Anders myser på livets særere sider

«  Tradisjonsbryggingsopptak   |  Palmer om diacetyl  »

2017-04-23

Stormkongen Bryggeri

Nye bryggerier kommer raskere enn det er overkommelig å telle dem. Et av de nyeste skuddene er Stormkongen Bryggeri i Vanylven. Her kommer litt mer info på et bryggeri du sannsynligvis aldri har hørt om før, og som det ikke er lett å si om du noensinne får høre om igjen.

Du finner websidene deres på www.stormkongen.no. Det er to kamerater – Trond Hatlevik Borg og Frode Slagnes – som satser på et gårdsbryggeri med produksjon og salg på gården. Det virker ikke som de sikter på bredere distribusjon enn gårdsutsalg. Det er mulig de også ønsker å servere på gården, men såvidt jeg forstå har de kun søkt om kommunal utvidet salgsbevilling.

Litt trivia som er hentet fra websidene deres og annet jeg har klart å google … Navnet henspeiler på det ruskete været ved Stadt, halvøya som stikker som en tunge langt utover like syd for Vanylvsfjorden, der bryggeriet ligger på en gård langs Åheimselva som går fra Gusdalsvatnet og renner ut i Åheim sentrum. Gårdens navn er såvidt jeg kan forstå Tue. Deres første batch er en Weissbier med navn Bleiking, som ble satt fredag 7. april.

Det som er kjempekult er at de ikke bare legger ut full oppskrift på brygget, men de legger ut fermenteringsprogresjonen underveis på www.brewstat.us, hvilket sannsynligvis betyr at de bruker The Tilt for kontinuerlig å måle SG. Førstebatchen deres ser i hvert fall ut til å ha flatet ut på 1.018, mens de siktet på 1.013.

Det er selvfølgelig å blottstille seg å legge ut så detaljert informasjon om bryggene, for det gjør at man kan pirke i detaljer. Gudene skal vite at det er mange mikrobryggerier som ikke treffer rett på hverken første eller femte forsøk, men det er ofte litt vanskelig å påpeke det med påståelighet når man ikke har annet enn smaksløkene og magefølelsen å gå etter. Så all ære til Stormkongen for å legge ut dette. Jeg skulle ønske alle andre bryggerier ville gjøre det samme.

Et annet moment er at den første batchen er på 20 liter. Utfra det kan man lese at det er hjemmebryggutstyr, og at de sannsynligvis er hjemmebryggere som har tatt hobbyen litt videre. At bryggeriet deres er registrert som et enkeltmannselskap peker også i retning av at de ikke sikter veldig høyt i første omgang. Om de skal opp i et volum der inntektene balanserer arbeidskostnadene med bryggingen, må de ha et betydelig større bryggeri enn 20 liter.

Det forteller litt hvor fort verden har gått fremover de siste par årene med hensyn til bevillinger og slikt. Nå er det visst nok å være et par kompiser, ha litt hjemmebryggeutstyr, et enkeltmannsforetak og en WordPress-portalside (og så en gård …) og vips har man et kommersielt gårdsbryggeri med eget utsalg.

Vil det si at det er fritt frem for alle og enhver å brygge og selge øl? Nei, ikke helt. De trenger fortsatt en salgsbevilling fra kommunen, av den utvidede typen som også omfatter tilvirkningsbevilling. De ser ut til å ha søkt om dette til kommunen 27. mars, men det virker ikke som de har fått bevillingen ennå, så jeg antar at vi må vente litt til før man kan dukke opp på gårdsutsalget. Det er enkelte formalia man må gjennom. Blant annet må man bestå «Kunnskapsprøven», som er litt som førerkortet for de som vil servere eller selge øl. Et annet obligatorisk, men temmelig lavt hinder er vandelsattest, og man må dokumentere at hverken skattemyndigheter, helsemyndigheter eller politi har noen innvendinger. Og til slutt må det jo faktisk gjennom politisk behandling i kommunen – og vis meg den norske kommunen der det ikke sitter en prinsippiell avholdspolitiker med vilje til å hestehandle i andre saker …

I søknaden deres for salgsbevillig med utvidelse for tilvirking skriver de forresten at de i tillegg til øl også ønsker å selge mjød og sider. Dette er bevillingsmessig to interessante varer, da det er blitt lov å selge i styrker helt opp til 22%. Som dere kanskje husker henger 4,7%-grensa på gårdsutsalg på en EU-avtale som har koblet den opp mot likebehandling for alle utsalg og varer som er basert på malt eller vindruer. Dermed er sider og mjød (og sake og fruktvin og masse annet unntatt) – selv om det fremdeles forutsettes at det er dyrket og produsert lokalt. For eksempel gjelder det samme for sake og daddelvin, men det er kanskje ikke så mange gårder som dyrker råvarene til det.

For gårdsproduksjon rammer dette skjevt, fordi gårdsbryggerier blir hemmet av den 4.7%-grensa som ikke gjelder for alt mulig annet enn malt og vindruer. For vin blir det faktisk stadig et mer relevant tema, da det har fantes minst én gård som har dyrket vindruer kommersielt, Kvelland Vingård i Vest-Agder.

Jeg misunner sannelig ikke de som sitter og skriver disse reglene, og som skal holde dem universelle og lesbare, samtidig som det virker som om de sikter på å åpne opp restriksjonene uten egentlig å åpne opp for særlig mye ny praksis.

Skjønt, Stormkongen har søkt om salgsbevilling gruppe 1, som går opp til 4,7%, så vi får vel ikke se mjød og sider i hetvinsstyrke fra dem med mindre de gjør mer papirarbeid.

Bare tiden vil vise om vi kommer til å høre mer om Stormkongen Bryggeri, eller om det er et av de mange bryggeriene som startet som en idé et sted mellom det interessante og det elleville, for så å falme bort før den ble implementert. Når jeg har lett på søkemotorer og sporet opp ulik informasjon, har jeg tatt meg i å lure på om dette er ment som et seriøst initiativ eller som en tulleregistrering. Men de har altså sendt søknad om salgsbevilling til kommunen og registrert seg i Brønnøysund, og det høres jo seriøst nok ut?

Jeg har forsøkt å få kommentarer fra de to bak bryggeriet, men har ikke klart å få kontakt. Kanskje ble det med en god idé og en pre-batch, eller kanskje de kommer seg i mål og bygger seg opp. Vi får se.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Tradisjonsbryggingsopptak   |  Palmer om diacetyl  »