Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-07-30

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-23

Smånytt uke 29/2019

Det er fremdeles noenlunde stille og preget av endel agurknyheter, men heldigvis ryr det inn nok av regnskaper fra 2018, så det er nok å skrive om.

Hundholmen Brygghus har i følge Avisa Nordland 13 juli «på kort tid blitt det utestedet i Bodø som selger soleklart mest alkohol.» Og de selger godt over 50% mer enn neste pub på lista. Imidlertid er dette regnet etter alkoholmengde, så nummer to på lista serverer mer øl i butikkstyrke (tenk pils), mens Hundholmen går soleklart forbi når man justerer for alkoholstyrken.

Qvart Ølkompani har levert regnskapet for 2018. De er ett av flere bryggerier som tok et hvileskjer i 2018, der inntektene falt marginalt fra 2,55 mill til 2,50 mill. Det er jo ikke så stor differanse, men de bokfører også særavgifter, som falt fra 945 tusen til 623 tusen, og dette er trolig en bedre indikator på volum, og i så fall har det falt betydelig – for hverken varelager eller utestående offentlige avgifter har endret seg vesentlig. Da må samtidig prisene har økt for å opprettholde inntektene. Driftsunderskuddet øker fra 187 tusen til 266 tusen. Selskapet har en rekke investorer som sitter tett på driften. De har da også trukket på lån fra aksjonærer, og sånn sett har de vel en trygg finansiering. Over tid er bryggeriet nødt til å klare å snu underskuddet til overskudd, da aksjekapitalen i løpet av fjoråret såvidt bikket over i det negative. Selskapet har totalt 936 tusen i gjeld, men disse kommer fra en rekke kilder, og såvidt jeg forstår også fra aksjonærene – hvilket er en trygg form for gjeld. Av dette er 501 tusen kortsiktig gjeld mens det er omløpsmidler for 498 tusen, så de holder hodet over vannet.

Forslag om øl kun på nøytrale flasker, kom som en brannfakkel fra leserinnlegg i BT. Vi får ha i mente at avholdsbevegelse og andre gledesdrepere neppe gir seg før ingen gleder seg over andre ting enn hva de selv gjør. Forsåvidt hadde vi nøytrale flasker en gang i tiden, gjennom panteflaskene – men den gangen var det praktiske hensyn, historikken og gjenbruk av flaskene som var viktigst. Denne gangen er det avholdsbevegelsen som kommer med innspillet. Mine synspunkter er allerede publisert.

Ringnes får kritikk for å importere miljøøl på dieseldrevne lastebiler fra Polen, og avsløringen kom først i det danske Extra Bladet. Ølet det gjelder er sixpacks som er festet sammen med lim med et konsept som er døpt «snap-pack», slik at man slipper å pakke dem sammen seks-og-seks i plastomslag. Nicolay Bruusgaard ved Ringnes forteller til norske aviser at denne ordningen bare er i en startfase i et pilotprosjekt. Imidlertid har Ringnes i lang tid flyttet volum av øl mellom Norge og Carlsbergbryggerier utenlands. Vi ser det best på importstatistikken, men det opptrer også uforklarlige topper på eksportstatistikken som jeg ikke tror vi kan forklare uten at Ringnes trekkes inn. Er det så farlig å transportere ølet fra Polen? Det er neppe verre enn å transportere andre varer, men la oss ikke her og nå ta diskusjon om langtransport kontra lokalproduserte varer. Det er mulig at saken kjerne ligger i at varens emosjonelle hjemstavn er forskjellig fra hvor den fysisk er produsert.

Runde med dokumenttilsyn ble igangsatt av Helsedirektoratet tidlig i våres, men det foregår fremdeles endel papirer frem og tilbake. I praksis vil det si at man ettergår dokumentene i bevillingssøknaden for å se at alt fremdeles er på stell. Så langt jeg kan se, er de som har fått æren av å bli utvalgt: Ringnes, 7 Fjell, Lofotpils, Myken Destilleri, Holtens, Inger Moe (Moe Gårdsbryggeri i Trondheim), Senja Håndbryggeri, Opsahlgården, Crowbar, Nøisom, Bådin, Klostergården, Larvik Mikrobryggeri, Namdalsbryggeriet, Voss bryggeri, Jann Vestby (Gårdsbrenneriet i Nordfjord), Jan Halvor Fjeld (Veholt Microbrewery), Dronebrygg og Baran.

