Anders myser på livets særere sider

«  Juleølsmaking på Naboens   |  Wangensten Rakøl (Atna)  »

2006-11-14

Skotsk svarthyll og svensk slått

I kveld ble det en flaske fra polets nye utvalg, et svarthyll-øl fra Skottland: Ebulum Elderberry Black Ale. Førsteinntrykket var at dette var en stout/porter. Mørk farge som er nesten svart, men gir en klar rødvinsfarge når den holdes mot lyset. Ølet er klart, og skummet er relativt mørkt. Aroma har brent malt, men jeg synes det er forbausende lite svarthyll der. Det er snev av støv i aroma.

I munnen er den nesten fløyelsaktig i sin smoothness, og litt flat og syrlig, men det passer stout-stilen. Pussig forresten, for i tiden frem mot starten av 1900-tallet var en porter ikke en ale - da dekket begrepet 'ale' (i britisk engelsk) alle øl som hverken var en porter eller en lager. Så etter den definisjonen er dette ikke en ale, men en porter (ellers stout porter). Heller ikke i smaken kjente jeg så veldig mye til svarthyll. Det var en bitterhet som satt lenge, og det var en ypperlig stout ... men hvor er hyllebærene? Joda, det var en ekstra litt stikkende komponent som jeg tror var svarthyll, men det er galt å si at den var fremtredende. For å sjekke, tok jeg en liten drink med Hallands Fleder, som er et tradisjonelt svensk brennevin som er smakssatt med svarthyll. Sambucca er vel noe tilsvarende, for det latinske navnet på svarthyll er Sambuccus nigra. Det var en smakslikhet med det svenske brennevinet og dette ølet. Det har også en komponent av havre i seg.

Det er et meget bra øl, men jeg er ikke sikker på om jeg hadde gjettet at det var svarthyll i det dersom ikke etiketten hadde sagt det. Jeg kommer nok til å kjøpe flere, men da som stout, ikke som et svarthyll-øl.

Neste øl denne kvelden var Oppigårdes Slåtteröl, som helt umiddelbart var en skuffelse. Jeg hadde selvfølgelig pisket opp forventningene mine til å skulle smake på et tradisjonelt slåtteøl, som vi kjenner det fra Norge, men førstereaksjonen var: pils. Når jeg så begynte å lese den fine skriften på etiketten, så viste det seg at den var humlet med Perle, Cascade og Saaz, og at de var gjæret med lagergjær. Bummer!

Ølet er disig, og har en kopper-gylden farge. Skummet er hvitt og akseptabelt i mengde. Aromaen var preget av humle, men det var også noe fruktig der, eller med komponenter av vanilje og sitrus, kanskje også av tørket, søt frukt. Derfor var andreinntrykket av aroma mindre pilsneraktig. Smaken hadde helt klart komponenter av pilsner, og den var særdeles bitter for et så lyst øl, men samtidig var den fruktig og meget tørr. I sannhet et sært øl. Bitterheten holdt seg lenge utover i ettersmaken, og kunne vært en dobbelt IPA verdig - men jeg synes kanskje det var endel i overkant. Skummet holdt seg også lenge. God fylde, men ikke ekstremt mye kullsyre.

Flaska jeg smakte på var nok vellagret, for den hadde best før-dato satt til utgangen av november i år. Det var etter den første skuffelsen egentlig en positiv opplevelse - og selv om den ble litt for mye IPA for min smak, vil jeg nok kjøpe enda en flaske neste gang jeg er i Sverige. Det er et øl jeg tror man kan bli glad i over tid, men det er og blir en aquired taste.

Det var ironisk at disse to ølene var så ekstremt forskjellige, for jeg hadde valgt dem ut fordi de begge så ut som 'ales' av tradisjonell, rural opprinnelse, og så viser det seg å være en klassisk stout og en fusion mellom IPA og pilsner. Det er i alle fall ikke kjedelig å smake på øl!

Rating? - lagt inn av Lars Marius Garshol - 11/15/2006 10:54:08
Fint å få en såpass detaljert beskrivelse av disse to. Enig med deg i beskrivelsen av Slåtterølet; det var ganske skuffende. Men når du først skriver så detaljerte notater om disse ølene: du har ikke vurdert å begynne å bruke RateBeer for å holde orden på notatene? Tallskalaen er jo også ganske hendig for å få sagt noe om hvor bra/dårlig du synes ølene er.
Tja, si det ... - lagt inn av Anders Christensen - 11/15/2006 19:26:46
Jeg begynte å score på RateBeer, og før det scoret jeg i notatene mine når jeg smakte på øl. Men jeg var aldri helt bekvem med å skulle gi 'terningkast', kanskje mest fordi det er så begrensende å skulle rangere øl på en poengskala. Selvfølgelig har man en tekstlig beskrivelse på RateBeer, men etter at jeg sluttet å score øl i notatene mine, så ble det jo irrelevant å legge det inn på RateBeer. Det var den korte og forenkla begrunnelsen :-) Den lange og utfyllende begrunnelsen kan jeg kanskje utdype senere en gang på bloggen. Jeg har selv stor glede av RateBeer, og er nok ikke helt fornøyd med at jeg bruker av et 'community effort' uten å yte noe tilbake.
Skjønner - lagt inn av Lars Marius Garshol - 11/16/2006 09:57:42
Jeg er helt enig i at det er begrensende å skulle beskrive et øl kun med terningkast, men jeg synes selv det er litt begrensende å bare beskrive hvordan det smaker. Det er vanskelig å si ut fra det hvor godt man egentlig synes ølet var. Og fryktelig vanskelig å sammenligne, selvsagt. Så jeg er veldig fornøyd med kombinasjonen av tekst og tall. Men hver sin smak.

Ellers synes jeg ikke man skal føle noe press for å rate øl på RateBeer, selv om man bruker nettstedet. De som legger ut ratinger der gjør det jo mer for egen del enn for andres, så det blir litt galt å føle seg som "snylter" hvis man bruker nettstedet uten å rate selv. :)

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Vennligst skriv inn disse tegnene: Captcha code no 5da82d2070c8eaa4087b841a13a1c082
Skriv inn koden her:
Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang