Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

2019-09-01

Smånyheter uke 34-35/2019

I lista over bryggeriregnskaper vi kommet til backloggen. Selv om ett og annet relevant bryggeri blitt hoppet over i farta, så tar jeg også med meg endel små og sære bryggerier – selskaper og initiativer som knappest noen har hørt om, og som kanskje aldri blir noe mer enn et AS og en aksjekapital på 30.000.

Aja Bryggeri legges ned gjennom styrt avvikling, kan Drammens Tidende melde. Bryggeriet overtok lokalene etter at Haandbryggeriet flyttet derfra for en fire års tid siden. Etter Bergen Ølfestival og Matstreif i Oslo er det slutt. Grunner som nevnes i artikkelen er timing for starten, overetablering, for store og dyre lokaler, bevillingsforsinkelser og ikke minst markedstilgang. Daglig leder Jan-Tore Oskal beholder imidlertid oppskriftene, og ser ikke bort fra at ølmerket kan gjenoppstå som leiebrygget. Hans råd til alle som ønsker å starte bryggeri, er samtidig å tenke å bryggeripub og eget utsalg – med andre ord trenger man et par bein å stå på som ikke går gjennom andres salgskanaler.

Festivalølstrid i Bergen Ølfestival denne helga. Det er Hansa som har brygget festivalølet BØLL. Til Bergensavisen 24 august (se også Firdaposten (paywall)) forteller Program- og bryggerisjef Rolv Bergesen: «Det var ingen mikrobryggerier i år som var naturlig å spørre, da det ikke var noen nyankomne i Bergens-regionen. Vi ville da høre med gode, gamle Hansa Borg, som har holdt til i Bergen i 128 år.» Dette har falt Jens Eikeset i 7 Fjell tungt for brystet, og han mener BØ opptrer som «nyttige idioter» for de store bryggeriene rundt dette festivalølet. BØLL ble forøvrig ikke direkte brygget av Hansa Borg, men i stedet brygget ved Nøgne Ø – hvilket bryter litt med tradisjonen der det er et bryggeri fra Hordaland som brygger festivalølet. Jeg sanser at vi ser opptakten til en ny diskusjon om hva som er craft og hva som ikke er det.

Schous Bryggeri konkurs ... eller egentlig ikke. Schous Bryggeri forsvant, men navnet gjenoppstod som et AS etablert av en person som heter Schou til etternavn. I tillegg registrerte han også et enkeltpersonsforetak med «Schous Bryggeri» i navnet. En periode var det uenighet om rettigheter til navnet, og personen Schou forsøkte i 2011 å få rettigheter til varemerket «AS Schous Bryggeri» som var registrert på Ringnes. Dette endte med at Ringnes vant, fordi de kunne dokumentere at det ble solgt mer enn 7000 liter av ølet Schous Juleklassiker senhøstes i 2006, akkurat litt mindre enn fem år tidligere. Hadde innsigelsen kommet året etter, kunne han kanskje ha vunnet frem. Etter dette har Ringnes sikret seg at det jevnlig er noe øl under varemerket Schous på markedet.

Anti Trondheim ønsker å registrere Heimbrent. I utgangspunktet er slikt vanskelig, ettersom Patentstyret har underkjent flere søknader på ord som egentlig bare er en typenavn eller -beskrivelse. Den forrige søknaden som ble underkjent på denne måten var vel «spissøl», som ikke akkurat er i folks aktive ordforråd idag. Så Heimbrent har små sjanser i kategorien for sprit. Imidlertid har de søkt i kategorier som dekker kaffe i alle former og fasonger, og da er det kanskje håp? I hvert fall blir det vel en nøtt for Patentstyret. Folkene bak – Anti Trondheim – er grafisk designere, så dette er nok for en klient. Forøvrig er det litt interessant at de ser ut til å ha Nedre Foss som en av sine klienter, men det er vel neppe dem som er aktuell her.

Folkeaksjen – som er crowd-funding-selskapet til Henning Thoresen, som er eier av To Tårn og Norsk Øl – ønsker å registrere Flora Norvegica med logo i kategorien for øl og mineralvann (32) og alkoholholdig drikke (33). Forsåvidt er det greit med crowd-funding, men burde ikke klientene sitte med rettighetene til varemerkene? Jeg skjønner ikke hva som er på gang her … og skal ikke Folkeaksjen snart komme i gang med å hente inn investorer i stedet for å registrere varemerker?

Haandbryggeriet åpner taproom i sine nye lokaler på Tangen i Drammen, melder Drammens Tidende. Det nye stedet blir kort og godt hetende Skur 4 og åpnet kommende helg.

Nedstrand bryggeri søker om varemerke på sitt navn med logo. Her er kanskje Nedstrand et så lite sted at de kanskje får dette? Skjønt, det er et tettsted med nesten 1000 innbyggere, er kirkesogn, tidligere kommune og ligger på Nedstrandhalvøya langs Nedstrandsfjorden. Tja, jeg tror ikke det blir noe varemerke på dem.

Boobs søkes om av Boobs Beverage Company, som visstnok er et polsk firma drevet av Tom Saxegaard – som høres mer ut som et norsk enn et polsk navn. Dette gjelder kategorier for både øl og sterkere saker. Boobs er i hvert fall registrert produsent hos Polet av vodka. Denne søknaden kan vel gå igjennom. Det burde være mer tvilsomt om Polet tillater produkter med dette navnet. Jeg er ikke kjent med at de ønsker å komme med ølprodukter under dette navnet, men de søker i hvert fall på det som varemerke for kategorien som dekker øl.

Brouwerij t'IJ fra Amsterdam søker om navn og logo, hvilket burde være uproblematisk – selv en eventuell norsk oversettelse til «Eggebryggeriet» burde gått bra, nå når Ølve på Egge Bryggeri er lagt ned.

Hansa Borg Bryggerier søker et Øl- og drikkevareambassadør på finn.no. Det høres ut som en spennende stilling med ansvar for ølskole, formidling, omvisninger og aktiviteter på ølfestivaler. Selv om de har endel ønsker rundt bransjebakgrunn, så er det kvalifisert med «helst-og-gjerne», så teknisk sett er det en temmelig åpen utlysning for noen store evner og behov for formidling av øl og ønske om å bo i Bergen.

Ringnes søker etter skiftleder på tapperiet på finn.no, men det er ønske om relevant fagbrev, ledererfaring og solid bransjeerfaring, så det er vel en nokså smal utlysning.

De Forenede Bryggerier har levert sitt regnskap for 2018. Vi husker at de senhøstes i fjor pakket sammen brygghuset sitt på Rena, men uten at de klarte følge planen om å sette det opp i Kongsvinger. Dette vises da tydelig i regnskapet deres, der inntektene faller fra 6,47 mill til 1,89 mill – skjønt, dersom flyttingen skjedde så sent på året, ville jeg forventet at pakkingen/flyttingen hadde påvirket salgsinntektene langt mindre. Samtidig klarer de ikke å redusere kostnadene tilsvarende, så driftsunderskuddet fra 2017 på 4,27 mill ble til et driftsunderskudd på 2,31 mill i 2018. Det betyr at kostnadene er mer enn dobbelt så store som inntektene. I tillegg kommer posten «skattekostnad på ordinært resultat» på hele 4,79 mill. Dette er opptjent skattefordel gjennom mange år med tap, men som selskapet selv påpeker, har de nå ikke egen produksjon, så av forsiktighetshensyn lar de derfor være å balanseføre utsatt skattefordel. Dermed blir årsresultat etter skatt på hele 7,15 mill i underskudd, men driftsunderskuddet er nok mer representativt 2018. Totalt sett har selskapet en innskutt egenkapital på 14,6 mill, mens de har tapt 16,1 mill over årene, slik at de nå er 1,51 mill i negativ egenkapital. På sett og vis er dette langt mer dramatiske tall i forhold til i fjor, men det skyldes nok mest at de har valgt å droppe regnskapsverdien av skattefordelen av akkumulert underskudd. Det er 2,58 mill i kortsiktig gjeld, men det er litt mindre viktig, for det meste er til morselskapet. Så det positive … Det er ingen langsiktig gjeld, det er bare 44 tusen i gjeld til Staten. Det er ikke noe banklån. Bryggeriutstyret er avskrevet og lavt verdsatt – til 754 tusen, men det kan nok være mer verd enn det, selv om det er et dårlig marked for brukt bryggeriutstyr for tiden. I tillegg må vi huske at 2018-regnskapet er mer representativt for tiden før nedpakkingen, enn tiden etter. Dessuten kan det ha vært engangskostnader knyttet til nedpakkingen og avslutningen av produksjonen. I revisors rapport finner vi formuleringen: «Vi gjør oppmerksom på at selskapets kortsiktige gjeld per 31. desember 2018 overstiger dets samlede eiendeler med 1.509.492. Disse forholdene og andre omstendigheter er ikke beskrevet i note, noe som indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evner til fortsatt drift.» Og under «Andre forhold» skrives det: «Selskapet har ikke behandlet skattetrekkmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12». Denne paragrafen omhandler skattetrekkonto, hvilket betyr at offentlige skatter og avgifter fortløpende skal betales til egen konto. Uansett … De Forenede Bryggerier var ute å syklet økonomisk, siden de konsistent tapte millionbeløp over mange år. Nå ser de ut til å ha skiftet gir, selv om vi kan ane at det er konsernet som holder dem oppe via lån. Utfordringen er bare at det ikke ser ut til å stå så godt til med morselskapet Rosenlund heller, for i 2018 hadde de et resultat før skatt på 8,59 mill i underskudd, hovedsaklig nedskrivninger av aksjekapital, samt litt lønn – men mer besynderlig er det at dette selskapet ikke bokførte noen inntekter i 2018, etter at man akkumulert hadde klokket inn nær 12 mill de tre foregående årene.

Eidsvoll Brygghus er nå slettet som selskap. Selskapet kom såvidt vites aldri i gang med brygging.

Tinde Norway har levet regnskap for 2018 og er oppført med næringskode på Produksjon av øl. Selskapet ble startet våren 2016. Utfra deres websider virker det kanskje mer som de er fokusert på design – og jeg må tilstå at de har lagt endel arbeid i en delikat produktutforming. Utfra facebooksidene deres ser det ut som det er temmelig liten aktivitet. På forespørsel forteller de at de fremdeles har planer om å komme med et øl i fremtiden. Regnskapet viser minimal aktivitet i 2018.

Stavanger Brygghus er nå formelt slettet. Jeg kommenterte i uke 33 at var varslet oppløst allerede i fjor sommer og har hatt avviklingsstyre siden da. Regnskapet kom for et par uker siden. Selskapet var en bryggebutikk, ikke et bryggeri.

Lysefjorden Mikrobryggeri er presenteret i en artikkel i Bygdanytt pluss (paywall). Der fruster Rune Birkeland over dagens situasjon der det er vanskelig å komme til i utelivsbransjen fordi «de store har ofte monopol på tappetårnene», og de merker også at de store bryggeriene konkurrerer dem ut på pris med hva de karakteriserer som «liksom-mikrobryggeri-produkter». Jeg vil tro at det er en frustrasjon som mange småbryggerier føler på – at de ikke kan få lov til i det minste å beholde identiteten som liten og sær og småskala i fred. Jeg bruker tidvis det jeg kaller hybeltesten på ølutvalget i butikker. Hvilke øl i butikkhylla kommer fra en gjæringstank som er mindre enn min første hybel? Når man på denne måten ser litt kritisk på butikkutvalget, så er nok utvalget ved første øyekast fremdeles fint og bredt og mikro, men ser man nærmere etter, blir det stadig lengre mellom det ølet som faktisk har vært produsert i småskala. Nevnte jeg at jeg ser for meg at det kommer til å brygge (pun intended) opp til en ny krig om merkelappene håndverksbryggeri og craft.

Stormkongen Bryggeri er slettet som selskap. Dette enkeltpersonsforetaket ble opprettet sommeren 2016, men fikk inn i formålet å «utvikle, produsere og selge øl fra eget bryggeri» våren 2017. Det finnes websider stormkongen.no som viser renovering av et lokale og det som trolig er pilotbrygging. En Untappd-konto viser et lite, men typisk mikrobryggeri-aktig utvalg, men med få smakinger. Såvidt vites kom de aldri på lufta med reelt salg eller anskaffet bryggverk i relevant størrelse. Jeg skrev nærmere om dem på bloggen da de startet. Det ser ikke ut som om virksomheten er videreført i noe nytt selskap.

Bjørnafjorden Bryggeri opplevde at det brant i bygningen der de holder til, i Os Næringspark, ifølge Bergensavisen. Brannen rammet ikke den delen av bygget der bryggeriet holder til.

Fjordfolk Mikrobryggeri har justert litt på styre og finansiering. Selskapet ble startet høsten 2015 med 30 tusen i kapital med Tom Harald Jacobsen som daglig leder og hele styret. Bortsett fra en kapitaløkning til 43 tusen i 2016, så har det ikke vært innmeldt styreendringer til Brønnøysund før i disse dager, da de går ut med styre på sju personer og en kapitaløkning til 4,60 mill. Ved inngangen til 2019 hadde selskapet da opparbeidet seg en negativ egenkapital 2,72 mill, balansert av konserngjeld. Se forøvrig hva jeg skrev om 2018-regnskapet deres i uke 30. Fjordfolk og Skumbag sam-brygger, men det virker ikke som det er noen kryssroller i styrene på disse to selskapene. Kapitaløkningen – som var varslet i notene til 2018-regnskapet under «fortsatt drift» – eliminerer nok endel underskudd, men den burde vel også gi rom for utstyrs- og aktivitetsøkning.

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 1 mill, fra 12,1 mill til 13,1 mill – og selv det er vel litt i minste laget, siden selskapet «alltid» har gått med 2-4 mill i driftsunderskudd, dersom vi ser bort fra det første regnskapsåret. Det ser ikke ut til å være noen medfølgende endringer i styret, så formodentlig er det eksisterende aksjonærer som kjøper seg opp.

Kolonihagen Bryggeri er på flyttefot – eller rettere sagt, de har endret adresse. Selve bryggingen ble vel forlengst flyttet til Færder Mikrobryggeri, men frem til denne uka var selskapets forretningsadresse fremdeles den gamle, beskjedne i Korsgata 25 på Grünerløkka. Nå har de imidlertid registrert ny adresse i Konows gt 67B ved utløpet av Operatunnelen, der de deler bygg med blant andre Jaguar-forhandleren Insignia.

Svalbard Bryggeri starter vannproduksjon, ifølge Svalbardposten.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-24

Smånyheter uke 33/2019

Puuuhh, da sluttet det å hagle inn med bryggeriregnskaper, men jeg har bare klart å ta endel av de viktigste så langt, så jeg skal se om jeg ikke klarer å komme i mål med de øvrige utover høsten. Egentlig var dette innlegget nesten ferdig forrige helg, men så forsvant plutselig tiden – så her er uke 33 på litt overtid.

DN har sjekket bryggeriregnskaper og deres fortjeneste og har konkludert (paywall) med at to tredeler går med underskudd. Sammy Myklebust har protestert, og uten at jeg har gått så dypt i tallene til noen av dem, så er jeg litt skeptisk til DN's tall. De kritiske innvendingene fra Sammy ser ved kursorisk gjennomlesning fornuftige ut. Dernest er det endel ekstra dynamikk i småbryggeribransjen som gjør at man ikke ukritisk kan trekke konklusjoner utfra å tabulere opp og summere regnskapene for alle i selskapskategorien «Fremstilling av øl». Ikke minst er det mange bryggerier som aldri ble skrudd sammen for å tjene penger, ja ikke engang for å kunne betale ut lønn.

Yeastside Brewing Co og Stavanger Brygghus har levert regnskap for 2018. Det er Yeastside som er bryggeriet av dem. Der gikk inntektene fra 112 i 2017 til 430 tusen i 2018, samtidig som driftsunderskuddet gikk fra 272 til bare 53 tusen. Det er rett vei. Det er ikke utbetalt lønn. Egenkapitalen er på 309 tusen i minus, men et lån fra aksjonærene på 706 tusen holder det hele flytende. Egentlig meldte Stavanger Brygghus i fjor sommer om at selskapet skulle oppløses. Det var planlagt til slutten av august, men ble utsatt til 2019. Dette selskapet brygget ikke, tross navnet, men solgte bryggeutstyr. Dette var ett av flere bryggebutikker som Ola B. Skarland bak Petit-Agentur investerte i. Det finnes forøvrig noen få øl under navnet Stavanger brygghus, men de er brygget hos Austmann.

Starsan og PBW trekkes visst fra det europeiske markedet. Det virker i hvert fall som det ikke etterfylles. En kunde har fått følgende melding fra Brouwland: «As a result of stricter legislation, we are forced to put the sale of these products momentarily on hold. Our Quality Department is currently working closely with Five Star Chemicals & Supply to resolve this matter as quickly as possible.». Skal virkelig noe så prosaisk som lovverk og sikkerhet komme i veien for en vakker hobby!? Jeg må tilstå at jeg har stusset på at dette med «no-rinse», og jeg mistenker vel at det handler mer om at konsentrasjonen av virkestoffene ved anbefalt bruk kommer under en eller annen terskelverdi, fremfor at det faktisk forsvinner. Selv om halvparten av Starsan kort og godt er fosforsyre, så er det 5% konfidensielle ingredienser – som ikke er så lett å vite hva er. Forøvrig finner dere tall for dødelighet for ulike søte pattedyr, fisk og skalldyr i databladet, som ligger her.

Frukt kontra taxfree vin. Det er valgtider, og byrådsleder i Oslo har foreslått at taxfree-kvoten reduseres fra seks til fire flasker vin. Nå er den forsåvidt ikke på seks flasker, men på 4 flasker eller 3 liter, mens 1 liter brennevin kan konverteres til to flasker vin. Det virker som han tror dette vil gi mer penger i statskassa, og at dette kan finansiere gratis frukt til skoleelever. Men virkeligheten er vel kanskje heller slik at en slik endringe ville gi mindre penger inn til Avinor, som virkelig er de som tjener på taxfree. Samtidig er det ikke innlysende at de reisende etterpå ville gå på Polet og supplert med to flasker vin med norsk alkoholavgift.

Røros bryggeri har lagt om driften og «restartet» det hele i løpet av 2018 og tidlig 2019, kan Arbeidets Rett fortelle (paywall). De må må nå utvide, mens de innrømmer at det ellers ville «gått gæli». Omstillingen har vært at de har kuttet en rekke mindre produkter som ikke var drikkevarer, samt at de har konsentrert seg om et mindre utvalg øl, som de i tillegg har brukt mye ressurser og tid på produktutviklingen av. Dessuten trenger de 12 tonn lokale bær til kommende varer, trolig brus, ifølge oppfordringer i pressen. Bak bryggeriet står det litt anonymet selskapet Røros F&B Group AS, som er registrert under bearbeiding av frukt og grønnsaker. Mens selskapet hadde diger vekst fra i perioden 2014-2016, så lå de på litt over 11 mill både i 2016 og 2017, og falt ned til 9,40 mill i salgsinntekt i 2018. Imidlertid går driften med underskudd, og driftsresultatet ender på 2,68 i underskudd – og selv i de to toppårene 2017 og 2016 gikk de med driftsunderskudd, på henholdsvis 3,58 mill og 2,52 mill. Slik kan man jo ikke fortsette, men det er imidlertid lyspunkter. I 2018 fikk de til en gjeldssanering som gjør at selskapet nå ikke har gjeld. Det er trolig Dag Ådne Sandbakken som trått til med pengene i denne sammenhengen, for ved inngangen ved 2018 var han bare den tredje største aksjonæren gjennom selskapet Condestra, mens han ved utgangen kontrollerte i overkant av 90% av aksjene i bryggeriet. Dermed har bryggeriet fått både gjeldslette, økonomisk handlerom og en tydelig eierstruktur.

Brew Lab i Trondheim er selskapet bak Hammerhead Brewing. Selskapet driver med veldig mye annet enn bare ølbrygging. De har ølutsalg, pub, utstyr der privatpersoner kan brygge, hjemmebryggeforretning osv. De har holdt på noen år, men det var vel først i 2017 at de kom skikkelig i gang med relevante lokaler. Dermed er regnskapet for 2018 ikke så representativt for selve bryggingen, og med oppskalering av virksomheten blir det heller ikke helt rett å sammenligne ulike år. Allikevel, inntektene har gått fra 462 tusen til 1,41 mill, mens driftsunderskuddet er blitt redusert fra 1,18 mill til 544 tusen. Begge deler er jo et skritt i riktig retning, selv om det er et stykke igjen. Det er bare påløpt 91 tusen i lønn, så det meste er nok dugnadsarbeid i år som i fjor. Omløpsmidler er -54 tusen, men så har de da også verdsatt varebeholdning til null – og det er vel neppe reelt. Gjelda har økt. Men det er godt med egenkapital, og dersom en ekstrapolerer den gode trenden, går de i pluss i løpet av 2019.

Kjetil Jikiun åpner bryggeri, eller rettere sagt: han er bryggmester i et nystartet bryggeri – Axiom – i Prostejov i Tsjekkia. Dersom jeg forstår rett, har han ansvar for produktutviklingen. Utfra bilder på deres Facebookside virker det som et temmelig stort bryggeri om man sammelikner med norske forhold.

Rema 1000 taper penger, forteller e24 i en artikkel om de Rema-eide bryggeriene. Jeg så på O. F. Halds og regnskapet deres i nyhetene i uke 14 og uke 15. Her må det vel også nevnes at det ser ut til at grunnen til at O. F. Halds og Rygr tapte så mye, var at de og Norske Bryggerier ser ut til å ha priset varene etter utpris i butikken, ikke til kostpris i produksjonen. Dermed kan alt dette underskuddet også ha forårsaket litt overskudd i butikkene – men et solid underskuddsforetak har nok bryggeriene vært. Forøvrig kan det vel nevnes at Henning Thoresen solgte seg ut av Norske Bryggerier for 15 mill, hvilket trolig gjør at han er på tre-på-topp i fortjeneste blant norske mikrobryggeripersonligheter. Så noen har i hvert fall tjent penger på Rema …

Rodebakk Gårdsbryggeri var ett av mange bryggerier som ble startet i 2015. Bryggeriet har vunnet mye heder med sine øl, spesielt innen farmhouse, lett syrlige og belgiske stilarter. Her er inntektene økt fra 362 tusen i 2017 til 536 tusen i 2018, mens kostnadene er holdt under kontroll, så underskuddet fra 2017 er blitt til et lite driftsoverskudd i 2018 – på 26 tusen. Imidlertid er det ikke utbetalt noe i lønn. Det er 917 tusen i gjeld, som jeg antar er til aksjonærer. Det er ikke så mye mer kortsiktig gjeld enn det er omløpsmidler. Egenkapitalen er tapt og er akkumulert til 436 tusen i minus – men det er irrelevant dersom det nevnte lånet er fra aksjonærer. Tross alt har inntektene kontinuerlig økt siden starten, og driftsresultatet er blitt stadig forbedret og går nå i pluss – og det er til tross for at 2018 var et generelt dårlig år for bransjen. Dersom antakelsene mine om gjelda er korrekt, så har de ingen eksterne investorer eller kreditorer utover leverandører. Om to år er utstyret avskrevet og det forsvinner mye rødfarge fra driftsregnskapet. Dette er egentlig et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst.

Ode Mikrobryggeris bryggverk er til salgs på finn.no. Det ser ut som det er mye utstyr fra ombygd meieritanker, og det er sikkert endel tilpasninger der, og jeg er overrasket over at dette utstyret ikke har vært solgt langt tidligere. Totalt må det være et bryggeri med en batchstørrelse på over 1000 liter, utfra bildene å dømme. Ode Mikrobryggeri holdt til å Hallangen, og var oppkalt etter initialene til bryggerne: Ole Dischler Enger og Olav Dvergsdal. Det var ett av de første bryggeriene som ble lagt ned – høsten 2016 – circa ett år før de dårlige tidene satte inn for alvor.

Gulating åpner pub i Bodø, og jakter nå på en franchise-driver ifølge en annonse på finn.no – og igjen ser vi at franchise-taker først bringes inn på banen etter at veldig mange av brikkene allerede er lagt. For en tid tilbake annonserte Gulating at de skulle lage en pubkjede, og husker jeg ikke feil, var ambisjonen at det skulle åpnes 10 nye puber i året i fire eller fem år. Den utbygningstakten har de ikke klart å opprettholde, men det ser ikke ut til at investeringsviljen har avtatt. Det har vært endel styr rundt nedleggelser og eierskifter i disse pubene – og intet beskriver vel dette bedre enn at nettopp denne annonsen innleder med å fortelle at Gulating har 7 puber i kjeden og avslutter med å fortelle at det er 9 puber i kjeden – det er vel kort og godt så mye endringer at de ikke klarer å holde oversikt selv. På hjemmesiden sin lister de p.t. åtte puber.

Juga mikrobryggeri i Lakselv ble startet våren 2017. I de to årene som det er regnskap for, har salgsinntekt gått fra 86 tusen til 101 tusen. Det lyder beskjedent, tatt i betraktning at Facebook-siden viser bilder av et temmelig romslig anlegg med en batch-størrelse som kan være rundt 1000 liter. Imidlertid virker det som produksjonen ikke kom skikkelig i gang før sent i 2018. Det er i tillegg bokført inntekter fra et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge på totalt en halv million fordelt på de to årene. Med dette går driftsregnskapet omtrent i null – 61 tusen i pluss i 2017 og 74 tusen i minus i 2018. Bryggeriet har bokført 172 tusen i verdier under den litt mystiske posten «konsesjoner, patenter, lisenser o.l.», ervervet mot slutten av året, men uten at jeg har klart å finne ut hva det er. Bryggeriutstyret ble levert i løpet av 2018, men det er kun bokført 200 tusen i bryggeriutstyr, til tross for at utstyret ser betydelig dyrere ut, og til tross for at det er 530 tusen i leverandørgjeld. Formodentlig lever bryggeriet i samspill med et eller annet selskap. Til pressen er det spesifisert at det er brukt 3,5-4 mill pluss egeninnsats for å ferdigstille bryggeriet – men det omfatter trolig også utstyr for malting og en ølbutikk, så langt jeg forstår. Det blir litt mer interessant å se på regnskapet for 2019, som er først fulle driftsår med det nye bryggeutstyret.

Lysefjorden mikrobryggeri hadde et kraftig fall i salgsinntekt, fra 3,01 mill til 1,74 mill i 2018, noe som er betydelig mer enn de fleste andre som krympet i 2018. Faktisk må vi helt tilbake til oppstartsåret 2014 for å finne lavere salgsinntekt. Imidlertid var postene for kostnad omtrent det samme, siden kostnadene for 2018 på 2,69 mill er temmelig nært kostnadene for 2017 som endte på 3,11 mill. Egentlig hadde de vært tettere opptil hverandre, om ikke kostnadsposten for endring i varebeholdning hadde trukket kostnadene oppover i 2017. Denne posten er null i 2018, siden varelageret ikke er endret ifht 2017. Driftsresultatet endte dermed på 944 tusen i underskudd. Andre momenter er at egenkapitalen i løpet av 2018 gikk i negativ, og endte på minus 613 tusen. Omløpsmidler er på 388 tusen, mens kortsiktig gjeld er rundt 1,24 mill. Men det finnes også lyspunkter. Det meste av lånet er et kortsiktig lån på 727 tusen som er fra aksjonærerne. Det er også tydelig at man har jobbet med å finansiere bryggeriet gjennom å få låneøkning fra bank og aksjonærer på totalt åtte hundre tusen. Bryggeriet er ett av altfor få som faktisk betaler lønn, og det må tas med i totalbildet. Egentlig er dette en trist påminnelse om hvor vanskelig det er både å gå i pluss og samtidig betale lønn for små bryggerier. Til bloggen forteller Rune Birkeland at de i 2018 slet med diastaticus fra en saison-gjær som gjorde at flaskemodningen gav overkarbonerte flasker. I tillegg har de solgt betydelig mindre i butikk, kombinert med at marginene er små.

Ringnes søker søker etter en «System spesialist» på finn.no. Det er jo et litt vagt begrep, og man må lese et stykke ned i annonsen før man får med seg at det egentlig er en IT-altmuligmann de er på jakt etter, med spennvidde over nettverk, lagring, databaser, mobiler, klienter og IT-systemene som brukes i produksjonen. Det er sikkert en kul jobb for en IT-generalist, og det er dessuten ikke noen formelle krav til utdanning eller erfaring innen bryggeribransjen.

Bergen Mikrobryggeri ble meldt oppløst i mars, men selve oppløsningen har visst ikke skjedd, og nå kommer regnskapet for 2018. Det er tomt og årsberetningen bekrefter at selskapet er under avvikling.

Brygghuset Farsund ble startet i 2015, og de er en brewpub som selger langt flere øl enn de som de produserer selv, dermed omfatter regnskapet ganske mye mer enn bare bryggingen. Med det i bakhodet har de økt inntektene fra 6,21 mill til 6,65 mill. Kostnadene er omtrent like store, så driftsregnskapet går fra 5 tusen til 137 tusen i overskudd.

Sandar Haandverksbryggeri ble startet våren 2013. Ser man på de historiske tallene, klatret det raskt de første tre årene til en salgsinntekt på 3,1 mill i 2015. Etter det har aktiviteten krypet, med inntekter de tre påfølgende årene på 310 tusen, 162 tusen og 40 tusen i 2018. Samtidig har driftsresultatet gått i minus, og det ser ut til å være mye på grunn av avskrivninger og faste kostnader. Såvidt jeg forstår, har driften av det som var en brewpub blitt splittet i bryggeri og serveringssted. Sistnevnte ble håndtert gjennom selskapet Brygghuset Sandar, som ble opprettet høsten 2015. Dermed er det nok slik at de langt mindre og krympende tallene etter 2015 refererer til bryggeridelen. Det er 537 tusen i langsiktig gjeld, men dette er nok gjeld til aksjonærer eller lignende, for den økte med eksakt 200 tusen fra 2017 til 2018. Dessuten er det marginalt med rentekostnader, hvilket indikerer at det er et rentefritt lån. Dermed kan selskapet også leve med en negativ aksjekapital. Inntrykket er at det brygges mindre og mindre, samtidig som faste kostnader spiser penger. Utfra hva puben har på facebooksidene sine, virker det som puben brygger på et system på 30-50 liter, mens Sandar Haandverksbryggeri utfra bilder ser ut til å ha brukt et 500 liters Speidel-system. Puben forteller at de pr idag ikke har øl fra Sandar Haandverksbryggeri, da det har vært en pause i produksjonen der, men at de i stedet brygger litt selv. De har hatt kommunal tilvirkningsbevilling siden oktober 2017.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-12

Smånyheter uke 32/2019

Rett nok er fristen gått ut, men det kommer fremdeles inn bryggeriregnskaper – og det er lett å mistenke at det er korrelasjon mellom sen leverering og dårlige resultater. Det er i hvert fall endel middels dårlige her, og noen gode. Om jeg skal våge meg frempå med å peke ut noen økende trender i tiden, så må det være svenskehandel og alkoholfritt. Dessuten kan det virke som det er en økende vilje blant den jevne øldrikker om faktisk å koble om fra sitt vante ølmerke og i retning av lokale småbryggerier. Dersom det stemmer, er det glimrende nyheter for de små.

Harald Bredrup i Mack er intervjuet i Folkebladet (paywall) og forsikrer der «Jeg er veldig trygg på at Mack overlever». Bakgrunnen er et rush med nyheter rundt det dårlige regnskapet fra 2018, og han leverer mange forklaringer på hvorfor det gikk slik. Egentlig er ikke underskuddet så stort at det truer så mye mer enn selvfølelsen, men det er jo endel gjeld. Trolig er situasjonen også litt selvforskyldt, siden det ser ut som de valgte å finansiere et teknisk oppdaterings- og omstillingsprogram gjennom driftsregnskapet. I bedre tider ville det bare spise litt overskudd, men når det blåser opp til «the perfect storm», så kommer pressen og vil ha forklaringer på de røde tallene. Alternativt kunne de tatt opp mer lån og nedskrevet investeringene over noen år – og så ville vel ingen ha løftet et øyenbryn. Mer spennende er det at det i denne artikkelen avsløres det at Mack en periode i fjor leiebrygget ved Arendals Bryggeri. Det er forsåvidt ikke første gang Mack har brygget sønnafjells, siden de en stund eide Trio Bryggeri ved Skien og dermed hadde et bryggeri som uoffisielt gikk under navnet Mack Sør eller noe slikt, og om jeg ikke husker feil, var det en viss kobling mellom Mack og Lervig helt i starten.

