Anders myser på livets særere sider

2018-01-21

Smånyheter uke 3/2018

Med nytt år ramler det også inn mange endringer som folk har villet legge til et årsskifte. Salg, oppstarter, nedlegginger osv. Her er denne ukas dose med nyheter relatert til øl og bryggerier.

ASK Brygghus – som lager alkoholfri kombucha – har søkt om importtillatelse av legemidler, nærmere bestemt barken fra Chinchoa-treet, som inneholder kinin. Dette har vært brukt mot malaria, og har vært brukt i norske øl tidligere, spesielt eksportøl for tropiske strøk. Jeg vet dog ikke om de hentet det fra akkurat denne typen bark. Også Schweppes Tonic Water – som i Norge såvidt jeg vet lages hos Hansa – har visstnok kinin. Det at enkelte spesielle ingredienser faktisk kan ha status som legemiddel og trenger spesialtillatelse for import er kanskje noe å ha i bakhodet for bryggerier som tenker på noe kreativt?

Little Brother Brewery er solgt til Oslo Brewing Company. Little Brother har en stund talt på knappene rundt salg, men ser nå ut til å falle ned på en løsning der de selger bryggeriutstyret til Oslo Brewing Company, mens de beholder merkevaren selv. Dermed er det mulig de fortsetter som gjøkebryggeri og får oppskriftene sine produsert annetsteds. Oslo Brewing har tidligere fått produsert ølet sitt i stor grad hos Arendals Bryggeri og hos nettopp Little Brother. På den andre siden, kanskje de fortsetter i dele bryggverk, selv etter at eierskapet har skiftet?

Casual Beer Company er et nytt mikrobryggeri, registrert i høst, som har bedt om tilvirkningsbevilling. Det virker som de skal bruke de samme lokalene som Hegg Ølbryggeri brukte på Svensefjøset. Da er det vel over for Hegg.

Slakteren Brygghus på Mysen startet pop-up pub i romjula. Ifølge Smaalenenes Avis har de planer om å starte et bryggeri i lokaler der en slakter tidligere holdt til, derav navnet. Det er en kobling mot ølbutikken Ølkompaniet, som virker å være en franchise av Gulating. Målet er å komme i gang med et bryggeri i løpet av 2018, og det virker som de sikter mot en årlig produksjon på opptil 100.000 liter – fremdeles ifølge Smaalenenes Avis fra 12. desember 2018.

Mellombels Ølstove på Bryne ønsker å starte mikrobryggeri til høsten, melder Jærbladet 11. desember 2018.

Skjenkekontrollens prikker suger. Skistua på Norefjell har fått prikk av skjenkekontrollen, kan Bygdeposten fortelle. Denne gangen var det sugerør satt i et glass med påtrykt «Ringnes» som var utslagsgivende. Utfra avisens fremstilling dreier det seg visst hverken om sugerør med reklame eller bruk av sugerør i øl, men at man brukte et ølglass med logo fra Ringnes som beholder for en bunke sugerør. Strengt tatt er nok ikke dette lov, men på den andre siden: ingen skal si at ikke skjenkekontrollørene er årvåkne og vaktsomme, i det minste.

Stjørdalsbryggeriet er eiermessig i støpeskjeen, har det versert noen rykter om en stund. Men jeg har holdt tilbake om å melde om det, da det ikke har vært gjenspeilt i Brønnøysundregistreret. Nå kan imidlertid Adresseavisen formidle at to av de opprinnelige gründerne selger seg ut, mens bryggmesteren – Mikael Slettedal – kommer inn som ny hovedaksjonær. Se også artikkel i Bladet.

Kristiansand kommune har hatt et ras av skjenkebevillinger like etter nyttår, men det er ikke så mye at det har kommet flere til, som at de har vært rundhåndet med å tildele utvidede skjenkebevillinger med importrettigheter og kommunal tilvirkningsbevilling. Ikke mindre enn 97 tilvirkningsbevillinger har de tildelt så langt i 2018. Det er neppe uttrykk for at det eksploderer i antall pub-bryggerier der, men trolig mer for å forenkle behandlingen av søknader, slik at alle skjenkebevillingene blir likelydende, med rett på tilvirkning og import – som de selvfølgelig ikke trenger å ta i bruk. Det er egentlig litt «Wow!»

