Anders myser på livets særere sider

Side 7/43: « 3 4 5 6 7 8 9 10 11 »

2013-12-14

Vi kom, vi drakk, vi vant

På lørdag for to uker siden var vi på Klostergården på Tautra under Norbryggs juleølkonkurranse, Norges beste hjemmebryggertreff. Steinar Hamre og jeg stilte i flaskekonkurransen med St. Nicolas 2012 og vant der i klasse for juleøl uten krydder. I tillegg fikk vi en best-in-show-premie som er å bli med og brygge dette ølet som en normal batch på Klostergården håndbryggeri – mikrobryggeriet på Tautra. Det skulle være unødvendig å si at vi gleder oss. Det blir en eller annen gang på nyåret. Skål!

I den forbindelse vil jeg gjerne slå et slag for et annet arrangement som Norbrygg skal ha i slutten av april 2014. Se Norbyggs hjemmesider for mer info. Der blir det mye bryggefaglig stoff, samt at resultatet for NM offentliggjøres. I tillegg er det en ekstra konkurranse med innlevering i slutten av januar 2014, der tema er baltisk porter. Vinneren får sitt øl brygget i fullskala på 30.000 liter sammen med Brooklyns Garret Oliver på Ringnes på Gjelleråsen – under hjemmebryggerarrangementet mai. Ølet kommer deretter trolig på Polet, muligens under Polaris-etiketten.

Det er nesten så jeg håper at mange fremdeles tror de får pilsner-utslett av å tenke på Ringnes, slik at det blir mindre konkurranse. For dette er en premie jeg har virkelig lyst til å forsøke å vinne. Bryggingen skjer under arrangementet, og resten av hjemmebryggermafiaen i Norge får lov til å stå å se på.

Merk at 30.000 liter er like mye oppskalering i forhold til vår normale batchstørrelse på 20 liter som 1,3 centiliter – ca en spiseskje – er i forhold til vår normale batchstørrelse. Om vi bruker én kilo av en maltsort, må Ringnes bruke 1,5 tonn – eller 60 sekker à 25 kilo – er det omkring fire paller? Rett nok har det blitt gitt slike fullskalabrygginger som premie før, men ingen fullt så fullskala. Om man la sammen alle slike tidligere premier i Norge, ville det fremdeles ikke fylle bryggkjelen til Ringnes.

Så var det påstanden min om at juleølkonkurransen på Tautra er Norges beste hjemmebryggerarrangement. Tautra ligger litt avsides til. Egentlig er logistikken grei, for man tar taxi til busspris fra Åsen jernbanestasjon, om man bare bestilller minst tre timer i forkant. En ventende taxi og en halvtimes tur for 60,- er ikke ille. Men Tautra føles kanskje litt avsides. Dermed er de aller fleste som møter opp på dette arrangementet ihuga hjemmebryggere. Der publikumsfavoritten på NM trekker til seg folk som kanskje har mer fokus på produktet og fæsten enn på prosessen og det bryggefaglige, der er arrangementet på Tautra mindre men bedre, fordi det faglige nivået er desto høyere.

... og dessuten er det en utmerket middag på Tautra, med mat fra lokale råvarer servert sammen med gårdens eget øl. Ved disse middagene trekker Jørn alltid frem noen spesielle ting han har liggende på lur. I år ble jeg servert det første kommersielle røykølet på flaske som virkelig smakte ekte stjørdalsøl.

Så får vi se til neste år, hvordan grepene rundt delingen av NM i hjemmebrygging fungerer, og om Tautra klarer å holde teten som beste arrangement for hjemmebryggere. Det blir i 2014 ett PF-arrangement i vinter og en tredagers hjemmebryggerfestival i april hvor man har et sterkt faglig innhold og hvor man offentliggjør resultatene fra flaskekonkurransen – den egentlig NM-konkurransen. Det kan bli minst like bra som Tautra.

Jeg har så lyst til å brygge 30.000 liter baltisk porter på Ringnes! På tirsdag kveld brygget Steinar og jeg vårt bidrag til denne konkurransen.

2013-12-13

Hva er «min greie»

Da jeg skrev om den store øltypereisen fra pils via ales, IPA'er, syrlig øl og ut det store ukjente, så skrev jeg at jeg heller ville smake andre bryggeres egen «greie», enn hva de hadde brygget etter kopioppskrifter med industriråvarer fra fjerne strøk. Og så fikk jeg kommententar med spørsmål om hva som var «min greie».

Det er et relevant spørsmål: Hva er egentlig «min greie»? Hva har jeg lyst til å brygge og perfeksjonere, helt uavhengig av hva andre synes og liker? Kortsvaret er Bymarka, eller rettere sagt råvarer fra Bymarka.

Langversjonen av svaret er at da jeg trillet rundt på ungene under pappapermisjonene, ofte rundt Theisendammen og andre steder i Bymarka, så jeg hvordan det bugnet av bryggeråvarer som aldri ble utnyttet. Stedvis var nesten alt som vokste potensielt brukbart til brygging i en eller annen variant. Det eneste som ikke fantes der var nær sagt korn og humle. Korn kommer man vanskelig utenom for et øl, men alt det andre i Bymarka kan supplere, erstatte og tilføre smaker til brygget.

  • Bær finnes av mange slag, så som blåbær, tyttebær, bringebær og rognebær, einebær, i tillegg til at det også finnes gamle forlatte busker med rips og solbær der. Dessuten finner man blokkebær, krekling og multer, om ikke i Bymarka, så andre steder i rimelig nærhet.

  • Vann finnes selvfølglig der. Men man kan brygge på andre ting enn vann, så som tresaft. Selv om vi ikke har søtlønn som er så ikonisk for Canada, så er det mulig å tappe bjøkesaft. Som barn i Arendal kuttet vi bjørkegrener og tredde innpå og bant fast flasker for samle opp den søtlige saften. Man kan også koke einerlåg, som brukes i så mange gårdsbrygg.

  • Gamle bryggeurter finnes i mer eller mindre rikt monn. Mjødurt, ryllik, jordhumle, tistler, reinfann, einebar, granskudd, brennesler og mere til.

  • Ved til røyking, der svartor og bjørk er de mest brukte.

  • Jeg skulle tro at Bymarka – liksom andre steder – er full av villgjær. Det hadde vært interessant å forsøke å fange sin egen gjær. Farene er at den tar over bryggeriet og at man skal lete lenge før man finner en som gir bedre resultater enn de mange kjøpegjærstammene. Men spesielt blir det.

Nå er det imidlertid slik at det ikke uten videre bare er å ta seg til rette med råvarer ifra Bymarka. Bær er vel det minst problematiske å plukke. Urter burde heller ikke være noe problem, i hvert fall ikke for de artene som vokser i rikt og nesten ugressaktig monn. Kvister, skudd og ved er vel mer problematisk.

På den andre siden hugges og ryddes det en god del i Bymarka, dels som opprydding etter beverens herjinger. Så det er mulig man får lov til å forsyne seg av det som allikevel skal eller allerede er hugget. Dessuten er ved egentlig billig om man ikke skal bruke det til oppvarming, men for eksempel til røyking. Det største problemet er vel ikke prisen, men å få rett slag tre.

En utfordring med brygging på slike råvarer er at man må planlegge bryggingen etter hva sesongen gir og hva som er tilgjengelig. Dermed er det ikke så lett å brygge samme oppskrift to ganger i måneden så man kan tilpasse og perfeksjonere oppskriften over tid. Man må også ta høyde for årsvariasjoner i smaksstyrke og tilgjengelighet på en og samme råvare. Og ikke minst har mange råvarer en tendens til å være tilgjengelige på samme tidspunkt, slik at det om vinteren er dårlig med urter og bær å brygge på – mens det bugner over av dem i august og september.

Men jeg mistenker at min greie blir å brygge på urter og bær fra Bymarka.

2013-12-12

Øltypemonomaniet

«Og hva slags øltype er dette, da?»