Voss Bryggeri har levert regnskap. I likhet med mange andre bryggerier går de ned i salgsinntekt, men uten at de klarer å kutte kostnadene like mye. Salgsinntekt går fra 5,55 mill i 2017 til 4,51 mill i 2018. Det er like i overkant av en mill mindre, mens kostnadene synker med i underkant av en halv million – fra 5,13 mill til 4,69 mill. Dermed går driftresultatet fra et overskudd på 418 tusen i 2017 til et underskudd på 175 tusen i 2018. Selskapet har 2,10 mill i langsiktig lån til banken, samt 1,75 mill i kortsiktig lån, hvorav en stor del er fra aksjonærene. Det er ikke veldig mye lån, og finanskostnadene for 2018 var på 180 tusen, som burde være overkommelig. Omløpsmidlene er hovedsaklig varer og fordringer, så formodentlig bruker de kassakreditten aktivt. Vi må tilbake til bryggeriets to første driftsår i 2013 og 2014 for å finne lavere inntekter. Det virker som også Voss merker at tidene er blitt hardere, men trolig står bryggeriet godt rustet. Utfordringen fremover for dem (og mange andre småbryggerier) er å få salgsvolumet opp igjen.

Hemnes Mikrobryggeri er slettet som selskap etter at bobehandlingen er innstilt, da det er tomt for midler i konkursboet.

Gulating-pub i Drammen er på jakt etter ny driver på finn.no. De annonserte dette i våres også, og jeg kommenterte den gang at jeg syntes de startet i feil ende. De starter med med å innrede og ferdigstille puben, og så letes det etter en franchise-driver. Det må da være bedre å ha en franchise-taker som er med fra starten og kan påvirke valgene underveis?

Berentsens Brygghus har levert regnskap. Også her ser vi at inntektene synker litt, fra 80,6 mill i 2017 til 76,3 mill i fjor. Ser vi på kostnadene, går de også ned, men litt mindre. Varekost går noe ned, mens lønninger og avskrivninger holder seg uendret. Posten «andre driftskostnader» stiger litt, og det kan kanskje være i forbindelse med installasjon av destilleriet. Det har vært en tilvekst på maskiner og anlegg på 7,22 mill, og det meste av dette er nok nettopp destilleriet. Men installasjonen av det vil nok også gi enkelte kostnader som ender på driftsbudsjettet. Likevel er hovedtegningen at inntektene synker litt, mens man ikke klarer å kutte kostnadene like mye. Dermed synker også driftsresultatet fra 10,5 mill til 4,57 mill – så de tjener fremdeles penger, bare ikke like mye. Varebeholdningen er gått opp fra 18,0 mill til 23,1 mill. Er det sprit på lager som gjør dette? Nei, nedbrytningen av det viser at det er råvarer og handelsvarer som øker, ikke ferdigvarer – som faktisk har sunket med nesten en mill. Selskapet har 14,6 mill i langsiktig gjeld, men det er til andre selskaper i konsernet. Det er 25,9 mill i kortsiktig gjeld, men samtidig stod det 34,1 mill på bankbok. Inntrykket er at tidene ikke lengre er fullt så gyldne som før, men at Berentsen har masse marginer å gå på. I perioden 2011 til 2014 lå man på jevnt 15 mill i driftsoverskudd, og siden den gang har dette bare krympet, selv om inntektene generelt har økt. Inntektsnedgangen fra 2017 til 2018 var den første signifikante nedgangen på mange år. Det er kort og godt ikke så enkelt å hevde seg i dagens marked. Her må vi også legge til at Berentsen har en stor brusproduksjon, som sikkert har vært rammet av sukkeravgiften, samt at de har etablert destilleri, så det er ikke helt rett å lese disse tallene som kun ølrelaterte.

Bryggerifestivalen i Trondheim er avsluttet, men det er en gledelig trend at lokalt øl er i skuddet blant de jevne øldrikkerne som kommer der. Bryggeriet som solgte mest var Reins Kloster fra Fosen. Og jeg observerte at køene foran Lervig bleknet i forhold til de to lokale småbryggeriene som hadde plass på hver sin side av dem. Ølnerdede tickers vil jo fremdeles ha ett øl av hver, men kanskje vi går i retning av at den lokale øldrikker vil finne noe lokalt som de liker og kan vende tilbake til senere. Reins kloster forteller til Adresseavisa (paywall) at i etterkant av festivalen har de måtte etterfylle på vinmonopolene på grunn av økt etterspørsel. Jeg har selv flere ganger etter festivalen observert at kunder i butikk og på pol spør etter spesifikke varer som de har smakt på festivalen. Dette er jo en positiv trend!

Nedstrand Bryggeri har fått en pangstart, og er tomme for øl – kan Haugesunds Avis fortelle. De skriver videre at bryggeriet må stenge i to uker, skjønt det er kanskje heller at de stopper salget i to uker mens de brygger nytt øl.

Ringnes søker etter en junior Brand Manager for alkoholfritt øl på finn.no. Varekategorien alkoholfritt øl er i vekst, og de store bryggeriene synes å være veldig på ballen der. Ikke minst har de kanskje bedre forutsetninger enn mange småbryggerier for å brygge slikt øl. Utdanning og erfaring innen marketing er visst nødvendig for å søke på stillingen.

Dan Olav Sæbø i Sæbø Frukt & Safteri i Hjelmeland har fått statlig tilvirkningsbevilling, men jeg tviler på at det blir øl. Trolig blir det sider eller fruktvin av dette. Bevillingen er i boks i tide til årets avling. Dette enkeltpersonselskapet ble registrert i juni i år.

Jan Ole Nes i Grimo Hardanger har fått statlig tilvirkningsbevilling til enkeltpersonselskapet sitt. Trolig er også dette sider eller fruktvin. Både denne og saken over er symptomer på en økende fokus på sider og fruktvin. Kanskje denne oppblomstringen skyldes reglene der 4,7%-grensa blir en 22%-grense når det gjelder fabrikkutsalg av sider og fruktvin.

Stolt bryggeri har levert regnskap. Det har vært mye aktivitet rundt dem, med blant annet en internasjonal pris. Ser vi på regnskapet holder de salgsinntekt på samme nivå som i 2017, 3,54 mill i forhold til 3,66 mill. Men i tillegg hadde de «andre inntekter» på 433 tusen, så de går litt opp. Imidlertid øker også kostnadene, slik at resultatregnskapet sklir enda litt lengre ned, fra et underskudd på 738 tusen i 2017 til 828 tusen i 2018, og det er selv med fallende nedskrivninger. De to viktigste økningene er samleposten andre driftskostnader, samt varekostnad. Kanskje er det et resultat av bransjens generelt fallende marginer når varekost går opp mens inntekter holder seg? Bryggeriet har bokført en gjeldsettergivelse på 2,18 mill, som gjør at akkumulert negativ egenkapital (inkludert årets underskudd) blir nullet ut. Trolig gjelder dette et lån fra tidligere eiere fra før dagens brygger/eier tok over. Bryggeriets eierstruktur i dag er at bryggeren – Mikael Slettedal – eier 60%, mens to andre investorer eier 20% hver. Gjeldsletten er den viktigste grunnen til at selskapet går fra en samlet gjeld på 6,30 mill ved inngangen til 2018 til 3,93 mill ved utgangen. Det gjør også at selskapet på ny er i pluss i egenkapital.

Svenske bokser kommer i norske panteautomater, og det har vært endel mediefokus rundt dette. I Østlendingen kommer en oppklaring fra NTB. For det første er det to tall for første halvår i år for panting i norske automater: 6,52 mill svenske bokser for vann og brus, og 6,44 mill svenske bokser for øl. Det er 13,8% økning for vann/brus, og 4,7% økning for øl, i forhold til første halvår 2018. Dermed er 14%-tallet vi har sett i pressen koblet mot vann og brus, og trolig relatert til effekten av sukkeravgiften. Økningen på 4,7% for øl virker betydelig, men jeg har ikke sett noen tall som kan fortelle oss hvor mye av dette som er en reell økning, og hvor mye av dette som evt skyldes en mulig overfasing av øl fra flaske til boks i Sverige. Og det er vel ikke bare privatpersoner som Harry-handler svensk øl og brus. Senest i dag var jeg på Circus Arnardo, og det var ikke akkurat norsk pant på cola-boksene som der ble solgt.

Voss Fellesbryggeri har levert regnskap. Det vil si, L/L Voss Fellesbryggeri gikk konkurs, men det mer eller mindre sovende bryggeriselskapet til Voss Fellesbryggeri-bryggeren Rune Midttun – Slumpelukko – ble sent i høst omdøpt til Voss Fellesbryggeri og kjøpte formodentlig bryggverket for friske investorpenger. Dermed er det ingen relevante driftstall å lese utfra dette regnskapet, siden man i praksis ikke kom i gang med drift før nå i 2019. Imidlertid vil balansen ved inngangen til 2019 fortelle litt hvor mye verdier og gjeld man fikk med fra konkursboet. Selskapet er finansiert gjennom 2,8 mill i egenkapital og 2,5 mill i lån. Det ser ut som de har fått med 1,6 mill i utstyr fra konkursboet, men også en god del fordringer, blant annet har de større kundefordringer enn de hadde salgsinntekt. De har også overtatt et større varelager, siden de neppe har klart å bygge opp et varelager på 976 tusen på et par måneder, og kun med 101 tusen i varekostnad. Min første tanke er at varelager og fordringer kanskje må delvis avskrives – for dersom det var lett omsettelige omløpsmidler, så ville jeg forventet at boet hadde solgt det på annen måte enn at det gikk sammen med bryggeriutstyret.

Slakteren Bryggerhus på Mysen er nå ifølge Smaalenenes Avis (paywall) nylig ferdig med å tappe de første 500 literne med lokalt produsert øl. Det virker som ølet de nå tapper er på 4,7%, og skal formodentlig selges i butikk og på eget ølutsalg. Bryggeriet varsler et juleøl med pors i sterkølutgave. Ukeproduksjonen er planlagt til 500 liter, som synes litt lite ut, gitt at det er investert mellom 2 og 3 millioner ifølge avisa – men selve ølbryggeriet er vel bare en mindre del av aktiviteten, siden man også har pub og ølutsalg.

Fjellbryggeriet i Tuddal har levert regnskap. Som så mange andre bryggerier synker de i inntekter, fra 1,10 mill til 733 tusen, som er et fall på rundt en tredjedel. Imidlertid klarer de å matche kostnadsbesvarelser som oppveier for det, men det inkluderer at lønnskost faller fra 515 tusen i 2017 til 127 tusen i 2018. Til gjengjeld har det dukket opp en kryptisk post «andre forpliktelser» på 268 tusen, men det vites ikke om det er til erstatning for fallende lønn. Bryggeriet går fremdeles med et svakt driftsunderskudd. Det er et temmelig stort varelager på 793 tusen, og altså mer enn hva de solgte for i 2018. Tar vi med at ferdigvare skal føres til kostpris, har de nok mer enn ett års produksjon på lager. Selskapet har 1,04 mill i lån fra bank, hvorav nesten halvparten er kortsiktig lån gjennom kassakreditt. Det er ting jeg ikke helt forstår i regnskapet, som for eksempel at de har salg på 733 tusen og økende varelager, men har bare varekostnad på 70 tusen i 2018 - men kanskje de startet året med mye råvarer på lager?

Cervisiam har levert regnskap, som igjen viser at så lenge man ikke trenger å brygge, så er det fullt mulig å gå med overskudd. Salgsinntektene har økt fr 591 tusen til 909 tusen, mens driftsoverskuddet økte fra 115 tusen til 134 tusen. Marginene går litt ned, men det er både økning og overskudd og lønnsutbetalinger, og kan man ønske mer? En liten snodighet i dette regnskapet er et lån på 195 tusen til et ikke navngitt nærtstående selskap, og formodentlig er det enten Commandobar (som har vært sovende) eller Oculus Bar, som vel kan karakteriseres som hjemmebane og nærmest en brewpub for Cervisiam. Ser vi på Oculus, ser vi at de siden starten i 2011 kun har gått med overskudd én gang, i 2013. Etter det har driftsunderskuddet økt progressivt fra 183 tusen, via 555 tusen, 710 tusen og 1,14 mill i 2017. Parallelt med det har egenkapitalen gått nedover, og var -2,13 mill ved inngangen til 2018 – samt at gjelda har økt og var 3,19 mill ved inngangen til 2018. Oculus meldte oppbud i slutten av mai i år, så regnskap for 2018 er ikke publisert. Jeg vil tro at dersom Cervisiams lån på 195 tusen var til Oculus, så er pengene tapt.

Tags: , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-08-05

Smånyheter uke 2019/31

Der gikk fristen for 2018-regnskapene ut, men jeg har en diger backlog og kommer nok til å ta med regnskaper til langt ut på høsten. Ellers ser vi stadig økonomer som er bekymret. Et større eller mindre krakk kan lede til at lånemarkedet tørker ut, med tilsvarende renteøkningen. Siden mange bryggerier har en relativt høy lånegrad, vil økte rentekostnader være en veldig dårlig nyhet.

Ila hjemmebrygg i Waldemar Thranes gate i Oslo er gått konkurs. Butikken var opprinnelig en del av Bryggeland-systemet av hjemmebryggbutikker, som ble kjøpt opp av Norbrew etter en konkurs. Etter at det begynte å gå dårlig, ble virksomheten splittet opp, og denne butikken og hjemmebryggbutikken på Strømmen ble skilt ut sammen og overtatt av nye eiere.

7 Fjell Overformynderi har fanget bred interesse. Det er et passiv-aggressivt protest-øl i grønn-grå emballasje à la tobakk … sluppet sånn i opptakten til lokalvalget. At dette falt sammen med et debattinnlegg fra avholdsbevegelsen om nøytrale ølflasker, tror må være en tilfeldighet. Strengt tatt er ølet misvisende navngitt, for vi ser lite overformynderi. Bortsett fra en og annen skjenkekontroll, så er myndighetene temmelig «aktivt fraværende» rundt oppfølgingen av reklameforbudet – og sånn sett burde «Wild West» være et bedre ølnavn. Ølbransjen viser schizofrene trekk når den samstemt støtter opp om dagens alkoholpolitikk, mens den samtidig klager over de utslagene denne politikken gir. Skal vi endre disse utslagene må vi også endre den alkoholpolitikken som ligger til grunn, hvilket neppe er mulig med dagens regjeringskonstellasjon. Skjønt FrP'erne ser ut til å trykke dette ølet til sitt bryst. Apropos, minner ikke denne ølinnpakkingen litt om BrewDogs reklamejippo med Nanny State … som jo ble en salgssuksess? Og sannelig min hatt, 7 Fjell Overformynderi er allerede utsolgt fra Polet, så nær som én boks på polet i Årnes … Og jeg kan formelig høre avholdsbevegelsen nå peke på dette ølet og argumentere for at nøytral innpakning ikke ødelegger salgbarheten.

Sørlandsøl og Sørlandet Bryggeri er søkt om av Henning Thoresens selskap Folkeaksjen AS, som en gang i tiden ble startet som Norway Jazz Brewery. Han burde ha erfaring nok til å vite at stort stedsnavn ikke kan kombineres med -øl eller -bryggeri for å få et varemerke, blant annet siden han tidligere har fått avvist «Sørlandet» nettopp fordi man ikke kan registrere et stedsnavn. Forøvrig har Folkeaksjen også søkt om flere andre varemerker de siste seks ukene, blant annet «BKLYN PIZZA», «TOKYO SUSHI», «BANANAS KOLONIAL», «A Hard Day's Night», «Day Tripper», «HELP! JEANS & CO», «Grønne Bølger» og «KONGETINN» – men ingen av disse er i kategorien som dekker øl. Min første tanke var at dette kunne være kunder og idéer som skal finansieres via Folkeaksjen, og at ting formodentlig begynner å bli klart. Dog klarer jeg ikke å finne relevante referanser til dem annetsteds. Varemerket for Sørlandsøl tipper jeg vil bli protestert på fordi det kolliderer med Acapos varemerke på «Sør» for øl. Forøvrig søkte Thoresen tidligere i uka om et annet varemerke via sitt britiske selskap New Wood Productions ltd (får meg til å tenke på Norwegian Wood). Selskapet har adresse i den sør-walisiske landsbyen Tonyrefail og er registrert som NUF i Norge. Det ble søkt om varemerket «Koca-Soda» i kategorier som dekker øl og vin og mineralvann, samt klær og kofferter, men jeg tipper at Coca-Cola kanskje mener ett og annet om dette.

Gulating Ski har fått ny driver og gjenåpner 8. august, melder Østlandets Blad (paywall). Den nye driveren forteller at «det er min tur nå» og har en ambisjon om å doble omsetningen i forhold til tidligere, og hun vil ta inn det avisa karakteriserer som «maskinutstyr for bryggingen» i tillegg til hjemmebrygger-kits som den allerede har hatt. Den gamle driveren av denne Gulating-butikken drev også Vinterbro-butikken som gikk konkurs etter en leieøkning kombinert med en omsetningssvikt under veiarbeid rundt kjøpesenteret. Butikken i Ski var et annet selskap, men slet med å oppfylle målsetningene rundt salgsvolum, og franchisen er nå altså solgt til ny driver.

Kinn Bryggeri har vært ute i lokalpressen i forbindelse med at man har sett på regnskapene. Regnskapet for Kinn Bryggeri kom allerede i mars, og bloggen omtalte det her (nest nederste nyhet) Generelt går det imponerende bra. I forbindelse med presse-fokuset på regnskap nå i sommer forteller Espen Lothe til Firdaposten (paywall) at 40% av salgsvolumet går via Vinmonopolet og 10% på tax-free/eksport, mens resten er likt delt mellom dagligvare og uteliv. Han trekker frem den høye andelen på Polet som et godt bidrag til suksessen, og mener det er mer effektivt å selge via den kanalen, fordi «det er færre ledd mellom bryggeri og kunde der.»

Kjerlingland Brygghus har levert regnskap som viser at salgsinntekt har falt fra 585 tusen til 483 tusen. Kostnadene er skalert ned i takt med det, så overskuddet gikk fra 2 tusen i fjor, til 26 tusen i år. Det er ikke utbetalt lønn. De hadde ved inngangen til 2019 moderat med varelager, lite utestående fordringer, ingen langsiktig gjeld, og på bankbok stod det 2,7 ganger hva de hadde i kortsiktig gjeld. Egentlig ser dette veldig bra ut, så lenge de klarer å jobbe på dugnad og holde salgsvolumet oppe. De brygger på en 200 liters Speidel, og har nylig begynt å tappe på boks med Oktober Can Seamer, og dermed er det begrenset hvor mye de kan skalere opp med dagens utstyrspark.

Hurum Bryggeri har nylig åpnet på Tofte i Hurum, melder Røyken og Hurums Avis. Pr idag har man en kommunal bevilling på å selge fra eget utsalg opp til 4,7%, men det jobbes med en statlig bevilling for å kunne selge via distributører, deriblant sterkøl. Det brygges på et hjemmelaget system som utfra bildene i avisa kan være 70-100 liter.

Raus Bryggeri på Nesna er en bryggeristart jeg ikke har fått med tidligere. Bryggeriet er eid av Visit Nesna, som er et turistfokusert selskap som selger alt fra havørn-safari til grottevandringer. Utgangspunktet var at det ble laget øl til Sjyenfestivalen i august 2018. Folkene bak har bygget store deler av bryggeriet selv, og det har en batchstørrelse på rundt 600 liter. Bryggeriet lanseres ifm Sjyen-festivalen nå i august, og de har visstnok brygget ølet til festivalen: en IPA, en golden ale, og noe lyst meksikansk som er gjæret med kveik. Selskapet bak bryggeriet – Raus Brygge – fikk statlig tilvirkningsbevilling i vår og de har som registrert formål kafe- og restaurantdrift i et lokale med ca 80 plasser. Til å begynne med vil de fokusere på keykegs, også for andre utesteder, men etterhvert vil de få opp en tappelinje og satser på å komme i butikk.

Mack Ølbryggeri har levert regnskap, det er litt utfordrende å lese, for tallene summerer ikke sammen korrekt, og bakgrunnen er at de har droppet linjen for særavgifter. Forsåvidt øker salgsinntektene – fra 287 mill til 311 mill (uten særavgiftene)– men det gjør også driftskostnadene, slik at driftsoverskuddet synker fra 2,90 mill til 1,16 mill. De fleste bryggeriene drømmer vel om et millionoverskudd, men for et så stort bryggeri er dette urovekkende liten margin på driften. Når bryggeriet i tillegg har 228 mill i kort- og langsiktig gjeld til finansinstitusjoner, så slår rentene inn med en netto finanskostnad på 10,0 mill, som sender årsresultatet til et underskudd på 8,85 mill – som er større enn underskuddet i 2017 på 4,23 mill. Bryggeriet har ved inngangen til 2019 en total gjeld på 379 mill, som er godt over driftsinntektene for 2019 på 311 mill, men balanserer vi det mot bryggeriets egne fordringer på 91,7 mill, så tipper det litt under ett års salgsinntekter. Til pressen skyldes det på Rema, og en artikkel i papirutgaven av Finansavisen går endel dypere i analysen og siterer årsmeldingen: «Selskapet benytter en kassekreditt for løpende likviditetsbehov og hadde ingen likviditetsbeholdning per 31.12.2018». Det mest positive der er at de kommer frem til lavere gjeld enn det jeg klarer å lese utfra regnskapet, så kanskje jeg har misoppfattet noe. Mack har sluttet å rapportere fordeling på markedsegmenter som dagligvare og uteliv etter 2016, som er omtrent samtidig som Rema kom med bestevennstrategien, uten at vi dermed automatisk skal ta det som et tegn på hvor dårlig det gikk. Den eneste kategoriseringen de gjør nå, er at eksport og transitt (tax-free?) er skilt ut, og dette utgjør 2,3% av inntektene.

Central Bybryggeri i Flekkefjord søker om daglig leder til brewpuben – muligens mer pub-delen enn bryggeridelen, se finn.no.

EGO Brygghus har levert regnskap for 2018. De klarte å øke salgsinntektene fra 4,64 mill til 5,81 mill, og produksjonsvolumet økt fra 78,6 tusen liter til 102 tusen liter i 2018. Det er en økning på 29% i volum og 25% i inntekter, så det indikerer kanskje et visst fall i marginer. Dette er en fortsettelse av en fin og jevn utvikling over mange år. Imidlertid økte kostnadene fra 4,88 mill til 6,39 mill, så driftsunderskuddet økte fra 240 tusen til 580 tusen, som er nærmere der underskuddet lå i tidligere år. Selskapet har relativt lite gjeld på 1,23 mill, som er i overkant av en femtedel av salgsinntekt. Kortsiktig gjeld matches av omløpsmidler. Alt er likevel ikke rosenrødt. Det virker som de har tatt i bruk en god del kassakreditt fra banken. Samtidig har selskapets underskudd i løpet av 2018 spist opp all egenkapitalen, slik at det nå har en svak negativ egenkapital. Dessuten har de ennå ikke levert et år med overskudd. Strategisk forteller de i årsberetningen at de vil fokusere mer på ølutsalg og barrel-room (formodentlig skjenking i bryggeriet), siden direktesalg har høyere marginer enn via distributører og kjeder. Dessuten vil de i løpet av 2019 være ferdig med nedskrivinger av utstyr, og det vil vel stoppe et større sluk i driftsregnskapet. Vi skal imidlertid ikke overdrive gjelda, for de har hatt rentekostnader på rundt 30 tusen de siste årene, og det burde være høyst overkommelig.

Jarlsberg bryggeri selges, men det er bare et sovende AS uten hverken utstyr eller varer. Se annonse på finn.no. Selskapet startet sitt liv under navnet Ekeberg Gartneri i Åsgårdsstrand – et gartneri som stod til forfall og som nå har blitt utbygget til boliger. Selskapet har hatt marginalt med kostnader siden starten.

Trollbryggeriet har levert regnskap, og førsteinntrykket er bra. Omsetningen er opp fra 2,71 mill til 3,00 mill, og dét er godt gjort i dagens marked – selv om de fremdeles ikke har gått forbi toppåret 2014, da inntektene var 3,52 mill. Samtidig gikk driftsresultatet fra et underskudd på 764 tusen til et overskudd på 179 tusen. Det høres bra ut, men graver vi dypere i tallene, ser i at den største innsparingsposten var lønn, som gikk fra 621 tusen i 2017 til 65 tusen i 2018, og det er jo uheldig når man kutter lønna for å gå rundt. Bryggeriet har dessuten bokført 768 tusen i kostnader på nedskrivninger, ettersom de har investert totalt 10 mill i utstyr og især eiendom. Dermed sitter de også med 6,24 mill i langsiktig gjeld, hvorav knappe to-tredeler er til kredittinstitusjon. I 2018 hadde de rentekostnader på 252 tusen. I høst ble aksjene nedskrevet med 60%, og samtidig utvidet man kapitalen fra 1,86 mill til 2,27 mill, slik at den reelle tilføringen av ny kapital fra de to eierne var 1,52 mill. Det er også mye annet positivt her: bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld, oppbyggingen av varelager er moderat – så det er god gjennomstrømming, og ingen urealistisk store kundefordringer. Jeg vil tippe at utfordringen er å holde oppe salgsvolumet i dagens marked, slik at de kan betjene gjelda.

Raa Brewing startet egen brygging i første halvdel av juli. Tidligere har alt ølet vært brygget hos EGO, men nå brygger de på eget utstyr.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-30

Smånyheter uke 30/2019

Det er varmt og det skjer ikke så mye, formodentlig utover at utepilssalget må være enormt. Det meste er fremdeles dominert ved bryggeriregnskapene, som bør være levert i løpet av måneden. Og ved en inkurie slapp en halvferdig versjon av dette innlegget ut, sorry! Men her er den faktiske, ferdige versjonen.

Salgstallene for juni er kommet, se drikkeglede.no. Etter euforiske salgstall for april – og tilløp til friskmelding av alt og alle – var mai litt skuffende, og juni viser seg å være enda litt verre. Dog, sommermånedene er veldig væravhengige, så denne statistikken trenger ikke å bety noe mer enn at været var bedre i fjor. Dessuten er periodiseringen i disfavør av juni 2018. Norskbrygget øl er ned 6,87% fra 21,9 mill i juni 2017 til 20,4 mill liter i juni 2018. Importen går også ned, fra 5,21 mill til 4,23 mill liter, slik at totalforbruket er ned 9,13% fra juni 2018 til juni 2019. Lyspunktet for småbryggeriene er at deres salg går reelt opp, fra 998 tusen liter til 1,02 mill liter – som er en økning på 2,70%. En liten økning, men gleden er kanskje litt mindre når man tar med at juni 2018 sank 14,1% i forhold til juni 2017 småbryggeriene - men her ligger Lervig inne i differansen. Lervig mangler både for juni 2018 og juni 2019, så dette er en reell økning for småbryggeriene, især siden ølsalet ellers synker. Derimot var øleksporten ned med 23,9%. Dersom vi antar at det meste av eksporten er fra småbryggerier, så er vel totaltallene for disse bryggeriene egentlig godt ned fra juni 2017 til juni 2018. Vi venter fremdeles på en ny sterk måned à la april. Juli må jo gi supre salgstall? Kanskje, men været kan også bli for godt, dvs at det er så varmt at folk ikke orker å sitte på uteservering.

Det lille brygghuset er i ferd med å skaffe seg statlig bevilling, dette er et enkeltmannsforetak som Vidar Andersen står bak, og dermed er det ikke så mye innsyn. Bryggeriet ligger i Øygarden utenfor Bergen, ifølge Vest Næringsråd. Andersen er tidligere jernbanemann, har vunnet norgesmesterskapet i øl-og-mat – det var i 2016 med en White IPA som skulle gå til Bakt torsk/skrei. Hans kone har driver «god og mett» i Bakstehuset og ølbryggingen vil visst skje i nærhet av det. Ellers nevnes det at han får drahjelp fra Austmann, samt at at han også dyrker egen humle.

Eiker ølfabrikk har levert regnskap. De synker litt i salgsvolum fra 2017, da de hadde inntekter på 2,75 mill, mens det ble 2,59 mill i 2018. Ser vi på særavgiftene, har de bokført en reduksjon fra 1,13 mill til 921 tusen. Begge deler indikerer vel at de solgte mindre i fjor. Imidlertid går Eiker med et dundrende driftsoverskudd, på 1,84 mill, som er mer enn en tredobling fra 2017. Men vent litt, her er det noen tall som ikke gir mening: lønnskostnadene i 2017, på 513 tusen ble til en negativ lønnskost på 1,43 mill i 2018. Dette er forklart i en kryptisk passus i note 5: «Positiv lønnskostnad er et resultat av reversert skyldig lønn fra de tidligere driftsårene på totalt kr 2.048.954». Samtidig ser vi at akkurat samme sum er differansen mellom langsiktig gjeld ved utgangen av 2017 på 4,26 mill og tilsvarende ved utgangen av 2018 på 2,21 mill. Ser vi i note 3 finner vi at dette er langsiktig gjeld til aksjonærer, og ikke sikret med pant. Med andre ord har bryggeriet kjørt med tilsynelatende reelle lønnskostnader i regnskapet, men ikke utbetalt det og istedet akkumulert det som gjeld til de ansatte. Så har de formodentlig stukket fingeren i jorden og konkludert med at det ikke er liv laga for å dekke all den lønna, og den er trolig blitt ettergitt. Men siden lønna har forårsaket et underskudd i tidligere år, må ettergivingen av den utløse et tilsvarende overskudd i år. Tror jeg … men jeg er ikke noen regnskapsekspert. Holder vi denne snuoperasjonen utenfor, ville regnskapet vist rundt 200 tusen i driftsunderskudd – omtrent det samme som salgsnedgangen. Men vent, det er flere kruseduller i regnskapene deres! Bryggerier kan bokføre endring i varebeholdning på driftsresultatet. Om jeg forstår rett, gir det en boosteffekt på regnskapstallene under en vekstperiode, mens det kommer som en bumerangeffekt på regnskapet når tidene snur. I note 8 står det: på svorsk: «Endring i varelager inkludere en rettelse som avser 2017 med en negativ resultateffekt på kr 321.674. Rettelsen innebärer att denne kostnaden tas over resultatet for 2018 i stedet for 2017». Med andre ord har de gjort endel tekniske omrokeringer som har som konsekvens at kostnader og inntekter for ett og samme år ikke lengre kommer på samme regnskap. Dersom man stripper bort kostnader fra tidligere år og ser bort fra «inntektene» fra eliminering av gammel, uutbetalt lønn, så tror jeg de går med svakt driftsoverskudd. Eiker gikk i perioden 2014-2016 med solide underskudd, men nå ser det altså ut som det var uutbetalt lønn. Problemet er at selskapet på papiret ender med et digert udekket tap, balansert av masse gjeld – noe som heller ikke ser så pent ut.

Odalsbryggeriet legger ned i september, og bryggeriutstyret er allerede lagt ut for salg på finn.no. Regnskapet deres for 2018 viser at salgsinntektene falt fra 792 tusen til 631 tusen, samtidig som det ikke var mulig å justere ned kostnadene like mye – selv om lønna ble kraftig nedjustert. Dermed gikk driftsunderskuddet fra 75 tusen i 2017 til 214 tusen i 2018. Bryggeriet kjøpte et engelsk bryggverk på ca 1000 liter i 2016, og har produsert ca 30 batcher på det. En pris på 250 tusen for utstyret er godt rabattert, ettersom utstyrsinnkjøpene ble bokført med 550 tusen ved anskaffelsen. Til bloggen forteller bryggeren at han kort og godt er overarbeidet, siden han må jobbe ved siden av. Dette minner vel om et problem som mange andre bryggerier også har møtt: at det ikke er penger til å ta ut tilstrekkelig lønn, samtidig som det ikke er tid til å jobbe på en annen jobb.

Aass vil ha prosessoperatør (se finn.no), med arbeidsoppgaver rundt alt fra filtrering, gjærhåndtering, rengjøring, kjøring av den automatiske bryggeprosessen osv. Men det er krav om minst 5 års relevant erfaring fra arbeid i bryggeri, og dermed tenker jeg dette tok prisen som årets smaleste jobbutlysning.

