Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Næve om humle   |  Drikkestell  »

2014-12-17

Hva skjer med E.C.Dahls?

Aller først, E. C. Dahls bryggeri slik vi kjenner det idag vil forsvinne. Merkevaren E. C. Dahls skal nok videreføres, og i underkant av halvparten av staben blir med videre. Men det blir tilbake bare 14 av rundt 130 på produksjonsavdelingen, ennskjønt nærmere 90 på distribusjon og salg. Det blir et ganske annet E. C. Dahls fremover enn det som det har vært til nå.

Tidligere har Dahls vært et integrert produksjonsbryggeri innen Carlsberg-systemet, mens nå skal det bli en mer frittstående spesialbryggeri. Det blir en enslig svale med stor frihet og betydelig fallhøyde. Så til alle som har raljert over E. C. Dahls og deres øl og ønsket dem dit pepper'n gror: Følg med, for dere kan muligens ha fått ønskene innfridd.

Endringene er ikke bare kursjusteringer og utstyrsutskiftninger, det er en nærmest en fullstendig reboot av bryggeriet. «Paradigmeskifte» er et forslitt begrep, men om vi ser til hva ordet faktisk betyr, så er det kanskje den beste beskrivelsen. Det er en endring større og raskere enn noensinne tidligere i bryggeriets historie. For E. C. Dahls historie blir det en epoke forut for denne og en epoke etter denne omleggingen.

Og hva skjer fremover? Jeg har myset på fremtiden rundt Carlsberg og Ringnes og E. C. Dahls tidligere (se blant annet her og her og her og her ), og i hvert fall tidvis truffet ikke så rent dårlig. Hva vil neste kapittel i sagaen om E. C. Dahls bringe?

Jeg tror - eller spår - følgende:

  • E. C. Dahl står i fare for å bli en litt schitzofren merkevare, som fokuserer både på å være det patriotiske lokalølet, samtidig som det også skal vinkles som et eksklusivt valg med et nasjonalt og kanskje internasjonalt fokus. Utfordringen blir å balansere to image: det eksklusive og internasjonale feinschmeckeriet, og det lille, regionale, folkelige tradisjonsbryggeriet. For alt jeg vet er det nettopp kombinasjonen som trengs, men det kan bli en utfordring.

  • Når først returemballasjen forsvinner og Dahls får kniven på strupen, så er dette kanskje den beste løsningen. Alternativet ville vært å fortsette som før, men det kolliderer vel med Carlsbergs strategiske retningslinjer. Jeg tviler på om E. C. Dahls kunne overleve som et rent tank-øl- og tappetårn-bryggeri for utelivsbransjen. Det klarte ikke Nordlandsbryggeriet i Bodø, og det ville heller ikke ha fungert i Trondheim. Derfor er det essensielt at det kombineres med noe mer enn bare trondheimsbrygget Dahlspils.

  • På mange måter gikk Arendals bryggeri gjennom en lignende prosess, men der virker det som om man manglet vilje og ressurser til å brygge nye produkter og å tilpasse seg det nye ølkartet. Dersom Dahls hadde gått i samme fella, vil de kunne fortsatt å brygge Dahlspils med stadig synkende salgstall i noen år til, før det ble endelig kroken på døra. Norge har allerede nok gamle bryggeristoltheter på patetisk life-support: Det er nok å nevne Tou, Nordlands og Lundetangen. Derfor er det essensielt at Dahls tilføres midler, utstyr, kompetanse og ikke minst markedstilgang for å brygge det 21. århundres øltyper – liksom de brygget bayer i det 19. og pils i det 20. århundre.

