Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Kalibrering   |  Hvor ble Norøl av?  »

2015-10-22

Troumatisk

Forleden var jeg på fest og snakket tilfeldigvis med en fra Stavangerregionen. Det var en rolig og hyggelig fyr, men da temaet kom inn på Tou Bryggeri, la han for dagen et uforminsket hat mot Ringnes og Carlsberg. Det nærmest lynte i øynene og han understreket at han aldri – ALDRI! – drakk Ringnes-øl. Det er fascinerende hvordan denne nedleggelsen fremdeles engasjerer.

Han drakk selvfølgelig Lervig, nærmere bestemt Lucky Jack, samt et utvalg andre øl. Jeg forsøkte å påpeke at Brooklyn-ølet hans var importert av Ringnes. Det var ikke direkte for å pirke i sårene, men mer for å observere reaksjonen for derigjennom å forstå hatet. Jeg tror det gikk ham hus forbi, for han ville bare snakke om hvordan Ringnes og Carlsberg og nedlegging og Tou som historisk og kulturell spydspiss for Stavangerregionen.

Mange tradisjonsrike bedrifter og produkter har blitt lagt ned uten et lignende engasjement. Hva er det som særtegner Tou-nedleggelsen? Temaet er berørt i en mastergradsavhandling fra 2011 ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Hans Olav Barka: "Ikke kødd med ølet vårt!" - følelser og rasjonalitet under nedleggelsen av Tou bryggeri i 2003. (Her er direktelink til nedlastning.)

Mastergraden hans ser på retorikken i dagspressen rundt nedleggelsen, ifra muligheten først rapporteres februar 2003, frem til nedleggelsen er gjennomført i august samme år.

Mastergradsoppgaven har en lengre oppsummering av historien til Tou Bryggeri, noe som i seg selv er et interessant del-dokument. Han gjengir mange sitater og oppsummerer fra artikler, intervjuer og leserinnlegg i avisene, noe som på en fin måte tegner miljøet og tidsånden rundt nedleggelsen. Den retoriske analysen er jeg ikke kvalifiert til å vurdere, men selv bortsett fra den er oppgaven vel verd å lese.

Hvorfor var det så store følelser rundt Tou? Barka trekker blant annet frem kartell-inndelingen av ølsalg ifra 1935 og skriver (side 17): Det var fortsatt mulig å få tak i ølsorter fra andre bryggerier, men dette kunne bare gjøres gjennom spesialbestillinger. Ølkartellet i Norge forble gjeldende helt frem til 1987, og var sterkt medvirkende til at lokale bryggeriet (sic) opparbeidet en kulturell tilknytning til sine respektive regioner. Med andre ord: det lokale bryggeriet som vi så ofte oppfatter som selve symbolet på lokalt næringsliv og identitet har sterke røtter i kartell-systemet.

Det er ikke dermed sagt at ølpatriotene bevisst baserer patriotisme på kartellvirksomheten, men at uten kartellet ville ikke bryggeriene fått så sterk monopolstilling i egne nærområder, og det ville vært større konkurranse. Dermed ville det lokale ølet kanskje ikke hatt en stilling som det eneste naturlige ølvalget.

Et annet moment var de økonomiske tidene. Sommeren 2003 var man fremdeles preget av nedgangstidene som startet med dot-com-krakket tidlig i 2000. NASDAQ-indeksen flatet ut på laveste verdi sent 2002 og tidlig 2003. Flere store og symbolske bedrifter i Rogaland var blitt rammet av den dårlige økonomien. Men i motsetning til for eksempel et skipsverft, var bryggerier noe som den enkelte kunne støtte eller boycotte gjennom egne forbrukervalg.

Barka argumenterer også i retning av at frustrasjonene ifra andre nedleggelser og innskrenkninger av industri i Rogaland kanskje gav seg ekstra utslag i hvordan man stilte seg til nedleggelsen av Tou. En skal ikke undervurdere viktigheten av at det var enkelt å vise sitt engasjement ved å velge bestemte ølprodukter. Valg av øl og andre drikkevarer var ikke kostbart for den enkelte, men hadde høy symbolverdi. Uten dette hadde trolig ikke protestene fått det omfanget de fikk.

Jeg vil også kaste frem tanken om noe i tidsånden som kan ha hjulpet til å forsterke protestene. Tidspunktet – 2003 – er på mange måter barndommen for mikrobryggeriene i Norge. Øl var i ferd med å bli viktig og personlig, men breddeutvalget har ennå ikke skylt innover landet. Hadde nedleggelsen kommet ti år tidligere, hadde den neppe skapt mer bølger enn andre bryggerinedleggelser. Hadde den kommet ti år senere, tror jeg at Tou som det lokale pilsnerbryggeriet ville hatt langt mindre forlokkende kraft, og at mange ølnerder allerede ville ha valgt dem bort til fordel for mikrobryggerier. I stedet ble Tou ølets svar på en gullalder, som gikk tapt gjennom de fremmedes svik.

Vil rogalendinger fremdeles hate og boycotte Ringnes om tyve eller tredve år? Ja, jeg tror noen vil det. Bryggerier har noe fyzzy-feely felles med idrettslag. New-yorkere husker fremdeles hvordan Dodgers og Giants ble flyttet til California på 1950-tallet.

