Anders myser på livets særere sider

2018-12-31

Smånyheter uke 52/2018

Det skjer relativt lite nå i romjula, men litt er det da å rapportere om.

Takk for 2018 og godt nytt år! Takk til alle som følger bloggen og som via tilbakemeldinger gjør det givende å skrive om hva som skjer i bryggeri- og øl-Norge. Selv om det er interessant å skrive om smånyheter i bransjen, håper jeg at 2018 gir meg litt mer tid til å skrive litt lengre innlegg om spesifikke tema, spesielt om ølhistorie, ølstiler, presentasjoner av bryggerier, smaketeknikk, og alt det andre jeg hadde mer tid til tidligere. Vi får se.

Polet åpent på nyttårsaften for første gang. Rett nok er det noen år siden regelendringene fjernet hindret for at Polet kunne holde åpent denne dagen, men for to år siden hadde arbeidstakerne i Polet avtalefestet at de skulle ha fri, og for ett år siden falt nyttårsaften på en søndag – så man måtte holde stengt uansett. Det er knyttet stor forventning til hvor mye besøk det blir på Polet i dag.

7 Fjell Bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet, som blant annet festet seg ved etikettene på uutgrunnelige måter. Det ene var at teksten «inneholder: gluten» stred mot standardformatet for merking av ingredienser, og det er sikkert riktig. Det skal jo ikke bare være korrekt, men det skal følge ett eller annet strikt format. Så manglet det adressen til bryggeriet på etiketten. Det neste var at de ikke satte pris på ingrediensen «Bergensk regnvann» i ingredienslista for en annen øl. Jeg kan forsåvidt forstå det, siden allergikere setter sin lit til disse listene, og derfor er det ikke stedet for ordspill og morsomheter. Det siste punktet var mer operetteaktig. Tilsynet reagerte nemlig på at det ikke var angitt noen øltype eller beskrivelse på etikettene til ølet «Admiral von Schneider, doppelbock», og de karakteriserte dette som «et fantasinavn». Nå burde det ikke kreve så mye fantasi for å forstå at dette er en dobbeltbokk. Det er riktignok på tysk, men vi har da mange utenlandske øltyper som har sklidd inn som standard-betegnelser på norske etiketter – så som pale ale, wit, pilsener, porter, imperial stout, osv. Dersom det er et problem med å bruke utenlandske (men internasjonalt de facto standard) øltyper på flaskene, så burde det brenne et blått lys for mye av ølimporten. Og en annen ting er at ganske mange flasker knapt har noen øltype som kan tolkes utfra etiketten. Og la meg ikke engang starte på alle de flaskene der innhold slett ikke stemmer overens med etikettens spesifiserte øltype. Hva er forresten en øltype? Og har virkelig Mattilsynet lyst til å dykke ned i den store øltypedebatten!? Forresten, en litt strikt og konspiratorisk tolkning av Mattilsynets pålegg til 7 Fjell i denne saken er at de helst ønsker seg at norske øl heter en kombinasjon av bryggerinavn og øltype: à la Ringnes Pilner, Hansa Bayer og Aass Bokk – men jeg håper jeg tar feil.

Ask Brygghus flytter fra Bærums Verk til Hole, melder Ringerikes Blad. Folkene bak satser på å skulle bli verdens største alkoholfri bryggeri. Begrepet bryggeri har jo blitt utvidet endel det siste århundret, og omfatter visst idag både mineralvanntappere, brusprodusenter og de fleste som bruker en eller annen form for mikrobiologi for å lage noe som skal drikkes. Ask ligger innen dette utvidede bryggerikonseptet, men de er ikke noe ølbryggeri. Deres produktspekter er fem kombucha, en ingefærøl og en tonic. Riktignok er det humle i to av deres kombucha, men det er ikke nevnt noe malt i noen ingredienslister.

Ringnes søker etter folk til tre stillinger, en mekaniker, en automatiker i produksjonen, og en distriktssjef for uteliv i Vestre Østland. De to første krever vel dokumentert relevant utdanning, mens den siste helt sikkert fordrer at man har vist at man kan selge og lede selgere – så lista ligger nok litt høyt.

Et gårdsbryggeri – som jeg tror må være tidligere Valset gårdsbryggeri i Buvika – er lagt ut på salg på Finn.no. Eller rettere sagt, utstyret ligger ute. Det omfatter et 200 liters Speidel-anlegg og 4 stk 250 liters gjæringsfat av Speidels egg-type. Valset sluttet å brygge tidligere i år.

Bryggeriutstyr ligger også ute på Finn.no i form av et Beerbrew 175. Det er uvisst hvilket bryggeri dette stammer fra. Dessuten er det opplyst at det kun er brukt tre ganger, så det kan jo tenkes at det gjelder et bryggeri som aldri kom seg igjennom innbryggingen av ølene sine. Eller det kan tenkes at det var ment som et pilotbryggeri til et større bryggeri. Jeg vet ikke hvem som selger, men utfra hva som glimrer i bakgrunnen på fotografiene, virker det som det er noen som sitter på seriøse mengder med ymse bryggeriutstyr.

