Anders myser på livets særere sider

Side 1/1: 1

2019-07-16

Edruelig emballasje?

Så er vi godt inne i agurktiden, som blant annet er høysesong for interesseorganisasjonene for å vinkle hjertesaker slik at de provoserer frem debatt. Nylig kom det et debattinnspill fra generalsekretær Marit Barene i Edru.no. Hun var ikke uventet temmelig negativ til øl, og mente at emballasjen til øl burde være uniform og anonym.

Øl på standardiserte grå-flasker med mørke-olivengrønne etiketter i et kjedelig, felles-nasjonalt design, sånn som snus? Javisst, slik er drømmen til avholdsfolket. Ville de fått gjennomslag? Tja, kanskje … Avholdskreftene fikk gjennomslag for reklameforbudet og for polgrensa. Begge deler sjokkerte samtidens øl-Norge, men de fikk loset det igjennom. På den andre siden kom de ikke i mål på slutten av 70-tallet, da de forsøkte å sette en polgrense ved 2,5% ABV.

Og edru.no vet godt at når man først får etablert noe, så tar folks iboende konservatisme over, og «ingen» vil ha det annerledes. Både reklameforbudet og polgrensa er helt ukontroversielle i dag – ja begge deler oppfattes nærmest som det beste vern om kvalitet og utvalg for den sofistikerte øldrikkeren. Norske øldrikkere er en relativt konfliktsky gruppe som ofte lar seg herse med. Gir vi uniformeringstanken til edru.no spillerom, så frykter jeg at norske øldrikkere i løpet av få år ikke bare vil akseptere det, men også vil begynne å fronte det som den fremste pilaren som holder oppe kvalitet og mangfold på norsk øl. Jeg kan formelig se for meg hvordan man etter få år trykker et slikt påbud til sine bryst, og fokuserer på at det viser at vi i Norge bryr oss om det som er i flaska, ikke etiketten utenpå (ref Sam Calagione), at det hjelper bryggeriene ved å spare penger på dyre designbyrå, og at hever lista for importøl, slik at vi unngår det dårligste skvipet. Det viktigste er ikke hvorvidt det er tilfelle, men hvorvidt mange nok tror på det og etablerer det som en sannhet.

Her er det på sin plass å nevne at slike angrep har fungert tidligere, og la meg trekke frem to: Alle er jo 100% for reklameforbudet, selv om de fleste synes det er «høl-i-hodet» med tallrike utslag som dette reklameforbudet skaper. Ingen vil ha billboards med ølreklame langs veiene, men man ser ikke at det er det samme reklameforbudet som hindrer puber i å fortelle hvilke varer de fører – på websidene, på gata utenfor, på Facebook – og knapt noe annet sted. At mange allikevel gjør dette, synliggjør hvordan regelverket er i utakt med hva folk oppfatter og forventer.

Det andre eksemplet er polgrensa. Den drepte en gryende flora av spesialbutikker for øl som hadde oppstått i kjølvannet av at systemet med salgskartell for øl hadde kollapset. Salget av sterkøl falt til nesten halvparten da butikkene ikke lengre fikk lov å stille flaskene opp i hyllene, men måtte ha dem under disk eller på bakrom. Deretter falt det med enda 70-80% et par år etter, da sterkølet bare kunne selges på Polet – delvis fordi det plutselig var langt færre utsalgssteder. Lyst eksportøl forsvant i dragsuget, bokkøl endte på sotteseng. Det sendte sterkøl ut av banen i mange år, og vi er fremdeles på under halvparten av sterkølsalget i forhold til før 1990.

Og hvorfor er det nettopp ølet som skal uniformeres. Er ikke både vin og brennevin langt sterkere? Burde ikke edru.no starte der? Åneida. Avholdsbevegelsen gikk allerede på 1800-tallet fra å være måtehold til å bli totalavhold, og siden den gang virker det som de har sett på de mildeste drikkene som de farligste. For disse drikkene fryktes som enslags «gateway» til alt det som er sterkere. Derfor er det ølet som er favorittmålskiva, mens vinen historisk har sluppet billig fra både forbudstid og skattlegging.

