Det står en-og-førti øl
 

Klassisk norsk juleøl

Det ser ut som det er polølet fra makrobryggeriene som kan føre anene som juleøl lengst bakover – i hvert fall blant de kommersielle ølene. Hvordan er dette klassiske norske juleølet? La oss se på Norbryggs definisjon av denne øltypen, som er klassifisert som øltype 13F.

Innledningsvis nevnes det at juleølet minner om et mørkt bokkøl, og at det ble brygget etter andre verdenskrig. Det første er jeg enig i, det andre kan vel diskuteres, for makrobryggerienes juleøl ble jo brygget før andre verdenskrig også - men storhetstiden har nok helt klart vært siste halvdel av 1900-tallet.

Styrken skal ligge mellom 6,0% og 7,0% ABV. Restsødmen kan være fra 1.014 til 1.022, hvilket er et temmelig bredt spenn. Det er også et spenn som strekker seg helt opp mot det som er lov for fyldige portere, stouter og bokkøl.

Aroma skal være Svak til middels humleduft, og et svakt preg av fruktighet. Maltrik aroma. Ølet skal ha malt i fokus, men merk at hverken kaffe eller sjokolade listes. Dette ølet skal nok være mørkt, men ikke utpreget brent eller sterkt røstet. Humle skal det også være, men humla spiller tredjefiolin i dette ølet. Ellers kan juleølet være svakt krydderaktig, men krydderpreget må ikke komme fra krydder. Juleølet skal følge renhetsloven! I den grad man kan få inn kryddertoner via gjær, humle eller malt, så er det greit, spesielt om det er krydder som matcher med jula.

Farge og utseende er oppgitt til å kunne variere i farge fra kobber til mørk brun. Det er et forbausende stort sprang i farge fra kobber til mørk brun, og det sies ikke noe om skum, som jeg mener skal være der, men hverken være fluffy eller kniv-og-gaffel-tykt. Fargen på skummet bør være mørk kremfarget til lysebrun. Erfaringsmessig har bryggeriene variert fargen mye over årene, men trenden virker å være i retning av mørkere juleøl, for å matche mikrobryggerienes juleøl. Mange har poengtert at juleøl skal være rødlig brun i fargen. Jeg vet ikke om det skyldes at rød er en signalfarge for jula, men et rødskjær i juleølet regnes ofte som en god ting.

Om smaken sies det: Det tradisjonelle juleølet er undergjæret med en utpreget maltsmak og middels bitterhet, liten humlesmak. Det skal være mye malt og sødme. Bitterheten skal være noe nedtonet og dens funksjon er mest å balansere sødmen. Det skal være et øl som egentlig skulle være for søtt, men som humlebitteren drar tilbake innenfor det akseptable.

Kroppen til et juleøl skal være Middels til stor fylde. Det betyr at masse fylde, men samtidig bør det heller ikke være for søtt. Her er det ofte stor variasjon.

I denne definisjonen står det ingenting om CO2-nivå. Jeg vil mene at den skal være svakere karbonert enn pilsen, mer i retning av et bokkøl. Dette ølet skal kunne serveres endel varmere enn pils, uten at det blir kullsyreprikking i munnen eller at kullsyra reduserer ølet kropp i vesentlig grad.

I vrimmelen av spennende juleøl fra mikrobryggeriene er det verd å plukke med seg noen klassiske norske juleøl. Det er sannelig ikke sikkert at denne stilen overlever så lenge - hvem vet om man kan få tak i troverdige eksempler på dette ølet om 15-20 år? For det første presses den i retning av heftigere og mer smaksrikdom. For det andre er det så mye annet som kaller seg juleøl at stilarten utvaskes. Ikke minst er det så mye annet spennende å kjøpe at det klassiske norske juleølet fremstår litt kjedelig og sidrumpa. Sjekk juleøltestene og plukk opp flasker av noen som har gjort det bra.