Ringnes Mikrobryggeri tenker kreativt rundt utearealer for serveringer og sonderer mulighetene rundt en smal takterrasse som ikke ligger inn mot bakgården. Det har vært endel styr rundt skjenkebevillingene på grunn av protester fra naboer i bakgården, utfra at de var redde for støyende gjester og mye gjennomgangstrafikk. Ringnes har fått lov å ha uteservering på gatehjørnet av Thorvald Meyers gt og Biermanns gt, men logistikken er litt kinkig og det ligger vis-a-vis Sagene skole. Tenk om Ringnes hadde planlagt litt bedre den gangen de solgte bygningsmasse i det gamle bryggeriet. (Saken oppdatert 04.01.2019.)

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena) utvider aksjekapitalen fra 1,48 mill til 2,40 mill, noe som formodentlig bunner i en innsprøytning av ny kapital i selskapet helt på tampen av regnskapsåret.

Credo i Trondheim sies å være en av Norges beste restauranter, også etter at de nylig åpnet på ny i nye lokaler og med nytt konsept. Like før jul fikk de inspeksjon av intet mindre enn 14 inspektører fra et uttall tilsynsmyndigheter som kom på et slags samordnet kveldslig tilsyn, ifølge DN (se også her). Det var litt synd at de valgte akkurat den kvelden som også inspektørene fra Michelin-guide var på besøk. Arbeidstilsynet svarer at de er nødt til å gjøre tilsynene sine når det er som mest travelt – og dermed mest ubeleilig ... sånn i tilfelle noen lurer. De er sikkert fans av Monty Python-sketsjen om The Spanish Inquisition.

Var sukkeravgiften forut for sin tid. En studie med tittel Sugar-sweetened beverage pattern linked to higher kidney disease risk som er publisert i Clinical Journal of the American Society of Nephrology kobler høyt forbruk av søt drikker med økt sjanse for kronisk nyresvikt. Forsåvidt virker det som dette gjelder sukret brus like så mye som fruktjuicer (som ofte er sukret i tillegg til fruktens eget sukker). Øl er formodentlig litt sikrere i så måte, spesielt de tørre ølene med lav FG, siden der har gjæren allerede spist opp det meste av sukker, og spesielt de enkle sukkerartene.

Bryggeri-operette. Avisen Nordland forteller 29. desember at Hålogaland teater skal sette opp «Operetten om Mack» – Om Macks Ølbryggeris historie. Premiere er på Scene Vest 14 februar. I Nordlys 14. november opplyses det at man har fått Kirsti Sparboe – barnefødt i Tromsø – til å spille fru Mack i denne forestillingen. Det hele er visstnok til og med er godkjent av Mack-direktør Bredrup, som tross alt er N-generasjons avkom etter Ludvig Mack.

Kveik Restaurant & Brewpub har åpnet i Trysil på Trysil Hotell, ifølge Østlendingen. Det er mye på menyen er knyttet mot øl og mot konseptet med ny nordisk mat. Ølet kommer især fra Trysil Bryggeri som også ligger vel Trysil Hotell. Det er litt uklart om de faktisk bruker kveik som i tradisjonsgjæren.

Er trivselspromillen funnet? Man skulle tro at metabolismen av alkohol er velkjent, men stadig oppdages det nye detaljer både i hvordan gjæren lager alkohol og hvordan forbrukerne bryter den ned. Forskere ved Scripps Research Institute har publisert resultatene fra en studie i Journal of Molecular Biology. Studien – med den litt kryptiske tittelen A Molecular Target for an Alcohol Chain-Length Cutoff – fokuserer på bananfluer, og avdekker hva som skjer i fasen med oppadgående rus der man får en buzz. Bananfluene blir i hvert fall litt hyperaktive i starten av rusen, før de mister koordineringevnen. Formodentlig er det i denne første fasen at de har trivselspromillen sin. Hvorvidt det er oversettbart til mennesker? Tja, det er i hvert fall enda en puslespillbit til å forstå alkohol.

Alkoholavgiftene går opp fra nyttår, som er det vanlige tidspunktet å justere avgiftene på. For øl i butikkstyrke stiger avgiften fra 22,07 kr/L til 22,40 kr/L, mens for sterkøl stiger avgiften fra 4,94 kr/L/pst til 5,01 kr/L/pst. Avgiftene er såpass uavrundede siden de justeres i henhold til konsumprisindeksen. Heller ikke i år har Staten reelt satt disse avgiftene opp utover den generelle prisøkningen. Til gjengjeld senkes alkoholavgiften for små produsenter, men det er en annen skål.