Og dessverre har ølbransjen allerede servert edru.no gode argumenter på et sølvfat. Kreativiteten i design av forpakning har sklidd ut og gått over alle støvelskafter. Kroneksemplene får være Reins kloster og Tya. Reins gikk fra kjedelig og gammelmodige – men temmelig stilfulle – etiketter og tok det helt ut ... se her og scroll litt ned. Tya Bryggeri har også grepet til lettkledte damer på etikettene. Men selger det? Jeg spurte en ekspeditør ved et nærværende spesialølutsalg, og svaret var at slike etiketter solgte i bøtter og spann. Andre bryggerier har gått i retning av en slags psykedelisk tegneserie. Jeg opplevde en gang å stå ved ølhyllene da 3-4 gutter i konfirmasjonsalderen kom springende inn for beundre slike ølbokser. Det falt kommentarer som «Åhh, se på den, da!» og «Den der var stiiiiilig!».

Dessuten er det langt strengere praksis rundt emballering i andre land enn i Norge. Russland har forbud mot enheter større enn 1,5 liter. I USA er det delstater som forholdsgodkjenner alle etiketter. Haandbryggeriet fikk underkjent Dobbelt Dose og måtte kalle den Double Dram, Cantillon fikk underkjent Rosé de Gambrinus pga naken dame. Nylig kom nyheten om at i Sverige var et kjent maleri underkjent på etikett, fordi det viste bilder av båter i bakgrunnen.

Kommer edru.no i mål med dette? Forhåpentligvis ikke, men du bør ikke gamble på det. Det er idag juridisk vanskelig å forskjellsbehandle øl og vin. Derfor tror jeg ikke de ville komme i mål med en tilsvarende uniformering av vinens emballasje, for da tirrer man på seg en litt for stor brukergruppe. Vindrikkerne kommer til å bli forbannet om du kødder med emballasjen, og de evner å gi uttrykk for det. Øldrikkerne er generelt litt yngre og mer kulturert rotfestet i «whatever»-generasjonen.

Egentlig er de verste utslagene av etikettene allerede idag ulovlige. Men vi har et Helsedirektorat som helst ikke vi ta i reklameforbudet med ildtang, selv når de tvinges til det gjennom målrettet tipsing. Ettersom ikke de gidder å bruke de midlene – som tvangsmulkt – som de allerede rår over, blir det feil å gi dem flere.

Helten i denne historien er Bryggeriforeningen, som har gjort uendelig mye mer enn politikere, avholdsbevegelse, helsebyråkrater og øvrige myndigheter for å dempe reklame-kreativiteten til bryggeriene.

Vi må ikke bli lettskremte bare fordi avholdsbevegelsen kaster frem ett og annet ekstremforslag. Men om så galt skulle skje at det faktisk er fare for at denne galimatiasen blir gjennomført, så har vi oppskriften klar fra den gangen polgrensa på 2,5% ble stoppet. I løpet av noen måneder fikk Folkeaksjonen for Pilsen flere medlemmer enn den norske avholdsbevegelsen noensinne hadde hatt. Ikke bare ble forslaget lagt dødt, men alkoholavgiftene stod temmelig ukarakteristisk på stedet hvil i flere år … inntil politikerne sanset at momentet var gått litt ut av Folkeaksjonen.

 

2019-07-12

Pisspreik om craft og renhetsloven

Hvorfor fokusere på øl du ikke liker, når butikker og puber aldri har hatt så stort utvalg? I et debattinnlegg i Aftenposten gjør nettopp Jan Blichfeldt det. Her er mitt svar. Se også svaret fra Henrik Sandsmark i Aftenposten.

Jan Blichfeldt fyrer av en bredside mot ølet han ikke liker. Jeg må først tilstå at jeg sliter litt med å se problemet. Dersom han ikke liker ølet, så er det vel bare å ikke kjøpe det? Det pleier jeg å gjøre.

Men uansett, Blichfeldt … «hestepiss», det var ikke særlig pent å skrive. Men jeg har langt hørt verre ting sagt om øl, spesielt om pilsner – og især din favoritt, Ringnes pilsner. Så jeg blir ikke så lett sjokkert. Jeg synes å huske at karakteristikken «kattepiss» var utbredt i min omgangskrets av ølnerder. Jeg brukte å protestere, men erfaringen min er folk som uttaler seg så bastant ikke lar seg omvende av argumenter og fakta. De må kort og godt vokse seg inn i en dypere forståelse av at verden ikke er så enkel at den kan deles inn i «kattepiss» og «ikke-kattepiss».

