Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Totalforbruksmodellen   |  Mikrokrakelering  »

2015-09-26

Bryggere i 1801

Hva kan gamle folketellinger fortelle om bryggere i gamle dager? Den eldste komplette, generelle folketellingen vi for Norge har er fra 1801. Hva kan vi finne om bryggere der?

Søker vi etter 'Brygger' på yrke, får vi 27 svar. Det er én i Hurum, to i Stavanger, én i Trondheim og 23 treff i Bergen. Også i andre sammenhenger kan det registreres at det å brygge var et reelt yrke i Bergen, mens det i resten av landet virker som å ha vært mer bi-inntekt, deltidsarbeid og tildels lavstatus. Kanskje noen kan grave i arkivene i Bergen og dokumentere reelle bryggerier der på 1700- og 1600-tallet?

Dette blir (enda et) langt innlegg, så jeg skal dytte konklusjonen inn allerede her: Bergen og resten av Norge er to forskjellige steder om vi bruker 1801-folketellingen og brygging som grunnlagsmateriale.

I resten av landet er det listet noen som brygger, men det er enten som bigeskjeft, som tjenestepige i en stor og rik husholdning, som næringsvei for enker eller koblet mot servering og losji. I Bergen har brygging status som et yrke og gir utøveren en respektabel tittel. Samtidig synes flere av de som bærer brygger som yrke å være arbeidere på et bryggeri som formodentlig andre eier.

Selvfølgelig brygget man over hele Norge, men bortsett fra Bergen fantes det kanskje ikke noe vi ville oppfatte som et bryggeri. Det var hjemmebrygging på kjøkkenet, det var vertshus som brygget eget øl, det var enker som livnærte seg ved å brygge og bake, eller dro rundt og hjalp andre med dette. Men folketellingsdataene gir ikke veldig god grunn til å peke på at det fantes bryggerier, annet enn i Bergen. Jeg mistenker at det kan ha noe med status å gjøre og at Bergen var kommet i startgropen for at brygging skulle bli en industri og et håndverk, ikke bare husflid.

I Bergen listes det ikke mindre enn to dusin bryggere. Noen av dem kan tolkes som vertshusdrivere som trolig brygger til eget salg, eller enker som tjener livets opphold. Men flere av dem synes å tilhøre det nest øverste sosiale laget. Det er handelsmenn med tildels utenlandsk opprinnelse og finere navn. De er på ingen måte oppe blant de aller øverste sosiale lagene, men de er godt fundert i borgerskapet. Det er mulig at de har brygget selv, men bør sees i sammenheng med at det er flere personer som man kan mistenke har vært bryggersvenner og noen som det er eksplisitt dokumentert at har arbeidet med brygging for andre.

Vi kan se på treffene utenfor Bergen først.

I Svelvik i Hurum finner vi Jahn Hansen, ca 37 år, ugift, boende hos sin mor som var enke. Han er oppgitt å være «forligelseskommisair», som muligens tilsvarer dagens konfliktråd. Gjennomgående er det aktverdig tittel om man skal dømme utfra hvilke andre titler og yrker den er kombinert med. Om Jahn Hansen står det også «bager og brygger til skibsfolks fornødenhed og stranden». Formodentlig var han skipsølbrygger. Med skipsøl menes nok ikke så mye en øltype som et øl bestemt for et bestemt marked, nesten som eksportøl. I husstanden var det også en tjenestepike, en «fattigt barn» og en «inderst», det siste er en leieboer med egen husholdning.

I Arendal finner vi Kirstine Maria Bertelsdatter, 50 år, angitt som «Huusmoder Enke efter 1. ægteskab», som livnæret seg av «Ølbrygning og brødbagning». Hennes husstand består av en tjenestepige, en losjerende og tre barn fra den avdøde ektemannens første ekteskap.

I Østervaag Gade 189 i Stavanger finner vi Gurie Roth, ugift på 58 år og med yrke ølbrygger. Hun ser ut til å besitte et helt hus alene, og har kun to losjerende: en gammel bødker og hans ugifte datter. Kombinasjonen med en losjerende bødker er interessant.

