Partiprogrammene 2009-13

I går presenterte jeg det jeg mener er de viktigste endringene vi trenger sett fra mitt ståsted som ølentusiast. Idag skal vi se hva de politiske partiene skriver av øl-relevante formuleringer i sine partiprogrammer. I denne gjennomgangen er det partiprogrammene fra forrige valg, altså inneværende stortingsperiode, som jeg ser på. Ulempen er at det er et tilbakeblikk noen få år, men fordelen er at det kanskje er mulig å trigge noen partier til å legge om politikken frem mot valget i 2013.

Det er få av partiene som har noen slags «ølpolitikk», til det er vel temaet for perifert og nedprioritert. Men de fleste mener noe om alkoholpolitikk og skjenkepolitikk.

Vi tar lista over politiske partier i omtrentlig rekkefølge fra høyre mot venstre:

• Fremskrittspartiet skriver i Handlingsprogram for 2009-2013 under avsnittet «Landbruk» (s.14-15), i konteksten av at bønder bør kunne selge direkte til forbruker om de så ønsker: Det bør også legges til rette for at lokale produsenter kan produsere og selge egenproduserte alkoholholdige varer som øl, vin og sider direkte til kunder. Implisitt sier dette noe om 4,7%-grensa, siden man nevner vin som stort sett alltid er over 4,7%.

FrP har også viet en kvartside (s.15) til «Alkohol og tobakk». Det er mye der som går på lavere avgifter, lavere aldersgrenser og utvidede åpningstider. Følgende er direkte relevant i denne sammenhengen: Fremskrittspartiet vil [...] avvikle vinmonopolet og tillate at alle alkoholholdige drikker skal kunne selges i vanlige forretninger. Nå er det delte meninger om hvorvidt polet bidrar til eller hemmer utvalgsbredde og geografisk spredninge av utsalgssteder, men dette er i hvert fall relevant og for så vidt i tråd med hva jeg tidligere har argumentert for. Bakgrunnen for at FrP ønsker dette er mer motvilje mot monopoler enn et ønske om bredde i ølutvalget, men det får så være.

De har også en formulering om [...] liberalisere alkohollovgivningen slik at skjenkeløyver og salgsbevillinger i større grad tildeles etter objektive kriterier. I utgangspunktet høres det jo bra ut, men fokus her er mer på utskjenking enn på produksjon. Problemene man ønsker å løse med restriksjoner på slikt er heller utelivsfylla, så det angriper egentlig ikke noen problemer som den seriøse delen av ølbransjen har.

Alt i alt er dette ikke ille, men konteksten er mer motvilje mot monopoler og statlige reguleringer enn det er et ønske om å legge tilrette for bredde og ølkultur. Det er også mye her som vi savner. Vi gir karakter C.

• Høyre sier utrolig nok tilsynelatende ingenting om disse sakene i Stortingsvalgsprogrammet 2009-2013. Men de må da mene noe om det? Når jeg sjekker deres oversikt over Hva mener Høyre om, finner jeg ikke noe om det, heller ikke om jeg søker på hele web-siten. Jeg finner litt diskusjon om skjenketider men lite relevant og aktivt.

Da faller man tilbake på generelle betraktninger om å støtte opp under næringslivet. Dessuten sier de i det minste ikke noe om å innskjerpe og vanskeliggjøre. Det berger i land en ståkarakter på D. Større bevissthet og tydelighet om standpunkter etterlyses.

• Kristelig Folkeparti har absolutt et bevisst forhold til alkoholpolitikk i sitt Partiprogram 2009-2013, men en kritisk gjennomgang av hva de mener, indikerer at innstramningene stort sett er der det er problemer, mens for Vinmonopolet, reklameforbudet, avgiftsnivået og slike ting er det stort sett status quo fremfor innstramninger.

Det vil si, de har en formulering som jeg ikke får til å tolke helt, men som jeg tror er en status quo-formulering (s.23): KrF vil [...] beholde Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen kan ivaretas. Jeg mistenker at «for at» burde ha vært «for å sikre at». I så fall er det i det minste en indikasjon på en viss utbygging av polsystemet der det i dag er dårlig dekning.

De har også en formulering om at (s.23) utesteder som bryter skjenkereglene, skal miste skjenkebevillingen i minst 3 måneder. Nå synes jeg ikke at skjenkereglene i seg selv er veldig kontroversielle, men de åpner for et bruk av skjønn som kan brukes på en særdeles lite tiltrekkende og potensiellt problematisk måte. Det er særlig gråsonen av ting som muligens er forbudt, og som slås ned på med litt tilfeldighet som faller meg tungt for hjertet. Egentlig burde det ryddes i regelverket her, og en økning av inndragingstiden til et kvart år gjør situasjonen bare verre sålenge regelverket og praktiseringen av det er såpass ullent.