Aass søker også etter handlekraftig markedskoordinator (se finn.no). Arbeidsoppgavene er ved siden av alt det kjedelige (analyser, rapporter, kategoristyring osv), er å «organisere og koordinere messer, festivaler, salgsmøter», og akkurat dét er det kanskje noen som har lyst til? Du trenger utdanning innen økonomi eller markedsføring samt 3-5 års erfaring. Og så bør du altså være handlekraftig.

Aass søker etter utelivsleder for salg i Oslo, hvilket høres ut som en spennende stilling, for mer info se finn.no. Det er mye relasjonsbygging og besøk hos kunder, i tillegg til messer og festivaler. Personlig stusser jeg litt på at Aass eksplisitt søker etter noen som er god på salg, struktur og relasjonsbygging, for de beste selgerne jeg kjenner er de som er dyktige på salg og relasjonsbygging, mens de kanskje ikke er fullt så sterke på struktur … til gjengjeld er de som regel flinke til å bruke staben på kontoret til det.

Heidrun søker operatør til sitt mobile tapperi, se annonsering på facebook. Søkere må være selvdrevne og løsningsorienterte, samtidig som må takle en jobb med mye reising. Det er garantert en spennende jobb der man kommer i kontakt med mange artige håndverksbryggere.

Grans bryggeri får besøkssenter - ifølge Sandefjord Blad (paywall). Etter hva vi forstår driver man med å installere det nye bryggeriutstyret i disse dager, og i de nye lokalene er det planlagt besøkssenter, som også vil gi en historisk kavalkade tilbake til bryggeriets start i 1899. For de som er interessert, har Grans allerede samlet en mengde historisk informasjon på websidene sine. Ellers er det tydelig at sommervikarene fremdeles regjerer i redaksjonene, siden Sandefjords blad omtalter eiendomssjefen ved Grans Bryggeri som «Ellen Kristine (55)».

Ekeby gård ved Rygge i Østfold åpner gårdsbryggeri og ølsalg, ifølge Ås Avis (paywall). Bak står fire personer, hvorav én er Finn-Erik Blakstad, som eier gården og er er lokalpolitiker for Venstre. En annen er Magnus Hoem Slørdal som er hjemmebrygger med gründererfaring. Sentralt står også en lokal tradisjonshumle som vokser på gården, som vil bli brukt enkelte brygg. Dersom vi skal tro avisartikkelen, så skal de også bruke lokalt vann og korn fra gården. Oppstart er estimert til 1. januar. (som er omtrent den verste måneden å gå til salg i) Bryggeriet forteller at de i første rekke satser på å selge fra gården, men at de etterhvert vil forsøke lokale butikker og serveringssteder. Ellers forteller de at det er «oppsiktsvekkende få lokale bryggerier» der, og det vet jeg ikke om jeg helt kan være med på …

Utvalget på Meny. Er det bare meg, eller har Meny startet å justere ned ølutvalget sitt? På min lokale Meny synes jeg at ølhyllene blir stadig færre, og de invaderes av andre produkter som sider og urte-drikker – drikke som tidligere hadde egne hyller. Og stadig mer av ølhyllene ser ut til å brukes av halvspesielt øl fra de store bryggeriene i stedet for fra de små.

Wesselgården Brygghus i Kragerø har latt den lokale pilsneren gjenoppstått, kan Kragerø blad fortelle (paywall). Nå har det vel aldri vært noe bryggeri i Kragerø, men det ble laget en merkevare under det navnet, brygget ved Hardanger Bryggeri, som forøvrig trolig var det første store av mikrobryggeriene i Norge, og senere ved Aass. Den nye Kragerø-pilsneren er brygget ved Wesselgården Brygghus i Sannidal , som lenge har hatt både statlig tilvirkningslisens og en kommunal bevilling som er utvidet med både import og tilvirkning. En dypere beskrivelse kan finnes Det Skjer i Kragerø. Designet på etikettene er det samme som på 90-tallet, da de forøvrig uten hell forsøkte å få merkevarebeskyttet navnet. (Hint: man klarer ikke å varemerkebeskytte stort-stedsnavn + generiske-varebetegnelse.)

Fossen Bryggeripub har levert sitt regnskap, men det er ingen aktivitet i selskapet. De hadde salgsinntekter i årene 2012-2014, og så ble driften lagt ned i august 2014. Siden den gang har det visst ikke skjedd så mye. Selskapet har 1,37 mill i gjeld, og den tikker svakt oppover for hvert år, sikkert til regnskapsfirmaet som vedlikeholder de årlige tomme regnskapene. I regnskapet finnes det en referanse til at selskapet er avtalt overført til et annet, nærtstående selskap, som er kreditor til 1,27 mill av gjelda, men det har ikke vært mulig for meg å finne ut om dette er noe nært forestående eller ikke, og denne formuleringen i regnskapet har vært der siden 2014-regnskapet, med flere estimater for hvor nært forestående det er.

Kystbryggeriet på Vikhammer utenfor Trondheim er fremdeles inaktivt som det har vært siden starten i 2015, ifølge det leverte 2018-regnskapet. Personen bak forteller til bloggen at det ikke er planlagt noen nært forestående aktivitet.

Kystbrygg i Nesna er også temmelig stille som selskap, der regnskapene bare viser marginale endringer siden starten.

Fjordfolk Mikrobryggeri økte salget sitt kraftig fra 3,76 mill i 2017 til 5,06 mill i 2018. Det er kjempebra i en periode er mange er fornøyd med å klare stå stille. Dessverre øker også kostnadene, og forholdsmessig mer, så driftsunderskuddet på 517 tusen i 2017 økte til 1,01 mill i 2018. Igjen ser vi at det er lønnskostnadene som drar i vei mest. Bryggeriet hadde 1,80 mill i lønnskostnader i 2018, og jeg skal ikke si at det er feil å betale ut lønn, bare påpeke at det ser ut til å være vanskelig å gå med overskudd i småbryggeri-bransjen om du planlegger å utbetale lønn. Ellers viser regnskapet at både gjeld og fordringer øker, men det er naturlig når man vokser. Leverandørgjelda alene tilsvarer halvparten av varekostnaden for 2018, men det er jo ikke gitt at det bare er leverandørgjeld for råvarer. Selskapet har en negativ egenkapital på 1,72 mill, men morselskapet har ytt et konsernlån på to mill. Forsåvidt er det vel ingen eksterne kreditorer her, slik at sålenge morselskapet kan bære økonomien så er det jo ikke noe problem.

Aske Bryggeri er selskapet bak Aske Gatemat og bryggeri i Nordfjordeid. De startet først tidlig i 2018, og regnskapet viser da også at salgsinntekt hoppet fra 151 tusen i 2017 til 4,61 mill i 2018, med er driftsunderskudd på bare 78,4 tusen. Siden dette ikke er et rent bryggeri, men mer en gastropub, så er det farlig å tolke for mye øl og bryggeri inn i regnskapet. Et driftsunderskudd i en startfase er heller ikke så skremmende, så det ser ut som det går bra for dem.

Den Norske Krone er et Norbrew-selskap som trolig sitter på merkevaren med samme navn. Selskapet er visst ikke overført til G27 Investor, som er hvor flere av restene etter Norbrew-konkursen har endt. Trolig går Den Norske Krone med i dragsuget etter konkuren. Man skulle tro at med dette selskapet, som brygger ved Arendals Bryggeri, kunne de ikke rote det til. Det handler jo mest om å sende bestillinger og fakturaer. Men når jeg ser på regnskapet er det sjokkerende lite. Det er i 2018 salgsinntekter for 73,8 tusen. Bare varekostnadene alene overstiger salgsinntektene, og det er uten at det er bokført varelager. Det hele gir et driftsunderskudd på 162 tusen, som vel knapt nok rommer kostnadene til Creuna profileringspakke, som de til og med vant Gullblyanten for i 2016. Dette var overraskende små tall. En snodighet er note 3 i regnskapet, som forteller at kundefordringer egentlig var 92,3 tusen, men at 52 tusen er avsatt til tap, muligens i forbindelse med konkurser i Norbrew-selskapene. En artikkel i Dagligvarehandelen oppklarer hvorfor det er så små tall, ved at Krone Pils og Krone IPA var en del av Norbrew men ble skilt ut i et eget selskap høsten 2018 – altså ikke så mange måneder før konkursen.

Ølkymisten AS er et selskap i Oslo, startet av to fyrer høsten 2016. Opprinnelig het de Ølkymisten Brewing Lab med fokus på leiebrygging. Etter en forsiktig inntekt på 63,4 tusen i 2017, økte de til 161 tusen i salgsinntekt i 2018. Begge år har ca 30 tusen i driftsoverskudd. De har knappest gjeld, men har 131 tusen i utestående, hvilket høres mye ut, men skyldes sikkert bare periodisering. Generelt høres det ut som et hobbybryggeri.

Hadeland Håndverksbryggeri legger opp ifølge facebook, etter å ha ha levert sitt regnskap for 2018. De har hatt en fin og jevn utvikling fra de startet tidlig i 2014 – ikke minst med jevnt økende salg og generelt økende driftsoverskudd. Men også for dette bryggeriet er det stopp og en liten tilbakegang i 2018. Driftsinntektene falt fra 1,68 mill til 1,15 mill, som var på 2016-nivå. Kostnadene falt ikke like mye, slik at driftsoverskuddet på 398 tusen i 2017 ble til et driftsunderskudd på 173 tusen i 2018. Mye – men ikke alt – av dette kan forklares med at lønnskostnadene har økt, og at det har vært større avskrivninger i forbindelse med forøking av utstyr og tilhørende banklån i 2017, der man bruker en avskriving over 3-5 år på utstyret. Det er temmelig kort tid, og det utfordrer jo regnskapet dersom man bare stirrer seg blind på nøkkeltall, men det gjør at de får unna avskrivinger og lån før neste runde med utbygninger skjer. Det er daglig leder som har arbeidet et halvt årsverk i bryggeriet, og han sitter også på knapt to-tredeler av aksjene. På meg virker det som de satset i 2017, men selv om ikke veksten fortsatte i 2018, så har de moderat med gjeld, og de har ikke sunket så veldig mye i forhold til toppåret 2017. På facebook forteller de også at det ble for mye å holde på med, og de legger ned og selger utstyret – bortsett fra at de beholder meske- og kokekar – så døra står litt på gløtt.

Mikromeyer Bryggerhus viser en fin utvikling i økonomien sin, og klarte å øke salgsinntekt litt fra 2017 til 2018 – fra 975 til 1,04 mill, som er bra, tatt i betraktning trendene. Imidlertid var heller ikke økningen fra 2016 til 2017 så stor. I løpet av 2017 ser det ut som man skjøt inn 200 tusen i ekstra aksjekapital, men dette ser ut til å ha stått urørt på konto i 2018. Det er lite gjeld. Til bloggen forteller bryggeriet at de ønsker å fokusere på norsk malt og humle, og at bryggeriet slik det står er rigget for en årsproduksjon på 50.000 liter, hvorav de pr idag utnytter ca tredjedelen. Batchstørrelsen er på ca 750 liter.

Tønsberg Bryggeri har levert regnskapet for 2018 – som i praksis viser null bevegelse noen retninger, slik det har gjort siden 2007. Selskapet ble opprettet under navnet Norasian Shipping våren 2006, og har ikke hatt inntekter etter oppstartsåret. Det endret navn til dagens høsten 2007, og ble varslet oppløst desember 2010, men varslet ble omgjort desember 2012. Selskapets formål starter fremdeles med «Megling av frakter og andre varer, befrakting, handel» før det nevnes «bryggerivirksomhet». Formodentlig er det en optimistisk fyr som tror han kan selge et gammelt bryggerinavn for millionbeløp, når virkeligheten er at man ikke engang kan registrerer navnet som varemerke.

Arendals tyner Arendals kan vi lese i Agderposten (paywall), eller rettere sagt, Arendals Bryggeris 1839-merkevare tyner Ringnes' Arendalspils. Dette er jo litt ironisk, siden Ringnes trakk seg ut av Arendals. En stund ble Arendalspilsen brygget ved Arendals, men over tid har Ringnes trukket seg ut og brygger den nå ved Gjelleråsen. I Arendal har visstnok alle større utesteder nå gått over fra Arendalspils til Arendals 1839, og trenden er i ferd med å bre seg til nabobyene. Etter sigende var Ringnes villig til å selge merkevaren for et frimodig antall millioner, men nå er den vel i ferd med å bli utkonkurrert og verdiløs.

Horten Mikrobryggeri har levert regnskapene sine. De må forøvrig ikke forveksles med Horten Bryggeri, som er forbundet med Gulating-delen i Vestfold. Horten Mikrobryggeri er en brewpub, som dermed gjør at regnskapet sikkert domineres av servering og mat, fremfor bryggeaktiviteten. De har også øl utover sitt eget. Salgsinntekten gikk ned fra 5,57 mill i 2017 til 4,37 mill i 2018 – det er 21,7% nedgang. Bortsett fra varekostnaden – som sank med 24,4% – har de ikke klart å redusere kostnadene, og driftsunderskuddet økte dermed fra 196 tusen til 1,01 mill. På toppen av de hadde de finanskostnader på 650 tusen. De hadde ved inngangen av 2018 gjeld på 5,50 mill, hvorav 1,50 var kortsiktig. Samtidig var det omløpsmidler på 998 tusen.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-23

Smånytt uke 29/2019

Det er fremdeles noenlunde stille og preget av endel agurknyheter, men heldigvis ryr det inn nok av regnskaper fra 2018, så det er nok å skrive om.

Hundholmen Brygghus har i følge Avisa Nordland 13 juli «på kort tid blitt det utestedet i Bodø som selger soleklart mest alkohol.» Og de selger godt over 50% mer enn neste pub på lista. Imidlertid er dette regnet etter alkoholmengde, så nummer to på lista serverer mer øl i butikkstyrke (tenk pils), mens Hundholmen går soleklart forbi når man justerer for alkoholstyrken.

Qvart Ølkompani har levert regnskapet for 2018. De er ett av flere bryggerier som tok et hvileskjer i 2018, der inntektene falt marginalt fra 2,55 mill til 2,50 mill. Det er jo ikke så stor differanse, men de bokfører også særavgifter, som falt fra 945 tusen til 623 tusen, og dette er trolig en bedre indikator på volum, og i så fall har det falt betydelig – for hverken varelager eller utestående offentlige avgifter har endret seg vesentlig. Da må samtidig prisene har økt for å opprettholde inntektene. Driftsunderskuddet øker fra 187 tusen til 266 tusen. Selskapet har en rekke investorer som sitter tett på driften. De har da også trukket på lån fra aksjonærer, og sånn sett har de vel en trygg finansiering. Over tid er bryggeriet nødt til å klare å snu underskuddet til overskudd, da aksjekapitalen i løpet av fjoråret såvidt bikket over i det negative. Selskapet har totalt 936 tusen i gjeld, men disse kommer fra en rekke kilder, og såvidt jeg forstår også fra aksjonærene – hvilket er en trygg form for gjeld. Av dette er 501 tusen kortsiktig gjeld mens det er omløpsmidler for 498 tusen, så de holder hodet over vannet.

Forslag om øl kun på nøytrale flasker, kom som en brannfakkel fra leserinnlegg i BT. Vi får ha i mente at avholdsbevegelse og andre gledesdrepere neppe gir seg før ingen gleder seg over andre ting enn hva de selv gjør. Forsåvidt hadde vi nøytrale flasker en gang i tiden, gjennom panteflaskene – men den gangen var det praktiske hensyn, historikken og gjenbruk av flaskene som var viktigst. Denne gangen er det avholdsbevegelsen som kommer med innspillet. Mine synspunkter er allerede publisert.

Ringnes får kritikk for å importere miljøøl på dieseldrevne lastebiler fra Polen, og avsløringen kom først i det danske Extra Bladet. Ølet det gjelder er sixpacks som er festet sammen med lim med et konsept som er døpt «snap-pack», slik at man slipper å pakke dem sammen seks-og-seks i plastomslag. Nicolay Bruusgaard ved Ringnes forteller til norske aviser at denne ordningen bare er i en startfase i et pilotprosjekt. Imidlertid har Ringnes i lang tid flyttet volum av øl mellom Norge og Carlsbergbryggerier utenlands. Vi ser det best på importstatistikken, men det opptrer også uforklarlige topper på eksportstatistikken som jeg ikke tror vi kan forklare uten at Ringnes trekkes inn. Er det så farlig å transportere ølet fra Polen? Det er neppe verre enn å transportere andre varer, men la oss ikke her og nå ta diskusjon om langtransport kontra lokalproduserte varer. Det er mulig at saken kjerne ligger i at varens emosjonelle hjemstavn er forskjellig fra hvor den fysisk er produsert.

Runde med dokumenttilsyn ble igangsatt av Helsedirektoratet tidlig i våres, men det foregår fremdeles endel papirer frem og tilbake. I praksis vil det si at man ettergår dokumentene i bevillingssøknaden for å se at alt fremdeles er på stell. Så langt jeg kan se, er de som har fått æren av å bli utvalgt: Ringnes, 7 Fjell, Lofotpils, Myken Destilleri, Holtens, Inger Moe (Moe Gårdsbryggeri i Trondheim), Senja Håndbryggeri, Opsahlgården, Crowbar, Nøisom, Bådin, Klostergården, Larvik Mikrobryggeri, Namdalsbryggeriet, Voss bryggeri, Jann Vestby (Gårdsbrenneriet i Nordfjord), Jan Halvor Fjeld (Veholt Microbrewery), Dronebrygg og Baran.

Skjalf Bryggeri har levert regnskap. Selskapet ble startet i 2017, så 2018 var første fulle driftsår. De hadde salgsinntekter for 86 tusen i 2018, mens det ikke var noen inntekter i 2017. De har imidlertid varer for 142 tusen – men uten at det brutt ned på råvarer og ferdigvarer. Det er litt snodig egentlig, siden dette et større beløp enn alle driftskostnader i selskapet noensinne, mens jeg trodde varelager (inkludert ferdigvarer) skulle bokføres til maksimalt ren kostpris frem til det er solgt. Jaja, jeg er jo ikke økonom. Uansett, dermed står trolig dette bryggeriet på terskelen til å ta et skritt eller to frem og opp. Aksjonærene har skutt inn inn 130 tusen i aksjekapital og 144 tusen i lån, så bryggeriet har ingen bank-kreditorer. Det er ikke bokført verdier i bryggeutstyr, og på hjemmesidene forteller de at de foreløpig brygger flaskene hos Tya Bryggeri. Det vites ikke om de brygger øl på fat lokalt.

Budweiser blir fotballøl, og da tenker jeg ikke på amerikansk fotball, men på det som kalles «soccer» der borte. De har nemlig blitt det offisielle ølet for USAs kvinnelandslag. Som et mål på kulturelle trender er det interessant, for Budweiser har tidligere stort sett alltid tidligere dyrket et maskulint – nærmest macho – image, der kvinner så altfor ofte har vært forvist til lettkledd å servere ølet eller til å ligge på et panser eller badehåndklede.

Oslo Brewing Company har levert regnskap, og det viser enda et bryggeri som ikke har klart å ekspandere i 2018. Bryggeriet startet i 2015, men solgte ikke øl før i 2016, da de solgte for 1,29 mill. I 2017 ekspanderte dette kraftig, til 3,94 mill, men i 2018 økte det bare marginalt, til 4,01 mill. Derimot økte kostnadene, så underskuddet på 1,08 mill i 2017 økte til 1,41 mill i 2018. En snodighet i dette regnskapet er at Oslo Brewing Co har gitt et lån på 1,49 mill til selskapet Free as a Bird LTD i Japan – et selskap de også eier 43% av, men som har en negativ egenkapital på 2,69 mill, dersom jeg leser notene i regnskapet rett. Imidlertid er Oslo Brewing Co godt finansiert, siden aksjer og overkurs gir en aksjekapital på 5,74 mill, hvorav 2,34 mill var tapt gjennom underskudd ved starten på 2019. Det er normalt at det er underskudd i starten og at det tærer litt på egenkapitalen. Så med andre ord vasser de egentlig i penger, selv om man ser bort fra det som er investert i Japan. På den andre siden har de 993 tusen i utestående fordringer, hvilket høres mye ut, men kanskje det var et godt juleølsalg der fakturaene ikke var forfalt til nyttår? Det er 713 tusen i ulik gjeld og 637 tusen på egen bankkonto. Alle disse tallene er kraftig opp fra 2017, selv om de hadde omtrent tilsvarende salg. Min første tanke er at noen burde tømme sparekontoen over i gjeldspostene, samt å drive inn utestående fordringer. På den andre siden står vel pengene så lenge de kan der de forrenter seg mest, så alle i denne bransjen har vel med vilje noe utestående?

Arbeidstilsynet har hatt tilsyn hos ett av de større mikrobryggeriene, og kom med pålegg om a) kartlegging av HMS, b) tiltaksplan rundt HMS, c) opplæring av de ansatte innen sikkerhet, d) kartlegging av støy, e) kartlegging av manuelt arbeid, især løfting, f) plan for installasjon av klimaanlegg for bedring av luftkvalitet, g) bistand fra bedriftshelsetjenesten. Påleggene kom med ca 2-4 måneders frist, og er sikkert en lite velkommen digresjon når man egentlig bare ønsker å brygge øl. Det sier kanskje sitt at bryggeriet svarte med en kortfattet redegjørelse og en risikomatrise på ettermiddagen før fristen gikk ut. Ikke at det påvirker Arbeidstilsynets håndtering av saken, men det formidler vel kanskje ikke at man arbeider fokusert og ivrig og prioritert med saken. Etter at de så oversatt fristen for tilbakemelding på det neste settet med pålegg, så fikk de varsel om tvangsmulkt på 400,- pr dag. Kjære alle bryggerier: Jeg vet at tilsyn er frustrerende, men egentlig er det også bra for alle parter. Vis at dere tar det alvorlig. Spør tilsynsmyndighetene om råd og hjelp og veiledning, for både Mattilsyn og Arbeidstilsyn er ofte medgjørlige så lenge man ønsker å følge regelverket. Vis at dere planlegger i god tid og at dere tar det høyst alvorlig. Ikke satse på utsettelse som et alternativ til handling. Og ikke vent med å gi lyd fra dere til siste dag.

Kveik Brygghus i Ulvik har levert 2018-regnskapet. Selskapet ble startet allerede i 2013, og navnet stammer nok fra før tradisjonsgjær fra Voss og andre steder ble noe av det hottest i ølverdenen. Ratebeer har bare to øl fra dette bryggeriet, men begge fra i år. Regnskapene er da også svært beskjedne, med 23 tusen i salgsinntekter for 2018, og 6 tusen året før, og ser vi lengre bakover, er det små summer som er knyttet til brygging. Det er lite gjeld og lite verdier i utstyr, null i varelager. Bak står tre menn – opprinnelig var de fire, men aksjene fra fjerdemann ble for flere år siden fordelt utover de øvrige tre. En aggressiv nedskriving har bidratt til at de har gått med underskudd, men tross alt er det små summer og de ingen langsiktig gjeld. Selv om de teknisk sett er under vann økonomisk, er visst dette gjeld til aksjonærene, og det er ikke mer enn at det er håndterbart innenfor feriepengene. Jeg får en sterk følelse av at dette er et hobbybryggeri og at det vil forbli så på sikt.

Banken Bryggeri og Spiseri i Heidal langs Sjoa har åpnet, melder avisen Norddalen 11. juli 2019 (paywall). Foreløpig har de ikke egne øl, men selger ulike craftbeers fra andre. Det er imidlertid på gang eget bryggverk og de regner med å komme igang med brygging utpå høsten. Bryggeriet har en tapperekke på åtte kraner, og ser ut til å sette på norske og utenlandske mikrobryggerier, og ikke minst lokale bryggerier – men ingen industripils.

Haandbryggeriet bommet i fjor på levering av sommerøl til Norgesgruppen og tapte 1 mill i omsetning på det, melder Drammens Tidende (paywall). Det er Egil Hilde som avslører at overskuddet i fjor burde vært større. De vant «best-i-test» i VG med sommerølet Badeøl, men distribusjonen hos Norgesgruppen falt igjennom pga misforståelser og manglende oppfølging fra bryggeriet.

Hammerhead Brewery i Trondheim planla et pre-party-arrangement ifm Metallica-konserten i Granåsen i Trondheim, melder Bydelsnytt.no. Imidlertid viste det seg at det ikke var omdisponert fra industriareal til næringsvirsomhet, samt at det var snekret opp en takterrasse uten tillatelse – det er forøvrig også var montert en bardisk. Daglig leder i bryggeriet stiller seg uforstående til saken i en uttalelse til avisa. Er det to typer saker der man må være pinlig nøye og der nåde svært sjelden får gå for rett, så er det skjenkebevillinger og byggesaker.

B20 Mat og Brygghus har levert 2018-regnskapet, sammen med Sirdal Mat og Brygghus, som trolig er er holdingselskapet bak. B20 Mat og Brygghus leverte 758 tusen i salgsinntekter og et driftsoverskudd på 84 tusen. Imidlertid er vel dette en brewpub, så det er litt vanskelig å skille bryggeri og servering. Regnskapene indikerer at det var først i 2018 at man begynte å komme med øl, og det understøttes at ratinger på nett. Det virker som de hovedsaklig brygger i butikkstyrke, og da sikkert for salg lokalt og i spesialbutikker.

Eplemoss oppløses, selv om 2018-sesongen var en supersesong. Selskapets forretningsplan var å plukke epler i hagene til folk, og så lage eplemost på det.

Fjellsider har levert 2018-regnskapet. Dette selskapet, som høres ut som de gjærer fjellepler på gamle fat på en gammel sæter, men egentlig holder de til i Oslo, i Brugata 14, som tilfeldigvis er samme adresse som du finner Siste Sang. Og sannelig er ikke dette bryggeriet styrt og eid av gamle travere fra Norbrew. Det ble startet høsten 2016 under navnet Hell Brewery, men skiftet navn etter ca et halvt år. I 2017 var det ikke synlig aktivitet etter regnskapet på dømme, men i 2018 var det salgsinntekt for 1,09 mill og et positivt driftsresultat på 298 tusen. Imidlertid ble Fjellsider produsert ved Voss Fellesbryggeri, og det vites ikke om det vil fortsette etter gjenoppstarten. Tanken med fjellsider var visst også å invadere Sverige med sider – en tanke i klassisk Norbrew-stil. Det fantes faktisk også et Norbrew AB, som skulle være brohode i Sverige. Og for all del, et Norbrew-selskap som har gått med overskudd!

Hatlehiet i Ål i Hallingdal het opprinnelig Storm Bryggeri, men mistet retten til det siden Storm Brygghus på Hitra var tidligst ute. Heller ikke i 2018 var det synlig aktivitet i dette bryggeriet, ifølge det leverte regnskapet.

Ølve på Egge er annonsert slettet som selskap, etter at bobehandlingen er innstilt fordi det ikke lengre er midler i boet til å fortsette behandlingen. Som vi husker ble bryggeriet solgt til nye eiere som skulle ta det videre med nytt konsept og justerte oppskrifter. Noe av dette rakk visstnok å komme i salg, men det kom aldri skikkelig i gang før konkursen var et faktum.

Bryggeri 13 i Tromsø har levert sitt 2018-regnskap. Det er et spennende bryggeri som i motsetning til mange andre har klart å gjøre seg synlig på den nasjonale ølscenen. De har økt salgsinntekten til over det firdobbelte, fra 1,35 mill i 2017 til 5,90 mill i 2018. samtidig øker driftsunderskuddet, men «bare» til litt mindre enn det dobbelte, fra 554 tusen til 938 tusen. Forsåvidt var 2017 et nedgangsår, siden bryggeriet solgte for 1,46 mill i 2016 og 720 tusen i 2015, men om jeg husker rett, så hadde de en omfattende flytting som kan forklare salgsdumpen i 2017, og dessuten skiftet de bryggverk dette året. Dette bryggeriet er ett av de få som betaler lønn, hele 2,50 mill i 2018, som dekker fem årsverk. Det er skikkelig imponerende å dyrke frem et bryggeri i en nedgangstid som 2018 har vært. Dog skal vi også ta med i betraktningen at de i fjor høst overtok en catering-virksomhet, som de dengang regnet med ville doble omsetningen deres. Forsåvidt har de endel kortsiktig gjeld, totalt 1,83 mill, hvorav 1,15 mill er til leverandører, bank og Staten – i tillegg 755 tusen i langsiktig gjeld, hvorav 255 til bank. Av aktiva, hadde de 95 tusen på bankkonto, 295 utestående hos kunder, og 969 tusen i varer. Balanseregnskapet er bare et øyeblikksbilde ved årsstart og forteller lite om kontaktstrømmen. Gjelda blir jo stadig mindre målt relativt mot salgsinntekt. Utfordringen deres er vel bare å få solgt varelageret, og det virker som de ikke har hatt problemet med å øke salget, og det er jo flott. Nothing to see here.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-15

Smånyheter uke 28/2019

Nå er det sannelig feriestille! Heldigvis har vi 2018-regnskapene, som snart har leveringsfristen sin, så jeg fyller på med regnskaper der jeg mangler andre nyheter. Spoiler alert: det er temmelig mange halvgode og dårlige nyheter.

Balder Brygg har levert sitt 2018-regnskap. Dette bryggeriet var ett av de tidlige i opptakten til den siste bølgen av nye bryggerier som kom. Bryggeriet synker marginalt i salgsinntekt fra 2,55 mill i 2017 til 2,45 mill i 2018. Imidlertid bokfører de også alkoholavgiftene, og ettersom de har sunket med 25% – uten at utestående gjeld av offentlig avgifter er vesentlig endret – må vi vel kunne anta at de har økt prisene men redusert salget. Utgiftene er redusert, hvorav varekostnad med 22%, men pga posten på beholdningsendring av varer, går de allikevel med et driftsunderskudd på 653 tusen, som er omtrent likt med 2017, da underskuddet var 650 tusen. Fysiske verdier i selskapet er utstyr (trolig Mark Brooks gamle bryggeri), div inventar og et varelager som er litt større enn årsproduksjonen. På negativ side har de gjeld på 8,29 mill, men balansen reddes av blant annet utsatt skattefordel på 1,06 mill, Skattefunn-milder på 277 tusen og udekt tap på 3,50 mill. Siden endel av gjelda er til aksjonærene, så sitter det kanskje ikke noen nervøs bank i andre enden. Generelt er dette et bryggeri som går med et grundig underskudd – siden 2013 er det bare 2014 som er bedre enn driftsunderskudd i området 650-725 tusen, for da var driftsunderskuddet på 179 tusen. Riktignok var 2018 dårlig for mange bryggerier, men Balder ser ikke ut til å ha drevet med overskudd selv i gode tider. Det er innlysende at de trenger å snu skuta, men det er ikke like innlysende å se hvordan man skal gjøre det nå i dårligere tider. Bryggeriet er blant de som utbetaler lønn, hvilket ikke alle norske bryggerier baserer seg på. Hadde de ikke hatt lønnskostnader, så hadde Balder gått med et lite, men relativt greit overskudd. Dette illustrerer hvordan realitetene er for mange norske småbryggerier, der man ofte baserer seg på gratisarbeid for i beste fall å gå i null.

Skifjorden Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og salgsinntekten dobles fra 1,23 mill i 2017 til 2,45 mill i 2018. Kostnadene øker også, men de klarer å holde dem bedre under kontroll, og reduserer underskuddet fra 516 tusen i 2017 til 359 tusen i 2018. Bryggeriet har minimalt med lønn, og er formodentlig drevet på dugnadsbasis. Man kjøpte bryggeriutstyr verdsatt til 3,5 mill da man startet i 2017, bokført med avskrivning over 10 år, og hvordan gjelda for dette har vært bokført gjør regnskapet litt mer utfordrende å lese. Selskapet har ca 3,5 mill i gjeld, til bank, aksjonærer og morselskap, som er Skifjorden Cooperative Aktiebr. Og det bedrer heller ikke lesbarheten i regnskapet at morselskapet ser ut til å ha stått for salg i 2017, men ikke i 2018. Det kan virke som om gjeld ut av konsernet er moderat. Samtidig er det tatt lite ut i lønn, og selv om man har stoppet årelatingen fra 2017 (da man driften tapte 42 øre på hver krone i inntekt), så gikk driften allikevel med underskudd i 2018.

