Anders myser på livets særere sider

2018-09-07

Smakstips #13 - Tomt glass

Du trodde kanskje at når ølglasset var tomt, så var smakingen over? Neida, da begynner neste fase, for det er nyttige ting man kan utlede av et tomt ølglass, så hold servitørene borte fra å samle inn glassene.

Enkelt aromaer kan være vanskelig å fange under smaking av et øl, men de trår langt mer brutalt frem dersom du lukter på det tomme glasset. Min erfaring er at dette især gjelder noen indikatorer på oksidasjonsprosesser. Én dufter av papir og papp – selv om den også minner meg om støvete landevei. En annen dufter av honning, litt floralt som lynghonning.

Om jeg skal forsøke meg på en forklaring må det være at disse stoffene overdøves av andre aromastoffer før ølglasset er tomt. Eller kanskje de er så lite flyktige at de begynner å fordampe i noe monn først når den siste resten av ølet tørker inn? Det eneste jeg vet er at jeg har langt vanskeligere for å fange disse to aromaene i et halvfullt glass enn i et tomt glass.

Det andre jeg har lagt merke til, er at øl jeg mistenker for å være oksidert eller lagringsskadd, ofte etterlater en eller begge av disse aromaene i det tomme glasset. Som observasjon er dette selvfølgelig anekdotisk, men personlig er jeg overbevist om at det er en sammenheng: øl uten vage og begynnende problemer har i liten grad disse to aromaene i det tomme glasset.

Hva mener jeg med lagringsskadd eller oksidert øl? Det er ofte øl som starter helt greit, ja til og med lovende. Men så viser det seg ganske snart at aromaen er litt kortlevd. Det er gjerne et øl som taper seg raskt. Ølet er «opp som en løve, ned som en fell». Du har sikkert også åpnet et flaske kjent entusiasmen stige frem i førsteinntrykket – og så fem minutter senere sitter du med glasset og lurer på hva du egentlig så i dette ølet. Ølet er fremdeles greit, men det er litt ukomplekst og uspennende, kanskje litt utydelig i smaksbildet sitt.

Så kommer ned til bunnen av glasset, og jeg lar det stå et par minutter. Når jeg så snuser på det kommer det frem en aroma av støv og eller honning. På det stadiet i ølsmakingen faller liksom brikkene på plass for meg. Erfaringsmessig er det ofte slik at aromaen i det tomme glasset er sterkest etter 15-20 minutter.

De fleste er enige i at støv- og papp-preget kommer fra oksidering og skyldes trans-2-nonenal. Det er litt mer uklarhet rundt honningpreget. Normalt kobler man honningaroma i øl til 2,3-pentandion. Dette kommer fra gjæren, og har derfor neppe noe med oksidering å gjøre. Likevel mener jeg at honningpreg i tomt glass fremstår som en indikator på et trøblete øl, men det er jo selvfølgelig mulig at den kan ha flere kilder, og at flere stoffer kan oppfattes som honningpreg.

Her er hvordan jeg vanligvis fanger opp disse aromaene:

  • Like før du tar siste slurken, virvle resten av ølet i en rask bevegelse i glass
  • Drikk resten av ølet, og «drikk dråpen» – dvs den aller siste dråpen med øl.
  • La ølglasset stå 2-3 minutter, lukt på det i ett langt drag.
  • La ølglasset stå enda 10-12 minutter, lukt på det igjen.

Eksakt hvor mye og hvor ofte du skal lukte på det tomme glasset er litt opp til deg selv. Min erfaring er det at er nyttig å la glasset stå et minutt eller to mellom hver gang du sniffer på det, slik at nesa kan nullstille seg litt, og glasset kan utviklet aroma. Eksperimentér deg frem.

Luktesansen er forbausende individuell, så det som én person klarer å lukte kan gå hus forbi for andre. Derfor skal du ikke fortvile om du ikke klarer å fange disse smakene. Problemet kan ligge hos deg, hos meg eller hos oss begge – og egentlig er det mindre ett problem, enn at vi er forskjellige.

