Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Juleølet fra Trondhjem Mikrobryggeri   |  En temmelig hissig flaske  »

2006-10-30

Nøgne Ø Julesnadder 2005

Da Magni var på vei hjemover og innom Ultra, så fant hun at de hadde begynt å selge Nøgne Ø Julesnadder. Hun kjøpte selvfølgelig noen flasker, og da hun kom hjem oppdaget hun at det var fjorårets Julesnadder, brygget i november 2005 som batch 209. Dette kan ikke ha vært den samme vi drakk i fjor, for da drakk vi Julesnadder allerede så tidlig som midten av november - bare tre dager etter at dette brygget var satt til gjæring. Trolig var det en batch de brygget litt sent, og som de først sendte ut på markedet i disse dager.

Selv om det ikke ennå er helt jul ... og dessuten var jo dette juleølet fra ifjor. Jo, selvfølgelig måtte vi ta en flaske! Den har bra med lyst skum, med endel klumpaktige blonder. Fargen er dyp mørk rubinrød, og den var helt klar. Aromaen hadde et snev av krydder og karamell, og minnet meg noe, kanskje det var havrestouten, men det er mulig jeg tar feil. Smaken er litt tørr og kjeksaktig, spesielt er ettersmaken tørrende. Godt med bitterhet i denne, Cascade i henhold til etiketten. Det er krydder og karamell i den.

Bortsett fra krydderaktigheten og utseende, så var det ikke en øl som umiddelbart sa juleøl, synes jeg. Det var et ypperlig øl, men det var for tørt og bittert til en klassisk juleøl. Magni mente at det var lite kryddersmak i den, og etter at vi hadde kranglet litt om det, mente hun at den hadde nellik, men lite andre krydder. Og så mente hun at det var kaffe i den - og det kan jeg kanskje være enig i. Ettersmaken hadde den tørrende korn-effekten som jeg tror kommer fra røstet bygg eller black malt. Men et interessant øl, selv om det ikke var slik jeg hadde forestilt meg det.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Juleølet fra Trondhjem Mikrobryggeri   |  En temmelig hissig flaske  »