Finansavisen skriver om mikrobryggerier
Det er en interessant artikkel i Finansavisen i dag, om lønnsomheten
til mikrobryggeriene. Det er mye morsomt å lese ut fra den, men
dessverre er tallene for omsetning og resultat før skatt temmelig lite
data å trekke bastante konklusjoner på. Det hindrer ikke Finansavisen
(og Dagens Næringsliv - se annet blog-entry!), og da skal det ikke
hindre meg :-)
- Omsetningen er betydelig større for brewpubs enn for de rene
bryggeriene, og det følger naturlig utfra at de virkelige pengene i
ølmarkedet ikke sitter i produksjonen, men i serveringen. Det rimer
godt med hva vi vet, for det er i serveringsbransjen det er mange
'dynamiske' aktører, hvorav mange dessverre er useriøse, og det er der
hvor prispåslagene virkelig kommer og hvor det er penger å tjene.
- Dette er omsetningstall fra 2005, og må tolkes i lys av dette. Det
forklarer blant annet hvorfor Atna har mer enn ti ganger så stort
underskudd som de har omsetning - siden det var da de startet opp
eller utvidet elns. Utfra hva jeg kan observere, har de siden vokst,
og er slett ikke lengre landets minste bryggeri. Derfor er disse
tallene for dette bryggeriet meningsløse som indikator på om
bryggeridrift lønner seg. Det samme gjelder for Lervig, Berentsen, Det
lille bryggeriet og sikkert flere av de andre.
- Størst omsetning av flaskebryggeriene har Lervig Aktiebryggeri,
som ligger på mer enn det dobbelte av Nøgne Ø. Det var for meg en
overraskelse som jeg ikke kan forklare. Kanskje skyldes det at Lervig
mer sikter seg inn som et tradisjonelt, regionalt bryggeri, med både
alkoholfritt, eplemost og lisensbrygg (Grolsch) i produktspekteret, og
at de har overtatt mye av den stillingen som Tou hadde tidligere.
- Flere har store relative underskudd, men for mange er i en
oppbyggingsfase, der mye av inntektene formodentlig har gått til å
bygge opp bryggeriet. At inntektene pløyes tilbake som investeringer
kan da umulig være et problem!? Eller kanskje det nettopp er slik i den
verden som Finansavisen lever i? Jeg velger å tolke denne artikkelen
som en advarsel til investorer om at dette ikke er noe fett marked der
man raskt blir rik på store overskudd. Og det kan egentlig være like
bra, det.
- Det bryggeriet som har det største overskuddet, er Trondhjem
Mikrobryggeri, som er et av mine stamsted. Kanskje er det ikke så rart
at de ligger på topp her, siden de ikke har investert så mye de siste
årene. (Men de har visst planer fremover.)
- Artikkelen lister 13 mikrobryggerier, og i tillegg er det flere
som de har hoppet over, og som er egentlig er småhoteller eller gårder
som serverer egenbrygget øl med lokal mat, så som Mo, Granli, Storli
og Sokndal. Tar vi med disse (og det er sikkert flere), er vi oppe på
17 mikrobryggerier, hvilket slett ikke er dårlig for en bransje som
bare hadde 3-4 stykker for få år siden.
- Artikkelen tar selv opp det interessante i at mange av de små
mikrobryggeriene selger en stor andel av ølet sitt i utlandet, hvilket
er i seg selv en stor bedrift. Svaret ligger selvfølgelig i at de
samme transportkostnadene som hindrer Ringnes i å flytte all
produksjonen av billigølet sitt til Balticum, blir forsvinnende små
for det dyrere kvalitetsølet fra mikrobryggeriene. Akkurat det
bransjesegmentet kan bli ødeleggende for Ringnes den dagen de evt
bestemmer seg for å skulle brygge kvalitetsøl. Det blir litt som å
forsøke å selge luksusbiler fra Lada.
- Det fortelles også at Barley Brew fra danske Gourmetbryggeriet kommer på polet ved januarslippet, og det gleder vi oss til.
Overskriftene og introene var mer spekulative og tabloide enn innholdet, men det er vel slik med 'desken' i avisbransjen idag. Det er synd at tallene som den bygger på er både litt gamle - de blir jo raskt det i en så ekspansiv bransje. Det er også litt synd at de ikke bedre beskrev hva tallene faktisk fortalte, så som investeringer, produksjonstall fordelt over tid osv, men alt i alt synes jeg det var en grei artikkel.
/beer | permanent link | kommentér (0)