Det står en-og-førti øl
 

Smakssansen er trenbar

Nesten alt lukter noe. Du kan dytte det opp til nesa di og du vil oppdage at det har en duft. Lukter det noe i det rommet du sitter og leser denne bloggen? Du vil kanskje si det ikke lukter noe, men det er sannsynligvis feil - og det er tre hovedgrunner til det.

  • De fleste duftene er i konsentrasjoner som ligger under persepsjonsterskelen med mindre du er svært nær, hvilket betyr at du normalt aldri ville luktet dem under selv de beste forhold. Avisa på bordet lukter papir, men du kjenner de ikke med mindre du dytter nesa di tett oppi.
  • Nesa blir raskt vant til duft i små og moderate konsentrasjoner og mister teften på en lukt med mindre konsentrasjonen øker. Blomsten i vinduskarmen merket du kanskje da du kom inn i rommet, men ikke etter litt tid. Det er bare nesa di som har tilpasset seg. Dytt den tett opp i blomsten - dvs endre konsentrasjonen av duftstoffene, og du kjenner den på ny.
  • Dufter flyter sammen til en grå suppe av en slags aromatisk hvit støy som nesa generelt avskriver som intet spesielt å lukte.

Om du skal trene luktesansen, er det direkte uproduktivt å lukte lenge på samme duften. Luktesansen oppfatter differanser, og du trenger å trene deg i å detektere endringene i lukt som du opplever. Det er først når konsentrasjonen av en duft øker at du har best sjanse for å detektere den.

  • Du kan - om du ikke har noe imot å bli kjent som en underlig skrue - gjøre det til vane å forsøke å identifisere dufter i rom du kommer i inn. Trekk pusten når du trår over terskelen, og forsøk å isolere et par dufter som stikker seg ut. Forsøk først å identifisere dem og forsøk deretter å snuse deg frem til hvor de kommer fra. Du bør muligens ikke overdrive dette på jobben og i andre sammenhenger der du ikke ønsker å fremstå som en tulling ...
  • Dersom du går til jobb, kan du forsøke å gå på oppdagelsesferd i dufter. Om ikke hver meter, så i hvert fall hver femtimeter burde det være en ny duft. Forsøk å fang dem opp og prøv å identifisere dem. Det kan være kjøttkakene som noen lager til middag eller kompostbingen bak gjæret ved fortauet. Det er en fordel om det ikke blåser for mye, og sommeren er en bedre årstid for dette enn vinteren.
  • Du kan nærme deg nye lukter gradvis, og dermed kan du trinnvist øke konsentrasjonen du utsetter nesa for. Det vil gjøre at du kan lukte samme duften flere ganger i stadig økende konsentrasjon, og overvinne luktesansens evne til å tilpasse seg. Samtidig har ulike dufter ulike persepsjonsterskler, og lukter du på noe på litt avstand, kan du få et annet duft-bilde enn om du stikker nesa tett oppi. Det klassiske eksemplet er når du åpner en flaske og overtrykket sender en liten sky av dufter ut av flaska. Akkurat det førsteduftinntrykket er nærmest umulig å gjenoppleve, dels fordi det kanskje gjelder svært flyktige dufter, men også kanskje fordi det gir en rask endring i aromabildet.
  • Begynn å lukte på ting. Neste gang du åpner en bok, kan du for eksempel stikke nesa ned i den og lukte. Ulike bøker lukter faktisk utrolig sterkt og forbausende forskjellig. Hva lukter såpa du vasket hendene med, og hvor lenge sitter den duften i huden?
  • Lukt på ølglassene etter at de er tømt. Et ikke-tomt ølglass har et digert lager av duftstoffer, og selv om dets smaksbilde ikke er tidsmessig konsistent (det endrer seg over tid med ulike stoffer flyktighet, temperaturendringer osv), så er det «ingenting» mot de smaksendringene som skjer etter at glasset er tomt og noen av mer flyktige aromastoffene er helt uttømt. (Og ja, du kan bli sett litt rart på om du sitter der og snuser på tomme ølglass.)

En annen ting du kan gjøre er å etablere noen referansesdufter. Jeg pleier å bruke håndbaken min, hvilket er passelig diskret. Når jeg skal lukte på øl, liker jeg å ha to øl for å kunne veksle mellom dem, slik at aromaen fra den ene delvis nullstiller nesa for aromaene fra den andre. Merk at en slik teknikk er forræderisk, for du nullstiller bare de duftene som kun finnes i ett av ølene. Når jeg kun har ett øl å lukte på, er det nyttig å bruke en referanseduft å veksle med for å hjelpe til med å nullstille nesa.

En annen ting man kan trene på, er å skille ut én enkelt duft i et totalbilde. Spesielt der dufter ofte henger sammen kan det lett bli til at man automatisk kobler dem ihop og forveksler dem. Kan du perfekt skille mellom brent, røyk, svidd, kaffe og tjære selv i små konsentrasjoner?

Det kan virke som om noen har en top-down-tilnærming til luktesansen, mens andre har en bottom-up-tilnærming. Med top-down mener jeg at man primært sanser og fokuserer på helhetsbildet av alle duftene, uten å blinke ut enkeltdufter med mindre de er ekstremt fremtredende. Med bottom-up mener jeg at man primært kjenner enkeltduftene fremfor helheten. Jeg hører veldig hardt til den første gruppen, og kan finne på å beskrive et øl som å ha «hveteølkarakter», fordi i nesa mi blander alle duftene seg til en symfoni som jeg bare med bevisst innsats kan blinke ut enkeltsmaker i. Andre som smaker på samme ølet kan uten den minste nølen eller anstrengelse ramse opp enkeltsmaker: banan, nellik, estere, litt alkohol, noen lette fuselalkoholer, gjærpreg, osv. Jeg misunner dem!

Jeg har ikke noe grunnlag eller dokumentasjon for denne forklaringsmodellen for hvordan folk tolker og bruker luktesansen, men den forklarer hvordan jeg opplever verden og hvordan og hvorfor mange andre synes å oppleve det annerledes. Kanskje den også gir deg en modell å forstå verden etter. Det er også en temmelig edruliggjørende tanke at andre opplever et helt annet smaksbilde enn deg.

Vær generelt bevisst på duftene du snubler over. Det skal ikke så mange tilfeller av bevisst bruk av nesa i løpet av en dag som skal til for å trene luktesansen. De fleste bruker ikke nesa i det hele tatt. Men pass på, du risikerer å oppdage en helt «ny» sans.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/smaking/teknikk/TreneSmakssansen.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>