Det er forresten ikke bare støv og honning som best trår frem i det tomme glasset. Både smørsyre (eng: baby-puke) og brent gummi blir mer brutalt fremtredende i det tomme glasset. Disse aromaene er (heldigvis) langt mindre hyppige enn støv og honning. Samtidig er det en rekke andre aromaer som tones ned i tomt glass.

Forslag til egenaktiviteter:

  1. Begynn å lukte på de tomme glassene som angitt over. Klarer du å fange opp aromaer som er der uten at du merket dem «på vei ned» i glasset? Klarer du å fange støvaroma eller honningaroma, eventuelt begge to?

  2. Finn deg en gammel flaske med øl som du regner med bør være godt oksidert. Sjekk om du finner disse aromaene i det tomme glasset. Samsvarer det med hvordan du oppfattet ølet mens du drakk det? Dersom ølet ikke er godt å drikke, kan du tømme det ut, men fremdeles lukte på det tomme glasset. Du kan også ha et ekstra glass for lukting, der du kun heller litt øl og drikker det for at det skal stå tomt.

  3. Neste gang du åpner en flaske, så hell moderat med øl i glasset, slik at flaska holder til 3-4 hellinger. Drikk tomt, og la lukt noen ganger over 5-6 minutter på på glasset før du heller mer øl i. Fanger du opp aroma i det tomme glasset som du ikke fant mens du drakk ølet. Klarer du å fange disse aromaene mens du drikker ølet ved neste helling?

  4. Forsøk å virvle glasset og fange disse tomt-glass-aromaene mens glasset fremdeles er halvtomt. Klarer du underveis å forutsi hvor mye honning og støv det vil være igjen når glasset er tomt?

Lykke til!

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-NC-ND 4.0.

 
Ekstrem oksigenutsetting - oksidering - lagt inn av msevland - 2018/9/10 12:46:24
Interessant observasjon. Jeg klarer derimot ikke å fri meg fra tanken om at når et tomt ølglass blir stående, vil det umiddelbart utvikle oksydasjon da den vil ha en ekstrem overflate, og dertil oksigenopptak. Andre usmaker kan godt tre bedre frem uten å bli direkte påvirket av teknikken.

2018-09-04

Erkebispens bryggeri

Da jeg skrev om korsbrødrene og referansen til humle i 1311, snublet jeg over flere øl- og brygge-referanser i samme boka, og jeg tenkte jeg kunne trekke dem frem og gi dem litt historisk kontekst.

Boka er Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter –– Belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer. ed Audun Dybdahl (red). Om vi starter med den mest overraskende, en inventarliste fra Steinvikholmen der erkebiskopen i opptakten til reformasjonen hadde fått bygget en særdeles kraftig borg. Ruinen av borgen står ennå. Den er omtrentlig rombeformet, med to digre tårn i de spisse hjørnene. Om jeg ikke husker feil, er borgmurenen i tårnene 4,5 og 5,4 meter tykke – for å kunne motstå datidens hotteste teknologiske nyvinning: kanonen. I det største og tykkeste tårnet - «Bonden» – hadde erkebiskopen lagret unna relikvieskrin og store mengder religiøse kostbarheter. Borgen falt ikke i kamp, men overgav seg utpå våren. I etterkant ble det satt opp en inventarliste 3. juni 1537. Lista er lang, men her skal jeg konsentrere meg om det som har relevans for brygging.

Bryggeredskaper:
1 bryggepanne på 10 tønner
2 bryggekar, kvar på 2 læster
2 små kar på 2 læster

I bokas forklaringer om mål, vekt og penger er en læst satt til 12 tønner, og en tønne var satt til 97 liter. Selv om definisjonen på tønne varierte endel etter tidsalder, geografi og varetype, så var den uansett i denne størrelsesordenen. Om vi legger disse definisjonene til grunn, var bryggepanna på 970 liter, mens bryggekarene var på rundt 2328 liter.