Spørsmålet kommer titt og ofte, enten du byr på ditt eget hjemmebrygg eller bare sitter og overhører samtaler ved en eller annen bardisk. Men er ikke det viktigste at ølet er godt, ikke hvilken øltype det tilhører? Og er ikke denne monomanien rundt øltyper bare en avsporing av ekte ølinteresse, fôret av et litt for stort behov for å kategorisere og båssette allting?

Både ja og nei. Du kan vurdere et øl to minst to måter: typemessig og hedonisk. Vurderer du det hedonisk rangerer du det på en skala fra liker til ikke-liker. Det er når du skal vurdere det typemessig at problemene starter, for da skal ølet vurderes i forhold til en tenkt innhegning, innenfor hvilken øl er typeriktige, mens de typeuriktige ølene streifer som villdyr utenfor.

Hva er så disse øltypene som vi så altfor ofte måler øl opp mot og sabler ned etter. Spørsmålet er langt enklere å stille enn å besvare? La meg forsøke å angripe det gjennom å foreslå noen mulige kriterier for at en øltype dannes:

  1. Like produkter. Når flere bryggerier brygger øl med lignende karakteristikker, og de bruker samme eller beslektet navn på dem, og dette foregår over en rimelig lang periode.

  2. Konsensus om rett og galt. Når det utkrystalliserer seg en konsensus om hvilke egenskaper som er riktige og hvilke som er feil innen for en sjanger (eller proto-øltype) av øl, slik at man kan bedømme om konkrete øl faller innenfor eller utenfor.

  3. Kluster av enkeltøl. Når det oppstår et kluster av øl som ligger innenfor en type, og det er relativt få øl som ligger midtveis mellom denne typen og andre øltyper.

  4. Deskriptiv definisjon. Når noen definerer en typedefinisjon.

En viktig moment er at øltype er forskjellig fra en samlebetegnelse for opphav. For eksempel er Münchener Dunkel en øltype, men Trappist er bare en opphavsbetegnelse. Selv Dubbel var i utgangspunktet trolig ikke egentlig ment som en øltype, men som en delbeskrivelse: øl som var sterkere enn vanlig «enkelt» øl. Det samme kan sies om Ekportøl og Stout og Skipsøl, selv om disse også har utviklet seg til å bli relativt klart definerte øltyper.

Idag har vi paradoksalt nok nærmest en eksplosjon i ulike øl, og i karakteristikk spriker de ofte i mange retninger. Men ironisk nok: samtidig ser vi i langt mindre grad nye øltyper. Vi har sett blant annet Black IPA (eller hva vi ønsker å kalle den) og US Imperial Red. Vi har sett mye av hva vi kan kalle proto-øltyper, men det er få som strengt tatt har utkrystallisert seg til å fortjene å bli kalt en egen øltype. Deri ligger at for å bli en øltype, er det ikke nok at noen har en god idé eller brygger et øl som er ulikt alle andre. Idéen må «catch on» og må nå en kritisk masse og holde seg der tilstrekkelig lenge. Det er kort og godt så mange mulige nye øltyper at få av dem får virkelig gjennomslag.

På den andre siden ser vi også en enorm kreativitet i ekstrapolering og kryssing av øltyper. Imperial Pilsner, Black IPA, Rug IPA, Lys Stout. Også her kan hver krysning potensielt bli en egen type, men det kritiske punktet er fremdeles at ideen tar av og sprer seg.

Generelt er jeg litt skeptisk til alle disse krysningene egentlig er sine egne øltyper. De peker ofte litt for mye i ulike retninger, så det blir mer en modifikasjon til en annen øltype enn det egentlig er en ny øltype. Med en ekte øltype forstår jeg et relativt snevert intervall på de aller fleste parametrene for ølet.

La meg ta Black IPA (eller hva den heter denne måneden) som et eksempel. Ok, den skal være mørk og den skal ha mye humle, men omtrent der stopper det litt opp. La oss si middels til kraftig humlearoma, middels til kraftig humlesmak og mørk til helt svart. Altså: mørk og humlerik. Men hva er det som gjør at én BIPA er typeriktig og en annen ikke er det?

Vi kan legge til kriterier for fravær av feil: skal ikke ha DMS, ikke diacetyl, ikke infisert, ikke acetaldehyd osv, men det er ikke egentlig veldig begrensende. Så kan man utelukke det som kolliderer med stilen, så som at tydelig humlearoma ofte er et tegn på ferskhet som ikke lar seg kombinere så godt med fatlagringspreg, oksydering og en snert av brettanomyces. Av samme grunn skal IPA helst ikke ha fatpreg og en Barley Wine bør ikke ha masse humlearoma. Til slutt kan man sette lav-til-middels eller rundt-midt-på-treet på øvrige parametre som malt, sødme, fruktighet osv. Og vips har vi en øltype ... eller har vi egentlig det?

Vi kan kontrastere det med øltypen Norsk Pils, som er og blir en egen øltype eller i det minste en variant av en øltype. Mange ølnerder skjeller den ut for at all pils smaker det samme, og noen bedre attest til Norsk Pils som fungerende og klart definert øltype kunne de vel neppe gi.

Øltyper handler nemlig ikke så mye om å sette merkelapper på øl, som at hvert øl skal treffe omtrentlig likt til andre øl av samme type. Konsekvensen derav er at mange øl – til og med mange gode øl – ikke egentlig er av noen etablert øltype. Og samtidig er mye av det som kalles øltyper heller en kortbeskrivelse, som ofte kan være for snever eller for vid.

Og hva med øltyper som overlapper? Et eksempel er en Bayer og en Brown Ale, som i enkelte tilfeller kan smake temmelig likt. Det er likevel to ulike øltyper, for det er ikke slik at det er en entydig mapping fra smak til øltype.

Grensene rundt øltypene synes tidvis å være som strikk som kan strekkes etterhvert som kreative bryggere tøyer grensene. Det er i hvert fall ikke noen sylskarp konsensus om hvor typegrensene går, og dét er et problem ved vurdering av øl typemessig. Det er greit at alle er omtrentlig enige om hva som er i sentrum for en øltype, men det mangler ofte konsensus om hvor går skillet mellom typeriktig og typeuriktig.

Og til slutt kan vi nevne jus og politikk som kompliserende faktorer, for lovgivning har til alle tider vært en av de viktigste drivkreftene for å forme øltyper og utvikle øl i nye retninger.

Til syvende og sist er det kanskje rådende magefølelse og konsensus blant bryggere og ølentusiaster som best bestemmer hva som er en øltype og hva som ikke er der. Øltypologi er i hvert fall vanskelig.

2013-11-29

Hvor går Nøgne Ø?

Med nyheten om salget på noen dagers avstand er det på tide å forsøke å analysere dette litt mer. Og takk til Gustav Foseid for givende diskusjoner omkring temaet over et par Belgisk mørk sterkøl.

Aller først, hva er det rent faktisk som har skjedd? Ifølge Agderposten har NØ til nå hatt seks aksjonærer, to av dem hadde 2,50% hver og har solgt seg helt ut. Kjetil Jikiun og Anne Hestness Trommestad (gjennom Aht Invest) hadde henholdsvis 28,75% og 37,50%, og har begge solgt seg ned til 9,91%. Søskenene Anne Cecilie Nybø og Tore Nybø hadde hhv 13,13% og 15,63%, der hun har solgt seg ned til 10,13%, mens han beholder aksjeposten. Da får Hansa Borg 54,44%.

Og dermed inngår Nøgne Ø automagisk i konsernet Hansa Borg som et datterselskap, siden de eier mer enn 50%. Ja, under forutsetning av at ikke Konkurransetilsynet torpederer avtalen.

