Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Tørrgjær og ekstrakt   |  Klokkene Ring(n)es for ...   »

2011-11-26

Bensin og øl

Har egentlig bensin og øl noe felles? Javisst. I hvert fall blant størstedelen av befolkningen. Det er varer der produsentene har lykkes med å skape et inntrykk av at en hvilken som helst variant er ombyttbar med en hvilken som helst annen.

Om du tanker på Esso, Statoil eller Shell - så tenker du nok at bensin er bensin. Rett nok er ikke 95 oktan det samme som 98 oktan, og blyfri er forskjellig fra blybensin, for ikke å snakke om diesel. Men innenfor hver varegruppe er det da ingen variasjon?

En av kollegene mine er bensinnerd - vel, han er egentlig multinerd, og deriblant bensinnerd. Han har sjekket forskjellene på de ulike bensinslagene, og han holder seg orientert om variasjoner innad i typene. Én måned for noen år siden fikk 95-oktan-bensinen bilen hans til å gå så mye bedre at han ikke bare merket det på drivstofforbruket, men selv kona lurte på om han hadde sneket inn en eller annen dyr dings i motoren uten hennes vitende og vilje.

Historiene hans om forskjellene i bensin - som jeg synes er «bare bensin» - fikk meg til å tenke på øl - som de fleste andre synes er «bare øl». Den norske bryggeriforeningen klarte i gamle dager å gjennomføre en knipetangsmanøver: bryggeriene brygget de samme øltypene, og de var til forveksling like, samtidig som landet var delt inn i soner der hvert lokale bryggeri hadde forrang foran andre bryggerier. Konsekvensen av det var at øl (eller rettere sagt pils, eller bayer eller eksport) ble oppfattet som «bare øl».

Ingen pub trengte da mer enn én pils, for de var jo alle like - liksom en bensinstasjon ikke fører mer enn ett merke 95-oktan. Hele tanken om at en bensinstasjon skulle føre ulike typer 95-oktan er så fremmed at vi finner den lattelig i tillegg til at bensinstasjoner er knyttet til bensinprodusentene i et system som minner om engelske tied pubs. Sannsynligvis fant de tanken om at en pub skulle ha flere typer pils omtrent like latterlig på 50- og 60-tallet, dog med det unntaket av effekten av lokalpatriotisme overfor bryggerier, men det har trolig mer med merkelojalitet enn smaksvariasjon i varene å gjøre.

Betyr så mikrobryggerirevolusjonen at overført til drivstoffmarkedet må vi nødvendigvis få utvalgs-bensinstasjoner med 95-oktan fra ulike oljeselskaper?

Naturligvis ikke. Dette er noe som skjer når en vare går fra å være forbruk til status og fra nyttig til nytelse. Øl har gått fra å være noe som mange så på som en alkoholisk drikk som smurte festlig lag på det sosiale plan til å bli en drikk man nyter for sin smak, og som man derfor vi ha mer smaksrik og variert. På samme måte blir det viktigere med alt det rundt flaska av bryggeteknikk og historie og slikt, ikke bare fordi det gir status å være kunnskapsrik på alle de trivia-bitene, men også fordi den kunnskapen gir kontekst som er viktig for å sette rett pris på ølet. Og i det øyeblikk man har kommet dit, har ølet gått fra å være en nyttig forbruksvare til bli en vare for nytelse, ja til og med en statusvare. Samtidig faller konseptet om ett pilsnerøl for alle på sin egen utilstrekkelighet, fordi målet ikke lengre bare er å drikke ølet, men også å fordype seg i alle de ulike ølene og deres aspekter.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Tørrgjær og ekstrakt   |  Klokkene Ring(n)es for ...   »