Anders myser på livets særere sider

«  Reindustrialisering   |  Bergen i 1714  »

2015-10-06

Tyske bergensbryggere

Her er en liste over folk som har fått borgerskap i Bergen, med «brygger» som yrke under registreringen, i perioden mellom 1600 og 1750. Informasjonen her kan fortelle oss litt om øl og brygging i Bergen på 1600- og 1700-tallet.

I våre dager tenker vi på borgerskap som en slags iboende rett, men en gang trengte man borgerskap for å kunne drive handel eller håndverk. Sirlig førte protokoller over borgerskap er viktige historiske dokumenter, selv etter at deres opprinnelige verdi som personregister har gått ut på dato.

Lista under er hentet fra Digitalarkivet. De fleste er tilflyttede, men noen er også født i Bergen. Borgerskap i Bergen var ikke noe man automatisk fikk bare fordi man var født og døpt der, man måtte søke om det.

Navn Stilling Fødested Dato
Melkeor van Neilicke brygger 1611
Poell Gierdtzen brygger Stralsund 1613
Morten Jesperssen brygger Vistofte 1615
Hans Fendschaen brygger Schwerin 09.02.1647
Peter Wulff brygger Nyenstadt 04.04.1655
Søffren Rassmussen Grindøe brygger, bor ved Nøstet 04.04.1655
Hellmiche Schaede brygger Bremen 05.07.1655
Hans Ibsen brygger Nested 21.04.1656
Jacop Fos sejler og brygger Wismar 21.04.1656
Giert Hache brygger Lübeck 13.08.1656
Anders Andersen brygger Glomnes i Indviken 22.02.1658
Oluff Troenssen brygger, ops. b. 5. juli 1683 Flekkefjord 08.06.1658
Fredrich Schockeler brygger Stotel ved Bremen 13.04.1659
Dauidt Pegell brygger Krestorp i Mecklenburg 29.01.1662
Samuell Pederssen brygger, bor i Stenkjælleren ved Stølen Sogndalsfjæren 22.03.1664
Johan Geuers brygger Sandviken 18.04.1692
Niels Steengaard brygger Horsens i Jylland 18.04.1692
Otte Lambrechts brygger Bergen 24.11.1692
Laurits Christensen Schiøt brygger Hjøring i Jylland 29.08.1695
Christeny Reinholtsen Wibdorp brygger Bergen 14.11.1695
Teves Dyring brygger Bergen 20.02.1696
Rasmus Torgiersen brygger Bergen 27.09.1697
Johan Veneke brygger Bergen 19.09.1698
Peder Frandsen brygger ved Veile i Jylland 19.09.1698
Erich Nielsen Hyld brygger Bergen 26.09.1698
Hendrich Barner brygger, tilforn skomager 17 febr. 1687 07.06.1703
Laurits Størchsen brygger Os prg. 25.02.1704
Luder Jewen brygger Bremen 28.08.1704
Søren Kiergaard brygger Aalborg 14.12.1705
Lüder Bremer brygger Bremen 03.05.1706
Johan Lindemann brygger Lüneburg land 07.06.1706
Anders Koll brygger Romedal paa Hedemarken 14.05.1708
Erich Halversen brygger Nerstrand i Stavanger len 05.03.1711
Friderich Toravest brygger grevskabet Diepholz i Lüneburg 14.07.1712
Jacob Faber brygger ved Clausholm i Jylland 23.05.1715
Lars Ellertsen brygger Kvinnhered prg. 01.08.1715
Gierdt Bekker brygger ovenfor Bremen 16.01.1716
Helle Holman brygger Stavanger 16.01.1716
Anders Erichsen Eide bryger bryggeri, frihed efter forord. 16 decbr 1707 Nordfjord 09.03.1716
David Sylwester bruger et lidet bryggeri Flekkefjord 14.01.1717
Ove Holum bruger bryggeri Throndhjem 13.09.1717
Johan Lagman bruger en lidet bryggeri Bremen 21.12.1717
Johan Pouelsen Schunkel bruger bryggeri Fyn 09.01.1719
Berent Speckman bryger bryggeri grevskabet Diepholz i Lüneburg 11.11.1720
Johan Bruus holder vertshus og bryggeri Bergen 27.04.1730
Abraham de Erpecom brygger Bergen 03.11.1733
Hendrich Becher brygger Bergen 30.11.1734
Søren Næverman brygger Bergen 02.08.1735
Jens Bloch brygger Vesteraalens fogderi 30.09.1738
hans Holm brygger Bergen 28.10.1738
Mats Refdal brygger Bergen 17.03.1739
Christen Monsen brygger Bergen 09.07.1739
Michel Steen brygger Bergen 13.03.1742
Daniel Blumendahl brygger Wismar 05.02.1743
Herman Danielsen brygger Bergen 11.06.1744
Andreas Garman brygger Finmarken 15.09.1744
Daniel Friel brygger Bergen 15.09.1744
Frederich Wæsenbærg brygger Wismar 22.09.1744
Jacob Conradusen de Lange brænnevinsbrygger Bergen 14.06.1746
Frantz Schultz Spechan brygger Bergen 29.08.1747
Hans Poulsen von der Lipp brygger Bergen 29.08.1747
Ole Brose brygger Hardanger 23.02.1750
Petter Birch brygger Randers i Danmark 26.11.1750