Hva er prisen? Det vil ingen si, men vi kan synse litt. Ett utgangspunkt for prissetting av et selskap kan være ti ganger driftsoverskuddet, og Nøgne Ø hadde i 2012 et driftsoverskudd på 9,5 mill. I tillegg har driftsoverskuddet økt de siste årene, og da må man dykke litt mer ned i tallene for å si om 9,5 million er realistisk over de neste årene. Videre vekst i inntekter er nok sannsynlig, men avhengig av betydelige investeringer. NØ hadde ved utgangen av 2012 14,3 millioner i gjeld, hvorav litt over halvparten er langsiktig. Men la oss anslå prisen til 10-12× av driftsoverskuddet på 9,5 millioner, og siden de har kjøpt litt over halvparten, så ligger kanskje prisen på rundt 50-60 millioner. Men det er veldig grove anslag, da. Dessuten er kanskje den mest verdifulle delen av NØ merkevaren, og den er ekstremt vanskelig å prissette.

Så er det to måter man kan kjøpe seg inn i et selskap: ved å kjøpe aksjeposter, eller ved å utvide aksjekapitalen. Sålangt jeg kan forstå er det her kun kjøpt aksjeposter. I så fall har eierne som har solgt aksjer fått penger, mens bryggeriet selv ikke har fått mer kapital. Da er det fremdeles et stykke frem til et nytt bryggeri.

Rett nok er Hansa Borg kapitalsterke, men de vil neppe sponse et nytt bryggeri uten at øvrige eiere spytter inn sin del. I så fall kunne de like gjerne også ha utvidet aksjekapitalen. Eventuelt kan Hansa gi bryggeriet et lån på gode betingelser, eller det kan komme en aksjeutvidelse senere, der Hansa øker sin eierandel. Men på en eller annen måte må det skaffes penger til et nytt bryggeri, både bryggverk, tomt og lokaler.

I mai i år var NØ ute i Grimstad Adressetidende og snakket om å kjøpe en ti dekar stor tomt ved Østerhus, med opsjon på ytterligere 19 dekar. Dette skulle koste over 20 millioner for den store løsningen, med ytterligere 20 millioner til første runde med bygninger. Det vites ikke om disse planene er lagt bort, eller om oppkjøpet av Hansa er en ekstrarunde man trengte å ta for å få økonomisk ryggrad til å ta dette løftet. En indikasjon er at ingen synes å snakke om Østerhus og nytt bryggeri lengre.

Uansett om penger plutselig materialiserer seg idag, så tar det lang tid å bygge et nytt bryggeri. Bygninger er en ting, men det er betydelig leveringstid på nye bryggverk. Dessuten må man kjøre inn oppskrifter når det flyttes til nytt bryggverk. Under selv de beste omstendigheter er neppe NØ innkjørt på nytt bryggeri før jul 2014. Og da blir spørsmålet hva man gjør i mellomtiden.

NØ sliter med å dekke etterspørselen. Ifølge daglig leder Tore Nybøs uttalelser til Fædrelandsvennen i oktober hadde de ikke klart å levere bestilt volum de foregående 2-3 månedene, men hadde et mål på å klare 70-80% av bestillingene. Man kan velge å definere det som et luksusproblem og ignorere det inntil videre. Men all den tid det ikke er en midlertidig økning i etterspørselen, men en kontinuerlig oppadgående trend, så er det dårlig forretning. I samme artikkel siteres salgstallene for 2011 og 2012 som 0,6 og 0,9 millioner liter, mens estimatet for 2013 var mellom 1,1 og 1,2 millioner liter. Det er potensielt tapte markedsandeler om ikke bestillingene blir fylt, og i mens kan andre bryggerier fylle den hylleplassen NØ-øl kunne hatt.

Alternativt kan man tyne mer ut av produksjonen på Rygene. Men mitt inntrykk er at de allerede har presset maksimalt ut der, og en illustrasjon på det er at Kjetil i et intervju med BeerReviews i mars 2011 oppgav årlig kapasitet på bryggeriet til 0,45 millioner liter – halvparten av hva de solgte i 2012. Det er neppe stort mer å hente på å forsøke å kjøre flere batcher. Tvert imot, når et bryggeri over lang tid presses utover sin naturlig øvre produksjonsgrense, er faren at det skaper slitasje på personalet.

Men det finnes også en tredje løsning: De kan midlertidig flytte produksjonen av noen av standardølene med stort volum til enten CB i Kristiansand eller ett av de andre anleggene innen Hansa Borg. Ifølge Statistisk sentralbyrå har ølsalget sunket med 8,7% siden toppåret 2008 til i fjor, og når vi tar i betraktning at både import og mikrobryggeriproduksjon trolig har økt i samme periode, skulle de gamle industribryggeriene ha rikelig med ledig produksjonskapasitet. Flytting av brygging av standardølene vil ikke bare lette trykket på Rygene og samtidig dekke etterspørselen, men det vil kunne frigjøre kapasitet som kan brukes til spennende ting som kollaborasjonsbrygg, eksperimenter, spesialøl og slikt. Det er slikt som har høy profil og får det til å sitre i ølentusiaster. Og det er akkurat slike ting som Kjetil er kjent for å være flink til å skape, og det er slikt som også gir omdømmebygging i et marked der reklame er forbudt.

Denne tredje løsningen er – sålangt jeg kan forstå – den eneste fornuftige på kort sikt mens man venter på et nytt produksjonsanlegg blir ferdig.

Men så kan man spørre seg om man trenger nytt bryggeri. Dersom volumproduksjonen av standardutvalget fungerer greit hos de såkalte industribryggeriene hos CB, Borg eller Hansa og dette aksepteres i markedet, trenger man da egentlig et nytt bryggeri i Grimstad? Dagens anlegg hos Nøgne Ø er mer enn tilstrekkelig for spesialølmarkedet som brygger sære ting. Kanskje man kan beholde anlegget på Rygene som pilotbryggeri, spesialølbryggeri og eksperimentbryggeri med høy profil, mens volumproduksjonen av ølene flyttes til de øvrige Hansa Borg-anleggene. Det ville jo være eksakt etter modellen for Waldemar og Hansa.

«Alt blir som før» er det blitt gjentatt, og alt starter nok ut som før, men det er illusorisk å tro at alt forblir som før over tid. Det viktigste blir kanskje å se etter om det fristilles penger til et nytt bryggeri og å se etter om ingrediensen «Grimstadvann» fortsetter å listes på etikettene.

... skjønt det er et annet bryggeri som også brygger på Grimstadvann, nemlig Arendals Bryggeri, siden Arendal og Grimstad har felles drikkevann fra Rore som hovedsaklig ligger i Grimstad. Jeg forstår forresten ikke hvorfor ikke disse to bryggeriene har funnet sammen om å brygge Nøgne Øs volum-produkter. Det burde de ha gjort, i hvert fall etter at Arendals Bryggeri ble selvstendig da Ringnes solgte seg ned. Arendals brygger fremdeles Ringnes Julebokk, og burde i alle henseender være ute etter kontraktsbrygging, ettersom de ikke viser vilje til å utvikle egne ølmerker. Ringnes flytter produksjon bort fra dem så noen burde høre at klokkene ringer for dem. Men meg er ikke givet at forstå alt.

Jeg tror salget av Nøgne Ø er et veiskille i norsk bryggerihistorie, og jeg lover å komme tilbake med analyser av hvordan det gikk og hvorfor det gikk slik på årsdager fremover.

- lagt inn av Captain Frodo - 2013/12/8 23:58:46
Hm, jeg tror dine gjetninger om salgspris muligens er i høyeste laget. Jeg vil gjette på at kjøper skuler litt mer til egenkapital enn til driftsresultat, men som du sier kan det hende at kjøper er villig til å betale godt for en eksklusiv merkevare. Det har definitivt selger i dette tilfellet. Dersom det gjennomføres emisjon(er) kan det være mulig å få kunnskap om flere detaljer ved å bestille dokumenter fra Brønnøysundregistrene. Følg med dersom det dukker opp kunngjøringer fra selskapet fremover. De tilgjengelige kunngjøringene for øyeblikket viser for øvrig at det har vært hyppige bytter av styreleder i år. Stusser litt over en setning i Agderpostens artikkel: "Derfor var det naturlig for oss å søke kontakt med den eneste norskeide store aktøren innenfor drikkevaremarkedet". Hva med drammenserne?
Fasit - lagt inn av Captain Frodo - 2014/5/20 23:06:44
Nå er fasiten klar, og estimatet ditt traff egentlig veldig bra: http://e24.no/naeringsliv/milliondryss-til-noegne-oe-gr-ndere/22932304

2013-11-27

Hansa kjøper NØ

Eller rettere sagt: Hansa Borg (Ellers bare Hansa blant venner) kjøper aksjemajoriteten på 54,44% i Nøgne Ø, men bryggeriet skal bestå videre, uten noen tydelig signaliserte endringer. Jeg er ikke helt overbevist, for Hansa kjøper seg neppe opp i andre bryggerier utelukkende som investering uten deltakelse og innblanding. Og dersom det ikke trengs endringer, så er det heller ingen grunn til å kjøpe seg inn.

Men så er dette dagen hvor de ønsker å feire et oppkjøp og gjerne vil komme store og vakre ord, og gi nyheten en positiv spinn. Det er ikke dagen da de ønsker å annonsere og eller problematisere eventuelle fremtidige tøffe tak.

Ordningen har da også mange fordeler. Hansa har penger, NØ har salgspoensiale, Hansa har teknisk kompetanse, NØ har en internasjonal merkevare, Hansa har infrastrukur, NØ har street creds. Så egentlig burde de finne hverandre i et kompaniskap. Men mon tro om det ikke også delvis handler om to hyppige tema innen bryggeribransjen: produksjonsoppskalering og oppsuging av markedsandeler.

Det er vanskelig å si hva det vil komme til å bety, men jeg tror vi kan komme til å se tilbake på 27. november 2013 som et veiskille i norsk bryggerihistorie. Om vi skal slite på et allerede forslitt uttrykk, så er en epoke trolig over – hvilket også impliserer at en ny har startet. Det er farlig å spå, spesielt om fremtiden, så la meg heller forsøke å blinke ut mulige problemer, snubletråder og scenarioer fremfor å si hva sannsynligheten er for at noe skal inntreffe.

  • Slakter man gåsa? Vil Hansa vite å ikke slakte gåsa som legger gulleggene? I noen andre overtakelser der ett stort og effektivisert bryggeri kjøper opp et lite håndverksmessig bryggeri har man ønsket å få i pose og sekk ved å kombinere den enes effektivitet og skalering med den andres håndverksproduksjon og renomé og til slutt stått tilbake uten noen av delene.

  • Nøkkelpersonell. Vil Nøgne Ø kunne beholde nøkkelpersonell på lang sikt, eller vil tilstrekkelig mange av dem kikke seg rundt og forsvinne lavmælt ut i løpet av de neste månedene? NØ er i mindre grad det fysiske bryggeriet enn det er personene og kulturen bak, så om de mister tilstrekkelig mange av nøkkelpersonellet, så mister de seg selv.

  • Hva med sake? Hva som skjer med sakeproduksjonen kan være en indikator. Vil de legge den ned for å konsolidere på kjernevirksomhet, eller er det tut-og-kjør for videre eksperimentering? Dersom de vil konsolidere, så er sakeproduksjonen det første og enkleste å økse bort. Svaret på dét vil trolig slå an tonen for andre deler av bryggeridriften.

  • Hva med Waldemar. Hva skjer med Waldemar som bryggeri og merkevare? Om jeg har forstått rett, har Hansa brukt Waldemar mikrobryggeri som et slags pilotbryggeri og så produksjonssatt suksessfulle oppskrifter på hovedbryggeriet under merkevaren Waldemar. Et bryggeri bør ikke konkurrere med seg selv, og Waldemar er i direkte konkurranse med NØ. Blir alt dette koordinert i et håndverksbryggerimerke og et industribryggerimerke. Kommer de til å bruke NØ til å sondere markedet for produkter som så kan masseproduseres innen Waldemar-merkelappen? Legger de ned Waldemar eller faser den over under NØ? Får vi NØs standardøl på boks?

  • Samordningsgrad. En av tingene som NØ har signalisert, er at de får tilgang til salgskanaler og slikt, siden Hansa har et sterkt rammeverk for denslags. Men det betyr at disse funksjonene må samordnes, og da må det omorganiseres. Hvor dypt kommer man til å samordne dette og på hvor mange områder av driften vil det samordnes?

  • Nytt bryggeri. NØ trenger nytt produksjonsanlegg. Blir det NØ versjon 3, eller blir det et Hansa i Grimstad som også brygger NØ-labelen? Det er vel sagt tydelig at det det blir NØ versjon 3, men hvordan ser fasiten ut når vi skuer tilbake om fem år?

  • Flytting til Bergen. Vil de flytte deler av produksjonen til Bergen (eller til CB i Kristiansand), i det minste i en overgangsfase der man har kapasitetsproblemer frem til nytt bryggeri står klart? Og hvordan vil markedet reagere på det. Hva er muligheten for at en midlertidig flytting av produksjonen etterhvert blir permanent? For eksempel fikk Ægir endel pepper da de flyttet noe av ølproduksjonen til Belgia i en overgangsperiode mens de ventet på nytt bryggverk.

  • Hva gjør Ringnes? Her blir det nok svart på en eller annen måte. Kommer de til å kjøpe opp sitt eget bryggeri. Siden det handler om å skaffe seg labels med god kredibilitet og betydelige markedsandeler, er det ikke så mange veletablerte bryggerier å ta av. Lervig er lokalpatriotiske og trenger ikke pengene, så da er det vel stort sett Haandbryggeriet, Kinn og Ægir igjen. Og får i det hele tatt Ringnes lov til å kjøpe opp flere småbryggerier? Eller vil de etablere et Brooklyn-bryggeri i Norge slik som i Sverige? Eller kanskje gjenoppliver de Schous eller Frydenlund som spesialmerker.

  • Hva med Arendals og CB. Ringnes har til nå har til nå ganske suksessfullt forsøkt å kvitte seg med Arendals Bryggeri. Men når Hansa nå planter nok et fotavtrykk på Sørlandet, i tillegg til CB i Kristiansand, vil Ringnes ta opp lokal-kampen gjennom Arendals? Og hvordan påvirker dette fremtiden og strategien for CB internt i Hansa Borg?

... følg med i neste spennende episode av «Bryggeri-Norge».

2013-11-25

Øltypereisen

Jeg reiser ... i øltyper. Det startet med pils, men det var vel mest av sosiale konvensjoner. På siste halvdel av 1990-tallet bragte tilfeldighetene meg til Gent i Belgia, og jeg fikk smaken på fyldigere, søtere og mørkere øl. I en lang periode var jeg på ale-kjøret, men uten at jeg helt så den store sjarmen med humlebomber.

Søndag 15. november 2009 besøkte jeg brewpuben til Dogfish Head i Rehoboth Beach i Delaware, og jeg så lyset og ble helt og uforbeholdent hophead – for en periode.

Smaken på syrlige øl kom ikke på en bestemt dato. Den har sneket seg inn over tid. Over årene har den tiltatt, spesielt etter at humlebombene ble begynte å føles litt endimensjonale. For all del, IPA er fremdeles godt, men mangler ofte den dybden som trengs for å nære et livslangt forhold.

I det siste har merket jeg en higen etter noe nytt. Etter noe annet enn søtt, bittert eller syrlig. Jeg er på leting, og jeg grubler.

Når man brygger kan man makse ut, man kan balansere, man kan sjonglere med ulike maltsorter og varianter av humle. Men strengt tatt er det lite som skiller dagens mikrobryggerier fra industribryggingen slik den har vært de siste 150 årene. Selv hjemmebryggerne ser ut til å hige etter det helautomatiserte industribryggeriet på 20 liter, det som Speidel har den nær-perfekte løsningen for.