Dette er en helt vanlig størrelse for et mikrobryggeri idag, og fremstår som sjokkerende mye for et slottsbryggeri – eller et borg-bryggeri, som ville være mer beskrivende. Grunnflaten på borgen var rundt 2,5 mål, som tilvarer et par romslige villahager. Det er faktisk en så overraskende størrelse at jeg velger å sitere avskriften av originaldokumentet: «Brøge redtskabb: En brøggæ pande paa thyæ tr.; Tou brigge kar huer paa ij lesther; Tou smaa kar paa ij lesther.»

Om erkebiskopen installerte dette på Steinvikholm, så er det lett å tenke seg at utstyr i samme skala var i bruk på erkebispegården – og kanskje var nettopp bryggeutstyret flyttet til Steinvikholm i forkant av beleiringen, selv om det var overkill i størrelse. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at dette ble flyttet til Steinvikholm for sin verdis skyld. Det som er listet på festningen er våpen, bryggeredskaper, kjøkkenredskaper og mat, sengeklær og en lass med religiøse verdigjenstander.

Videre nevnes det i en lang rekke artikler under kategorien kjøkkenredskaper:

600 tønner havre og havremalt
1 skibbund humle

Det er ikke angitt hvor mye av disse nesten 58200 litrene som var havre og hvor mye som var havremalt. Men dette er uansett temmelig så mye. Erkebispkopen hadde nok belaget seg på en lang beleiring, og i listene figurerer 150 fåreskrotter og 100 røykte nautfall, dvs hele, slaktede kyr. Et skippund er oppgitt til å være 148 kg, så de hadde godt med humle også. Litt underlig er det ikke listet noe bygg eller byggmalt, selv om det er listet 6 lester (=72 tønner) byggmel.

Det er nok mye som er utelatt på disse listene. Det er for eksempel ikke tatt med noe ved eller annen brensel, hvilket jeg formoder de må ha hatt i digre mengder. Det virker søkt å anta at de har hoppet over å telle opp bygg og byggmalt. Det virker også søkt å tro at man med havremalt har ment en blanding av bygg og havre, som vi vet enkelte brygget på. I originalen står det «Sexhundrett tr haffre oc haffre maltth», og det er vel ikke til å misforstå. Det virker ikke mindre søkt å tro at de hadde brukt opp bygg og byggmalt. Mer sannsynlig er det kanskje at bygg og byggmalt hadde blitt fjernet fra Steinvikholm i tiden mellom overgivelsen og denne opptegnelsen. Jeg tviler i hvert fall på at de laget rent havreøl.

Jeg vet ikke hvor mange som forsvarte borgen, men borgen var regnet som uinntakelig da den ble bygget. Slike borger var også konstruert for å skulle kunne forsvares av en temmelig liten styrke. Det er listet ca 40 senger - og kanskje kunne forsvarerne telles i dusiner snarere enn i hundretalls? Det ville gjøre skalaen på bryggingen – både bryggeutstyret, mengden malt og mengden humle – overraskende stor.

Riktignok var Nidaros erkebispedømme rikt, men at de hadde bryggepanner på nesten 1000 liter, og bryggekar på over 2300 liter var nytt for meg.

Men det stopper ikke der. Da Aslak Bolt ble erkebiskop og flyttet til Trondheim fra Bergen i 1428, ble det laget en lang inventarliste over det han brakte med seg. Midt i lista finner vi «en ny bryggekjele som tar 14 tønner» og senere: «en sekk humle». Bruker vi 97 liter som størrelse på måleenheten tønne, så er vi på 1358 liter. Og da bør vi også ta med at de fleste andre definisjonene på tønne større enn 97 liter. Det var forresten den samme Aslak bolt som påla bøndene å dyrke humle, uten at vi skal dvele ved det her.

Bryggeriene på 1400-tallet var visst ikke så rent små …

Tags: .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-03

Smånyheter uke 35/2018

Det er vel ingen hemmelighet at tidene er vanskeligere for småskalabryggeriene. Fasiten fra sommerens salgstall foreligger, og regnskapet fra 2017 skal være levert. Med det i mente ser vi flere bryggerier som omstrukturerer, men vi ser også endel som satser på oppgradering og utvidelser.

