Det står en-og-førti øl
 

Storm i et pilsnerglass

For tiden er det Bylarm i Trondheim, med masse ståk og ståhei, men en bestemt liten øl-krangel er verd å kommentere. Deler av arrangementet foregår på Svartlamoen, som er en bydel med mange anarkister, gamle husokkupanter og en del kollektiver. Selv om konfrontasjonsnivået med kommunen var høyt for noen år tilbake, så har støvet stort sett lagt seg, og det virker som partene har funnet løsninger og gjensidig respekt og har begynt å samarbeide. Svartlamoen er blitt en bydel som ikke bare blir offisielt tolerert, men som også setter et spesielt og viktig preg på byen. Det er ikke helt som Christiania, men så er heller ikke Trondheim helt som København.

Under Bylarm brygget det opp til ny konfrontasjon, denne gang med Ringnes, som har en flerårig avtale med Bylarm om enerett til servering av øl. Lamonittene er ihuga ... jeg hadde nær sagt lokalpatrioter, men det gir feil nyanser. De legger stor vekt på ideen om lokalsamfunnet som primærarena, og som nærmere, viktigere og ektere enn storsamfunnet og bedrifter fra langtvekkistan. Og Svartlamoen er bokstavelig talt bare et litt langt steinkast fra E. C. Dahls bryggeri.

Derfor satte de hardt mot hardt, og sa at dersom de ikke fikk servere Dahls, så ville de heller la være å servere øl. I utgangspunktet skulle man tro at dette var uproblematisk for Ringnes, siden de eier E. C. Dahls, og det jo burde være uvesentlig hvilke produkter de håver inn pengene på. Men dette dreier seg om merkevarebygging for Ringnes, og om lokal tilhørighet, solidaritet og kortreist mat for svartlamonittene. Riktignok produserer E. C. Dahls bryggeri både Dahlspilsen og Ringnespilsen, så forskjellen ligger hovedsaklig i følelser og varemerker og prinsipper «og sånnt».

Heldigvis tok Ringnes til vettet og lot dem servere Dahls. Så god og populær viste denne løsningen seg å være, at Dahlspilsen dagen etter også ble tilgjengelig på de andre serveringsstedene under Bylarm. Var det en viktig seier? Tja, for de som sloss for den var den vel det, og symboleffekten er helt klart der. Men hadde det ikke vært for at Ringnes produserer begge pilsnerne, så hadde det neppe vært mulig, og saken ville endt som i Tromsø, der Bylarm ikke fikk selge Mack, eller som på Lerkendal stadion, der Rosenborg serverer Hansa. Selv klarer jeg ikke å forstå hvorfor øl så monomant skal tolkes som pilsner av ett eller annet bestemt merke.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/nyheter/notis/bylarm.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>