Derfor fyller man industrielt fremstilt malt og plantasjedyrket humle på et 20 liters industribryggeri og tilsetter plastikkpakker med gjærceller som har vært transportert en kvart jordomkrets. I fuktige øyeblikk ser jeg glimtvis at noe må være feil med dette bildet.

For hva har vi mistet på veien frem mot dagens effektive bryggesystemer og nær variasjonsløse råvarer som typisk er allesteds- og alltidsnærværende på bryggebutikkhyllene? Vi oppfatter Maris Otter som en urgammel malt, men den kom først i 1966. Hva gikk forut for den? Det finnes knapt øl uten humle idag, men en gang var humle én av tyve, eller kanskje én av hundre ulike urter man hyppig brukte i øl. Hvor ble de andre av, og hva smakte de? Det virker fånyttes å krangle om nytteverdien av en ferdigpakket «vial» med milliarder gentisk ensartede ølgjærceller, men hva mistet vi gjennom rendyrkingen av gjæren?

Lenge trodde jeg at når man var kommet gjennom fasene med billig pilsner, europeiske ales, amerikanske humlebomber og syrlig belgisk, så ville den neste fasen være back-to-basic: det å lage en enkle, down-to-earth, smaksmilde øltyper på en god og balansert måte. Men jeg ser ikke at disse ølene materialiserer seg. I den grad man ser enklere øltyper i mikrobryggeriverden, er de ofte skrudd ekstremt opp.

Men jeg tror fremdeles neste fase blir tilbakeskuende, men ikke til pils og andre «enkle» øltyper. Jeg mistenker at det blir en ekskursjon utenfor typesystemet, for å finne utdødde ølsorter og gjenopplive gamle smaker og teknikker. Man vil kunne gjenopplive gamle prosessmetoder, og kanskje dras terroir-konseptet til uante høyder?

Vi sier at det kun er humle som har terroir, helst fordi det var den eneste ingrediensen man ikke klarte å utdrive terroir ifra. Og forresten, kan en hjemmebrygger skifte terroir fra batch til batch? Gir det mening å sjonglere mellom et dusin ulike terroir'er, pent vakumpakket i hver sin humlepose i fryseren? Vis meg heller *ditt* terroir – ditt øls terroir – ikke ferdig-terroiret som du bestilte over nettet og fikk levert pr Norgespakke.

Jeg vil se autentistet. Det er greit nok å smake hjemmebryggeres versjoner av IPA og porter. Men jeg vil helst smake på den ene øltypen du har perfeksjonert å brygge – din greie. Jeg vil oppleve terroiret fra ditt miljø.

Jeg tror ikke jeg er alene på denne øltypereisen. Jeg vet ikke hvorhen min øltypereise vil ta meg, liksom jeg ikke visste hva jeg begav meg inn på den dagen jeg bestilte min første Dubbel på Het Waterhuis aan de Bierkant i Gent. Men jeg tror veien videre tar meg i retning av alternativer.

I retning av alternativer til humle. Alternativer til bygg. Alternativer til mesking. Alternativer til ølgjær. I retning av noe annet enn det vi allerede kjenner. I retning av grenselandet mellom øl og noe-annet-enn-øl.

Brygger du selv? - lagt inn av Haffy - 2013/11/26 17:48:07
Heisann du!
Spennende liten visjoner sak, jeg smaker mer enn gjerne på din greie!
På Nærbø ølfestival smakte jeg på øl brygget med myse istede for vann, det var en spennende opplevelse som jeg håper bryggeren fortsetter med.
Jeg personlig er veldig glad i å brygge med ingefær og da gjerne langt større mengder enn vanlig, opp til en halv kilo i en 20 liter.
Men vil gjerne høre mer om sprøe bryggeideer andre har som de faktisk har gjennomført med suksess.

2013-11-19

Tre til i Trøndelag

Så er det duket for tre bryggerier til i Trøndelag.

De fleste har vel fått med seg at folkene bak Monkey Brew (advarsel: gammel artikkel) skal starte eget bryggeri, dog vites det ikke om det er under dét navnet. De rasket med seg premier ifra NM i hjemmebrygging 2013 langt over noen pro rata, og mitt inntrykk er at de har stålkontroll på det tekniske og ikke akkurat famler i mørket når det gjelder oppskriftsformulering. De har kastet sine øyne på et særdeles passende og meget staselig lokale, rimelig sentralt plassert i beltet umiddelbart rundt Midtbyen, det vil si i Trondheims pub-randsone der man stort sett finner de beste pubene. Målet er et dual-use bryggeri med både servering og produksjon for flaskesalg. Jeg gleder meg.

Mindre kjent er vel at man skal brygge på Teveltunet Fjellstue med kommunal lisens, med Jørn G. Andersen fra Klostergården Håndbryggeri på Tautra som mentor og læremester. Kanskje er det med Tautras nåværende bryggverk også, siden jeg tipper at de snart må oppgradere til noe større. På Teveltunet blir det kobling mot lokal mat, så det blir mer à la en brewpub. De planlegger fem sorter øl, hvorav minst én av dem blir med betydelige mengder stjørdalsk røykmalt. Jeg avventer, men gleder meg imens over at i hvert fall bevilliger og slikt er unnagjort.

Det tredje initiativet er kanskje litt mer i det blå. Halvard Andresen ifra Stjørdal har kassert inn på salg av bedrift, men uten at lysten til å pensjonere seg meldte seg. Sammen med en kamerat starter han Stjørdalsbryggeriet AS. De skal brygge i type-intervallet fra Pils via IPA til Porter og Stout, men altså ikke stjørdalsk røykøl. Kompetanse planlegger de å hente ved å gå i lære hos To Tårn, der de også vil lisensbrygge de første ølene sine. Vi ser vel trolig ølet deres utpå nyåret, men må sannsynligvis vente til 2015 før vi kan vente utgaver brygget i Stjørdal. Det er litt Ølve på Egge-déjà vu over det. Men på Egge var det en pasjonert hjemmebrygger som startet, her er det muligens litt mer glade amatører. Dog kan en ølentusiasme skli over i en bryggeentusiasme – og jeg tror helhjertet på at en bryggeentusiasme er nøkkelen til å starte et bryggeri. Dog, det blir nok noe her.

Personlig har jeg en visjon om å dra på pilegrimsferd til Jämtlandsbryggeriet – som ligger i Pilegrimstad like utenfor Östersund. I så fall vil jeg gå mot strømmen; gå fra Nidarosdomen og østover, og selvfølgelig må jeg da innom alle sentrale ølsteder på veien. Nyheten om disse tre bryggeriene dekker endel tørre strekk på ferden og løser visse provianteringsproblem. Da blir det vel pilegrimsferd sommeren 2014 eller mer trolig i 2015. Slår noen følge?

Öllänet Jämtland - lagt inn av Arve M Lervik - 2013/11/20 07:55:33
Vi planlegger muligens en liten rundtur (med mikrobrygg-stopp) i Sverige neste år. Og det er jo langt fra bare Jämtlands bryggeri å stoppe på i nabolänet. 9 aktive bryggerier er det der nå, med et potensielt 10ende på gang - http://blogg.op.se/engodale/category/gaddede-kallarbryggeri/ [sitat]Vi har inte kommit igång med någon kommersiell bryggning än utan hemmapular i köket[/sitat] Har begynt på et kart med tanke på neste sommer, og har foreløpig lagt inn Jämtlandsbryggeriene - http://bit.ly/1fUe4Cg

2013-11-18

Blir Nøgne Ø Solgt?

En artikkel på E24, basert på en artikkel fra Fædrelandsvennen i Kristiansand (bak en betalingsmur) mer enn antyder at Nøgne Ø er i ferd med å selges til Hansa-Borg – slik at Hansa overtar litt over 50% av aksjene.

Det må nok forstås utfra at Nøgne Øs bryggverk er blitt for lite i forhold til produksjonen sin. Kjetil fortalte levende på Bryggerifestivalen i Trondheim i høst om hvordan produksjonsvolumet hadde vokst ifra bryggefasilitetene. De hadde inntil videre holdt problemene fra livet ved å flytte lagring av øl til en låve et godt stykke unna, men det var ingen permanent løsning. De trengte kort og godt flere og større tanker og ikke minst flere kvaderatmetre. Eller rettere sagt: flere penger.