Aga Sideri i Nå i Hardanger har fått kommunal tilvirknings- og importbevilling for såvel salg som skjenking – det er litt som helgardering. De produserer sider, og har såvidt jeg vet ikke planer om å brygge øl.

Innovasjon Norge har gitt tilskudd på tilsammen 27 millioner til 28 ulike mikrobryggerier, forteller abc nyheter, med Finansavisen som opphav. Artikkelen inneholder liste over hvilke bryggerier som har mottatt hvor mye og til hvilke formål. Spoiler-alert: Svalbard bryggeri topper lista med totalt 7,8 millioner i tilskudd, og de har også fått de to største enkeltsummene: 2,4 mill i «landsdekkende risikolån» og 2,5 mill i «nasjonale tiltak for regionalutvikling». Andre som er registrert med milliontilskudd er: Fjellbryggeriet, Reins Kloster, Skifjorden og Trollbryggeriet. Jeg tipper det er endel mikrobryggere som nå skvetter til og utbryter «hva, kunne vi fått millioner av Staten!?» Men det er mulig at investeringsviljen er på hell rundt disse pottene nå.

Bodø Aktiebryggeris bygning i Bodø er fremdeles til salgs, kan vi lese i Helgelendingen (paywall). Om jeg ikke tar helt feil er formuleringen «alt er urørt» eiendomsmegler-dialekt for «alt må totalrenoveres».

Is med bokkøl kommer snart på markedet ifølge Oppland Arbeiderblad. Det hele har vært på trappene noen måneder, og det kommer vel litt sent for årets is-sesong. Isen kommer fra Gamlestølen og heter Gamlestølbokken og er laget i samarbeid med Ringnes, og bruker såvidt man kan se fra bildematerialet Frydenlund Bokkøl. Bokkøl er kjent for å gå til bløtkake, og isens kulde demper smaksprofilen noe, så dette burde gå bra.

Lervig og Polet er uenige ølstilen NEIPA og holdbarhet. Stridens kjerne er et parti NEIPA som skulle vært lansert på Polet. Lervig – som i flere sammenhenger har utvist jærbondens standhaftige, men ikke akkurat smidige målbevissthet – har ifølge NRK Rogaland bestemt seg for heller å sende ølet til eksport og ut på Horeka. Spørsmålet er hvorvidt Polet somler med å få varene ut i butikk. Polet mener selv at de har en optimalisert prosess som er spesielt kort for slike varer. Lervig mener det tar fire-seks uker fra vareprøve leveres til varen står i polhyllene. Med en holdbarhetsstempling på 3 måneder har du da allerede kommet et godt stykke på vei fra «blodfersk». Her har Lervig utvilsomt et poeng, og Polet har nok ett og annet å lære om håndtering av ferskvarer.

Gulating søker franchisetaker i Tønsberg til en nyetablert pub, som de kaller Tønsbergs beste til tross for at den visstnok enda ikke er åpnet. Dette er en del av den oppbyggingen av en pubkjede som Gulating og Hansa planla, og der de tenker å starte en ny pub ca hver femte uke i 4 år fremover. Tatt i betraktning av at det å starte en ny pub ofte er en økonomisk hinderløype inntil kundekrets er opparbeidet og personalet er innbrent, så er det godt at de har en pengesterk aktør som Hansa Borg med på laget i denne prosessen.

Northern & Co har solgt det minste bryggverket sitt. Bryggeriet var opprinnelig satt opp med både et 400 liters bryggeri og et 3000 liters bryggeri. Det vites ikke hvem som har kjøpt det. Generelt er det veldig få bryggerier som ser ut til å føle noe behov for å ha to bryggverk (med mindre man blir så store – à la Carlsberg – at dette blir en logistisk nødvendighet.) Det kan være nyttig med et pilotbryggeri, men da snakker vi helst om 30-100 liter. Og det kan være nyttig å skille vanlig ølbrygging og surølbrygging, men da snakker vi helst fra nedkjøling eller gjær-pitching og utover i prosessen. Bryggverket det er snakk om er et 400 liters anlegg fra A. N. Technology, som laget denne brewpornoen da det var ferdig installert. Et riktig så søtt og vakkert bryggverk.

