Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Åpent brev til Vinmonopolet   |  Ølturen til Praha - del 2: onsdagskvelden  »

2007-12-15

Ølturen til Praha - del 3, tordag formiddag

Denne dagen startet vi for fullt den øl-seriøse delen av turen. Vi begynte i kjelleren på Novomestský Pivovar, som er en av brewpubene i byen. Som de fleste andre stedene synes det også her å råde agorafobi, for den eneste måten en tsjekker kan skalere opp en pub, synes å være å lage flere rom. Å lage en oversiktlig pub med store rom er visst ikke en opsjon. Kanskje er det en rammebetingelse som den alderskomne bygningsmassen dikterer. En pub strekker seg ofte over flere etasjer, og hver etasje har vanligvis flere rom. Kanskje er denne allergien for den sentraliserte og oversiktlige megapuben medvirkende til tsjekkiske servitørers dårlige rykte som uoppmerksomme og trege? Og kanskje er den den kaotiske planløsningen for pubene beslektet med den kaotiske byplan som er så typisk for Praha.

Novomestský er litt som Peppes. Her har noen med rikelig tilgang på skruer og en pervers forkjærlighet for Black-and-Decker gått berserk. Gjenstander av mange slag er skrudd opp på hyller, vegger og i taket. Det er subjektivt hvor godt slikt fungerer som dekorasjon, og jeg hører til de som mener denslags bør utøves med en viss beskjedenhet. Om man på død og liv skal gjøre det, så er det et stort pluss om gjenstandene man drysser utover har en tilhørighet til eieren, lokalet eller virksomheten der. Humleranker fungerer langt bedre enn gresskar, bare for å ta to konkrete eksempler fra Novomestsky.

Av øl har de en lys og en mørk - som er minimumsutvalget for et tsjekkisk bryggeri. Deres lyse svetlý var uklar med lyst skum og hadde en frisk smak med citruspreg. Generelt var det et godt lyst øl. Jeg likte bedre deres mørke tmavý, som var uklar, maltrik, kraftig og med litt brentsmak - et øl med mange smaker og god balanse mellom dem.

Etterpå gikk vi på Literarny Club, som vi hadde funnet i Camras utmerkede guidebok om øl og Praha og resten av Tsjekkia. Stedet var ikke så lett å finne, for det lå langt inne i en arkade. Det er kanskje mest av alt en bokhandel og kafé. De serverte øl fra Politica, men de hadde bare deres kvasnicové på tapp da vi var der. Den var lys, litt uklar med lyst skum og generelt en god pilsner. Det er en ny trend at man selger ufiltrert øl, som kalles kvasnicové, der «kvas» betyr noe med gjær, og er i slekt med den russiske drikken «kvass». Og mens vi er inne på kvass, denne puben hadde faktisk russisk Ochakovo Kvass på boks, hvilket betydde at jeg måtte prøve. Det var en cola-mørk og søt tørstedrikk på ca 1%abv. Mest av alt minnet den meg om noe som kunne gjæret videre, men det skal ikke stikkes under en stol at den hadde en krydderaktig friskhet som gjorde den til et attraktivt alternativ til cola.

Turen gikk så til Pivovarsky Dum, som er en brewpub som ligger i det som jeg antar er bryggeriforeningens hus (dum betyr hus). Denne puben drives av de samme som driver Pivovarsky Klub, og de brygger for dem. Vi startet med deres Tmavé som fikk meg til å klatre til store litterære høyder i loggen min. Det er et nesten sort brygg med masse maltaktig fylde, litt sødme, noe kaffe og en herlig kremaktig skumtopp. Dersom jeg kommer tilbake til Praha, så skal jeg smake på den igjen. Bryggeriets lyse Svetlý var mer lik en vanlig pilsner, men langt fra noen lett «eurolager», for den var både fyldig og humlerik.

Etter dette gikk turen til seks spesialøl som de brygget med ulike smakstilsetninger: nesleøl, hveteøl, kirsebærøl, bananøl, kaffeøl og chilliøl. Det er kanskje litt underlig å gruppere hveteøl sammen med de andre, for utenfor Tsjekkia er det intet uvanlig øl, men det er mitt inntrykk at hveteøl er relativt nytt (eller reintrodusert) i Tsjekkia, og så dyrt som utenlandsk øl er, er det kanskje ikke helt bak mål å gruppere det med de andre sære ølene? For å gjøre en lang historie kort, så var hveteølet et typisk hveteøl, chilliølet smakte normalt til du sluttet å drikke i ett minutt, bananølet smakte som om noen hadde lekt med estere på lab'en, kirsebærølet ble for syrlig for meg, nesleølet hadde en interessant urteaktig skarphet og gressgrønn farge, og kaffeølet var en fyldig porter med en eksplosjon av kaffe i smak og to kaffebønner flytende oppå skummet.

Som man kan lese mellom linjene var det ikke alle av disse ølene som i mine øyne var like vellykkede, men utforskertrangen bak dem bør applauderes, for generelt er tsjekkisk øl godt men kanskje litt kjedelig. Kvaliteten følger tradisjonen og variasjonen ligger i nyansene, og dette er i motsetning til for eksempel USA, der ølet til stadig når mer ekstreme ytterligheter, slik at det som var ekstremølet for ti år siden idag avfeies som grått og kjedelig. Tsjekkia er landet der du kan hygge deg over utallige variasjoner over to-tre tema. Dette er to ulike måter å forholde seg til verden: utadvendt ekstremisme på upløyd mark eller innadvendt perfeksjonisme over et kjent tema. Personlig kan jeg glede meg over begge deler.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Åpent brev til Vinmonopolet   |  Ølturen til Praha - del 2: onsdagskvelden  »