Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

Side 1/1: 1

2019-09-08

Maltimport på 1300-tallet

En av Englands viktigste havnebyer i høymiddelalderen var King's Lynn, eller Bishop's Lynn som den het før reformasjonen. Enkelte dokumenter er bevart som viser regnskap over toll, blant annet for handel med Norge. Spoiler alert: malt opptrer ganske hyppig.

Her skal jeg liste alle som står i Regesta Norvegica om utførsel og innførsel fra Norge til Kings Lynn i årene 1203-1207. Som man vil se, er det mye malt og honning. Jeg lister også de andre varene, både utførsel og innførsel – for å vise bredden i handelen, og hvor sentral malt var.

La meg først nevne at en «buss» her ikke er det vi tenker på med en buss idag, men en type lasteskip som var stort, bredt, med høyt fribord og stor lasteevne. Noen av datoene er intervaller, fordi de er udaterte og kun kan dateres fordi de kommer mellom andre, daterte innføringer i protokollene.

Og jada … jeg vet at dette er langt og repetitivt, men jeg tror at ved å se volumet av skipsanløp mellom Norge og én havn i England (riktignok den tredje viktigste), og mengden malt som ble importert derfra, så får man noen aha-opplevelser som jeg skal komme tilbake til etter denne oppramsingen. Skroll gjerne nedover, forbi all oppramsingen, men forsøk å legge merke til hyppigheten av ordet «malt».