Skjalf Bryggeri har levert regnskap. Selskapet ble startet i 2017, så 2018 var første fulle driftsår. De hadde salgsinntekter for 86 tusen i 2018, mens det ikke var noen inntekter i 2017. De har imidlertid varer for 142 tusen – men uten at det brutt ned på råvarer og ferdigvarer. Det er litt snodig egentlig, siden dette et større beløp enn alle driftskostnader i selskapet noensinne, mens jeg trodde varelager (inkludert ferdigvarer) skulle bokføres til maksimalt ren kostpris frem til det er solgt. Jaja, jeg er jo ikke økonom. Uansett, dermed står trolig dette bryggeriet på terskelen til å ta et skritt eller to frem og opp. Aksjonærene har skutt inn inn 130 tusen i aksjekapital og 144 tusen i lån, så bryggeriet har ingen bank-kreditorer. Det er ikke bokført verdier i bryggeutstyr, og på hjemmesidene forteller de at de foreløpig brygger flaskene hos Tya Bryggeri. Det vites ikke om de brygger øl på fat lokalt.

Budweiser blir fotballøl, og da tenker jeg ikke på amerikansk fotball, men på det som kalles «soccer» der borte. De har nemlig blitt det offisielle ølet for USAs kvinnelandslag. Som et mål på kulturelle trender er det interessant, for Budweiser har tidligere stort sett alltid tidligere dyrket et maskulint – nærmest macho – image, der kvinner så altfor ofte har vært forvist til lettkledd å servere ølet eller til å ligge på et panser eller badehåndklede.

Oslo Brewing Company har levert regnskap, og det viser enda et bryggeri som ikke har klart å ekspandere i 2018. Bryggeriet startet i 2015, men solgte ikke øl før i 2016, da de solgte for 1,29 mill. I 2017 ekspanderte dette kraftig, til 3,94 mill, men i 2018 økte det bare marginalt, til 4,01 mill. Derimot økte kostnadene, så underskuddet på 1,08 mill i 2017 økte til 1,41 mill i 2018. En snodighet i dette regnskapet er at Oslo Brewing Co har gitt et lån på 1,49 mill til selskapet Free as a Bird LTD i Japan – et selskap de også eier 43% av, men som har en negativ egenkapital på 2,69 mill, dersom jeg leser notene i regnskapet rett. Imidlertid er Oslo Brewing Co godt finansiert, siden aksjer og overkurs gir en aksjekapital på 5,74 mill, hvorav 2,34 mill var tapt gjennom underskudd ved starten på 2019. Det er normalt at det er underskudd i starten og at det tærer litt på egenkapitalen. Så med andre ord vasser de egentlig i penger, selv om man ser bort fra det som er investert i Japan. På den andre siden har de 993 tusen i utestående fordringer, hvilket høres mye ut, men kanskje det var et godt juleølsalg der fakturaene ikke var forfalt til nyttår? Det er 713 tusen i ulik gjeld og 637 tusen på egen bankkonto. Alle disse tallene er kraftig opp fra 2017, selv om de hadde omtrent tilsvarende salg. Min første tanke er at noen burde tømme sparekontoen over i gjeldspostene, samt å drive inn utestående fordringer. På den andre siden står vel pengene så lenge de kan der de forrenter seg mest, så alle i denne bransjen har vel med vilje noe utestående?

Arbeidstilsynet har hatt tilsyn hos ett av de større mikrobryggeriene, og kom med pålegg om a) kartlegging av HMS, b) tiltaksplan rundt HMS, c) opplæring av de ansatte innen sikkerhet, d) kartlegging av støy, e) kartlegging av manuelt arbeid, især løfting, f) plan for installasjon av klimaanlegg for bedring av luftkvalitet, g) bistand fra bedriftshelsetjenesten. Påleggene kom med ca 2-4 måneders frist, og er sikkert en lite velkommen digresjon når man egentlig bare ønsker å brygge øl. Det sier kanskje sitt at bryggeriet svarte med en kortfattet redegjørelse og en risikomatrise på ettermiddagen før fristen gikk ut. Ikke at det påvirker Arbeidstilsynets håndtering av saken, men det formidler vel kanskje ikke at man arbeider fokusert og ivrig og prioritert med saken. Etter at de så oversatt fristen for tilbakemelding på det neste settet med pålegg, så fikk de varsel om tvangsmulkt på 400,- pr dag. Kjære alle bryggerier: Jeg vet at tilsyn er frustrerende, men egentlig er det også bra for alle parter. Vis at dere tar det alvorlig. Spør tilsynsmyndighetene om råd og hjelp og veiledning, for både Mattilsyn og Arbeidstilsyn er ofte medgjørlige så lenge man ønsker å følge regelverket. Vis at dere planlegger i god tid og at dere tar det høyst alvorlig. Ikke satse på utsettelse som et alternativ til handling. Og ikke vent med å gi lyd fra dere til siste dag.