På et overordnet nivå er det illevarslende at disse punktene limes inne blant momenter rundt tobakk og heroin i deres seksjon for ruspolitikk, og det slår nok an den generelle tonen. At det er mange innstramminger trekker ned mot en klar F, men reddes til en E ved en rekke presiseringer av at status quo skal beholdes på de områdene som er viktigst for oss som ølentusiaster.

• Venstre. I Stortingsprogram 2009-2013 har Venstre skrevet under temaet «Mer verdiskapende matproduksjon» (pkt 6.2.3): Tillate produsenter av alkoholholdige drikker å informere om produktene sine på egne Internett-sider, slik Vinmonopolet i dag har adgang til. Det er en meget god start, men vi må huske at produktinformasjon er mer enn bare produsentenes egne Internett-sider. Dagens reklameforbud rammer også små papirfoldere med oversikt og beskrivelse av produktene. Dessuten er det andre enn produsenten som ønsker å produktinformere - for eksempel en utvalgspub med en elektronisk eller papirbasert meny i egne lokaler.

De har også med Tillate demonstrasjonssalg og servering ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse. Her har det jo faktisk skjedd litt siden 2007, men bare for flaskesalg over disk av drikk opp til 4,7%. Det er forsatt mye potensiale før formuleringene i programmet er oppfylt.

Venstre har en god innstilling, og intensjonen går i rett retning, selv om formuleringene sporer litt av og begrenser nytteverdien. Konteksten deres er gårdsproduksjon og lokale småskalaprodusenter, mens saken har flere sider. Således treffer de litt på siden av hva en ølentusiast ønsker, siden blant annet hindringer for importøl, reelle muligheter for nasjonal distribusjon og hindrene for å åpne en ølbutikk er vel så viktige momenter. Vi gir en B.

• Senterpartiet har et prinsipp- og handlingsprogram fra Stortingsvalget i 2009 som i bunn og grunn er en lett-versjon av KrFs standpunkter, og er preget av verb som opprettholde, innskjerpe, beholde og forsterke. Man skulle trodd de ville legge vekt på å bedre vilkårene for småskalaprodusenter, som ofte er gårdsbryggerier. Men det ser ut til at alkohol-som-rusmiddel har vunnet over gårdsbryggerier-som-næringsvei i programkomiteen. Med litt godvilje kan man tolke deres positive formuleringer (pkt. 15.2.5) rundt gårdsmat, lokal produsjon, nisjeprodukter og småskaladrift som også å omfatte brygging, men det nevnes aldri eksplisitt, og det slås litt i hjel av formuleringene under Rusmiddelpolitikk (pkt. 8.2.1) og Kriminalpolitikk (pkt. 17.1)

Vi tar utgangspunkt i samme E- som KrF fikk, men lar den bikke opp til en E på grunnlag av generell positivitet til gårdsmat og småskalaproduksjon.

• Arbeiderpartiet sier heller ikke så mye i partiprogrammet fra 2009 om alkohol. Det er litt om rusmidler og behovet for alkoholfri alternativer (s.41-42). Om skjenking står det litt om at bevillinger må knyttes mot tilgjengelighet for funksjonshemmede (s.44). Utover det står det lite og ingenting. Formodentlig betyr det mer eller mindre status quo.

Graver vi videre i deres «Apedia», fyller de litt ut under «Alkohol», der de vil fortsette den eksisterende alkoholpolitikken men også «utvikle nye tiltak». Om vi hopper over det som går på misbruk, alkoholfri soner og ulovlig omsetning, så har de to formuleringer som er relevante. Først er det Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde vinmonopolet og ønsker flere ”minipol” i distriktene. det er vel en erkjennelse av at det for mange er langt til nærmeste pol, men jeg er litt skeptisk til at det flere minipol som vil gjøre vei i vellingen i breddeutvalget av øl.

De skriver også i Apedia: Vi vil opprettholde reklameforbud – også indirekte reklame. Her kan det være litt vanskelig å tolke hva de mener med indirekte reklame, for det er en formulering jeg tror kan dras i mange retninger. Sannsynligvis er det her tenkt på reklame for lettøl og alkoholfri produkter fra et bryggeri som også produserer øl. Se her for en odelstingsproporsjon som omtaler dette.

Karakteren settes derfor under tvil til D som for Høyre. Tvilen gjelder at Høyre fikk bikke opp rundt generell positivitet til små- og mellomstore bedrifter, uten at det kommer like sterkt til yttrykk hos Arbeiderpartiet.