Utdelte prikker.

  • Østlandsposten forteller om prikker til Meny Blinken på Gloppe som har blandet øl-varer og ikke-ølvarer. Artikkelen har bildematerialet som viser hvordan varene har vært plassert på samme reoler. Blant annet har det hengt ølpølser på ølreolene, og drikkevarene har ikke vært konsekvent adskilt.

  • Mortens Kro må bytte ut 300 serveringsbrett fordi disse er påført Ringnes logo, kan Glåmdalen fortelle – etter at skjenkekontrollen hadde vært på besøk. Brettene ble trolig tatt i bruk mens slikt fremdeles var lov. Men regelverket (eller var det fortolkningen av regelverket, mon tro?) ble skjerpet for flere år siden, selv om den lokale skjenkekontrollen skjerpet synssansen sin først i år.

  • På Karmøy har de hatt fokus på å få bukt med skjenking «på krita», kan Karmøynytt fortelle, riktignok til tross for at lokale utesteder hardnakket påstår at det ikke skjer. Mellom linjene kan man lese at det er kjøp på krita frem til neste lønning som er fokus, ikke det å legge inn kredittkortet for kvelden.

  • Sundvolden Hotell har fått to prikker, melder Ringerikes Blad. Her er visst utfordringen blant annet at gjester tar vorspielet på hotellrommet med medbrakt drikke, og dukker opp skjenkestedet på stigende rus, og evt med en egen boks fra hotellrommet på innerlomma.

  • Skjenkekontrollen i Vefsn har fått den lokale restauranten Milano og Mosjøen Camping til å ta ned to klokker med bryggerilogo, henholdvis E. C. Dahls og Mack, ifølge Helgelendingen. De hadde hengt der noen tiår, men det var visst først nå at skjenkekontrollen ble oppmerksom på klokkene – og vi kan vel dermed trygt konkludere med at skjenkekontrollørene tidligere ikke har fulgt med i tiden.

Varemerker: Heineken søker om sin logo med navn. De Molen gjør det samme. Begge er eksisterende varemerker som utvides til å gjelde for Norge.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Kveik - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/1/1 16:54:07
Takk for tipset om Kveik! Har sendt dem en epost for å se om jeg kan finne ut mer.

2018-12-24

Smånyheter uke 50-51/2018

Forrige uke ble de ikke noen oppsummering, så vi får ta to uker idag. Årsaken til det er at for et par uker siden endte jeg hos en lege som karakteriserte blodtrykket mitt som «sinnsykt høyt» – og som så sendte blodtrykksmåleren sin på testkalibrering og meg på apoteket. Etter det har jeg forsøkt å stresse ned og tilpasse meg. Yeah, stresse ned i jula, lissom? Vel, her kommer litt smånytt …

Kristiansund Mikrobryggeri er oppløst som selskap. Det ble stiftet i 2015 da bryggeriinitiativene dukket opp som paddehatter rundt om i landet. Såvidt jeg vet har de ikke hatt noen aktivitet, og da det var organisert som et ANS, er det heller ikke noe innsyn i regnskapene. Formodentlig har de fire som står bak besluttet at det ikke blir noe slikt bryggeri og lagt ned.

Kinn Bryggeris tradisjonelle julegave til de ansatte er en kasse med 12×75cl øl, fritt valgt blant bryggeriets vareutvalg, kan Fridaposten melde (paywall). De avslører også at bryggeriet tar julebordet etter nyttår, på grunn av at det er så hektisk i jula. Dette siste er litt mer overraskende, da man i desember brygger øl som skal ut på markedet over nyttår, når ølsalget tradisjonelt har roet seg endel. Men det er muligens ølkaféen Vesle Kinn som har har det travelt i julestria.

Grans Bryggeri er julenisser i år, og gir bort restlageret på 17000 stk 50cl glassflasker som tidligere ble brukt til tapping på merkevaren Lade Gaards Bryggeri, ifølge Sandefjords blad (paywall). Nå brukes det bare 35cl flasker i produksjonen av disse ølene. Hjemmebryggere på jakt etter flasker kan visst bare dukke opp, og det har de visst gjort, så flaskeberget har fått bein å gå på.

Gradert alkoholavgift starter å gjelde fra nyttår, slik at de minste bryggeriene betaler mindre i avgift på de første 200.000 literne. Endel tenker kanskje at dette vil gi billigere øl, men jeg tipper at det heller blir et sterkt tiltrengt økonomisk pusterom for bryggeriene, så de får litt mer fortjenste og kan la de ansatte komme litt nærmere en anstendig lønn.