Amundsen Bryggeri har levert regnskap. Dette bryggeriet er en del av et konglomerat av ulike bedrifter, med Aker's Hus Kafedrift som morselskap. Av disse er Rarest (Amundsen ved Rådhuset) og Nydalen bryggeri og spiseri de mest relevante, men for begge disse overskygges nok bryggeridriften av serveringdelen. Generelt går de begge med solide overskudd med nær dobling av driftsoverskuddet for begge. Men når det gjelder Amundsen bryggeri, er bildet endel mer komplisert. For det første er det tallrike mellomværende mellom bryggeriet og konsernet. Med en salgsinntekt i 2018 på 21,1 mill, så er det temmelig overraskende å ha utestående fordringer på 18,1 mill – men det koker ned til mellomværende innad konsernet. Annen kortsiktig gjeld på 26,4 mill? Mellomværende innad i konsernet. Det er kort og godt ikke så lett å lese så mye ut av dette regnskapet, utover at det finnes masse penger ett eller annet sted i konsernet. Det som derimot er mer tydelig, er at produksjonen har økt kraftig. Salgsinntekt gikk fra 6,01 mill i 2016, via 12,6 mill i 2017 til 21,1 mill i 2018 – og det er sterkt å øke så mye i 2018, for det er et år som var temmelig vanskelig for bryggeriene. Varekostnaden har økt fra 3,48 mill, via 7,31 mill til 10,3 mill, som er er en litt mindre økning for 2018, så det er mulig at det siste året er både en volumøkning og en prisøkning. Driftsunderskuddet er i hvert fall sunket fra 2,83 mill til 534 tusen … men jeg ser ikke bort fra at disse tallene er vanskelig å tolke uten hele konsernregnskapet.

Humbar har åpnet puben sin på Hønefoss, melder Ringerikes Blad (paywall).

Little Brother Brewery har levert regnskap for 2018, og det viser nokså tydelig at bryggeriet har skrumpet inn til en skygge av seg selv. I 2017 hadde de inntekter på 3,04 mill, mens i 2018 sank det til 254 tusen, samtidig som driftsoverskuddet på 241 tusen i 2017 sank til et driftsunderskudd på 213 tusen i 2018. Av utgifter er lønn nærmest radert ut. Regnskapet viser at varebeholdningen ved utgangen av 2018 var null. Likevel er det endel fordringer og det nevnes at Skumbag og Oslo Brewing Co er debitorer, mens eierne av Little Brother er kreditorer til dette bryggeriet. Egentlig bærer dette regnskapet preg av å være litt kortfattet, det nevnes ikke engang hvem de største aksjonærene er i 2018-regnskapet. Når selskapet har 188 tusen i utestående kundefordringer mens salgsinntekt er 209 tusen, så ville dette normalt vært en hissig varsellampe, men her kan det være gamle fordringer fra da salgsinntekten var rundt et dusin ganger høyere, og de har tross alt pisket inn fordringer for 300 tusen siden året før. Vi husker at Little Brother solgte bryggverket sitt til Oslo Brewing Co tidlig i 2018, men her blir jeg litt forvirret, for regnskapet har aldri omfattet verdier à la et bryggverk. Ratebeer.com indikerer ikke at de brygger hos andre – selv ikke øl de har brygget i 2019, selv om deres statlige tilvirkningsbevilling gikk ut februar 2018 – så jeg har ingen anelse om hvem de brygger hos. Jeg mistenker at Little Brother er mest av alt er blitt et brand, men med så tette koblinger mot andre øl- og bryggeri-selskaper at det hele sett utenfra virker litt ugjennomtrengelig.

Små Vesen har levert regnskap for 2018. Selskapet har fire eiere, hvorav bryggeren, Espen Blåfjelldal, er én. Driften går greit, med et salg som økte fra 3,58 i 2017 til 3,92 i 2018. Før det var det 2,94 mill i 2016 og 1,54 mill i 2015 – som var første reelle driftsår. Dermed går det i retning oppover, og selv om veksten ikke er så krafig siste året, så er det tross alt i et år der mange har stått stille. Riktignok går utgiftene tilsvarende opp, men det gjør at bryggeriet går med et moderat overskudd – og ser vi bort fra 2015 som var preget av oppstart, så har de hele tiden klart å holde seg på et moderat positivt resultat. I tillegg økte lønnsutbetalingene fra 576 tusen til 779 tusen. Ifølge notene er dette for ett årsverk. Ved starten av 2019 hadde bryggeriet 891 tusen i gjeld, hvorav litt over halvparten var banklån, mens de hadde 489 tusen på bankkonto. Og det er bra. Også varelager øker, men det er forsåvidt naturlig med økende salg. Dette bryggeriet er enslags gjenoppstart av det opprinnelige Små Vesen, som la inn meskeårene en gang rundt 2010. Dagens Små Vesen ble startet høsten 2014, og syslet en periode med tanken om å kalle seg Valdres Mikrobryggeri.

St. Hallvards Bryggeri har også levert regnskapene for 2018. De føyer seg inn i rekken av bryggerier som opplevde at 2018 var en bråstopp i store deler av veksten i bransjen i 2018. Bryggeriet gikk fra en salgsinntekt på 1,07 mill i oppstartsåret 2015 til 4,89 mill i 2016. Derfra var det et mindre hopp opp til 5,56 mill i 2017 og så ned til 5,36 mill i 2018. Etter et småpent driftsoverskudd på 153 tusen i 2017 ble det temmelig dårlig i 2018 med et driftsunderskudd på 685 tusen. Det er dels lønn og dels «annen driftskostnad» som øker og gir underskuddet. I tillegg tapte de endel på noen batcher som ble brygget for Norsk Øl, men som ikke ble betalt for. Bryggeriet økte varebeholdningen fra 1,18 mill til 1,73 mill. Fra 2017 til 2018 har gjelda økt fra 1,41 mill til 2,34 mill, blant annet som lån fra aksjonærer, men bryggeriet har lite lån i banken, ser det ut til. Liksom så mange andre bryggerier gir også St. Hallvard inntrykk av å ri på stormen i bransjen i påvente av bedre tider og færre konkurrenter.

Sagene Bryggeri har også levert 2018-regnskapet sitt. Her snakker vi om et temmelig digert regnskap som også omfatter events og leiebrygging ved Arendals, så det er ikke så lett å lese så mye om selve bryggeridriften. Salgsinntekten har gått opp litt fra 25,7 mill til 26,1 mill, og driftsunderskuddet har gått litt ned fra et underskudd på 2,52 mill til 2.01 mill. Jeg vil tro at det meste av dette er salg av øl som er leiebrygget annetsteds. Selskapet har aldri hatt driftsoverskudd, men over de siste fire årene har i det minste det årlige underskuddet blitt omtrent halvert. På den andre siden, bryggeriets økonomiske stilling er ikke så elendig. Bankinnskudd og fordringer er ca en mill mer enn kortsiktig gjeld. Det er ingen langsiktig gjeld. Og selv om det er et udekket tap på 6,42 mill, så spiser det bare opp litt over halvparten av aksjekapitalen på 12,1 mill. Med andre ord, driften er blodrød, men de kan ennå blø i 3-4 år på dette nivået før pengekassa er tom. Forøvring er skattemessig fremskrevet underskudd på 17,5 mill, så man har historisk sett brent av endel penger her. Men det er skikkelig imponerende å selge for over 25 mill pr år de siste tre årene. Det viser at Sagene som merkevare er innarbeidet, og det ligger endel verdier i en slik merkevare. Likevel får jeg litt Norbrew-vibber av bryggeriet. I notene til regnskapet kan vi lese at økonomien tydeligvis styres av en innleid økonomisjef som har fakturert selskapet 799 tusen for jobben – for et selskap med seks ansatte, som ender med et par millioner i driftsunderskudd. Og dette nivået på 750-800 tusen i fakturering for økonomistyring har holdt seg de siste 3 årene – og før det var økonomiledelsen trolig en del av tre stabsfunksjoner som ble leid inn til omtrent samme kostnadsnivået. At det skal være så dyrt å økonomistyre et selskap som taper så mye penger?

Tya Bryggeri har også levert regnskap. De har økt salgsinntekten litt fra 2,63 til 2,92 mill over de siste to årene, forøvrig omtrent det samme de lå på også i 2016. Imidlertid har driftsunderskuddet økt fra 1,02 i 2016 via 1,42 til 1,54 mill i 2018. Om jeg trekker sammenlikninger med andre bryggerier, kan jeg påpeke at driftsunderskuddet i disse årene hadde vært jevnt på ca 200 tusen dersom det ikke var tatt ut noe i lønn. Ser vi på de offentlige særavgiftene virker det som om salgsvolumet for dette bryggeriet snarere har sunket svakt enn økt i disse årene. Igjen er bildet at salget stagnerer, samtidig som det ikke er økonomisk rom for lønn. Bryggeriet har gjennom de årvisse underskuddene akkumulert en negativ aksjekapital på 3,09 mill, som omtrentlig matcher deres langsiktige lån til banken. Dessuten har de 1,89 mill i kortsiktig gjeld, hvorav ca to-tredeler til banken. Bankgjelda er mer enn det dobbelte av de pantsatte verdiene, hvilket ser ut til å skyldes at spesielt anleggsmidler nedskrives og varelagrene minker, uten at de klarer å redusere bankgjelda særlig. I Note 10 kommenterer bryggeriet selv at det er markedssituasjonen som er hovedårsak, der salgsestimatene har sviktet. Dessuten har det vært «ekstraordinære avvik», hva det nå enn måtte bety. De skriver også at de har som mål å hente inn nok frisk kapital til å holde driften i gang 2019 og 2020.

Varemerkerettigheter til Edvard Munch er igjen i søkelyset, etter at Rosmersholm AS har søkt om rettighetene til «Edvard Munch Parziale Appassimento Rosso Del Veneto I.G.P» sammen med grafisk uttrykk som utover denne teksten er maleriet Skrik av Munch. Går dette bra? Tja, kanskje.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-08

Smånyheter uke 27/2019

Det flommer inn med bryggeriregnskaper, og jeg hopper over endel av de som er minst kjent eller som ikke oppdaget, så for jeg heller omme tilbake til dem i sommer. Det som er interessant med disse bryggeriregnskapene er hvordan noen står støtt, mens andre er mer et sorgens kapittel. Vanligvis opplever vi jo bare ølet og etiketten, men det er i regnskapene bak vi virkelig ser de store forskjellene mellom bryggeriene.

Jeremy Metzger slutter på Trysil. Jeremy har tidligere jobbet ved Talas, men flyttet i vinter til Trysil bryggeri og har gjort store ting der. Nå vil ha imidlertid hjem til Hawaii for å starte sitt eget bryggeri der, kan Bjørn-Frode Løvlund i Østlendingen melde.

Mikkelhaug Gård på Levanger har fått statlig tilvirkningsbevilling, gjennom enkeltmannsforetaket til Ivar Andreas Skjetnemark som har fått dette, slik som vi 17. mars meldte at de hadde søkt om. Mikkelhaug Gård har allerede tillatelse til tilvirkning gjennom kommunal utvidet skjenkebevilling. Dette gjelder vel heller sider og fruktvin enn øl.

Bråjuft har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet i Vestre Slidre i Valdres hadde ved utgangen av 2018 ikke kommet i gang med produksjon, til tross for at selskapet ble stiftet senhøstes 2014. Imidlertid har anleggsmidler – dvs bryggeriutstyr – i løpet av 2018 økt fra 0 til 200 tusen. Dog, allerede ved oppstarten høsten 2014 ble de avbildet i Avisa Valdres med blant annet melketanker som de hadde kjøpt fra Tine. En av de fire bak forteller at bryggeriet drives på dugnad, at de har kommet langt, men at det kanskje har ett års arbeid igjen før det er øl på markedet.

Crave Cave Brewery – eller Averøy Håndbryggeri som selskapet bak heter – har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble stiftet tidligere i år. Til bloggen forteller Robert Giske – som er eneeier – at han håper å få ut det første ølet over sommeren, først med butikkstyrke. Han forteller om navnet at han ble inspirert av Lynni Treekrems tekst i «Veit et sted», der strofen «fint å ha sæ ei ega brygge» handler om å ha et eget sted. Bryggeriet blir hans hule – eller brygge for å referere til sangen. Det er vel et av de kuleste bryggerinavnene på lenge.

Brewdog passerer Carlsberg, på lista over de 25 mest kjente ølmerker på verdensbasis. Budweiser troner fremdeles på topp, på de to øverste plassene. Men på nittende plass finner vi Brewdog som eneste «mikrobryggeri», mens Carlsberg er skjøvet ned til sisteplassen som nr 20. Vel har Brewdog irritert mange, men noe rett må de da har gjort markedsføringsmessig.

Nøisom Bryggeri i finalen til Matskattstipendet 2019, som er et knippe stipend på tilsammen 500.000 som Meny deler ut til en av sine lokal-mat-leverandører, ifølge en pressemelding. Der står det blant annet om Nøisom: «Spenstige innovasjoner og fremtidsplaner, kombinert med en meget positiv omsetningsøkning, gjør Nøisom Bryggeri til en finalekandidat.» Men kan Nøisom vinne uten at det blir ulovlig reklame for Meny å fortelle om det? Da Klokk & Co var med i finalen i fjor, var det med den alkoholfrie FRIPA. Årets vinner offentliggjøres 6. september.

Spissøl og Slager ble avslått. Tidligere i år søkte selskapet Brulandselva om å få varemerkebeskyttet «spissøl». Det er nå endelig avslått av Patentstyret, siden man ikke kan få varemerkebeskyttet noe som er en ren beskrivelse av produktet. Patentstyret skriver: «Spissøl er betegnelsen på en øltype med lav alkoholprosent. Dere kan ikke få enerett til å bruke teksten spissøl for de aktuelle varene og tjenestene.» Det var en ypperlig avgjørelse, som jeg ikke var overbevist om ville gå den veien, siden spissøl ikke lenger er så aktivt ord i norsk. Dog står det vel i gamle ordlister, og det er mulig at dette har reddet dem. Men hva om noen søkte på NEIPA eller et annet ord som neppe har kommet i ordlistene ennå, og som det ansatte på patentkontoret ikke oppfatter som et navn på en øltype? Heller ikke «Slager» ble godkjent, fordi det må tolkes som noe som er populært, og derfor ikke oppfattes som et kjennetegn for en enkelt leverandør.

Feddie Destillery har levert regnskapet. Selskapet har 53 tusen i inntekter og 663 tusen i kostnader, men dette er misvisende tall, da det ikke har vært så mye drift i 2018. Selskapet har ferdigvarer for 103 tusen, og siden whisky må lagres litt, så blir det en stund til de får særlig mye inntekter – med mindre de destillerer sprit som ikke trenger lagring. Utstyret er verdsatt til 4 mill, som eksakt matcher gjeld til finansinstitusjoner. En pussig sak ved dette regnskapet er det står at daglig leder har avtale om lønn i ett år etter fratreden. Jeg vet ikke hvor relevant det er, men det opptrer i en veldig rar kontekst, så det er mulig at det bare er en standardformulering. Som vi husker var Feddie destilleridelen av gamle Northern & Co, som nylig gikk konkurs.

Horten Bryggeri har levert regnskap. De har nesten halvert salgsinntekt fra 1,01 mill til 542 tusen – mens de hadde toppåret sitt i 2016 med 1,22 mill i salgsinntekt. De klarer ikke å redusere varekostnad tilsvarende mye, men har klart å skru kraftig ned på posten andre kostnader, så driftsunderskuddet ender på 49 tusen, mot et driftsunderskudd på 295 i fjor. Det er gjort endel for bedre økonomien. Utestående fordringer er kraftig redusert, sammen med kortvarig gjeld – men dykker man ned i tallene, så var det visst mest konserngjeld som gikk i ring innad i systemet. Dessuten har de fusjonert med Vestfold Ølkompani og Horten Bryggeriutsalg. Dermed har tre av de fire øl-bedriftene som inngår i dette konsernet blitt foldet inn i ett selskap. Det resterende er Tønsberg Ølutsalg. Bortsett fra selve bryggeriet omfatter dette Gulating-utsalgene i Tønsberg, Sandefjord og Horten. Av de tre utsalgene er det kun Sandefjord som fremdeles listes på Gulatings hjemmesider. Kortsiktig gjeld til finansinstitusjoner (er det kassakreditt?) er økt fra 262 tusen til 449 tusen, som nærmer seg den fallende salgsinntekten for 2018 i størrelsesorden. Selskapet er temmelig gammelt, men har ikke gått med driftsoverskudd siden 2014. Forøvrig kom også Tønsberg Ølutsalgs regnskap denne uka. De går med 270 tusen i driftsunderskudd. I tillegg hadde de nedskrivninger av finansielle eiendeler på 200 tusen – som må være anskaffet og tapt i løpet av 2018, siden dette ikke var med på 2017-regnskapet. Tilsammen gav det et årsresultat på 483 i underskudd, mens balansesum ved utgangen av 2018 var på 199 tusen. Regnskapet forteller i note 8 med at det er usikkerhet knyttet til videre drift, og at virksomheten ble avsluttet 1. april.

Bådin har levert regnskap. Der øker salgsinntekt fra 6,62 mill til 7.92, og det er pent i et år der de fleste har opplevd stagnasjon eller fallende marginer og utfordringer i volum. Ser man lengre tilbake var salgsinntekt i 2016 4,71 mill og i 2015 2,80 mill, så vi snakker om jevn og langsiktig vekst. Enda mer imponerende er det at kostnadene holdes under kontroll, slik at driftsoverskuddet øker fra 429 tusen til 634 tusen. I 2018 har bryggeriet tydeligvis investert i driftsmidler med 1,66 mill, og har hovedsaklig gjort dette via et banklån, som har økt fra 681 tusen til 2,08 mill. Regnskapet gir et imponerende bilde av kontroll og stabilitet, spesielt tatt i betraktning det vanskelige markedet.

Molo Brew har levert regnskap, og dobler salgsinntekt fra 9,17 mill til 18,4 mill, mens driftsresultatet går fra et underskudd på 3,66 mill til et overskudd på 503 tusen. Det er jo riktig så lekkert, men vi må huske at dette er en brewpub, og da blir det vanskelig å skille ut hva som er bryggeridelen og hva som er serveringsdelen. Det er i hvert fall lett å peke på at dette går så det kviner, og det stemmer med en teori jeg lenge har hatt, at den beste formelen for å tjene masse på bryggeri, er å ta hele næringskjeden ved å servere ølet i en bryggeripub. Det er fremdeles ingen dans på roser, men da har du kontroll og ansvar fra A til Å.

Nøgne skifter styreleder, som frem til i fjor sommer var det Midtgaard, som også var daglig leder i Hansa Borg. Nå er det Lars Nikolai Giil, som overtok etter Midtgaard som daglig leder i Hansa Borg. Dermed går de tilbake til ordningen med at daglig leder i Hansa er styreleder i Nøgne Ø, og det viser vel at de har et aktivt fokus på bryggeriet. At de gjør disse endringene idet regnskapet kommer viser vel at det er en strukturert og planlagt prosess, så det er neppe noe dramatikk rundt dette, tross det dårlige regnskapet til bryggeriet.

Eidsvoll Brygghus har levert regnskapet for 2018, og er samme dato også meldt oppløst. Regnskapet viser at man aldri kom i gang med å brygge. Bryggeriet ble stiftet mai 2014.

Bryggeri514 er registret. Det høres ut som et litt mystisk navn. På eiersiden er Basecamp Stryn og Raftevold Hotell med henholdsvis 20% og 10%, mens resten av eierskapet er delt på to personer i et lokalt datafirma. De ønsker ikke å si så mye ennå, men lover at noe skjer i løpet av høsten.

Brewery International avvist. Det er litt overraskende, men Brewery International AS ikke fikk registrert navnet sitt med logo. Det ble tolket som for generisk, og egentlig er det jo ikke veldig forskjell fra formen der et større stedsnavn kobles med «bryggeri», og som det ikke gis varemerkebeskyttelse på. Patentstyret skriver: «Næringsdrivende må fritt kunne bruke teksten BREWERY INTERNATIONAL AS i markedsføringen av sine varer og tjenester uten å krenke noens varemerkerettigheter.» Akkurat det skulle man tro ikke denne importøren og distributøren kunne leve med, men de har latt være å krangle på avgjørelsen, og søknaden er endelig henlagt.

7 Fjell leverer regnskapet. Bryggeriet ser ut til å ha møtt stagnasjonen i markedet. De rapporterer salgsinntekt med avgifter, men om vi ser på tallene korrigert for det, gikk de fra 18,3 mill til 18,0 mill i salgsinntekt. Ser vi på avgiftene, så gikk de fra 6,27 mill til 6,19 mill, og siden avgiftene øker litt hvert år, så betyr nok det en liten volumnedgang. På utgiftssiden har de hatt god kontroll over de fleste delpostene og holdt dem på samme nivå, bortsett fra varekostnad som har økt fra 4,34 mill til 5,62 mill. Det synes mye gitt at salgstallene indikerer en liten reduksjon i salgsvolumet. Det gjør også at driftsresultatet snur fra et overskudd på 855 tusen i 2017 til et underskudd på 1,27 i 2018. Egentlig virker det som om 7 Fjell har nådd et platå, for i 2016 var salgsinntekt 14,8 mill med 6,39 mill i avgifter og i 2015 salgsinntekt 11,4 mill med 5,23 mill i avgifter. Jeg tolker det slik at det ikke har økt så mye i volum, men at de har økt endel i inntekter, men uten at de har klart å hindre at kostnadene har økt like mye. Driftsresultatene de fire siste årene vingler endel, men går i null over tid. De fleste tallene holder seg sånn omtrent der de var i fjor. Det er liten tendens til at lageret med ferdigvarer øker over de siste årene, men det vanskelig å si om det er konjunkturene som gjør at varene blir liggende lengre, eller om det er fordi de brygger dyrere varer som trenger mer modning. Det er muligens det siste om vi skal dømme utfra mixen på salgsinntekt og avgifter. Til e24.no forteller daglig leder Jens Eikeset at det er Polet som har skylda for de dårlige tidene, idet de har måtte underpriset et par øl får å vinne anbud. Mellom linjene kan det virke som han mener det er et strukturelt problem med måten Polet nå håndterer anbud på. Dette er egentlig nye toner, for til nå har bransjen nærmest unisont priset Polet.

Humbrygg åpner brewpub på Hønefoss snart, melder Ringerikes Blad. Vi har tidligere skrevet om de to som åpner egen bryggeripub. Siden sist er de blitt tre, ettersom de er blitt supplert med en som kjenner utelivsbransjen. Tidligere har de fått brygget hos Disco, men nå har de fått iorden folkefinansiering på 120 tusen. Planene er et bryggverk på 500 liter og tankkapasitet på ca 4000 liter (ikke 45.000 liter som tidligere meldt, jeg ble forvirret av tankkapasitet og estimert årsproduksjon).

Haandbryggeriet leverer regnskap. De fikk ørlite lavere inntekter og litt økte kostnader, slik at driftresultatet går fra 2,04 mill ned til 1,38 mill. Det er godt gjort, spesielt siden man sikkert har måttet bruke mye tid og ressurser til planlegging av den flyttingen som har foregått nå på våren 2019. Siden de blir «tvangsflyttet» ifm at det skal bygges sykehus der de er nå, så får de utgiftene til flytting dekket, men man får jo ikke dekket at man er for opptatt til å tenke på nye produkter og eksperimentere og slikt. I 2016 og 2015 var driftsresultatet på -1,92 og -1,25, og bryggeriet slet endel i forbindelse med forsøket på oppkjøp fra Norbrew. Dersom det hadde gått i orden, er det vel ingen grunn til ikke å tro at de ville blitt dratt med i konkursdragsuget som har slukt det meste som Norbrew har vært borti. Pr idag er Haandbryggeriet delvis eid av en rekke andre bryggerier, 7 Fjell, Amundsen har 10,1% hver, mens Austmann eier 2,0%. Videre er det en rekke andre firma som bidro i den store dugnaden for å redde Haandbryggeriet fra overtakelse. Også dette bryggeriet har nådd et slags platå, for de har lagt på dette nivået de siste 4-6 årene.

Årets Ølguide har kommet i butikkene. Det er i hvert fall et godt termometer på hvilken vei trendene for sommerøl ser ut til å gå. Og de fortsetter å gå i retning av pilsner og annet lyst øl som blonde, wit, gose og IPA. Det går også mot enda mer iøynefallende etiketter og tildels mot mer eller mindre nakne damer. Og jeg fristes til å sitere Joe fra Dogfishhead utsagn om hva som er viktigst at innholde i flaska eller etiketten utenpå.

Nedstrand Bryggeri er i gang kan Haugesunds Avis melde 29. juni. Utfra facebooksidene var den store dagen på 6. juni. Inntil videre er ølet tilgjengelig på lokale butikker og serveringssteder, men de søker om bevilling for selv å kunne selge, men det står ikke om det menes servering eller bryggeriutsalg.

Varemerket for Hamar Bryggeri fortsetter som en liten såpeopera. Utgangspunktet var at Hamar Bryggeris Venner søkte om den gamle logoen. Så har enkeltmannsforetaket Georg Vatnøy Hamar Bryggeri klaget. Det er samme person som hadde Hamar Bryggeri ut til salg på finn.no for 1.8 mill, til tross for at det kun var et tomt firma, et .no-domene og et varemerke som ikke dekket øl. Patentstyret avgjorde i juni at venneforeningen kan få dette varemerket for klasse 16, som omfatter trykt materiell, film og 'stationaries', og for klasse 41 som er undervisning, underholdning, sport og kultur. Derimot får de ikke for klasse 32, som omfatter øl. Og så var vi egentlig like langt, selv om klagefristen ikke er utgått.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-30

Smånyheter uke 26/2019

Ukens store nyheter er konkursen i Northern, samt en strøm med varierende bryggeriregnskaper, et par varemerker, samt at Inderøy gårdsbryggeri nå også er gårdsmalteri og skal bruke tradisjonshumle i noen ølene sine.

Northern & Co er konkurs, ble det meldt her forleden. Dermed er det siste bryggeriet i Norbrew-systemet også konkurs. Bryggeriet ble opprinnelig holdt utenfor konkursen, ettersom det ble solgt ut i forkant – men gjennom en eller annen prosess endte det tilbake under Steinar Knutsens kontroll, en sentral mann i Norbrew. Imidlertid har Northern gått inn i etslags samarbeid med selskapet Feddie Destillery, som ser ut til å skulle drive destilleridelen. Funfact: til Feddie gjenbrukte de selskapet som ble startet som Nordlandsbryggeriet og som en stund het Bodø Aktiebryggeri og som skulle starte et bryggeri i Bodø. Bryggeridelen har formodentlig forblitt i selskapet Northern &: Co. For halvannen måned siden inngikk de to selskapene en meldepliktig avtale, som jeg antar må ha noe å gjøre med at de faktisk bruker det samme bryggverket og holder til i det samme bygget. Northern &: Co har såvidt jeg vet ikke hatt reell drift de siste årene, og driften ble visst avsluttet så plutselig at man knapt rakk å tømme og rengjøre tanker og slikt.

Arendals Bryggeri leverer 2018-regnskapet. Den gode nyheten er at inntekten økte fra 42,5 mill til 52,5 mill i 2018, men dessverre øker kostnadene fra 46,1 mill til 59,4 mill. Bryggeriet går derfor fra et driftsunderskudd på 3,66 mill i 2017 til ett på 6,84 mill i 2018. Ser vi på nedbrytingen av kostnadene, øker varekostnad proporsjonalt med inntektøkningen, og lønnskostnadene øker prosentvis mindre. Derimot øker den litt ugjennomtrengelige posten «andre kostnader» fra 10,0 mill til 15,1 mill. Men det er mulig at noe av dette relaterer ser til oppstarten av De Tvende, som er mikrobryggeriet som de også driver. Arendal Bryggeri har godt med gjeld, 52,9 mill i langsiktig gjeld og 18,2 mill i kortsiktig gjeld. Det meste av den langsiktige gjelda – 50,7 mill – er imidlertid konserngjeld til Bryggeriforvaltning, som har en balansesum på 81,2 mill og 44,0 mill i gjeld til finansinstitusjoner. Imidlertid, Bryggeriforvaltning er 51% eid av Otterlei Group, som har greit med penger. Med andre ord står det ikke på midlene, bare på viljen. Og viljen er tydeligvis der, for Bryggeriforvaltning har økt lånet sitt til Bryggeriet fra 37,9 mill i ved utgangen av 2017 til 50,7 mill ved inngangen til 2019. Og det er bra de har god vilje, for bryggeriet har 10,6 mill i kundefordringer og 4,04 mill i ferdigvarer. Det burde vel bety at ca tredjedelen av årsproduksjonen ennå ikke er betalt for. På bankkonto stod det 1,34 mill ved årets start, mens man skyldte offentlige avgifter for 8,29 mill. Normalt ville vel dette vært en varsellampe, men det kan skyldes periodisering, og dessuten mistenker jeg at eierne sørger for at bryggeriet er betalingsdyktige.

Arendals og Norbrew. Og siden vi nettopp nevnte Norbrew og Arendals så kan det nevnes at Arendals bryggeri taper endel på Norbrew-konkursene. De er oppført i kreditorlistene med 1.34 mill i krav til boet etter Norbrew og 222 tusen tusen i krav til boet etter Voss Fellesbryggeri. Også Sleeping Village Brewing taper, om enn mye mindre, de har et krav på 9580 til boet etter Oslo og Akershus Bryggeri, dvs Siste Sang.

Nøisom Bryggeri har nylig fått registrert «Tundra» som varemerke. Jeg aner ikke hva slags produkt dette er, men i søknaden sin er oppgitt «tonic», og siden NICE-klasse 32 gjelder kun øl og mineralvann, så mistenker jeg at de tenker på å lage mineralvann. Bryggeriet har ikke registrert andre varemerker, annet enn bryggerinavnet sitt – selv om de har inne en søknad om «Bifrost», som også er beskrevet som varetype tonic.

Anuga 2019 er visst den nye Grüne Woche, eller noe slikt. I hvert fall stiller en rekke norske bryggerier opp i en av verdens største matmesser, som går av stabelen i Köln i starten av oktober med 7400 utstillere. Av norske bryggerier finner vi Stolt, Berentsen, Lofotpils, Mack og Svalbard Bryggeri. Vi har sett i et tidligere innlegg at det står moderat til med norsk øleksport, og kanskje de klarer å snu dette med et slikt fremstøt.

Klokk & Cos 2018-regnskap har kommet. De øker salgsinntekt fra 2,83 mill til 3,86 mill, men kostnadene øker også, og især lønnskostnad øker forholdsmessig mer, fra 1,93 mill til 2,75 mill, og det gir et driftsunderskudd på 392 tusen. Klokk har lite langsiktig gjeld, hvorav ingenting er ekstern gjeld. Den kortsiktige gjelden balanseres av penger på konto. Sånn sett står bryggeriet i en god posisjon … skjønt er man et bryggeri når man ikke har et bryggverk? Klokk ser ut til å få brygget ølet sitt hos Arendals. Det er ikke det dummeste stedet å få brygget sitt øl, for de har stålkontroll på kvaliteten, hvilket er tvingende nødvendig når man brygger for andre. Dermed blir Klokk & Co mer en salgsorganisasjon for en merkevare enn det er en bryggeribedrift. Det er interessant å se at det kanskje er enklere og mer økonomisk givende å være bryggeri om man ikke har et bryggverk å skulle konsentere seg om. Skjønt de har et lite pilotsystem for uttesting av oppskrifter, hvilket er mer enn mange andre har. Forøvrig har Klokk & Co også skaffet seg bevilling for import, men jeg vet ikke om de har tatt den i bruk ennå.

Inderøy gårdsbryggeri har startet malteri kan vi lese i Trønder-Avisa (paywall). Bryggeriet har vært startet og drevet av Steinar Kvam og ligger på slektsgården, som drives av broren Per Morten, som nå også er involvert i bryggeridriften slik jeg forstår det. Per Morten har vært på maltingskurs på NMBU og de har bygget et eget malteri på gården. I tillegg har de plantet humle og kommer med et 100% gårdsøl som heter «Gåppålur», som er dialekt for en luring eller skøyer. Ølet de brygger nå er med malt fra 2017 og humle fra i fjorårets høst. Humla er en gammel gårdshumle fra Inderøy. Dessuten lager de sider, også det fra epler som vokser på gården.

