Er pub-beskrivelsene gode? Ja og nei. Den er ubrukelig som en pubguide, for Marchant beskriver pubene supersubjektivt, basert på korte enkeltbesøk. For eksempel, her er puben på Isle of Jura med den dritings og fyllesjuke bartenderen - han som la ut det ene skjellsordet etter det andre om bareieren - alt sammen gjengitt ordrett i boka. Fotografiet av fyren er til og med gjengitt i boka. Det er neppe store sjanser for at du treffer ham på den puben i fremtiden. En pub kan roses for et godt måltid mat mens alle andre aspekter glemmes. En annen pub kan gis strykkarakter for noe helt irrelevant.

Men stilen passer meg utmerket, for dersom jeg ønsker meg en pub-guide, så går jeg til CAMRA. Marchant har i stedet skrevet en guide til britiske puber generelt, til britisk pub-liv og til britisk pub-kultur. Han har godt og godt skrevet en knakende god bok om pubens historie og posisjon i det moderende Storbritannia - kamuflert som en blanding av reiseskildring og pub-guide.

Og her må det legges til at det ikke er en bok utelukkende om øl, for her beskrives også andre britiske drikker: cider, gin, skotsk whisky, og enda litt til. Og det er heller ikke bare puber som beskrives: han besøker en tvilsom brennevinssjappe med skuddsikkert glass, en hjemmebrenner oppe i åsen, en kirke som deler ut gratis øl til veifarende utfra et legat fra 1132. Og i all utleveringen av seg selv, sin famile og sine venner - så er det et gjennomgående tema som etterhvert utkrystalliserer seg: briters sosiale forhold til alkohol.

Det er en annerledes pub-guide, men den kan på det sterkeste anbefales. Hadde den vært en ren reiseskildning og pubguide, så hadde jeg sikkert lagt den fra meg etter den noen-og-tyvende puben. Det er en fornøyelig bok, en engasjert bok, en alvorlig bok, en rett-på-sak-bok og fremfor alt en vidunderlig bok med mange løse referanser som leseren selv kan nøste opp. Et råd, les den sammen med et godt kart over Storbritannia, for den mangler boka.