Starten på jakten på juleølet

Hvert år kommer juleølet, men hvor kommer det fra? Nei, jeg mener ikke bryggeriet, men hvor kommet det fra rent historisk? Når vi brygger juleøl, så kaller vi det tradisjon, men ett sted bakover i historien må man ha startet den tradisjonen. Dessuten må man på mange punkter i historien ha endret og justert på tradisjonene. Årets julekalender på denne bloggen er jakten på «det opprinnelige juleølet», og dette er første del – for 1. desember.

Kan vi faktisk finne det originale juleølet? Nei, det er lite trolig. Men vi kan lete, og vi kommer til å finne mangt og mye under letingen. Om vi ikke kan finne kilden til juleølet, er jeg overbevist om at vi kan spore opp mange av kildene til hvordan juleølet har utviklet seg over årene.

Hvorfor bør vi lete etter juleølets kilde? Juleølet er bryggerienes stolthet. Juleølet er noe mer enn «yet another» øltype. Juleølet er myteomspunnet. Juleølsmakinger er den kvalitetsmessige kappleiken bryggeriene i mellom, der det kvantitative motstykket er Bryggeriforeningens salgsstatistikk.

I tiden etter krigen var det tynt med import av appelsiner og annen eksotisk frukt. Men til jul kom det noen skip med slik last, og alle så frem til juleappelsinene. Slik ser vi fremdeles frem til juleølet når høstmørket har senket seg. Rent teknisk har det aldri vært noe hinder for å brygge juleøl hele året – i motsetning til mange frukters tilgjengelighet. Likevel er dette en julete tradisjon med en klart definert sesong. Hvorfor kunne vi ikke hatt juleølet hele året?

Vi har julekaker, julemarsipan, julekalendre, julesjokolade, jule-ditt og jule-datt, men knapt noe «juleting» får voksne folk til å gå så av skaftet som juleølet. Noen legger tilsvarende fokus på smaking av julebrusen, og enkelte forsøker seg på julemarsipanen, men intet kommer opp mot juleølet. Selvfølgelig kan man mistenke at ligger under noen kommersielle salgskåte tricks, men interessen for juleølet er så bred og intens og årviss at dét vanskelig kan være hele forklaringen.

Samtidig svirrer mytene om vikinger og juleblot og et juleøl som du ble landsforvist om du ikke brygget. Hvor mye av dette er bare myter, og hvor mye av dette er faktisk beslektet med dagens juleøl?

Så la oss forsøke å skrelle av lag for lag av juleølet, for å komme inn til kjernen og opphavet. Kanskje kommer vi ikke helt inn og kanskje finner vi at løken forsvinner etterhvert som skallene skrelles av. Dog er jeg overbevist om at vi finner mye interessant på veien.

Og ikke minst, la oss smake på årets juleøl. Siden jeg ikke smakstester på bloggen, så får det bli anonymt. Juleølet for 1. desember var fra ett av de mindre og nye bryggeriene. Det var mørkt, ale-ish og maltrikt, og omrisset av ølet var veldig lovende. Dessverre smakte det som hjemmebrygget ølkit på maltekstrakt, der kit'et har fått stått og modnet seg tilstrekkelig lenge i butikkhyllen før en kjøper forbarmet seg over det. Jeg mistenker at det er en maltfokusert oksydasjonsprosess. Det blir nok vasken på det meste innholdet i denne flaska.