Hunsfos vant bronse. For en tid tilbake meldte vi at Hunsfos Bryggeri sendte inn bidrag til London Beer Competition, og da er det vel bare rett og rimelig at vi forteller hvordan det gikk. De fikk bronse med 75 poeng for juleølet Direktørens Jul i kategorien Dark British Beer. Bedømmingen er slik at alle mellom 65 og 75 poeng får bronse. Det er faktisk ikke noen liten bragt, for i denne kategorien var det ett bryggeri over, Monty's Dark Secret fra Montys Brewery. Og under dem på lista kom Cream Stout St. Peter's Brewery med 73 poeng. Gratulerer.

Grans Bryggeri har levert 2018-regnskapet, og det er riktig så vakre tall. Inntektene øker fra 198 mill til 230 mill, kostnadene øker ikke tilsvarende mye, så driftsoverskuddet går fra 26,5 mill i 2017 til 30,9 mill i 2018. Bryggeriet har 105 mill på bankbok, mens alle gjeldspostene summerer til 112 mill – som i hovedsak er leverandørgjeld og offentlige avgifter. Det er temmelig pent. Og dette er etter at de har investert betydelige beløp i fjor. De har kassakreditt, men brukte den ikke i 2018. Note 3 i regnskapet viser at tross så stor produksjon, hadde de ved årsskiftet bare 11,0 mill i råvarer, 6,42 mill i ferdigvarer og 1,16 mill i varer under bearbeiding – og det tenker jeg er temmelig just-in-time. De har 33,8 mill utestående i kundefordringer, men det er vel stort sett til bestevennen Rema, som også eier 50% av Grans. Dessuten er utestående kundefordringer betydelig ned fra tilsvarende tall ifra 2017. Pent regnskap!

Lindesnes Brygghus leverer røde tall, med en salgsinntekt som går fra 1,82 mill i 2017 til 1,09 i 2018. Kostnadene synker også, men klarer ikke å holde følge, spesielt ikke for avskrivninger. Til gjengjeld kuttet man de siste restene av lønn i 2018. Driftsunderskuddet økte fra 69,0 tusen i 2017, til 229 tusen i 2018. Egentlig peker de fleste tallene i dette regnskapet på lavere aktivitet, i hvert fall om man ser tallene i sammenheng. Og ser vi videre bakover, hadde bryggeriet en salgsinntekt på 2,20 mill i 2016, 3,08 i 2015 og 3,98 mill i 2014 – som var toppåret og samtidig var det første fulle driftsåret deres. Det må dermed konkluderes med at de hadde en pang-start, men at det meste har gått nedover siden. Jeg synes å huske at de tidlig hadde temmelig bred distribusjon, men med alle de nye aktørene som kom fra 2015 og utover, må det ha vært vanskelig å holde på posisjonen sin i markedet. Dernest mener jeg å huske at det var kvalitetsutfordringer på de flaskene av ølet deres som jeg smakte. Ifølge Avisen Lindesnes (paywall), drives og eies nå bryggeriet av én av de to som startet det, og driften fremover blir på hobbybasis ved siden av en oljejobb i Nordsjøen. Det satses på å komme sterkere tilbake med dette bryggeriet, men i et rolig tempo.

Celis på auksjon. om en ukes tid går Celis Brewery på auksjon i Austin i Texas. De fleste husker vel historien om Pierre Celis, melkemannen som gjenopplivet Wit-bier som ølstil med Hoegaarden-bryggeriet, og som så forlot bryggeriet fordi han ikke ville jenke på kvalitetskravene. Etter Hoegaarden startet han Celis Brewery i Austin, men også derfra dro han for ikke å fire på kvaliteten. For et par år siden startet hans datter og barnebarn opp igjen et Celis Brewery i Austin. Det var så vidt jeg kunne forstå med stor bryggeteknisk suksess, men økonomisk har det ikke gått rundt.

Lysere og lettere er kanskje fellesnevneren for sommerølet. I hvert fall dersom man skal tolke jubelen hos Hansa Borg og Aass, som har fått til salgsvinnere i butikk med en Mango IPA og en meksikansk-inspirert pilsner med mais. Jeg skal ikke være nostalgisk på renhetslovens vegne, men det er litt synd at ikke småbryggeriene kunne få lov til å beholde markedet for sære øl for seg selv. Nesten som et slags reservat. En gang i tiden spiste småbryggeriene andeler av de store bryggerienes salg – andeler som for dem var store og viktige, men som for de store bryggeriene knapt var merkbare. Nå er det heller de store bryggeriene som spiser opp markedet til de små.

Ølsmia har levert sitt 2018-regnskap. De krympet endel etter toppåret som var 2017, der de hadde salgsinntekt på 909 tusen og kostnader på 853 tusen, og dermed et driftsoverskudd på 56 tusen. I 2018 sank dette til 473 tusen i inntekter og 497 tusen i kostnader, og dermed gikk de med et lite underskudd på 23 tusen. De har lite langsiktig gjeld, og bankkontoen deres ved årets start dekket nesten både kortsiktig og langsiktig gjeld. Det er ikke tatt ut lønn. Sålenge man kan og vil drive dette på dugnad, så burde det gå rundt, siden de ikke har noen bank som skal ha avdrag.

Trondhjem Mikrobryggeri har søkt på varemerket «Trondheims Pils». Og snodig nok er det korrekt at staveformene heim/hjem divergerer på bryggerinavn og varemerke. Jeg tipper at de har fått kalde føtter som følge av at E. C. Dahls Pils har fått ørlite men temmelig signifikant endret design. Tidligere stod det E. C. Dahls med store bokstaver og Trondheim under med små. Nå har disse to byttet plass på boksene, slik at «Trondheim» og «pils» er de to mest prominente ordene. Trondhjem Mikrobryggeri har hatt sin Trondhjemspils siden de startet for litt over tyve år siden, så dette kan bli morsom å følge med på. Jeg tror ikke de får rett på navnet, fordi det er et stedsnavn + øltype.

Redusert alkoholavgift. Ved nyttår ble det introdusert spesielle regler, der små bryggerier fikk rabattert alkoholavgift på mellom 20% og 5% på de første 200.000 litrene de brygget. Nå er det på tale å utvide ordningen til å gjelde andre produsenter av alkoholholdig drikke, som mjøderier og siderier.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-06-21

Smånyheter uke 25/2019

Det har vært noen travle uker som har spist opp tiden, men her kommer en rask oppsummering, og så håper jeg å komme inn i en stabil, ukentlig rytme nå når ting roer seg i sommerferien. Gjennomgangstema her er vel at småbryggeriene fremdeles sliter, og at enkelte kaster inn håndkledet. Likevel er det noen få som utvider eller starter opp.

Grønland bryggeri har fått statlig tilvirkningsbevilling fra 23. mai. Dette er det nye driftsselskapet til brewpuben Siste Sang som gikk konkurs under driftsselskapet Oslo og Akershus bryggeri. Brewpuben gjenåpnet visstnok 17. juni. Grønland Bryggeri er eid av G27 Investor AS, som via noen mellomledd er eid 50/50 av Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro, som begge to var sentrale i det imploderte Norbrew. Det kan legges til at Grønland Bryggeri har «bryggeri og destilleri» i sitt vedtektsfestede formål, og bevillingen deres går da helt opp til 60% abv. Selskapet har forøvrig allerede rukket å levere årsregnskap for 2018. Norbrew-tradisjonen med solide lønninger ser ut til å fortsette, for tross en driftsperiode på bare 57 dager etter etableringen 11. november 2018 klarte de å ha lønnskostnader på 310.000, såvidt jeg forstår på en person. En interessant note i regnskapet er at selv om det ikke fremkommer noe eierskap, så er det satt opp 120.000 i langsiktig gjeld til AKK Invest AS, som er investeringsselskapet til Anne-Kristi Koppang. Hun har slått seg opp på restauranter i Oslo, og hun har de siste årene klart å investere seg inn i både Norbrew-systemet og Henning Thoresens bryggerivyer.

Kvestad Sideri har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette synes å være et familieforetak i Nå ved Sørfjorden i Hardanger, der sideri-tettheten er betydelig.

E. C. Dahls Bryggeris 2018-regnskap har kommet. Som vi husker var 2017 første fulle driftsår etter ny-åpningen i august 2016 – men 2017 gikk med et driftsunderskudd på 7,21 mill. Dette ble forklart med at bryggeriet og morselskapet hadde gjort noen tabber i prisingen av varer eller tjenester som ble solgt internt i konsernet, eller noe slikt. De har formodentlig ryddet opp i 2018, for der er driftsresultatet 9,27 mill i overskudd. Inntekten går fra 44,7 mill til 62,3 mill., men ser vi på kostnadene har de økt svakt, fra 51,8 mill til 53,0 mill. Siden alle delpostene på kostnader er omtrentlig like eller øker moderat, tipper jeg at økningen i inntektene koker ned til prisingsproblematikken for 2017. Dermed tør vi vel også ane at produksjonen i 2018 var litt mer enn i 2017? Man har 90 mill i langsiktig gjeld, men det er masse driftsmidler og andre verdier til å balansere dette. En post jeg stusser litt ved, er kundefordringer, som har gått fra 1,16 mill ved utgangen av 2017 til 12,3 mill ved utgangen av 2018. Det betyr at de har kundefordringer tilsvarende nesten fjerdedelen av salgsinntekten. Det synes høyt, eller er det kanskje en indikator på en hard konkurranse bryggeriene imellom, og som gir lange betalingsfrister til puber? Nedbetalingen av gjeld er rett nok «bare» 4,49 mill i 2018, men Carlsberg-konsernet har sin egen interne «bank» der penger kan lånes mellom datterselskapene, og E. C. Dahls er oppført med å ha lånt ut 8 mill, likt delt mellom Svytury og HK Yau. Sistnevnte er et ungt Hong Kong-bryggeri med ikonologi som gir litt vibber av Brooklyn.

Rygr Brygghus søker etter «ryddig brygger med ansvar for logistikk og lager», men der endel av oppgavene er å bistå bryggerisjef i produksjonen. Løp og søk på finn.no om du er ute etter en mikrobryggeri-stilling, for det er det ikke flust med slike for tiden.

Det kan bli off-license i Norge. Det er et forslag om forenklinger ute på høring, og tittelen er en drabelig munnfull: Høring om endringer i alkoholloven – Vinmonopolets åpningstid og salg og skjenking i samme lokale i tilknytning til bryggeri. Det er flere endringsforslag som er gruppert sammen her. Det ene er en forskyvning av Vinmonopolutsalgenes åpningstider på lørdager. De fleste polene ligger i kjøpesentre, og det er ingen av dem som åpner kl 0830. Forslaget går ut på å gi polutsalgene nye åpningstider fra 1000 til 1600. Dermed kan FrP vise til at de har forlenget åpningstidene til 1600, mens KrF kan vise til at de har krympet åpningstidene med 30 minutter. Win-win kalles slikt – vel, bortsett fra for de som vaker utenfor tidlig om morgenen for å skulle reparere. Det andre forslaget er å åpne for at små brewpuber kan butikk-selge øl som kunden kan ta med hjem. I Norge har vi til nå hatt et svært strengt skille mellom servering (dvs barer) og salg (dvs butikk). Det blir imidlertid ingen generell åpning for off-license, ettersom dette kun vil gjelde for øl som er brygget på stedet. Dernest blir det trolig krav om at det kun blir mulig for små lokaler, at det blir kommunen som gir bevillingen, og at det blir kun for drikke opp til 4,7%. Så selv om man har åpnet for dette, så har man også skrudd så godt igjen at de færreste faktisk vil få mulighet til å kunne stikke innom sin lokale brewpub for å tappe en growler juleøl i desember.

Gulatings pub i Fredrikstad sliter tydeligvis med å finne den rette franchise-takeren sin. Søknaden som ble lagt ut i februar har kommet ordrett ut igjen på finn.no. Her er det sikkert mulig for noen å forhandle seg frem til en god franchise-avtale, tenker jeg ...

Haugesunds Høvleri & Trælastforlastforretning inkluderte Garasjebryggeriet i 2017 – skjønt det var vel de samme eierne som stod bak begge. Høvleriet har hatt utvidet skjenkebevilling med tillatelse for tilvirkning, men har nå også fått statlig bevilling, som tillater dem å distribuere og å selge flasker over disk utenom egne lokaler. Skjønt jeg fant neppe alle bevillingene deres, for de har både nettsalg på websidene sine, og de er tydeligvis allerede distribuert endel steder.

Bryggeri på 1000 liter til salgs i Vestfold, på finn.no, for 250.000. Jeg er ikke sikker på hvilket bryggeri det er, men det ser ut som det er laget av melketanker, samt at det er hele 9 gjæringstanker annonsert, så det er nok et middels mikrobryggeri, og kanskje ett som har oppgradert, siden det virket som de tenkte å beholde utstyret for flasketapping.

Salgstallene for april var kraftig opp fra 2018, se drikkeglede.no. Noe annet hadde da også vært katastrofalt, siden været var vidunderlig i april, og påska falt så sent at påskeølkjøpene falt i april i stedet for mars. Marstallene var temmelig triste, og det må vi huske når vi ser på apriltallene. Totalt steg ølsalget med 19,2%, mens norskprodusert øl steg med 20,4%. Vil det si innenlands brygging drar fra importen? Nei, vi kan ikke konkludere med det utfra disse tallene, siden Ringnes importerer store og varierende volum med øl. Småskalabryggeriene økte 15,7% utfra BRODs justering for Lervig, og igjen ser vi at småskalabryggeriene gjør det litt dårligere som gruppe enn storskalabryggeriene. For inntil halvannet år siden spiste småskala markedsandeler av storskala, men nå ser det ut som det er omvendt.

Salgstallene for mai kom idag på drikkeglede.no, og de er ikke like gode som apriltallene. Totalt ølsalg synker 5,79%, mens norskbrygget øl synker 9,32% og småskalabryggeriene synker 18,70%. Det er usikkerheter knyttet til fordelingen av importerte kontra norskbryggede Carlsbergøl, men det bortforklarer ikke nedgangen, for økningen i import er på 553.000 liter fra mai 2018 til mai 2019, mens nedgangen i norskbrygget er på knappe 2 mill liter. Fraværet av Lervig i 2019-tallene i forhold til 2018-tallene forklarer heller ikke hele nedgangen for småskalaprodusentene, siden denne nedgangen er på nesten 200.000 liter, som må være mye mer enn hva Lervig selger. Også denne måneden ser vi trenden med at gapet mellom de små og de store blir større, ikke mindre. Dessuten ser vi at eksporten av norsk øl sank med 21,0% – omtrent samme nedgang som vi ser for 2019 akkumulert. Dersom det var øleksport som skulle redde norske småbryggerier, så understøttes det ikke av statistikken.

Lervig leiebrygger i Canada for det amerikanske markedet etter det Stavanger Aftenblad 10. juni kan fortelle. Det er ønsket om ferskest mulig øl som er motivasjonen, ettersom ølet eldes under eksporten over Atlanteren. Lervig har jo tidligere vært i litt over middels intens diskusjon med Polet over samme tema, da de har ment at polets frister og behandling av sterkøl gjorde det vanskelig å selge fersk NEIPA, noe som gjorde at de heller valgte å eksportere ølet enn å selge det på Polet.

Engeløya Håndbryggeris 2018-regnskap er kommet. Dette bryggeriet i Steigen sies å strekke seg tilbake til 2012, selv om selskapet ble opprettet høsten 2016, men har holdt en nokså lav profil. Regnskapet for 2018 viser en salgsinntekt på 296', som er opp fra 99' i 2017, altså en tredobling. Inntektene er litt høyere, men står ikke i forhold til inntektene – og varekostnaden har faktisk sunket fra 2017 til 2018. Det gir et driftsoverskudd på 85'. Imidlertid er det utbetalt under 1000 i lønn. Det er et relativt lite regnskap, med kun 133' i gjeld til kredittinstitusjoner. Sånn sett er ikke dette noe pengemaskin, men utfra regnskapet ser det ut til å gå greit rundt sålenge interessen og iveren er der.

Bryggverket til 7null4 er lagt ut for 3,8 mill på finn.no. Videre forteller bryggeri 7null4 at de faser seg ut av markedet for å fokusere på færre oppgaver, og vil konsentrere seg om servering og arrangementer.

Kongsberg Bryggeri i Opsahlgården ekspanderer kan Laagendalsposten fortelle (paywall). De nye lokalene til dette bryggeriet er i kjelleren på Myntgata 15, som er den gjenværende kjelleren etter at Kongsberg Aktiebryggeri brant ned i 1921 – en ypperlig historikk om dette bryggeriet finnes på 3600.no. Etter at det nåværende bryggeriet ble for lite, har man supplert med kontraktsbrygging. Til avisen estimerer Mikael Rydell en årsproduksjon på 200.000-250.000 liter på det nye bryggverket, mens det gamle bryggverket med en batchstørrelse på 300 liter vil bli beholdt som et pilotbryggeri.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-05-01

Smånyheter uke 17/2019

Hva har skjedd i øl-Norge forrige uke - om enn litt forsinket. Vel, egentlig har det vært en rolig uke, der de største nyhetene er trolig kan få mer betydning på lang sikt enn på kort sikt. Pausen i veksten forsetter, Nøgne Øs verdi nedskrives brutalt mye av hovedeier Hansa Borg, samtidig som Kjetil Jikiun retur til den norske øl-scene ble annonsert.

Norsk Gjærverk starter bryggeri i Mo i Rana ifølge Rana Blad (paywall). Se også Facebook-siden deres for mer info. Bryggerinavnet er selvfølgelig et ordspill på den den gamle hjørnestensbedriften A/S Norsk Jernverk, og neppe et ordspill på «hærverk», for de som måtte tro det. Firmaet ble stiftet så sent som i midten februar i år. Bak står tre personer: Thomas Bustnes, Morten Røberg og John Erik Andersen. Litt google-stalking viser at Thomas har bakgrunn fra IT, salg og personal; Morten kan prosessindustri; John Erik har lang erfaring fra Vinmonopolet og er enda en mikrobrygger med lærerutdanning. De forteller at de håper å få noe på markedet før jul, og at det i starten hovedsaklig blir vanlige mikrobryggeri-stilarter og butikkstyrke. Bryggeriet satser på et 1000-liters bryggverk.

Salgstallene for mars er kommet, og forrige måneds optimisme rundt småskalaprodusentene kan settes på ytterligere vent slik som jeg tolker det. Jeg begikk en nærmere analyse av dette tidligere i uka, og har lite å legge til. April-tallene bør bli knallgode, ellers ser det stout-svart ut.

Hansa Borg skriver ned regnskapsverdien av aksjepostene sine i Nøgne Ø med 32,4 mill og i Austmann med 1,3 mill, ifølge Dagens Næringsliv. Det har nok ikke så store praktiske implikasjoner i seg selv, men som signal er det særdeles interessant og ikke så oppløftende. Jeg kommer tilbake med en lengre analyse av dette i et senere innlegg.

Regnskapet for Heidrun kom for litt siden, og tallene viser at aktiviteten har tatt skikkelig av. Mens det var inntekter på 718' i 2017, økte det til 4,99 mill i 2018, som er nesten en 7-gang. Lønnsutgiftene har også økt med en 7-gang, men det er vel å forvente av et tapperi – mens alle de andre utgiftene, også varekost, har økt mindre enn 7-gangen, og det har medført at driftsunderskuddet på 196' i 2017 er snudd til et driftsoverskudd på 142' for 2018. Selskapet har også investert i utstyr i 2018, og det virker som det er finansiert gjennom lån. Langsiktig gjeld er på 2,84 mill, mens kortsiktig gjeld er på 806' og matches omtrentlig av fordringer og bankinnskudd.

Regnskapet til Inderøy gårdsbryggeri er nettopp kommet. Både utgifter og inntekter har holdt seg fra 2017-regnskapsåret, hvilket er bra gitt at 2018 var et elendig år for småskalabryggeriene. Salgsinntekt er svakt opp fra 2,80 mill til 2,81 mill, mens kostnadene har økt noe, så driftsoverskuddet har sunket fra 350' til 201'. Det er lønn og andre driftskostnader som har økt, mens varekost faktisk har sunket, så sånn sett burde det vel egentlig indikere litt bedre marginer i 2018 enn i 2017. Også i 2016 hadde dette bryggeriet omtrent slike inntekter og kostnader, så man har kanskje nådd et nivå. På den andre siden er dette hovedsakelig et enmannsbryggeri, og da er det naturlig med en øvre grense på produksjon som er gitt av både utstyr og bemanning. Bryggeriet har nå gått med overskudd i en årrekke, og brukte i 2017 opp den siste biten med utsatt skattefordel som ble opparbeidet mens det var et underskuddsforetak under oppstarten. Langsiktig gjeld har de ikke hatt de siste årene. Kortsiktig gjeld de siste to årene matches i svært godt monn av midler på egen bankkonto, og at det er et relativt høyt beløp for kortsiktig gjeld og omløpsmidler er vel bare et tegn på høy aktivitet. Her er det jo bare fryd og gammen.

Nighthawk Diner trues med konkurs, om vi skal tro DN.no. Dette er et kjent vannhull på Grünerløkka, dersom jeg skal tolke lokalbefolkningens trang til å trekke meg med i den retningen i sene kveldstimer etter ett eller annet ølevenement.

Strømsgodset – skjenkekontrollen: 1-1. Det kom skjenkekontroll på besøk på stadion 30 minutter inn i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen den 12 april, kan Drammens Tidende fortelle (paywall). Her scoret først Skjenkekontrollen, da det ble avdekket at man solgte brus i plastkopper med logo fra Aass bryggeri. Slikt er som kjent reklame når logoen også brukes i relasjon til alkoholisk drikk, og man belaget seg på en prikk. Strømsgodset utlignet ettersom kommunen på grunn av påska somlet med å få ut rapporten, og dermed ble prikken frafalt. Hvem som vant i kampen mellom Strømsgodset og Mjøndalen? Aner ikke.

Kjetil Jikiuns non-compete på det norske markedet er over om kort tid, og han kommer tilbake med en to-ukers turné med colabs og tap-takeovers, der han dekker alle landsdeler rundt månedskiftet mai/juni. Det er jo litt vanskelig å si om dette er en takk-for-sist ifm non-compete-klausulen, eller om det slår an tonen for et fokus fra Σoλo-bryggeriet hans på Kreta i retning av det norske markedet. Eller slår det kanskje an tonen for starten på en ny satsing et sted i Norge? Om jeg regner rett, er dette fire år etter at han sa opp hos Hansa Borg/Nøgne Ø – og jeg trodde faktisk ikke at det var lov med så langvarige klausuler om non-compete.

NM i hjemmebrygging har vært avholdt av Norbrygg, og er vant Kurt Haugen to NM-titler, i både lys lager og mørk lager. I tillegg vant han den gjeveste prisen som Årets hjemmebrygger, og trolig får han vel ølet sitt brygget i en kommersiell batch ved et bryggeri. Vi gratulerer! Vi ser videre at i klassen for Belgisk vant Frode Krogstad med et øl som brukte Wallonia Farmhouse malt fra Bonsak Gårdsmalteri, et malt som er håndmaltet på en spesiell måte for å matche belgisk bryggestil. Bloggen minner om at resultatlistene fra NM i hjemmebrygging i tidligere år ofte har vært en hvem-er-hvem for personer som starter bryggeri noen få år etter.

Forenkling av regelverket. Jeg vet sannelig ikke hvordan jeg skal tolke dette, men mellom departementer og desslike verserer det en høringsrunde på et utkast til en høring til et forslag om forenkling av regelverket rundt salg og servering av alkohol ved bryggerier. Det var helt nytt for meg, og det eneste jeg kan knytte det mot, er noen innspill om at det er unødig krøkkete at siderier, mjøderier og fruktvingårder får lov til å selge sine egne varer over disk helt opp til 22% abv, mens med en gang malt eller vindruer er en ingrediens, så er maksimal øvre grense 4,7%. Dog, dette spørsmålet har ingenting med servering å gjøre, så jeg er litt i uvisse her. Uansett vil jeg peke på at selv om «forenkling» er et pluss-ord, så er det er det langt fra ensbetydende med «liberalisering».

Ringnes søker etter Maintenance Manager på finn.no. Søkere må ha ingeniørutdanning på universitetsnivå innen prosessteknikk, automasjon eller lignende. Om jeg skal spille inn et fromt ønske, så kanskje vedkommende kunne fikse den tappelinja på Gjelleråsen som i starten fikk skylda for at man tidvis må importere Tuborg fremfor å brygge den selv. Dette gjør at man i enkeltmåneder tar store og varierende volum med Tuborg på import fra andre Carlsbergbryggerier. Dette har pågått i over ett år nå, sist i mars, der importvolumet hoppet fra 1,60 mill liter i mars 2018 til 4,04 mill liter i mars 2019. For en statistikk-nerd som meg er dette ganske frustrerende.

Hansa Borg søker etter en som er «Rå på salg» som kan være Distriktsansvarlig for uteliv Oslo, se finn.no. Ordet «rå» er nok her brukt med positive konnotasjoner, og er forhåpentligvis ikke en hentydning til de store bryggerienes konkurransepraksis med ekskluderende (les: ufine) teknikker i tidligere tider. Funfact fra utlysningsteksten er at det spilles mye shuffleboard på kontoret hos Hansa – og det liker vi!

Gulating søker etter franchise-taker til reetablert pub i Drammen i annonse på finn.no. Tidligere var dette den konkursrammede Buddy, som nå er omdekorert til en Gulatingpub, og man er nå på jakt etter en driver. Igjen ser vi et mønster der man starter med lokaler og innredning før man leter etter noen som kan ta ansvar og risiko rundt foretakende. I mitt hode burde det være omvendt, at man først forsøkte å få tak i en lokal propell, som så kunne være med på prosessen helt fra starten: med å finne lokaler og utforme dem innenfor Gulating-konseptet. Slik det gjøres nå, er litt mange brikker allerede lagt på plass før en driver bringes inn for å ta over ansvaret. Funfact fra annonsens bildemateriale er at puben har minst åtte tappelinjer og et shuffleboard.

Berentsens Brygghus hadde søkt om «Forgotten Botanics» og «The Scientist», som vi tidligere meldt om, men søknadene ble lagt bort på grunn av manglende eller for sen betaling. Når har Berentsen betalt gjenopptakelsesgebyr, så de går disse varemerkesøknadene videre. Trolig er dette mer relatert til sprit enn til øl.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-27

Salgstall for mars 2019

Så har salgstallene fra Bryggeriforeningen kommet for mars, og hvor bra er de? Spoiler alert: jeg synes de egentlig må være deprimerende for småbryggeriene, men signalene fra mikrobryggeribransjen er at alt går meget bedre nå. For de store er marstallene temmelig greie.

Tallene er publisert på drikkeglede.no. Den tørre, tallmessige og litt kjedelige gjenfortellingen er at det ble solgt 20,9 mill liter øl i Norge i mars, som er svakt ned fra 21,0 mill liter i mars i fjor. Dette omfatter 16,8 mill liter norskbygget øl, hvorav 738 tusen liter fra småskalabryggeriene – dog uten Lervig, som jeg estimerer har solgt 69 tusen liter i mars. Mikrobryggeriene solgte 861 tusen liter i mars 2018 og 997 tusen liter i mars 2017 – så marssalget har sunket tre år på rad. Videre er eksporttallene 279 tusen liter, ned 15,5% fra 330 tusen liter i mars i fjor. Ølimporten har gått fra 1,60 mill liter i mars i fjor til 4,04 mill i mars i år men disse tallene er misvisende pga Ringnes/Tuborg.

For de store bryggeriene er det vanskelig å se noen utpregede trender, og volumet av norskprodusert øl ligger nokså jevnt de siste årene. Om noe, så er variasjonene og totaliteten i denne grafen reelt sett litt mindre enn det som den gir inntrykk av, for Ringnes har siste halvannet år vekslet mellom å brygge på Gjelleråsen og å importere «norske» ølmerker (så som «norsk» Tuborg på boks) fra de øvrige bryggeriene i Carlsberg-systemet. Det har gjort at importtallene vingler kraftig i synk med tilsvarende endringer i innenlandsproduksjonen. Trolig merker ikke øldrikkeren om Tuborg'en er brygget i Norge eller ved et Carlsberg-bryggeri utenfor Norge, men det vil i hvert fall sterkt påvirke denne statistikken.

Derfor vil jeg advare mot å forsøke å ekstrahere noen trender fra denne grafen, kort og godt fordi den må sees i lys av importtallene, og det er en analyse jeg skal ta for meg ved en senere anledning. Det holder å konstatere at det ikke er noe tydelig brekkpunkt hverken i økende eller minkende retning. Tallene for småskalabryggeriene er også på denne grafen – helt nede ved X-aksen. Mikrobryggerienes spesialøl er kanskje synlig i hyller og tappetårn, men de er ikke spesielt synlige i salgsvolumene.

Salgsstatistikk øl, pr mars 2019

Så var det småbryggeriene, og der er bildet et helt annet. Jeg har tidligere påpekt at noe snudde i førjulstiden 2017, nærmest over natta gikk salgstallene for småskalaprodusentene fra en slags evigvarende, kraftig oppgang til en svakt nedadgående trend. I 2017 klarte juleølsalget for første gang siden ikke klarte å hamle opp med sommerølsalget, og den trenden ble forsterket i fjor.

I figuren under er den røde grafen salgstallene for småskalaprodusentene, men siden Lervig ikke har levert salgstall etter mai 2018, så har jeg brukt estimatet for dem som jeg regnet ut i fjor høst. For ordens skyld har jeg også plottet inn de faktisk rapporterte dataene som lyserødt – dvs salgstallene uten Lervig. Som man ser av grafen er Lervig synlig, men utgjør ikke et volum som kan forklare juleknekken i 2017. Den blå grafen er et 12 måneders løpende gjennomsnitt for å glatte ut sesongvariasjonene, og jeg la også inn dette gjennomsnittet uten Lervigs tall, som lyseblått.

Salgsstatistikk øl, pr mars 2019

Som vi ser av grafen var nyheten om en moderat oppgang i salget i februar ikke starten på en trend som skulle fortsette i mars. Jeg advarte da også forrige måned om at de «gode» februartallene trolig var gode mest på bakgrunn av horrible salgstall fra februar 2018. Som vi husker ble sukkeravgiften innført fra og med januar 2018, og de store grossistene lot være å fylle lagrene med øl, for å kunne fylle dem med mineralvann før nyttår. Dermed skapte de bølger i logistikken som gav seg utslag i noen gode og dårlige månedlige salgstall på nyåret 2018.

Et annet moment er at i år var påska i midten av april, mens i fjor var den i slutten av mars. Det kan nok ha påvirket salget og gitt dårligere tall i år i forhold til i fjor. Men er må vi huske at disse salgtallene er bryggerienes salgstall til grossistene og distributører, ikke salgstall ut til forbrukeren, så salgstidspunktet må være såpass i forkant av påska at man rekker å få varen ut i butikken eller bar.

Som nevnt over, dersom man ser på salgtallene for alt norskbrygget øl, og sammenlikner med småskalabrygget øl, så ser vi at det ikke er noen tilsvarende knekk for de store bryggeriene. Salgsknekken er med andre ord bare noe som har rammet de små. Jeg har tidligere drodlet på grunner for dette, og jeg ser ingen indikasjoner i mars-tallene som kolliderer med den analysen. Kort fortalt er det trolig en kombinasjon av økt import av spesialøl, en fallende «mote» rundt hipster-image og mikrobryggerier som har mettet markedet, og det at de store bryggeriene har kommet med egne produkter ikledd mikrobryggeri-image.

Et annet lite hyggelig moment her er den fallende eksporten av øl. Mange bryggerier har det siste året fokusert hardere på øleksport for å ta igjen fallende markedsandeler innenlands. At eksporten faller med så mye som 15,5% er ikke tillitsvekkende. Men det er også konsistent med at i eksportmarkedet må du i enda større grad enn i hjemmemarkedet være «på ballen» hele tiden, uten et eneste hvileskjær. Forsåvidt er jeg her villig til å peke på Lervig som en betydelig forklaringsmodell. De er store på eksport til blant andre Tyskland, men det er vanskelig å estimere gode tall for hvor mye de eksporterer. En nærmere analyse av eksporttallene hadde også vært nyttig.

