Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Snipp, snapp, snute …   |  Vin og øl, igjen  »

2013-06-02

Atomkrigsøl

I serien obskur trivia har vi kommet til en note jeg fant i informasjonsheftet Vår gyldne drikk fra Bryggeriforeningen utgitt i 1971. Blant andre generelt positive fakta og vinklinger om øl var det et avsnitt med tittel Øl i krisetider.

Der stod det at brygging av øl fjerner flere radioaktive stoffer fra råvarene, blant annet isotopen strontium-90, og de siterer Industrivernnytt nr 1 fra 1962:

Selv om råvarene således har vært utsatt for stråling, vil det ferdige produkt – ølet – være på det nærmeste befridd for de radioaktive stoffer, slik at innholdet av disse ligger langt under faregrensen.

Poenget her er at strontium-90 dannes ved atomsprengninger, har kjemiske egenskaper som minner om kalsium og derfor kan tas opp og lagres i knoklene våre. Det tas opp i korn og går gjennom matvarer videre til oss. Men heldigvis, i tilfelle atomulykker eller atomkrig: ølet skulle allikevel være trygt å drikke.

Fysikere får evt korrigere meg, men gangen i dette – i hvert fall for strontium-90 – er vel ikke at det dannes når ølets råvarer bestråles, men at det dannes under atomsprengninger eller -ulykker, og så tas opp av plantene dersom det blir transportert bort med vind og vær. Men jeg kverulerer.

Baksiden av medaljen er nok at du må drikke melk, ikke øl, for å få din daglige dose med kalsium.

Bryggeriforeningen anno 1971 avsluttet avsnittet med formuleringen: Både vørterøl og annet øl fremheves derfor som meget viktige produkter for et beredskapslager. Men uten at det går tydelig frem om det er Forsvaret eller Bryggeriforeningen som fremhever dette. Og under var det en tegning av to soldater som voktet en mannshøy pilsnerflaske.

Ah, tidene har endret seg ...

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Snipp, snapp, snute …   |  Vin og øl, igjen  »