Anders myser på livets særere sider

«  Hundreårsnatten i bryggeri-Norge   |  Hvorfor jeg ikke scorer  »

2008-01-06

Forsøk på en typebeskrivelse av stjørdalsølet

Jeg har tidligere skrevet at jeg synes stjørdalsølet som brygges til jul kan sies på være en egen øltype, fordi det er stor konsistens mellom ølene fra de ulike bryggerne, og det er mange felles trekk mellom dem som skiller det fra andre øl.

Hvilke karakteristika er det så som betegner et stjørdalsøl? Jeg tror det kan være vanskelig å sette opp eksakte og presise kriterier - for den virkelige verden lar seg sjelden ordne i like stor grad som petimetrene blant oss ønsker. Men det lar seg sette opp en liste med typiske, om enn kanskje ikke alltid nødvendige, kriterier på stjørdalsøl. Dét skal jeg forsøke på her. Men aller først må jeg innrømme at jeg her er ute på en del av kartet som egentlig er en hvit flekk for meg. Jeg er ingen kjenner av stjørdalsøl, så dette er mer mitt forsøk på å sammenfatte mine egne magre erfaringer og opplysninger i retning av å utkrystallisere en typebeskrivelse.

  • Ølet må være laget på bygg som maltet og røkt i et tradisjonelt «såinnhus» over ved av gråor, eller older/ødder som er det lokale navnet.

  • Det må ha en tydelig røyksmak fra maltingen. Det kan nok være noe kreosotsmak, men den bør ikke være spesielt fremtredende. Jeg synes også å ha merket noe diacetyl i endel av smaksprøvene jeg har fått, det kan vel komme dersom lagergjær gjærer på for høy temperatur.

  • Ølet brygges på én type malt, og settes dermed ikke sammen med ulike malttyper som har vært ulikt behandlet slik at de hver gir ølet sin egen del-karakteristikk.

  • Ølet bør ikke være brent, hvilket betyr at man under tørkingen hele tiden må snu maltet slik at det som ligger underst ikke blir for varmt. Det er en bryggeteknisk grunn til dette, siden malt som er brent gir mye aroma men lite sødme under meskingen. Dersom man ikke har tørket maltet jevnt, kan man nok ha en liten andel av maltet som er brent. Det kan nok være tilfelle for stjørdalsølet, men dersom det er lite, så burde det ikke sette særlig smak på ølet. Jeg mener å ha hørt at det også finnes enkelte tradisjoner der man tørker malten så det blir endel mer brent, men det er mulig jeg her husker feil.

  • Hvilken type gjær som skal brukes er det delte meninger om. De to vanligste kildene er visst E. C. Dahls og Idun brødgjær - dvs pressgjær av den typen som kommer i kuber i butikken. Argumentene for og mot pressgjær er mange, men det er ikke til å komme unna at det har vært og er mye i bruk. Det høres kanskje ut som et uvanlig valg av ølgjær, men det lages godt og typisk øl av det. Det sies at noen også vedlikeholder gamle gjærstammer, men det er mer uklart for meg hva slags opphav denne gjæren har, og hvor lenge man har vedlikeholdt den.

  • Stjørdalsølet skal serveres helt eller nesten helt flatt. Dermed følger at det ikke skal ha noe særlig skum på ølet, ja ofte er det helt uten skum.

  • Det bør humles forsiktig. Selv om det ikke er noen mangel på humlehager i Stjørdal, så skal ølet ikke være noen humlebombe. Eventuelle hopheads bør søke favorittølene sine andre steder. Humla gir holdbarhet til øl, men stjørdalsølet får trolig også endel holdbarhet ut av røyken.

  • Det bør ha tydelig maltkarakter, og kanskje endel restsødme, men det må ikke være for søtt, for det er ikke en klissete sukkerbombe av en likør.

  • I styrke bør det være robust og betydelig over butikkøl. Jeg har ikke målt og det er vanskelig å estimere slikt, men la meg tippe at rundt 7% abv. ikke er uvanlig.

  • Ølet kan tilsettes noe sukker, men det synes å være en lavstatusingrediens. De fleste gjør dette utelukkende for å få opp styrken, men det regnes som bedre å få til samme styrke med malt.

  • Fargen bør ligge et sted mellom bayer og bokkøl, og det kan ha et lite snev av rødt.

  • Ølet kan være uklart til noe tåkete, men det er ikke nødvendigvis gjær som gjør det uklart. Valg av byggtype og meskingsteknikk er nok sterkt medvirkende til uklarheten.

  • Det bør kaukes idet man tilsetter gjæren, og et er mange teorier (og lite sikker informasjon) om hvorfor man bør kauke. Den beste grunnen er trolig at man ikke unødig skal bryte tradisjonen. Kauking betyr å avgi et fryktinngytende skrik, et sted midt i mellom det man gir når man har vunnet en million i lotto, taper på nivå 26 i nethack, og det er uavgjort og favorittlaget får straffespark på overtid.

  • Ølet er ferskvare og bør drikkes i løpet av relativt kort tid, og bør helst ikke stå utover en måned eller to.

  • Det lagres normalt på plast, og om det ettergjærer på dunk eller flaske, så kan man la korken sitte litt løst, så karbondioksyden slipper ut.

  • Til slutt, siden det er stjørdalsøl bør det være brygget i Stjørdal.


 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Hundreårsnatten i bryggeri-Norge   |  Hvorfor jeg ikke scorer  »