  • Jeg tror det blir mer spesielle men likevel tradisjonelle øl under Dahls logo. Kanskje blir det weissbier, porter, bokk, bayer, eksport osv. Det er signalisert at det blir mer spesialøl, men man har sagt mindre om øltypene, og jeg tror noen av dem blir de øltypene som industribryggeriene har lagt ned gjennom 1900-tallet, og som kanskje er modne for en litt romantisk gjenoppstandelse idag. Alle de andre ølene som Dahls til nå har produsert under merkene Ringnes, Frydenlund, Tuborg osv flyttes jo helt og holdent til Oslo, men samtidig kan det høres ut som videre produktutvikling under Frydenlund-merkevaren er noe som blir liggende hos Dahls bryggeri. Ringnes har orden i oppskriftsarkivene sine, og kan nok gjenskape tidligere tiders øl stor troverdighet. Spørsmålet er mer om et autentisk 1880-talls eksportøl treffer publikummet av idag.

  • Samtidig kan det tenkes at man fronter nye gjenoppvekkede øltyper under Dahls-merket internasjonalt, slik Carlsberg idag gjør med Leffe, Brooklyn osv. I fremtiden er kanskje Dahls Bayer og Dahls Bokk noe av det mer eksklusive du kan få på kjedepuben på en storflyplass på Kontinentet? Eller hva med 1856, eller exportølet? Kommunikasjonssjef Nicolay Bruusgaard i Ringnes sitert på følgende: «Med det nye Dahls-bryggeriet får vi sjansen til å lage langt flere spesialøl-varianter.» Det eneste spennende her er om de vil fokusere på IPA og porter og egentlig ikke vil skille seg ut fra resten av mikrobryggeribransjen, eller om de vil ta opp stafettpinnen på de gamle øltypene fra industribryggeriene. En E. C. Dahls Imperial IPA vil ikke pirre det internasjonale markedet, men en Traditional Norwegian Dark Bock har bedre sjanser til det, slik Aass Bock har vist.

  • Ringnes har kommet med noen nyskapninger, blant annet deres Pale Ale, som er brygget på en skotsk gjær. Med Dahls nye rolle vil nok slik nyskapninger heller komme hos – eller i det minste starte hos – Dahls. Dette har også å gjøre med image. Uansett hvor god Ringes sin Pale Ale er, genererer den en andel neserynkende kommentarer om «industriøl» fra ølpurister. Ved å samle nyskapningen et eget sted, under et eget navn, brygget av «andre» personer på et annet bryggverk, på an annen type emballasje, kan de få flere til å møte ølet med færre fordommer. Kall det gjerne Jacobsen-effekten.

  • Det blir ytterligere minst ett bryggeri, mest sannsynlig to. Trolig blir det et pub-bryggeri à la bryggeripub og et mikrobryggeri for litt mer oppskalert produksjon. Det er sannelig ikke så mange bryggerier som har klart å kombinere disse to bryggeriformene med ett og samme bryggverk, så jeg har tro på at blir to - kanskje på rundt 10hl og 50hl, i tillegg til et nytt hovedbryggverk på kanskje 300hl. Det er et oppsett som tillater en gradvis oppskalering av produksjonen, ifra pilotbatcher for brewpub-publikumet, via et mikrobryggeri og videre til det store bryggverket dersom et øl blir en salgssuksess. Nettopp disse skaleringssmertene for et øl som blir populært er et av de store bryggeriproblemene.

  • Viljen til å bytte ut bryggverket vitner også om en endring - eller i det minst utviding - i ølstiler. Dagens bryggverk er best egnet til å brygge 6,5% øl med opsjon på nedbrygging til 4,7%, basert på et lite antall ulike malttyper. Det er ypperlig til å brygge i de gamle norske skatteklassene II og III, men ved en ombygging kan man sikre at bryggeriet egner seg for et større repetoir av ølstiler. De norske stor-bryggeriene har hatt moderat suksess med ale, og selv om det kan være flere grunner til det, er kanskje bryggverkene en del av årsakene.