Kveik Brygghus i Ulvik har levert 2018-regnskapet. Selskapet ble startet allerede i 2013, og navnet stammer nok fra før tradisjonsgjær fra Voss og andre steder ble noe av det hottest i ølverdenen. Ratebeer har bare to øl fra dette bryggeriet, men begge fra i år. Regnskapene er da også svært beskjedne, med 23 tusen i salgsinntekter for 2018, og 6 tusen året før, og ser vi lengre bakover, er det små summer som er knyttet til brygging. Det er lite gjeld og lite verdier i utstyr, null i varelager. Bak står tre menn – opprinnelig var de fire, men aksjene fra fjerdemann ble for flere år siden fordelt utover de øvrige tre. En aggressiv nedskriving har bidratt til at de har gått med underskudd, men tross alt er det små summer og de ingen langsiktig gjeld. Selv om de teknisk sett er under vann økonomisk, er visst dette gjeld til aksjonærene, og det er ikke mer enn at det er håndterbart innenfor feriepengene. Jeg får en sterk følelse av at dette er et hobbybryggeri og at det vil forbli så på sikt.

Banken Bryggeri og Spiseri i Heidal langs Sjoa har åpnet, melder avisen Norddalen 11. juli 2019 (paywall). Foreløpig har de ikke egne øl, men selger ulike craftbeers fra andre. Det er imidlertid på gang eget bryggverk og de regner med å komme igang med brygging utpå høsten. Bryggeriet har en tapperekke på åtte kraner, og ser ut til å sette på norske og utenlandske mikrobryggerier, og ikke minst lokale bryggerier – men ingen industripils.

Haandbryggeriet bommet i fjor på levering av sommerøl til Norgesgruppen og tapte 1 mill i omsetning på det, melder Drammens Tidende (paywall). Det er Egil Hilde som avslører at overskuddet i fjor burde vært større. De vant «best-i-test» i VG med sommerølet Badeøl, men distribusjonen hos Norgesgruppen falt igjennom pga misforståelser og manglende oppfølging fra bryggeriet.

Hammerhead Brewery i Trondheim planla et pre-party-arrangement ifm Metallica-konserten i Granåsen i Trondheim, melder Bydelsnytt.no. Imidlertid viste det seg at det ikke var omdisponert fra industriareal til næringsvirsomhet, samt at det var snekret opp en takterrasse uten tillatelse – det er forøvrig også var montert en bardisk. Daglig leder i bryggeriet stiller seg uforstående til saken i en uttalelse til avisa. Er det to typer saker der man må være pinlig nøye og der nåde svært sjelden får gå for rett, så er det skjenkebevillinger og byggesaker.

B20 Mat og Brygghus har levert 2018-regnskapet, sammen med Sirdal Mat og Brygghus, som trolig er er holdingselskapet bak. B20 Mat og Brygghus leverte 758 tusen i salgsinntekter og et driftsoverskudd på 84 tusen. Imidlertid er vel dette en brewpub, så det er litt vanskelig å skille bryggeri og servering. Regnskapene indikerer at det var først i 2018 at man begynte å komme med øl, og det understøttes at ratinger på nett. Det virker som de hovedsaklig brygger i butikkstyrke, og da sikkert for salg lokalt og i spesialbutikker.

Eplemoss oppløses, selv om 2018-sesongen var en supersesong. Selskapets forretningsplan var å plukke epler i hagene til folk, og så lage eplemost på det.