• Sosialistisk Venstreparti toucher inn på dette dette på kun et punkt i arbeidsprogrammet fra 2009, der de skriver (pkt 4.3.1): Det er en klar sammenheng mellom alkoholforbruk og voldsbruk. SV vil arbeide for en restriktiv alkoholpolitikk og nasjonale retningslinjer for tidsbegrensninger av åpnings– og skjenketider. Utover dette finner jeg lite relevant på websidene deres bortsett fra et utspill fra Heikki Holmås om pol i alle kommuner - (det har vel begrenset realisme?); og et innlegg fra Kirsti Bergstø om alkoholreklamens fordervelse og en forsikring om at dagens reklameforbud er til støtte og glede for mikrobryggeriene (igjen et «tja»). Generelt er trenden ellers et fokus på alkoholens misbruk, et bredt ønske om å få forbruket og skjenketidene ned. Er det ståkarakter? Tja, såvidt, men det er vanskelig å strekke det til samme E som Høyre og Arbeiderpartiet, så det får bli en E.
• Rødt skriver i sitt arbeidsprogram (dokumentet er nå fjernet, så dette er skrevet etter tidligere notater jeg gjorde mens det fremdeles var tilgjengelig): En restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk, for å forebygge vold i forbindelse med uteliv. De vil også at Statens Pensjonsfond ikke skal investere i «alkoholkapital», styrket innsats mot smugling, samt videreføring av «salgsmonopol for sprit og vin». Dette siste tror jeg ikke vi skal tolke som implisitt ønske om å tilbakeføre sterkøl til butikk. Ellers vil de skjerpe kraftig inn på skjenkebevillinger - de skal tapes (formodentlig permanent?) ikke bare ved brudd på på regler som gjelder skjenking og alkoholloven, men også ved diskriminerende praksis, manglende arbeidskontrakter eller svart arbeid eller omsetning.

Men så har de denne formuleringen: Rødt støtter kampen for å bevare en desentralisert produksjonsstruktur i mat- og drikkevareindustrien. [...]. Også i drikkevareindustrien representerer bryggerianlegg og brusfabrikker viktige arbeidsplasser i distriktene. Rødt vil arbeide for å opprettholde gjenbruksflaskene i bryggeribransjen, og støtter arbeidernes kamp for å øke grunnavgiften på engangsemballasje slik at overgang fra gjenbruksflasker til engangsemballasje blir ulønnsomt. Etter å ha lest dette et par ganger, sitter jeg med en følelse av at det er industribryggeriene fremfor mikrobryggeriene som ligger deres hjerte nærmest her. Det er fint om de har mange ansatte til å brygge øl på gjenbrukbare flasker, men ølet skal helst ikke selges og enda mindre drikkes.

Det er jo heller ikke mikrobryggeriene som bruker gjenbruksflasker. Men så er det da heller ikke så veldig distriktsprofil igjen blant industribryggeriene, med mindre man tar med at Ringnes ligger i Nittedal og Mack i Nordkjosbotn. Det er vrient å sette karakter her. Trekker den nostalgiske bekymringen for de regionale industribryggeanleggene opp, eller skal innskjerpingslysten på skjenkebevillingene med permanent inndragning, trekke ned? Tja, vi legger dem mellom KrF og SV, altså på en E.

Symtomatisk er det også hvor partiene behandler disse tingene. KrF behandler dem under ruspolitikk, Venstre under landsbrukspolitikk, FrP under næringspolitikk, SV og Rødt i konteksten av vold. Det sier vel egentlig også endel om partiene.

Et tema som går igjen i partiprogrammene er hvorvidt man vil utvide eller innskrenke skjenketidene i puber. For meg er det temmelig uvesentlig i en ølentusiastsammenheng om man kan sitte på puben til klokken ett, to eller tre.

Som et lite sammendrag kan man si at alkoholpolitikk i partiprogrammene 2009-13 – i den grad det er relevant for en ølentusiast – er preget av status quo for alle partier unntatt Venstre og FrP, der politikken kan sammenfattes som henholdvis moderat oppmykning og robust eliminering av dagens politikk. Politikken som har vært ført de siste fire årene bærer da også preg av å opprettholde status quo med litt forsiktig utprøving av endringer.

Forøvrig er den helt uformelle tolkningsguiden for bokstavkarakterene F-ryktelig, E-gentlig stryk, D-årlig, C-å-där, B-ra og A-pplauderbart – sånn for å sette det i kontekst. Egentlig er vel karakterene satt for høyt, men jeg følte for å bruke store deler av karakterskalaen.

Og om jeg nå har oversett eller feilrepresentert noe her, så er jeg takknemlig for innspill så jeg kan rette opp.

Senere, når alle partiprogrammene for 2013-17 er kommet ut, skal jeg ta et tilsvarende dypdykk i dem. Jeg regner med at det mye er de samme formuleringene som står der.