Dersom det er slik at ølsalget har løsnet for de store mikrobryggeriene etter nyttår, så er det ikke lett å lese det ut av statistikken. Den mest nærliggende forklaringsmodellen er i så fall at tilstrekkelig mange av de knøttsmå har gitt opp etter fjoråret, slik at det nå er frigjort betydelig markedsandeler som de største av de små kan spise opp. For markedet synes ikke å bli særlig mye større, så da må det være en indre omfordeling av markedsandeler.

De neste salgstallene blir for april. Her burde småskalabryggeriene kunne klare å ta igjen 2018-tallene, for de var temmelig dårlige. Dessuten, dersom det stemmer at det var den sene påska som gav dårlige mars-tall, så burde april bli desto bedre. Ikke minst har vi i april hatt et knallgodt vær der utepilssesongen fikk en tidlig start – og det burde også gi tilsvarende gode salgstall. Alt ligger godt an for at bransjen burde puste lettet ut når april-tallene kommer. Så dersom den nedadgående trenden fortsetter i april, så er det virkelig fare på ferde.

Tags: .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-20

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

  • Hansa Borg søker om «Hansa Ultra Lite» i kombinasjon med det grafiske uttrykket på boksene sine, og det er jo intet urimelig ønske, og det går vel igjennom uten problem.

  • Det laotiske Beerlao søker om sitt navn i kombinasjon med et generisk etikettdesign. Jeg har vanskelig for å se at det skulle være problematisk.

  • Monkey Brew søker om logoen sin i kombinasjon med teksten på den: «Monkey Brew Always Evolve». De søkte om «Monkey Brew» for noen få år siden, men fikk avslag fordi det kolliderte med litt for mange andre drikkevarer som brukte elementet «Monkey». Denne gangen går det sikkert bedre, siden det tekstlige uttrykket er lengre, og det er koblet mot en logo.

  • Grimbergen søker om sin logo, eller rettere sagt, det er Carlsberg som søker på deres vegne. Etter at Inbev bestemte seg for å håndtere sine egne ølmerker på det norske markedet, har Ringnes måttet finne erstatninger for ikke å få huller i utvalget av øltyper. Det er gjelder flere internasjonale merker, og ett av dem er Leffe, i både lys og mørk utgave. Dette er visst tenkt byttet ut med Grimbergen, og denne registreringen er vel en sikring av varemerker i den forbindelse.

  • Tøftabrygg kjemper videre for rettighetene til varemerket «Marsteiner», som Warsteiner Brauerei ønsker å nekte dem å bruke. Saken er nå ferdig diskutert mellom partene og behandlingstiden på avgjørelse i Patentstyret er 3-6 måneder. Det er ikke gitt hvem som vinner her.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-14

Smånyheter uke 15/2019

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Ny leder i BROD. Nyheten om at Petter Nome skulle tre av kom for mange måneder siden, og alle ble litt triste ved det, siden han har gjort en eksepsjonell jobb for norsk bryggeribransje. Ikke minst klarte han å få både de store og de små til å dra i samme retning, slik at vi beholdt én bryggeriforening. Nå er hans erstatning på plass, det er Erlend Vagnild Fuglum, som er bedre kjent uten mellomnavnet som han tok etter giftermål. Han er fra Grong og har gått gradene i Senterpartiet, frem til han var statssekretær for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet – bare avbrutt av arbeidsforhold hos First House og hos Santander bank det siste året. Vi takker Petter for en super innsats og ønsker ham lykke til videre, og vi ønsker Erlend lykke til på sin vakt.

O. F. Halds Bryggeri legges ned. Deres websider er allerede tatt ned, og Arild Remme i Rema divisjon Vest bekrefter at bryggeriet skal legges ned samt at O. F. Halds-ølet ikke vil bli brygget andre steder. Jeg så nærmere på årsregnskapet deres for 2018 i forrige uke. Det så forsåvidt ikke så ille ut, med et pent og tekkelig overskudd i driften. Selv om det var mye gjeld, så var dette konserngjeld innad i Rema-systemet. Sånn sett var det dyrt men ingen hissig blinkende varsellamper der. Imidlertid er regnskapet til morselskapet Norske Bryggerier blodrødt, og der ligger nok hunden begravet. Siden de ikke driver med brygging selv, men trolig kun kanaliserer øl fra ulike bryggerier videre inn i Rema-systemet, så mistenker jeg at eventuelle økonomiske tap er omdirigert til å dukke opp på dét regnskapet. Da kan det raskt akkumuleres et stort tap dersom de kjøper ølet til litt over kostpris, men selger det til litt under strategisk utsalgspris. Dermed blir det heller ikke så lett å se hvilke av Rema/Norske Bryggeriers leverandørbryggerier som gjør det bra eller dårlig. Men dersom vi antar at de kun er rundhåndet med å absorbere tap for sine egne bryggerier, så må det være O. F. Halds, Rygr, Sagnene og/eller Grans som vi kan mistenke er opphav til underskuddet. Rygr og O. F .Halds er heleid, mens de to andre er deleid av Rema. Remme forteller at Rygr ikke blir lagt ned.

Gulating Vinterbro er lagt ned. Den er tatt ut av den ene butikk-lista på Gulatings websider, og på facebook er den en melding om stenging pr 2. april, samt at den er gitt status som «permanently closed». Det har dessverre blitt en del meldinger om nedlegginger og omstarter, og mye av dette koker trolig ned til at franchisen til Gulating etter sigende er temmelig dyr – i hvert fall i forhold til inntektspotensialet. Dessuten er det et spørsmål om plassering. Mange Gulatingbutikker er plassert i kjøpesentre, noe som kanskje er nærliggende siden Skår-familien, som står bak Gulating har store eierinteresser i – og dermed forstår – kjøpesentre. Imidlertid er kjøpesentre ofte en dyr plassering når du er en spesialbutikk. De store butikkjedene har betydelig forhandlingsmakt overfor kjøpesentrene, for nordmenn er vanedyr som trekkes til butikker de kjenner, enten det er H&M eller Nille. Det virker ikke som om Gulatingkjeden har klart å presse kjøpesentrene til å gi tilstrekkelig gode leiepriser til franchise-takerne. Egentlig er det forunderlig, for kjøpesentre får nærmest orgasme dersom de får Vinmonopolet som leietaker, så Gulating burde ha klart å posisjonere sine franchise-takere i den divisjonen, og fått kjøpesentrene til å sloss om Gulatingbutikkene. Dessuten virker det som om franchise-takerne typisk først blir invitert med etter at plassering og butikklokaler (og dermed leie) er fastlagt, og dermed har de begrenset med innflytelse på beslutninger som vil påvirke økonomien deres i betydelig grad.

Ølve på Egge Bryggeri har meldt oppbud. Bryggeriet ble startet av Magne Bjerkem sommeren 2005, nærmest som et pensjonistprosjekt. Han serverte sitt første øl – Ølveøl – på Vikingfestivalen bare kort tid etter at bryggeriet formelt var startet. Etter knappe to år solgte han bryggeriet, og det ble flyttet til Sør-Beitstad, der det ble samdrevet av fem familier. Driften av bryggeriet gikk litt opp og ned, trolig i henhold til ledig tid. I vinter bestemte de seg for å selge til nye krefter, og det var bare Håkon Kvam som ble videre, med en liten eierandel på ca. 10%. Dessverre ser det ikke ut til å ha vært økonomisk grunnlag for videre drift, for selskapet har nå meldt oppbud. Delvis er det kanskje fordi tiden mellom juleølet og utepilsen er en eneste lang salgsdipp for bryggeriene. Ølve har brygget endel øl med lokale navn eller for lokale anledninger, blant annet Jubileumsøl for Steinkjer og Helgenkongen (for Olsokspelet). Selv navnet er en hentydning til lokal historie, med den veltalende Olve Grjotgardson på Egge som stod opp mot Olav den Helliges krav om at nasjonal kongemakt og kristendom måtte overstyre den regionale tingmakten og blotene … som via mange en rekke forviklinger ledet til slaget på Stiklested. Det er ikke avklart om det blir oppstart av ny drift etter konkursen, men de rakk å brygge og distribuere to øl under ny oppskrift – Steinkjerøl og Hovgode. Regnskapet til Ølve for 2018 er også kommet, og når vi ser bort fra avgifter, hadde de salgsinntekt på 105' i 2018, mot 174' i 2017. Denne salgsinntekten har falt jevnt siden toppåret 2015, da den var på 438'. Driften går i 2018 med 49' i overskudd, mye fordi man har sluttet å ta ut lønn, og til og med tilbakeført avsatte lønnsmidler. Langsiktig gjeld var pr 1. januar på 297', mens kortsiktig gjeld matches av bankinnskudd. Imidlertid var varelageret ved inngangen til 2019 på 191', ned fra 207' ved inngangen til 2018. Når varelageret (føres til kostpris) er så stort i forhold til salgsinntekt (føres til salgspris), så indikerer det at man har brygget altfor mye for lager, spesielt for et bryggeri som fokuserer på butikkstyrke. Øl er som kjent ferskvare, så er dette vanligvis ingen god strategi.

Salikatt har levert sitt regnskap for 2018. Salgsinntekt har gått fra 2,32 mill i 2017 til 3,84 mill i fjor, hvilket er knallsterkt, spesielt tatt i betraktning av at 2018 var et år med generelt fallende salg. I tillegg har bryggeriet faktisk også lønnsutbetalinger, på 156' i 2017 og doblet til 333' i fjor. Dessuten er det nok sikkert mye gratisinnsats fra eierne, men det å gå fra ren dugnadsinnsats til å ha lønnede medarbeidere er en overgang som mange bryggerier aldri kommer til. I balansen er det omløpsmidler for rundt en million – men det aller meste av dette er ikke umiddelbart omsettelig, som 315' i varer og 682' i fordringer. Samtidig er det kortsiktig gjeld på 528' og langsiktig gjeld på 367'. Så om de bare selger ut lageret og får inn utestående, så er de gjeldfrie og vel så det. Bryggeriet har etter dette regnskapet ble levert utvidet nylig med bokstappelinje og måleutstyr for oksygen. Det er nok flere som har skaffet seg bokselinje, men jeg har ikke sett mange bryggerier som har fokusert på å skaffe seg måleutstyr for oksygen. De fleste småbryggeriers holdning til oksygen er et sted mellom agnostisk (det skjer vel ikke her?) til overbevist avvisende (det skjer absolutt ikke her!). Når jeg ser hva Salikatt måler av ppb av oksygen i ulike deler av prosessen, så er det klart at de er i divisjonen over de andre, med holdning om at dette må måles og håndteres, snarere enn at det sikkert går bra. Har det noen hensikt? Ja, for oksygen er det som ødelegger ølet over tid, og om du ønsker å brygge et holdbart og ferskt øl (egentlig et oxymoron) så må du måle, identifisere utfordringer og ta forholdsregler, og dit har Salikatt kommet - men ikke så veldig mange andre småbryggerier. Det er også spesielt med dette bryggeriet at Bjarte Halvorsen er i stand til å lage mye av bryggeriutstyret selv, og det har nok gjort sitt til å holde gjelda nede.

Ølkompaniet på Mysen har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er egentlig Slakteren Brygghus som er en pub, der man også finner en Gulatingbutikk vegg-i-vegg. De fikk levert et 500-liters bryggeri fra ANT tidligere i år, og det er trolig i ferd med å bli ferdig montert. De har fra i fjor en bevilling på import og engrossalg. Den nye tilvirkningsbevillingen gjelder også for brennevin. Det er ikke helt standard, så kanskje vi også vil se et destilleri her etterhvert.

Drumbrew har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet har tett kobling til Tromøy utenfor Arendal, og de brygger for tiden sitt øl ved Arendals Bryggeri. Fra å gå fra et nærmest tomt regnskap i oppstartsåret 2017, har de hatt 374' i salgsinntekt i 2018, og nesten like mye i kostnader, slik at de går med 4' i driftsoverskudd, men uten at det er tatt ut lønn. Samtidig har man opparbeidet et varelager på 64' og har relativt godt med penger på bok etter en aksjeemisjon, uten at det er nevneverdig gjeld. Bryggeriet er lite og har ikke eget bryggverk, men virker målrettet og fokusert på utvikling og oppfølging av produktene.

Ringnes kutter regionalt lager for distribusjon i Trondheim, og frigjør dermed et stort lagerområdet på E. C. Dahls-tomta. Totalt 40 personer mister dermed jobben. Lagerfunksjonen flyttes til Gjelleråsen. Det er uvisst om dette er koblet mot at butikkjedene og deres distributører tar over utplasseringen av øl og mineralvann selv. Nyheten kom overraskende på ordføreren, som lenge har sverget på at tomta ikke ville bli omregulert til boliger. Nå er forsåvidt tomta solgt til boligutbyggere – men de har uttalt at de har en lang tidshorisont på utbyggingen, så de kan sikkert vente til det blir politisk maktskifte i Trondheim.

Selværølet kommer. Jeg nevnte for en måneds tid siden Selværøl som det ble søkt om varemerke på. Nå har det kommet mer info om dette ølet i Bodøposten. Det er nok kun snakk om testbrygging i hjemmebryggskala ennå – ikke minst vises det utfra bildet i artikkelen, der ølet er tappet på gamle «bjørnunger».

Sleeping Queen Brewery i Narvik har krympet i ledelsen, etter at både daglig leder og ett styremedlem har fratrått. Det pleier ikke å være noe godt tegn, selv om jeg vet lite om den aktuelle situasjonen. Såvidt jeg forstår, er bryggeriutstyret deres fra Lauvanger Bryggeri som ble flyttet Lavangen til Narvik, men uten at de har brygget noe eget øl ennå. Formodentlig fortsetter dette bryggeriet å sove en god stund til.

Bygland Bryggeri er intervjuet i Fædrelandsvennen i en artikkel om den tøffe konkurransen mellom mikrobryggeriene. Dette er en god situasjonsbeskrivelse av hvordan de minste bryggeriene må stå på 110% hele tiden - og det er før de i det hele tatt har begynt å brygge på eget utstyr. Det å skulle drive bryggeri i Norge er ikke bare et spørsmål om å brygge godt og holdbart øl, det er også masse arbeid med å få flaskene eller boksene frem til hyllene i butikker og puber – til en pris det går an å overleve på.

Jåttå Gårdsbryggeri åpner sitt bryggeriutsalg, ifølge Byas. Etter hva de selv sier, gjøres dette fordi etterspørselen er der, og fordi det eliminerer mellomleddene i distribusjon. Jeg er litt usikker på hvor mye det monner med eget gårdsutsalg. Det er absolutt nyttig, men ethvert bryggeri som vil opp og frem trenger en så stor kundekrets at man må via distributørledd.

Gulating søker etter innkjøper med plassering i Oslo, i en annonse på finn.no. De leter etter noen «med brennende engasjement for håndtverksbrygget øl» og innleder annonsen med: Vårt logistikkselskap er i voldsom vekst. Under kvalifikasjoner er det ikke listet noe eksplisitt om øl, men det er viktig med økonomiutdanning, innkjøpserfaring og superbrukerkunnskap i Excel.

Gulating søker etter franchise-taker til en nyopprettet butikk på Strømmen Storsenter. At butikken er nyopprettet er teknisk sett rett, men Gulating hadde i mange år en butikk i Støperiveien like over gata for nettopp Strømmen Storsenter. Det spesielle med dette ølutsalget var at det var eid av Gulating selv, og ikke av en franchise-taker, mens den nye butikken blir etter franchise-modellen.

Gulating åpner ny Gulating-pub i Drammen, ifølge Drammen Tidende. Det er den konkursrammede puben Buddy som åpner under nytt konsept, visstnok med 20 tappelinjer. Lokalpressen var tydelig skeptisk til at puben ikke vil føre Aass, men det får heller være. Det blir sikkert nok annet øl på denne puben. Det blir den niende Gulating-puben, om vi regner med de to på Grand Canaria og puben i Tønsberg som ennå ikke er ferdig åpnet etter konkursen. Tønsberg-puben skal forresten drives av Eivind Menes, ifølge Tønsberg Blad. Om navnene er kjente, er det nok fordi han står bak Eivar Mikrobryggeri sammen med Arild Fevang.

Ringnes søker om folk til flere stillinger, blant annet en tapperioperatør, en automatiker og en lageropertør til APS-lageret (Automatic Picking System) – som er et helautomatisk, robotifisert lager.

Grans Bryggeri søker etter kvalitetssjef på finn.no til et 12 måneders vikariat.

Tya Bryggeri lanserer ny øl og på sett og vis markerer det en ny giv for bryggeriet, ifølge porten.no. For bare to uker siden var de to bak – Henjum og Hellebø – ute i Sogn Avis og fortalte at det var tøffe tider og at de talte på knappene om de skulle satse stort eller legge ned. Der fortalte de også at de var i samtaler med mulige investorer, og det formodes at dette nå har gått i orden. De nylig lanserte ølet er en saison med Bonsaks spesielle wallonske malt, smaksatt med rabarbra.

Fjellbryggeriet starter opp igjen med ny giv, i følge Telen 8. april, side 16-17. De ansatte for en stund tilbake Carl Koch som brygger. Han har tidligere hatt praksis ved Austmann og har bryggeutdannelse fra Tyskland, og bringer med seg både tysk nøyaktighet og bred kompetanse i tyske ølstiler – noe som kan være nyttig når nå markedet går mot lysere og mindre ekstreme øl. Som vi husker gikk Fjellbryggeriet for noen år tilbake ned for telling etter at de totalt bommet på alkoholstyrken i butikkølet – selv om smaken var gudebenådet god. Deretter ble bryggeriet solgt til nye eiere på Tuddal Høyfjellshotell, hvor utstyret nå står i kjelleren på Gildehallen som ligger like ved hotellet.

Fæby Gård åpner snart dørene, ifølge Innherred Plus. Konseptet er en restaurant på en gård som er i ferd med å bli spist av bybebyggelsen i Verdal, men det blir også et bryggeri der, med Arne Marius Haugen som bryggmester. Vi husker han ellers som herjende på resultatlistene i NM i hjemmebygging. Utfra artikkelen, virker det som de har en saison, en rug pale ale, en moderne pilsner og en IPA – alle med dialektnavn gitt i en navnekonkurranse.

Chakra Breweries slettes fra Brønnøysundregistrene som antatt dødt enkeltpersonforetak. Dette er litt underlig, siden jeg så Chakra-øl i butikken for ikke så lenge siden. Som enkelte vil huske var Garisober Singh Gill ute med «indiske» pilsnerøl på det norske markedet allerede i 2006, ifra selskapet hans som opprinnelig drev med import av skinn og lær. Imidlertid var det tappet på norske panteflasker, og litt graving dengang avslørte at de var brygget ved Trio i Skien. Siden den gang har han brygget flere steder rundt om, men etikettene er ikke alltid like lette å tolke, så ølet hans blir stadig vekk karakterisert som importert fra India.

Bunker 18 har levert regnskapet for 2018. Vi husker at de egentlig la inn årene i fjor høst og solgte bryggeriutstyret, så dette regnskapet er egentlig bare en wrap-up av aktiviteten. Salget i 2018 økte marginalt fra året før, fra 167' til 169'. Samtidig gikk driftsregnskapet fra en lite overskudd til et lite underskudd. Den største endringen på regnskapet er at utstyret er solgt og gjelda sletta.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-01

Smånyheter uke 13/2019

Her er nyheter for uke 13. Den store saken for tiden er den mulige streiken, men den kan fort implodere som sak dersom man kommer til enighet.

Austmann går for pils! At det har blitt fokus på lysere og lettere har vel alle fått med seg. Austmann Bryggeri i Trondheim kaster seg nå ut i standardstilen over alle: Pils, og de lanserte den på søndag. Foran sommersesongen satser de på pils på boks i hvitt og Carlsberg-grønt, under slagordet «En lys og ukomplisert pilsner». Under lanseringen fortalte daglig leder at dette var en «merkedag» for bryggeriet og Austmann skal bli en merkevare for pilsnerdrikkere. Sjefsbrygger Anders Cooper innledet med «Jeg heter Anders, og jeg er en pilsnerdrikker» og han bad oss: «skru av hjernen og slutt å tenke på det som du drikker». Pilsen er klar som glass, 5 IBU bitrere enn Hansa-Borgs pilsnersortiment, og den passer godt inn i sjangeren norsk pils. Det er få andre mikrobryggerier som har kastet seg fra spesialøl over til pilsner, så dette blir spennende.

Dronebrygg er konkurs etter å ha meldt oppbud, ifølge en melding fra Brønnøysund. Bryggeriet har holdt til i Kunstnernes hus i Oslo, der de har utforsket grenselandet mellom kunstprosjekter og ølbrygging. Sent i fjor høst kom nyheten om at de la ut bryggeriutstyret sitt på finn.no.

Varsel om streik. Hansa Borg (både Bergen og Sarpsborg), CB, Aass, Ringnes, Arendals, Kinn, Grans, Macks, E. C. Dahls er varslet tatt ut i streik fra mandag av. Nå er det vanlig at man forhandler på overtid, så det er slett ikke sikkert at vi vet om det blir streik eller ikke mandag morgen. Dette er alle de store, gamle bryggeriene, selv om det er litt underlig at Kinn har kommet inn blant dem. Årsaken er visstnok at Kinn har høy grad av fagorganisering, mens de øvrige mikrobryggeriene ikke har det. Slik som alle småbryggeriene sliter, er det nesten så man kan håpe på at streiken blir langvarig, så alle de små får en boost, og folk begynner å kjøpe ølene deres og kanskje får øynene opp for bredden av småbryggerier. På den andre siden, en langvarig streik i bryggeriene vil vel heller føre til at vi overflommes av importert pils enn at øldrikkerne skifter over til nye ølstiler. Dessuten er en hyppig konsekvens av streiker i alkoholbransjen at det dessverre renses opp for alt av årgangsøl på utstedene. Ølbrygging av pils tar noen uker selv i dag, så en bryggerstopp kan gå noen uker før vi merker den i butikkhyllene. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye av personellet på tapping og logistikk som også er tatt ut. I verste fall kan enkelte produkter bli utsolgt relativt raskt.

Holtens har levert regnskap for 2018. Vi husker at de var på markedet endel for et par år siden med brukbar spredning og store, eksklusive flasker, men jeg har sett mindre til dem i det siste. Ifølge Polets websider er de stort sett bare på lager i nærområdet sitt i Vestfold. Regnskapet viser imidlertid at de har gått fra en salgsinntekt på litt over 400' i 2016 og 2017 til en dobling på 858' i 2018. Samtidig har driftsregnskapet økt fra 7' til 83'. Imidlertid er det ikke tatt ut lønn, varelageret øker, og gjelda eser forsiktig ut.

AB Inbev etablerer seg i Norge, ifølge NTB, og de vil selv ta seg av markedsføring, salg og distribusjon. Deres produktspekter innholder blant annet. Corona, Budweiser, Stella og Leffe – som alle er produkter vi tidligere har sett på puber som har fått alt ølet sitt via Ringnes. Det betyr også at Ringnes er på jakt etter å supplere produktspekteret sitt erstatninger for ølene de nå mister, og det er ikke nødvendigvis så lett å finne innad i Carlsberg-systemet . Ekstra surt må det være at ølmerkene de har jobbet frem i Norge nå mistes.

Hamar Mikro Bryggerifestival er en ny bryggerifestival som skal arrangeres 20-21. september – i beste oktoberfest-sesongen. Ambisjonen er å få med 40-50 bryggerier på festivalen nå til høsten, ifølge Hamar Arbeiderblad.

By Brenneri blir det nye navnet til Byavegen 287, som jeg har omtalt tidligere. Det er lokalisert i et gammelt bryggeri-bygning rett nord for Steinkjer, og brenneriet som holdt til der en gang i tiden het … By Brenneri. Det har hele tiden luktet litt brenneri av selskapet, men samtidig virket det som de ønsket å gå under radaren.

Northern & Co har fått ny styreleder – Steinar Knutsen. Han sitter dermed i dobbeltrollen som styreleder og daglig leder. På sett og vis er det å vende litt tilbake til Norbrew-tiden, siden Steinar Knutsen har vært sentral der. Det var mitt inntrykk at dette bryggeriet og brenneriet var solgt på billigsalg til en utelivsaktør i Oslo. Men det er mulig at handelen er blitt reversert, siden rollene innad ser ut til å ha blitt reversert. Tidligere var Northern hel-eid av Norbrew, men det er formodentlig Knutsen – evt i kompaniskap med andre – som nå eier Northern. Jeg er ikke økonom, men jeg klarer ikke helt å forstå gangen i dette. Først selger Norbrew Northern & Co. Så går Norbrew konkurs i et hav av gjeld. Og deretter dukker en sentral person fra Norbrew-systemet opp igjen i Northern. Da har man vel på sett og vis holdt Northern utenom konkursen? Om ikke Northern hadde vært solgt men blitt med i konkursdragsuget, så hadde Norbrewkonkursen endt med enda mer gjeld, men også med større verdier – nemlig utstyret på Fedje. Det er ett eller annet jeg ikke helt forstår her ...

NAO Siderkompani har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble etablert i november i fjor på Nå i Ullensvang, med Eirik Nå Aga som daglig leder og styreformann. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med Aga Sider som også har adresse Nå, og som jeg tidligere har nevnt. Hva NAO er en forkortelse for? Tja, på lokal dialekt uttales stedsnavnet Nå som «Nao».

Øvre Ljøen i Hellesylt er en gård som har kommunal tilvirkningsbevilling, og de har nylig fått kommunalt salgsbevilling for vin opp til 22% ABV. Slik bevilling fordrer at det ikke er malt- eller drue-basert, men så vidt jeg vet lager de fruktvin. Sommeren 2016 åpnet de Øvre Ljøen Amfi, som er en friluftsscene med vidunderlig utsikt.

Det norske brenneri har vunnet masse, men får ikke lov til å fortelle om det ifølge DN.no. Det var på San Francisco World Spirits Competition at brenneriet tok fem gull, fordelt på tre produkter. Dermed ønsker de å sette medaljene sine på etikettene, men det er ikke lov i henhold til det norske forbudet mot alkoholreklame. Følgelig er ekstatisk glede over medaljedrysset snudd til frustrasjon over regelverket. Brenneriet har gått ut i pressen, der daglig leder Odd Johan Nelvik sikkert har gode kontakter, som gammel redaktør i Se&Hør. Er det sutring eller er jeg bare veldig negativ nå? Vel. Litt av finansieringsmodellen til denne konkurransen ser ut til å være å selge enkelt-lisenser à $200 til vinnende deltakere så de kan vise frem medaljer på etikettene sine. Resultatlista over årets vinnere ligger ikke på nettsidene deres, men 2018-lista over pallplasseringer er 53 sider lang – med liten skrift. La meg tippe at det deles ut rundt 2000 medaljer, og da teller jeg ikke doble gullmedaljer som to medaljer. Det er nemlig ikke slik at man vinner to gull, men at man vinner en slags ekstra gjev gullmedalje. Da Bivrost Arctic Gin vant dobbelt gullmedalje i fjor i klassen for gin, var de én av sytten som fikk denne utmerkelsen i gin-klassen det året. Jeg ser gjerne at regelverket mykes opp så man diskret kan fortelle om premier, men jeg klarer ikke å mobilisere den store medfølelsen for produsenter som deltar på arrangementer som lukter mer av å investere i en medalje-logo enn å konkurrere seg frem til en utmerkelse.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-31

Smånyheter uke 12/2019

Nyhetene for uke 12 kommer litt på etterskudd, men jeg håper å være i rute med nyhetene for uke 13 temmelig snart også. Bedre sent enn aldri, er det ikke hva det heter? Generelt ser vi at frafallet av småbryggeriene fortsetter. Men det er lyspunkter i salgsstatistikken – som i hvert fall ikke lengre er helsvart.

Stolt Bryggeri vant førsteprisen i Barcelona Beer Challenge (BBC) med ølet «Røyklagt», som var brygget med stjørdalsk malt og en gjær som var sanket lokalt fra en nyperose. BBC har rundt 70 klasser, og Stolt vant klassen «smoked beer», foran Eastside Brewing fra Katalonia og Hammer Italian Craft Beer. Totalt sett vant det katalanske bryggeriet Cerveses La Pirata med tre gull og én bronse. Vi kjenner dette bryggeriet her i Norge fra sitt samarbeid med Austmann og deltakelse på Bryggerifestivalen i Trondheim. Deltakelsen synes å ha en slagside mot spanske og italienske bryggerier, men har likevel en overraskende bred internasjonal deltakelse. Jeg rushet ut til mitt lokale pol og sikret meg noen bokser av Stolts vinnerøl … jeg er ikke akkurat prippen på smaksintenst stjørdalsk, røkt maltøl, men dette var temmelig smaksintenst, selv innenfor denne tradisjonssjangeren. Maltet kommer fra Nedre Kirkestrøket såinnhuslag i Okkelberg. Ølet bør drikkes med andakt, fordi én batch krever malt tilsvarende 28 arbeidsdager. Dermed er det også et stort spørsmål hvorvidt man vil klare å skaffe nok malt til etterspørselen av dette ølet, så det blir neppe brygget i store volum. Det diskuteres om å produsere stjørdalsk røykmalt i litt større kvanta, men såvidt jeg vet er det ikke avgjort. For Stolt bryggeri er denne prisen en mulig døråpner til et stort, internasjonalt marked, der også deres andre øl kan få ekstra vind i seilene.

Bryggerhuset, pilotbryggeriet til Aass Bryggeri gjorde det godt i Barcelona. De har brygget sammen med spanske Cervesa de Montseny, og vant sølv i klassen for amerikansk barley-wine – og for en gangs skyld et øl uten ordspill og uuttalbare elementer, det heter kort og godt «American Barley Wine». Ifølge Polet og RateBeer er ølet brygget i Spania – mens de bryggeriene har laget en Belgisk IPA sammen, brygget i Drammen. Liksom Stolt's Røyklagt er også dette ølet en «dark horse» – et relativt nytt øl, som er lite kjent og med få ratinger.

Prikketrussel er gitt til minst én brewpub for manglende innlevering av omsetningsoppgave. I Oslo var leveringsfristen egentlig 1. mars, men den ble utvidet til 19. mars, med trussel om to prikker dersom den ikke overholdes. En ekstra snag her er at omsetningsoppgaven skal verifiseres av revisor, så om ikke logistikken i papirflyten er i orden, så kan det smerte på bevillingen.

Mer om Mikkelgård. De tenker å destillere gjæret fruktjuice og så blande det ned med med fruktjuice til ulike styrker under 22%. Det vil i så fall si at det blir «rusbrus», og jeg mistenker at med en gang faller kommunal bevilling for salg mellom 4.7% og 22% bort. Det er to unntak i butikk-grensa på 4,7%: ett unntak for Vinmonopolet og ett unntak for produsenten selv, dersom drikken ikke inneholder malt eller drue. Dermed er det fritt frem for å selge fruktvin opp til 22% fra produsents egen butikk. Men som sagt tror jeg denne muligheten faller bort dersom noe av innholdet har gått igjennom destillering. Det neste som skjer er at drikken skal skattes etter brennevinstakstene pr liter pr ABV-prosent – og ja, selv om det gjør at det blir mer alkoholavgift på én liter 4,7% som har vært gjennom destillering enn én som ikke har det. Destillering er generelt en veldig dårlig idé dersom man tenker å blande det ut til under 22%.

Alkoholreklame i sosiale medier. Her skjer det store ting. Helsedirektoratet har sendt ut presisering av regelverket til alle norske bryggerier og alkoholdistributører. Dette må tolkes som at de er ute etter å stramme inn den temmelig fraværende praktiseringen av lovverket. Det store spørsmålet er om det er verstingene på sosiale medier som kommer til å bli rammet, eller om det som tidligere koker ned til hvem som tilfeldigvis blir «anmeldt» til Helsedirektoratet. Problemet her er at man ignorerte sosiale medier da det nye regelverket kom for noen få år siden. Siden den gang har sosiale medier som Facebook, Instagram og Twitter – samt øl-spesifikke varianter som Untappd – bare blitt mer relevante. En særlig problematisk tolkning av regelverket er hvorvidt reklameforbudet også rammer norske bryggeriers eksportvirksomhet, slik at man ikke kan reklamere overfor et utenlandsk publikum som kjøper eksportert øl. På den andre siden er det fremdeles helt greit med f.eks. Carlsberg-reklame på Liverpool-draktene – sålenge ikke drakten henger på veggen eller den brukes under kamp på norsk jord. Jeg kan love at bloggen kommer tilbake til dette temaet!

