Anders myser på livets særere sider

2019-04-20

Smånyheter uke 16/2019

Påskeroen senker seg over landet, men den store saken som ser ut til å seile opp, er håndhevingen av reklameforbudet, og det kommer nok til å bli ett av de store temaene i tiden fremover. Det er mulig Helsedirektoratet ønsker å skyve denne saken foran seg frem til det åpnes for overtredelsesgebyr – noe som er en mye større, skarpere og hardere reaksjonsform (men mer effektivt for Helsedirektoratet) enn hva dagens regelverk åpner for. Blogmessig, så begynner disse ukentlige nyhetssammenfatningene å bli litt for omfattende, så jeg vurderer å poste enkeltnyhetene fortløpende som egne postinger … vi får se.

Siste Sang blir Grønland Bryggeri ifølge hva bloggen har fanget opp. For det første har selskapet Malm 18 AS skiftet navn i Brønnøysundregistrene. For det andre er internettdomenet gronlandbryggeri.no anskaffet av dette selskapet, men foreløpig uten at det ligger noe informasjon der. Malm 18 var selskapet som overtok konkursboet etter Oslo og Akershus Bryggeri, som igjen var selskapet bak bryggeriet Siste Sang.

Rena Bryggeri er «anmeldt» til Helsedirektoratet, eller rettere sagt rapportert inn for mulig ulovlig alkoholreklame. Det er veldig klart at de har hatt Facebook-innlegg som er i strid med regelverket, selv om det har fokusert på bestillingsopsjoner fra grossist, og dermed fokuserer mot Horeca-bransjen. Det er tross alt er lov å reklamere overfor dette markedssegmentet, men i så fall er neppe en Facebookgruppe med 2491 følgere rett kanal? Saken blir litt ekstra dagsaktuell ved at den skjedde etter at Helsedirektoratet for noen uker siden sendte ut et presiseringsskriv til alle norske bryggerier og importører. Dette skrivet måtte oppfattes som et signal om at de ville innskjerpe en praksis som hadde falt langt bakut i forhold til regelverket. Litt ekstra pikant blir saken ettersom det såvidt denne bloggen har grunn til å tro, er en sentral person ved et annet mikrobryggeri som står bak «anmeldelsen». Det er ikke så lenge siden jeg spådde at den gode stemningen i bransjen ville forvitre, og det kan virke som innskjerpingen fra Helsedirektoratet fungerer som en katalysator i den prosessen. Jon Bjørtuft i Rena Bryggeri var ukjent med «anmeldelsen» da bloggen kontaktet ham. Det aktuelle innlegget på Facebooksidene til Rena Bryggeri er nå fjernet.

Skarre Bryggeri og RedFox Ales i Østfold er også blitt spilt inn i Helsedirektoratets søkelys for mulig ulovlig alkoholreklame på sine Facebooksider. Dette skjedde ca to uker før Helsedirektoratets notat til alle bryggeriene. Innmelder var Ole Morten Aasheim fra Raa Brewing som er et nabobryggeri av de to andre, og han har bekjent sin brøde og bedt om unnskyldning på et facebook-innlegg. (For ordens skyld påpeker jeg at Raa og Aasheim har ingenting med den nevnte saken rundt Rena Bryggeri i gjøre.) Skarre Brewing forteller at de ikke kjente noe til dette, men at de hadde generelt ryddet på Facebooksidene i etterkant av Helsedirektoratets presisering av regelverket. De synes det er leit at andre bryggerier går til Helsedirektoratet fremfor heller å gå til dem først. Også RedFox Ales var ukjent med denne tipsingen, men ønsker ikke å gi noen kommentarer. Aasheim forteller at også Raa Brewing ble tipset inn til Helsedirektoratet, og de fikk brev med forhåndsvarsel om pålegg om retting og evt tvangsmulkt et par uker etter de hadde fått tilvirkningsbevillingen sin i fjor høst. Postjournalen til Hdir bekrefter dette, men avslører ikke i hvem som har tipset – og en analyse av dette kunne blitt bloggens lille «whodunit» i årets påske. Det er lett å forstå at bryggerier blir frustrerte når de ser konkurrenter gjøre ting som de selv avstår fra på grunn hvordan de selv tolker regelverket. Imidlertid, regelverkets ordlyd er langt strengere enn dagens håndheving i praksis, så jeg tror så godt som alle bryggerier overtrår reglene, som oftest temmelig uforvarende. Sakskomplekset rundt reklameforbudet har gått i vranglås, med et regelverk som er for strengt til å håndheves, og som er i utakt med folks oppfatning, men der det mangler politisk vilje til å justere reglene etter realitetene og der det mangler politisk mot til å håndheve det etter dagens ordlyd. Petter Nome gjorde en diger innsats for å forsøke å løse opp denne gorgiske knuten, og jeg vil tippe at også Erlend Fuglum vil få ett og annet med den å gjøre.

Christiania Bryggerier er blitt varslet oppløst som antatt dødt foretak – og bakgrunnen her er innviklet. Dette er et enkeltpersonsforetak tilhørende Geir Erevik, som også er daglig leder i Brewery International … som hverken er et bryggeri eller spesielt internasjonalt, men en norsk importør av øl og sider. I praksis er det Brewery International som distribuerer dette varemerket, men da i entallsformen «Christiania Bryggeri», som egentlig er et annet selskap, heleid av Erevik. En gang i tiden forsøkte man å få varemerke på navnet, men det er ikke lengre mulig fordi kombinasjonen et stort sted pluss «bryggeri» ikke er mulig å få som varemerke. I stedet holder man rettighetene i hevd med et øl kalles Christiania Bryggeri Lager 63. Dette er vel enda ett eksempel i rekken av aktører som snapper opp et gammelt, utgått varemerke i håp om at andres forgagne storhet skal farge av på dem selv. Navnet har ifølge produktarket deres noe å gjøre med 63 tanker av ca 1000 liter, men uten at jeg klarte å følge tankene i den passusen. Ifølge Ratebeer brygges dette ølet pr idag ved Aass. Er du også forvirret?

Bryggeriutsalg av sterkøl? FrP ønsker å få til bryggeriutsalg av sterkøl, og anbefaler et prøveprosjekt for vårens landsmøte, ifølge Vårt Land (paywall), og da snakker vi kun om bryggeriets egenproduserte øl, ikke øl generelt. Dette er et forslag som matcher dagens mulighet med fabrikkutsalg av alkoholholdig drikke opp til 22% gitt at det ikke inneholder malt eller vindruer – og gitt at en vesentlig del av råvarene er lokalt produsert. Saken indikerer vel at vi nærmer oss lokalvalget til høsten. Den er kanskje populær i FrP, men møter nok motbør i KrF, så den vil vel neppe bidra til å redusere spenningene innad i regjeringen.

Stephen Andrews er på vei tilbake til Norge. Vi husker ham som ansvarlig for fatlagringsprogrammet på Nøgne Ø, og før det jobbet han hos Brooklyn Brewery i New York. De siste årene har han vært en halvdel av Sleeping Village Brewing, og det siste året eller så har han jobbet på The Fox Farm Brewery i USA. Og det er kanskje han som har gjort at de i skrivende stund i tillegg til temmelig vanlige øltyper også har en «Våronna Norwegian-Style Farmhouse Ale» på tapp. Han forteller at han skal jobbe med Haandbryggeriet, og han lover: «Expect some really unique mixed culture beers in a new barrel facility» … som lyder både lovende og litt illevarslende. I tillegg fortsetter arbeidet i Sleeping Village sammen med Ingebjørg Nybø.

Resirkulert glass til besvær. Hvor blir ølflaska av etter at du har dyttet den i glass-containeren? Vi vet jo at de ikke ombrukes lengre, men du trodde kanskje det ble til nye flasker. Vel, det viser seg at endel av disse flaskene har havnet i Otta-elva. Bakgrunnen er at mye resirkulert glass brukes til å lage glasopor eller skumglass, som er omsmeltede grå glass-brikker som består av 20% glass og 80% luft – omtrent litt som lecakuler eller pimpstein. Disse er solide, har god isolerende og drenerende effekt, og er godt egnet til mye innen bygge og anlegg. Men da det kom en plutselig flom i Lom i høst, forsvant 25000 kubikkmeter med glasopor med flommen, hvorav 60% fremdeles ikke er fjernet, ifølge NRK forrige måned. Nå haster det med å rydde, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen (paywall), for det er bare uker til vårflommen kommer. Alt denne glasoporen endte i Ottaelva fordi man ikke hadde tid til å sikre i forkant. Det høres mye ut, men dette var knappe to måneder etter siste frist for panting av ombruksflasker, så det var vel dine gamle bjørnunger som fløt av gårde med Ottaelva etter omsmeltning. Varelageret var vel derfor ekstra stort, og det var verd mange millioner. I tillegg til dette tapet har Glasopor nå fått pålegg om en dyr opprensing. Siden glasopor inneholder så mye luft, flyter det godt. Nå kommer vårflommen i løpet av noen uker, og det haster med å sluttføre opprydningen før glasoporen forsvinner videre nedover til Gudbrandsdalslågen og Mjøsa. Firmaet Glasopor er eid indirekte av blant andre Vinmonopolet og Bryggeriforeningen – og Staten har nå bevilget 30 millioner til den ufullførte ryddejobben, ifølge NRK … men det vil komme et regresskrav til Glasopor. Man skal nok pante mange flasker for å dekke dette.

Kirkenes Snøhotell eller rettere sagt Radius Kirkenes som er selskapet som står bak, søker om utvidelse av skjenkebevillingen sin til også å omfatte tilvirking. Det vites lite om planene utover at det gjelder øl.

Humbrygg med Andreas Endrerud og Emil André Larsen flytter inn i Bryggerigården, Ringerikes Blad (paywall), der Hønefoss bryggeri en gang holdt til. Ifølge Facebook-sidene deres skal de brygge sitt eget øl der, i stedet for hos Disko Brewing, som i tidligere tider het Hegg Ølkompani, og Svensefjøset. Det nye bryggeriet har delt finansiering med sparepenger, lån fra bank og noe via crowd-funding via lokalverdi.no, der de p.t. er 40% i mål med finansieringen. Det blir fortsatt tett samarbeid med Disko, som vil fortsette å brygge endel av ølene på boks. Humbrygg planlegger med et 500 liters bryggverk og et sett med gjæringstanker i ulike størrelser som tilsammen gir dem tankkapasitet på 45.000 liter – jepp, tankkapasitet tilvarende 90 batcher ingen kommafeil der.

Polsk-samisk øl med tørket reinsdyrkjøtt. Det er faktisk et sitat fra en artikkel hos NRK som forteller om polske Jan Jakub Ciućka som er giftet inn i en samisk familie, og som har hjemmebrygget med tørket reinkjøtt som smaksgiver. Dette har truffet så godt blant polske bloggere og ølsmakere at det polske bryggeriet Beerlab nå ønsker å brygge dette ølet i full skala. Jeg er sannelig ikke sikker på hva det vil smake, men jeg ser ikke bort fra at det faktisk kan være en god match.

Folkölsbutiken Fölk i Göteborg legger ned, ifølge beernews.se. Denne butikken har solgt øl opp til 3,5%, men legger nå inn årene. Grunnen er delvis at svenske myndigheter nekter prøvesmaking i butikk av øl opp til 3,5%. Slik prøvesmaking er regulert i regelverket for øl over 3,5%, men siden det ikke står noe om øl under 3,5%, så må det være ulovlig. Den andre grunnen er at salgsbevillingen ble gitt under forutsetning av at det skulle være en delikatessebutikk, og man mener at Fölk har for lite andre varer til å være en delikatessebutikk snarere enn en ølbutikk. Av og til er det for oss nordmenn en svak trøst at andre har det enda verre.

Buran Gårdsbryggeri? Peder Angel Andresen har fått godkjenning av Levanger kommune for etablering av gårdsdestilleri og bryggeri på Buran gård i Markabygda. Det gjelder ikke bevilling så mye som det bygningstekniske. Andresen er kjent for Buran Whisky, og var blant de aller første som lå i løypa da privat brenning igjen skulle tillates. Imidlertid ble det ikke eget destilleri på ham, idet han gikk i samarbeid med Jørn fra Klostergården og plasserte destillasjonsapparatet på Tautra, der man selvfølgelig allerede hadde utstyret for ølbrygging. Siden den gang har han flyttet ut apparatet sitt og Klostergården har fått sitt eget. Såvidt jeg forstår, ønsker han nå å bygge om for å etablere destilleri og bryggeri hjemme på gården i Markabygda, sørøst for Skogn, hvilket trolig også var den opprinnelige planen.

Ballast Point er et New York-bryggeri San Diego-bryggeri som sliter litt økonomisk. Rett nok er de et mikrobryggeri, men alt er jo større «over there». De ble kjøpt av Constellation Brands for 1 milliard dollar (sic) i 2015, som var mens alle piler pekte oppover og ingen hadde hemninger. Man har forsøkt endel med bryggeriet, senest for noen dager siden da man lanserte en Ballast Point Lager, som var både lys og lett i kalorier. Nå konkluderer kjøperen med at bryggeriet kanskje ikke var verd fullt så mye, og de har allerede nedskrevet verdien med ca en milliard norske kroner. Videre krymper de virksomheten litt ved å stenge en 7500 m2 filial for fatlagring i San Diego, en brewpub i Temecula, Ca, samt at de skrinlegger planene om en brewpub i San Fransisco. En talskvinne for Constellation formulerer det som en «right-sizing [of] our cost structure based on recent craft trends.

Designpriser for ølemballasje. Norske grafikere har delt ut priser, og noen oppdrag for bryggerier har vunnet diplomer. Det gjelder blant andre Macks Ølbryggeri og Stolt Bryggeri. I fjor vant blant andre Handverk med design for Skumbag Oslo, der et sentralt element var en brun papirpose for å «skjule» flaska. Det er litt typisk at de gir prisen til et design som trolig bryter reklameforbudet, nærmere bestemt reglene for tilgift. I Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame av 1. nov 2015 (her er pdf, versjon av 19.02.2016). Der finner man under «Særlig om tilgift», side 14, seksjon 9.2.2.3 at det «ikke er tillatt med […] Gaveinnpakning som cellofan, sløyfer, gaveposer, papirinnpakning, o.l. som har til hensikt å tiltrekke seg kjøpers oppmerksomhet, samt gi en merverdi som skal få kjøper til å velge dette produktet fremfor andre.» Man kan påstå at papirposen brukes for å skjule produktet, men alle forstår jo at den brukes for å fremheve det og være kuul.

Varemerker:

  • Hansa Borg søker om «Hansa Ultra Lite» i kombinasjon med det grafiske uttrykket på boksene sine, og det er jo intet urimelig ønske, og det går vel igjennom uten problem.

  • Det laotiske Beerlao søker om sitt navn i kombinasjon med et generisk etikettdesign. Jeg har vanskelig for å se at det skulle være problematisk.

  • Monkey Brew søker om logoen sin i kombinasjon med teksten på den: «Monkey Brew Always Evolve». De søkte om «Monkey Brew» for noen få år siden, men fikk avslag fordi det kolliderte med litt for mange andre drikkevarer som brukte elementet «Monkey». Denne gangen går det sikkert bedre, siden det tekstlige uttrykket er lengre, og det er koblet mot en logo.

  • Grimbergen søker om sin logo, eller rettere sagt, det er Carlsberg som søker på deres vegne. Etter at Inbev bestemte seg for å håndtere sine egne ølmerker på det norske markedet, har Ringnes måttet finne erstatninger for ikke å få huller i utvalget av øltyper. Det er gjelder flere internasjonale merker, og ett av dem er Leffe, i både lys og mørk utgave. Dette er visst tenkt byttet ut med Grimbergen, og denne registreringen er vel en sikring av varemerker i den forbindelse.

  • Tøftabrygg kjemper videre for rettighetene til varemerket «Marsteiner», som Warsteiner Brauerei ønsker å nekte dem å bruke. Saken er nå ferdig diskutert mellom partene og behandlingstiden på avgjørelse i Patentstyret er 3-6 måneder. Det er ikke gitt hvem som vinner her.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-14

Smånyheter uke 15/2019

Ukens store nyhet er lederskiftet i BROD, samt en liten håndfull nedleggelser og konkurser. Lister over nedleggelser har etterhvert blitt etslags ukentlig rituale, og det understreker de utfordringene som den nye BROD-direktøren står overfor etter at mikrobryggeribransjens formkurve snudde for snart halvannet år siden. På mange måter bunner det i suksessen til mikrobryggeribransjen, som forårsaket en diger overetablering.

Ny leder i BROD. Nyheten om at Petter Nome skulle tre av kom for mange måneder siden, og alle ble litt triste ved det, siden han har gjort en eksepsjonell jobb for norsk bryggeribransje. Ikke minst klarte han å få både de store og de små til å dra i samme retning, slik at vi beholdt én bryggeriforening. Nå er hans erstatning på plass, det er Erlend Vagnild Fuglum, som er bedre kjent uten mellomnavnet som han tok etter giftermål. Han er fra Grong og har gått gradene i Senterpartiet, frem til han var statssekretær for Liv Signe Navarsete i Kommunal- og regionaldepartementet – bare avbrutt av arbeidsforhold hos First House og hos Santander bank det siste året. Vi takker Petter for en super innsats og ønsker ham lykke til videre, og vi ønsker Erlend lykke til på sin vakt.

O. F. Halds Bryggeri legges ned. Deres websider er allerede tatt ned, og Arild Remme i Rema divisjon Vest bekrefter at bryggeriet skal legges ned samt at O. F. Halds-ølet ikke vil bli brygget andre steder. Jeg så nærmere på årsregnskapet deres for 2018 i forrige uke. Det så forsåvidt ikke så ille ut, med et pent og tekkelig overskudd i driften. Selv om det var mye gjeld, så var dette konserngjeld innad i Rema-systemet. Sånn sett var det dyrt men ingen hissig blinkende varsellamper der. Imidlertid er regnskapet til morselskapet Norske Bryggerier blodrødt, og der ligger nok hunden begravet. Siden de ikke driver med brygging selv, men trolig kun kanaliserer øl fra ulike bryggerier videre inn i Rema-systemet, så mistenker jeg at eventuelle økonomiske tap er omdirigert til å dukke opp på dét regnskapet. Da kan det raskt akkumuleres et stort tap dersom de kjøper ølet til litt over kostpris, men selger det til litt under strategisk utsalgspris. Dermed blir det heller ikke så lett å se hvilke av Rema/Norske Bryggeriers leverandørbryggerier som gjør det bra eller dårlig. Men dersom vi antar at de kun er rundhåndet med å absorbere tap for sine egne bryggerier, så må det være O. F. Halds, Rygr, Sagnene og/eller Grans som vi kan mistenke er opphav til underskuddet. Rygr og O. F .Halds er heleid, mens de to andre er deleid av Rema. Remme forteller at Rygr ikke blir lagt ned.

Gulating Vinterbro er lagt ned. Den er tatt ut av den ene butikk-lista på Gulatings websider, og på facebook er den en melding om stenging pr 2. april, samt at den er gitt status som «permanently closed». Det har dessverre blitt en del meldinger om nedlegginger og omstarter, og mye av dette koker trolig ned til at franchisen til Gulating etter sigende er temmelig dyr – i hvert fall i forhold til inntektspotensialet. Dessuten er det et spørsmål om plassering. Mange Gulatingbutikker er plassert i kjøpesentre, noe som kanskje er nærliggende siden Skår-familien, som står bak Gulating har store eierinteresser i – og dermed forstår – kjøpesentre. Imidlertid er kjøpesentre ofte en dyr plassering når du er en spesialbutikk. De store butikkjedene har betydelig forhandlingsmakt overfor kjøpesentrene, for nordmenn er vanedyr som trekkes til butikker de kjenner, enten det er H&M eller Nille. Det virker ikke som om Gulatingkjeden har klart å presse kjøpesentrene til å gi tilstrekkelig gode leiepriser til franchise-takerne. Egentlig er det forunderlig, for kjøpesentre får nærmest orgasme dersom de får Vinmonopolet som leietaker, så Gulating burde ha klart å posisjonere sine franchise-takere i den divisjonen, og fått kjøpesentrene til å sloss om Gulatingbutikkene. Dessuten virker det som om franchise-takerne typisk først blir invitert med etter at plassering og butikklokaler (og dermed leie) er fastlagt, og dermed har de begrenset med innflytelse på beslutninger som vil påvirke økonomien deres i betydelig grad.