Lyoness er av Lotteritilsynet igjen definert som pyramidelignende omsetningssystem. I 2017 innrettet Lyoness Norge seg etter krav fra tilsynet, slik at de vissnok skulle være på rett side av loven. Men nå har imidlertid Lotteritilsynet snudd, formodentlig på bakgrunn av ytterligere, gamle saker som har dukket opp. Hva det skulle ha med øl å bryggerier? Tja, det er kanskje et spørsmål som heller burde stilles til Una Bryggeri og Kjøkken, Voss Fellesbryggeri og ikke minst til folkene bak Norbrew. Voss kjøpte andeler i Lyoness for 108.000,- i 2016 – andeler som i årsregnskapet for samme år ble nedskrevet til null.

Lauvanger Bryggeri snakker om å flytte mer sentralt til Narvik, og vil gjerne bli endel av den nye Torvhallen, der det skal bli mat og restaurant og ølbryggeri, litt etter samme lest som flere andre byer. Les mer om det i Avisen Fremover fra 1. desember (paywall) og i i en kort bemerkning 12. januar. Bryggeriet ble etablert i 2014 i Lavangen. De har et 500 liters anlegg og egen pub idag, ifølge Byregion Harstad.

… og til slutt en oppfordring. Det finnes bryggerier og utesteder som tidvis sliter med å få bevillingen sin på plass, og som må rokkere rundt på personalet for å komme i mål. Hvorfor? Vel, fordi man må ha plettfri vandel for å få myndighetenes tillit til å være i stand til å forvalte en bevilling rundt alkohol. Er det egentlig et problem? Tja. Men om du har en fillesak av ungdomssynd fra russetiden med drikking på offentlig sted, så kan det tenkes at du kan få problemer senere.

(Takk til Knut Albert for tips og input til nyhetene om Casual Beer Co og Little Brother.)

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-16

Står 4,7% for fall?

Står 4,7%-grensen for fall? Et punkt i den nye Regjeringsplatformen kan leses som at mikrobryggerier skal få en oppmyket grense for butikkstyrke, og at de skal få lov til å selge øl over 4,7% i butikk. Men hvor reelt er det?

I Regjeringsplatformen 2018, side 28 under kapittel 7, Næring og fiskeri, står det blant annet:

Innføre fleksibilitet i grensen for alkoholinnhold som tar høyde for kvalitetsforskjell i produktene for å legge til rette for at mikro- og minibryggerier skal kunne selge produkter i vanlig butikk.

Det er snirklete formulert, som gjør det vanskelig å tolke. Samtidig er det vanskelig å tolke dette på andre måter enn at den nye regjeringen ønsker å myke opp 4,7-grensa. Alt tyder på at dette er en formulering som Venstre bragte med seg inn i regjeringsforhandlingene, og som trolig overlevde til sluttdokumentet på grunn av en miks mellom at ingen helt forstod den og at ingen helt var imot intensjonen bak den.

Min første tanke var at de ville myke opp 4,7%-grensa ved å la mikrobryggerier – men ikke de store bryggeriene – få lov til å selge øl over 4,7% i butikk. Imidlertid ser det ut til at det også finnes en annen tolkning her: at dette etablerer et akseptabelt slingringsmonn på 4,7%-grensa, slik at man ikke trenger å treffe nøyaktig på eller under grensa.

Jeg sendte mail til de tre regjeringspartiene og spurte om de kunne utdype. Høyre svarte «ja» på spørsmålet om dette betyr at småbryggeriene skal ha en høyere butikk-grense enn 4,7%. Og de fortsatte i sitt svar: «For mikrobryggerier er det vanskelig å treffe nøyaktig på 4,7 prosent-grensen og regjeringen vil legge til rette for at de får slingringsmonn. Det vil bety at øl med høyere alkoholprosent vil kunne selges i vanlige butikker. Hvordan kvalitetsforskjeller skal defineres må regjeringen komme tilbake til.»

Dersom vi tolker det som slingringsmonn rundt 4,7%, så er det ingen grunnvollskakende endring. Bryggerier kan sikte så godt de kan, men allikevel tidvis bomme, og det er en god intensjon at de ikke skal lide under det. Forskjellen i alkoholstyrken mellom 4,7% og f. eks. 4,9% er temmelig liten, og en tidvis feil betyr lite. Spørsmålet er heller om noen bryggerier vil ta et slikt slingringsmonn som en ekstra gavepakke, slik at de konsekvent kan sikte på øvre del av slingringsmonnet. En slik endring vil trolig gavne de store bryggeriene med god kontroll mer enn det vil hjelpe de små med som sliter med å sikte.