Venabu fjellbryggeri ble innviet forrige helg. Bryggeriet – som har en batchstørrelse på 350 liter – holder til i kjelleren til Venabu Fjellhotell, forteller Dølen. Det er foreløpig tre typer: IPA, bayer og et høstøl. Bryggeriet ligger langs riksvei 27, som går fra Ringebu til Folldal, og evt videre til Alvdal.

November-salget av øl fra BROD var ikke veldig oppløftende lesning (se her). Salget av norskbrygget øl går kanskje ikke så mye ned, bare 2,68%, mens en importøkning på 44,58% sender totaltsalget av øl opp med 1,2% i november i forhold til november 2017. Så langt er det ikke så ille, men det er faretruende for norske bryggerier dersom ølmarkedets vekst reddes av importøl. Dog vet vi ikke om det store endringene i import skyldes at Ringnes skifter store produksjonsvolum mellom Gjelleråsen og utlandet. For småskalabryggeriene var nedgangen i salget fra november i fjor til november i år på 27,46%, som er langt mer enn hva som kan forklares med Lervig. I november var ølimporten mer enn tre ganger produksjonen fra småskalabryggeriene i henhold til denne statistikken, men forholdet historisk har vært mer circa 3:2. Dermed kan øl-året for småskalaprodusentene sammenfattes som en blodrød vinter, en uoverbevisende vår, en variabel sommer og en illevarslende høst. Vi går nå inn i en periode der det pleier å være labert salg for bryggeriene.

Stolt bryggeri introduserer et stjørdalsøl kalt Røyklagt for salg på Polet, ifølge ifølge Stjørdalens Blad, som også påstår at dette er første gang dette tradisjonsølet er brygget på profesjonelt vis. Akkurat dét er jeg ikke umiddelbart enig i, da jeg vil mene at Såinn fra Klostergården Handverksbryggeri er helt innenfor, selv om man kan mene at Klostergården Alstadberger og To Tårn Ørderøl ikke helt kvalifiserer fordi det ikke er 100% stjørdalsmalt. Men Bladet har muligens sitt på det tørre, dersom de forutsetter at stjørdalsøl må brygges i selve Stjørdal. Skjønt de støtter ikke akkurat rundt det argumentet når de selv bruker den lokale terminologien som kaller ølet «maltøl», og de setter «stjørdalsøl» i anførselstegn. Førstnevnte er hva dette tradisjonsølet generelt kalles i Stjørdal, mens sistnevnte er mer hva folk i naboområdene kaller ølet, og da tradisjonelt tidvis i litt nedsettende ordelag. Dessverre var det uklart om ølet nådde frem til det lokale ølet før jul, fremdeles ifølge Stjørdalens Blad (paywall).

Børve Bryggeri og Ysteri har gjennom enkeltmannsforetaket Sandbakk Suetunes – som Stig Lundblad-Sandbakk står bak – søkt om 50.000 i støtte fra Kraftfondet i Kvam. Søknaden er ikke så spesifikk, men prosjektet har en total ramme på 250.000. Det mest beskrivende i søknaden er: «Kombinasjonen av bryggeri og ysteri skal foredla mjølk frå lokale produsentar og kommersiell brygging av øl forankra i lokale smakar.» Heradstyret har innvilget søknaden i sin helhet. Selskapet er registrert under koden «artistvirksomhet» i Brønnøysund, og refererer nok til at Lundblad-Sandbakk er tidligere progrocker med artistnavnet A Boy Named Sue – som forvirrende nok er en schlager med Johnny Cash.

De Forenede Bryggerier (tidligere Rena Bryggeri) får påpakning i et leserinnlegg i papirutgaven av Glåmdalen, der det reises spørsmål om hensikten ved å bruke fylkets penger til å støtte et bryggeri som – ifølge innleggskriveren – mangler både lokaler og fagfolk, når de nettopp har etterlatt begge deler et annet sted i fylket. Innlegget refererer til en artikkel som stod 14. des i Glomdalen (paywall), der folkene bak bryggeriet klager over at det vanskelig å finne ølbryggere på Kongsvinger – noe som er temmelig ironisk, siden de flyttet fra Rena (og bryggerne sine) fordi det skulle være så mye lettere å få tak i bryggere i Kongsvinger. For tiden brygger dette bortebrygger dette bryggeriet, muligens ved Arendals. Utfra den offentlige debatten mens de holdt til på Rena, virker det som en del av forretningsmodellen er at en betydelig del av infrastrukturkostnadene skal bæres av lokale myndigheter. Derfor ville jeg ikke blitt forbauset om De Forenede til syvende og sist slår seg ned i en kraftkommune i Ytre Gokk.

EGO Brygghus har fått litt ekstra, og neppe særlig ønsket omtale i Dagbladet, som har gravd i Mattilsynets rapporter fra inspeksjoner ved bryggeriene. EGO, som vi husker fra smånyhetene fra noen uker tilbake, fikk en hastestengning, som trolig var knyttet til ett forhold – rotte-avføring – som raskt ble rettet. Artikkelen er uten paywall og har en rekke bilder fra inspeksjonen, så kan den enkelte vurdere hvor ille det egentlig var.