I Stavanger finner vi også Carl Ernst August Wiesenhutter med sin kone Karen Rose Josephsdatter Tøtland, to små sønner og en tjenestepike. Han er angitt som «Øll Brygger og Værhuus mand». Han var opprinnelig fra prøyssisk Schlesien.

I Trondheim finner vi Maren Kristine Nielsdatter, 16 år, og angitt som bryggerpige hos amtmannen. Ingen andre i Trondheim er oppgitt til å ha hatt egen bryggerpige. Amtmannen har hatt en god del tjenstefolk boende, blant annet en jeger, en kusk, en forrider, sypike, amme og goldamme (en slags spebarnspleier). Hun har neppe fortsatt der lenge for dette er trolig den Maren som giftet seg med Ole Johanssen med «bombardeer» som yrke Sankthansaften 1801. Han er trolig er identisk med en grenader som er registrert i 1801. Påfølgende år, 14. oktober 1802 føder hun datteren Johanna Nicoline. Da er Ole registrert som «fyrverker» og hun er formodentlig blitt husmor.

I Hovda i Finnøy finner vi Henrich Olsen, 32 år, gift. Han har fått angitt yrke som «Nærer sig ved at logere og sælge øll til reysende». I denne husstanden finner vi også en gammel ugift dame som får almisser og om hvem det er angitt «Holder sig i Huuset». Formodentlig har de tatt inn noen på legd.

På Wiig i Granvin finner vi Svend Svendsen på 38 år, boende alene med en tjenestepige og angitt som Øltapper. En øltapper er en som tapper øl, enten på flaske for salg over disk, eller som utskjenking som en slags krovirksomhet. Det er mulig det etterhvert også kan bety at man brygger litt selv.

I Krosshamn i Austevoll utenfor Bergen drev Jan Nilsen Mejer på 52 år kro og øltapping fra 1780 og frem til rundt 1810. Han er oppført som «Øll-Bryger, bruger opryddet plads» i 1801. Husstanden hans talte kone og to barn. Senere – under andre eiere – ble det også losji og landhandel her.

En annen øltapper i Austevoll var Paal Halvorsen, boende med kone, sønn, mor og fosterdatter i Kolbeinshamn.

På Aksøy finner vi Berthe Torchildsdatter på 66 år. Hun er enke for andre gang etter en «husmann med litt jord» og hun «lever tillige af øltapping». I husstanden finner vi dessuten hennes datter Helche Thorine Andersdatter og syvårig gutt fra byen som er på oppfostring. Det skal også ha vært et gjestgiveri i nærheten, men neppe knyttet til Berthe.

I Eknesvågen finner vi Ole Siursen på 35 år, angitt som priviligert øltapper, hvilket kanskje må oppfattes som at han besitter en eller annen enerett på salg eller servering.

I Hosanger, på andre siden av fjorden finner vi Ingvald Ingvaldsen på 38 år med kone og fire barn og et losjerende gammelt søskenpar. Han er angitt som «Huusmand med liden jordvey og øltapper».

På Vestlandet rundt Bergen finner vi altså en rekke øltappere. Er dette et uttrykk for at det var flere av dem her enn andre steder i landet? Jeg tror ikke det. Folketellingen i 1801 er standardisert med hensyn til hvilke felter som tas med, men den er relativt lite standardisert hva angår navneformer og hva slags informasjon som ble tatt med. Innenfor et område kan det være konsistent, men det varierer typisk endel fra område til område. Når det å være øltapper eller ølbrygger regnes som å være verd å nevne, er det kanskje fordi det var et reell yrke i Bergen. Det tar oss til Bergen, der vi finner følgende ølbryggere (og jeg beklager at jeg tar lett på noen av dem):

Johanne Elizabeth Walace, ugift, 34 år og med tre tjenstefolk.