Fjellsider har levert 2018-regnskapet. Dette selskapet, som høres ut som de gjærer fjellepler på gamle fat på en gammel sæter, men egentlig holder de til i Oslo, i Brugata 14, som tilfeldigvis er samme adresse som du finner Siste Sang. Og sannelig er ikke dette bryggeriet styrt og eid av gamle travere fra Norbrew. Det ble startet høsten 2016 under navnet Hell Brewery, men skiftet navn etter ca et halvt år. I 2017 var det ikke synlig aktivitet etter regnskapet på dømme, men i 2018 var det salgsinntekt for 1,09 mill og et positivt driftsresultat på 298 tusen. Imidlertid ble Fjellsider produsert ved Voss Fellesbryggeri, og det vites ikke om det vil fortsette etter gjenoppstarten. Tanken med fjellsider var visst også å invadere Sverige med sider – en tanke i klassisk Norbrew-stil. Det fantes faktisk også et Norbrew AB, som skulle være brohode i Sverige. Og for all del, et Norbrew-selskap som har gått med overskudd!

Hatlehiet i Ål i Hallingdal het opprinnelig Storm Bryggeri, men mistet retten til det siden Storm Brygghus på Hitra var tidligst ute. Heller ikke i 2018 var det synlig aktivitet i dette bryggeriet, ifølge det leverte regnskapet.

Ølve på Egge er annonsert slettet som selskap, etter at bobehandlingen er innstilt fordi det ikke lengre er midler i boet til å fortsette behandlingen. Som vi husker ble bryggeriet solgt til nye eiere som skulle ta det videre med nytt konsept og justerte oppskrifter. Noe av dette rakk visstnok å komme i salg, men det kom aldri skikkelig i gang før konkursen var et faktum.

Bryggeri 13 i Tromsø har levert sitt 2018-regnskap. Det er et spennende bryggeri som i motsetning til mange andre har klart å gjøre seg synlig på den nasjonale ølscenen. De har økt salgsinntekten til over det firdobbelte, fra 1,35 mill i 2017 til 5,90 mill i 2018. samtidig øker driftsunderskuddet, men «bare» til litt mindre enn det dobbelte, fra 554 tusen til 938 tusen. Forsåvidt var 2017 et nedgangsår, siden bryggeriet solgte for 1,46 mill i 2016 og 720 tusen i 2015, men om jeg husker rett, så hadde de en omfattende flytting som kan forklare salgsdumpen i 2017, og dessuten skiftet de bryggverk dette året. Dette bryggeriet er ett av de få som betaler lønn, hele 2,50 mill i 2018, som dekker fem årsverk. Det er skikkelig imponerende å dyrke frem et bryggeri i en nedgangstid som 2018 har vært. Dog skal vi også ta med i betraktningen at de i fjor høst overtok en catering-virksomhet, som de dengang regnet med ville doble omsetningen deres. Forsåvidt har de endel kortsiktig gjeld, totalt 1,83 mill, hvorav 1,15 mill er til leverandører, bank og Staten – i tillegg 755 tusen i langsiktig gjeld, hvorav 255 til bank. Av aktiva, hadde de 95 tusen på bankkonto, 295 utestående hos kunder, og 969 tusen i varer. Balanseregnskapet er bare et øyeblikksbilde ved årsstart og forteller lite om kontaktstrømmen. Gjelda blir jo stadig mindre målt relativt mot salgsinntekt. Utfordringen deres er vel bare å få solgt varelageret, og det virker som de ikke har hatt problemet med å øke salget, og det er jo flott. Nothing to see here.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-15

Smånyheter uke 28/2019

Nå er det sannelig feriestille! Heldigvis har vi 2018-regnskapene, som snart har leveringsfristen sin, så jeg fyller på med regnskaper der jeg mangler andre nyheter. Spoiler alert: det er temmelig mange halvgode og dårlige nyheter.