  • 1303 april 2: I en "busse fra Norge" innførte Reidulf fra Norge sild og Heinze fra Stath utførte tøyer, hansker, øl og geiteskinn.
  • 1303 april 6: Steinkjell fra Norge og felagene hans innførte sild og utførte tøyer på Langside.
  • 1303 april 6: Nikolas fra Bergen og felagene hans innførte sild på Rokneberwen.
  • 1303 juni 1: Torgaut fra Bergen og felagene hans innførte bord og bjelker og utførte tøyer og malt på Avaldsnesbussen.
  • 1303 juni 26: På St Laurentiusbussen der Tord fra Norge var skipper, innførte skipperen bord og olje og utførte korn og malt; Robert fra Bauseye og Thomas fra Burgh utførte korn og malt.
  • 1303 juli 17: Skipperen på Roke, Odd Gaut, utførte malt og honning på eget skip.
  • 1303 aug 21: Skipperen Grim fra Norge på Selifar innførte bord og olje og utførte honning og tøyer.
  • 1303 aug 24: På Rauke (el Ranke) der Vidar fra Norge var skipper, innførte skipperen bord, bjelker, olje og tørrfisk, og utførte malt og honning; felagen hans Stein utførte hamp.
  • 1303 sept 11: Skipperen Sigurd Scalderother på Help innførte bord, tørrfisk og olje og utførte honning, malt, tøyer og krydder.
  • 1303 sept 16: På Isaksbussen der Adam fra Bergen var skipper, innførte skipperen bord; Johannes fra Bergen innførte olje og utførte malt; Reginald Pening innførte olje, huder, fisk og vadmål; Reginald Witmann utførte malt og honning.
  • 1303 sept 18: Johannes fra Rokeruges utførte silketøy, safran og ingefær på Isaksbussen.
  • 1303 sept 23: Skipperen Kjetil fra Tønsberg på Cruceberg innførte bjelker og bord og utførte salt, bly og tøyer.
  • 1303 sept 24: På Rothen der Askjell fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker; Simon fra Gotland utførte salt og tøyer.
  • 1303 sept 28: Onengre (Ånunde?) fra Norge utførte honning og Karl Estrens utførte tøyer på samme skip.
  • 1303 okt 13: På Oldebussen der Ulv fra Norge var skipper, innførte skipperen bjelker og fisk og utførte malt, bønner og tøyer; Håkon og Horen (Ormr?) fra Norge utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: På Utsteinbussen der Tore Gaut var skipper, innførte skipperen bord og tørrfisk og utførte malt og honning.
  • 1303 okt 17: Skipperen Håkon fra Norge på Gauter innførte bord.
  • 1304 febr 24: Skipperen på Nicholas, Erling Breide, innførte bord, fisk og olje og utførte malt og honning.
  • 1304 mars 16: På Monkereth innførte skipperen Osbert fra Norge sild, geiteskinn og huder; Martin fra Gotland innførte voks.
  • 1304 mars 16: Skipper Gunnar Bratt (Bret) på Neuebussen, innførte sild og geiteskinn.
  • 1304 april 2: Skipper Einar Blonese på Biskopsbussen innførte sild og utførte tøyer og bly.
  • 1304 mai 6: På skipet Huggro der Kjetil fra Norge var skipper, utførte Kolbein fra Norge tøyer; Godsalm fra Norge utførte hvete og tøyer.
  • 1304 mai 19: Åmunde fra Trondheim utførte malt på Welifar.
  • 1304 juli 12: På Isaksbussen utførte følgende personer malt: Adam fra Bergen, Jon Bratt (Bret) fra Norge, Eirik fra St Mikaels kloster [Munkeliv] i Norge, Svein Klipping fra Norge og bror Otto fra Norge.
  • 1304 juli 22: Skipperen på den minste Roka, Tord Gaut fra Norge, innførte fisk og bord og utførte malt.
  • 1304 juli 22-27: På Olavsbussen innførte Sigurd Scalroth fisk, bord og olje og utførte honning og malt; Arnald fra Trondheim innførte fisk og olje og utførte malt og honning; Henrik fra Trondheim innførte olje og utførte malt og honning.
  • 1304 juli 22-27: Skipperen på den største Roka, Odd Gaut fra Norge, innførte bord og bjelker og utførte malt og andre varer.
  • 1304 juli 27: På Wadesbussen innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans olje, bord og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 27: På Fanie innførte en kjøpmann fra Trondheim og felagene hans bord, olje og fisk og utførte honning og malt.
  • 1304 juli 29: En kjøpmann fra Trondheim og felagene hans innførte olje, fisk og geiteskinn og utførte honning og malt.
  • 1304 aug 3: Sigurd Scalroth1 fra Trondheim og felagene hans utførte honning og malt i Scalrothbussen.
  • 1304 aug 3: Omund fra Tønsberg innførte fisk og olje og utførte salt på Imbos.
  • 1304 aug 3: Johannes D. fra Trondheim innførte olje, bord og fisk og utførte honning og malt på Grandebussen.
  • 1304 aug 3-9: Osbert fra Viken innførte fisk og geiteskinn på St Olavsbussen.
  • 1304 aug 3-9: På La Rose utførte Osbert fra Viken tøyer og Jørund fra Bergen salt og tøyer.
  • 1304 sept 7: Skipperen Johannes Klerk fra Trondheim innførte olje, bord, fisk og geiteskinn og utførte honning, malt, bønner og tøyer.
  • 1304 sept 8-29: Åmunde Slumbe fra Trondheim innførte bord og fisk og utførte honning, malt og tøyer på Okse (Oxe).
  • 1304 nov 20: Skipperen Torstein Svarte fra Oslo (Axele) innførte geiteskinn og utførte tøyer.
  • 1305 april 15: Omund fra Bergen innførte sild og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Imbos.
  • 1305 april 29: Arnfinn fra Tønsberg og felagene hans innførte sild og utførte malt, ulltøyer, lintøyer og kapper på skipet Dragsmork.
  • 1305 april 30: Kjetil fra Oslo innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt og tøyer på Crakebussen.
  • 1305 mai 6: Gunnar Bratt (Prat) fra Tønsberg innførte sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, tøyer og krydder på Roseblome.
  • 1305 mai 9: Kolbein Teusday og Olav Bonde fra Bergen utførte honning og malt på Keyl.
  • 1305 mai 11: Nikolas fra Tønsberg innførte sild og tørrfisk og utførte malt og tøyer på Prestebussen.
  • 1305 mai 16: Bror Osbert fra Oslo innførte sild og utførte malt, korn, honning og tøyer på Munkered.
  • 1305 juni 8: Einar fra Oslo og felagene hans innførte ekorn-, geiteskinn og tørrfisk og utførte tøyer, krydder, tepper og honning.
  • 1305 juni 8: Skipperen Svein fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, geiteskinn, bord og olje og utførte malt og bly.
  • 1305 juni 16: Ulv fra Bergen og felagene hans utførte bord, fisk og geiteskinn og innførte malt, tøyer og honning.
  • 1305 juni 18-20: Johannes Bukkeskinn og felagene hans innførte bord, geiteskinn og olje og utførte malt, honning og tøyer på Avaldsnesbussen.
  • 1305 juni 24 - juli 11: Odd Gaut fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte malt, hvete, tøyer og honning på Rokesbussen.
  • 1305 juli 12: På et skip der Svein fra Norge var skipper, innførte Henrik fra Brandenburg tørrfisk.
  • 1305 juli 12: Olav Lang fra Norge og felagene hans innførte bord, fisk og olje og utførte hvete, malt og honning på Selefsbussen.
  • 1305 juli 12: Johannes Lang fra Norge utførte hvete, malt, honning og korn i Utsteinbussen.
  • 1305 aug 4: Skipperen Odd Gaut fra Bergen innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, tøyer, mel, honning og hvete.
  • 1305 aug 4: Skipperen Steingrim fra Bergen og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte malt, honning, tøyer og hvete.
  • 1305 aug 25: På Okse innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim bord, tørrfisk og geiteskinn; den samme og Albert fra Kampen utførte hvete.
  • 1305 sept 24: Skipperne Elias Rous fra Oslo, Osbert fra Oslo og felagene deres innførte bord, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer på eget skip.
  • 1305 12-14 okt: Johannes Klerk fra Trondheim og felagene hans innførte bord, olje og tørrfisk og utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 15: Håkon fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning på Kongebussen.
  • 1305 okt 15: Engelbrecht fra Trondheim og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, tøyer, honning og mjød på Grannebussen.
  • 1305 okt 18: Skipperen bror Goswin fra Trondheim og felagene hans utførte hvete, tøyer og honning.
  • 1305 okt 18: Skipperen Johannes Kvite fra Bergen og felagene hans utførte tøyer, malt, hvete og honning.
  • 1305 okt 18: På Langebussen innførte Svein fra Bergen og felagene hans bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete og malt; Gerhard og Bernhard fra Montpellier utførte krydder.
  • 1305 okt 18: Johannes Bukkeskinn fra Bergen og felagene hans innførte tørrfisk, bord, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt, lintøy og honning på Avaldsnesbussen (Ouwald).
  • 1305 okt 20: Arnfinn Morcel fra Bergen utførte hvete, malt og honning i Keule.
  • 1305 okt 20: På Gaut innførte Åmunde1 Gaut fra Bergen tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte salt, tøyer og honning; Eirik fra Bergen innførte bord, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Pål fra Bergen innførte tørrfisk og utførte honning.
  • 1305 okt 22: Tord/Tore Gaut fra Norge og felagene hans innførte bord, tørrfisk, olje og geiteskinn og utførte hvete, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1305 nov 2: på Selefsbussen innførte Johannes Lang fra Norge og felagene hans bord, tørrfisk og olje og utførte hvete, malt og tøyer; Hugo de la Bachalarie utførte krydder; Raymond fra Bordeaux innførte olje og tørrfisk; Dominique fra Aula innførte tørrfisk.
  • 1305 nov 15-22: Simon Moep og felagene hans utførte salt og tøyer på Gullskobussen.
  • 1305 nov 15-22: Skipperen Olav Svarte (Swote) fra Tønsberg utførte salt og tøyer.
  • 1305 nov 15-22: På skipet Gaut utførte Arnald Gaut fra Bergen hvete og malt; Galing og Selef fra Gotland utførte også hvete og malt.
  • 1305 nov 28: På Roka innførte Kjetil og Erlend fra Bergen tørrfisk og olje; sammen med Peter Persile og Ivar fra Bergen utførte de malt, tøyer og honning.
  • 1306 juni 11 - juli 9: På Welfare innførte Gunnar Sut fra Tønsberg sild, tørrfisk og geiteskinn og utførte tøyer og mel.
  • 1306 juli 10: På Okse (Hoxe) innførte Åmunde Slumbe fra Trondheim tørrfisk, bord og saueskinn og utførte malt og honning; Cutbert le Cu fra Norge innførte tørrfisk og utførte silketøyer.
  • 1306 juli 14: På Gaut innførte Arnald Kvite fra Bergen bord, bjelker, tørrfisk og olje og utførte tøyer; Meynhart fra Hamburg og Peter fra Trondheim innførte tørrfisk og utførte tøyer og krydder.
  • 1306 juli 17: Johannes Kvite utførte malt, tøyer og honning på Scharwet.
  • 1306 juli 19: Hallvard Koll og Hallstein Klerk fra Bergen og felagene deres innførte tørrfisk, olje og bord og utførte tøyer, malt og honning på Isaksbussen.
  • 1306 aug 16: Øystein Parve fra Norge og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte tøyer og honning på Scankyn.
  • 1306 aug 16: Hermund Skeype og felagene hans innførte tørrfisk og bord og utførte olje, tøyer, hamp og tauverk på Farwynke.
  • 1306 okt 9: Wilhelm Scot fra Bergen innførte tørrfisk og utførte tøyer og luer på Goldsmyth.
  • 1307 juni 9-28: På Gaut innførte Olof Smerelichir bord, olje og fisk og utførte malt og tøyer; Johannes Lang (Leng) innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 juni 29: Collebeynisson (= Kolbeinsson? Kolle Beinesson?) innførte tørrfisk og utførte tøyer på Welop.
  • 1307 juli 3: I Hovedenbussen innførte Sigurd spyd, bukkeskinn og smør; Gunnar Bratt (Breter) innførte bukke-, geite-, saue-, og ekornskinn og utførte tøyer.
  • 1307 juli 10: På Sarwet innførte Johannes Kvite bord, sperrer og olje og utførte malt, tøyer og honning; Ivar innførte bord, sperrer og tørrfisk og utførte malt, honning og tøyer; Twe (Tove?) innførte bord, sperrer, olje og fisk fra Island og utførte malt, tøyer og honning; Torgrim (Thurgin) innførte tørrfisk og utførte malt og tøyer; Calibr innførte tørrfisk og olje og utførte malt, tøyer og honning; Olav fra Gotland innførte tørrfisk og olje.
  • 1307 aug 1: På Unbos innførte Åmunde fra Trondheim tørrfisk, bukkeskinn og olje og utførte tøyer og honning; Botolv og Gaut utførte tøyer og honning.
  • 1307 aug 18: Arne innførte sperrer og andre småvarer og utførte bly og tøyer på Byrnollsbussen (Brynjulvsb?).
  • 1308 okt 22: Kolbein utførte lerret, ulltøy, lintøy og honning på Bussen.
  • 1308 okt 22: Aslak fra Norge utførte malt, slipesteiner, kull og honning på Apostelkirkens skip Langside.