Slumpelukko kjøper Voss Fellesbryggeri ifølge Hordaland 28. august (paywall). Slumpelukko er bryggeriet til Rune Midtun, som var tidligere brygger i Voss FB. Han gikk inn på eiersiden og ble ansatt i Voss fremfor å bygge opp sitt eget bryggeri, slik jeg har forstått det. Nå kjøper han opp konkursboet sammen med lokale interessenter, og Arne Hjeltnes er med på laget. Etter at man har kvittet seg med gjeld og slikt, burde bryggeriet kunne gå rundt økonomisk. Nå gjenstår det å få ny tilvirkningsbevilling og inngå nye avtaler med dagligvarebransjen.

Austmanns gamle bryggeriutstyr går til Kongsberg Bryggeri. Dette er et 1000 liters anlegg med åpen fermentering og topphøsting av gjær, noe som er en genialt god idé da man ser ut til selektere på sunnere og mindre mutert gjær enn ved bunnhøsting. Bryggverket kommer fra Kinn Bryggeri, og noe av utstyret kom dit fra Baatbryggeriet fra den første driftsperioden deres frem til 2006. Noe kom også fra Små Vesen fra deres første driftsperiode. Dermed blir det neppe noe av visjonene om å beholde det gamle bryggeriet som et surølsbryggeri for Austmann.

Grim og Gryts utstyr er solgt til Monkey Brew i Trondheim. Dette bryggverket har mye sjel, men Monkey Brew har brygget hos Klostergården og før det hos Austmann på Trolla, og de er ikke akkurat bortskjemte med helautomatikk. Det gjenoppstartede Gryt AS planla visstnok først å brygge videre på det utstyret som nå selges. Det vites ikke om de planlegger å kjøpe nytt bryggeri, om man vil gå over til kontraktsbrygging eller legge ned. Om jeg skal tippe, vil jeg sette en knapp på det siste. I Trondheim har derimot Monkey Brew i mange år siklet på eget utstyr. Etter sigende skal de bruke det nye utstyret delvis til surølsbrygging.

To skandinaviske bryggerier legger inn årene. I Danmark gikk nylig Indslev Bryggeri konkurs, og i Sverige har South Side Brewing Co i Norrland lagt ned. Indslev holder til på Vest-Fyn og var en gjenåpning i samme lokaler i 2006 av et gammelt hvidtøl- og brusbryggeri fra 1897. Konkursen skyldes ifølge B.T. underskudd over lang tid. Dette mikrobryggeriet var ett av de tidlige i Danmark, og har vært spesielt kjent for sine hveteøl. South Side Brewing Co oppgir ifølge beernews.se at Systembolagets politikk er sterkt medvirkende til at de legger inn årene. Svenske bryggerier har rett til å bli solgt på lokale Systembolag-butikker, men bare innenfor en radius på 15 mil. Det hjelper lite i Nord-Sverige, der det er liten befolkning og lange avstander.

BROD rydder i medlemslistene. Flere bryggerier har falt ut av medlemslista til Bryggeriforeningen i det siste. Bryggeriforeningen har tidligere vært tydelige på at de er en forening for utøvende bryggerier med eget utstyr, ikke for alle varianter av ølhandlende som kontraktsbyggere rundt om. Homborsund er falt ut fordi de ikke har eget bryggeri-utstyr. Også Siste Sang, Naustvika og Gjerberg har ramlet ut, uten at jeg eksplisitt vet hvorfor. Siste Sang poengterer at de både brygger selv og fremdeles er medlem, så det er mulig dette bare skyldes en feil. Gjerberg laget juleøl i fjor, og Naustvika har ifølge facebooksidene brygget minst en gang i år, men de ligger nok begge to temmelig lavt på produksjonsvolum.