Balder Brygg har levert sitt 2018-regnskap. Dette bryggeriet var ett av de tidlige i opptakten til den siste bølgen av nye bryggerier som kom. Bryggeriet synker marginalt i salgsinntekt fra 2,55 mill i 2017 til 2,45 mill i 2018. Imidlertid bokfører de også alkoholavgiftene, og ettersom de har sunket med 25% – uten at utestående gjeld av offentlig avgifter er vesentlig endret – må vi vel kunne anta at de har økt prisene men redusert salget. Utgiftene er redusert, hvorav varekostnad med 22%, men pga posten på beholdningsendring av varer, går de allikevel med et driftsunderskudd på 653 tusen, som er omtrent likt med 2017, da underskuddet var 650 tusen. Fysiske verdier i selskapet er utstyr (trolig Mark Brooks gamle bryggeri), div inventar og et varelager som er litt større enn årsproduksjonen. På negativ side har de gjeld på 8,29 mill, men balansen reddes av blant annet utsatt skattefordel på 1,06 mill, Skattefunn-milder på 277 tusen og udekt tap på 3,50 mill. Siden endel av gjelda er til aksjonærene, så sitter det kanskje ikke noen nervøs bank i andre enden. Generelt er dette et bryggeri som går med et grundig underskudd – siden 2013 er det bare 2014 som er bedre enn driftsunderskudd i området 650-725 tusen, for da var driftsunderskuddet på 179 tusen. Riktignok var 2018 dårlig for mange bryggerier, men Balder ser ikke ut til å ha drevet med overskudd selv i gode tider. Det er innlysende at de trenger å snu skuta, men det er ikke like innlysende å se hvordan man skal gjøre det nå i dårligere tider. Bryggeriet er blant de som utbetaler lønn, hvilket ikke alle norske bryggerier baserer seg på. Hadde de ikke hatt lønnskostnader, så hadde Balder gått med et lite, men relativt greit overskudd. Dette illustrerer hvordan realitetene er for mange norske småbryggerier, der man ofte baserer seg på gratisarbeid for i beste fall å gå i null.

Skifjorden Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og salgsinntekten dobles fra 1,23 mill i 2017 til 2,45 mill i 2018. Kostnadene øker også, men de klarer å holde dem bedre under kontroll, og reduserer underskuddet fra 516 tusen i 2017 til 359 tusen i 2018. Bryggeriet har minimalt med lønn, og er formodentlig drevet på dugnadsbasis. Man kjøpte bryggeriutstyr verdsatt til 3,5 mill da man startet i 2017, bokført med avskrivning over 10 år, og hvordan gjelda for dette har vært bokført gjør regnskapet litt mer utfordrende å lese. Selskapet har ca 3,5 mill i gjeld, til bank, aksjonærer og morselskap, som er Skifjorden Cooperative Aktiebr. Og det bedrer heller ikke lesbarheten i regnskapet at morselskapet ser ut til å ha stått for salg i 2017, men ikke i 2018. Det kan virke som om gjeld ut av konsernet er moderat. Samtidig er det tatt lite ut i lønn, og selv om man har stoppet årelatingen fra 2017 (da man driften tapte 42 øre på hver krone i inntekt), så gikk driften allikevel med underskudd i 2018.

Amundsen Bryggeri har levert regnskap. Dette bryggeriet er en del av et konglomerat av ulike bedrifter, med Aker's Hus Kafedrift som morselskap. Av disse er Rarest (Amundsen ved Rådhuset) og Nydalen bryggeri og spiseri de mest relevante, men for begge disse overskygges nok bryggeridriften av serveringdelen. Generelt går de begge med solide overskudd med nær dobling av driftsoverskuddet for begge. Men når det gjelder Amundsen bryggeri, er bildet endel mer komplisert. For det første er det tallrike mellomværende mellom bryggeriet og konsernet. Med en salgsinntekt i 2018 på 21,1 mill, så er det temmelig overraskende å ha utestående fordringer på 18,1 mill – men det koker ned til mellomværende innad konsernet. Annen kortsiktig gjeld på 26,4 mill? Mellomværende innad i konsernet. Det er kort og godt ikke så lett å lese så mye ut av dette regnskapet, utover at det finnes masse penger ett eller annet sted i konsernet. Det som derimot er mer tydelig, er at produksjonen har økt kraftig. Salgsinntekt gikk fra 6,01 mill i 2016, via 12,6 mill i 2017 til 21,1 mill i 2018 – og det er sterkt å øke så mye i 2018, for det er et år som var temmelig vanskelig for bryggeriene. Varekostnaden har økt fra 3,48 mill, via 7,31 mill til 10,3 mill, som er er en litt mindre økning for 2018, så det er mulig at det siste året er både en volumøkning og en prisøkning. Driftsunderskuddet er i hvert fall sunket fra 2,83 mill til 534 tusen … men jeg ser ikke bort fra at disse tallene er vanskelig å tolke uten hele konsernregnskapet.