Det overrasker ikke at det flyttet inn personer til Bergen fra områdene rundt, for slik har dynamikken alltid vært mellom byer og deres omland. Men at bryggere flyttet til Bergen fra Tyskland og Danmark kan bare tolkes som at det var håndverkere, og ikke «kjøkkenbrygging» for å spe på inntekten. Og det skjedde ikke bare én gang, men 26 ganger ifølge denne kilden.

Vi skal også være åpne for at lista kanskje ikke er komplett. Det er mange som ikke er markert med et yrke, så som Clamer Eberhard Meltzer. Han var markert som brygger i folketellingen i 1714, men det er fullt mulig at brygging var et yrke han tok opp, ikke noe han flyttet til Bergen for å utøve. Vi skal komme tilbake til Meltzer og bryggeriet hans i senere blogpostinger.

Datene kan nemlig synes noe hullete, for det er mange flere enn Meltzer som ikke har fått registrert noe yrke. Det er tidshopp for bryggere i periodene 1615-1647 og 1664-1692. Sammen med et hull på 1720-tallet er det fristende å spekulere på volumet tilflyttede bryggere egentlig var større. Dette kunne selvfølgelig også skyldes nedgangstider eller et opphold i innvandringen av bryggere, eller at man hadde tilstrekkelig med bryggere for en periode, men det er mest sannsynlig at det skyldes variasjon hvordan og hva man registrerte.

Det er heller ikke noen klare data på hvor lenge de ble værende, og om de fortsatte innen bryggefaget. Dog må vi anta at ikke alle forsvant fra Bergen eller fra bygging veldig raskt.

Utfra denne statistikken ser vi også hvordan Bergen beveger seg fra å være en slags utpost av en tysk handelsby, til gradvis å få et mer norsk-dansk og lokalt fokus. Her har vi bare vist bryggere, men vi kunne sett på alle yrkesgrupper for å studere det nærmere.

Dog, la oss holde oss til bryggerne. Hva må det har betydd for ølet i Bergen at såvidt mange bryggere i byen kom fra Tyskland og formodentlig var opplært innen bryggekunsten der?

  • For det første må det ha betydd at man brygget øl i tyske ølstiler, hva nå det enn var på 1600-tallet. Tross alt var Bergen full av personer fra Tyskland eller med slekt derifra. Dernest handlet man mye med Tyskland og Nederland. Det ekskluderer selvfølgelig ikke muligheten for at det også ble brygget i mer tradisjonell norsk ølstil à la gårdsbrygging. For eksempel ser vi at Ole Brose fra Hardanger tok borgerskap i Bergen som brygger i 1750. Jeg tror vi kan anta at skiftet av fokus ifm borgerskap i Bergen også gjaldt ølstiler – fra tysk mot norsk og dansk.