Ølve på Egge Bryggeri har meldt oppbud. Bryggeriet ble startet av Magne Bjerkem sommeren 2005, nærmest som et pensjonistprosjekt. Han serverte sitt første øl – Ølveøl – på Vikingfestivalen bare kort tid etter at bryggeriet formelt var startet. Etter knappe to år solgte han bryggeriet, og det ble flyttet til Sør-Beitstad, der det ble samdrevet av fem familier. Driften av bryggeriet gikk litt opp og ned, trolig i henhold til ledig tid. I vinter bestemte de seg for å selge til nye krefter, og det var bare Håkon Kvam som ble videre, med en liten eierandel på ca. 10%. Dessverre ser det ikke ut til å ha vært økonomisk grunnlag for videre drift, for selskapet har nå meldt oppbud. Delvis er det kanskje fordi tiden mellom juleølet og utepilsen er en eneste lang salgsdipp for bryggeriene. Ølve har brygget endel øl med lokale navn eller for lokale anledninger, blant annet Jubileumsøl for Steinkjer og Helgenkongen (for Olsokspelet). Selv navnet er en hentydning til lokal historie, med den veltalende Olve Grjotgardson på Egge som stod opp mot Olav den Helliges krav om at nasjonal kongemakt og kristendom måtte overstyre den regionale tingmakten og blotene … som via mange en rekke forviklinger ledet til slaget på Stiklested. Det er ikke avklart om det blir oppstart av ny drift etter konkursen, men de rakk å brygge og distribuere to øl under ny oppskrift – Steinkjerøl og Hovgode. Regnskapet til Ølve for 2018 er også kommet, og når vi ser bort fra avgifter, hadde de salgsinntekt på 105' i 2018, mot 174' i 2017. Denne salgsinntekten har falt jevnt siden toppåret 2015, da den var på 438'. Driften går i 2018 med 49' i overskudd, mye fordi man har sluttet å ta ut lønn, og til og med tilbakeført avsatte lønnsmidler. Langsiktig gjeld var pr 1. januar på 297', mens kortsiktig gjeld matches av bankinnskudd. Imidlertid var varelageret ved inngangen til 2019 på 191', ned fra 207' ved inngangen til 2018. Når varelageret (føres til kostpris) er så stort i forhold til salgsinntekt (føres til salgspris), så indikerer det at man har brygget altfor mye for lager, spesielt for et bryggeri som fokuserer på butikkstyrke. Øl er som kjent ferskvare, så er dette vanligvis ingen god strategi.

Salikatt har levert sitt regnskap for 2018. Salgsinntekt har gått fra 2,32 mill i 2017 til 3,84 mill i fjor, hvilket er knallsterkt, spesielt tatt i betraktning av at 2018 var et år med generelt fallende salg. I tillegg har bryggeriet faktisk også lønnsutbetalinger, på 156' i 2017 og doblet til 333' i fjor. Dessuten er det nok sikkert mye gratisinnsats fra eierne, men det å gå fra ren dugnadsinnsats til å ha lønnede medarbeidere er en overgang som mange bryggerier aldri kommer til. I balansen er det omløpsmidler for rundt en million – men det aller meste av dette er ikke umiddelbart omsettelig, som 315' i varer og 682' i fordringer. Samtidig er det kortsiktig gjeld på 528' og langsiktig gjeld på 367'. Så om de bare selger ut lageret og får inn utestående, så er de gjeldfrie og vel så det. Bryggeriet har etter dette regnskapet ble levert utvidet nylig med bokstappelinje og måleutstyr for oksygen. Det er nok flere som har skaffet seg bokselinje, men jeg har ikke sett mange bryggerier som har fokusert på å skaffe seg måleutstyr for oksygen. De fleste småbryggeriers holdning til oksygen er et sted mellom agnostisk (det skjer vel ikke her?) til overbevist avvisende (det skjer absolutt ikke her!). Når jeg ser hva Salikatt måler av ppb av oksygen i ulike deler av prosessen, så er det klart at de er i divisjonen over de andre, med holdning om at dette må måles og håndteres, snarere enn at det sikkert går bra. Har det noen hensikt? Ja, for oksygen er det som ødelegger ølet over tid, og om du ønsker å brygge et holdbart og ferskt øl (egentlig et oxymoron) så må du måle, identifisere utfordringer og ta forholdsregler, og dit har Salikatt kommet - men ikke så veldig mange andre småbryggerier. Det er også spesielt med dette bryggeriet at Bjarte Halvorsen er i stand til å lage mye av bryggeriutstyret selv, og det har nok gjort sitt til å holde gjelda nede.

Ølkompaniet på Mysen har fått statlig tilvirkningsbevilling. Dette er egentlig Slakteren Brygghus som er en pub, der man også finner en Gulatingbutikk vegg-i-vegg. De fikk levert et 500-liters bryggeri fra ANT tidligere i år, og det er trolig i ferd med å bli ferdig montert. De har fra i fjor en bevilling på import og engrossalg. Den nye tilvirkningsbevillingen gjelder også for brennevin. Det er ikke helt standard, så kanskje vi også vil se et destilleri her etterhvert.

Drumbrew har levert regnskap for 2018. Dette bryggeriet har tett kobling til Tromøy utenfor Arendal, og de brygger for tiden sitt øl ved Arendals Bryggeri. Fra å gå fra et nærmest tomt regnskap i oppstartsåret 2017, har de hatt 374' i salgsinntekt i 2018, og nesten like mye i kostnader, slik at de går med 4' i driftsoverskudd, men uten at det er tatt ut lønn. Samtidig har man opparbeidet et varelager på 64' og har relativt godt med penger på bok etter en aksjeemisjon, uten at det er nevneverdig gjeld. Bryggeriet er lite og har ikke eget bryggverk, men virker målrettet og fokusert på utvikling og oppfølging av produktene.

Ringnes kutter regionalt lager for distribusjon i Trondheim, og frigjør dermed et stort lagerområdet på E. C. Dahls-tomta. Totalt 40 personer mister dermed jobben. Lagerfunksjonen flyttes til Gjelleråsen. Det er uvisst om dette er koblet mot at butikkjedene og deres distributører tar over utplasseringen av øl og mineralvann selv. Nyheten kom overraskende på ordføreren, som lenge har sverget på at tomta ikke ville bli omregulert til boliger. Nå er forsåvidt tomta solgt til boligutbyggere – men de har uttalt at de har en lang tidshorisont på utbyggingen, så de kan sikkert vente til det blir politisk maktskifte i Trondheim.

Selværølet kommer. Jeg nevnte for en måneds tid siden Selværøl som det ble søkt om varemerke på. Nå har det kommet mer info om dette ølet i Bodøposten. Det er nok kun snakk om testbrygging i hjemmebryggskala ennå – ikke minst vises det utfra bildet i artikkelen, der ølet er tappet på gamle «bjørnunger».