Vi må også huske på at dette er kun varene for kjøpmenn som er fremmede, og dermed er formodentlig alle utførte varer av engelske kjøpmenn holdt utenom. Det finnes også protokoller for årene 1323-1325, men da er de ført litt annerledes. Jeg skal komme tilbake til disse ved en senere anledning. I tillegg må vi huske at hensikten med dette regnskapet er å skape sporbarhet i innsamlet toll, slik at ikke noen penger forsvinner underveis. Det kan derfor tenkes at eventuelle tollfrie varer ikke er tatt med.

Jeg har forholdt meg til sammenfatningen i regestene i Regesta Norvegica, men en transkripsjon finnes i Diplomatarium Norvegicum for de som ønsker å dykke enda lengre ned i den latinske teksten.

Selv om det utføres mye malt, nevnes det ikke bygg som sådann. Det nevnes endel hvete, og det nevnes «korn» for tre skip. Det er mulig at «korn» her refererer til bygg. Selv om korn kan brukes som fellesbetegnelse på ulike planter, har det også ofte vært bruke som referanse på det fremherskende kornslaget i et område. Med «malt» er det nærliggende å anta byggmalt, ikke hvetemalt, men vi kan kanskje ikke være sikre på det. Se forøvrig 12. juli 1305, der Johannes Lang utførte «hvete, malt, honning og korn». Her må «korn» bety noe annet enn hvete.

Dersom det er byggmalt, indikerer vel det at bygg som var prosessert til malt i England var billigere eller bedre eller i det minste var mer ettertraktet enn lokalt maltet bygg i Norge. Hyppigheten av malt i forhold til (bygg)korn er så stor at man er fristet til å lese ut av den at det var liten grunn til å importere bygg til Norge (implisitt: det fantes der allerede), men god grunn til å importere malt.

Man kunne tenkt seg at import av malt skjedde i et uår, men disse dataene dekker årene 1303-1307. Det er lite sannsynlig at det var resultatet av import i forbindelse med uår. Norge må kort og godt ha hatt en ikke ubetydelig import av malt. Imidlertid sies det ingenting om volumet av importen, bare hyppigheten det fraktes med. Det er riktignok også oppgitt hvor mye de betalte i toll, men det er en samlesum som også dekker innførsel, og det er ikke oppgitt noen mengder for utførte varer, så det er vanskelig å lese noe ut av det.

Det eneste argumentet jeg ser i motsatt retning, er at man fra Norge eksporterte volum-store varer som fisk, planker og bjelker, og at man importerte lite plasskrevende varer som krydder, honning og tøyer. Dermed kan malt ha vært en plasskrevende vare man kunne fylle ledig kapasitet på skipet med og samtidig tjene litt på.

Med så hyppig eksportert malt, hvorfor eksporterte man ikke humle? Vel, jeg tror svaret kort og godt er at man i liten grad brukte humle i England, i hvert fall i Norfolk der King's Lynn ligger. Det har vært endel diskusjoner rundt eldre humlebruk i England. På den ene ytterkanten har man det tradisjonelle og bevislig gale svaret om at humla først kom i bruk rundt 1524, mens man på den andre siden har har ment at humle har vært alment brukt hele tiden, og i hvert fall tilbake til Graveney-båten som sank rundt 950.