  • Det virker lite sannsynlig at alle disse tilflyttede bryggerne fra Tyskland dro til Norge for å hjemmebrygge øl på kjøkkenet. Bergen var knutepunkt for handel med Norge fra Vestlandet og nordover, især med fisk fra Nord-Norge. Til Bergen kom det utallige skip fra Østersjø- og Nordsjøområdet. Skipene hadde mannskap som ville ha øl og andre forlystelser. Handelshusene i Tyskland hadde sin egen stab i Bergen, som også trengte blant annet øl. Det var et marked for «tysk øl», det var innvandring av tyske bryggere, og da må vi kunne anta at det ble brygget i typisk tysk stil, med tyske teknikker og i «tysk skala».
  • Om vi ser bort fra disse gamle protokollene, skulle vi trodd at man importerte øl fremfor å brygge det i Bergen. Tross alt var Bergen eksporthavn, spesielt for fisk. Det må ha vært mer ledig lastekapasitet på skipene til Bergen enn fra Bergen. Så hvorfor kunne man ikke like gjerne tatt med ølfat fra Tyskland på reisen til Bergen? Formodentlig gjorde man også dét, trolig spesielt for sterkere og mer eksklusive øltyper. Men i henhold til disse protokollene må det i også ha vært en utbredt bryggeaktivitet også lokalt i Bergen. Hvorfor? Det kan ha noe med kostnader, siden øl er 90-ish prosent vann og dyrt å frakte. Det kan ha hatt noe med holdbarhet, siden øl er ferskvare og var notorisk ømtålelig for transport. Kanskje har det også noe med årstider å gjøre. Øl kan man ønske seg hele året, men frakteskutene kom sannsynligvis sesongbetont, avhengig av fiskeeksporten og helst utenfor årstidene med verst vær.

Ser vi på registeret av innflyttede drenger til Bergen i 1671 til 1760, finner vi at 80 av totalt 1333 personer var sønner av bryggere. Dessverre er det ikke oppgitt hvilket fag de innflyttede drengene skulle utøve, og det er slett ikke gitt at det er samme fag som deres fedre. Faget er implisitt bestemt av hvem de tjente hos, og krever kobling mot andre registre. Likevel, dette betyr at 80 personer over en periode på 90 år, eller 6% av de registrerte innflyttede drengene kom fra ølbyggerfamilier. Selv om det ikke sier noe eksplisitt om ølbrygging i Bergen, kan vi anta at det sier noe om kunnskaper om og forventninger til øl hos en betydelig andel av Bergens befolkning.

Og om vi ser på borgere registrert i Christiania fra 1698 til 1799, så er det registrert 2377 personer, hvorav 420 – dsv. 17,7% – er karakterisert som øltappere. Det er vanskelig å tenke seg så mye øltapping uten at det også er ølbrygging ett eller annet sted, men det listes ikke bryggere i listene. Var håndverksbryggeren et Bergensfenomen, mens resten av landet i større grad var basert på småskala «kjøkkenbrygging»? Det skal vi se nærmere på dét i en annen blogposting.

(©2015 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> – tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.)

 
Spennende! - lagt inn av Bernt - 2015/10/7 15:01:58
Takk for et spennende sammendrag om øltappere og bryggere i Bergen og Christiania i det 18.århundre! Det er vel neppe tvil om at de tyske bryggerne var opptatt av å brygge tyske øltyper, fremfor engelske eller norske, for den store gruppe tyske handelsmenn som ennå virket i Bergen. Jeg mistenker at det dreide seg om nordtyske øltyper, som Hanseatene lenge hadde eksportert fra Rostock, Lübeck og Danzig, muligens øltyper som ble borte etter at bayerølet til Sedlmayr utkonkurrerte dem fra slutten av 1820-tallet. Men det kan også dreie seg om Sødøl, som var populært i Danmark-Norge fra rundt 1700 og langt opp på 1800-tallet.

