Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Lokalbrygg tar sats   |  Hva med Nøgne Ø?  »

2020-04-25

Austmanns nye investorer

Mange lurte på hvem Austmennene hadde fått med seg på ferden etter skilsmissen fra Hansa Borg. Og i dag slapp bryggeriet en ny pressemelding med denne informasjonen. Og tro om ikke det heves ett og annet øyenbryn nede i Bergen når man leser navnelista ...

De tre nye investorene er Bjørn M. Wiggen, Anne Nakstad og Kjeldsberg. De to første er neppe så kjent blant ølnerder, mens Kjeldsberg nærmest var ventet som investor.

  • For Kjeldsberg antar jeg det er viktig å støtte opp under et firma som kan være med å bygge en dynamisk bydel med gründerbedrifter – Trondheimsbydelen der ting skjer. Dessuten er jo faktisk en bedrift som inntil ganske nylig var en stor grossist, og som sikkert fremdeles har kompetanse og kontakter rundt det. En gang i tiden var Sluppen byens søppelfylling. Så ble det et logistikksentrum med grossister og postsortering – mens nå fylles lokalene av små, men vokseivrige unge bedrifter.

  • Anne Nakstad kommer fra matindustrien, der hun har bakgrunn fra Trondheim Preservering og senere Matpartner som i dag holder til på Melhus. De leverer ferdigmat og halvfabrikata til både storkjøkken og dagligvare, blant annet John&Manfred-serien. De av leserne som ikke lager middagen fra bunnen vil kanskje kjenne dem. Det er mye supper og sauser og gryteretter og slikt med et glossy gourmet-design. Om jeg ikke tar feil, leverer de mye til Meny.

  • Bjørn M. Wiggen er nok ikke så kjent blant ølnerdene i mikrobryggerikretser, men han er allikevel betydelig fartstid i norsk ølbransje. Mest pikant er kanskje at han var styreleder i Hansa Borg Bryggerier i perioden fra høsten 2013 til høsten 2017, og før det var han styremedlem en stund. Det vi si at han satt i styret i en periode der Hansa Borg kjøpte seg inn i både Nøgne Ø og Austmann. Og han var adm dir i svenske Pripps Bryggerier rundt den tiden Hansa ble solgt til Borg Bryggerier, såvidt jeg husker etter krav fra konkurransetilsynet. Han har store deler av livet vært knyttet til Orkla-systemet, og der var derigjennom han endte i øl-delen av Orkla. Fra 1993 frem til 2004 hadde han nemlig ulike stillinger i Ringnes/Carlsberg-systemet, der han startet som økonomidirektør i Ringnes og ende som Senior Vice President i Carlsberg Breweries. Det er mulig han har en og annen bryggerinedleggelse og -sammenslåing på samvittigheten, men nå skal han altså hjelpe frem et lite og uavhengig bryggeri. Den jevne bloggleseren har kanskje ikke hørt om ham, men han er definitivt en bransjemann med ca 15 års ledererfaring i store bryggerier – med alt som det innebærer av kontaktnett og bransjeforståelse.

Både Nakstad og Wiggen har et snes roller i ulike selskapet og styrer, så Austmann får meget erfarne styremedlemmer i disse to investorene. I tillegg får de altså bransjeforståelse, kunnskap om logistikk, matteknologi, smakssammensetninger, holdbarhet på mat, innpakning, samt ikke minst bioteknologi og laboratorium.

De av oss som trodde bryggeriet skulle avduke en ferdig plan for distribusjon og produksjon har altså tatt feil. Kortene som Austmennene har hatt i ermet var ikke ferdige planer, men sterke samarbeidspartnere å legge planer sammen med. Egentlig burde vi ha gjettet oss til det, for det er et ekko av hva de har gjort tidligere. De har alltid lent seg på andres sterke kompetanse når de har savnet den hos seg selv. Sånn var det helt i starten når Beer Entusiast og Stijn Brunel hjalp dem, og sånn var det da de fikk med Anne Morkemo i sin tidlige vekstfase.

Det var vel også motivasjonen for å gå i kompaniskap med Hansa Borg i 2017: jakten på en sterk og erfaren partner som kunne gi både råd og støtte, men samtidig være en vennlig, men kritisk og utfordrende medspiller. Imidlertid handler det ikke bare om å koble partnere som har komplementær kompetanse. Det handler enda mer om å ha et kompatibelt livssyn. Man må også respektere hverandres egenart. Det nytter nemlig ikke å utfylle hverandre perfekt dersom man drar i hver sin retning. Kanskje var det der samarbeidet med Hansa Borg grunnstøtte?

Dermed inneholder pressemeldingen ingenting om distribusjonsavtaler med grossister eller dagligvarekjeder. Det står ingenting konkret om planer rundt utvidelser der. Men det står flere interessant ting å lese både på og mellom linjene. Her er noen betraktninger fra meg:

  • For det først understreker pressemeldingen hvor fullstendig bruddet med Hansa Borg er. Det står at all produksjon skal flyttes til Trondheim, men også at det vil bli brygget ved Arendals Bryggeri i en overgangsperiode, trolig frem til man har fått tilstrekkelig kapasitet på plass i Trondheim. Jeg ville tro det mest smidige ville vært å fortsette å brygge i Sarpsborg og så flytte produksjonen én gang, fremfor å flytte den to ganger. Men nope. Og det er til og med en flytting fra et bryggeri i Sarpsborg som nettopp har fått utvidet utslippstillatelsene til 260% av dagens volum, sånn for å kunne ta unna fremtidig leiebrygging fra innland og utland. Ting må ha skåret seg skikkelig grundig mellom disse to gamle partnerne!

