Vi har sett hotell-ølene før, Mo Laksegard og Sogndalstrand kulturhotell er hjemlige eksempler. Det er gjerne ett eller maks to typer som brygges, og de er kun tilgjengelige for hotellets gjester, og gjerne ikke på permanent basis. Jeg foreslår «hotøll» som navn på denne klassen øl, som en sammentrekning av «hotell» og «øl».

Qdulla ble forøvrig brukt da sjøormen i Snåsavannet ble døpt Kudulla. Navnene kommer av Kudulleren eller Kudulen, som er et gammelt navn for Snåsavannet. Bryggeriet bruker da også denne sjøormen i logoen sin.

Hva vet jeg så om dette ølet? Tja, nesten ingenting. En artikkel sier at det brygges på gjær fra Belgia, uten at det bør tolkes som at ølet er i belgisk stil. Litt mer data er referert til i en artikkel i Trønder-avisa, der det betegnes som en lokalt produsert pilsner. Det blir der beskrevet som «fyldig, ganske mørkt, skummende og har mye smak», og det er jo lovende, selv om den som uttaler det neppe er helt uhildet. I denne artikkelen har de også bilde som viser ølet, etiketterte flasker, små ølkasser med logo, t-skjorter osv. Magefølelsen min er at dette er langt mer enn et engangsbrygg fra en lokal propell, og at vi snakker om et lokalt, langsiktig initiativ for å skape arbeidsplasser, og dermed et nytt mikrobryggeri på den norske øl-himmelen.

Ølet har tidligere blitt presentert på et produktpanel på Mære landbruksskole i mars i år, der det ble presentert som hjemmelaget øl. Jeg er usikker på om dette er en del av prosjektet «Søke gammelt - skape nytt» som tar sikte på å trekke frem gamle mattradisjoner for å skape aktivitet. Mære er i alle fall sentrale i dette prosjektet, men ølet som det her er snakk om virket ikke som typisk tradisjonsmat.

Så er det bare å finne frem ruteplanene og se hvordan man kommer seg til Snåsa for å smake på dette ølet.