Det står en-og-førti øl
 

Forretningsidé – øl-ekspressen

Her er gratis forretningsidé til noen som liker å kjøre bil, har teft for godt øl, har en gründer i magen, liker utvalgspuber og spennende mikrobryggerier og ikke minst har et godt kontaktnett: en «øl-ekspress» som kjører i ring rundt Sør-Norge. Idéen er delvis inspirert av Petit-bilen til Petit-agentur.

Problemet som trengs å løses er følgende: Utvalgpuber ønsker seg øl fra gode, men små norske bryggerier, men ølene kommer i små opplag og bryggeriene er usedvanlig godt distribuert utover landet. Dermed blir transportkostnadene relativt høye - sending av to-tre kasser øl fra ett sted i geografien til et annet koster. Det spiser marginer for såvel bryggeren som for pubene. Man kunne bestilt større kvanta om gangen, men utvalgspubene vil heller ha flere øltyper enn store kvanta av hvert øl.

Så kunne man bruke den velprøvde modellen med en distributør. Det er ingenting feil med den, men det betyr at ølet må sendes i minst to etapper, samt at det er gjerne er noen fordyrende mellomledd inne i regnestykket.

Grunntanken i forretningsidéen er at selv om bryggeriene er godt spredd rundt om i Norge, så ligger de fleste av dem innen rimelig avstand fra den naturlige ruten om man ønsker å kjøre rundt Sør-Norge i «sirkel». Dermed kan man treffe de fleste både bryggerier og puber på én og samme tur og transportere øl for dem alle i parallell. Det gir en storskala-effekt som presser kostnadene nedover, for de fleste utvalgspubene vil gjerne ha øl fra flere bryggerier, og de fleste bryggeriene ønsker å levere til flere utvalgspuber. Ølflasker tas ikke med med mindre det er bekreftet levering på en pub senere på turen. Modellen skiller seg markant ut fra hvordan de makrobryggeriene distribuerer varer, for de pumper ut relativt store kvanta av noen få produkter fra ett sentrallager og ut til puber i en viss region.

En slik rundtur kunne for eksempel gått opp følgende løype: Fra Trondheim på E-39 via Bergen og Stavanger til Kristiandsand, hvor man følger E-18 til Oslo og derfra tar E-6 tilbake til Trondheim. Alternative ruter kan være R3 gjennom Østerdalen, og det finnes en rekke ruter lands Vestlandet, og man kan legge inne en sløyfe langs E-6 og R720/715/710 rundt Trondheimsfjorden. Dessuten er det mulig å møte noen fra litt mer avsidesliggende puber og bryggeri på halvveien.

Om man får inn tilsvarende to paller med øl i en varebil, og hver palle tar 64 kasser av 12 flasker (ca en kubikkmeter), blir det 1536 flasker i en varebil. Siden hver flaske blir med i snitt en halv runde og man hele tiden laster nye varer etterhvert som gamle leveres, så kan man få levert opp mot 3000 flasker på én rundtur. Om man kjører ofte nok og legger annenhver tur med og mot solas retning, så kan man med litt planlegging få til at hver flaske i snitt transporteres bare en kvart runde, slik at man kan få med opp mot 6000 flasker på en runde. Dette regnestykket forutsetter at man kan begynne på neste rundtur relativt raskt etter at forrige er avsluttet. Dessuten har jeg ikke tatt med at man aldri kjører helt fullastet fra en pub, men det kan finregnes på av andre. Det er også et spørsmål hvor lang tid utvalgspubene bruker på å selge unna 6000 flasker med spesialøl.

Det er behov for et godt logistikkstyringssystem og ikke minst litt spesialinnredning for transportsikring av lasten og gjøre det enkelt å plukke ut enkeltflasker, men det er rent praktiske ting. Dessuten må noen finne ut om det er en slik «øl-ekspress» som står for betaling ved kjøp og salg, eller om det er noe bryggeri og pub gjør opp seg imellom, mens «øl-ekspressen» bare er budbilen som frakter.

En slik rundtur er ca 2000km. Om vi antar et bensinforbruk på en liter pr mil, blir det 200 liter à 13,50 som er 2700,-, og la oss doble dette for andre kostnader for bildrift. Om vi antar at man bruker fem dager på turen, og 15.000,- i lønnskostnader, samt 4000 i overnattinger, så er vi på ca. 24.000,- pr tur, som blir 4,- pr flaske - 5,- i utsalgspris om man legger på MVA. Man kan se på dette som snittpriser, og lage en formel som tar hensyn til veilengde og andre relevante faktorer.

Det er relativt lite når man sammenlikner med utsalgsprisen på en pub, og det gir fremdeles rom for overskudd og andre kostnader. Det er sikkert mye i forhold til volumølene på en pub, men jeg tror det er minimalt i forhold til prisen pr flaske om man skal ha spesialsendt to-tre kasser fra et bryggeri til en pub.

Tenker vi fat i tillegg til flasker, kan man trolig pakke bilen tettere målt i antall liter, men til gjengjeld må man da trolig også frakte tomgods tilbake, så det går kanskje opp-i-opp.

Jobben egner seg kanskje ikke for en person med familie (ellers skulle jeg ha vurdert å hoppe på det selv). Men den er genial for en person som ønsker å treffe bryggere og betjeningen på de beste pubene. Med litt planlegging kan overnattingene legges slik at man kan henge rundt på mange av de beste pubene i Norge. Det er en krem-jobb for en ølnerd som ønsker å leve tett på den norske øl-scenen.

Strengt tatt er dette noe som norske utvalgspuber og mikrobryggerier burde gått sammen om: starte et lite felles firma for spesialtransport av øl mellom bryggerier og puber. Og kanskje Bryggeriforeningen burde ha sparket det hele igang?

Er det noen som har lyst til å hoppe i det?

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL: https://beerblog.no/synsing/bransje/Oel-ekspressen.html
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>