  • Adjektiver er interessante ord, og knapt noe røper så grundig hvordan vi tenker som hvilke adjektiver vi bruker når vi omtaler oss selv. Skumleser vi igjennom pressemeldingen finner vi ordene langsiktig, solid, innovativt og spennende. Det er fine ord om marked og strategier og slikt, men som ølnerd savner jeg at det står noe mer om selve hovedpersonene i fortellingen: ølet og ølnyteren. Man bommer dersom disse blir til produktet og kunden.

  • Da Austmann startet, var man tydelige på at det langsiktige og ganske hårete målet var å ta opp konkurransen med E. C. Dahls. Riktignok har Dahls endret karakter over årene, liksom også Austmann har, men i pressemeldingen finner vi et par stikkpiller til Dahls. Det eneste produktet – og den eneste øltypen – som ble eksplisitt nevnt i pressemeldingen er Austmann Pils. Den er til gjengjeld viet et helt avsnitt, og uinnvidde kunne lett misledes til å tro at Austmann handler om pils. Jeg tipper at dette fokuset bunner i at ølslaget om Trøndelag kommer til å stå om pilsen, ikke om brown ale eller gose. Derfor oppfatter jeg all skrivingen om pils som en krigserklæring mot E. C. Dahls og Dahlspilsen. Og for liksom å skyve all tvil til side, fyrer de av følgende bredside, rettet mot Dahls: «Når Austmann Pils blir flyttet hjem til Trøndelag blir dette den første lokal-eide pilsen tilgjengelig i butikk på flere tiår.» Her blir jeg litt frustrert, men la meg kanalisere det i en fotnote (*).

  • I denne prosessen har Austmann vært flinke til å styre informasjonsflyten og porsjonere den ut. Det står mye interessant i pressemeldingen, men samtidig er det mye som er utelatt der. Flere steder loves det store ting, men detaljene svøpes i hemmeligheter og løfter om mer info senere. Det viser at de har kontroll på informasjonsflyten, og at de både ønsker og evner og styre historiefortellingen om seg selv. Men samtidig gnisser det litt mot Austmennenes image som små, agile og åpne ølnerder. Vi får uansett holde øyne og ører åpne for flere pressemeldinger, for det kommer nok flere etterhvert.

Alt i alt er dette en god del mer kjøtt på bena etter sjokkbeskjeden om bruddet med Hansa Borg tidligere i uka. Samtidig viser det at bryggeriet evner å tenke strategisk og er villige til å knytte til seg nødvendige partnere. Hadde de ikke vært det, ville Austmann vært langt mindre enn i dag. Det er fristende å sammenlikne de tre med Monkey Brew, som også var tre fyrer med øl på hjernen ... men en analyse av det får komme ved en senere anledning.

Det er ingen tvil om at Austmennene føler de har gjort et riktig valg, og at de nå ser lysere ut på fremtiden. De har knyttet sterke aktører til seg for neste fase av veksten sin, og de har kastet en hanske fra Sluppen i retning E. C. Dahls.

Dette her kunne endt på så mange andre og svært sørgeligere måter. Nå har Trondheim og Trøndelag fått enda et sterkt og hel-selvstendig bryggeri som brygger godt øl – jeg går sannelig i surr med hvor mange det er blitt etterhvert. Lykke til videre!

(*) Dette utsagnet matcher ironisk nok hva Hansa Borg pleier å anføre mot Ringnes, men slike utsagn koker lett ned til en lek med definisjoner. Jeg pleier med en viss ironi å si at Ringnes kaller seg det største norske bryggeriet, mens Hansa Borg kaller seg det største norskeide bryggeriet, og Aass kaller seg det største helnorskeide bryggeriet. For et visst sett av ulike adjektiver klarer de fleste å finne en nisje der de er fremst eller størst eller ektest eller norskest. Jeg har stor respekt for kortreist, terroir og lokalprodusert, men jeg håper virkelig ikke debatten om dem penser seg selv inn på et xenofobisk sidespor der eiernes adresse og nasjonalitet er det viktigste. Tross alt hadde Stjørdalsbryggeriet sin Bohem Pilsner og Røros har sin Pils Out – og om de ikke teller så er vi tilbake til spillet med definisjoner igjen. Jeg håper ikke Austmann (som inntil for få dager siden var ca 14% dansk-eid) her kaster den første sten og starter en fremtidig strid. Jeg bejaer at Austmann har brutt med Hansa Borg, men jeg håper at problemet i det samlivet var noe annet enn at Hansa Borg ikke var trøndere.

Tags: , .
©2020 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Lokalbrygg tar sats   |  Hva med Nøgne Ø?  »