Lofotpils søker investorer. Regnskapet deres er nettopp levert til Brønnøysund, godt over fristen. Revisors beretning (som erstatter en ikke-publisert revisorberetning fra i sommer) peker på enkelte utfordringer som også er tatt med i notene til regnskapet. De har omløpsmidler som er 943' mindre enn sin kortsiktig gjeld, og fra og med januar i år starter nedbetalingen av et pantelån med 94' pr måned. Langsiktig gjeld var 10,1 mill, og balanseres i stor grad av varige driftsmidler på 17,2 mill og et varelager på hele 2,26 mill. Utstyret har en nedskrivningstid på 10-20 år, hvilket gjør at det gir store nedskrivninger i mange år fremover, selv om utstyrets verdi trolig synker raskt i et marked som har gått fra mangel og lang leveringstid på bryggeriutstyr, til et marked der det ser ut til å være overskudd på brukt utstyr. Revisorberetningen skriver at regnskapet «indikerer at det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift.» Det er sterke ord til revisorer å være. Styreleder fratrådte i slutten av april, mens enda en styrerepresentant fratrådte denne uka noen dager før regnskapet ble offentlig. De siste tre årene har underskuddet før skatt vært 3,88, 2,51 og 2,93 mill. Lofotpils har en plan for å møte utfordringene, og for å sitere note 10 i regnskapet: «Planlagt emisjon på minimum 2,8 mill i september 2018 vil redusere denne risikoen» [rundt selskapet evne til videre drift]. Imidlertid er akkurat nå kanskje ikke det mest optimale tidspunkt å hente inn investorpenger til et bryggeri.

Siste Sang eller rettere sagt Oslo og Akershus Bryggeri, som er selskapet bak, har hatt en omrokkering i styret. Tidligere var Geir Hjorth med, som sammen med styreleder Steiro var Oslo-aksen i Norbrew. De to er gamle travere i utelivsbransjen i Oslo, og de overtok faktisk mikrobryggeriet Studenten Joh. Albrecht på tidlig 1990-tall fra Hansa. Nå er Hjorth ute av Siste Sang-styret og erstattet med Steinar Knutsen. Geir Hjorth er forøvrig intervjuet i Finansavisen / ABC-nyheter og sier om den opprinnelige idéen om Norbrew at «det var ikke gjennomførbart». Han er forøvrig fremdeles registrert som styreleder i Norbrew. Artikkelen jeg har lenket inn har flere interessante opplysninger om høy prising av aksjer og koblinger mot Lyoness.

Varemerkenytt. Det er lite som har skjedd siste uka, bortsett fra at søknadene på Northern Lights og NORDIC LIGHT fra Henning Thoresen er endelig henlagt.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 

2018-09-02

Norsk humle i 1311

Det finnes en interessant passasje hos øl-historikeren Ian Hornsey, som referer at i Trondheim i 1311 ble det dyrket humle i hagen til korsbrødrene. Dette er en interessant, men litt underlig opplysning, og jeg skal forsøke å grave i det for å tolke og skille litt snørr og barter.

Hornsey er egentlig ikke (øl-)historiker av utdanning, men botaniker og mikrobiolog. Han startet Nethergate Brewery i Suffolk i 1986, men på grunn av helsa la han opp i 1999 og begynte i stedet å skrive bøker og ta konsulentoppdrag. Slik jeg har forstått det, tenkte han å skrive et verk om tilsetninger til øl i nåtid og fortid – noe som matcher bra med hans botanikk-bakgrunn – men endte med først å utgi en diger og særdeles lesverdig bok om ølets historie: A History of Beer and Brewing. Sitatet som det her er snakk om, står på side 307 og lyder:

Hops are mentioned in some laws, in the same century, in some parts of Norway, and early in the 14th century we hear of hop cultivation in Norwegian monasteries. One of the earliest Norwegian documents to mention hops, dates from 1311 and relates to the garden of the Brethren of the Cross in Trondheim.

Sitatet var ukjent for meg da jeg ble kontaktet av en russisk ølblogger som ville vite mer om det, utfra at jeg bor i Trondheim. Jeg har jo lest Hornseys bok, men jeg må rødmende medgi at jeg må ha glippet over denne akkurat denne passasjen.