Alida Weiners, 52, var enke etter et ekteskap med en Walace, og er således muligens stemor til Johanne Elizabeth Wallace. Her snakker vi muligens om et reelt bryggeri, siden de også huser en Ares Mortensen som bryggerkarl.

Emiche Cathrina Ottesen, 37 er angitt som brygger. Hun er ugift og bor sammen med sin søster og tre tjenestefolk.

Berent Scollay, 51 er ugift og angitt som brygger i folketellingen. Denne personen er i Frimurerbladet nr.3 1980 nevnt som kjøpmann. Han var frimurer tatt opp i losje i St. Petersburg i 1779, og ble den første lederen for frimurerlosjen i Bergen (Mester av Stolen), utnevnt av prins Carl av Hessen som var stormester for de dansk-norske losjene.

Johan Herman Bruun, 35 år, gift med Maren Møller Bødicher, med barna Hermiche Elizabeth, Friedrich Adrian Bødicher og Jacob von der Lippe samt en tjenestepike. Johan Bruun er oppgitt som ølbrygger.

Berent Geelmeyden på 53 år er losjerende hos høker Andreas Seehus, og er angitt som brygger. Han har neppe brygget i boligen, men vi kan tenke oss at han brygget for Seehus. Men formodentlig ville han da bli listet som bryggerkarl eller lignende. Vi kan uansett tenke oss at han arbeider som brygger og at det ikke bare er en bigeskjeft ved siden av andre ting.

Bendix Sivertsen er 48 og listet som brygger. Han bor i eget hus sammen med kone, fire barn og en tjenestepike.

Jemen Ehlertsen er 42 år og listet som brygger. Han er gift med Alberte Holck og bor sammen med seks barn og deler huset med svigermoren Dorthea Barkley og to svogere som er skipskapteiner, og to tjenestepiker.

Syneve Ingebrichtsdatter er enke, 70 år, losjerende hos matros Rasmus Peersen og listet som Bryggerkone.

Johan Christean Halven, 43, Brygger.

Anders Olsen, 43, Brygger.

Lars Arnesen Kalland, 45, Brygger.

Ole Steffensen, 50, Brygger.

Jens Jansen Nordahl, 48, Brygger.

Hendrick Olsen, 40, Gesehl og Brygger. Dette er en interessant person, siden gesell er betegnelsen på en utlært fagarbeider, spesielt i Bergen, mens det degenererte til å bety noe negativt andre steder i landet. Det virker derfor som Hendrick Olsen har gått i lære, og at han brygger i noens bryggeri.

Sophia Klein, 70, Ugift og brygger.

Hendrick Tønnz, 58, Brygger.

Sivert Steen, 37, Brygger og vertshuus. Selv om 1801-folketellingen er inkonsistent fra område til område, så er den relativt konsistent innen hvert område. At Sivert Steen angis som både brygger og vertshusholder, er muligens en indikasjon på at de andre bryggerne ikke brygget for utskjenking.

Karen Smith, 77, enke og brygger. Hun har imidlertid også boende en bryggerdreg på 58 år med det litt underlige navnet Fab-Jens Fabjensens Søn. Det virker som hun har et bryggegeskjeft, i hvert fall delvis drevet av minst én dedikert person.

Ane Christina Voss, 36, enke og brygger, boende sammen med fire stedøtre, en søster og en tjenestepike.

Herman Friele, 38, brygger. Boende sammen med kona, seks barn og seks tjenestefolk. Dette er faktisk en av forfedrene til den senere borgermesteren i Bergen, av kaffehuset Friele. På firmaet Frieles hjemmesider fortelles det at han kom som kjøpmann til Bergen, basert på at han var skipper på eget handelsskip mens konen passet butikken. Han gikk senere i land i 1799, og fokuserte på handel en detail og en gros. Dels med kaffe, men især den første tiden også med brygging av øl – og tydeligvis nok til at han ble karakterisert som brygger i folketellingen.

Christian Halthaus, 59, brygger.