La meg ikke her og nå kaste meg inn i den diskusjonen, utover å påpeke at det ikke er spor etter humle i disse listene over utførsel, men rikelig med spor etter malt. Samtidig vet vi at hanseatene i Greifswald ca 1275 la toll på utførsel av endel varer til nordiske land, der Norge eksplisitt er nevnt, og humle var eksplisitt nevn som én av disse varene, med en egen tollsats. Til Norge ble det nok importert humle ca 1300 fra tyske havner, men det er ikke like innlysende at det ble eksportert fra engelske King's Lynn. Det kan være man ikke dyrket humle i delen av England, eller det kan være at den var så dyr eller dårlig at det ikke var vits å importere den til Norge. Forsåvidt kan det også tenkes at humle ikke var belagt med toll, men jeg tviler.

Det som imidlertid virkelig forbauser meg er at det utføres så lite øl. Bare i det aller første innslaget er øl nevnt. Joda, jeg vet at øl er mer plasskrevende og mindre holdbart enn malt – spesielt dersom det er uhumlet. Men dersom all denne malten ble importert fordi engelsk malt var bedre eller var en status- eller luksusvare, så burde jo det engelske ølet være enda litt mer status eller luksus enn malt, som tross alt var et halvfabrikata.

En annen forbausende ting er hvor hyppig honning opptrer på disse listene.

Forsåvidt kan man tenke seg at i oversettelsene er den pors-baserte krydderblandingen som man i middelalderen brukte under navnet «gruit» er det som menes når disse protokollene anfører utførsel av krydder. Forøvrig har «gruit» og «krydder» samme opphav, og beslektet med krutt – som brukes både om den eksplosive pulvertypen, og om vekster, som kan tørkes og pulveriseres. Skjønt vi kjenner kanskje ordet brukt på planter best fra ordet «ukrutt» for ugress. Men et kursorisk søk i teksten ser ikke ut til å understøtte det.

Jeg heller imidlertid til at det må tolkes dithen at det var et marked for malt i Norge, men at lokalt maltet bygg enten var dyrt eller dårlig i forhold til engelsk malt. Og kanskje var det skyldtes at engelske maltere hadde mestret å skalere opp malting på en effektiv måte i forhold til hvordan man maltet i Norge?

 

2019-09-03

Kunngjøringer høst 1884

Her kommer en ny runde med gamle kunngjøringer som har et tilsnitt av øl og bryggeri. Motivasjonen for å transkribere disse er delvis at det bringer dem ut i den delen av nettet som søkemotorene når, og delvis at det gir en tidskoloritt til en ellers temmelig kjedelig bedriftshistorie.

Tomme ølkasser 2. oktober annonserer Jernbanen etter eierne av det som er funnet på tog eller på stasjonene i andre kvartal av 1884. Iblant en lang liste med gjenstander, finner vi:

1 Kasse Tomflasker mrk P. A. Larsen,
½ Kasse Tomflasker mrk Nora Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Aktie Bryggeri,
½ Kasse Tomflasker mrk Chr.a Bryggeri,
Så vi kan vel kanskje anta at også på 1880-tallet satt de reisende og pimpet medbrakt øl og lot tomemballasjen stå igjen? Nora Bryggeri, Aktiebryggeriet og Christiania Bryggeri er jo kjente, men hva var P. A. Larsen? Det var en vin og brennevinshandler i Oslo, og var et av de fremste sådanne i Norge. Firmaet gikk over til agenturer og sigarettproduksjon i 1922, da Vinmonopolet ble opprettet og P. A. Larsen mistet forretningsgrunnlaget. Da hadde det allerede vært forbudstid i ca fire år, men vin var faktisk ikke forbudt.

Av andre ting man lette etter eieren til var blant annet en øks, en revolver, et skrujern, en linjal og 22 par kalosjer.

Tvangsauksjon. Et stadig tilbakevendende tema er at bryggeriene slår kjøpmenn eller utsalgssteder konkurs – eller truer med det. Her er det Hamar Bryggeri som skal inndrive gjeld hos en eier av en skysstasjon:

Tvangs-Auktion
Tirsdag den 14de Oktober, førstkommende Kl. 3 Eftermiddag afholdes, efter Forlangende af Hamar Bryggeri 2den Gangs offentlig Auksjon på Nordre moen i Aamot over:

1) Løpe-No. 17 b, 2/4 af Langengen, af urev. Skyld 1 Ort 4 Skill, og
2) L-No. 17 e, Pohlmannsmoen, af urevid. Skyld 14 Skill.,

pantsatte til bemeldte Bryggeri ved S K Bays Obligation, dateret 1ste April, thingl. 1ste Mai 1882, stor Kr 6000, hvilken Obligation er misligholdt.

Aamot, 13de September 1884.
    for Auktionsforvaltere:
    O. Kjendlie.

Her har vi nok en liten økonomisk tragedie. Ser vi i folketellingene, er det et hotell på Pohlmannsmoen. I 1910 drives det av enkefru Anne Bay med tittel hotellvertinne. I folketellingen i 1891 er det Anne og Søren Kristian Bay og to barn som holder til der, han med tittel Skyds-Stationsholder, hun med kommentar «Beværtning af Reisende». Formodentlig har de klart å skaffe penger til å beholde Pohlmannsmoen tross auksjonsbegjæringen.

Hvorfor Hamar Bryggeri skulle begjære dem konkurs har vi vel ingen gode dokumenter på, men det virker jo som bryggeriet har lånt dem 6000 kroner, og da snakker vi neppe om kreditt for kjøp av øl til utskjenking. Formodentlig har de tatt opp et lån hos bryggeriet, kanskje for å utvide eller modernisere skysstasjonen.

Tangens Bryggeri. De færreste har nok hørt om Halvor Sogns Bryggeri i Drammen. Dette bryggeriet var nok bedre kjent under Tangens bryggeri, og Halvor Sogn var trolig bedre kjent fra andre bryggerier. Men her er annonseringen av Halvor Sogns bryggeri i Drammen.