Humbar har åpnet puben sin på Hønefoss, melder Ringerikes Blad (paywall).

Little Brother Brewery har levert regnskap for 2018, og det viser nokså tydelig at bryggeriet har skrumpet inn til en skygge av seg selv. I 2017 hadde de inntekter på 3,04 mill, mens i 2018 sank det til 254 tusen, samtidig som driftsoverskuddet på 241 tusen i 2017 sank til et driftsunderskudd på 213 tusen i 2018. Av utgifter er lønn nærmest radert ut. Regnskapet viser at varebeholdningen ved utgangen av 2018 var null. Likevel er det endel fordringer og det nevnes at Skumbag og Oslo Brewing Co er debitorer, mens eierne av Little Brother er kreditorer til dette bryggeriet. Egentlig bærer dette regnskapet preg av å være litt kortfattet, det nevnes ikke engang hvem de største aksjonærene er i 2018-regnskapet. Når selskapet har 188 tusen i utestående kundefordringer mens salgsinntekt er 209 tusen, så ville dette normalt vært en hissig varsellampe, men her kan det være gamle fordringer fra da salgsinntekten var rundt et dusin ganger høyere, og de har tross alt pisket inn fordringer for 300 tusen siden året før. Vi husker at Little Brother solgte bryggverket sitt til Oslo Brewing Co tidlig i 2018, men her blir jeg litt forvirret, for regnskapet har aldri omfattet verdier à la et bryggverk. Ratebeer.com indikerer ikke at de brygger hos andre – selv ikke øl de har brygget i 2019, selv om deres statlige tilvirkningsbevilling gikk ut februar 2018 – så jeg har ingen anelse om hvem de brygger hos. Jeg mistenker at Little Brother er mest av alt er blitt et brand, men med så tette koblinger mot andre øl- og bryggeri-selskaper at det hele sett utenfra virker litt ugjennomtrengelig.

Små Vesen har levert regnskap for 2018. Selskapet har fire eiere, hvorav bryggeren, Espen Blåfjelldal, er én. Driften går greit, med et salg som økte fra 3,58 i 2017 til 3,92 i 2018. Før det var det 2,94 mill i 2016 og 1,54 mill i 2015 – som var første reelle driftsår. Dermed går det i retning oppover, og selv om veksten ikke er så krafig siste året, så er det tross alt i et år der mange har stått stille. Riktignok går utgiftene tilsvarende opp, men det gjør at bryggeriet går med et moderat overskudd – og ser vi bort fra 2015 som var preget av oppstart, så har de hele tiden klart å holde seg på et moderat positivt resultat. I tillegg økte lønnsutbetalingene fra 576 tusen til 779 tusen. Ifølge notene er dette for ett årsverk. Ved starten av 2019 hadde bryggeriet 891 tusen i gjeld, hvorav litt over halvparten var banklån, mens de hadde 489 tusen på bankkonto. Og det er bra. Også varelager øker, men det er forsåvidt naturlig med økende salg. Dette bryggeriet er enslags gjenoppstart av det opprinnelige Små Vesen, som la inn meskeårene en gang rundt 2010. Dagens Små Vesen ble startet høsten 2014, og syslet en periode med tanken om å kalle seg Valdres Mikrobryggeri.

St. Hallvards Bryggeri har også levert regnskapene for 2018. De føyer seg inn i rekken av bryggerier som opplevde at 2018 var en bråstopp i store deler av veksten i bransjen i 2018. Bryggeriet gikk fra en salgsinntekt på 1,07 mill i oppstartsåret 2015 til 4,89 mill i 2016. Derfra var det et mindre hopp opp til 5,56 mill i 2017 og så ned til 5,36 mill i 2018. Etter et småpent driftsoverskudd på 153 tusen i 2017 ble det temmelig dårlig i 2018 med et driftsunderskudd på 685 tusen. Det er dels lønn og dels «annen driftskostnad» som øker og gir underskuddet. I tillegg tapte de endel på noen batcher som ble brygget for Norsk Øl, men som ikke ble betalt for. Bryggeriet økte varebeholdningen fra 1,18 mill til 1,73 mill. Fra 2017 til 2018 har gjelda økt fra 1,41 mill til 2,34 mill, blant annet som lån fra aksjonærer, men bryggeriet har lite lån i banken, ser det ut til. Liksom så mange andre bryggerier gir også St. Hallvard inntrykk av å ri på stormen i bransjen i påvente av bedre tider og færre konkurrenter.

