Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Maltøltestfestivalen på Berrihytta i Stjørdal   |  Øltur til Praha - del 5: fredag formiddag  »

2008-01-03

Ølturen til Praha - del 6: fredag ettermiddag

På kvelden hadde vi bestemt oss for å dra tilbake til Pivovarsky Klub. Vi visste at de hadde mer øl enn vi ville klare å drikke oss igjennom, og om vi mot formodning gikk lei av tsjekkisk øl, så hadde de også en utmerket samling utenlandsk øl. Det var bare en ulempe med planen. Guidebøkene nevnte ølbutikken Pivní Galerie i bydelen Holesovice. Den skulle også ha et tresifret antall øl, og visstnok hadde de endog et smakerom. Vi tenkte litt på det og dro dit først. Takk og pris for det!

Også denne gangen gikk turen med trikk, og også denne gangen var det bare halvannet kvartal fra trikkeholdeplassen til butikken. Området var litt nedslitt, og det var tydelig at vi var ute i en av de mindre statusrike forstedene. Inne i butikken ble vi møtt av tre vegger fulle med ølflasker. Det aller meste var tsjekkisk, men en hylleseksjon var viet trappistøl og kun trappistøl - ikke noe abbedi-lookalikes der, nei. Såvidt jeg kunne se hadde de 'alt' av det som er lett å få tak i. Velvel, så er innehaveren en tsjekkisk øl-nerd med en svakhet for trappistøl. Man kan like slikt. Vi kikket oss rundt en ti minutters tid, vel vitende om at vi allerede hadde fyllt opp vektkvoten på flyet hjem.

Jeg hoppet likevel uti og spør: Om du skal anbefale ett tsjekkisk øl (vi må vel ha plass én liten flaske øl!), hva vil du anbefale? Tja ... de hadde da en ypperlig ett-eller-annet-jeg-ikke-forstod på tapp i naborommet, mente han. Og ganske riktig, naborommet til butikken var det før nevnte smakerommet, det vil si en fembords skjenkestue - nærmest skjult bak et forheng. De hadde to øl på tapp, en lys Rebel og en mørk Remsy (eller noe slikt). Vi bestilte sistnevnte først. Det liknet en porter med en herlig fløtemykhet, passelig syrlighet og tørrhet som var en ekte dry stout verdig. Det var noe annet i smaksbildet også, i tillegg til kaffe og sjokolade. Dette ølet var alldeles nammenam! Om jeg skal trekke ned på noe, så var det at det ble servert litt for kaldt.

Det aller meste av ølet vi fikk servert i Praha holdt en helt grei kjellertemperatur på rundt 10 grader, og det var sjelden at glassene dugget. Desto oftere var de søkkvåte fordi det ble tappet til det rant over. Dette var vanligvis ignorerbart siden ølbrikken er allestedsnærværende og dens bruk obligatorisk. Om du glemmer å legge den ut selv, så legger servitøren den ut. Faktisk tror jeg at om du vil ha øl, legger du bare ut en ølbrikkett, så kommer en servitør med «en øl» av vanligste type og størrelse til den. Den typen magiske ølbrikketter har de sikkert i Valhall også.

Før vi fikk bestilt Rebel, hadde fatet gått tomt. Av grunner jeg ikke forstod, måtte begge fatene skiftes. Nåvel, det var greitt nok for oss, siden vi fikk smake nye øl. Magni valgte ut en Janacek Extra Svetly 12° som er en meget tørr og smaksren pilsner, og som er sterkt humlet med en variant som jeg ikke gjenkjente. Jeg sutrert litt over Rebel'en som forsvant, og Magni løste problemet ... det var jo tross alt en hel butikk i naborommet. Vi valgte en mørk Rebel på 4,7%. Den var bare kjempegod, og ble enda et høydepunkt på turen: sort, fyldig, brunt skum, med masse malt, rosiner, toast og en aroma av julebakst - og etterhvert som den ble varmet opp: et svakt hint av honning. Sukk, nå kommer jeg til å fable om mørk Rebel fremover.

Slike kombinerte ølbutikker og puber vil jeg gjerne ha i Norge. Det er jo som en pub med walk-in-varelager. Men hvor herlig denne butikken enn var, så måtte vi tilbake til sentrum og Pivovarsky klub. Vi så hvor fullt det var på onsdagen, og vi hadde bestemt oss for å komme dit tidsnok til å okkupere et passelig lite bord resten av kvelden. Men av en eller annen grunn var ikke fredag kveld like travel som onsdag kveld. Det er kanskje en lokal greie? Kanskje var det en viktig fotballkamp på TV? Kanskje holdt folk seg hjemme på årsaftenen for Krystallnatten i frykt for at nynazistene skulle lage bråk i forkant av lørdagens varslede marsj? Jeg hadde sett overskrifter om «neonacisty» på trikkemedpassasjerenes aviser under hele oppholdet. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet bare at denne kvelden var det lite folk i gatene og god plass på pubene.

Først smakte vi en Lubkowicz Baron, søt og dyp rød med mye karamell, grei men kanskje litt vel søt. Deretter en Zatecký Lucan Tmavé på milde 4,3%. Den hadde en dyp kanstanjefarge med klare røde trekk og litt mye kullsyre, kanskje. Så ble det en Vratoslaviscke Conrad ESO Polotmave, som var klar og mørk. En Hemp Valley Beer, som var laget på blomstene fra hamp, som er nært beslektet med humle - og nei, den hadde ikke noen av de andre effektene man ofte forbinner med hamp. Deretter ble det en Primator English Pale Ale, som jeg syntes ble for mye humle og citrus. Dette var forresten et temmelig dyrt øl, selv om det var tsjekkisk - kanskje prisen steg bare fordi det var brygget i utenlandsk stil? Til slutt ble det en Primator Lezak Tmavé, som var grei nok, men som ikke akkurat var etter noen renhetslov. Det var både sukker, E300 og E954 i den, og smaken var litt vørteraktig og søtlig med endel karamell.

Nabobordet vårt var et ti-plassers langbord, og det var reservert for et bursdagsselskap. De bestilte en giraff med øl. Pokker ta! Giraffer er også noe jeg vil ha i Norge. Det er en glassylinder, kanskje 10 cm i diameter og over meteren høy. Det er avmerket en strek for hver halvliter, og nær bunnen av sylinderen sitter en liten tappekran. Giraffen fylles med øl til overmål og settes midt på bordet, hvor folk tapper det til seg selv. Hele herligheten kostet i størrelsesorden av hva du betaler for en utepils i Norge.

Det ble kveld, vi var brisne uten å være fulle. Praha var da allerede halvtom og suvenirsjappene stengte dovent for kvelden mens vi fant en trikk hjemover. Det tok imidlertid ikke helt slutt ennå, for vi hadde bestemt oss for å lette vekta på innsjekket bagasje ved å ta en flaskeøl på hotellrommet. Det ble en Pivovarsky Dum Champ, som er et øl som er brygget enten etter champagnemetoden eller på champagnegjær - jeg tror det må være det siste, for den var ikke helt klar. Sprudlende og livlig minte den litt om champagnebrus, både i CO2-innhold og farge. Jeg syntes den var litt urteaktig, og kanskje minnet den litt om ingefærøl i så måte. Det var kanskje ikke det perfekte ølet å sette punktum for turen med, men det var en grei nok slutt på en topp tur.


 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Maltøltestfestivalen på Berrihytta i Stjørdal   |  Øltur til Praha - del 5: fredag formiddag  »