Dessuten tror jeg «kattepiss»-kommentarene ble sagt i frustrasjon over at de knappest fikk tak i noe annet enn pilsner fra Ringnes. Det må vel høres ut som himmerik for deg, og det er heldigvis noen år siden. Hadde det fantes tidsmaskiner, burde du dratt tilbake dit, til 90-tallet. Eller kanskje helt til 70-tallet, mens bryggeriene ennå var rottet sammen for å forsøke å sikre at det ingensteds ble solgt øl fra andre det regionale bryggeriet.

Jeg har ingenting mot pilsner, men jeg vil gjerne ha litt variasjon, ikke bare repetisjon. Og jeg har ærlig talt null medlidenhet med at du ikke får tak i favorittølet ditt på alle utesteder. Det er vel Norges mest utbredte øl. Dersom verden faller sammen hvis ikke vilkårlig pub eller restaurant serverer favorittølet ditt, så sliter du med et alvorlig anfall av #ilandsproblemer.

Du skriver: «nå har craft beer-bevegelsen fått totalt hegemoni i ølhyllene». Det er tull, for salgstallene fra Bryggeriforeningen viser at de norske småskalabryggeriene har 3,7% av det norske markedet (tall fra juni 2018 til mai 2019). Og forresten, om du lar være å fokusere så mye på spesialøl-hyllene med det ølet som du allikevel misliker, og i stedet snur deg rundt, så oppdager du kanskje pallene med Ringnes-pils på gulvet.

Du skriver: «Og lager tyskerne noe annet enn Weißbier?» og besvarer det korrekt med et «Ja». På Polet er det i skrivende stund 70 øl-produkter fra Tyskland, hvorav 28 er hveteøl, 18 er lys lager, og dermed er det 24 som er noe annet. Kanskje savner du disse tyske pilsnerne i butikkene fremfor på polene? Det har med grensa på 4,7% ABV å gjøre, kombinert med at tyskerne ikke brygger ned pilsen sin bare for å passe inn i norske reguleringer.

Jeg setter pris på din entusiasme for en Ringnespils dersom den hadde vært ettergjæret på tank på puben. Men Ringnes kommer neppe med det. Det har nok mindre med effektivitet å gjøre, enn det har å gjøre med med kvalitetskontroll, varekonsistens og hvorvidt pubene har kompetanse til og ønske om å takle et øl som ennå ikke er ferdig utgjæret.

Ville virkelig reklameforbudet vært den store bøygen for å spre kunnskapen om et slikt øl? Som gammel reklamemann kjenner du sikkert til alle måtene å spre reklame i et «dark marked», der reklame formelt sett er forbudt. For eksempel skal visst spissformulerte leserinnlegg fungere temmelig bra.

Når det gjelder Renhetsloven, så er det en utbredt misforståelse at den har noe med kvalitet å gjøre. Den har med tillatte ingredienser å gjøre. Mange av de ølene jeg mistenker at du vil koble mot «hestepiss» er fullstendig innenfor selv en streng tolkning av Renhetsloven. På den andre siden er det nok endel øl vi tror er innenfor renhetsloven, men som har blitt tilsatt litt praktiske enzymer, nyttige anti-oksidanter, CO2 fra ammoniakkindustrien og slikt.

Og ser vi på Renhetsloven av 1516, så sier den ikke så veldig mye om ingredienser. Den sier mest om prising av ølet. Det håper jeg alle bryggerier som stolt hevder å operere innenfor denne Renhetsloven legger merke til. Om jeg ikke regner feil, krever denne Renhetsloven at halvliteren ikke skal koste mer enn 33 øre i dag.

Renhetsloven fylte 500 år for få år siden. En samlet norsk bransje av industribryggerier hadde skrytt den opp i skyene gjennom hele 1900-tallet. Men de glemte den kollektivt bort på 500-årsdagen sin.

Og forresten, takk for årets ny-ord blant ølentusiaster: «tøyseøl»!

Dette innlegget opprinnelig skrevet som et debattinnlegg til debatten i Aftenposten, men kom dessverre ikke inn.

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 1/1: 1