I den forbindelse kan det være interessant å se på en annonse i Bergens Adressecontoirs Efterretninger (BAE) 21.april 1870 som lød:

For Bagere. Sødøls Gjær i Müllers Bryggeri. Torvet

Müller Bryggeri, som også benevnes E. Müllers Bryggeri og lå ved Torvet i Bergen, ble sannsynligvis etablert av en tysker. Det fantes nemlig flere tyske Müllers i Bergen på begynnelsen av 1800-tallet men den eneste passende, med et fornavn på E, var en Emil von Müller, født i Hamburg 1835 og etablert som kjøpmann i Bergen. På 1860-tallet var imidlertid en nordmann, Johan Ingvard Singdahlsen fra Laurvig, brygger på Müllers og muligens eier, siden det er han som har signert mange av annonsene. Til tross for sine tyske aner ser Müllers Bryggeri i hovedsak ut til å ha brygget "huusholdningsøl" (BAE 20.mars 1869) og altså Sødøl, ingen annonser fra Müllers Bryggeri nevner noe annet. Det er vel ikke utenkelig at flere av de andre tyske bryggeriene i Bergen kan ha brygget tilsvarende øl?

Når det gjelder Christiania har jeg forundret meg over at Christiania Borgerbok 1698-1799 ikke nevner bryggere, bare øltappere. Det er spesielt interessant siden to personer, som vi fra andre kilder vet hadde kommersielle bryggerier, ikke står oppført med disse. Jeg tenker da på Lars Gad og Christian Stabell (skrevet Stabel i noen kilder), som begge skal ha drevet skipsølbryggerier nær havnen i Christiania på 1770- og 1780-tallet.

I den nevnte Borgerboken står Christian Stabel oppført med borgerbrev som skipper fra 1.juli 1766 og som kjøpmann fra 28.november 1775. Året etter, 18.oktober 1776, fikk han dessuten kongelig bevilling til å holde "skibsbyggeri", muligens menes det her bryggeri, men noe mer står det ikke. På s.450 i "Gamle Christiania Billeder" (J.W. Cappelens Forlag, 1909) skriver Alf Collett at i 1776 fikk "Christian Stabell kongelig Bevilgning til at oprette et Skibsølbryggeri". Rart at ikke dette nevnes klarere.

For Lars Gad nevnes det bare at han fikk sitt borgerskap som kjøpmann i Christiania 25.februar 1766, ikke at også han fikk kongelig bevilling til å starte et skibsølbryggerie - noe han selv annonserte slik i Norske Intelligenssedler 26.nov 1777:

NB. Dernest bekiendtgjøres for de Herrer Skibs-Reedere og Søe-Farende, "at jeg efter Kongelig Bevilgning allernaadigst er bleven tilladt her paa Stædet at oprette et Skibs-Øl-Bryggerie, hvorved jeg kand forsyne, saavel Indenlandske som Udenlandske Skibe med fornøden Skibs-Øl, i hvilken Anledning jeg vil have mig re-commanderet hos Vedkommende, som saadant maatte behøve".
Jeg indestaar alletiider for en god og reedelig Behandling. Christiania den 10.november 1777.

Det kan derfor virke som om borgerne i Christiania, eventuelt de som holdt borgerboken ajour, ikke tenkte særlig høyt om ølbrygging, da dette ikke ble tatt med i yrkesbeskrivelser eller eierskap. For med så mange øltappere i byen, mange av dem små og fattige, kan det ikke ha vært snakk om å skjenke dyr importøl - det må ha vært brygget en god del øl lokalt i Christiania. Men altså uten at det har satt spor etter seg i Borgerbok eller folketellinger.

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Reindustrialisering   |  Bergen i 1714  »