Anders myser på livets særere sider

«  Ølbolleinnskripsjoner   |  Chevalier-malt  »

2016-07-04

Ølkunngjøringer vår 1883

Greit, dette kan bli temmelig øl-nerdete. Her starter en ny serie som går på norsk ølhistorie, utfra spor i forgjengeren til Norsk Lysningsblad.

Når man ser på historie er primærkilder viktige. Det er skrevne kilder som enten er samtidige med en hendelse eller som ført i pennen av personer med førstehånds kjennskap til hendelsen. En viktig primærkilde til norsk bryggerihistorie er Norsk Kundgjørelsestidende, senere Norsk Lysningsblad. Jeg skal gå over årgangene og gjengi annonseringer og kunngjøringer som er bryggeri-relevante. Joda, jeg vet at dette er temmelig kjedelig stuff for de fleste, men noen vil før eller senere finne gullkorn her når disse er søkbare via Google, så hold ut eller hopp over.

Dessuten er mye av dette interessant i seg selv. Endel av dette forteller en ukjent historie eller utfyller annen, kjent historie. Ikke minst gir det presise datoer og knytter enkeltpersoner til bryggeridriften. Og dessuten er informasjonen her verd å bli søkbar for Google og andre søkemotorer.

Vi starter med første halvår av årgang, som var vårhalvåret 1883.

Først ut er en kunngjøring fra 12. januar 1883 som repeteres dagen etter, der det varsles at Schreiners Bryggeri omdøpes til Throndhjems Bryggeri fra årsskiftet 1883/84. Bryggeriet hadde vært drevet av familien Schreiner siden rundt 1839, men hadde gått ut av slekten selv om nye eiere fortsatte å drive det under dette navnet.

Firma-Anmeldelse.

Til Magistraten i Throndhjem.

Vi give os herved den Ære at meddele, at den af os hidtil under Firma Schreiners Bryggeri drevne Bryggeriforretning, vil fra 1ste Januar næste Aar blive fortsat under Firma: Throndhjems Bryggeri.

Throndhjem den 29de December 1882.
Jenssen & Co.
N. Jenssen & Sønner.
I. G. Matzow.

Modtaget 30/12 82. Gebyhr 2 – to – Kroner. Strøm.

Trondhjems Bryggeri må ikke forveksles med Trondhjem Aktiebryggeri. Såvidt jeg husker kjøpte sistnevnte opp førstnevnte rundt første verdenskrig. Denne bekjentgjøringen kommer forøvrig like etter en bekjentgjørelse om Throndhjems Brændevinssamlag, for utskjenking og salg av «brennevin og andre drikkevarer». Dette samlaget lå forøvrig i de lokalene som idag huser Bakke Brygg i Trondheim.

Jeg vil imidlertid trekke frem en tilsvarende kunngjøring for et samlag i Sarpsborg, publisert 9. januar, siden den eksplisitt nevner øl:

Til Sarpsborgs magistrat!

I henhold til lov af 3die Juni 1874 tillader man sig hervd at anmelde, at der under firma «Sarpsborgs samlag for Brændevinshandel» er stiftet et uansvarligt selskab, hvis øiemed er fra 1ste Januar 1883 at drive med handel med og udskjænkning af brændevin, øl, mjød, vin og cider m. m. i Sarpsborg.

Samlaget bestyrelse består af undertegnede Nils Severin Olsen, Mikael August Lund og Hans Jacob Holter, og til at forpligte samlagets udfordres der underskrift af 2 af bestyrelsens medlemmer, der tegner: «Sarpsborgs samlag for Brændevinshandel» ved (2 ller 3 bestyrelsesmedlemmers underskrift). Med hensyn til samlagets forhold til trediemand forøvrigt henvises til vedliggende exempar af samlagts vedtægter.

Sarpsborg, 6te Januar 1883.
Nils Sev. Olsen.   M. A. Lund.   H. J. Holter.

Foranførte Anmeldelse er modtaget den 6te Januar 1883, efterat den i mit Overvær er bleven undertegnet av samtlige tre Udstedere, og anført i Firmaregisteret.

A. Lorentzen, Magistrat.

Den 2. februar selger kjøpmann Iver Lyche og bryggerieier Chr. L. Møller sine andeler i Fredrikshalds Mineralvandfabrik til sakfører Oskar Andersen Dietz. Det er muligens ikke ølrelatert. Bryggerieren er trolig Christian Møller, født 1826 i København, boende like i nærheten av det som i folketellingen i 1885 er angitt som «Bryggeriet», i hvilket er boende Fredrik Møller – formodentlig hans sønn – angitt som ølbrygger. Det ser ut til at Fredrik Møller overtok bryggeriet, som trolig var L'Orange's bryggeri fra 1835. Han er angitt som bryggerieier helt frem til han døde i 1906, da bryggeriet – kalt Møller & Co – ble slått sammen med Halden Ølbyggeri i 1907.

Den 8. februar melder Throndhjems Toldpakhus om uavhentede varer, blant annet en pakke med malt extrakt som kom fra uspesifisert sted i utlandet med pakkepost den 14. mai 1881. Eventuelle mottakere bør melde seg innen seks måneder, ellers blir maltekstrakten solgt til inntekt for «Toldkassen». Det er temmelig utrolig at de var villige til å oppbevare uavhentede pakker i så lenge som to år.

Dette var nok tiden for opprydding på tollagrene, for 14. februar melder Stavanger Toldpakhuse at det 12. januar 1881 ble innført via N. Folkedahl fra Hamburg noen varer som siden har vært uavhentede, blant annet 115 helflasker og 46 halvflasker med øl – i tillegg til hermetikk, soyaolje og sukker. Formodentlig var ølet ødelagt etter to års lagring.