Sleeping Queen Brewery i Narvik har krympet i ledelsen, etter at både daglig leder og ett styremedlem har fratrått. Det pleier ikke å være noe godt tegn, selv om jeg vet lite om den aktuelle situasjonen. Såvidt jeg forstår, er bryggeriutstyret deres fra Lauvanger Bryggeri som ble flyttet Lavangen til Narvik, men uten at de har brygget noe eget øl ennå. Formodentlig fortsetter dette bryggeriet å sove en god stund til.

Bygland Bryggeri er intervjuet i Fædrelandsvennen i en artikkel om den tøffe konkurransen mellom mikrobryggeriene. Dette er en god situasjonsbeskrivelse av hvordan de minste bryggeriene må stå på 110% hele tiden - og det er før de i det hele tatt har begynt å brygge på eget utstyr. Det å skulle drive bryggeri i Norge er ikke bare et spørsmål om å brygge godt og holdbart øl, det er også masse arbeid med å få flaskene eller boksene frem til hyllene i butikker og puber – til en pris det går an å overleve på.

Jåttå Gårdsbryggeri åpner sitt bryggeriutsalg, ifølge Byas. Etter hva de selv sier, gjøres dette fordi etterspørselen er der, og fordi det eliminerer mellomleddene i distribusjon. Jeg er litt usikker på hvor mye det monner med eget gårdsutsalg. Det er absolutt nyttig, men ethvert bryggeri som vil opp og frem trenger en så stor kundekrets at man må via distributørledd.

Gulating søker etter innkjøper med plassering i Oslo, i en annonse på finn.no. De leter etter noen «med brennende engasjement for håndtverksbrygget øl» og innleder annonsen med: Vårt logistikkselskap er i voldsom vekst. Under kvalifikasjoner er det ikke listet noe eksplisitt om øl, men det er viktig med økonomiutdanning, innkjøpserfaring og superbrukerkunnskap i Excel.

Gulating søker etter franchise-taker til en nyopprettet butikk på Strømmen Storsenter. At butikken er nyopprettet er teknisk sett rett, men Gulating hadde i mange år en butikk i Støperiveien like over gata for nettopp Strømmen Storsenter. Det spesielle med dette ølutsalget var at det var eid av Gulating selv, og ikke av en franchise-taker, mens den nye butikken blir etter franchise-modellen.

Gulating åpner ny Gulating-pub i Drammen, ifølge Drammen Tidende. Det er den konkursrammede puben Buddy som åpner under nytt konsept, visstnok med 20 tappelinjer. Lokalpressen var tydelig skeptisk til at puben ikke vil føre Aass, men det får heller være. Det blir sikkert nok annet øl på denne puben. Det blir den niende Gulating-puben, om vi regner med de to på Grand Canaria og puben i Tønsberg som ennå ikke er ferdig åpnet etter konkursen. Tønsberg-puben skal forresten drives av Eivind Menes, ifølge Tønsberg Blad. Om navnene er kjente, er det nok fordi han står bak Eivar Mikrobryggeri sammen med Arild Fevang.

Ringnes søker om folk til flere stillinger, blant annet en tapperioperatør, en automatiker og en lageropertør til APS-lageret (Automatic Picking System) – som er et helautomatisk, robotifisert lager.

Grans Bryggeri søker etter kvalitetssjef på finn.no til et 12 måneders vikariat.

Tya Bryggeri lanserer ny øl og på sett og vis markerer det en ny giv for bryggeriet, ifølge porten.no. For bare to uker siden var de to bak – Henjum og Hellebø – ute i Sogn Avis og fortalte at det var tøffe tider og at de talte på knappene om de skulle satse stort eller legge ned. Der fortalte de også at de var i samtaler med mulige investorer, og det formodes at dette nå har gått i orden. De nylig lanserte ølet er en saison med Bonsaks spesielle wallonske malt, smaksatt med rabarbra.

Fjellbryggeriet starter opp igjen med ny giv, i følge Telen 8. april, side 16-17. De ansatte for en stund tilbake Carl Koch som brygger. Han har tidligere hatt praksis ved Austmann og har bryggeutdannelse fra Tyskland, og bringer med seg både tysk nøyaktighet og bred kompetanse i tyske ølstiler – noe som kan være nyttig når nå markedet går mot lysere og mindre ekstreme øl. Som vi husker gikk Fjellbryggeriet for noen år tilbake ned for telling etter at de totalt bommet på alkoholstyrken i butikkølet – selv om smaken var gudebenådet god. Deretter ble bryggeriet solgt til nye eiere på Tuddal Høyfjellshotell, hvor utstyret nå står i kjelleren på Gildehallen som ligger like ved hotellet.

Fæby Gård åpner snart dørene, ifølge Innherred Plus. Konseptet er en restaurant på en gård som er i ferd med å bli spist av bybebyggelsen i Verdal, men det blir også et bryggeri der, med Arne Marius Haugen som bryggmester. Vi husker han ellers som herjende på resultatlistene i NM i hjemmebygging. Utfra artikkelen, virker det som de har en saison, en rug pale ale, en moderne pilsner og en IPA – alle med dialektnavn gitt i en navnekonkurranse.

Chakra Breweries slettes fra Brønnøysundregistrene som antatt dødt enkeltpersonforetak. Dette er litt underlig, siden jeg så Chakra-øl i butikken for ikke så lenge siden. Som enkelte vil huske var Garisober Singh Gill ute med «indiske» pilsnerøl på det norske markedet allerede i 2006, ifra selskapet hans som opprinnelig drev med import av skinn og lær. Imidlertid var det tappet på norske panteflasker, og litt graving dengang avslørte at de var brygget ved Trio i Skien. Siden den gang har han brygget flere steder rundt om, men etikettene er ikke alltid like lette å tolke, så ølet hans blir stadig vekk karakterisert som importert fra India.

Bunker 18 har levert regnskapet for 2018. Vi husker at de egentlig la inn årene i fjor høst og solgte bryggeriutstyret, så dette regnskapet er egentlig bare en wrap-up av aktiviteten. Salget i 2018 økte marginalt fra året før, fra 167' til 169'. Samtidig gikk driftsregnskapet fra en lite overskudd til et lite underskudd. Den største endringen på regnskapet er at utstyret er solgt og gjelda sletta.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-08

Smånyheter uke 14/2019

Enda en uke er gått, og det begynner å komme flere regnskaper. Den største nyheten er nok imidlertid at nok en Gulating-butikk har gått konkurs, det begynner å bli såpass mange nå at man må spørre seg om hvorfor.