Varemerker:

  • Ramp Brygg har registrert «Rampøl». Dette bryggeriet helt nord i Møre og Romsdal ble startet senhøstes i fjor, og har vel gjort lite av seg frem til de nå har investert i varemerkebeskyttelse. Her er det litt spennende om det kolliderer med E. C. Dahls Ramp Pale Ale, som er oppkalt etter puben med samme navn på Svartlamoen.

  • At Moss Bryggeri ble opprettet og sikret seg varemerker har vi tidligere meldt. Den gang skumlet jeg om at bak stod kanskje de nye eierne av bryggeribygningen som bryggerifamilien Heilmann nylig solgte. Nå har forklaringen kommet i Moss Avis 10. desember, der der skrives at det er folkene bak Mosseølets venner som har investert i et AS og tilhørende merkevare for å sikre at ikke navn og varemerke faller i uverdige hender. Det fortelles i artikkelen at varemerket «har vært forsøkt tatt over av andre.» Selskapet er sovende med hensyn til brygging. Flere av de gamle registreringene til Moss Bryggeri gikk forøvrig ut i mai i år.

  • Lindheim Ølkompani har søkt om «Lindheim Ølkompani» – både med og uten logo – av paret som står bak dette bryggeriet. Det burde vel være grei skuring.

  • Carlsberg søker om «DRAUGHTMASTER» med logo. De har allerede rettighet for «DraughtMaster».

  • Rosmersholm søker om rettigheter til «Edvard Munch» for øl og mineralvann. Det høres litt sprelskt ut, men de klarte faktisk å registrere dette varemerket for kategorien sprit i 2006, og det var mye ståhei rundt det i 2012, da et par andre aktører ønsket å komme med Skrik-akevitt og Munch-akevitt. Det er mulig at Rosmersholm bare ønsker å sikre seg, eller det kan tenkes at de faktisk har et Munch-øl på lur.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-12-10

Smånyheter uke 49/2018

Det er relativt stille før jul. Etter en hektisk juleølproduksjon og -salg virker det som om julefreden senker seg. Tidligere år har det vært i romjula og like over nyttår at gode idéer om bryggerioppstarter har blitt satt i bevegelse, så kanskje ser vi litt mer nyheter over nyttår?

Oculus i Oslo – puben til folkene bak Cervisiam stenger i slutten av januar, ifølge facebooksidene deres. Grunnen er at bygget skal totalrenoveres. Det er bare i overkant av ett år siden puben ble åpnet, og det må være fortvilende når byggeier på den måten sender leietaker «tilbake til start». Cervisiam skriver at de er allerede er på jakt etter nye lokaler som de kan flytte til. Siste åpningsdag i de gamle lokalene er lørdag 26. januar.

Færder Mikrobryggeri permitterer to ansatte ifølge Vestviken. Bakgrunnen er ikke sviktende salg av egne produkter, men at kontraktsbryggingen har stilnet av. I kontraktsmarkedet har Færder har vært lillebror til Arendals, men det er vanskelig å si om det er kontraktsmarkedet som krymper, eller om det er Arendals som spiser en større del av kaka. En annen mulighet er at vi økende sesongvariasjon her: I fjor så vi et temmelig markant dalsøkk i ølsalget fra bryggeriene til distributører, grossister og Horeca. Da var november kjempebra, mens desember og januar var temmelig elendige. Dette sammenfalt med innføringen av sukkeravgiften og ble forklart med dét – selv om effekten holdt seg utover våren. Min uverifiserbare hypotese er at dette kan skyldes folk kjøper mer juleøl enn de klarer å drikke opp i jula (juleølkalender-syndromet), og at det påvirker salget av nytt øl frem til man har drukket unna. Uansett håper vi at det ordner seg for Færder og at de snart kan ta de permitterte tilbake igjen.

Feddie Destillery er et nytt navn knyttet til Northern & Co. Selskapets het inntil nylig Bodø Aktiebryggeri, som opprinnelig het Nordlandsbryggeriet – men ikke må forveksles med det Nordlandsbryggeriet som Ringnes ervervet via E. C. Dahls, og som opprinnelig het Bodø Aktiebryggeri. Forvirret? Jeg også :-) ... men det var nok dette selskapet som var tiltenkt å skulle bli Norbrews storbryggeri i Bodø. Sakens kjerne er imidlertid at folkene bak dagens Northern & Co nå også har et enda et selskap slik at det er ut som om destilleringen skjer under Feddie-selskapet, mens Northern formodentlig skal være bryggeridelen. Hmmm – Feddie, Fedje? Jeg trodde det var status å ha uuttalbare navn på brennevinsdestillerier på det internasjonale markedet, men kanskje det er en varemerke-ting.