Følgende kom 27. februar 1883 med gjentakelse dagen etter. Det gjelder også endring av et bryggerinavn. Erlanger bryggeri gikk forresten konkurs senere på 1880-tallet, men bryggeriet fortsatte som Akers bryggeri og Borch og Co.s Aktiebryggeri. Bygningen står der fremdeles, ved Bryn stasjon.

Firma-Anmeldelse.

Christiania, 22de Februar 1883.

Til Magistraten i Christiania.

I Forbindelse med Firma-Anmeldelse av 20de Juli 1880 anmeldes herved, at Aktieselskabet «Bryns Bryggeri» ifølge Beslutning, fattet i Generalforsamlinge d. 14de Juli 1882, fra idag forandrer sit Fimanavn til «Erlanger Bryggeri».

Undertegnede Henrik Dons afløses af Hr. G. Krogh som Medlem af Direktionen.

Ærb. Henrik Dons. L. Semb. Julius Norbye.

I Henhold til Ovenstaaende forpligtes «Erlanger Bryggeri» ved Bestyrelsen som fortiden bestaar af L. Semb, Julius Nordbye og G. Krogh.

Ærb. Henrik Dons. L. Semb. Julius Norbye.

Anmeldt for Christiania Magistrat den 23de February 1883 og anmærket i Firmaregisteret III, fol. 2 og 176. Gottfr. Hoffmann.

Det er meg uvisst hvorfor de valgte å assosieres med Erlangen. Rett nok er det en by med øltradisjoner – blant annet visstnok verdens eldste ølfestival Die Bergkirchweih – men byen er vel er mer kjent for sine hugenotter. Kanskje var Erlanger bare et passelig tyskklingende navn på et bryggeri, slik som Anheuser-Busch valgte Budweiser som navn, trolig mest fordi det lød passelig tysk?

Den 22. og 23. mai annonseres opprettelsen av Kronviken bryggeri på Vestlandet. Bryggeriet eksisterte ihvert fall ut 1800-tallet. Det må ha lagt sydøst for Store Lungegårdsvann, i nærheten av der Haukeland sykehus ligger i dag. I den tiden var byene oftest begrenset til bykjernen og den umiddelbart omliggende bymessige bebyggelse. Idag ville vi sagt at bryggeriet lå relativt halvsentralt i Bergen, men på den tiden var det teknisk sett altså ikke er bergensbryggeri. Det er imidlertid vanskelig å tenke seg at ikke Bergen var et viktig marked for ølet.

Til Fogden i Nordhordland.

Ifølge Lov om Firma-Registre av 3die Juni 1874 anmeldes herved, at et uansvarlig Aktieselskab er oprettet under Navn av «Kronvikens Bryggeri» for Tilvirkning og Salg af Øl. Bryggeriet anlægges paa Gaarden Solheimsbakken, Løbe-No. 316a i Aarstad Thinglag, hvor ogsaa Forretningskontoret bliver.

Ifølge Selskabets Love, hvoraf et Exemplar her medfølger [men ikke gjengitt] er Direktionens formand, eller i hans Forfald Viceformanden, i Forening med Bryggeriets Bestyrer alene berettiget til at underskrive Dokumenter, der forpligte Selskabet. for Tiden er Hr. Overtoldbetjent Ludvig Bekkevold Direktionens Formand, Hr. Salgter Besse Nielsen Viceformand og Her Kand. juris Peter Johan Norman Bestyrer.

Bergen den 7de Mai 1883.
Direktionen for Kronvikens Bryggeri,
Bekkevold, Besse Nielsen, Rasmus Rolfsen.

Underskrifterne vedkjent ved personligt Møde.
Nordhordlands Fogedkontor, 7de Mai 1883. C. Heiberg.

Den 7. juni 1883 kunngjør overrettssakfører Robsahm en mortifikasjonsstevning på vegne av Kristiania Bryggeri. Bakgrunnen er at Kristiania Bryggeri eide Maridalsveien 143, og det fantes en «forkommen» (=bortkommen) panteobligasjon på denne eiendommen. En tidligere eier, enkefru Grønneberg hadde utstedt den i 1863 på 300 speciedaler (=1200 kr) til sine to døtre. Panteobligasjonen var i mellomtiden borte, men det var et ihendehaverpapir som fulgte eiendommen, selv om eiendommen i mellomtiden var solgt. Derfor kunne en vilkårlig person som besatt den dukke opp hos eiendommens eier og kreve sine 1200,-. Bryggeriet ville trolig ha saken ut av verden, og betalte sikkert 1200,- til døtrene, men så lenge papiret var borte, måtte det mortifiseres for å unngå at bryggeriet kanskje måtte innfri det enda en gang i fremtiden.

Vi kan bare fundere på hvorfor Kristiania Bryggeri satt med eierskap til et lite arbeiderhus langt oppe i Maridalsveien, når de selv holdt til nederst i samme gate, 2,5 km unna. Dersom vi ser i folketellingene, hadde enkemadammen allerede fraflyttet huset i 1865, mens folketellingene i 1875 og 1885 ikke lister noen boende på denne adressen og i 1900 er den kommentert som ubebygd tomt. En klassisk måte de ble sittende med eiendommer på, var gjennom overtakelse som følge av stor leverandørgjeld på et serveringssted som gikk konkurs – men det er ingen indikasjoner på at det var tilfelle.

… vi fortsetter med høsten 1883 ved en senere anledning.

©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Ølbolleinnskripsjoner   |  Chevalier-malt  »