Det lokalet som virket så enormt og uutfyllelig da de først flyttet inn, er i dag lite, overfylt og begrensende. Og som vanlig er der intet nytt under solen. Nær sagt alle gamle bryggerier har vært igjennom lignende faser, der man må oppskalere «alt» for å komme til neste nivå som bryggeri. For er det noe som betegner bryggeribransjen og rir den som en mare, så er det at utstyret dikterer hvordan du skalerer driften. Enten har du et for stort bryggverk til å kunne lage øl med moderat markedspotensiale, eller så har du et for lite bryggverk til å kunne dekke etterspørselen på en effektiv måte, eller så er du midt i mellom for en stakket stund.

I de fleste andre bransjer kan man utvide ved å duplisere eksisterende enheter, f.eks. vil SAS og Norwegian primært utvide ved å kjøpe flere fly, ikke ved å bytte hele flyparken med nye fly av en større modell i én fei. For de fleste bryggerier gir det liten mening å utvide på den måten – de må bytte utstyret i et større anlegg. Bryggerier lever kort og godt ikke på organisk vekst, de gjenfødes som en Fugl Phønix i et nytt og større bryggverk – i hvert fall på produksjonssiden.

Nøgne Ø er nok kommet dithen at de må ha et større bryggverk, med flere tanker, ny og større meskekar, matchende kokekar og større lokaler å ha dem i. Det koster penger, og der er det nok en ny investor kommer inn.

Og så sies det at de selger til Hansa. Bryggegründerne løftet hjemmebryggingen til en beskjedent lokale for egne midler. Investoren Anne Hestness Trommestad sprøytet inn penger slik at man kunne vokse fra dobbeltgarasjen på Bergemoen til kraftverket på Rygene. Hun er fra Bergen, og det er kanskje hvor en connection til Hansa ligger? Nå trenger bryggeriet en ny og enda større innsprøytning av penger for å vokse ut av kraftstasjonen og inn i sitt eget lille industriområde.

Det virker som om så mange snakker så stygt om Ringnes som den store, stygge ulven i bryggeriverdenen. Men når man snakker med de som har levd tett inn på bryggeriene, så beskrives Ringnes som litt kjedelige, men gjennomgående streite og redelige. Men Hansa får ikke fullt så ofte like gode attester. De har oftere rollen som råtassene. Så får vi se hva de ønsker med et innkjøp i Nøgne Ø og hvordan det eventuelt samspiller med deres eget Waldemar-merke.

Mange bryggelegender har tidligere brent seg på å inngå kompaniskap med de store. Det er nok å nevne Pierre Celis som ikke mindre enn to ganger forlot meskekar og bryggepanne etter å ha fått investeringer der driftsmessige føringer fulgte med som nissen på lasset. For alt var rosenrødt i starten, og det var ingen alternativer til å få inn en investor ...

Kanskje dette salget – om det blir noe av – markerer en ny faseovergang i bryggeri-Norge. Hvor var du da du hørte at Nøgne Ø skulle selges til et industribryggeri? Jeg vet hvor jeg var.

2013-11-06

Søt valp

I dag var jeg i dyrebutikken. Der fant jeg en søt valp med bedende dådyrøyne som jeg prompte falt for og bare måtte ta med hjem.

I kassa tok den hyggelige ekspeditrisen valpen, dunket det søte lille valpehodet hardt i disken og trillet den brutalt nedover samlebåndet.

Ok, da. Så var det ikke helt slik. Det var på Meny, og det var en Ægir Hod, ikke en valp. Men den trillet nedover samlebåndet. Hvorfor gjør de slik?

Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør... - lagt inn av Morten B - 2013/11/7 09:33:20
De får nok ingen opplæring på sånt. Jeg har selv irettesatt kassadamene på Meny for sånn oppførsel, men det er alltid en ny kassadame... ;)

2013-08-13

Ufiltrert, i tre år

Den 13. aug 2013 er det akkurat tre år siden Kafé Filter stengte. Jeg markerer det med et intervju med Beate Stene, som sammen med Roar var den drivende kraften bak dette ølstedet.

Filter lå på Ila, på nordsiden av parken, og er idag rebrandet som Ila Brannstasjon. Det var én av flere små puber som ligger som et halsbånd rundt Midtbyen. Kommer du inn i selve Midtbyen i Trondheim dytter arealpriser, skjenkebevillinger, logistikk og bosetningsmønster pubene i retning av store festmaskiner. Kommer du for langt bort fra sentrum blir det glissent mellom pubene og de sklir mer over i pizzarestauranter med en liten og kronisk tom bardisk.

Men akkurat i ytterkant av Midtbyen er det en sweet-spot for nabopuber. De ligger tilstrekkelig alene til å kunne bli nabopuber, tilstrekkelig nært sentrum til å trekke ut folk med spesielle interesser, og tilstrekkelig avsides til å fange opp de som vil litt bort fra rampelyset og jaget i sentrum. Filter var en slik nabopub. I tillegg opparbeidet de seg et betydelig utvalg av spesielle øl.

Beate mener at Filter lå midt i det som vi kommer til å se tilbake på som en spesiell tidsepoke ølmessig, en slags gullalder. Det fantes spesialøl før det, og det er i sannhet kommet mange spesialøl etterpå, men perioden 2008-2010 var da øl-Norge virkelig tok av på pubene. Det var da man fikk smakt de første amerikanske importølene som virkelig introduserte en ny smaksverden. «Det blir ikke helt den samme opplevelsen å smake godt øl etter å ha smakt Jolly Pumpkin Madrugada for første gang. Idag er dessuten alt blitt så kommerst og pengefokusert,» mener hun og savner den dugnadsånden som det etterhvert er blitt litt mindre av.

Kundene på Filter var en særegen forsamling. For det første var det mange underlig skruer på Ila, og Filter trakk i tillegg endel folk som søkte litt mer ro enn de mer sentrale pubene kunne gi. Men gjengen med ølnerder som Filter tiltrakk seg satte en ny standard. «Jeg husker første gang jeg traff Lars og Jørn i tiden da de brygget sammen på Klostergården. Det var slik ekte ølbryggere skal se ut. Det er noe med ølbrygging og skjegg som matcher hverandre veldig godt.»

Men mer enn utseende var det oppførselen som særmerket ølnerdene. Én kunne holde på en halv kveld med å fortelle om en spesiell engelsk ale-gjær. En par andre kunne ha en lang og opphetet diskusjon om kjemien i ølskum – og de var da gjerne kjemikere fra NTNU. «De lærte meg å lytte til skummet på ølet, noe som faktisk er en forbausende nyttig kunnskap,» kommenter hun. Hun mobbet mange av oss i ølklubben, og meg inkludert, ved å samle sær trivia om ølene hun solgte, slik at hun kunne overraske oss ved å droppe fun-facts ved de rette anledningene.

Men Beate er forøvrig litt av en nerd selv. Hun serverer kaffe under intervjuet – kokt på kjele. Jeg kommenterer at det er første gang jeg har fått ekte kjelekokt kaffe, og det trigger henne på kaffenerding: hvorfor de fleste kaffemaskiner er skvip, hvilket kaffebrenneri som lager den beste kaffen og hvorfor, de ulike artene av kaffetrær, hvilke stoffer som gir deg reaksjoner på for mye kaffe (selv om koffeinen alltid får skylda), hvordan du ser på kaffen hvor gammel bønnene var, og til slutt hvorfor hun ikke maler kaffen selv. «Kaffekverna mi blir sløv etter kort tid, så jeg får heller kaffen kvernet hos Den gylde bønne i Oslo og lagrer den i fryseren». Jeg tør ikke engang spørre hva slags kvern hun har og hva som skulle til for at den skulle vært akseptabel.