Som kan sees av det over, er det nok folk her av status og midler til å skape et bryggeri langt utover hjemmebrygging på kjøkkenet. Samtidig er det endel enker og ugifte som kanskje nettopp har livnært seg av selv å brygge øl i kjøkkenet sitt. Det er også en rekke personer som vi utfra boforhold kan tro har arbeidt som bryggere for andre, for noen er det endog eksplisitt oppgitt.

Det er mulig lokalhistorikere i Bergen har gravd i byens bryggerihistorie. Det kan tenkes at man i Bergen kan grave frem informasjon om et skikkelig bryggeri tilbake til 1700-tallet, dvs at det ikke bare er et kjøkkenbryggeri. Senere skal vi se nærmere på noen folketellingsdata for Bergen fra 1714 og hva det kan fortelle oss om bryggere og øltappere.

 
Hvorfor Bergen? - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2015/9/27 10:57:07
Jeg stusset litt på hvorfor Bergen skiller seg ut, men kom til slutt på det: Bergen var Norges største by i 1801, dobbelt så stor som Oslo, og dessuten Norges viktigste handelsby. Slik sett er det kanskje ikke så rart at det er der det var flest bryggerier. Se https://www.ssb.no/a/fob2001/utstilling/1801/resultater.html
Ikke bare kvantitativt - lagt inn av Anders Christensen - 2015/9/27 21:33:56
Jeg tror ikke dette bare er fordi Bergen var større. Det er ikke slik at det bare var flere bryggere i Bergen. Det er registrert null i Christiania og to dusin i Bergen. Det var kort og godt noe annerledes over Bergen, ikke bare noe større.

I resten av landet finnes det folk som brygger, men det nevnes i folketellingen mest som delaktivitet ved siden av annet, det er tildeles enker og ugifte fruentimmer. Trolig har brygging mot betaling mer karakter av husflid og småskala og deltid, enn som håndverk eller tidlig industriell aktivitet.

I Bergen synes derimot brygging å være et respektabelt yrke. Det er ofte menn i yrkesaktiv alder – noe vi også ser i England når brygging går fra husflid til kommersiell næringsvei. Det å være brygger synes mer eller mindre å være et håndverk i Bergen, samt å være respektabelt for borgerskapet å drive – i hvert fall når vi ser på folketellingen.

Definitivt mange bryggerier i Bergen men neppe industri - lagt inn av Bernt - 2015/9/28 16:39:37

Antall bryggere under folketellingen i Bergen 1801 kan være vel så mye et resultat av at man der har valgt å bruke denne yrkesbetegnelsen fremfor bødker, baker eller handels/kjøbmand. For det manglet ikke bryggerier i andre byer på denne tiden. Det ser man f.eks. i Trondhjem hvor bybrannen 25.november 1818 la et kvartal og åtte bryggerier i aske: "Den Ulykke, der for nylig traf Trondhjem, lagde i mindre end 6 Timer 49 store Bygninger og 8 Bryggerier i Aske" (Drammens Tidende 5.januar 1819). Med mindre alle byens bryggerier lå i samme kvartal fantes det derfor trolig flere enn åtte i 1818, så med en dobbelt så stor befolkning vil det ikke være rart om Bergen hadde dobbelt så mange bryggerier og derfor langt flere del- eller heltids bryggere. Forskjellen ser ut til å være at man i Trondhjem (og andre byer) ikke oppgav brygger som yrke. Kanskje var det ikke bra nok eller litt tabu?

En annen indikasjon på at bryggeriene i Bergen neppe var store industrianlegg, er mangelen på avertering i Bergens Adressecontoirs Efterretninger. Mens man i det langt mindre Christiania finner mange annonser for egne øl fra bakere og kjøpmenn i tidlige utgaver av Morgenbladet (etablert 1819) er dette langt mer uvanlig i Bergens egen avis fra samme tid.