Stone Brewery Berlin selges til Brewdog. Bakgrunnen er at satsningen i Berlin var for ambisiøs, eller som Greg Koch sammenfatter det i sin blog: Farewell Stone Brewing Berlin: Too Big, Too Bold, Too Soon. Noen vil vel også hevde at Stone i tillegg kom galt ut med crowdfunding-konseptet sitt: på en og samme gang var det for digert til å gi deltakerne følelsen av eierskap, og for lite til virkelig å monne økonomisk. Bryggeriet i Mariendorf ligger romslig og forholdsvis landlig til på et gammelt industriområde i utkanten av Berlin. Der tok Stone bolig i et gammelt gassverk. Mange har påpekt at amerikanere og tyskere tenker forskjellig om øl og at det har skapt problemer for Stone i Berlin. Men kanskje er det slik at amerikanere og berlinere også tenker annerledes om logistikk? Forskjellen kan illustreres med «Er det lett å parkere der?» kontra «Hvor er nærmeste undergrunnstasjon?» Det er nemlig en diger brewpub, men den ligger ikke akkurat sentralt. Så får vi se om et par cocky skotter har lettere for å treffe zeitgeisten i Berlin. Da Stone åpnet i Berlin startet de med å knuse en palle assortert industripils med en kampestein. Jeg er sikker på at BrewDog evner å overgå dét.

Telemark Bryggeri er i gang med bygging, ifølge Telen. De har ansatt Tom Erik Økland som bryggerimester. Ifølge artikkelen er han også driver av Langøya Hovedgård, der det brygges på et lite mikrobryggeri – som inngår i konseptet der man er «senter for matauk» som beskrives som et kompetansesenter innen sanking og foredling av matressurser fra naturen. Det er nok et stykke fra det til Telemark Bryggeri, som via Telemark Mikrobryggeri, Union Bryggeri og Mack-eierskap skriver seg tilbake til Trio Bryggeri som opprinnelig drev med brus og fruktjuice, men begynte med øl etter at Lundetangen ble lagt ned. I forbindelse med oppstarten har de også investert i nytt tappeanlegg til flere millioner til erstatning for det gamle fra 70-tallet. Ifølge hva de uttaler til lokalpressen, sikter de på 150-200.000 liter i år, og 300-500.000 liter til neste år. Det synes jeg høres temmelig lite ut. De har liksom flere andre bryggerier kastet sine øyne på eksportmarkedet.

Gulating Jessheim er konkurs etter to års drift ifølge Ringerikes blad. Dette er den siste i en rekke med konkurser og oppbud i Gulatingsystemet. Gulating er en franchise-ordning, og innen slike ordninger må det være en balanse mellom hvor gullkantet konseptet er og hva det koster for franchise-takerne. Nå har en rekke franchise-takerne kastet inn håndkledet etter relativt kort tid, og det er nærliggende å undres på om Gulatinggruppen sentralt flår litt for mye penger av franchise-takerne. Gulating skulle bli kjeden som skulle gi godt ølutvalg til hele Norge, men i stedet ser det ut til som de brenner ut lokale entusiaster og sparebøssene deres – selv på steder der burde være liv laga for en liten ølbutikk. Før Gulating var det ikke så mange rene ølbutikker i Norge, delvis på grunn av reglene om at man måtte ha dagligvareutvalg for å få salgsbevilling. Men de få som fantes lå ofte på små steder der det tidligere hadde vært ølmonopol, og det fungerte forbausende bra, selv i utkanter man vanskelig skulle tro hadde salgsgrunnlag for spesialøl. Gulating-systemet har gått på litt for mange skjær – og selv om det er franchise-takerne som tar smellen, så har Gulating sentralt et ansvar for ikke å la ølentusiaster starte på steder og med rammebetingelser som ikke kommer til å gå rundt.

O. F. Halds Bryggeris regnskap for 2018 er kommet. Det er det første regnskapet deres, og det lekker alltids litt ekstra penger ut i starten, men litt kan vi da lese utav det. Driftsregnskapet går med 2,41 mill i underskudd, varige driftsmidler er priset til 16,3 mill hvorav knappe halvparten er bokført under «påkostninger lokaler». Gjelda er på 15,0 mill, hvorav 13,0 er langsiktig konserngjeld. Det burde borge for at det er dyrt, men bunnsolid, og uten noen bank som kan bli nervøs dersom ølmarkedet krymper. Forsøker vi å se på isolert på driften, ser vi at salgsinntekten er 1,41 mill og varelager er 890', altså 2,3 mill; mens postene for varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summerer 2,15 mill. Sånn sett går det rundt, men de må vel opp i et større volum før de kan begynne å betale ned på alle investeringene.

Rygr Brygghus har også levert 2018-regnskapet, og her ser det omtrent ut som for O. F. Halds. Driftsregnskapet går i rødt med 2,34 mill, varige driftsmidler er 6,20 mill, men her er påkostninger lokaler på under en halv mill. Totalt gjeld er 11,3 mill, hvorav 7,50 mill er langsiktig konserngjeld. Forskjellen til O. F. Halds regnskap er hovedsaklig at man ser ut til å ha unngått dyre modifiseringer på lokalene. Ser vi isolert på driften, er det en salgsinntekt på 3,92 mill og et varelager på 709' som summerer til 4,63 mill, mens varekost, lønn og leie/kostnader lokaler summererer til 4,28 mill. Akkurat som for O. F. Halds, så er dette en pen inntekt, men neppe nok til å nedbetale investeringene på sikt, men siden gjelda stort sett er konserngjeld, avhenger det hele mer av strategi i konsernet enn av hvor mye is i magen til en eller annen bank.

Norske Bryggerier har også levert sitt 2018-regnskap. Dette selskapet er morselskap for O. F. Halds og Rygr Brygghus, samt at de eier 43% av Sagene bryggeri. I Norske Bryggeriers regnskap er det salgsinntekt for 22,7 mill, opp fra 12,9 mill i 2017. Det er innlysende at dette ikke bare er kanalisering av salget fra O. F. Halds og Rygr og Sagene. Såvidt jeg vet har ikke Norske Bryggerier selv noe bryggverk, så det resterende volumet er nok brygget ved Grans bryggeri og Arendals Bryggeri. Dessuten har Rema-systemet også kobling mot Kolonihagen, der bryggingen ble lagt ned og varene brygget ved Færder, om jeg ikke husker feil. Koplingen mot Grans er innlysende, da Morten Gran sitter i styret til Norske Bryggerier, og Rema Industrier eier 50% av Grans Bryggeri i tillegg til hele Norske Bryggerier. For å nå opp i et salg på 22,7 mill, antar jeg at det meste av dette ølet kanaliseres inn mot Rema gjennom Norske Bryggerier. Går det med overskudd? Nja… Her er det lite utstyr, så egentlig kan vi se bort fra investeringer og oppbygging og ombygginger og alt sånn. Norske Bryggerier ser ut til å drive med utlån av investeringsmidler til underselskapene, og kjøp og salg av øl. I 2017 gikk de med inntekter på 12,9 mill og kostnader på 24,5 mill. Au! I 2018 er det bedre, med inntekter på 22,7 mill og kostnader på 32,7 mill, og dermed et driftunderskudd på 9,97 mill. Varelageret er satt til 0. Det er veldig mye driftsunderskudd for et selskap som såvidt jeg vet bare videreselger varer. Det er også andre særheter der jeg stusser over, som at de har 5,5 mill i lønnsutgifter, men kun sysselsetter ett årsverk. Selv om bryggeriene som brygger ølet går sånn noenlunde i pluss, synes det å være et digert minus på mellomleddet Norske Bryggerier, og det reiser spørsmålet om hvor lenge man kan fortsette med konseptet med egne bryggerier. På den andre siden vet vi jo ikke hvilke deler av konseptet som går dårligst. Og forøvrig trenger det forsåvidt ikke å bety så mye, siden varene selges videre innad i Rema-systemet og underskuddet i Norske Bryggerier kan balanseres av inntekter videre utover i næringskjeden.