Hvem var disse «Brethren of the Cross in Trondheim» som dyrket humle i Trondheim i 1311? Om man oversetter navnet tilbake til norsk, er «korsbroder» en nær mulighet, og vi finner dette ordet hyppig i middelalderens Trondheim, knyttet til domkirken. Uten bakgrunnskunnskap ledes tanken raskt i retning katolske ordner og korstog. Ordet «korsbroder» i ulike språks ekvivalenter har referert til religiøse ordener av korsriddere, fremfor alt «Ordo Sanctiae Cruxis» som har røtter tilbake til 1100-tallet. Imidlertid fantes det ikke noen slik orden i Trondheim – i hvert fall ikke med eget kloster. Vi har god oversikt over alle klostre, og det er intet som umiddelbart passer. Korsbrødrene i Trondheim var altså ingen munkeorden, men hvem var de da?

Det finnes det en litt særnorsk definisjon av «korsbroder», som ikke må tolkes som «broder i korset», men «broder i koret». Da blir S-en en fuge-S mellom «kor» og «broder», liksom «kor-s-broder». Endel har forsøkt å få dette skrevet som «korbror» for å redusere forvirringen, men det er vel for sent. Nå tenker sikkert noen at jeg drar populæretymologien litt vel langt … og den tanken kan jeg absolutt forstå. Imidlertid er det hold blant historikere og språkfolk for denne tolkningen.

Ordet kor kan referere til to ulike ting, et sangkor og en bygningsdel i kirken. Ordene er beslektet, for i tidligere tider satt (sang)koret langs sidene i kor(romm)et og i enkelte kirker er det fremdeles slik. Korsbrødrene var imidlertid ikke så mye medlemmer av koret, som de var personer med en så høy stilling at de hadde plass i koret under gudstjenesten – selv etter (sang)koret var flyttet til et annet sted i kirka.

Vi har altså at en «korsbroder» er en broder som har plass i koret. Hvem var så disse korsbrødrene? Det er et begrep som referer til det som må betegnes som et nivå av mellom- og toppledere i erkebispedømmet, som tilsammen gikk under navnet Domkapittelet. De holdt styr på praktiske og administrative gjøremål, og SNL refererer til titler som dekan, cantor, bibleothecarius, choralus og sacrestan.

De gikk også under navnet kanniker, som var utledet av et latinske ordet for dem: canonici. Deres antall, status, oppgaver og organisering endret seg nok mye over tid, og tittelen kannik ble til og ble brukt etter reformasjonen. Imidlertid var de ikke nødvendigvis utelukkende katolske munker. Siden dette i utstrakt grad var administrativt arbeide, ble det også brukt lek-folk, såkalte canonici saeculares, eller sekulær-kanniker. I en tidlig periode var det slik at kanikkene var sogneprester som tidvist tjente administrative oppgaver på erkebispegården.

Og nå kommer vi snart tilbake til humledyrking. Praksis har nok endret seg mye over århundrene, men korsbrødrene eller kannikene ser ut til å ha hatt en slags viss felles husholdning, især i de tidligste tidene. Men de hadde også i utstrakt grad privat eiendom og tjenestefolk, og de hadde inntekter av bestemte eiendommer, liksom sogneprestene. Det finnes en smal gatestubb i Trondheim ved navnet Kannikestrete, bare 200-300 meter fra Domkirka. Jeg vet ikke helt om det navnet strekker seg tilbake til 1311, for gata har også hatt andre navn i historien, blant annet Brogata, siden den er en forlengelse av Gamle Bybro. At gata er gammel vises av at den følger et smalt og buet forløp, typisk for de få middelaldergatene som har overlevd omregulering etter bybranner. Når man sier at det ble dyrket humle i hagen til korsbrødrene, er jeg fristet til å tolke det i retning av at det ble dyrket i hagen knyttet til husene der kannikene bodde i Trondheim. Og kanskje det var liggende nettopp i Kannikestrete?

