Det står en-og-førti øl
 

Smakstips #14 - Smørsyre

Kjært barn har mange navn, og av og til har noen ikke fullt så kjære barn også mange navn. En av de mer ekle og ubehagelige aromaene er det som litt fint og diskret kalles butyric acid på engelsk og smørsyre på norsk. Spør du folk om hvordan de oppfatter den, får du svar som spriker, ikke minst fordi den lukter så ille at mange føler behov for å omskrive opplevelsen i litt forskjønnende vendinger.

Ordet smørsyre på norsk er analogt til engelsk butyric acid, siden ordet butyric, via latin buturum, er beslektet med butter, altså smør. Det er en aroma som kan komme fra harskt smør. Lukten beskrives ofte som gammel spy. Noen fanger den opp i lave konsentrasjoner i parmesanost. Du kan selv forsøke å lukte på en slik ost, eller legg den en stund i en pose for å konsentrere duften. Jeg synes å kjenne det, men det er så svakt at det også kan være selvsuggesjon.

Det finnes en rekke bakterier som kan produsere smørsyre fra sukker-forbindelser, men innenfor brygging er det gjerne koblet mot blant andre Clostridium butyricum og C. kluyveri. Også Lactobacillus kan dette, men i praksis sjelden i forbindelse med ølbrygging. Moderate mengder med smørsyre kan bli spist av Brettanomyces, som er ølverdenens altetende dovendyr. En bra introduksjon til smørsyre finnes hos Milk the Funk, som også har et rikholdig sett med pekere til ytterligere litteratur om temaet.

Det er mulig å fremstille smørsyre uten bakterier, men når den opptrer i øl, har vi nok med en bakterieinfeksjon å gjøre. Meg bekjent er det ingen øltyper som skal ha merkbare mengder med smørsyre, selv om lave konsentrasjoner er tolererbart og til og med vanlig i endel andre matvarer.

Tidvis kan det virke som om smørsyre forveksles med isovaleriansyre, som har en litt lignende, mer mer tåfis-aktig aroma, og som ofte forbindes med oster.

Om våren kan det ofte klages over vond lukt ute. Da er det gjerne en kombinasjon av vannmettet jord som ikke blir drenert på grunn av telen, kombinert med et tynt lag is som slipper igjennom lys ned til bakken. Bakterier i jorden kan da begynne å gjære gamle planterester. Ofte beskrives resultatet det som å lukte av bæsj eller spy, og det skyldes på bæsjende hunder og spyende nachtspill'ere, hvis etterlatenskaper antas å dukke opp igjen når snøen smelter. Men egentlig er det bare et vårtegn. Du kan søke på Google etter «vond lukt våren smørsyre» og et knippe vårlige nyhetsartikler dukker raskt opp.

I øl kan man en sjelden gang oppleve smørsyre, vanligvis i relativt små konsentrasjoner. Jeg har opplevd det selv bare to-tre ganger. Det starter med en mistanke om at det må være noe feil med ølet – det er liksom noe som ikke er som det skal være. Normalt er ølet kaldt og skummet ligger som et lokk. Et nyhelt øl viser sjeldent sitt fulle aromapotensiale med en gang, så det må få utvikle seg gjennom drikkeprosessen.

Etterhvert som skummet krymper og ølet varmes virker det som det skjer to ulike prosesser, ofte samtidig. Det ene er at førsteinntrykkene tones ned … de kan forsvinne eller luftes bort eller aromaen kan i de verste tilfellene kollapse til et anonymt ingenting, eller kanskje er det også delvis at vi blir vant til aromaen. Det andre som skjer er at vokser frem nye aromaer – spesielt etter at man har svirvlet ølet i glasset. Smørsyre i moderate mengder er en slik aroma. Den starter subtilt og litt ubestemmelig, for så å vokse frem, og så plutselig blir du oppmerksom på den, og etter det klarer du ikke å unngå å merke den. Det er neste som en optisk illusjon, der en figur er «skjult» inne i et bilde og ikke kan sees før du først blir oppmerksom på den, men når du først har «sett» den, kan du ikke unngå å legge merke til den. For eksempel: Hvor mange elefanter finner du i Carlsberg-logoen, og ser du bjørnen i Toblerone-logoen?

Jeg forbinder aromaen av smørsyre med nedspydd baby-bilsete. Jeg er sikker på at andre har sine egne assosiasjoner, men for meg bringer det tankene tilbake til en hendelsesfull biltur med en bilsyk unge som spydde ned baby-stolen, og to foreldre som slet med å få ryddet opp. Det er forresten en annen egenskap ved smørsyra: har den først fått satt seg fast i et materiale, får du vanskelig vasket den bort.

Som nevnt er svirvling og oppvarming utmerkete måter å «forsterke» denne aromaen. Det krever kanskje litt oppmerksomhet å bli den vár når den opptrår i små konsentrasjoner, men såsnart du har merket den i et glass øl, kommer du ikke til å bli kvitt luktinntrykket om du velger å fortsette å drikk det glasset. For meg er det en svært vanskelig å tømme et glass øl som jeg har kjent smørsyre i.

Og når vi først er inne på øl og spy, så må det være lov å trekke frem anekdoten om hvorfor russen sluttet å få omvisninger hos Ringnes Bryggeri en gang på 50-tallet eller deromkring. En russ – trolig i bakrus – ble dårlig og klarte å spy i en av tankene til Ringnes. Dermed ble det en relativt rask slutt på både den omvisningen og generelt med ordningen med omvisninger for russen. Historien skal visstnok være sann, og er i hvert fall blitt fortalt av Christian Ringnes.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Når våren og snøsmeltingen er kommet godt i gang, kan du gå noen turer ute på finværsdager. Kjenner du en uvanlig og ubehagelig lukt? Helst på steder som ligger i sola, som ikke er utsatt for vind, og gjerne som ligger i et lite søkk i terrenget.
  2. Forsøk å gå litt flere bakgater i byen. De er smalere og mindre utsatt for renhold og vind, og det lukter mer i dem, ofte spy og urin i relativt lave konsentrasjoner. Klarer du å fange det opp?
  3. Det er ikke så intuitivt å tenke at et øl kan smake spy. Men neste gang du smaker på et øl, og det ikke lukter helt riktig, så forsøk å finne frem til hva det lukter. Tenk på spy og bæsj og tåfis – og en rekke andre ting – og plutselig en dag sitter du der med et suspekt øl og tenker: javisst, akkurat dette ølet lukter faktisk spy.
  4. Neste gang du har sjansen, bli med på en Norbrygg-smaking av usmaker. Tidvis har de smørsyre – eller butyric acid – som en av usmakene.
  5. Neste gang du lager pasta, legger du skalkene av parmesanosten til side i en tett plastpose. La den ligge i romtemperatur noen timer, og lukt ned i posten. Kjenner du en svak aroma av spy?

Lykke til!

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/smaking/usmaker/014-ButyricAcid.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>