Smakeappen er meldt til Helseministeren av et styremedlem i interesseorganisasjonen for endel drikkevaregrossister – Dråper i Glasset. Har dette egentlig noen relevans for øl-verdenen? Tja, her barker vin-grossistene sammen, og det er neppe gode nyheter for øl-Norge når man ikke engang klarer å holde felles front blant vinfolket. Utgangspunktet for stridighetene er Smakeappen.no, som anklages for å ha oppstått i et visst samrøre mellom tidsskriftet Kapital og noen vinimportører. Vinimportørene kan knapt si et kvekk om sine produkter uten at det er ulovlig reklame, men Kapital kan si nærmest hva som helst som et tidsskrift. De vil imidlertid ikke ukritisk kunne slå seg sammen slik at Kapital bringer med seg sin redaksjonelle frihet mens vinimportørene bringer med seg produktene sine.

Fet hjemmebryggeri legger ned ifølge en posting på facebooksidene deres. Dette lille bryggeriet gikk opprinnelig under navnet Ale by Alex, og de nøt stor anerkjennelse lokalt og har samlet endel premier. Bryggeren – Alexander Kirkeby Eieland – er mikrobiolog, og lenge var forretningsmodellen å brygge i et hjemmebryggeri. Bryggeriet er allerede varslet oppløst i Brønnøysund, men vil nok fortsette en stund fremover mot sommeren, fortelles det i Varingen (paywall). Der begrunnes også nedleggelsen med at dagens kjellerbryggeri var for tungdrevet, kombinert med at det ikke var mulig å finne investorer til et nytt og større system.

Oppdal Brygghus ved Sindre Rynning Hansen legger ned, og produksjonen har allerede opphørt. Tidligere het dette bryggeriet OSPE, og fikk mye drahjelp av kommunen som la forholdene godt tilrette. Det har kommet ut seks ulike produkter på markedet, såvidt jeg vet alle i butikkstyrke. Visjonen var et ølsted i kjelleren. Fyren som har stått bak er automatiker, hvilket er nyttig kunnskap når man skal lage bryggeri. Ifølge Opp i fjor sommer rigget han sitt første hjemmebrentapparat allerede som 10-åring, og det til tross for at han ikke engang er innfødt oppdaling, men kommer fra Bærum.

Norsk Øl fikset ikke revisor innen tidsfristen, om vi skal dømme ut fra dataene i Brønnøysund. De var pålagt å skaffe ny revisor innen 15. mars, etter at den gamle revisoren fratrådte 14. november i fjor. De er også pålagt å levere inn 2017-regnskapet innen 5. april. De to påleggene henger sammen, for regnskapet kan ikke leveres før det er revidert. Neste trinn nå skal etter oppskriften være at Norsk Øl blir meldt inn til tingretten for tvangsoppløsning, og deretter er det skifteretten. Thoresen forteller selv at ny revisor egentlig er på plass, men at meldingen bare ikke er kommet gjennom registreringen eller noe slikt. Selv velger jeg å avvente til jeg ser ny revisor faktisk er meldt i Brønnøysund for selskapet. Prosessen frem mot en eventuell tvangsoppløsning tar gjerne noen måneder, og det er muligheter for å rydde opp underveis – men for oss utenforstående kommer det nok ikke flere varsler før selskapet eventuelt blir meldt tvangsoppløst. Skulle det gå så langt vil jeg tro at Thoresen får selskap i retten, for det er vel fremdeles noen utestående fakturaer. Thoresen kaster frem mange idéer og visjoner, men de siste årene har vi sett temmelig begrenset materialisering av dem.

Ringnes selger juvelen på Trondheims eiendomsmarked. Dagens E. C. Dahls i mikrobryggeri-drakt har langt mindre behov for kvaderatmetre enn da det var et regionalt bryggeri med brusproduksjon, regionalt distribusjonssenter og et integrert produksjonssted for det meste av Ringnes-produktserien. I mange år brukte man en mange mål stor, sentrumsnær tomt til langtidslagring av bruskasser og panteflasker. Nå er det blitt endel kvadratmetre til overs … i en bydel som står foran en bølge av eiendomsutvikling. Tidligere har det ikke vært mulig å selge dette som f.eks. boligarealer, fordi bystyret har nektet å omregulere fra industriområde. Men ved E. C. Dahls overgang til craft-beer beholdt man bryggeriet, om enn ikke så mange av arbeiderne. Nå har prosessen kommet så langt at Ringnes ifølge estatenyheter.no er i ferd med å avhende det meste av tomta, for en estimert pris på mellom 700 og 800 millioner kroner. Det som selges omfatter såvidt jeg vet ikke noe av det som brukes av dagens E. C. Dahls.

Ølsalgstallene for februar ser ved første øyekast positive ut, med oppgang på 4,12% for ølsalget totalt, og en oppgang på 2,04% for de norske mikrobryggeriene – begge tall i forhold til februar 2018. I tillegg kommer at Lervig er med i 2018-tallene, men ikke i 2019-tallene, så økningen er endel bedre. Men graver vi litt dypere, var ølsalget for februar 2018 episk dårlig, så egentlig er denne moderate økningen mer en redning fra et skrekkscenario enn det er en grunn til vill jubel. Legger vi til grunn estimatene jeg tidligere har brukt for Lervig, er økningen på 9,95% for småbryggeriene fra februar 2018 til februar 2019, men bare en 4,26% økning fra februar 2017. Men det er tross alt en økning.

Berentsens Brygghus har invitert kulturminister Trine Skei Grande til sin oktoberfest. Kulturministeren ble jo som kjent Årets Ølhund i 2015. Berentsen ser ut til å legge opp til en temmelig stor oktoberfest i år. Berentsens oktoberfest feiret 10-årsjubileum i fjor.

Kinn Bryggeri har levert regnskap for 2018. Kinn endret på selskapsstrukturen i fjor, men ser vi til regnskapet for det forutgående selskapet, så har Kinn et imponerende stabilt regnskap de siste årene. Forsåvidt styrker det inntrykket av at veksten i ølmarkedet har stoppet opp. Salgsinntekt de siste fire årene er 22,1 mill, 23,3 mill, 25,1 mill og 25,0 mill. Driftsresultatet de samme fire årene er 2,60 mill, 1,88 mill, 2,32 mill og 2,36 mill. Fordelingen på varelageret de siste par årene er omtrent det samme. Samtidig har man tunet svakt ned kostnader til råvarer og lønn over de siste tre årene. Sjelden har jeg sett et så stabilt og jevnt regnskap som indikerer et velsmurt bryggeri – det er nesten så man mistenker at det står en matematikklærer bak.

Sommerjobb på bryggeri? Flere store bryggerier merker pågang om mulighetene til å jobbe der. Ifølge Romerikes Blad sloss lærlingene sloss om plassene på Ringnes. Dette bryggeriet annonserte forøvrig nylig etter sommerjobbere ifm utlysningen av et vikariat. Også Mack er på jakt etter sommerjobbere, ifølge annonser på Finn.no

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-17

Smånyheter uke 11/2019

Generelt er det for tiden mye bevegelser i Gulating-systemet, med butikker og puber som opprettes og legges ned. Av andre ting er det overvekt av negative nyheter denne uka, men det er en og annen god nyhet også.

Gulating i Gjøvik konkurs. Selskapet Beershop AS – som er franchise-taker for Gulatingbutikken har meldt oppbud. Butikken har holdt til i CC-senteret. Selskapet ble dannet i 2016, og hadde et driftsoverskudd på 233' i 2016 og et driftsunderskudd på 84' i 2017. Disse tallene er jo ikke i seg selv skremmende, men de sier jo lite om utviklingen gjennom 2018 og nå i 2019. Regnskapstall for 2018 er ikke levert, men det er nærliggende å anta at salget må ha sunket betydelig siden januar 2018.

Gulating Tønsberg legger ned og siste dag blir 30. mars, ifølge Facebooksidene deres. Butikken ble opprettet for ca ett år siden i det som ser ut som en tidligere bensinstasjon, men driften har ikke gått tilstrekkelig rundt etter hva de selv skriver. Forøvrig, også Gulating Lambertseter la ned tidligere i år, etter to års drift.

Gulating åpner i Ålesund på Amfi Moa, ifølge Sunnmørsposten horecanytt og maxlokal.no.

Gulating åpner i Skien etter at den forrige Skiens-butikken i kjeden gikk konkurs i februar. Ifølge Varden var det kjøpesenteret Arkaden som tok initiativet i denne saken etter at franchisen i Skien ble ledig. Den nye butikken skal åpne i mai.

Færder Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. Bryggeriet økte salget sitt fra 9,10 mill i 2017 til 9,55 mill i 2018. Imidlertid har kostnadene økt forholdsvis mer, fra 8,51 mill til 9,26 mill, og det er især lønnskostnadene som har økt. Bryggeriet ender allikevel opp med et lite, men positivt årsresultat på 57'. Det er få andre større bevegelser i regnskapet og det virker som om bryggeriet har ting under kontroll. Det er endel gjeld, men man har forholdsvis godt med midler i anlegg og varelager. At man har økt en allerede betydelig omsetning i et dårlig år er også et godt tegn.

Smøla Mikrobryggeri legges ned. Gründeren og primus motor bak bryggeriet døde i en ulykke før jul. De andre bak bryggeriet har fortalt på Facebook at de har konkludert med at det ikke er rom for å fortsette bryggingen, og varelageret har nå blitt solgt ut. Mange av de minste bryggeriene er svært personavhengige – ikke minst fordi det få av dem der man kan ta ut lønn. Dermed er de også veldig utsatt i tilfelle dødsfall. På en måte er dette en konsekvens av håndverksproduksjonen, og det er ofte nettopp denne tette personkoblingen som skaper særpreget i både bryggeriet og i produktet.

Alkoholforbudet en oversettelsesleif? Det er i hvert fall hva som hevdes i en ny bok som kommer. Saken koker ned til at det engelske ordet «apparent» ble oversatt i frasen «unless it is apparent» til «med mindre det er åpenbart», mens det burde blitt oversatt til «med mindre det fremgår at». Temaet var hvorvidt nasjonale helseeffekter trumfer bryggeriets rett til å reklamere, og det hevdes at dette var sentralt for argumentasjonen som gjorde at reklameforbudet ble opprettholdt i en høyesterettsdom fra 2009. Jeg mistenker at den politiske støtten til reklameforbudet var så stor at man hadde funnet måter å bevare det på uansett om denne oversettelsen ble slik eller ikke.

Smaken Tå Lom skifter navn til Lom Bryggeri. I praksis betyr vel dette bare at man lar navnet gjenspeile realiteten. Jeg synes å huske at bryggingen i utgangspunktet var en del av et større konsept. Selskapet ble stiftet i februar 2015, men fikk ølbrygging inn i formålet sitt først ca to år senere. I dag er det altså også kommet inn i navnet.

Raa Bryggeri i Råde ønsker å utvide med ølutsalg og et taproom i relasjon til bryggeriet deres, ifølge Moss Avis. Bak bryggeriet står to brødre som har fordelt rollene som daglig leder og brygger mellom seg. Den ene var også tidligere involvert i bryggeriet, ølbutikken og hjemmebryggforretningen Ølgaarden i Fredrikstad.

Kontinuerlig bryggeteknikk, presenteres i Teknisk Ukeblad. Det er en hjemmebrygger på Mongstad som har laget en innretning som bruker Arkimedes skrue til å kunne meske i en kontinuerlig prosess, og i prototypen leveres 80 liter vørter i timen. Motivasjonen synes å ha vært alt styret med å vaske meskekar. Løsning synes elegant, men jeg ser noen snags: Store bryggerier har allerede automatisk fjerning av malt og CIP. Koking og gjæring forblir uansett batch-fokusert, mens innretningen deres leverer en kontinuerlig strøm av vørter. Det vil si at man må vente til den har produsert nok til en hel batch. Man kunne nok tenkt seg at den kontinuerlig gikk og produserte vørter for neste batch, men faren for syrning av vørteren er da tilstede. Det hadde også vært interessant å visst mer om hvor godt den klarer å filtrere vørteren. Den største faren ved nye prosesser ligger vel i hvorvidt ølet blir annerledes i smak.

Hurum Bryggeri har utvidet aksjekapitalen fra 180' til 300'. Lite vites om dette bryggeriet. De fikk salgsbevilling med import og tilvirkning i fjor, men jeg har ikke registrert at de har fått noen produkter ut på markedet. Formodentlig jobber de fremdeles med det tekniske for å komme i gang med produksjonen.

Babettes i Mo i Rana er konkurs. Stedet er egentlig en restaurant, men var i fjor i en søknadsprosess om tilvirkningsbevilling, men har såvidt jeg vet aldri kommet gjennom søknadsprosessen.

Coldboy har levert regnskapet for 2017. Som vi husker fikk de nylig varsel om tvangsoppløsning dersom det ikke ble levert. Regnskapet for 2017 viser minimal aktivitet, og er øyensynlig generert etter varselet om tvangsoppløsning. I årsrapporten bekreftes det aksjekapitalen er tapt og at fremtiden for selskapet avhenger av om man kan dekke inn tapet. Regnskap for 2018 er ikke levert, men er formodentlig like aktivitetsløst.

Ivar Andreas Skjetnemark har søkt om tilvirkningsbevilling, trolig knyttet til fruktproduksjonen på en gård på Levanger, under navnet Mikkelhaug Gård. Man kunne jo mistenkt at navnet peker mot stjørdalsøl, siden Skjetnemarka ligger innen det området, dog med en litt mørkere variant – men nei. Skjetnemark er et enkeltpersonselskap som er klassifisert under produksjon av juice av frukt og grønnsaker. I tillegg er han daglig leder i egg-produsenten RIAS, som har en tett kobling til Bunnpris-kjeden. Alkoholproduksjonen er trolig i relasjon til varemerket Mikkelhaug 1942, der man produserer drikker av råvarer som bringebær, eple, rips, solbær og blåbær, i tillegg til ymse andre produkter, som gløgg. Jeg antar at de ønsker å videreforedle råvarene gjennom gjæring og dermed produsere sider og fruktviner.

Eivar Mikrobryggeri har levert regnskapet for 2018. For dem var 2017 et oppstartsår med 32' i kostnader og ingen inntekter, ettersom bryggingen kom i gang i desember. Derimot har de i 2018 hatt salgsinntekter på 501'. Selv om driftsresultatet går med 186' i underskudd, er 114' av dette lønn. Så dersom de sammenliknes med småbryggerier der lønn ikke tas ut, så er dette rimelig bra for et første driftsår. Bryggeriet er først og fremst distribuert via Norgesgruppen rundt Oslofjorden. Det virker som de får ølet sitt brygget ved Arendals Bryggeri, og at de selv kun disponerer over pilotbryggerier à la hjemmebrygg.

Hunsfos Bryggeri har meldt seg på London Beer Competition, melder Vennesla Tidende. Ikke mindre enn fem øl er påmeldt, og motivasjonen er ønsket om å stå sterkere innen eksport. Etterhvert som det norske innenlandssalget for mikrobryggeriene har stagnert og begynt å falle, har flere bryggerier sett seg om etter mulighetene for eksport. Hunsfos regner med at flere andre bryggerier kommer til å stille til konkurransen i London.

Alkoholfritt øker kraftig, melder flere aviser. Ser vi på statistikken fra Bryggeriforeningen ser vi at salget av øl i klasse A i januar var 571' liter mot 477' liter samme måned i fjor. Ser vi på de siste 12 månedene frem til og med januar, var salget i klasse A 9,73 mill liter, mot 8,64 mill liter i perioden før. Dette betyr at alkoholfritt begynner å nærme seg samme salgsvolum som alle småbryggeriene tilsammen. De fleste synes å være enige om at det fortrinnsvis er endrede drikkevaner hos ungdommen som ligger bak.

Varemerker:

  • «Marsteiner» var blitt registrert til Tøftabrygg 21. september 2018. Bare dager før tremånedersfristen for innsigelser gikk ut – og like oppunder jul – kom det innsigelser fra Warsteiner-bryggeriet – formodentlig i hurten og styrten siden advokatbyrådet deres ikke engang klarte å stave navnet på klienten sin korrekt. Innsigelsene bunner i navnelikheten mellom Warsteiner og Marsteiner. Det norske bryggeriet har argumentert for at nærheten til Marstein fyr ligger til grunn for navnevalget og at det ikke er noe forsøk på å kopiere det tyske ølmerket. Det tyske bryggeriets advokatfirma i Norge har argumentert med at Marstein er et så kjent navn at det kommer inn under regelen om at det ikke er mulig å ta varemerke på. Og akkurat det gjør det litt parodisk, siden Warstein er både kommune og by i Tyskland – og mildt sagt betydelig større enn Marstein fyr. For eksempel har Patentstyret i andre saker nektet bryggerier å ta varemerke på «stedsnavn» + Bryggeri. Dette må være ekstra surt for Tøftabrygg, som tross alt fikk varemerket og hadde fått etiketter på plass da innsigelsen kom. Tøftabrygg har valgt å svare selv fremfor å engasjere advokat, så jeg tipper jeg vet hvem som vinner frem her.

  • Stone Brewing har søkt om «Uniqcan», som ikke er en spesiell boks-teknologi, men en serie med spesialøl på boks fra Stone i Berlin. I utgangspunktet ser de ut til å rulle disse ut kun via spesialbutikker og -puber i Tyskland, men de skal visst også bli tilgjengelige ellers innen Europa.

  • Brauerei Schimpfle har søkt om «LÖSCH-ZWERG», som er en dortmunder.

  • Surf Kombuchas varemerkesøknad er stilt i bero fordi russiske kafé-kjeden Surf Coffee har søkt om varemerkebeskyttelse for sitt varemerke, og deres søknad tar prioritet fordi de var ute tre uker før. Surf Kombucha hadde 18. feb søkt om varemerke for blant annet øl og mineralvann, alkoholiske drikker utover øl, te … og klær. Akkurat på varekategorien te kolliderer de med den russiske kafé-kjeden – og det er jo dårlige nyheter siden te er temmelig sentralt for Surf. Russerne søkte om sitt varemerke i underkant av tre uker tidligere – skjønt de har hatt sitt varemerke i Russland en stund.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-03-10

Smånyheter uke 10/2019

Oisann, det var lenge siden sist, og det er enkelte gamle nyheter som må tas med. Dessuten begynner 2018-regnskapene å piple inn. Et skarpt blikk på dem i månedene fremover vil nok fortelle mye om hvordan tilstanden er i øl-Norge.

Regnskapet til Stokkøy bryggeri for 2018 er levert. Selskapet har omtrent hatt samme inntekter i både 2017 og 2018: på 950'. Første reelle driftsår var 2016 med inntekter på 850'. Selv om varekostnaden har gått litt opp, har de klart å presse andre kostnader ned, så de går med et lite overskudd på 23' i driftsregnskap. Det er ikke utbetalt lønn. Det er gjort investeringer, som har økt langsiktig bankgjeld fra 322' til 369'. Kortsiktig gjeld er litt mindre enn kundefordringer, mens varelageret har økt fra 126' til 175'. Gjeldsgraden er med andre ord ikke overveldende. Inntrykket av regnskapet er man kom raskt igang da man surfet på mikrobryggeribølgen i 2015/2016, men at det etterhvert har nådd et platå, enten det er selvvalgt eller markedsstyrt. Det virker som det ennå ikke har vært mulig å ta ut lønn til de to eierne, som hver eier halvparten av mikrobryggeriet. Dog er det mulig at bryggeriet genererer inntekter i andre selskaper, som økt turisme. Ellers kan man lese utfra regnskapet deres at de betaler 120' pr år i husleie. Og utfra avisartikler har de et lokale på 2500m2. Det er endel i mer sentrumsnære strøk som er misunnelige på den leia.

Molo Brew i Ålesund har utviklet et øl med rød-tare i samarbeid med Møreforskning, ifølge Summmørsposten (paywall) og Møreforskning. Det er brygget tre test-øl på rød-tare. Tare er brukt før, men de fleste andre bryggeriene har brukt sukkertare. Det er ikke sikkert at ølene dukker opp i deres faste sortiment. Prosjektet var finansiert gjennom Forskningsrådet og Møre og Romsdal fylkeskommune. Det er Céline Rebours ved Møreforskning som i en rekke år har forsket på bruk av tare, og som her har jobbet sammen med Molo Brew i dette prosjektet.

Aass Bryggeri knuser rekorder, og de peker nese til Rema 1000 som kastet dem ut av sortimentet sitt for to år siden, i den katastrofalt markedsførte bestevennstrategien – ifølge Drammen Live24 og Drammens Tidende 5. mars. De sender også noen verbale skudd i retning av både Ringnes og Hansa Borg, idet de poengterer at Aass er det største bryggeriet som er hel-eid norsk (siden Hansa Borg er deleld av Royal Unibrew). Tallene som siteres er at de på to år har økt omsetningen med 125 millioner eller 15%.

Einehaug Micro i Ålesund har lagt ned. Årsregnskapet for 2018 har kommet, og de klarte å redusere driftsunderskuddet på 104' i 2017 til bare 16' i 2018. Salgsinntekter de siste tre årene har vært 405', 158' og 188'. Likevel rapporterer de i årsmeldingen for 2018 at «det er altfor tungvindt å produsere håndbrygget øl med det utstyret vi har. I tillegg var det svært tidkrevende. Dersom vi skulle fortsette måtte vi investere i nytt og mer moderne utstyr.» Videre skriver de at det økonomiske marginene heller ikke favoriserer en liten aktør, og at byråkratiet var svært tidkrevende og og unødvendig komplisert. Med dagens drift ville bryggeriet gått med lite overskudd, men under forutsetning av at det ble tatt ut noe i lønn. Einehaug Micro har hatt en forretningsmodell der man har kunnet bestille øl – spesielt sesongøl – over nett for leveringen innen Ålesund kommune. Bak Einehaug Micro stod Knut Sjåstad, som har en imponerende bakgrunn som tidligere rådmann i Ålesund, fiskerisjef i Møre og Romsdal, en doktorgrad i biologi og tidligere leder ved Biologiske fag ved Høyskolen i Ålesund. Bevillingene som Einehaug Micro har hatt for tilvirking, import og salg er allerede avsluttet. Årsberetningen konkluderer med: «Motivasjonen for å fortsette forsvant i 2018. Men det var moro så lenge det varte.»

Røros bryggeri kommer på boks i mai i år, ifølge Dagligvarehandelen 5. mars (kun papir). Samtidig virker det som de går over til ny grafisk branding, og bytter ut glad-fonten med mer historisk inspirerte elementer fra gruvehistorien til Røros. Dermed følger de også en gammel bryggeritradisjon rundt å bruke hele eller deler av kommunevåpenet i øletiketter. Bryggeriet forteller også litt om salgstallene sine: 135' liter øl i 2018, som var en svak nedgang fra 2017. Det første ølet som kommer i ny drakt er et påskeøl med navnet (ordspill-advarsel!!) «Yeaster Holiday». Flere ordspill er i vente siden de viser bilde av «The Bayer and the Beast» i artikkelen.

Kinn-logo kan bli kommunevåpen. Omvendt av Røros er det i Kinn, der man leter etter nytt kommunevåpen, og mange vil ha Kinnaklova – som allerede er motivet i logoen til Kinn Bryggeri. Trolig kommer beslutningen til å dra ut og ende med en avstemning.

Regnskapet for Hønefoss Bryggeri har også kommet. Selskapet er gammelt og skriver seg tilbake til det opprinnelige bryggeriet fra 1854. Bryggingen oppkjøpt og nedlagt av Nora Industrier i 1963, men selv bryggeriet er fremdeles registrert med formål å skulle utvikle og markedføre øl under Hønefoss Bryggeris merke. Eneste virksomhet de siste 2-3 årene ser ut til å være inntekter på en bortlisensiering av merkevare til 9000,- pr år.

Regnskapet til Stavanger Mikrobryggeri for 2018 er kommet. Bryggeriet har holdt en lav profil siden det ble dannet for to år siden, men det ble kjent da de fikk bevilling i høst. Eierne er to personer fra utelivsmiljøet i Stavanger, og det synes som de har finansiert bryggeriet – som brygger på et 200 liters Speidel-anlegg. Regnskapet for 2018 viser ingen inntekter, liksom i 2017. Det er moderat med utgifter på 58' i 2018, men det økt endel i eiendeler, som trolig skriver seg fra investeringer. Det synes ikke som bryggeriet er kommet skikkelig igang ennå.

Bergen mikrobryggeri er 1. mars meldt oppløst. Selskapet ble stiftet 1. januar 2013, og fokus var servering, kursing og selskaper i tillegg til håndverksbrygging. Bryggeriet har vært eid av sju personer som har eid en sjudel hver. Det var endel aktivitet de første tre årene, men ingen inntekter, og bare moderate varekostnader. Regnskapene viser minimal aktivitet etter 2015. Samtidig ser det ut til at utstyret er blitt avhendet rundt i løpet av 2016. Selskapet har i årsrapportene sine skrevet at de har hatt lokaler i Domkirkegaten 6A, hvor forøvrig Margarinfabrikken Bjørgvin holdt til i mellomkrigstiden. Såvidt vites kom de aldri på markedet med øl.

Kvelland Vingård er konkurs og selskapet er slettet, etter at mannen bak selskapet og tidligere eier av gården tapte erstatningssøksmål mot den nye eieren - som er en nabo. Gården ble for et par år siden solgt på tvangsauksjon etter at banken og Innovasjon Norge hadde tatt over gården og fått kastet ut eieren. I utgangspunktet kunne Kvelland blitt en historie om klimaendringer og hvordan vindruedyrking er mulig i de mildeste regionene av landet. Men dessverre ble det en traurig affære, med uenighet blant naboer som én ingrediens. I praksis opphørte druedyrkingen og vinleggingen for et par år siden.

Røde tall for Nøgne Ø med underskudd og oppsigelser varsles av Agderposten (paywall), som karakteriserer 2018 som et katastrofeår for bryggeriet. Det fortelles det at man solgte en halv million færre liter i 2018 enn i 2017, og det skyldes på overgangen fra 50cl til 33cl. Bryggeriet gikk ifølge avisa fra et salg på 1,7 mill liter i 2015 til 1,5 mill liter i 2017 og altså bare én mill liter i fjor. Dette har påvirket regnskapet slik at man har måttet skjære ned på antall årsverk, både gjennom naturlig avgang og gjennom oppsigelser. Bryggeriet går nå tilbake til 50cl forpakning, etter hva Horecanytt karakteriserer som en «forbrukerstorm», og daglig leder Øverland er der sitert på: Lytt alltid til forbruker før drastiske endringer skal gjennomføres. Et lignende fall i salg opplevde også Ægir da de reduserte fra 50cl til 33cl. Det er tre ting ved et bryggeri du ikke tukler med bare fordi du tror det er en god idé: logoen, forpakningstype (boks/flaske) og forpakningsstørrelse.

Gulating-utsalg åpnet i Harstad. På eiersiden er det kobling mot Harstad Bryggeri. Gulating-kjeden styrker dermed stillingen sin som landets største franchise-butikkkjede for butikk-øl.

Mikrobryggeri i Odda? Det er selskapet Importkaien Odda som har lagt frem planer for et leilighetsbygg på kaia, som ifølge Hardanger Folkeblad (paywall) omfatter: utvikling av leilighetsbygg og integrering av vern gjennom bruk til eventuelt mikrobryggeri, kafé/pub inne og ute og takrestaurant. Det virker som om bryggeriplanene er veldig vage og mest ment som eksempel på mulig bruk.

Salgstallene for januar 2019 (se drikkeglede.no) er ikke spesielt oppløftende for småbryggeriene. Selv om norskbrygget øl går opp 6,51%, så går norske småskalabryggeriers salg ned 8,65% – i forhold til januar 2018. Dessverre er begge disse tallene litt misvisende. For totalsalget må det nevnes at importsalget sank 28,58% fra januar 2018 til januar 2019, og den mest nærliggende grunnen til denne reduksjonen er at Ringnes flyttet store volum mellom Gjelleråsen (innenlands produksjon) og andre Carlsbergbryggerier (importert øl) i 2018. Ser man på ølsalget totalt, er økningen på bare 0,66%. For småskalaprodusentene ligger misvisningen i at Lervigs salg er med på 2018-tallene men ikke på 2019-tallene. Dersom vi aksepterer estimatet mitt på 55000 liter salg for Lervig i januar 2018, så vil salget for småskalaprodusentene være svakt ned fra jan 2018 til jan 2019. Her må vi også huske at småskalaprodusentenes salg i januar 2018 var episk dårlig, så det gir ikke gode vibber at januar 2019 ikke engang klarer å hamle opp med det.

Et VM-øl er startgropa i Narvik, melder Fremover (paywall). Det er ekteparet Odd og Taina Sneen som pr idag har laget endel viner gjennom selskapet The Sleeping Queen – et selskap som er laget for å få ting til å skje i hjembyen. De har allerede laget etiketter for to VM-øl i tillegg til to Narvik-øl. Bryggeriet det er snakk om er muligens det tidligere Lauvanger Bryggeri som for tiden visstnok er lagret unna i Torvhallen, slik vi tidigere har meldt om. Og VM'et som det er snakk om, er VM i alpine grenser i Narvik i 2027. Narvik er norsk kandidat, men det er ennå ikke avklart internasjonalt hvor dette VM'et blir. The Sleeping Queen håper å få ølet ut på markedet i løpet av et års tid. I mellomtiden selger de VM-viner.

Reklameforbudet under press. Flere tenker på konsekvensene av reklameforbudet og sosiale medier. I praksis er dette en verkebyll av dimensjoner. Ikke er det rom for å liberalisere regelverket, med sterke avholdsgrupperinger i flere partier. Ikke har man guts til å slå ned på bruddene, for det avstedkommer bare en flom av reaksjoner. Og dessuten er det knappest noen som tør å tenke på at verkebyllen bare øker dag for dag etterhvert som sosiale medier utvikler seg. Bryggeriforeningen og Petter Nome har forsøkt å rulle igang denne ballen lenge, men myndighetene har i praksis satt på gjerdet siden de nye reglene kom for over to år siden. I Bergen har Høyre tatt opp saken og ønsker å bringe den på dagsorden, ifølge Bergensavisen (paywall). Også lengre sør manes det til reformer av reklameforbudet, i en lederen leder i Rogalands Avis. Jeg kunne ikke vært mer enig. Idag er håndhevelsen dysfunksjonell fordi Helsedirektoratet bare tar tak i de aller groveste bruddene, og lar i praksis grensa flyte nokså fritt.

150 døde i alkoholskandalen i India og enkelte medier har meldt at en bryggerieier er arrestert. Fullt så enkelt er det neppe. Dhraupadi Oran og hennes sønn Sanju Oran har drevet det som er omtalt som et bryggeri, men som i virkeligheten har produsert sulai. Dette lages ved å blande ut restprodukter fra rørsukkerproduksjon med sprit, til en slags likørliknende sak. Det virker som de ikke har destillert spriten selv, men kjøpt den på 5-15 liters dunker. De to sulai-bryggerne er selv blant de døde i denne masseforgiftningen. Se blant annet The Guardian. Andre rapporter melder om arrester, blant annet av en butikkeier som hadde solgt minst 70 liter metanol, samt den personen som forsynet ham med sprit. Metanol – eller tresprit – er en rimelig erstatning for vanlig sprit til mange industrielle formål, og det er mulig at noen ikke har tenkt på eller vært oppmerksom på at de to ikke er ombyttbare i drikkevarer. Uten sammenlikning forøvrig kan dette være en sak til ettertanke for hjemmebryggere og småbryggerier, for man bør være helt sikre på hva man har i ølet eller hvor matvaresikkert utstyret er.

Gulating søker etter franchise-taker til pub i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er løpende frist, men den har allerede lagt ute i fire uker på Finn.

Eksport-KAM søkes til Macks ølbryggeri – en KAM er en Key Account Manager, det vil si en som har hovedkontakten med en storkunde eller kundegruppe. Det vil si at de ser etter en som kan fronte eksportvirksomheten til bryggeriet, og det virker i hovedsak som en nyopprettet stilling. Det er få formelle krav i utlysningen, men man trenger nok å ha en selger-sjel og ha erfaring for å kunne te seg blant andre kulturer – og så er det sikkert en fordel å ha jobbet med eksport tidligere. Se på Finn.no.

Maskinoperatør på Ringnes? Det er ledig vikariat og sommerjobber for maskinoperatører på Ringnes. Se utlysning her.