  • Jeg tror de kommer til å koble Dahls mot eksterne, internasjonale storheter i bryggeriverdenen. Ringnes har en strategisk kopling med Brooklyn og sjefsbrygger Garret Oliver, og jeg tror det blir en modell fremover med samarbeidsbrygging og «special editions». Kanskje jeg til og med kan håpe på at samarbeidsbryggingen blir med lokale mikrobryggerier? Brooklyn åpent for ikke så lenge siden et nytt bryggeri i Stockholm i samarbeid med Carlsberg. Ingen har ymtet frempå at det blir modellen i Trondheim, men kanskje ser vi elementer av dette? Et stort Dahlsbryggeri, et middels Brooklyn-ish mikrobryggeri og et lite gourmet pubbryggeri – under ett og samme tak og med et felles bryggemannskap?

  • De har noe på gang med øl og mat. Ringnes vant bryggeribråk, til stor overraskelse for de som ikke hadde fulgt med i timen. De slo i rekkefølge ut Nøgne Ø, Austmann og Kinn i avstemninger blant et ølinteressert publikum på ett av de fremste ølhullene for Oslos ølnerder. Ringnes jobbet med øl og mat før mikrobryggeri i det hele tatt var et norsk ord. Trolig er det indikativt at Roar Hildonen nevnes og avfotograferes når man snakker om dette ølsenteret. Hildonen står sammen med Alexander Skjefte bak To rom og kjøkken, som nylig sammen med Credo fikk æren av å være de eneste som ble nevnt i den nye restaurantguiden White Guide Nordic. En intensjonsavtale nevnes flere steder, og at Hildonen skal være ansvarlig for restaurant- og serveringsdelen. Adressa omtaler hans planer som «grandiose», uten å vie detaljene oppmerksomhet.

  • Hva blir så utvalget på serveringsstedene i Dahls' lokaler? De som tror det bare blir Dahls og Ringnes må tro om igjen. Hildonen er sitert i Adresseavisen på at han vil «samarbeide med lokale småprodusenter av øl i hele regionen og bygge opp et ølsenter som trekker ølinteresserte fra hele verden». Det høres ut som om man tar sikte på et slags regionalt ølsenter med de beste ølene fra alle mikrobryggeriene i Trøndelag, enslags all-trøndersk ølhall. Antikvariatet forsøkte å være det, men strakk stadig konseptet kortreist inntil det ble frafalt.

  • Samtidig nevnes Lykke, som er mannen bak Bunnpris. Idag forsynes Bunnpris via Remas varedistribusjon, mens de tidligere var en slags proxy for Norgesgruppen i Midt-Norge. Rema har opparbeidet merkevaren Lade Gårds Bryggeri, som brygges hos Grans bryggeri og som tidvis har glimtet til med godt øl, selv når det ikke er brygget hos Harboe i Danmark. Trond Lykke slengte med leppa for noen år tilbake om å starte bryggeri sammen med Hansa dersom Dahls ble lagt ned. Dersom Lykke - idag Christian, etter et generasjonsskifte - er med, vil jeg tro at han er ute etter distribusjon av spesialøl via sin butikkjede. Bunnpris har - tross navnet - gått litt i retning av utvalg og eksklusive varer, spesielt i sine Bunnpris Gourmet-butikker. På ølsiden har det vært litt bob-bob og temmelig speilbildeaktig av Rema. Men i det siste har det skjedd ting, og Bunnpris har vist vilje til å satse på utvalg også på ølsiden. Gjennom samarbeidet med Lykke og Bunnpris kan det kanskje også være en bakvei inn i varedistribusjonen til Rema-systemet.

Hva ligger så i et ølsenter? Er det bare monetær avlat for å roe gemyttene og tåkelegge en nedlegging, eller er det en seriøs satsning på noe som Carlsberg og Ringnes har strategisk tro på? For her det Carlsberg som betaler store deler av regningen. Det er Carlsberg som må ha tro på det, og det er Carlsberg som har signalisert at E. C. Dahls ølsenter - ifølge Under Dusken - blir ett av omkring fem slike ølsentre. Andre steder som nevnes er Zürich, Barcelona og London. Dessverre klarer jeg ikke å google noe om det, men kanskje er planene for disse andre ikke kommet så langt?

