Det står en-og-førti øl
 

Konseptet Ølfestival

Sukk, her sitter jeg i Trondheim, mens Mat- og Ølfestivalen starter i Oslo. Da er det liten trøst at godværet for en gang skyld er nord for Dovre. ... og selv dét kommer visst til å endre seg de neste timene. Lykkelige er de som i tid og sted befinner seg slik at de i motsetning til meg faktisk kan besøke festivalen.

Men det er til gjengjeld en god anledning for å tankespinne litt rundt konseptet ølfestivaler. Her er en liten inndeling i varianter:

  • Norsk oktoberfestival. Vanligvis ett øl eller i det minste ett bryggeri eller importør. Målet er vanligvis å drikke mest mulig innenfor skjenkebestemmelsene, gjerne under kulturelt dekke av ohmpa-musikk fra et orkester som spiller som de hadde forgrepet seg på drikkevarene.
  • Hjemmebryggefestival. Vanligvis uformalt arrangert av hjemmebryggere som tar med smaksprøver og treffes, supplert av venner og bekjente med den samme spesielle interessen. Målsetningen er å smake seg gjennom alt som er tilgjengelig innenfor den promillen som man er bekvem med å forlate arrangementet med.
  • Internasjonal ølfestival. Denne typen festival samler en rekke bryggerier som fra hver sin stand serverer smaksprøver til de besøkende. På de største slike festivalene er det mange hundre eller tusen øl, slik at målsetningen for den bevisste deltaker er å velge ut hva man skal smake på, for det er umulig å smake på alt.
  • Og-festivalene. Vanligvis er dette messer eller festivaler som heter mat-og-øl, men det kan også være andre kombinasjoner. De har gjerne litt av alt. Jeg tror slike messer søker å nå en kritisk masse ved å koble to tema med presumptivt stor overlapp i målgruppen: bil og båt, hytte og villmark, øl og whisky. Eller der det ene temaet komplementerer det andre, som jeg tror ofte er tilfellet med øl og mat. Men der man ønsker et inkluderende både-og blir det gjerne med et segregerende enten-eller.

Jeg skulle gjerne ha sagt mange vakre ord om at øl og mat er en kombinasjon som har kommet for å bli og en trend som bare vil øke, men strengt tatt er jeg ikke sikker på om jeg helt tror det. Ikke misforstå, øl er en ypperlig og ikke minst underutnyttet ingrediens i mat og det å parre mat og øl er en like stor kunst som å parre vin og mat. Det er fremdeles langt igjen til mesterkokker generelt og matnerder flest plukker opp en øl-trend, og innen det skjer må de kanskje refokusere litt bort fra druevin. Nå og da dukker det opp noen høyprofilerte pilotprosjekter, men så stopper det litt opp.

Og likedan, de fleste ølkjennerne jeg vet om er primært ølfokusert, og deres forhold til mat med-og-til øl er mer pragmatisk og nyttedrevet enn det er intenst og aktivt utøvd.

Men vi vil sikkert se mer kobling av øl og mat i festivalsammenheng, for matkoblingen gir en ølfestival et skinn av respektabel verdighet og profilerer det som noe annet enn en drikkefest. Samtidig pirrer ølkoblingen interessen hos mat-interesserte, fordi det åpner en ny smaksverden. Kanskje er det tilstrekkelig for en langt og fruktbart samarbeid? Men jeg holder ikke pusten i påvente av at det skjer noen snarlig bevissthetsrevolusjon i kobling av mat og øl.

Og forøvrig, la meg presisere at ikke alle og-festivaler virrer omkring sin grense for en kritisk masse. Stockholm har sin øl- og whiskyfestival, og ingen kan vel hevde at den står i fare for å være subkritisk. Men det er kanskje riktigere å kalle det en drikkefestival, for det er vel faktisk heller hva det er.

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/synsing/bransje/Oelfestival.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>