D. D. er i Firmaregisteret for Drammen indført følgend Firmaanmeldelse under dets Folio 148 og 155:

Drammen d. 19de Novbr. 1884
Til Magistraten i Drammen
I Henhold til Lov af 3de Juni 1874 om Firmaregistre anmeldes herved at jeg efter venskapelig Overenskomst er udtraadt af det ansvarlige Firma "Tangens Bryggeri" i Drammen og har overdraftet min Andel i samme til min Medeier Hr. Fabrikeier Halvard Sogn, efterat denne har frigjort mig for Firmaets Forpligtelser og overtaget dets Passiva

Ærbødigst
Th Zinow

I Henhold til overstaaende har jeg overtaget "Tangens Bryggeries" samtlige Aktiva og Passiva. Bryggeriforretningen vil som hidtil drives af mig paa samme Sted under Firma "Halvard Sogn & Co." Jeg er ene ansvarlig for og ene berettiget til at forpligte dette Firma og vil tegne:
    Halvard Sogn & Co.
    Drammen den 10de Decbr. 1884.
    Halvard Sogn.

Derhos attesteres, at Underskrifterne for mig ere personlig vedkjendte.
Drammens Magistrat, 10de Decbr. 1884.
    T. C. Bang.

Tangens bryggeri ble ifølge Drammen byleksikon grunnlagt av Johan Vestby i 1875, og hadde altså skiftet eier før 1884. I tillegg skiftet det eier i 1885, ca 1887 og 1889 – stort sett til personer med liten bryggefaglig innsikt. Det er vel i liten grad kjent under navnet Halvar Songs Bryggeri, men det kan jo skyldes at det var kortlivet under dette navnet. Bryggeriet gikk inn rundt første verdenskrig, etter at et siste hederlig førsøk på å bringe det på rett kjøl feilet.

Under navnet Halvor Sogn kom bryggeriet neppe på lufta. Halvard Lauritz Sogn var født i Vestre Aker i 1848, og navnet er muligens knyttet gården Vestre Sogn, der Sogn Studentby ligger idag. Han er listet i Dagbladet våren under Konkursbo i Drammens Skifterett 23. mai 1885, som Brugsejer Halvard Sogn, mens i tilsvarende annonsering i Morgenbladet listes han som Bryggerieier. Mot slutten av samme år er han listet i folketellingen som brygger, boende i bydelen Tangen i Drammen, sammen med sin kone Valborg. Muligens er det også han som er listet som bryggerieier Halvor Sogn fra Vestfossen, som fadder i en dåp i 1878, og i så fall snakker vi sannsynligvis om Ekers Bryggeri, som er omtalt i Beer by Norway. Halvor Sogn selv ser ut til å ha emigrert til USA, for det er trolig han som er siktet til i den amerikanske avisen «Nordisk Tidende» 4. juni 1894 i en proklama som søker etter «ölbrygger Halvard Sogn, Chicago» ifm at han er arving i et dødsbo i Norge. I 1903 står det 20. juli en dødsannonse i Morgenbladet «Vor Kjære broder, bryggerimester Halvard Sogn, døde pludselig i Chicago den 26 juni. Paa hans hustrus og egne vegne, Hans Søskende.» Formodentlig har han fortsatt å brygge i USA.

La meg også ta med annonseringen av hans kones dødsfall, i Dagbladet 3. juli 1916: «Dr. Valgborg Sign er igaar avgaat ved døden, 57 aar gammel. Dr Sogn var enke efter Halvard Sogn fra Vestre Sogn i Aker. Hun tok først medicinsk embedseksamen i Amerika, hvor hun praktiserte i flere aar, og efter sin hjemkomst til Norge absolverte hun medicinsk embedseksamen her også. Hun praktiserte her et par aar.»

Dahls bryggeri. annonseres 20. oktober 1884, og gjentatt dagen etter. Vi snakker da om Dahls bryggeri i Molde (det senere Rauma bryggeri), ikke E. C. Dahls i Trondheim.

Molde den 11te Oktober 1884.
Til Molde Magistrat.
I henhold til Lov om Firmaregistre tillade vi os herved at anmelde, at vi den 23de September d. A. under Firma:

   "Dahls Bryggeri"

have etablert en Forretning for tilvirkning og Salg af Øl. Ingeniør H. Dahl og Konsul Peter F. Dahl ere ansvarlige Indehavere af Firmaet, hvis Kontor er i Enkefru Nannestads Gaard, Matr.-No. 143 hersteds.

H. Dahls tegner:
    Dahls Bryggeri
    H. Dahl.

Peter F. Dahl tegner:
    Dahls Bryggeri
    Peder F. Dahl.

Ærbødigst
H. Dahl.      Peter F. Dahl.
Anmeldt i Firmaregisteret for Molde By. Underskrifterne vedtagne i mit Overvær.
Molde Magistrat, 11te Oktober 1884.
    C Mønniche.

Jeg har fortalt utførlig om historien til Dahls bryggeri i et tidligere innlegg på bloggen.

Tags: , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
H. Sogn - lagt inn av Jon Anders - 2019/9/5 13:03:31
Spennende saker! Du har vel ikke tilfeldigvis notert deg kildene for det som har med Sogn å gjøre? Kjenner jeg må grave litt mer og oppdatere artikkelen. (Og takk for link :)

2019-07-30

«Mit Øl gjør overalt Lykke»

Da jeg lånte masteroppgaven til Bjarte Solheim om oppstarten og den tidlige driften av E. C. Dahls Bryggeri fra biblioteket, tok jeg meg den frihet å scanne den for personlig referanse. Den er imidlertid så interessant at jeg tror mange vil ha stor glede av å lese den, så jeg har spurt Bjarte Solheim om å få legge ut PDF'en på bloggen, og det fikk jeg lov til.

Mastergradens tittel er «Mit Øl gjør overlat Lykke – E. C. Dahls Bryggeri 1856-1882» av Bjarte Solheim, NTNU 1998, med Gudmund Stang som veileder. Såvidt jeg vet har ikke oppgaven vært generelt tilgjengelig i elektronisk form før.