Jeg vet ingenting om eierstrukturene. Carlsberg legger 110 millioner på bordet, men det kan godt tenkes at lokale interesser også kjøper seg inn - om ikke i selve bryggeriet, så i deler av konseptene rundt ølsenteret. I det minste har Lykke tilstrekkelig med penger.

Carlsbergs internasjonale sider ligger det en nyhet om det nye ølsenteret. Der er det også vist tre bilder, som jeg er så freidig at jeg lenker til.

Nye E. C. Dahls Biergarten
Dahls Biergarten med innsyn inn i det Nye E. C. Dahls bryggeri.

Det nye mikrobryggeriet
Det nye mikrobryggeriet, med vinduer, trolig for å kunne ha omvisninger.

Den nye brewpuben
Den nye brewpuben, se bryggverket i bakgrunnen.

Hva vet om hva dette ølsenteret skal omfatte? Vel, ikke så veldig mye. Litt kan leses ut fra bildene, litt kan vi lese ut fra navnene på de som er med, og litt kan leses ut fra pressemeldinger og intervjuer.

Det blir minst to, trolig tre bryggverk, hvorav det ene er en erstatning for dagens bryggverk. Nye E. C. Dahls får trolig inngang gjennm det gamle ærverdige tårnet i gamlebygget fra Trondhjem Actiebryggeri. Når du kommer inn blir mikrobryggeriet liggende i fløyen til høyre, brewpuben i fløyen til venstre, og går du rett frem kommer du til det gjenoppståtte E. C. Dahls bryggeri, som omkranser en biergarten - eller ølhage - i tilknytning til brewpuben.

Interessant er det også at det snakkes om et «kompetansesenter» og et konferansesenter. Det må omfatte et besøkssenter, kanskje et ølsmakesenter, kanskje en satelitt av Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i Danmark? Kanskje et hospiteringssystem for bryggere? Men hva mer? Sigrid Strætkvern er sitert på at man satser på flere besøkende enn Nidarosdomen. Det er nok et utsagn med mer wow-effekt enn tallmessig punch, for en pilegrimsferd til Nidaros må nok vektes litt annerledes enn en kveld på brewpuben. Hun sa tross alt ikke mer betydningsfull enn domen, men flere besøkene, og det ble sagt i konteksten av å trekke folk til ølsenteret og et bryggeribesøk, ikke et rent pubbesøk. Dog setter det nivået på sigarføringen i prosjektet, som internt i Carlsberg har fått navnet Clara Futura - klar fremtid.

Jeg hater å være negativ, men jeg sliter litt med å se hva som passer inn i et slikt ølsenter, og som vil være en større publikumsmagnet enn Nidarosdomen … med erkebispegården og kronjuvelene og Olsok og Olavsfestdagene og alt det andre. Det hadde vært hyggelig om et turistbesøk til Trondheim like naturlig omfattet et ølsenterbesøk som et turistbesøk til Dublin omfattet et besøk til Guinness, men … Forøvrig, det kan virke som om Guinnes besøkssenter er litt forbilde, og Guinness Storehouse er virkelig et mål å strekke seg langt etter. Carlsberg har allerede sitt eget Besøgscenter i København, og det er sikkert også et forbilde. Flaskesamling, brand-store, multimedieforklaring av bryggeprosessen, utstilling av historiske gjenstander i fredede bygninger, et sampler-brett, bildekavalkader, spisested. La meg spå at lakmustesten er om Hurtigruten begynner å busse passasjerene sine på turer til Nye E. C. Dahls i firetimersoppholdet i Trondheim, slik de idag sender dem til Sverresborg, Ringve og Nidarosdomen.

