Det står en-og-førti øl
 

Om "maltøl" og "stjørdalsøl"

Disse to ordene blir upresist brukt litt om hverandre - og jeg er selv tidvis skyldig i denslags. Men la meg som botsøvelse forsøke å differensiere dem.

Ordet "stjørdalsøl" betyr opprinnelig øl fra Stjørdal, innlysende nok. Ordet kan nok ha vært brukt lenge som et generisk navn på et øl fra et bestemt område. Men som et eget begrep og et ord med rett til en plass i en ordbok, tipper jeg at det er under 100 år gammelt. Poenget er jo at det ut 1800-tallet var levende øltradisjoner over hele Trøndelag.

Odd Nordland gravde dypt i kilder om ølbrygging, kilder som var samlet i første halvdel av 1900-tallet. I dag kan det virke underlig at hverken Stjørdal eller stjørdalsøl har noen utpreget plass i boka hans. I farta kan jeg faktisk ikke helt huske om det er nevnt i det hele tatt. Det er selvfølgelig ikke fordi stjørdalsølet ikke fantes eller var uvesentlig, men antakelig fordi det selv på et såpass sent tidspunkt som 1960-tallet fremdeles ikke var blitt noe eksepsjonelt.

Det er derfor jeg mistenker at ordet "stjørdalsøl" først i etterkrigstiden også har fått en betydning som en øltype, og ikke bare som et generisk ord for øl fra Stjørdal.

Stjørdalingene selv synes helst å bruke begrepet "maltøl", ikke "stjørdalsøl". "Maltøl" er et bredere begrep, og brukes så vidt jeg vet om tradisjonelt gårdbrygget øl i hele Trøndelag. Det er et ord som tilsynelatende er enkelt å forstå, men som i virkeligheten er mer komplekst.

Ordet "maltøl" høres ut som smør på flesk, for øl er jo laget av malt. Nøkkelen til den problemstillingen ligger trolig i en eldre definisjon av "øl" som noe videre enn en ren malt-drikk. Etymologer har postulert at øl opprinnelig var et navn for en honning-basert drikk, som gradvis ble dreiet i retning av malt som basis. En passasje i Astrid Riddervolds bok "Drikkeskikker" viser det: Betegnelsen øl har også flere steder vært brukt på andre former for alkoholholdig drikke som enebærøl, sirupsøl, mysuøl [av melk]. Disse siste er ikke basert på gjæring av maltet korn, men nytter andre råstoffer slik navnene viser.

Slik jeg oppfatter bruken av ordet, er pilsen fra E.C.Dahls ikke "maltøl", enda den visselig er brygget på malt (og sikkert innenfor renhetsloven). På den annen side synes det som maltølet som brygges på gårdene ofte kan inneholde endel sukker for å få opp styrken. Det høres bakvendt ut, ikke sant? Svaret er at i Trøndelag er "maltøl" et ord som refererer til tradisjonelt brygget gårdsøl.

Dermed er "stjørdalsøl" et maltøl (i betydningen gitt over) fra Stjørdal. Men samtidig har det også uformelt blitt navnet på øltype slik den tradisjonelt brygges i Stjørdal, og der det fremste kjennetegnet er sterk røyksmak. Da jeg nylig hjemmebrygget et røykøl av tysk type, utbrøt et par som prøvesmakte det: "Har du begynt å brygge stjørdalsøl?". Det hadde jeg selvfølgelig ikke, og et ekte stjørdalsøl er langt mer enn bare røyksmak, men det illustrerer begrepsforvirringen.

Om ikke stjørdalingene passer seg, kommer noen og begynner å selge "stjørdalsøl" som er brygget annetsteds. De burde tenke på å få beskyttet produktbetegnelsen stjørdalsøl etter EUs regler, slik at det er betingelser på hvor og hvordan det kan brygges.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/smaking/stiler/oelnavn.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>