Brooklyn Aquavit er et varemerke som Henning Thoresen søker om gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Vi er jo vant til at han har søkt om ølmerker, men denne gangen søker han kun innen kategorien som dekker vin og brennevin. Forøvrig er vel Brooklyn noe vi forbinder med et visst bryggeri fra New York – så er det litt vanskelig å se helt hvor han vil med dette. Det er neppe et forsøk på å grabbe et varemerke foran nesa på Brooklyn Brewery, for de har allerede registrert 6 varemerker under øl med «Brooklyn», skjønt akkurat tekstmerket «Brooklyn» fikk de ikke, siden det er et kjent sted og dermed ikke mulig å varemerkeregistrere.

Norsk Øl har tilsynelatende ennå ikke levert 2017-regnskapet sitt innen fristen som var på fredag. Som vi husker fikk de for tre uker siden varsel om tvangsoppløsning dersom ikke 2017-regnskapet ble levert. Dersom dette ikke bringes i orden, vil Norsk Øl sendes til Tingretten for tvangsoppløsning. Selskapet oversatt for to uker siden fristen for å skaffe revisor, og har således nå fått to varsler om tvangsoppløsning. Norsk Øl er det selskapet som Henning Thoresen har kanalisert mesteparten av aktiviteten gjennom de siste par årene, der han blant annet kjøpte opp To Tårn Bryggeri og det var vel også selskapet der han forsøkte å arrangere Norwegian Wood.

Arbeidstilsynet har inspisert og har varslet om pålegg. Ved ett bryggeri festet de seg ved ett-kars-bryggeriet, og mer spesielt heiseanordningen som trekker maltrøret opp av kokekaret. De ville ha en vedlikeholdsplan på det. For så vidt er det forståelig. Det heiser opp av mask og vørter på typisk opp mot 70°C, og det er tungt, og det vil sprute varm væske dersom krana skulle knekke. Så husk alle bryggere: bevegelige deler under tung belastning betyr at dere må ha en vedlikeholdsplan. Og dessuten er det sikkert lurt med dokumentasjon på at det er tilstrekkelig dimensjonert – især dersom det har vært modifisert eller er selvlaget.

Gulating maner til kamp mot norske alkoholavgifter og grensehandelen i en pressemelding som gir vibber den priskrig-kampanjen de kjørte i fjor høst. Derfor fyller de nå butikkene sine med øl som skal konkurrere med svenske priser – men forøvrig under det samme «kvelende» norske avgiftsnivået som de i pressemeldingen lover å sloss mot. For dersom Gulating selger til «svenske» priser, så er det garantert ikke Staten som har kuttet på sine avgifter – og det kunne vært interessant å visst om det var bryggerier, distributører eller salgsledd som kuttet mest på fortjenesten. Dette er selvfølgelig mest av alt en salgskampanje fordekt som politisk aksjon for norske arbeidsplasser. At de i pressemeldingen som de har sendt ut ikke engang nevner «sukkeravgift» i sin analyse av svenskehandelen viser at de ikke har fulgt med i timen, og at dette handler mer om markedsføring enn om interessen for sakskomplekset rundt svenskehandel. I det siste er det særlig prisdifferansen på sukkerholdig drikke som har dratt folk over grensen for å handle, og da tar de også med svensk øl. Og joda, svensk øl i butikk/bolag er billigere enn tilsvarende øl i norske butikker, men differansen er neppe bare et spørsmål om alkoholavgiften. Artig nok har grafikken som Gulating bruker i kampanjen (en norsk og en svensk knyttneve som kolliderer) en sterk visuell gjenklang av logoen til Folkeaksjonen for pilsen og den parodiske copy-cat'en Folkeaksjonen mot svensker som ble opprettet av humor- og satirebladet KOnk. Det er sikkert helt tilfeldig.

E. C. Dahls Bryggeris tomt i Trondheim solgt. Kjøperne er lokale utbyggere som vil bygge boliger og forretningslokaler. Også dagens bryggeri-lokaler er visstnok inkludert, men slik at E. C. Dahls bryggeri leier tilbake de lokalene som nå selges.

Små Vesen gir forøvrig ikke opp ølbrygging og går over til brus, som var aprilspøken deres i år. I stedet skal de starte å tappe på boks, ifølge Avisa Valdres.

Tags: , , , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2019-04-01

Smånyheter uke 13/2019

Her er nyheter for uke 13. Den store saken for tiden er den mulige streiken, men den kan fort implodere som sak dersom man kommer til enighet.

Austmann går for pils! At det har blitt fokus på lysere og lettere har vel alle fått med seg. Austmann Bryggeri i Trondheim kaster seg nå ut i standardstilen over alle: Pils, og de lanserte den på søndag. Foran sommersesongen satser de på pils på boks i hvitt og Carlsberg-grønt, under slagordet «En lys og ukomplisert pilsner». Under lanseringen fortalte daglig leder at dette var en «merkedag» for bryggeriet og Austmann skal bli en merkevare for pilsnerdrikkere. Sjefsbrygger Anders Cooper innledet med «Jeg heter Anders, og jeg er en pilsnerdrikker» og han bad oss: «skru av hjernen og slutt å tenke på det som du drikker». Pilsen er klar som glass, 5 IBU bitrere enn Hansa-Borgs pilsnersortiment, og den passer godt inn i sjangeren norsk pils. Det er få andre mikrobryggerier som har kastet seg fra spesialøl over til pilsner, så dette blir spennende.

Dronebrygg er konkurs etter å ha meldt oppbud, ifølge en melding fra Brønnøysund. Bryggeriet har holdt til i Kunstnernes hus i Oslo, der de har utforsket grenselandet mellom kunstprosjekter og ølbrygging. Sent i fjor høst kom nyheten om at de la ut bryggeriutstyret sitt på finn.no.