Kort oppsummert er kapittel 1 definisjon og avgrensning av oppgaven. Kapittel 2 tar for seg industrialisering i Norge på 1800-tallet, og især bryggeriindustrien og teknikkene der, og det ser på hvordan teknologi, kunnskapsoverføring og industri griper inn i hverandre. Kapittel 3 tar for seg industriutviklingen i Trondheim og ser på de andre bryggeriene som var konkurrenter til E. C. Dahls, især Schreiners og Byes. Kapittel 4 ser på oppstarten og de første driftsårene. Kapittel 5 ser spesifikt på spredningen av spesialkunnskapen om hvordan brygge øl, samt hvordan organiseringen av bryggeriet endres. Kapittel 6 ser på driften på 1870-tallet og frem til 1882, som er året da E. C. Dahl døde. I tillegg er det konklusjon, bibliografi, noter, tabeller osv. Jeg tror jeg kan garantere at alle finner et vell av nytt stoff i den.

Og til slutt, husk at det er Bjarte Solheim som sitter med opphavsretten til mastergraden, så om noen har kreative idéer (hva med et særtrykk som årets julegave fra bryggeriet? … hint-hint), så må de diskutere rettighetene med Solheim.

Og her er PDF-fila den er på 150MB, og totalt 164 sider. Lykke til med lesingen, og masse takk til Bjarte Solheim.

 
Tusen takk! - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2019/7/31 10:17:24
Takk for dette, Anders! Ser ut som en veldig verdifull kilde.
- lagt inn av msevland - 2019/9/19 21:14:22
Tusen takk til Bjarte og til Anders for å forfatte og dele denne kunnskapen. Jeg har lagt en lenke til denne posten på Norbrygg sitt forum

2019-07-19

Øl på trantønner

Forleden snublet jeg over en fornøyelig referanse fra den dansk-norske marinen, der øl lagret på ølfat ble kastet overbord. Passasjen er såpass kort at det er farlig lett å lese for mye inn i den, men utover det er den både fornøyelig og interessant.

La oss starte med teksten. Forfatteren er Ludwig Albrecht Gebhardi: Kongerigerne Danmarks og Norges samt Hertugdømmene Slesvigs og Holsteens Historie indtil vore Tider, femte bind, utgitt København 1795. Her er permanent link til nb.no, og her er en link som slår opp på rett side, som er er 316 (323 i innskanningen). Året er 1710, og dette er opptakten til det første store sjøslaget i Den store nordiske krig. Det var forøvrig nettopp i dette slaget at Iver Huitfeldt lot linjeskibet Dannebrog brenne opp og eksplodere fremfor å redde mannskap og la svenskene få et vitalt taktisk overtak i slaget.

Den Svenske Flaade, som General-Admiral Grev Wachtmeister førde, løb i Søen den 1ste October med 31 Rangskibe, erobrede strax derpaa 14 Danske Lasteskibe, som skulle afhente de Russiske Hielpetropper fra Danzig, ligeledes tog han 24 Koffardiskibe, og fandt den Danske Flaade i Slagtorden i Kiøgebugt den 4de October, og begyndte strax ved Hielp af en meget gunstig Vind at beskyde den. Den Danske Flaade var vel den Gang i en meget slet Forfatning, da en stor Deel av Mandskabet laae syg eller vare døde av Blodgang og Flekfeber, og man tillige leed Mangel paa Levnetsmidler, især Øl, som man havde maattet styrte over Borde, da man kom efter, at man paa Bryggeriet havde fadet Øllet paa Trantønder, hvilke havde foraarsaget Sygdommene.

Blodgang er dystenteri mens flekfeber er flekktyfus. Slagtorden er ifølge ordnet.dk et synonym for slagorden. Koffardiskib er mer generelle kjøpmannskip – «koffardi» er sammensatt av kauf/kjøpe og fare/reise.

At øl på trantønner skulle forårsake smittsomme sykdommer er i utgangspunktet umulig, men at ølet tar smaksmessig skade er vel nesten garantert. Det er mulig at bryggeriet i mangel på fat, hadde gjenbrukt tranfat. Jeg tviler vel på at man kunne rengjøre dem tilstrekkelig til å få bukt med smaken, og formodentlig vil dette som annen fatbruk gi mer smak jo lengre det ligger på fatet. Kanskje bryggeriet tenkte at ølet ville være oppdrukket før smaken ble merkbar?

Med alle typer matvarer er det slik at dersom de lukter eller smaker vondt og uvanlig, så er det kanskje lurt å la være å fortære det. I tillegg må vi huske at dette var i 1710, og at man trodde på miasme-teorien om at sykdom kunne spontant oppstå fra stinkende materie. Det er vel den beste forklaringen for at det ble kastet over bord. Idag ville vi vel forventet at det ble tatt med hjem som bevis for en klage – eventuelt til drukne bryggeren i.

Det er vanskelig å lese ut fra dette om det var vanlig å gjenbruke trantønner til f.eks øl. Det virker som man mellom linjene kan lese at ølet ble dumpet ikke direkte fordi det smakte tran, men fordi man fryktet at det var sykdomskilden. Kanskje har det startet med sykdommene, og så har man lett etter en årsak utfra miasme-teorien. Da kan vel selv en svak transmak bli skummelt nok. Vi må huske at selv om vi kobler tran mot sunnhet idag, så ble det ikke produsert for drikking 1700-tallet. Det ble brukt til tranlamper og til impregnering, og dermed var det vel heller ikke produsert med tanke på matvarekvalitet.

Mer interessant er det å lese mellom linjene, at nettopp mangelen på øl blir trukket frem som et hinder for skipenes krigsoperasjoner. Det er riktignok mangel på proviant generelt, men øl trekkes spesielt frem. Om ikke annet er det enda et datapunkt som forteller at øl var en viktig forutsetning for å kunne drive krig.

Vi har sett mange av dagens bryggerier rekreere litt av hvert av tidligere tiders øl og øltyper, men øl lagret på tranfat tror jeg temmelig sikkert vi ikke kommer til å se. Men jeg har tatt feil i spådommer før …

Tags: , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-07-18

Var Fredriksten først?

Folk ved Fredriksten festing har vært ute og annonsert at et festningsbryggeri der på 1680-tallet var det første industrielle bryggeri i Norge. Jeg er skeptisk, ikke minst fordi det fantes endel bryggerier i Bergen. Her skal vi se på en kilde som kan kaste lys over om bryggeriet ved Fredriksten var så unikt og nyskapende.