Carlsberg trekker tilbake et større parti pga mulig glass og etikettpapir i flaskene, ifølge Danmarks Radio. Visstnok var det en tappemaskin som har maltraktert enkelte flasker og en deteksjon av det som ikke fungerte. Litt interessant er det at dette gjelder flasker produsert mellom 15. og 16. oktober, med siste bruksdato 12. juli, hvilket vil si at de opererer med 9 måneders holdbarhet, evt kommer selve bryggingen foran dette. I andre meldinger om samme sak er det listet de konkrete 21 butikkene der denne batchen har vært solgt – hvilket betyr at Carlsberg har temmelig god kontroll på hvor hver enkelt flaske selges.

Dagens studenter er streite ... I sommer åpnet Austmann sitt taproom, og tidligere denne månenden åpnet NTNU sin «eksamensfabrikk» i nabobygget, der man skal kunne avholde eksamen for opp til 4000 studenter pr dag. Forrige generasjons studenter ville umiddelbart sett synergieffekter av denne nesten-samlokaliseringen, enten det var for å feire eller for å deppe. Men det virker som om dagens studenter heller drar hjem for å lese til neste eksamen. Det kan stå som en påminning om at mikrobryggeri-revolusjonen er en «generasjons-ting», og at det ikke er gitt at det fylles på med nye, unge fans etterhvert som hipstergenerasjonen eldes.

Grimaas bryggeri på Raufoss har åpnet utsalget sitt ifølge Oppland Arbeiderblad, som også er gårdsutsalg med en rekke andre varer. Grimaas er et av de nyeste bryggeriene, og har foreløpig omkring en håndfull ulike produkter.

Aass bryggeri søker serviceleder uteliv med hovedfokus på teknisk service og distribusjon, se annonse på finn.no. Jobben innebærer personalansvar for åtte personer som jobber med teknisk support på tappeanlegg og slikt.

Bobehandling er innstilt både for Jæren bryggeri – som aldri kom i gang med aktivitet utover litt varemerker – og Bakke Brygg, bryggebutikken i Trondheim sentrum. I begge tilfeller har bobehandlingen tømt for boet for midler.

Brukt gårdsbryggeri på 300 liter ligger ute til salg fra Leif Stana på finn.no. Formodentlig er det også opprinnelig produsert av Stana. Såvidt jeg kan se ligger det hele 5 bryggerier ute på Finn.no i størrelsen 200-500 liter, og det forteller kanskje noe om at dette dette ikke er noen særlig kommersielt drivverdig størrelse å brygge i?

Anheuser-Busch sier opp endel ansatte. Tidligere ansatte har karakterisert bedriften som et fint arbeidsmiljø, men anfører at arbeidsgiveren (selv om de sørger for gratis øl) allikevel ikke klarer å sette pris på dyktige ansatte, samtidig som det man går i frykt for stadige masseoppsigelser. A-B sier selv i en pressemelding rundt den nåværende runden at de «are implementing a limited number of targeted changes to our Supply organization» der motivasjonen er «to better align our operations with our commercial strategy and further reduce complexity». Du vet du har tapt når formuleringene i pressesmeldingene trenger en tolk for å kunne forstås. En mer folkelig versjon er at de sier opp folk for å strømlinjeforme.

Helsinge Bryggeri heller ut flere tusen liter av juleølet sitt, etter at det ikke kom inn på Systembolaget, ifølge Beernews.se. Det virker jo selvfølgelig bakvendt å helle ut juleølet før advent har kommet skikkelig i gang, men sånn er logistikken med juleøl. Det starter i november og er over for bryggeriene før advent. Det er litt ulike forklaringer på hva som faktisk skjedde, men det ser ut til at Systembolaget har justert på rutiner for innmelding av juleøl, og at Helsinge Bryggeri har snublet i disse endringene. Uansett, for ølet er sluket det eneste alternativet til Systembolaget.

Tags: , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Apropos produksjon av juleøl ... - lagt inn av Richard - 2018/12/16 10:34:44
Er det fortsatt slik E.C. Dahls produserer sitt tradisjonelle juleøl (butikk- og polvariant) i Trondheim? Klarer ikke å se dette utifra hva som er angitt på flaskene, men det er mulig jeg ikke vet hvordan å lese dette. Takk for en god og informativ blogg! Mvh, Richard
Flaskeøl - lagt inn av Jon Anders - 2018/12/18 20:53:41
Blir ikke alt av øl på glassflasker produsert i Trondheim, mens bokser blir produsert på Gjelleråsen?
Fasit - lagt inn av Richard - 2018/12/19 09:26:33
Fikk akkurat bekreftet av E.C. Dahls at alt av flaskeøl brygges i TRD.