Hun forteller at i gamle dager (dvs for 3-5 år siden) var ølleveranser mye særere. Øl fra Ægir kom stort sett i bagasjerommet på pubgjestenes biler. Filter kjøpte fra bryggeriet og kunder på ferietur plukket opp. Slik sparte man fraktkostnader. Før mikrobryggeriene fikk seg gode nasjonale distributører, var det mye kreativitet i logistikken. Tross alt var det små partier og transporten la på godt til flaskeprisen. Ett mikrobryggeri hadde en ansatt med en sønn som studerte i Trondheim, og da ble det godt med ølleveranser til Trondheim rundt skoleferiene.

Den mest minneverdige leveransen var en palle fra NØ med et vell av amerikanske bryggeriers øl: Stone, Avery, North Coast, Oscar Blues, Great Divide og Rogue. Filter var først ute i Trondheim med disse bryggeriene, i hvert fall minst én time før Den gode nabo.

Kafé Filter hadde en langvarig katt-og-mus-lek med skjenkemyndighetene rundt reklame. Reklameeffekter ble lagt diskret ut, uten at skjenkekontrollørene merket noe, og det gikk sport i å se hvor langt men kunne push'e det. Etterhvert var hele Filter mer eller mindre fylt opp med øleffekter. Det eneste de noensinne fikk påklaget var en Spitfire-beermat (som måtte snus) og et Spitfire-glass med tulipaner i vinduet (som måtte byttes med et nøytralt glass). Så skjenkekontrollen kjenner i det minste til ølet Spitfire.

Favorittarrangementet rent ølmessig var foredraget med Kjetil Jikiun i 2009, ett år før Filter stengte. Kjetil hadde med bare sære øl fra NØ og fra bryggerier som de importerte. Det var til Filter han kom, for det var Filter som var det «hotteste» ølstedet i Trondheim akkurat da. Det eneste som var planlagt var at det skulle være smaking, og Ølklubben hadde bedt ham ta med øl han likte og fortelle om hvorfor. Kjetil er også av de som best tar ting på sparket. Kvelden huskes ennå.

På denne tiden var Filter i ferd med å gå Den gode nabo i næringen som Stedet å gå til for sært og godt øl. Filter fikk tappetårn fra Nøgne Ø i første runde, fordi de solgte så mye Nøgne Ø på flaske. Men det var mye hardt arbeid også, hvilket illustreres av følgende anekdote: En dag ble det oppdaget først om kvelden at musikkanlegget hadde hengt seg opp og spilt det samme CD-sporet hele dagen. Man får nemlig ikke tid til å lytte til musikk når man jobber på pub.

Det var planer om en Hjortenfestival, som skulle være en slags diger oktoberfest i Ilaparken. Hjorten var det legendariske, gamle tivoliet i vestenden av Ilaparken, en slags blanding av varieté, bierstube og forlystelsespark for voksne. Den ble revet for å gi plass til et sykehjem drevet av Indremisjonsselskapet. I det minste hadde de selvironi nok til å beholde Hjorten som navn.

Og fra Indremisjons-Hjorten kjøpte Filter et par dunker med gjærende fruktsaft. De ble stående på bakrommet noen år inntil de én kveld ble smakt på og funnet å være helt ypperlig sherryaktig fruktvin. Dunkene ble tappet på flasker en mørk kveld etter stengetid, og ... vel resten er en annen historie.

Vi kan ikke nevne Filter uten å nevne ølskapet. Det hadde fem hyller med plass til syv øl i bredden. Det gav 35 ulike øl, som var utvalget på Filter. Hvilke 35 øl roterte. Kundene plukket selv ølene utfra skapet. Teknisk sett var Munkholm også ett av de 35, for skapet kom fra E. C. Dahls, og de krevde at man hadde minst ett av ølene deres. Standardsvaret dersom Dahls påpekte at det manglet Carlsberg-øl mellom Rogue og NØ, var at Munkholm ble utsolgt i forrige uke, men det kom snart mer.

Hva var hemmeligheten bak Filter? «Man kan ikke bare være nabopub, man må ha noe spesielt – man må være flink til noe, man må ha en 'greie',» slår Beate fast. Det handler om at innpakning er mindre viktig enn innhold. Ja, litt tilfeldig og billig innpakning av et ypperlig innhold vil ofte gi kundene en mer postiv opplevelse enn en fin innpakning av et høyt priset produkt. Det handler om å overgå forventningene, hvilket er lettere når prisene er moderate. På Filter ble det for eksempel servert topp kvalitet på kaffe og skikkelig bra, hjemmebakte kaker, og det alene gjorde at mange gjester kom tilbake.

Og så ølene Om Nøgne Ø og deres Highland Edition slår hun bastant fast: «Det er noe av det aller beste ølet og det kan knapt forbedres. Ja, Nøgne Ø er det beste bryggeriet, fordi de gir litt faen og satser og er ukonvensjonelle når de brygger. De er originalen her i Norge, de andre følger bare etter. Man må gi litt faen i hva verden synes og gjøre det som er riktig. Det gjør dem kule og gir dem creds. Du får ikke creds ved å jakte på det. Tvert om, creds er noe du bare kan få når du ikke jakter på det.»

En annen stor ølopplevelse var tyttebærølet til NØ: «Det endret karakter under lagring. Først var det ferskt og godt. Så var det ikke så veldig godt, og så ble det vellagret og aldeles nydelig.» Man kan ikke drikke én flaske av det og så flagre videre til neste øl. Man må kjøpe det kassevist og bygge en relasjon til det over tid. En annen favoritt er Old Ruffian: «Den forandrer karakter på vei ned gjennom flaska. Når jeg drikker det, ser jeg for meg en gammel gubbe i gyngestolen på sin 'front porch' på huset sitt ute på prærien. Det er et øl for en hel kveld».

Så burde vi jo hatt et bilde til intervjuet. Der er hun litt sær, og jeg vet at hun ikke liker å bli tatt bilde av, så jeg hadde ikke engang tatt med kamera. Når hun selv tar bilder er det alltid korreografert litt sært, smådystert med en snev av crossover mellom gotikk og fantasy. «Men du må jo ta et bilde,» sier hun overraskende mot slutten av intervjuet. Vi forsøker et bilde med mobilkamera, men det blir underkjent, så leserne får forestille seg Beate i litt napoleonsk posør, med en av Filter-ravnene på høyre skulder og et NØ-glass hevet i venstre hånd. En utstoppet ravn er forøvrig virkelig diger!

Angrer hun på at de stengte? Nei, jeg tror ikke det, for hun er ikke av de som går rundt og irriterer seg over alt hun i fortid skulle gjort annerledes. Hun er av de som skrider videre til neste fase. Pubdrift er hun «ferdig med», tror jeg.

Og hva er neste fase? Nå i høst flytter hun til Isle of Arran i Skottland. Der har de et destilleri som hun kunne tenke seg å jobbe på. Forøvrig er det også et bryggeri der. Rent konkret hva det blir er ikke planlagt. Jeg tviler på at hun har kontaktet dem, for hun akter sannsynligvis bare å troppe opp på destilleriet og spørre hva de har bruk for. Men det blir Isle of Arran, for hun liker whiskyen deres, og resten av planene blir til underveis. Internett har hun tenkt å kutte ut, for hun og datamaskiner har aldri blitt gode venner. Om noen vil kontakte henne får det bli papirpost, mener hun.

Jeg foreslår at med hennes plantekunnskap, kunne hun dyrke urter og lage urteblandinger til sprit og øl-produksjon. Arran er kjent for å ha særlig mildt klima. Langs kysten er det nesten helt uten frost om vinterne. «Nei, kjedelig. Jeg er ferdig med det.» svarer hun raskt, og legger til: «Forresten er einerskudd bedre enn granskudd. Den er mye mildere og rundere i smaken.» Og hvordan vet hun det? «Jeg smakte på alt som ikke var giftig mens jeg jobbet på Plantasjen.»

