Anders myser på livets særere sider

«  Bloggesperre   |  Max Nelson: The Barbarian's Beverage  »

2009-07-16

Røykøl - «The Final Frontier»

Vi har sett så ofte hvordan mikrobryggeriene de siste årene har «gått amok» når de har laget sine versjoner: I forhold til det som ellers er tilgjengelig, så er IPA'en deres bitrere, stouten mørkere, barley-wine'en sterkere, osv.

Men det er fremdeles ett område der mikrobryggeriene som har grodd frem de siste årene er pislete i forhold til tradisjonsbrygging og etablerte bryggerier: bruk av røykmalt. I Norge tradisjonsbrygges det i Stjørdal og i Sverige på Gotland. I Tyskland er det en røykøltradisjon i Bamberg, og i Skottland er det en tradisjon for at destilleriarbeiderne drakk det som skulle destilleres, men som teknisk sett var røykfyllt, uhumlet ferskøl. Alle disse fire kildene til røykøl går hundrevis av år bakover, og de har en intensitet på røyksmaken som får en til å mistenke at intensjonen er røyk som preserveringsmiddel, ikke bare røyk som smakstilsetning.

Til sammenlikning er det vanligvis knapt merkbare mengder røyk i ølene som mikrobryggeriene stolt forteller er brygget med røykmalt. Unntakene som jeg kjenner er Smokehead som nylig har kommet på markedet og som delvis er en whisky-ting, og muligens Alaskan Smoked Porter, som jeg ikke har smakt.

Om jeg skal spå et par år frem i tid, tror jeg vi vil se nye røykfylte øl fra mikrobryggeriene. Her kan man med fordel tyvtitte på whisky-industrien, som har metoder for å tallfeste røykmengde. Det åpner også for en helt ny dimensjon av kompleksitet: fra hvilket brensel kommer røyken, på hvilket stadium i prosessen røkes det, hvordan skaper man kontakten med røyken, osv.

Det er vel å trekke det litt langt å si at det er den eneste nisjen mikrobryggene ikke har invadert og ekspandert, for det finnes andre områder også: brygging med alskens urter er et annet område med potensiale. Det er egentlig snodig at urter utover humle generelt brukes så sparsomt og balansert - for ikke å overdrive - mens med humle virker det som det ikke finnes noen grenser for hvor mye man kan ha i brygget og for hvilke stadier i prosessen man har det i.

På samme måte er det paradoksalt at selv om «the sky's the limit»(og knapt nok det) innenfor mange andre dimensjoner av bryggingen, så er man ikke i nærheten av å ta igjen tradisjonsbryggingen når det gjelder røyk.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Bloggesperre   |  Max Nelson: The Barbarian's Beverage  »