Sagene Bryggeri har også levert 2018-regnskapet sitt. Her snakker vi om et temmelig digert regnskap som også omfatter events og leiebrygging ved Arendals, så det er ikke så lett å lese så mye om selve bryggeridriften. Salgsinntekten har gått opp litt fra 25,7 mill til 26,1 mill, og driftsunderskuddet har gått litt ned fra et underskudd på 2,52 mill til 2.01 mill. Jeg vil tro at det meste av dette er salg av øl som er leiebrygget annetsteds. Selskapet har aldri hatt driftsoverskudd, men over de siste fire årene har i det minste det årlige underskuddet blitt omtrent halvert. På den andre siden, bryggeriets økonomiske stilling er ikke så elendig. Bankinnskudd og fordringer er ca en mill mer enn kortsiktig gjeld. Det er ingen langsiktig gjeld. Og selv om det er et udekket tap på 6,42 mill, så spiser det bare opp litt over halvparten av aksjekapitalen på 12,1 mill. Med andre ord, driften er blodrød, men de kan ennå blø i 3-4 år på dette nivået før pengekassa er tom. Forøvring er skattemessig fremskrevet underskudd på 17,5 mill, så man har historisk sett brent av endel penger her. Men det er skikkelig imponerende å selge for over 25 mill pr år de siste tre årene. Det viser at Sagene som merkevare er innarbeidet, og det ligger endel verdier i en slik merkevare. Likevel får jeg litt Norbrew-vibber av bryggeriet. I notene til regnskapet kan vi lese at økonomien tydeligvis styres av en innleid økonomisjef som har fakturert selskapet 799 tusen for jobben – for et selskap med seks ansatte, som ender med et par millioner i driftsunderskudd. Og dette nivået på 750-800 tusen i fakturering for økonomistyring har holdt seg de siste 3 årene – og før det var økonomiledelsen trolig en del av tre stabsfunksjoner som ble leid inn til omtrent samme kostnadsnivået. At det skal være så dyrt å økonomistyre et selskap som taper så mye penger?

Tya Bryggeri har også levert regnskap. De har økt salgsinntekten litt fra 2,63 til 2,92 mill over de siste to årene, forøvrig omtrent det samme de lå på også i 2016. Imidlertid har driftsunderskuddet økt fra 1,02 i 2016 via 1,42 til 1,54 mill i 2018. Om jeg trekker sammenlikninger med andre bryggerier, kan jeg påpeke at driftsunderskuddet i disse årene hadde vært jevnt på ca 200 tusen dersom det ikke var tatt ut noe i lønn. Ser vi på de offentlige særavgiftene virker det som om salgsvolumet for dette bryggeriet snarere har sunket svakt enn økt i disse årene. Igjen er bildet at salget stagnerer, samtidig som det ikke er økonomisk rom for lønn. Bryggeriet har gjennom de årvisse underskuddene akkumulert en negativ aksjekapital på 3,09 mill, som omtrentlig matcher deres langsiktige lån til banken. Dessuten har de 1,89 mill i kortsiktig gjeld, hvorav ca to-tredeler til banken. Bankgjelda er mer enn det dobbelte av de pantsatte verdiene, hvilket ser ut til å skyldes at spesielt anleggsmidler nedskrives og varelagrene minker, uten at de klarer å redusere bankgjelda særlig. I Note 10 kommenterer bryggeriet selv at det er markedssituasjonen som er hovedårsak, der salgsestimatene har sviktet. Dessuten har det vært «ekstraordinære avvik», hva det nå enn måtte bety. De skriver også at de har som mål å hente inn nok frisk kapital til å holde driften i gang 2019 og 2020.

Varemerkerettigheter til Edvard Munch er igjen i søkelyset, etter at Rosmersholm AS har søkt om rettighetene til «Edvard Munch Parziale Appassimento Rosso Del Veneto I.G.P» sammen med grafisk uttrykk som utover denne teksten er maleriet Skrik av Munch. Går dette bra? Tja, kanskje.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.