Året 1311 er ca 130 år før vi har flere kilder som sier at humledyrking ble pålagt bøndene i Norge. Dette påbudet var neppe religiøst i sin natur. At kongen tvang alle bønder til å brygge øl på 1440-tallet har trolig hatt sin forklaring i et ønske om å skape en innenlands humleproduksjon for å unngå å «lekke» penger i nasjonalregnskapet gjennom import av en viktig vare. Utfra det kan man mistenke at det på 1440-tallet må ha vært en betydelig ølbrygging med humle i Norge – eller i det minste trippelkongedømmet Norge, Sverige og Danmark.

Det er lite sannsynlig at 1311 skulle være starten på humledyrkingen i Norge, og det er ganske nærliggende å anta at man importerte humleøl før man begynte å dyrke humle lokalt i Norge. Det finnes flere teorier rundt humlas introduksjon til Norge, men min magefølelse heller i retning av at humla kom med tyske hanseateres øl fra og med 1200-tallet, og at skikken med humlet øl over tid bredte seg også til lokalt brygget øl. Det er fullt mulig at bruken i 1311 var temmelig begrenset i forhold til frem mot 1440-tallet, da man øyensynlig hadde et stort og vedvarende underskudd på humle.

Vi bør også være litt forsiktige med å si at all dyrking av humle beviser ølbrygging med humle. I tillegg til å være brukt som ølkrydder, har humla også hatt bruksområder som fiber til tøy og tauverk, og skuddene kan brukes som grønnsak. Jeg har tidligere sitert amtsmannsrapportene på 1800-tallet der humle hyppig ble gruppert sammen med lin og hamp – som begge to primært hadde bruksområder som fiber til tauverk og tøystoffer. Imidlertid har jeg ikke sett gode og utvetydige kilder som viser at man dyrket humle for mat eller fiberkilde, fremfor som et ølkrydder der resten av planten også hadde andre sekundære bruksområder.

Hva stod så i dette dokumentet fra 1311? Tja, jeg har ikke klart å snuse det opp, men når jeg klarer det, kan dere nok regne med at jeg transkriberer og publiserer det. I min søken fant jeg et annet dokument er interessant i denne konteksten, publisert i Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter – belyst ved 17 skriftlige kilder 1307-1577 med oversettelser og kommentarer ved Audun Dybdahl (red). I testamentet etter korsbror Arne Eindridesson i Trondheim fra 1309, går det frem at han testamenterte penger til ulike kirker – både i Trondheim og Ålvundeid og Øksendal kirker ved Sunndalsøra. Da korsbror Arne Hallkjellsson døde i 1343, nevner testamentet en forgylt staup, brettspill i hvalrossbein, en blå kåpe i mårskinn, drikkehorn, sølvbeslått drikkekar, tre sverd, en skarlagenskappe med gråskinn, en skarlagenskaprun med hermelin … og mot slutten av en lang opplisting ettergir han 200 alen vadmel som noen skylder ham. Han må ha vært en holden mann i sin samtid.

Kanskje var ikke alle korsbrødre rike, men noen av dem var slett ikke eiendomsløse munker på første halvdel av 1300-tallet. Noen av dem var av stormannsslekt. Vi må anta at mange av dem har vært ute og reist, selv så langt som til Tyskland, Nederlandene og Frankrike, der humle var i bruk. Kanskje hadde de i utlandet plukket opp smaken på humle og fått det dyrket i hagen i Trondheim der de var ansatt i en lukrativ administrativ stilling i erkebispedømmet?

Men det var neppe slik at 1311 var starten på humlet øl i Norge.

Tags: , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse.no> - tilgjengelig under Creative Commons CC BY-SA 4.0.

 
Humle i Norge - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2018/9/3 11:19:30

Det er funnet humle i utgravninger i Oslo fra 1000-tallet. Generelt virker det på meg som at det mangler utgravninger av ølbrygging i Norge, slik at funn som kan hjelpe oss datere innføringen av humle rett og slett ikke eksisterer. Da blir det veldig vanskelig å si noe konkret om tidfestingen.

I og med at det er humlefunn i bryggekontekst fra Danmark og Sverige fra 600-tallet og utover virker det veldig sannsynlig at Norge begynte å bruke humle lenge før 1200.