Ringnes husker også hva som skjedde, for de har ikke «køddet» med andre bryggerier etter Tou. Så til syvende og sist fungerer forbrukermakt, bare engasjementet er der.

©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Jeg tror det stikker dypere - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2015/10/23 08:44:12

Jeg har brukt mye av 2015 på å grave i ølets rolle i norsk kultur og har kommet til at dette stikker mye, mye dypere enn tidsånden i 2003, eller for den del noe som skjedde i 1935. Hvis kartell-inndelingen skal være et gyldig argument, hvorfor var folk så likegyldige til at Tine sentraliserte melkeproduksjonen? Og dette er jo ikke noe spesielt for Norge. Folk har jo sterke følelser rundt dette i andre øl-land også.

En liten kommentar har ikke rom for å gå dypt inn i dette, men det er ikke <i>så</i> lenge siden øl i ordets mest bokstavelige forstand ble betraktet som hellig her i landet. Jeg mener det er det som henger igjen.

Som du selv skrev for en stund siden: det er noe med øl som engasjerer på en måte som pizza, paprika og melk ikke gjør.

Den oppgaven ser forøvrig ut som den er midt i blinken. Mulig jeg stjeler noen sitater derfra. :-)

Holdninger til det lokale ølet - lagt inn av Anders Christensen - 2015/10/23 15:50:44
Jeg er enig i at det ikke bare er et spørsmål om karteller. Og vi ser at folk har en emosjonell knytning til ølmerker også der det er flere alternativer. Dels følger skillelinjene også sosiale lag eller generasjoner - og begge deler er frakoblet kartellvirksomhet.

Likevel, jeg tror at kartellvirksomheten, som gav bryggerier hegemoni i sitt omland, forsterket denne effekten, ved at det ikke fantes alternativer. I tillegg mistenker jeg at timingen av nedleggelsen var optimal for å få en reaksjon. En nedleggelse ti år før eller ti år etter ville sannsynligvis gått langt mer rolig for seg.

Kartell eller ikke - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2015/10/23 23:52:03
Det kan godt være du har rett i at kartellene forsterket følelsene. Jeg kan ikke si deg i mot på det punktet.

Jeg sitter og kikker på oppgaven hans nå. Det er slående hvordan han peker på at viktige industrier i Stavanger var hermetikk, sykler og brygging. Hvorfor det bare ble oppstyr rundt nedleggelsen av bryggeriet, og ikke hermetikken og syklene, det hopper han helt over. Og det er litt det samme som du har vært inne på før: det er uten tvil noe spesielt med øl i folks bevissthet.

Sild, sykler og skip - lagt inn av Anders Christensen - 2015/10/24 00:11:59
Hermetikkindustrien var basert på silda, og den var forlengt borte i 2003, og man kunne vanskelig boikotte noen utenfor Rogaland for at den forsvant. Sykler og skipsverft (som er en annen industrigren han trekker frem) var man sinte og frustrerte over ble lagt ned, men det var relativt lite man som forbrukere kunne gjøre, spesielt rundt skipsindustrien.

Men Barka trekker frem tanken om at øl var et produkt der forbrukerne kunne både lett og hyppig kunne vise holdninger gjennom produktvalg, og at det var medvirkende til at protestene slo an og spredde seg. Dessuten trekker han frem muligheten at frustrasjon over andre nedleggelser der man følte avmakt over beslutningene, gav seg utslag i at man ekstra begjærlig grep muligheten til forbrukermakt ifm nedleggingen av Tou.

Barkas argumenter kan nok forklare det store omfanget av protestene. Men det er helt klart at øl har engasjert i mange andre sammenhenger og andre steder, slik at det er noe spesielt emosjonelt med øl som er er mer universelt enn Stavanger og Tou. Jeg tror det er å strekke strikken vel lang å trekke det tilbake til ølets stilling i nørrøn mytologi, selv om det er underlig hvordan elementer kan transformeres og likevel overleve gjennom århundrene.

Jeg mistenker heller at ølet som drikk i sosiale samling og lystig lag gjør at man opparbeider et personlig og nostalgisk forhold til det – nesten som musikken man lyttet og danset til da man var ung. Det blir som en del av ens identitet, og å legge ned bryggeriet blir som å dra teppet under beina på en viktig del av ens liv.

Må lese litt mer - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2015/10/24 09:32:54
Jeg ser jeg må lese litt lenger ut i avhandlingen, men jeg er helt med på at forbrukere engasjerer seg mer i et produkt som er laget for dem (hvilket skip ikke var). Nå er jo også sykler og fiskehermetikk for folk flest.

Helt enig i at å peke på norrøn mytologi blir alt for tynt. Jeg skal komme med det jeg har senere, og heller holde munn inntil da. Men jeg er enig at dette med sosial samling og lystige lag høyst sannsynlig har noe med saken å gjøre.

http://malefitness.overblog.com/the-best-supplement-for-increasing-testosterone-naturally - lagt inn av Linda - 2016/5/1 01:20:08
Really good and useful info.

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Kalibrering   |  Hvor ble Norøl av?  »