Varsel om streik. Hansa Borg (både Bergen og Sarpsborg), CB, Aass, Ringnes, Arendals, Kinn, Grans, Macks, E. C. Dahls er varslet tatt ut i streik fra mandag av. Nå er det vanlig at man forhandler på overtid, så det er slett ikke sikkert at vi vet om det blir streik eller ikke mandag morgen. Dette er alle de store, gamle bryggeriene, selv om det er litt underlig at Kinn har kommet inn blant dem. Årsaken er visstnok at Kinn har høy grad av fagorganisering, mens de øvrige mikrobryggeriene ikke har det. Slik som alle småbryggeriene sliter, er det nesten så man kan håpe på at streiken blir langvarig, så alle de små får en boost, og folk begynner å kjøpe ølene deres og kanskje får øynene opp for bredden av småbryggerier. På den andre siden, en langvarig streik i bryggeriene vil vel heller føre til at vi overflommes av importert pils enn at øldrikkerne skifter over til nye ølstiler. Dessuten er en hyppig konsekvens av streiker i alkoholbransjen at det dessverre renses opp for alt av årgangsøl på utstedene. Ølbrygging av pils tar noen uker selv i dag, så en bryggerstopp kan gå noen uker før vi merker den i butikkhyllene. Imidlertid vet jeg ikke hvor mye av personellet på tapping og logistikk som også er tatt ut. I verste fall kan enkelte produkter bli utsolgt relativt raskt.

Holtens har levert regnskap for 2018. Vi husker at de var på markedet endel for et par år siden med brukbar spredning og store, eksklusive flasker, men jeg har sett mindre til dem i det siste. Ifølge Polets websider er de stort sett bare på lager i nærområdet sitt i Vestfold. Regnskapet viser imidlertid at de har gått fra en salgsinntekt på litt over 400' i 2016 og 2017 til en dobling på 858' i 2018. Samtidig har driftsregnskapet økt fra 7' til 83'. Imidlertid er det ikke tatt ut lønn, varelageret øker, og gjelda eser forsiktig ut.

AB Inbev etablerer seg i Norge, ifølge NTB, og de vil selv ta seg av markedsføring, salg og distribusjon. Deres produktspekter innholder blant annet. Corona, Budweiser, Stella og Leffe – som alle er produkter vi tidligere har sett på puber som har fått alt ølet sitt via Ringnes. Det betyr også at Ringnes er på jakt etter å supplere produktspekteret sitt erstatninger for ølene de nå mister, og det er ikke nødvendigvis så lett å finne innad i Carlsberg-systemet . Ekstra surt må det være at ølmerkene de har jobbet frem i Norge nå mistes.

Hamar Mikro Bryggerifestival er en ny bryggerifestival som skal arrangeres 20-21. september – i beste oktoberfest-sesongen. Ambisjonen er å få med 40-50 bryggerier på festivalen nå til høsten, ifølge Hamar Arbeiderblad.

By Brenneri blir det nye navnet til Byavegen 287, som jeg har omtalt tidligere. Det er lokalisert i et gammelt bryggeri-bygning rett nord for Steinkjer, og brenneriet som holdt til der en gang i tiden het … By Brenneri. Det har hele tiden luktet litt brenneri av selskapet, men samtidig virket det som de ønsket å gå under radaren.

Northern & Co har fått ny styreleder – Steinar Knutsen. Han sitter dermed i dobbeltrollen som styreleder og daglig leder. På sett og vis er det å vende litt tilbake til Norbrew-tiden, siden Steinar Knutsen har vært sentral der. Det var mitt inntrykk at dette bryggeriet og brenneriet var solgt på billigsalg til en utelivsaktør i Oslo. Men det er mulig at handelen er blitt reversert, siden rollene innad ser ut til å ha blitt reversert. Tidligere var Northern hel-eid av Norbrew, men det er formodentlig Knutsen – evt i kompaniskap med andre – som nå eier Northern. Jeg er ikke økonom, men jeg klarer ikke helt å forstå gangen i dette. Først selger Norbrew Northern & Co. Så går Norbrew konkurs i et hav av gjeld. Og deretter dukker en sentral person fra Norbrew-systemet opp igjen i Northern. Da har man vel på sett og vis holdt Northern utenom konkursen? Om ikke Northern hadde vært solgt men blitt med i konkursdragsuget, så hadde Norbrewkonkursen endt med enda mer gjeld, men også med større verdier – nemlig utstyret på Fedje. Det er ett eller annet jeg ikke helt forstår her ...

NAO Siderkompani har fått statlig tilvirkningsbevilling. Selskapet ble etablert i november i fjor på Nå i Ullensvang, med Eirik Nå Aga som daglig leder og styreformann. Det ser ikke ut til å ha noe å gjøre med Aga Sider som også har adresse Nå, og som jeg tidligere har nevnt. Hva NAO er en forkortelse for? Tja, på lokal dialekt uttales stedsnavnet Nå som «Nao».

Øvre Ljøen i Hellesylt er en gård som har kommunal tilvirkningsbevilling, og de har nylig fått kommunalt salgsbevilling for vin opp til 22% ABV. Slik bevilling fordrer at det ikke er malt- eller drue-basert, men så vidt jeg vet lager de fruktvin. Sommeren 2016 åpnet de Øvre Ljøen Amfi, som er en friluftsscene med vidunderlig utsikt.

Det norske brenneri har vunnet masse, men får ikke lov til å fortelle om det ifølge DN.no. Det var på San Francisco World Spirits Competition at brenneriet tok fem gull, fordelt på tre produkter. Dermed ønsker de å sette medaljene sine på etikettene, men det er ikke lov i henhold til det norske forbudet mot alkoholreklame. Følgelig er ekstatisk glede over medaljedrysset snudd til frustrasjon over regelverket. Brenneriet har gått ut i pressen, der daglig leder Odd Johan Nelvik sikkert har gode kontakter, som gammel redaktør i Se&Hør. Er det sutring eller er jeg bare veldig negativ nå? Vel. Litt av finansieringsmodellen til denne konkurransen ser ut til å være å selge enkelt-lisenser à $200 til vinnende deltakere så de kan vise frem medaljer på etikettene sine. Resultatlista over årets vinnere ligger ikke på nettsidene deres, men 2018-lista over pallplasseringer er 53 sider lang – med liten skrift. La meg tippe at det deles ut rundt 2000 medaljer, og da teller jeg ikke doble gullmedaljer som to medaljer. Det er nemlig ikke slik at man vinner to gull, men at man vinner en slags ekstra gjev gullmedalje. Da Bivrost Arctic Gin vant dobbelt gullmedalje i fjor i klassen for gin, var de én av sytten som fikk denne utmerkelsen i gin-klassen det året. Jeg ser gjerne at regelverket mykes opp så man diskret kan fortelle om premier, men jeg klarer ikke å mobilisere den store medfølelsen for produsenter som deltar på arrangementer som lukter mer av å investere i en medalje-logo enn å konkurrere seg frem til en utmerkelse.

Tags: , , , , , , , .
©2019 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.