«Det skal bli herlig å forsvinne litt fra overflaten.» sier hun helt på tampen. Men jeg er ikke helt sikker på at en person som Beate klarer å forsvinner fra overflaten. Se opp, Isle of Arran!

- lagt inn av Michael - 2013/8/14 11:10:09
Takk for at du tar deg tid til å dele lokalhistorie med oss Anders! Jeg må innrømme at jeg ikke kjente min besøkstid da Cafe Filter eksisterte og ser at jeg har gått glipp av noe her. Men når det er sagt så blir jeg lett sentimental, og sliter litt med å finne et lignende etablissement i byen i dag. Vi har jo heldigvis Naboen, Antikvariatet og Diskoteket ... hvor Antikvariatet kanskje er det som kommer nærmest Filter slik du beskriver det. Det som er litt morsomt er at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av "gullalderen" for et par år tilbake på ølene som er nevnt som f.eks. Oskar Blues, Great Divide. Det hendte til og med at Morten knallet til med en Rasputin på kran en sen høstkveld sånn helt uten videre. Er det bare meg, eller har det blitt litt roligere på den "alternative" amerikanske ølfronten her i byen? Kan dette ha en sammenheng med at Nøgne Ø har droppet en del import?
Gode tider - lagt inn av Knut - 2013/8/22 10:47:01
Fikk bare med meg det siste halve året av filters levetid, men fikk en følelse av (øl)stedet filter som ingen andre i byen har vært i nærheten av å gi. Filter introduserte meg til surøl, som nevnte Tyttebær og Haandbryggeriets sure kreasjoner, bla. Haandbakk
Plan B - lagt inn av Knut - 2013/8/22 10:48:24
Kan kanskje sammenligne Filter med Plan B i Køben - som også har vært stengt noen år nå. En institusjon.

2013-08-01

Bryggerifestivalen i gang

Første dag av bryggerifestivalen er ferdig. Hva var inntrykkene så langt?

  • Alle var der … nei egentlig ikke. Av lokale bryggerier savnet man To Tårn, og selvfølgelig TMB (som muligens ikke har lisens til å stille på slikt). Men ellers var det godt fremmøte av såvel lokale som mer fjerntliggende bryggerier.

  • Noen av bryggeriene hadde visst i siste liten måttet kutte i ølene de tok med, men det er allikevel mange øl. Det savnes en felles liste over bryggene, men det skulle visst komme i morgen.

  • Prisnivået er ikke veldig lavt. Det serveres smaksprøver på 1dl til én eller to bonger, der hver bong koster 20,-, og i tillegg kommer 100,- pr dag i inngangspenger. Det er med andre ord ingen fare for at det blir noe fylleparty. Litt av grunnen for dette lå visst i skjenkebevillingen for arrangementet, som av tidsnød ble litt ekstra krøkkete og dermed gav litt ekstra prispåslag.

  • Serveringen er gjort ved at festivalens frivillige heller, mens bryggerne mingler. Det er en ypperlig metode (som muligens er pålagt av skjenkemyndighetene) slik at det er lettere å snakke litt lengre og dypere med bryggerne. Ulempen er at du ikke får brygget servert av bryggeren.

  • Noen av ølene var tatt med før de er lansert, slik at man får mulighet for å smake det som senere kommer på polet og i butikk. Slike festivaler er tross alt den eneste måten distributørene kan få vist frem varene.

Stemningen var stor, og jeg ser frem til de neste to dagene.

2013-07-30

For politisk reklame?

I mars 2009 var den store nyhetssaken at det ville bli lovlig med politisk reklame. Av en eller annen grunn er ikke all reklame lik, for noe reklame er likere enn annen reklame. Jeg synes nemlig å huske at det ikke var noe underskudd på løpesedler og oppslag og partiprogrammer og annen form for «produktinformasjon» fra de politiske partiene også før mars 2009.

Nå ligger vel hunden helst begravet i lovens formuleringer snarere enn i det folkelige og løst definerte begrepet «reklame», men når loven nå engang definerer «reklame» så strengt og bredt når det er snakk om alkohol, la oss – ikke uten en god porsjon ironisk tonefall – fabulere litt over hvor det ville bragt oss dersom vi igjen skulle gå bort ifra «politisk reklame». For vi er vel ikke for politisk reklame, er vi? Politikken burde jo være basert på den enkeltes bevisste, aktive og gjennomtenkte valg utfra kunnskap og innsikt på eget initiativ, i såvel enkeltsaker som de store linjene, og ikke utfra reklamepåvirkning? Ikke sant?

Og la oss dessuten spille etter noen alkoholpolitiske noter og definere «politisk reklame» som ethvert utsagn som formidles som massekommunikasjon i stemmefremmende sammenheng. Om noe er massekommunikasjon og det kan mistenktes å komme ifra noen som har nytte av å få folk til å stemme på det konkrete partiet som det «reklameres» for, da er det politisk reklame. Det er da en fair definisjon utfra hvordan alkoholreklame er definert, er det ikke?

Mon tro hvorhen noe slikt ville tatt oss, kanskje i følgende retning:

  • På partienes nettsteder må enhver referanse til politikk bort, både standpunkt i saker, informasjon om hva man har gjort og stemt, og bilder som knyttes til politiske saker. Det er imidlertid greitt å legge ut navn og kontaktinformasjon til valgte representanter og tillitspersoner.

  • Partilogo må ikke brukes av partiene utenom i rent interne sammenhenger der det primært er myntet på partimedlemmer eller fremmøtte på politiske møter. Unntak gjelder der partiene også driver med ikke-politisk aktivitet. For eksempel vil Arbeiderpartiet likevel åpent kunne bruke sin logo ifm utgivelse av en CD med arbeidersanger såfremt ingen av sangene er politisk agiterende eller kan tolkes politisk.

  • Partiprogrammer skal ikke omtale politikk utover en kortfattet – helst bare to-tre-ord – strengt objektiv beskrivelse av partiets politikk i konkrete saker (som heller ikke kan beskrives). Eksempel på tillatt beskrivelse av politikk i partiprogram er «EU-medlemskap: mot. Selfangst: for. Alkoholavgifter: bør senkes.»

  • Partiprogrammene må ikke pushes på mulige velgere som ikke selv uoppfordret har spurt etter dem. Under stands på gata må partiprogrammene ligge tildekket så ikke tilfeldig forbipasserende ser dem.

  • Pins og buttons med partilogo eller slagord må ikke bæres synlig, annet enn på lukkede partimøter.

  • Pressemeldinger, flygeblader og lignende som lages av partiene må ikke inneholde referanser til konkrete politiske saker eller standpunkter. Man har dog lov til å fortelle at man har politiske standpunkter, så lenge man ikke refererer dem, så som «Vi i parti X tar standpunkt mange av sakene i samfunnet i dag.»

  • Det er ikke tillatt å henge opp plakater eller på annen måte reklamere for politiske møter utover én plakat ved inngangen. Den bør være moderat i størrelse (f.eks. A4-format) og bør holde nøkterne fonter og fargevalg. Partilogo må ikke brukes. På plakaten kan det opplyses om tid og dato for møtet, samt arrangør. Det er ikke lov å angi eventuell foredragsholders navn eller foredragets tittel eller tema.

  • Det må ikke brukes megafon eller høyttalere på stands eller andre demonstrasjoner i det offentlige rom, dersom politiske standpunkt skal omtales.

Dessuten kunne man i fremtiden vurdere å innføre krav om merking av standpunkter etter deres grad av ekstremitet. Kanskje man også kunne hatt et pålegg om at all politisk reklamemateriale – også det som kun brukes internt i partiene – skal tydelig merkes med advarsler som «Politikere lyver» eller «Politisk aktivitet fører til krig».

… eller noe slikt. Jeg kunne sikkert fortsatt, men jeg tror de fleste ser tegningen, selv om det er litt epler-og-pærer. Og ja, det var ironisk ment. Litt ironisk.

Side 7/43: « 3 4 5 6 7 8 9 10 11 »