Som illustrasjon for dette, henter jeg gullkorn fra en fotnote som strekker seg over sidene 462-464 i Etatsråd Høiers: Forsøk til femte Christians Historie som en Indledning til fierde Friederichs, utgitt København 1792. Her er permanent lenke til NB.no, og her er en lenke som slår opp på rett side.

La oss ta selve teksten først, og se på tolkningene etterpå. Fotnoten er til en passus der det står at soldatene i Christian Vs tid ble bedre kledt og bedre betalt. Dog skjærer fotnoten raskt ut i det som nærmest er sitt eget kapittel om denne episoden, der Rosencreutz skulle proviantere opp de norske festningene. Her er teksten:

Soldaten faa temmelig betalt. Over Hals og Hoved den 30 Januarii 1689 faaer General-Feltmarskalk Grev Wedel Ordre fra Kongen, at midt om Vinteren skulde Fæstningerne i Norge forsynes med Proviant for 6 Uger, og siden for et Aar. General-Krigs-Kommissair Rosencreutz, som skulde efterleve Befalingen, svarede den 14 Februarii tilbage, efterat have efterseet alle Beholdningerne i Magasinerne: Land-Cassen i Norge viser Krigs-Commissarierne, at Kongen endnu skylder den norske Armee 120000 Rdlr. for Aaret 1688; at Korn-Mangelen, som Rosencreutz havde fordret erstattet til Fæstningerne den 27 Oktober 1688, var 12850 Tønder Rug, 5616 Tønder Byg. Denne Mangels Erstatning ble lovet hver Aar, men kom ikke. Krudt, Kugler og Vaaben ble og lovet opsendt, kom ei heller ikke: fremdeles blev og lovet Magasiner byggede i de Fæstninger, hvor de fattedes, tilligemed Bagerier og Bryggerier. Nu var den virkelige militaire Styrke i Norge følgende: og naar Krig kom paa, kom flere Gevorbne op; altsaa maatt der regnes paa større Forraad Proviant.

Friderichshald 2000 Mand
Friderichsstad 2100 Mand
Aggershuus 2100 Mand
Kongsvinger 1000 Mand
Christiansand 250 Mand
Stavern 40 Mand
Basmon 200 Mand
Christiansfield, Elvorm og deromkring 1000 Mand
Trundhiem og deromkring 1000 Mand
Bergen 1000 Mand

Sådan som Friderichssteens Fæstning forefandtes provianteret, vare de alle.

Beregnet for 2000 Mand paa 6 Uger.

Dermed kommer det en tabell over proviant, med mengdeangivelse for hvor mye som fantes, hvor mye som trengtes for seks uker og for ett år.

Malt: har 690 Tdr, trenger 534 og 4090
Humle: har 7 Skpd 17 Lpd 8 Pd, trenger 5 og 39
Gryn: 60 Tdr, trenger 75 og 575
Erter: 100 Tdr, trenger 60 og 460
Flesk: 10 Tdr, trenger 17 og 115
Smør, har 14 Tdr, trenger 40 og 230 Tdr
Ost: har 14 Tdr, trenger 30 og 230 Tdr
Tørfisk: har 14 Tdr, trenger 40 og 230
Spege-Fisk har 200 Tdr, trenger 150 og 1150
Salt: har 17½ Tdr, tenger 7 og 75

Så listes det at man har 1000 Pd Tobakk, hvilket holder til ett års forbruk. Det er også listet at et års forbruk krever 100 ankere brennvin, 30 gross piper og 1500 tønner rug. Formodentlig var dette forsyninger som allerede fantes på festningen. Vi må huske at Rosencreutz ønsket å synliggjøre det som manglet – og ikke minst pengene som Kongen var skyldig.

Jeg regner i det videre med tønna (Tdr) som 139 liter og skippund (Skpd) som 160 kilo. Lpd er lispund, som er en tyvendedel av et skippund og dermed ca 8kg. Pundet (Pd) var en sekstendedel av lispundet, og dermed ca 500g.

Rosencreutz, der unægtelig taler i denne sin Forestilling som en meget duelig og frimodig Mand, viser da noksom, at den saa hastig udstædte Konge-Befaling om at være saa hastig marchfærdig, og i Stand til at tage imod Fienden, var en reen Umuelighed at fuldføre; og bad i Besynderlighed de høie Herrer i General-Krigs-Commissariatet, at de vilde dog saaledes styre Kongens Kasser, at om der skulde komme Feide paa, Armeerne da kunde blive betalte, thi, siger Rosencreutz, i Freds-Tid kan man vel snakke Officererne og Soldaterne noget for, at de give Credit, men i Krigs-Tid, naar man haver dem nødig, tale de et høit Sprog. Atter et Beviis, hvorledes man lod Konge befale, uten at han eller de der vare omkring ham, vidste, om hans Befaling kunde adlydes. Ubegribelig maae Over-Rentemester Brandts Bestyrelse have været, at der aarlig kunde skrives ned fra Norge om 12850 Tønder Rug og 5616 Tønder Byg, og at det ikke blev sendt, da dog Skatte-Kornet beløb sig vist til 100000 Tønder Korn af begge Sorter. Besynderlig nok er det, at det var Brug, at forsskrive Ost og Smør til Armeerne fra Holland. Sen smuk Lovtale over det det danske Agerbrug! Dog foreslaaer Rosencreutz, at man maatte see at faae et Quantum i Holsteen; dernæst er det trøsteligt at læse, hvorledes Rosencreutz siger General-Krigs-Commissarietet lige i Øinene: først at han siden 1682 har uopholdelig giort Forestilling om, at Bryghusene og Bagerovnene maatte ved alle Fæstninger settes i Stand, da de vare heel brøstfældige og ubrugelige, og derpaa ikke faaet Svar; ligeledes at man taalde, at Proviants-Forvalterne handlede som dem lystede, og at de ikke bleve straffede. Ikke vil Rosencreutz tale om andre meget nyttige Forslag, hvorved Kongens Kasser meget kunde spares. Rosencreutz var ret en Mand efter Fierde Friderichs Hierte, hvilket Historien siden skal vise os.