I artikkelen i Byavisa snakkes det om samarbeid og om å dra veksler på hverandre. Ikke bare dét, men Sigrid Strætkvern er sitert på at de vil ha med seg hele ølbryggekulturen i Trøndelag. Det er nok mange som overraskes av den stemningen og synes det er nye toner i fra en stor aktør i et marked der oppkjøp, markedsandeler og konkurranse er hovedtema. Men det er ikke fullt så ensidig. For det første var aldri Trondheim av de byene som hadde den hatskeste konkurransen. Dernest var konkurranseinstinktet mest en selger-greie som i langt mindre grad manifesterte seg blant teknikere og bryggere. Og ikke minst ser selv de store aktørene at dette er et spørsmål om å jobbe sammen og bli en del av et større hele. Tiden da man forventet at kundene var bryggerilojale er over, så fremover er spørsmålet om bryggeriet ditt er «hot-or-not», og midlet er samarbeid. For Austmann er det imidlertid veldig i tråd med hva de helt fra starten har signalisert: at de ser på ølbrygging som et samarbeidsfokusert felt. Man deler kunnskap, man låner og gir noe tilbake, og man hjelper hverandre.

Vil samarbeidet stoppe ved et trøndersk kompetansesentrum for ølbrygging? Eller vil det til og med omfatte operativt samarbeid à la at Austmann brygger noen av sine øl på et av bryggverkene på E. C. Dahls. Tenker man seg Nye E. C. Dahls mikrobryggeri delvis som et oppdragsbryggeri, noe à la de Proefbrouwerij? Når man snakker om trøndersk ølbryggekultur, så kommer man ikke utenom et sterkt hjemmebryggermiljø og ikke minst en sterk tradisjon for gårdsbrygging. Hvordan kommer slikt inn i Nye E. C. Dahls ønske om å omfavne «hele ølbryggemiljøet i Trøndelag».

Kanskje omfatter det at hjemmebryggere får tilgang til å kunne analysere bryggene sine på laben? Kanskje blir det flere storskalabatcher som premier i hjemmebryggekonkurranser?

Dersom det er lov til å fabulere enda mer høytflyvende, så er det interessant at i Byavisa ble Sigrid Strætkvern ifra Ringes avbildet sammen med Thomas Sjue ifra Austmann og Roar Hildonen ifra To rom og kjøkken. Da Austmann var nystartet, hadde de en langsiktig og ambisiøs strategisk målsetning om å konkurrere med Dahls for å bli det primære lokale bryggeriet. At Austmann og Lykke samarbeider med Dahls vitner om at man nå fokuserer mer på åpenhet og samarbeid enn på konkurranse.

Det er i det hele tatt veldig mange jokere og uavklarte ting her. Eller mer sannsynlig: ting man ennå ikke har snakket om, for man investerer ikke 110 millioner uten at forretningsplanene er på stell. Det må være to år siden Ringnes først begynte å ymte om et ølsenter ved Dahls, og man ruger heller ikke to år på en idé uten at det utkrystalliserer seg konkrete planer. Og som med ethvert prosjekt med mange ukjente faktorer er det helt sikkert noen inntjeningsmål som må oppnås for at dette ikke ender med styrt avvikling.

Og navnet? Tja, Ringnes har selv brukt «Nye E. C. Dahls», og det kan tenkes at den navnejustering er påkrevd for å signalisere endringene overfor de aller tregeste?

Og om jeg skal piske en personlig kjepphest ... siden man har med Austmann og skal gjøre noe ut av Dahls. Hvorfor ikke tilbakeføre Dahls til åpne gjæringskar, som de tross alt brukte før de gikk over til nyere metoder. Jada, jeg vet det er særdeles lite trolig. Og mens jeg er inne på urealistiske ønsker, hva med å gjenskape Actiebryggeriets gamle produktserie og ikke minst Lysholmeren?

Alt i alt ser dette lovende ut. Det er trist at (Gamle) E. C. Dahls i stor grad legges ned, men det toget gikk i praksis for lenge siden. Nye E. C. Dahls burde ha potensiale til å bli noe nytt og spennende, men det er fremdeles mange sider av det som er uavklart for oss som betrakter det utenfra. Det er i bunn og grunn få av de gamle bryggeriene som har overlevd uten at de har også har transformert seg til noe mer enn bare en produsent av undergjærede øltyper for sitt regionale marked.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Næve om humle   |  Drikkestell  »