Lillehammer Bryggeri har levert et 2018-regnskap som ikke er lystelig. Bryggeriet begynner å minne om en skygge av seg selv. I 2015 og 2016 hadde de driftsinntekter tett oppunder halvannen million. For 2017 ble dette nesten halvert til 755' og i fjor sank det videre til 457'. For alle disse fire årene har selskapet hatt solide, sekssifrede driftsunderskudd – senest for 2018 med et underskudd på 268'. Om vi skal se noe positivt i det, må det være at 2017-underskuddet på 911' (som var mer enn driftsinntektene det året) er bragt under kontroll. Selskapet har moderat med gjeld, men har i praksis tæret på egenkapitalen, slik at den nå er negativ på -99'. Ifølge notene til regnskapet har de iverksatt tiltak for å bedre lønnsomhet. Noe av det som de har allerede har gjort, er å kutte lønn, som var oppe i 508' i 2016 via 160' i 2017 til bare vel tusen kroner i 2018 – og dermed er vel mye av potensialet for innsparinger allerede tatt ut. Det blir spennende å se hva ellers de kan gjøre videre for å kutte kostnader og få opp inntekter. Bryggeriet har både flasketapping og servering i egen pub, men det er vanskelig å lese utfra tallene om det er puben eller flaskesalget som svikter.

Norsk Øl mangler revisor og regnskap og fikk varsel 15. feb fra Brønnøysundregistrene om å få det på plass innen 15. mars. Dessuten fikk de varsel 8. mars om å levere 2017-regnskapet innen 5. april. Bak begge varslene ligger en trussel om at selskapet ellers sendes til skifteretten for tvangsoppløsningen. Henning Thoresen – som står bak Norsk Øl – har tidligere fått tilsvarende varsel for andre selskaper, og valgte i fjor sommer å la Jæren Bryggeri gå til tingretten for oppløsning. Thoresen forteller at arbeidet fortsetter med å finne investorer til Norsk Øl, som kjøpte opp boet etter To Tårn. Så formodentlig kommer vel revisor på plass innen fristen. Norsk Øl har forøvrig heller ikke levert 2017-regnskapet, og slett ikke 2018-regnskapet – men dette følger en trend, for 2016-regnskapet ble ikke levert før 6. feb 2018.

Hansa Borg reduserer bemanningen med et tyvetalls personer, hvorav tre ved CB, melder blant annet Fædrelandsvennen. Dette skjer etter at Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris selv tar over arbeidet med vareplassering i hyllene, og de som slutter har vært knyttet til distribusjon.

Hamar Bryggeri til salgs, ... eller egentlig ikke. Men i en Finn.no-annonse legges i hvert fall «Firma, varemerke og domene» til Hamar Bryggeri ut for salg. Jeg har tidligere skrevet om en krangel mellom Venneforeningen til Hamar Bryggeri og en som laget enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy og forsøkte å registrere varemerke. Han fikk etter flere års behandling faktisk i forrige måned rettighetene til tekstvaremerket «Hamar Bryggeri», til tross for at flere andre søknader på formatet stedsnavn+«Bryggeri» er avslått. Dog, en finlesing av korrespondansen viser at han ikke fikk varemerket for klasse 32 som dekker øl og mineralvann, men at det dekker klasse 30 og varer som blant annet ris, tapioka, sago, sennep, eddik, salt og bakepulver, samt klasse 31 for rå og ubehandlede havbruksprodukter, løk og levende dyr og fôr til disse. Såvidt jeg forstår dreier dette seg om et tomt selskap og om domenet hamarbryggeri.no. Prisantydningen er på intet mindre enn 1,9 mill. Jeg tviler på at han får så mye for et tomt selskap, et internettdomene og et varemerke som faktisk ikke dekker øl. Dermed kan vi vel også anta at hans noe høytflyvende planer om å gjenstarte Hamar Bryggeri er endelig skrinlagt.

Ølve på Egge Bryggeri endrer styret sitt, og det gjenspeiler et eierskifte. I mange år var dette bryggeriet eid og drevet av fire familier på Sør-Beitstad. Men volumet har sunket og bryggeriet er nå solgt, med unntak av at Haakon Kvam blir med videre, samt at bryggeriet blir stående der det er. Inn kommer Anders Løfblad som har drevet bryggebutikken Midtbrygg i Steinkjer, og Jan Torstein Skogaker. Løfblad forteller at man vil justere ølene både i oppskrift og branding. To av ølene – Steinkjerøl og Hovgode – er allerede ute etter ny oppskrift. Flaggskipet Ølveøl vil bli tatt i mer tradisjonell retning med norsk malt og Hothead kveik. Dette ølet var det første som Ølve brygget, allerede tilbake i Magne Bjerkems tid, før bryggeriet ble solgt til Sør-Beitstad. Da det ble releaset på Vikingfestivalen på Egge (trolig i 2004) var det relativt lyst og ikke så bittert. Etterhvert ble det betydelig mørkere, bitrere og med litt skogsbær i aroma. Magne var en sterk tilhenger av tradisjonsbrygging, men han unnskyldte seg med at det var kvinnene i familien som nektet ham å brygge ølet så så mørkt og bittert så lenge bryggeriet bare hadde ett produkt. Dermed er det god tradisjon på at Ølveølet er et øl som endrer seg med tiden, og på sett og vis er dette ølet tilbake til utgangpunktet med lokal malt og kveik.

Bobehandlingen av L/L Voss Fellesbryggeri er innstilt da det er tomt for midler i boet. Dette bryggeriet var en del av Norbrew-familien, der Siste Sang gikk konkurs på høsten og Northern & Co etter sigende ble solgt for én krone. Jeg har skrevet endel om Norbrew, der forretningskonseptet kan synes å ha sirklet rundt høy burn-rate av cash, prioritering av store avtaler fremfor mindre salg, og ikke minst en klokkertro på at ølmarkedet bare skulle fortsette oppover og fremover. Selve bryggeriutstyret skal gjenstartes opp med et subsett av de gamle eierne under navnet Voss Fellesbryggeri – dvs uten L/L.

De forende Bryggerier (tidl. Rena Bryggeri) endrer styret og har nå bare Jon Gregers Bjørtuft tilbake i styret. Som kjent pakket man sammen bryggeriutstyret på Rena og etterlot bitre lokalpolitikere, men utstyret er visst ikke blitt pakket ut på Kongsvinger ennå, hvilket var planen. Såvidt vites brygger de nå merkevaren sin på St. Hallvards. For en god stund siden var Rena på merger-kjøret på jakt etter en regional partner. Forsåvidt slukte de også Korvald Søndre Mikrobryggeri uten at det etterlot så mye spor. Trolig var det Atna Øl de ønsket å slå seg sammen med. Skjebnen ville at Atna Øl også nylig kuttet egen øl-produksjon, og de har flyttet den til Austmann i Trondheim.

Rema 1000 på Hvaler har fått skjenkebevilling med tillatelse til import og tilvirkning i egen virksomhet i en nyetablert butikk. Det virker et sted mellom overraskende og uforståelig, men bevillingsregisteret er veldig tydelig. Kanskje tenker de en kafe med servering i relasjon til butikken - eller kanskje det bare er noen som har hatt fingertrøbbel under søknadsprosessen.

Jåttå Gårdsbryggeri har nylig fått kommunal salgsbevilling med tillatelse til import og tilvirkning. Det siste trenger del ikke, siden de allerede har statlig tilvirkningsbevilling, men det betyr at de nå kan åpne butikkutsalg. Forøvrig ferdigstilte de nylig overgangen fra et DA til et AS, med at Jåttå Gårdsbryggeri DA ble slettet som selskap.

Aske gatemat og bryggeri har endelig kommet igang med egen brygging, melder Fjordabladet. Restaurantdriften har vært oppe og kjøre et års tid. Den litt sene bryggeristarten har trolig vært en bevisst prosjektstyring for ikke å gape over for mye.

Trysil Bryggeris lineup ser ikke ut til å omfatte noen tradisjonsøl. Det var en viss mistanke om at de ville brygge på tradisjonsgjær, ettersom den lå i tilknytning til noe som het Kveik Restaurant & Brewpub. Produktspekteret viser en rekke butikkøl, men bare ett sterkøl – Gørkvek – som tross navnet synes å være en klassisk US IPA utfra beskrivelsen. De har også hatt ett produkt på boks, tappet av Heidrun, en saison: «Utflukt – Over The Bar» for terrengsykkelfestivalen i 2018 … se opp for ordspill. Bryggeriet er et 1000-liters system fra A. N Technolgies, som har laget denne videoen om installasjonen i Trysil.

Ungdommen drikker mindre, ifølge en amerikansk undersøkelse. Trolig er det en del av en trend der de blir streitere, for de røykere mindre, utsetter sex-debuen og holder seg i større grad borte fra narkotika – i hvert fall om vi skal tro tall fra USA. Muligens er det knyttet til prestasjonsjaget om å fremstå perfekt i alskens sosiale medier.

Hansa-Borg har fått nytt brygghus. Det er lett å tenke på Hansa-Borg som et bergensbryggeri, men egentlig var det gamle Sarpsborg Bryggeri (under navnet Borg Bryggerier) som kjøpte Hansa, og majoritetseieren er Egeness-familien som har en historisk tilknytning til Sarpsborg. Bryggeriet der er nå blitt blitt ferdig installert med et brukt bryggeri fra Tyskland, selv om det har tatt ikke mindre enn fire år å montere det opp, ifølge sa.no.

Ølkompaniet på Mysen har nylig fått levert et bryggeri på 500 liter fra A. N Technologies, produsert i Kina. Bryggeriet går under navnet Slakteren brygghus, som også huser en pub og et Gulating-utsalg, ifølge Smaalenenes Avis.

Varemerker:

  • «NORDISK LAGER» er søkt om av Stolt Bryggeri.

  • Oscar Blues søker om «DALE'S»

  • «Spissøl» søkes om fra Brulandselva AS, som er et selskap heleid av Roger Bruland. Selskapet er registrert under Engroshandel med drikkevarer ellers, og som står bak Brulandselva Kornøl. Dette ølet er av Vinmonopolet klassifisert som norsk, selv om det vitterlig er kontraktsbrygget på de Proef i Belgia. Jeg er noe skeptisk, for jeg liker ikke at man får ta varemerke på øltypenavn, selv om de har gått noe ut av bruk. Men jeg mistenker at Patentstyret vil innvilge det.

  • «Terna brygg» er søkt om av Ølsmien Tradisjonsbryggeri Jens Niemann. Han er ellers kjent fra Lom Bryggeri, men terner er jo ikke akkurat noen fjellfugl. Da passer det bedre at enkeltmannsforetaket som han har registrert det på holder til i Arendal.

  • «Amundsen» søkes om av Framheim holding, som tidligere het Amundsen Brands. Fra historietimene husker vi jo at Framheim var basen til Amundsen under ferden til Sydpolen, oppkalt etter skipet Fram. Jeg vil kanskje tro at Amundsen Bryggeri har ett og annet å si om dette varemerket. Og ja, det er samme Amundsen, for Amundsen Bryggeri har vel tatt navnet sitt etter Roald Amundsens gate, som inngangen er fra for deres første bryggeri nær Oslo rådhus. Framheim holding er registrert innen apotekervarer, og det virker som de tenker på energidrikker, ikke øl. Her må vi huske at Rosmersholm ikke fikk tilslag på «Roald Amundsen» fordi det allerede var registrert. Her blir det gøy!

  • Berentsens Brygghus søker om «Forgotten Botanics» og «The Scientist». La meg tippe at de tenker på noen nye øl, eller endog serier av øl.

  • Stone Brewing søker om «Stone Brewing» i kombinasjon med logo.

  • Spendrups Brands søker om «Mariestads».

  • Bjørn G. G. Smith-Hald søker om «Selværøl». Jeg har ikke funnet noe bryggeriinitiativ bak, men det er mulig det er knyttet mot et lokaløl i Selvær i Trena?

  • Novelty Foods søker om «Northern Lights Flavors», som kunne ha kollidert med blant annet Thoresens Northern Lights om den søknaden ikke var blitt henlagt på grunn av manglende betaling.

  • Norgesgruppen søker om «Seidel», som de vel har innarbeidet som et varemerke og allerede fått varemerke på tidligere, så det er vel neppe problematisk. Den nye søknaden er med et nytt logomerke, så de tenker vel på å re-brande dette produktet – denne gangen med en gotisk «S» i ordet.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-01-13

Smånyheter uke 2/2019

Nå begynner det å bevege seg litt i bryggeri- og øl-Norge, etter at romjuls-roen svinner hen.

Tjøme Bryggeri er opprettet som et ANS, med tre personer som står bak. Det finnes riktignok et Tjøme Mikrobryggeri som et AS fra før, så det burde være muligheter for navneforvirring her. Dog virker mikrobryggeriet utfra regnskapstallene som sovende. Ingen av de to Tjøme-bryggeriene ser ut til å ha noe med Færder Bryggeri i Tønsberg å gjøre, selv om Færder ligger i gamle Tjøme kommune, som nå er del av Færder kommune.

Tadas Kanopka skifter jobb og begynner hos Angeltvedt Consulting (ACAS) som technical manager, etter å ha drevet sitt eget selskap – Brewservice. ACAS ser ut til primært å ha fokus på tapping fremfor selve bryggeprosessen. I tillegg til å ha installert mange av de nyere bryggverkene i Norge og Norden, har Tadas også en bakgrunn som brygger hos Kinn. Han er et kjent og kjært navn i mikrobryggerikretser. Jeg antar at Brewservice nå enten legges ned eller inngår i ACAS – i hvert fall er hjemmesidene deres redirigert til ACAS.

Malm 18 søker om tilvirkningsbevilling for å starte opp igjen bryggingen på Siste Sang. Bak selskapet Malm 18 står Alter Ego, som igjen er eid 50/50 av investeringsselskapene til Stig-Rune Steiro og Geir Hjorth. De to har vært med Siste Sang helt fra starten og videre inn i det konkursrammede Norbrew. Dermed antar jeg at navnet Oslo og Akershus Bryggeri ikke videreføres, og antakeligvis starter de Siste Sang opp igjen i februar, som tidligere fortalt til pressen.

Talas på Basarene i Hamar har skiftet brygger ifølge Hamar Dagblad og Østlendingen. Ut er Jeremy Metzger som i stedet har økt stillingsandelen sin hos Trysil Bryggeri fra 50% til 100%. Inn er Øystein Williksen, som tidligere drev det nå nedlagte Gulatingutsalget i Hamar og allerede har brygget sammen med Metzger en tid. Samtidig er visstnok bryggingen flyttet ut fra Basarene til Nydal i Ringsaker.

Atnaølet brygges hos Austmann, og bryggeren ved Atna Øl har sluttet. Flyttingen gjelder alle ølene deres, og inntil videre blir bryggeriet stående ubrukt og arealene brukes som lager, melder Østlendingen. På direkte spørsmål om det vil bli brygget øl igjen på Atna, svarer svarer daglig leder Sissel Opshaug litt unnvikende: Det er vanskelig å si. Hvis vi ser på trendene, er det konsolidering til sterkere enheter som gjelder. I Trondheim skal ølutvalget få en oppussing både for etikettene og i oppskrift. Det siste er for å gjøre ølene litt mer tydelige og særpregede og ikke så like hverandre. Det blir i artikkelen også nevnt at motivasjonen delvis var at ølet som ble produsert på Atna hadde for ujevn kvalitet.

Mens vi venter på de offisielle salgstallene for desember – og for 2018 – kan vi se hva enkeltbryggerier selv forteller som salget sitt. Hogna forteller til Trønderbladet at salget økte 4% i butikk og 68% på Polet fra desember 2017 til desember 2018. Vanligvis pleier gode salgstall å bli utbasunert, mens det er relativt stille dersom det er dårlige salgtall. Til nå har jeg bare registrert at Hogna har sagt noe ølsalget sitt til pressen, så det virker som det er relativt stille.

Grüne Woche står for døren 18-27. januar i Berlin. Små Vesen stiller ikke in persona, men sender øl til den norske baren ifølge Avisa Valdres. Klostergården Håndverksbryggeri er implisitt med øl da Närke Kulturbryggeri tar med colab-ølet som de to brygget sammen med tre berlinske bryggerier. Også Inderøy Gårdsbryggeri har ølene sine med. Formodentlig kommer vi til å høre mer om distriktsbryggerier som deltar i 2-3 uker fremover, dersom tidligere år er en pekepinn.

New York Times har blinket ut reisemålene for 2019 - 52 stykker, en for hver uke. Og som nr 35 finner vi Vestlandet, klemt inne mellom Silkeveien i Uzbekistan og Lyon i Frankrike. Tittelen er «A bucolic paradise for mountain-climbing beer lovers». Bucolic betyr landelig, eller egentlig gjeteraktig. Dette har ikke gått norske bryggerier og lokalaviser forbi. Ifølge NRK Hordaland anbefaler NY Times Voss og Loen (og litt Cardinal) som reisemål. Bygland Bryggeri som er et nomadebryggeri som teknisk sett holder til på Sørlandet, er begeistret over at NY Times bruker et bilde av en tapperekke der et av deres øl står, ifølge Agderposten.

Homborsund bryggeri tredobler nesten aksjekapitalen med ytterligere 350.000 i tillegg til de opprinnelige 189.100. Det vites ikke om de har planer for utvidelser. Pr idag får de vel brygget ølet sitt ved Arendals bryggeri, men kanskje de nå tenker å finansiere eget utstyr?

Thoresens crowdfunding strandet da Finanstilsynet stoppet Folkeinvest. Opprinnelig dato for annonsering av ny emisjon var fredag i denne uka, men Thoresen er nå «back at the drawing board», uten at planene skal være fundamentalt endret. Han har de siste årene kommet på tverke med store deler av det norske bryggeri- og øl-miljøet – men ved en emisjon er det vel heller nye investorer snarere enn gamle debattanter som skal overbevises. Likevel vil jeg tippe at han vil se nytten i å bilegge endel gamle stridigheter og lappe noen riper i lakken, sånn rent preventivt i forkant av en emisjon.

Nordmarka Vørterøl blir kleskolleksjon. Og mens vi er inne på Thoresen, observante facebookvenner vil kanskje ha lagt merke til at han har slått seg på salg av gensere – med det samme mønsteret som brukes på Nordmarka Vørterøl. Det er snakk om et strikke-aktig tradisjons-mønster og en prislapp på 1990,-. Thoresen bekrefter at Nordmarka blir et vintersportsmerke for klær. Jeg trodde at Rema fikk Nordmarka Vørterøl og rettighetene til designet da de kjøpte ut Thoresens halvdel av Norske Bryggerier for 15 mill kroner – men jeg regner med at dette er avklart. Thoresen forteller at kleskolleksjonen skal ha sju produkter i prisintervallet 1500-2000,-. Utfra hva vi forstår skal genserne selges samtidig med Holmenkolldagene i mars.

Ego Brygghus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet, etter tilsynet 22. november. I begynnelsen av desember fikk de varsel om pålegg rundt en rekke punkter som gikk på kartlegging, risikovurdering, tiltaksplaner, informasjon, opplæring – blant annet rundt tema som HMS-arbeid, inneklima, bedriftshelsetjeneste, støy etc. Dermed har de nok endel papirarbeid å sysle med utover vinteren og våren. Andre bryggerier kan sikkert allerede nå begynne å rydde i sitt eget system for slikt, for jeg tviler sterkt på at EGO har vært dårligst i klassen på dette.

Fjelltrainee i Rørosregionen. Denne stillingen er ikke spesifikt bryggerirelatert, men kan vinkles i mange retninger rundt behovene for Røros-bedrifter, deriblant Røros Bryggeri. Du må kort og godt være ung, flytte til Røros, delta i et toårs trainee-program, ha en bachelor- eller mastergrad som kan benyttes av de aktuelle bedriftene. Røros Bryggeri er visst mest på jakt etter noen innen markedføring og kommunikasjon.

Produksjonssjef ved Grans Bryggeri. Dette er en annen spennende stilling, men det krever nok at at du har CV'en i orden. Grans er et bryggeri som har satset på utbygning og kvalitetssikring. Stillingen har totalansvar for hele produksjonsprosessen.

Franchisetaker til Gulating-pub i Tønsberg. I utlysningen er Gulatings uttrykte målsetning i denne annonsen at deres pub, som de beskriver som «splitter ny ferdigbygd pub», skal være «et skikkelig alternativ til standariserte (sic) barer og puber i Tønsberg.» Gulating har tidligere sagt at de skal bygge ut en pubkjede med flere titalls puber over en håndfull år, så det skal bli spennende å se hvordan de selv skal unngå å bli oppfattet som en standardisert pub-kjede. For øyeblikket har de vel rundt 5-6 puber i Norge under Gulating-paraplyen.

KAM i Hansa-Borg. En KAM er en Key Account Manager, og har ansvar for å følge opp et subsett av kundemassen, ofte en eller noen få storkunder. Denne stillingen ser ut som den retter seg mot dagligvare, og den krever at du har erfaring og CV i orden.

Bryggeri-hvitevarer. Du vet at hjemmebrygging har blitt main-stream når elektronikk-gigantene kommer med bryggemaskiner. Her er det et 5 liters system fra LG, som visstnok er selvrensende og selvbryggende og med tilhørende app for mobiltelefonen. Systemet har fått bra omtale i pressen. Råvarene kommer i Keurig-aktige pods … hjemmebrygging at the touch of a button. Denne dingsen kommer neppe innenfor mine dører, delvis fordi den tar endel benkplass på kjøkkenet, og stort sett står den bare der og gjærer. Dessuten er det et system basert på maltekstrakt, og jeg er synes ikke maltekstrakt gir like godt øl som også å inkludere meskingen i bryggeprosessen. Men mest av alt er det en pod-basert bryggemaskin som neppe gir særlig fleksibilitet utover ferdige kits. Og dersom du kun er ute etter godt øl og ikke etter å eksperimentere selv, så er det veldig mye godt å få ferdiggjæret og -tappet fra butikken. Men det skal den ha ... den er temmelig stilren og står sikkert i stil med et romslig designer-kjøkken. Produksjonskapasiteten er oppgitt til ca fem liter hver annen uke.

«Komplett» bryggeri på 120 liter til 5000,- er nesten for godt til å være sant. Det er det vel heller ikke, men det er trolig mye godt utstyr for de som vil ta hobbyen fremover, og prisen er det ingenting å si på når det sammen med kokekar ser ut til å følge meskekar med maltrør, pumpe og hop-rocket. Det ser litt selvlaget ut, men dette er tross alt en hobby for gjør-det-selv-friker.

Skjenkekontroll på EU-anbud i sju Inn-Trøndelagskommuner. Det er anbudskonkurranse på Doffin ifm rammeavtale på kjøp av salgs- og skjenkekontroller. Det er forsåvidt ikke så underlig eller uvanlig i dét, men det gir et interessant innsyn i kravspeken til skjenkekontrollen. Det er lagt opp til i snitt tre kontroller pr salgs- og skjenkebevilling pr år, og minst tredjedelen av skjenkekontrollene skal skje etter kl 23:00 på fredags- og lørdagskvelder. Dette er vel standardomfanget av skjenkekontroller. Det er vel neppe et anbud man kaster seg på i siste liten, men dersom noen har lyst til å forsøke, er fristen 29. januar.

Brukt bryggeri på 3600L tilsalgs fra Brewservice, eller var det ACAS. Sålangt jeg har brakt på det rene, er dette det gamle bryggverket til Kinn som her er ute på salg.

Det Norske Måltid har kåret vinnere, og i klassen for årets øl var det Berentsens Brygghus som vant med Cloudberry Imperial Gose. Vi gratulerer!

Alkoholfri Leffe? Fra Belgia meldes det at bryggeriet som brygger Leffe – AB Inbev – vil introdusere en alkoholfri variant av dette ølmerket. Såvidt jeg forstår er det Leffe Blonde på 6,6% som skal få en alkoholfri tvilling som har spesifisert 0,0% på etiketten. Det brukes en teknikk der ølet brygges på vanlig måte, men der alkoholen etterpå fjernes, slik at smaken stort sett blir igjen. Helt det samme blir det jo ikke, for alkoholen bidrar til smaken. Her hjemme i Norge hadde Ringnes en serie med ulike øltyper som kom både i butikkstyrke og en til forveksling tilsvarende alkoholfri variant som kunne reklameres for. Det var en dårlig kamuflert omgåelse av reklamereglene, men motivasjonen for Inbev er nok mer eksplorativt for å se om man kan unngå å miste øldrikkere som føler at alkohol kolliderer med den stigende helsetrenden.

Varemerker:

  • Barley Bros. er søkt om av Carlsberg, trolig som et varemerke annetsteds som også gjøres gjeldende for Norge.
  • Oscar Blues Brewery søker om navnet sitt som varemerke.
  • Cigar City Brewing søker som navnet sitt med logo.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-01-07

Smånyheter uke 1/2019

Nytt år og nye nyheter – selv om det er en litt laber periode akkurat nå etter julestria.

Telemark Bryggeri, som tidligere het Telemark Mikrobryggeri, ble etter konkursen overtatt av et trekløver med bakgrunn i eiendom, data og industri, ifølge Varden i Skien (bare papirversjonen). De har uttalte ambisjoner om å bli Norges største mikrobryggeri, og det virker som de satser på eksport til det amerikanske markedet. De er åpne på at de ønsker å bruke navnet «Telemark» for hva det er verd, i samarbeid med Visit Telemark. Artikkelen avslører også at det som senket bryggeriet i forrige runde var villgjær, noe de nå akter å få kontroll på gjennom kvalitetssikring av prosessen. Dersom jeg ikke leser helt feil mellom linjene, er deres hemmelige våpen deres nye daglig leders lange erfaring fra produksjon for forsvarsindustrien, som er en geskjeft med sterk fokus på kvalitet, stålkontroll og minimale produksjonsavvik. Dog har vel norsk forsvarsindustri heldigvis liten erfaring med å gjete temperamentsfull mikrobiologi. Forøvrig nevnes det også i artikkelen at bryggeriets utstyr kostet 50 mill i innkjøp, men at de nye eierne fikk det til «noe under det» etter budkamp med det som karakteriseres som «en av de store aktørene». Jeg stusser på at årlig maks kapasitet på et 50 millioners anlegg tallfestes til en halv mill liter øl pr år. Det må da være en kommafeil her?

Øl og hjertesyke. En studie fra Washington University School of Medicine, og publisert i JAMA Open Network, indikerer at pasienter over 65 år med nylig diagnose på hjertefeil kan fortsette et eksisterende, moderat alkoholforbruk uten å forverre sin tilstand. Studien fant at i gjennomsnitt levde pasientene som fortsatte et moderat forbruk ett år lengre enn de som var avholdende. Slike studier er jo selvfølgelig gjenstand for tolkninger, men denne indikerer i hvert all at det kanskje ikke er slik at moderat alkoholforbruk kategorisk forverrer helsa ved hjertefeil hos eldre.

Thoresen jakter penger. I shifter.no – portal for startups og gründere – er det en artikkel om at Folkeinvest er stanset av Finanstilsynet. Av ølinteresse her er opplysningen om at Henning Thoresens Norsk Øl var i ferd med å crowdfund'e noe stort gjennom nettopp Folkeinvest. Thoresen selv forteller at planlagt lanseringsdato for en emisjon var 10. januar, men at problemene med Folkeinvest og Finanstilsynet har forpurret det. Thoresen har vært kjent med dette siden før jul, og forteller at han har jobbet med en alternativ kanal for crowdfunding i flere uker allerede, og at han håper at opprinnelig tidsplan ikke sprekker så mye. Det siste året har vi sett at Thoresen gjentatte ganger har endret navn på selskapene sine og registrert ulike varemerker. Så langt jeg forstår er dette en del av aktiviteten for å spisse bryggeriidentiteten forut for en emisjon. Thoresen har tidligere uttrykt begeistring for «folkeaksjer» og lokale småaksjonærer, så konseptet med crowdfunding burde passe som hånd i hanske. Enkelte bryggerier har hatt suksess med dette før, men da er det gjerne bryggerier med en sterk og synlig merkevare. Det kan man vanskelig si at Norsk Øl-systemet har. Her vil alt stå og falle på at man finner rett krysningspunkt mellom en fornuftig forretningsplan og et konsept som treffer de rette emosjonelle nervene hos forbrukerne og mobiliserer dem til å bli investorer. Selv er Thoresen usedvanlig tight-lipped rundt opplegget, og det er sannelig ikke godt å spå noe her … selv regnskapstallene for 2017 er nå over et halvt år på overtid. Og 2017 var vel året da han solgte seg ned i Rema-samarbeidet og kjøpte opp konkursboet etter To Tårn, så det er sikkert noe spennende å lese der.

Fæby Bryggeri begynner å ta form på Feby gård i Værdal, ifølge Trønderavisa (paywall). Akkurat Værdal har vært en sørgelig hvit flekk på ølkartet. I syd ligger Levanger med Oscars og Stjørdal med lange gårdsøltradisjoner, og i nord ligger Steinkjer med Ølve på Egge – men i industrikommunen Værdal har det manglet både på bryggerier og utesteder som ser behov for noe mer enn bare Dahlspils. På Fæby blir det både bryggeri og pub i kombinasjon med matservering.

Blogger og alkoholreklame kommer snart i søkelyset, om man skal tolke fotarbeidet til en større norsk avis. Det renner jevnlig inn klager på alkoholreklame på blogger og tilsvarende, og det ser ut til at carolinebergeriksen.no er ubestridelig i tet på akkurat denne litt spesielle metrikken. Forøvrig kan nevnes at Helsedirektoratets holdning fremdeles er etslags vente-og-se. Dog skal alle som våger å tutle med gråsonereklame være sikre på at alle klager og screen-dumper samles i Helsedirektoratets arkiver og vil bli dratt frem ved neste relevante tilsyn, eller for å sitere fra et slags «standardbrev» mange klagere mottar når mulig ulovlig alkoholreklame rapporteres: «Hvordan meldingen blir fulgt opp vil bero på en helhetsvurdering [...] I alle tilfelle vil meldingen inngå i grunnlaget ved eventuelle senere saker mot aktøren eller ved større tilsyn rettet mot bransjegrupper som aktøren tilhører.»

Festmerking på Polet. Vinmonopolet har fått inn et produkt de stusser på. Vi er jo allerede vant til at produkter merkes med symboler for sødme, syrlighet, beskhet og hva slags mat den passer til. Men en australsk pappvin i norsk språkdrakt drar dette litt videre og er merket med en ikonet av en løssluppen ballong og teksten «Festvennlig. En allround vin som passer fint til fest, hyttetur og andre hyggelige stunder.» Det mest oppsiktsvekkende her er vel at for ca 20 år siden nektet Polet å ta inn et øl fra Ringnes fordi det het «Loaded», mens idag føler de for å sjekke med Helsedirektoratet om det er greit at pappvinen er merket med symbol for «festvennlighet». I praksis er det lov å fortelle hva slags mat en vin passer til, men ikke hvilke sosiale situasjoner den passer til. Så «ukomplisert og drikkeklar» er innafor, men «festvennlig» ligger et godt stykke utafor.

Samvirkebryggeriet er en slags bryggeklubb som har kommet i søkelyset til Helsedirektoratet. Utfra hjemmesiden til Samvirkebryggeriet ser det ut som de har 9 mindre bryggerier rundt om i Oslo og omegn, og at de har brygget et betydelig antall batcher siden jul 2014. Utfra websidene opererer de med årsmedlemskap på 1300 kroner, så med 750 medlemmer blir det endel økonomi av dette. Det interessante spørsmålet er hvor grensen går mellom noen hobbyister som brygger i fellesskap, og et kommersielt bryggeri med en sær økonomisk modell som er designet for å omgå skatter og avgifter. Jeg er sikker på at jusen er både intrikat og delikat her.

Harryhandelen tar av. Flere aviser har gjengitt nyheter fra Sverige, der statistikk viser at i Strømstad har man en omsetning på 122.000 kroner pr kvadratmeter. Det er antakelig et kjøpesenter, og de går dermed forbi både Nordiska Kompaniet og Stockholms sentralstasjon – som formodentlig er kjent for å ha heftig salg pr kvadratmeter. Det er forsåvidt ikke så mye nytt i dette. Vi har lenge visst at grensehandelen er stor og bare har blitt større med sukkeravgiften. Regjeringen ser ikke ut til å reversere sukkeravgiften, og den varslede elimineringen av momsfri grense for pakker vil jo i liten grad avhjelpe den harryhandelen der man drar over grensa – snarere tvert om.

Tags: , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.