Det står en-og-førti øl
 

Jubileumsølet fra E. C. Dahls bryggeri

Tja, bryggeriet eksisterer vel strengt tatt idag ikke annet enn som navnet på etiketten, for ellers ser det ut til at de kun bruker Ringnes-navnet. Likevel har de vaLgt å gi ut et spesialøl i forbindelse med at det er 150 år siden E. C. Dahls bryggeri ble opprettet. Faktisk skal de gi ut to øl, og dette er det første og sterkeste av dem. Nå kan man jo krangle litt på alderen og tidspunktet, for Dahls ble stiftet 29. februar 1856, og er således et skuddårsbarn, og det første ølet kom ikke før i 1857. Men la trivia og kunnskrap ligge og la oss glede oss over ølet.

Ja, for det er så absolutt et øl å glede seg over. Nå har de brygget pilsnerøl i årevis, og vi hadde nesten sluttet å håpe at det ville komme noe nytt og bedre ... og så ramler dette jubileumsølet ned som lyn fra klar himmel. Ja, for det kom plutselig. Så sent som i høst var visstnok parolen at jubileet ikke skulle markeres. Men Ringnes har muligens sett skriften på veggen, den skriften som sier at early adapters drikker spennende øl, mens pilsner etterhvert bare drikkes av etterdilterne (som er på vei over til mer spennede øl), 68-generasjonen (som snart dør ut) og studenter som vil ha billig fyll. OK, så er det ikke så enkelt, men denne spissformuleringen fanger allikevel endel momenter.

Dette jubileumsølet er gyllent til kobberaktig. Det har masse hvitt skum som forsvinner etterhvert (jeg skal skylle glasset over-mega-grundig til neste flaske for å verifisere dette). Skummet er ikke så veldig tett, men boblestørrelsen er fin og jevn. Det er faktisk tilløp til blonder. Aromaen er preget av mest malt men også endel humle, med strå og eng. Det er i tillegg noe fruktig der, som minnet meg om appelsiner, samt at det var en ganske så lite snev av brenthet - tror jeg. Generelt var aromaen meget godt balansert. Fylden er utmerket for et slikt øl. Smaken er meget bra, den er preget av mye det samme som aromaen, men også en relativt kraftig søthet og en oljeaktig smoothness. Den har lite eller ingenting av den typiske smaken og aromaen av ``norsk pils''. Det er et meget lettdrikkelig øl, og det kunne utmerket godt suppleres med litt lime, kanskje? Bittert er det tilsynelatende ikke, men bitterheten er der, og dukker frem i ettersmaken, det er bare at den ramler litt i bakgrunnen for alle de andre mer fremtredende smakene.

Andrew påpekte at dette minnet om eksportøl. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg, for eksport var en type som stort sett var ute da jeg begynte å fatte interesse for øl. Dog pleier han å ha rett i slike sammenhenger. Forresten har jeg nettopp lest skipsunderlege Jacobus Bugges utgitte dagbok fra toktet med korvetten Nordstjernen i 1869/70 til åpningen av Suezkanalen og deretter til Sør-Amerika. Fra Buenes Aires noterer han i forbifarten at eksportøl er vanlig, han skriver: ``Efter at have styrket os paa et Glas norskt Øl, dette er temmelig almindelig hernede under Form af «Exportøl» til en Pris av ½ Spd. pr. Flaske, accorderede vi ...''. Dersom jubileumsølet minner om eksportølet, kan jeg godt forstå at det slo an i syden. Det er sødt, leskende, tilsynelatende ikke så bittert, og kanskje det minner en tanke om spanske og meksikanske øl idag? Dog er det sterkere! Minst ett norsk bryggeri brygget visstnok bare for eksport, og dette var etter sigende temmelig vanlig.

Ellers var det en skuffelse at jubileumsølet kom på blank flaske. Selv om den er stiligere en den brune flaska, så er den kvalitetsmessig dårligere, idet den lettere skades av sollys eller lysrør. Etikettene minnet meg mest om Grans bryggeri i farge, form og design. De kunne da ha laget noe som minnet mer om gamle Dahls bryggeri enn dette!? Et pluss er det imidlertid at flaskene er nummererte. Det skal komme totalt 90.000 flasker (eller var det liter) av dette ølet - men dersom det blir en suksess, så kommer det mer. Det er i alle fall ikke kvaliteten på ølet som vil forhindre at det bli en suksess. Det er absolutt ståkarakter for dette ølet, som er et stort skritt i riktig retning for E. C. Dahls (slik jeg ser det). Forøvrig tror jeg Kramboden hadde dette ølet på fat, det var i alle fall ett av jubileumsølene, og det virket som det var dette.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/smaking/review/jubileumsbrygget.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>