2018-12-02

Smånyheter uke 48/2018

Her er ukens nyheter rundt øl og bryggerier. Man skulle tro at det ikke kom så mange nye bryggerier, men Moss Bryggeri ser ut til kanskje å være på vei tilbake. Dernest åpnet det to bryggerier i Rogaland nylig. Det er også andre ting som indikerer at vi ikke har sett de siste bryggeristartene ennå.

Reklamering via Untappd. Tidligere i høst ble Helsedirektoratet bedt om å avklare lovligheten av Untappd, i den grad det blir brukt av norske butikker, ved at de kan få «eierskap» til egne sider og benytte det som en informasjonskanal. En Menybutikk i Bergen har initiert spørsmålet og det har endt opp hos Helsedirektoratet, som ennå ikke har konkludert. Jeg har vanskelig for å se at det er lovlig etter dagens praksis rundt regelverket. Men på den andre siden mener jeg at nøktern produktinformasjon som ikke pushes, men som forbrukeren selv må oppsøke (dvs pull, istedet for push) burde være greit. En kompliserende faktor her er at Untappd tillater brukere å abonnere på endringer/nyheter, og da blir det en push-mekanisme. En rekke norske utesteder og butikker – for ikke å si bryggerier – er allerede i dag på Untappd og lignende nettsteder, men det er tidvis temmelig uklart om det er offisielt eierskap eller fans som administrerer det. Det vil si at et annet interessant spørsmålet her er: hvor går grensene får reklame når det er fans og forbrukere som står for det.

Et intervju med Tore Hage er publisert i Sagene Avisa. Hage er biokjemiker og har jobbet med gjær og kvalitetsforbedring av bryggeprosessene hos Schous/Ringnes siden starten av 80-tallet. Han er et oppkomme av kunnskap, både om bryggeprosessene, men også om øl- og gjærhistorie, og intervjuet er verd å lese.

Rogaland øker i antall bryggerier. Nylig åpnet Ostehuset The Vault på Domkirkeplassen, der Kim Odland brygger, se presentasjon i Brewolution.no. Det andre nyåpnede bryggeriet er Brix Brygghus på Bryne.

Moss Bryggeri er nystiftet som selskap, og adressen er samme som Harboe Norge og det gamle Moss Bryggeri. Det nye selskapets formål er oppgitt som bryggeridrift. Såvidt jeg kan tolke det, er det tre jevnaldrende næringslivsfolk fra Moss som har startet selskapet. For endel år tilbake kjøpte danske Harboe opp Moss bryggeriet men ikke bygningen, men selve bryggeridriften var relativt kortlevd. For kort tid tilbake solgte den gamle bryggerieierfamilien Heilmann bygningen som tidligere hadde huset Moss bryggeri til Fauna Eiendom i Oslo, og de nye eierne var ikke så snakkesalige om hva de ville bruke bygningen til. Magefølelsen min sier at noen holder på å starte opp på ny i de gamle bygningene.

Ikke så mange mikrobryggerier allikevel? I en litt bisarr sak referert i Brewbound.com, fant myndighetene i California ut at en rekke bryggerier hadde skaffet seg bevilling som mikrobryggeri, mens de i praksis ikke oppfylte betingelsene, eller i noen tilfeller heller ikke brygget. Grunnen skal i praksis ha vært at kostnadene med en mikrobryggeribevilling av såkalt type 75 er langt lavere enn andre typer bevillinger om puber og barer må skaffe seg. Problemstillingen er trolig lokal for delstaten, men er en indikasjon på at bak den eventyrlig veksten i antall mikrobryggerier i USA kan det ligge noen skjeletter i skapet.

Hemsedal Brygghus står i fare for å miste kommunal tilvirknings- og salgsbevilling, Hallingdølen. Grunnen som kommunen oppgir er manglende skattebetaling og manglende innbetaling til kommunen. Brygghuset har fått en frist på tre uker av kommunen, som også klager over at de har hatt problemer med å komme i kontakt med bryggeriet. Selskapet hadde i 2017 inntekter på 101' og utgifter på 122'. Regnskapet er litt kortfattet, men ved inngangen til 2018 hadde de gjeld på 242', hvorav 41' var offentlige avgifter, mens omløpsmidler var på 12', hvorav det meste var varer og kundefordringer.

Hansa sparer eller effektiviserer og legger ned salgskontoret på Husnes i Kvinnherad, med sju ansatte. Det har generert støy i lokalavisen Kvinnheringen – såvidt jeg kan se bare i papirversjonen. Lokalmiljøet maner til kamp mot nedleggelsen, og Kvinnherad Næringsforening har til og med indikert at de ikke utelukker at det kan komme inn et annet bryggeri i lokalene dersom de tømmes.