Det er også interessant å vise til Hjalmar Christensens verk "Bergen og Norge" (John Griegs Forlag 1921) hvor det på s.67 står "Alene i tidsrummet 1851-55 opføres i Bergen av nye bedrifter: 31 ølbryggerier med 43 arbeider og betjente, 3 malterier...". Så om det fantes mange bryggerier i Bergen rundt 1800 ble det ikke færre på midten av 1800-tallet, men likevel var de svært små av størrelse siden det bare var 43 ansatte fordelt på de 31 nye.

Til slutt kan det vises til boken "Bergensk håndverk og industri gjennom hundre år" av Øystein Sandberg (John Griegds Forlag 1945), der det står på s.102 at det på midten av 1800-tallet, før O. F. Halds bryggeri ble etablert i 1879, var "blitt et ordtak at det ikke kunne lages godt øl i Bergen". Mange skyldte på vannet, men da byen fikk sine første seriøse industribryggerier sent på århundret så viste disse at det faktisk gikk an å brygge godt øl i byen. Sannsynligvis skyldes det dårlige renomeet at de mange småbryggeriene ikke hadde kompetanse til å brygge godt øl eller holde utstyret rent nok. Først med den profesjonelle industrialiseringen mot slutten av århundret ble kvaliteten på Bergensølet markant bedre.

Min teori er derfor at Bergen, på grunn av sin handelsvirksomhet, i mange år hadde importert godt øl til de med god råd mens allmuen måtte klare seg med lokalprodusert vare av langt ringere kvalitet, øl som ikke smakte spesielt godt og som bryggerne ikke så grunn til å annonsere siden det bare ble solgt til nabolagets faste kundekrets som ikke hadde råd til noe bedre. Utslaget i folketellingen av 1801 viser naturligvis at det var mange bryggerier men ikke noe om profesjonaliteten.
8 trondheimsbryggeri nedbrent i 1818? - lagt inn av Anders Christensen - 2015/9/28 18:35:57
Nja, jeg må tilstå jeg stusset over at brannen i 1818 skulle ha lagt 49 store bygninger og 8 bryggerier i aske. Magefølelsen min var at man mente 49 store bygninger og 8 brygger – altså lagerhus som vender en kortside mot elva for innlasting av varer direkte fra skip. Trondheim er fremdeles stolte av de gjenværende bryggene som ikke gjennom årene er blitt flammenes rov.

Jeg sjekket nevnte utgave av Drammens Tidende, men der står det vitterlig Bryggerier. Så sjekket jeg Adresseavisen umiddelbart etter brannen. Det kom ikke med i utgaven 27. november, men 1. desember står det på første side, ca midt i andre kolonne: «Saaledes bleve 50 større og mindre Gaarde og samt 9 Pakhuse inden faa Timer lagt i Aske». Formodentlig har fintellingen justert tallene litt, før Drammens Tiende har gjengitt det. Men et pakhus er synonymt med en brygge, og det er ikke et bryggeri.

Så ... en snart to hundre år gammel trykkleif.

- lagt inn av Bernt - 2015/9/29 08:54:30
Takk for oppklaringen om brygger og bryggerier i Trondheim, jeg føler meg litt forlegen over å ha snublet i en 200 år gammel trykkleif.
Trykkfeil - lagt inn av Anders Christensen - 2015/9/29 09:03:45
Det er vel heller typografene eller journalistene som skulle være forlegne her :-) Tross alt står det vitterlig og tydelig «Bryggerier» i Drammens Tiende.

I det minste er det interessant at trykkfeilen har gått igjennom uten at de har trigget på det. Det må i det minste bety at typografen må ha tenkt noe slikt som 'jaja, så var det vel åtte bryggerier som brant', uten å ha trigget på at det skulle være noe iboende muffens med det.

- lagt inn av Aleksander Vik - 2015/9/30 17:05:29
Det slo meg at Bergen har hatt en sterk tysk påvirkning. Tyskerne har vel drevet brygging i stor skala ganske lenge. Mener å ha lest at det ble importert øl til Bergen av tyke handelshus mye tidligere enn 17/1800- tallet.

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Totalforbruksmodellen   |  Mikrokrakelering  »