Anders myser på livets særere sider

«  Smånyheter uke 30/2018   |  Smakstips #11 – Fokuser!  »

2018-07-31

Ølets kullsyre og klimaet

Er CO2 i øl et klimaproblem? Kortsvaret er «nei». Det lange svaret er endel mer komplisert, og ikke minst er det avhengig av mange omliggende faktorer. Jeg skal her forsøke å komme frem til en forklaring.

Tenker vi forurensning, er CO2 temmelig uproblematisk i et rent lokalt perspektiv. Det blandes lett med luft og «forsvinner», eller kanskje vi heller skulle si blender seg inn i bakgrunnskonsentrasjonen. Det er få som argumenterer for at dagens luftkonsentrasjon på i overkant av 400 ppm i «friskluft» er problematisk, skjønt noen mener at langvarig eksponering selv på nivåer så lavt som 500 ppm vil gi mennesker kognitive problemer. Kanskje CO2-skrubbere blir det neste store å ha i huset sitt?

CO2 som forurensing er først og fremst et globalt problem som følge av den drivhuseffekten gassen gir, og en global skala er det også det mest relevante å se på.

Det neste poenget er at det strengt tatt ikke er CO2 som er det egentlige problemet, men karbonet som er i aktivt omløp, og som finnes i form av CO2 når det er i atmosfæren. Det gir liten mening å se isolert på CO2 i atmosfæren, uten å se på hele karbon-syklusen. Da er det mange kilder, avtagere og reservoarer av karbon som gjør regnestykket komplekst, så som skoger, sjøvann og jordsmonn. Det viktigste momentet her er imidlertid tilførsel inn i dette kretsløpet av «nytt» karbon fra fossilt brensel. Strengt tatt er ikke fossilt karbon nytt, men gammelt, men poenget er at gass, olje og kull har vært ute av det aktive karbon-kretsløpet i så mange millioner år at vi må se det som «nytt» karbon som tilføres kretsløpet.

Forenklet kan vi si at det karbonet som kommer fra fossilt brensel vil introdusere CO2 der karbonet i praksis vil fortsette i kretsløpet i uoverskuelig fremtid – eller i hvert fall noen hundre år. Om du derimot brukte biodrivstoff, så som bensin laget på mais eller noe slikt – så ville alt karbonet som ble sluppet ut gjennom forbrenningen være hentet fra lufta, typisk noen uker eller måneder i forkant. Selv om utslippene er like store, så vil det ene (fossilt brensel) øke mengden karbon i kretsløpet, mens det andre (biobrensel) ikke vil øke det.

I praksis er ting endel mer komplisert. Varer skal transporteres og prosesseres, der fossilt brensel kan gå med. Biodrivstoff skal dyrkes. Det skal kjøres traktorer og treskemaskiner, det skal sprøytes osv. I det store regnskapet må også slikt tas med. Men selve kjernen er at biodrivstoffet i seg selv ikke øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren, mens fossilt brennstoff gjør det.

Så over fra drivstoff til øl. Kullsyra i øl er et biprodukt av gjæringen, og det meste slippes rett ut, det blir ikke værende i ølet. I hvert fall sålenge ølet ikke blir tvangskarbonert, så kommer karbonet i kullsyra fra kornet på åkeren. Dermed er denne kullsyra en del av det store kretsløpet, og den tilføyer ikke noe «nytt», fossilt karbon til regnestykket.

Hva så med CO2 brukt til tvangskarbonering og som drivgass ved tapping? Her er bildet litt mer nyansert. CO2 som biprodukt fra produksjon av biodrivstoff inneholder karbon som er hentet fra lufta. Den tilføyer ikke noe mer til karbonsyklusen. Men karbon som er et biprodukt av ammoniakkproduksjon, dvs gjødselsproduksjon kommer typisk fra metangass, som som formodentlig være fremstilt fra flere ulike kilder.

Uansett vil det være mye fossilt brensel brukt til transport, dyrking, brygging (gassbrennere på bryggkjelen?), vasking og fremstilling av flasker og bokser og så videre. Men selve ølet og kullsyra i ølet er «trygt» i en klima-sammenheng. Det samme gjelder karbonet i alkoholen og i sukkerstoffene i ølet.

Hva slags ølbrygging er mest klima-nøytral? Beklager folkens, her er det dårlige nyheter for ølnerder – og det har ikke med kullsyra å gjøre.

Hele konseptet med å produsere forbrukerpakninger som sendes langt bort er vanskelig å forene med klimabevissthet. Gjenvinning av emballasje er fint, men det ikke gjenbruk og det genererer betydelig avfall som må gjenvinnes. Standardisering av flasketyper for å kunne gjenbruke dem (dvs pantesystemer) har vært på vei ut de siste 20 årene, og det var uansett ikke gjort annet enn på nasjonalt nivå. Dessuten er standardisering ikke er ønskelig utfra et profileringspespektiv. Gjenbruk av emballasje er kort og godt ikke en opsjon i dagens marked. Ikke ville hele spekteret av småbryggerier klare å gjenbruke emballasje heller.

Transport er et annet tema som er koster energi og som vi må forvente bruker fossilt brensel. I praksis koster det mer jo lengre man frakter ølet. Her må vi ta hensyn til at det ikke bare er avstanden fra brygghuset til sluttbruker som teller, men også alle omveier innom grossister og nasjonale varelagre.

Og hva hvis vi ville minimalisere klima-impact av øldrikkingen? Vel, da burde vi ha valgt et lokalt bryggeri med lokal distribusjon – siden det ikke har transportert ølet så langt. Og ølet burde vi kjøpt fra tappetårn, lagret på gjenbrukbare kegs, enten servert på utested eller tappet på gjenbrukbar growler. Dersom også råvarene er rimelig lokale, så begynner vi å nærme oss et ekte klimanøytralt øl.

Vil det si at det er et klimamessig problem å drikke fersk IPA fra New Zealand, kjøletransportert rundt jorda for at humla skal holde seg? Ja, det må man kunne hevde.

Men kan vi ikke bare sørge for at ølet selge klimanøytralt, og betale for klimakvoter? Neppe, jeg er ytterst skeptisk til klimakvotehandel. Det har for mye aspekter av avlatshandel i seg. All handel og kvoter og slikt er mest styr og ståk, og midlertidig reservoarer. Det eneste som teller er hvor mye fossilt karbon – dvs «nytt» karbon – som til syvende og sist ender i atmosfæren og karbonkretsløpet. At noen gjennom kvotehandel er villig til å påta seg ansvaret for det mot betaling er egentlig temmelig irrelevant. Alt annet er bare avlatshandel, skyldfordeling og skrytepunkter på etiketter.

Hmmm – servering av lokalt øl fra fat, til glass eller growlere. Når jeg tenker på det ... var det ikke sånn det stort sett sånn ølmarkedet fungerte for endel tiår tilbake, og i Tsjekkia til ganske så nylig? Er mikrobryggerirevolusjonen kanskje en klimasynder? Tja, mon tro det?

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Smånyheter uke 30/2018   |  Smakstips #11 – Fokuser!  »