Gulating i Gulskogen er én av totalt 13 butikker som må holde stengt etter setningsskader i kjøpesenteret der de ligger, ifølge Drammens Tidende. I verste fall kan det trekke ut et helt år før de er operative i lokalene igjen. Butikken har nylig skiftet franchisetaker, som dermed får en temmelig så dårlig og bratt start på driften.

Reklametungt Jule(øl)hefte. Grensene pushes for alkoholreklame i et av årets mer uvanlige julehefter: Juleheftet om juleøl. Bladet utgitt av Egmont med Espen Smith som redaktør, og de skulle dermed ha sitt på det tørre når det beskriver ulike av årets juleøl som redaksjonelt stoff. Tvers igjennom bladet er det imidlertid strødd en rekke gamle annonser for øl og juleøl, og langt mer enn det som er illustrasjoner til redaksjonelt stoff om gamle ølreklamer. Så vidt jeg kan se er det alt sammen gamle reklamer for Schous-, Ringnes- og Frydenlund-produkter eller fra produsenter som Ringnes importerer – med unntak av én gammel reklame for Pabst Blue Ribbon. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at noen her er ute for å strekke på strikken av noen regeltolkninger.

Grunnavgiften i skuddlinja. Det har vært ytret ønske (siste.no) om at den delen av emballasjeavgiften som heter grunnavgift blir gradert. Den er på 1,19 kroner og er pr idag ikke rabattert ved resykling. I første omgang gjelder vel dette for PET-flasker, og tanken er at man for redusert grunnavgiften jo mer gjenbrukt materiale man har i de nye flaskene. I dag er det kort og godt billigere å kjøpe nye plastflasker uten gjenbruksmateriale enn med.

Mattilsynet inspiserer, del 1. Flere bryggerier har hatt besøk av Mattilsynet, og jeg oppsummerer relevante punkter i disse sakene dels for å vise hvilke utfordringer småbryggeriene har, og dels som tips til andre bryggerier for hva de bør fokusere på. Ett bryggeri hadde et internkontrollsystem med rutiner, slik som alle er pålagt å ha. Regelverket krever sporbarhet ett ledd bakover og ett ledd fremover, dvs at du vet hvor råvarene kommer fra, og hvor produktene går til, men ikke nødvendigvis hvilke råvarer som inngår i hvilke produkter. Bryggeriet hadde imidlertid pålagt seg selv å ha intern sporing, men de hadde i praksis ikke fulgt dette 100% opp. Imidlertid, dersom man setter en høyere standard enn regelverket pålegger, så pålegger man seg selv også å gjennomføre den. Da kan man ikke helt eller delvis trå tilbake på dette, selv om det ikke er pålagt av regelverket. Og vips er vi inne i påleggs-territorium. Lærdom: sikt gjerne over minstemålet for internkontroll, men ikke høyere enn du vet at du er i stand til å gjennomføre. Tilsynene vil ikke tolke uoppnådde ambisjoner som gode intensjoner, men som en mangel. I tillegg manglet bryggeriet god nok oversikt over hvilke batcher som var solgt til hvem (dvs sporbarheten ett ledd fremover). En annen liten ting var at de manglet datablad for klarningsmidlet som de bruker, men det er av de ting som er lett å rette på. Jeg vil tippe at ikke alle norske småbryggerier umiddelbart vet at de har et slikt datablad i en ringperm og hvor den står.

Mattilsynet inspiserer, del 2. Også et annet bryggeri har hatt besøk av Mattilsynet. Her mislikte Mattilsynet at IKEA-plastbokser ble brukt til å oppbevare malt og andre råvarer, da disse plastboksene ikke var godkjent for kontakt med mat. Bryggeriet hadde visst tidligere hatt problemer med skadedyr i havregryn, og brukte disse plastboksene som midlertidig oppbevaring mens de sjekket om det var skadedyr i dem. Det ble ikke akseptert at man la råvarene direkte i plastboksene, men det er mulig det ville blitt akseptert om boksene ble brukt til å oppbevare innpakkede råvarer. I tillegg festet Mattilsynet seg ved kvernerommet der det var hull med trekk av luft i vegg, samt sprekker mellom vegg/gulv, og dette hadde ikke vært vurdert av skadedyrfirma. Alt sammen er vel tips til andre bryggerier om ting de kan arbeide med før de selv får besøk.

Dagligvarepuber. Fra USA melder Vox.com at det stadig blir mer vanlig at puber og pub-aktige spisesteder interpoleres inn i store dagligvarebutikker. Tanken er vist å dra matprøve-konseptet litt lengre, og servere retter og drikker som du så kan plukke med ingredienser til på veien ut. Samtidig tenker man å pub-opplevelsen skal ta litt av brodden av stresset med å handle, og litt er det vel å å forsøke å dra det i retning av slow-food. Om det vil fungere? Og om det kommer til Norge? Aner ikke.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.