Det om gjør denne teksten så interessant, er at det virker som nøye estimerte tall for proviant for en klart definert mengde personer og klart definert tidsperiode. Videre er det underforstått at dette er hele provianten for dem, og ved en eventuell beleiring ville det heller ikke være mulig å supplere forsyningene.

Dessuten har vi her matchende tall for malt og humle, så vi kan beregne hvor mye humle som gikk med i ølet. Til 4090 tønner malt (ca 341 tonn med hl-vekt på 60kg) provianteres det 39 skibpund (=6,25 tonn) humle. Vi vet jo ikke hvor sterkt ølet var. Det har vært antatt at det må ha vært temmelig svakt og tynt, men jeg ser ikke helt hvorfor. Trolig mesket man flere ganger på den samme malten, slik at man fikk vørter i ulik styrke. Det er ikke innlysende at man skulle vanne ut den sterkeste vørteren. Men i utregningene her antar jeg at vørteren er blandet sammen til en middels styrke. Vi kan også regne ut hvor mye alkohol hver soldat fikk pr dag. Her trenger vi å enes om noen ukjente størrelser, la oss anta 1 kg malt til 5 liter øl og en meskeeffektivitet på 80%, en OG på 1,051 og en FG på 1,012. Da fås 1,7 mill liter øl av 5,1% ABV, som fordelt på 2000 mann og 365 dager blir ca 2,3 liter pr person pr dag. Det blir litt mindre dersom vi antar at de «Gevorbne» som dukket opp i krig økte antallet soldater signifikant. Og det blir litt mer dersom vi antar at ølet ble brygget tynnere 5 liter pr kilo malt. Det er veldig mye øl. I dag anbefales det at voksne drikker 2-2½ liter væske om dagen, og kanskje de dekket hele væskebehovet sitt gjennom øldrikkingen?

Fordeler vi ut humla på alt dette ølet, blir det 3,7 gram pr liter øl, og dersom vi antar at humla hadde 2,8% alfasyrer og 60 min koking, så ville det gi et øl på 31 IBU. Det er slett ikke så verst bitterhet heller.

Mellomsterkt og nokså bittert … eller var det mye tynnere? Vi kan jo teoretisere om at råvarene var dårlige og bryggeprosessen var ineffektiv. For det første er jeg ikke sikker på at det var tilfelle. For det andre tror jeg ikke du provianterer med med 341 tonn malt uten at du vet at du har tilgang på habile bryggere som vet å brygge effektivt.

Dessverre må det være en utelatelse i teksten her, for Høier nevner at Rosencreutz høsten før hadde signalisert en underskudd på 12850 tønner rug og 5616 tønner bygg – men bygg er ikke listet i tabellen over. Følgelig må den ha ramlet ut, og dermed kan man mistenke at Høiers gjengivelse kan ha flere utelatelser.

Tanken på at en hel festning nærmest var kontinuerlig småfulle på øl er litt skremmende, men vi snakker om 1600-tallet, og tidsånden var litt annerledes. På provianteringslista er det nesten like mange tønner malt som det er tønner med annen proviant til sammen. Derfor er det vanskelig å se på dette ølet som noe annet enn primært en matvare. Øl var kort og godt drivstoffet til en armé, så det ligger i kortene at en viktig og stor del av næringsgrunnlaget for soldatene var øl. Kunne man brygge ølet tynnere? Javisst, men jo tynnere det er, jo mer volumøst, og jo mer ved og fat til gjæring trenger man. Forsåvidt er nytten at råvarene rekker lengre og at man ikke trenger annen drikke enn øl. Men skal vi ta provianteringsnormen på alvor, må vi anta at det gjenspeiler det aksepterte forbruket pr soldat. I regnestykket over endte vi på litt over butikkstyrke for 2,3 liter øl pr pers pr dag – og dersom det matcher dagsbehovet av væske, vel – så har vi kanskje funnet fasiten?

Det er også spennende å se at Rosencreutz refererer til eksisterende bryggerier og bakerier på festningene. Han ber at de gamle repareres – ikke erstattes, selv om han ber om at det anlegges for de festningen som mangler. Tatt i betraktning ressurssituasjonen, så lå det vel i kortene at utskiftning av eksisterende bryggerier var lite aktuelt, all den tid Kongen knapt klarte å etterforsyne festningene med kuler og krutt.

Det refereres også at forsyningene til de øvrige festningene var likedan, formodentlig justert etter antall soldater. Siden dagens Fredriksten festning tilsvarer Fridrichshald (dvs dagens Halden) i denne lista, så ser vi at festningen i Fredrikstad og Akershus festning i Oslo var marginalt større. Dette tatt i betraktning er det vel grunn til å anta at det fantes bryggerier der. Ikke minst kunne de være eldre, siden Fredriksten for alvor ble bygget ut fra 1660, altså under tredve år før Rosencreutz skriver. Men det er vel heller ingen grunn til å tro at bryggeriene ved andre festninger av samme størrelse skulle være spesielt mye mindre. Høier siterer Rosencreutz på at eksisterende bakerier og bryggerier som er i dårlig stand må utbedres, så det er klart at en rekke av festningene allerede hadde bryggeri.

De som sjekker faksimile av boka vil se at i tabellen er det tatt med «Suhlvarer» under angivelsen av mengde humle som trengs for seks uker og ett år. Dette må være en feiltolkning av en overskrift. Sulevarer er et dansk uttrykk som favner om en rekke varer fra gårder og fiske. Det er sannsynlig at dette er overskriften for de varene som kommer på linjene under humle: Gryn, ost osv. Trolig har det i det håndskrevne notatet blitt tolket som en del av linja før.

Referansene til ost og smør og hollandske armér og dansk jordbruk forstår jeg ikke, og det referer vel til andre deler av teksten. Jeg har her hovedsakelig fokusert på det som er ølrelevant.

Kan vi konkludere rundt spørsmålet om Fredriksten var først ute med et digert, industrielt bryggeri? Vi kan nok konkludere med at man hadde en diger bryggekapasitet inne på festningen, men det er slett ikke sikkert at det var så mye større eller mer industrielt enn de andre festningsbryggeriene i Norge.

Tags: .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Side 1/1: 1