Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Boks eller flaske?   |  Nye E. C. Dahls  »

2016-06-21

Norsk gårdshumle

Har du kjøpt humlerøtter (eller -rhizomer) på nettet og tror du kan dyrke Cascade eller noe lignende i hagen? Nja, det er ikke fullt så enkelt. Når man dykker i gamle tekster om humledyrking i Norge (se her, her og her), så er det endel kompliserende faktorer. Kanskje er en gammel norsk gårdshumle mer egnet, og kanskje er den enda mer spennende?

Humla er egentlig en litt marginal plante i Norge. Det er ikke så mye at den er ømtålelig for frost, men sommeren er mangesteds for kort til at den klarer å modnes. Det kan nok komme hunnblomster, men det er ikke sikkert at de blir skikkelige modne før sesongen er over.

Humlekongler – men helt ferdig modnet?
Kilde: Geograph.co.uk, opphavrett CC BY-SA 2.0
Humlekongler
I gamle lover og pålegg der bøndene pålegges å dyrke et visst antall humleplanter, er det da også ofte unntak for de øverste og innerste og kaldeste områdene der humla ikke ville gro – eller sannsynligvis mer korrekt: der humla ikke ville modnes og gi kongler.

Norske bønder dyrket da også ofte humle på en litt underlig måte som jeg ikke tror helt matcher hvordan den ble dyrket andre steder. Humla ble hyppig spadd opp av jorden og satt ned i nypreparert jord. Igjen er det verd å merke seg at dette neppe er for å hindre at vinterfrosten skulle skade humla, men for å gi den en ekstra gode vekstvilkår og for å hindre at frosten forkorter vekstsesongen.

Humla skulle gjerne plantes i en liten «humlehaug» eller «humlekule» – en haug med jord på åkeren. Den skulle gjødsles med rikelig med kumøkk nede i hullet der den ble plantet. Gjødselen kunne nok generere litt varme når den komposteres, men det viktigste var vel at telen ville gå tidligere i en haug oppå jorden. Når humleplanten begynner å gi dårligere avling, måtte den spas opp og jorden prepareres på ny. Noen sier at det kunne gå så lenge som 20 år, mens andre har gjort dette regelmessig så ofte som hvert sjette år.

Om man ikke får gitt humla en tidlig og mild start på våren, er det ikke sikkert at den rakk å bære modne kongler på høsten, og det må ha vært motivasjonen – sammen med et aggressivt gjødslingsregime – for denne måten å dyrke humla i jordhauger.

All denne spaingen har nødvendigvis vært arbeidskrevende, og det fantes snarveier som var enklere. Wiinholt holder det for sannsynlig at spaingen var hovedgrunnen til at norsk humledyrkingen forsvant. Vel så viktig var det vel at den kan ha blitt konkurrert ut som kommersiell avling av import-humle mot slutten av 1700-tallet. Videre var humledyrkingen også rotfestet i pålegg fra øvrigheten, som en plikt. Om jeg skal spekulere, vil jeg tro at denne plikten var begrunnet i et ønske om å ha en innenlands produksjon av en vare som man ellers ville importert og som i så fall ville kunne gitt en valuttalekkasje til utlandet.

Betydningen av det marginale klimaet for humlas modning i Norge bør ikke undervurderes. Nettopp fordi det var vanlig at bøndene med få års mellomrom spadde opp humla, gjødslet jorden og satte humla ned igjen, så var de bokstavelig talt tvunget til å ta et valg om hvilke humleplanter de skulle gå videre med. Det ville gjøre det særdeles enkelt å dele humle mellom gårdene, og det betydde i praksis en kontinuerlig seleksjon av humleplanter for å passe til de lokale forhold.

Dermed ser vi omrisset av over 300 år med kontinerlig foredling av humlesorter i forhold til det lokale mikro-klimaet i bygdene. Ja, kanskje det også var en foredling som passet til lokale smakspreferanser? Analyser av norsk gårdshumle indikerer at den kan ha en felles stammor med dagens tyske edelhumler, men på grunn av den hyppige oppspaingen av humlerøttene for å plante dem i undergjødslede jordhauger, tror jeg seleksjonspresset i Norge kan ha vært høyere enn i Tyskland. Med andre ord kan det hende at man rundt om i Norge finner temmelig sære gårdshumler.

Rundt 1800 forsvinner den systematiske humledyrkingen, men det ser ut til at man på mange gårder har plantet humla permanent ved en lun og solrik sydvegg av et hus på gården. Dermed har man gitt humla en bra vokseplass og har kunnet høste tilstrekkelig til egen brygging på gården. Det har vært minimalt med arbeid å vedlikeholde en slik humleplante, og man fikk en vakker prydplante i tillegg. Det har også gjort at man har beholdt de gamle humlesortene og ikke dyrket frem nye egenskaper de siste 200 årene.

Jeg beklager å måtte si det, men om du kjøper en humle fra Sentral-Europa, USA eller New Zealand på nettet, er det ikke sikkert at den modnes skikkelig her i Norge – skjønt klimaendringene jobber i «positiv» retning i så måte. Uansett endrer humleavlingen karakter når humla dyrkes under et nytt klima, så selv om du klarer å dyrke Cascade-humle her i Norge, så får du neppe en humleavling som du kan kalle Cascade.

Da vil jeg heller anbefale å ta opp dyrkingen av en gammel norsk gårdshumle som tidligere generasjoner gjennom flere hundre år har selektert på å skulle takle norsk klima med korte og kalde somre med lange lyse dager.

©2016 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Boks eller flaske?   |  Nye E. C. Dahls  »