For det første, er bryggeriene egentlig så dårlige til å treffe? Er det ikke bare måle nøyaktig? Vel, problemet med å treffe 4,7% er ikke bare et måleproblem, selv om det å ha råd til dyrt kvalitetsmåleutstyr kan være en utfordring i seg selv. Det sies at bryggeren lager vørter, mens gjæren lager øl. Derfor hjelper det ikke å treffe rett sukkerinnhold i vørteren, dersom gjæren gjærer det for langt ut. Hva skal en brygger gjøre, om man ærlig og redelig la til rette for at gjæringen skulle stoppe på 4,6%, men så gikk den helt til 4,9%? Skal man helle ut? Skal man blande inn litt vann? Her har faktisk endel store bryggerier en fordel, for de kan sikte på ca 6,5% som så er beregnet for å vannes ut til 4,7%. Dermed kan de treffe temmelig presis.

I intervallet 4,5%-5,5% erfarer jeg at det ofte er slik at alkoholmengden innvirker på den subjektive kvaliteten på ølet. Jo mer alkohol som er der, jo mer annen smak og fylde kan alkoholen balansere, og jo «bedre» og rikere vil ølet vanligvis smake. Det er ikke så mye at forskjellen er stor i alkohol, men den gir en betydelig konkurransefordel. Derfor må vi regne med at noen bryggerier gjerne vil bruke et slingringsmonn til eget beste. Rett nok går det ekstra ingredienser med til et sterkere øl men jeg tror det mer enn oppveies av at ølet blir mer salgbart.

Dermed blir en oppmyket grense ikke bare slingringmonn for de som ikke har full kontroll. Det kan også være et ekstra forsprang for som allerede har kontroll. Dessuten ser jeg en masse problemer med å skulle formulere en slik regel, slik at det ikke i praksis bare er en forhøyning av butikkgrensa.

Hva skal skje med et bryggeri som stadig ligger opp mot øvre grense i slingringsmonnet? Det er bare dumt å kreve at de skal skal treffe 4,7% i gjennomsnitt over tid. Jeg skjønner og sympatiserer med intensjonen i denne endringen, men jeg ser ikke hvordan det skal kunne formuleres i regelverket uten at det vil skli ut.

Den andre mulige tolkningen er at dette er en reell flytting av butikkgrensa for de minste bryggeriene, men ikke for de store eller de utenlandske. Det vil være en enda større utfordring å skulle formulere, og det ville være å rokke ved dagens alkoholpolitikk, tirre på seg EFTA-domstolen og sette ordningen med Vinmonopolet i fare. Og dessuten ville det kanskje ikke få flertall i Stortinget. Jeg tror egentlig ikke det er rett tolkning.

Tags: , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-15

Smånyheter uke 2/2018

Det har vært en rolig start på året, uten de helt store nyhetene. Glasskontainerne har gått fulle med juleøl og spesielt julebrus siden glassflasker ikke lengre skal pantes, men det justerer seg etterhvert.

Kveik på Polet. I mai kommer det trolig minst én kveik på Polet. Den som ligger best an kommer fra Voss Bryggeri, som ble evaluert til de to første plassene i «tenderen» – og formodentlig vil vi se dem i Basisutvalget. På tredje- til femteplass kommer Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Aja, og formodentlig vil disse komme som basis eller som partivarer. Gratulerer! Dette dreier seg om den tenderen jeg omtalte i september på en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6% abv. Det var også en tender på en saison/farmhouse på minst 7% og som ikke kunne inkludere brett, men jeg vet ennå ikke hvem som vant den. Det var tenkt sluppet i mai 2018. (Opprinnelig annonsering om at Haandbryggeriet hadde vunnet var nok ufullstendig. Beklager.)

Norsk Øl ved Henning Thoresen har siden sist søkt om to nye varemerker. Det første er «Humle Hansen», som for meg er ukjent hva kan referere til. Det andre er «Oslo Prison», som høres sprelsk ut. Her må vi huske at Oslo Botsfengsel (det som Egon Olson kommer ut av i Olsenbanden-filmene) hadde en avdeling B i en bygning som opprinnelig huset Christiania Aktieølbryggeri, og som gav denne avdelingen klengenavnet Bayer'n. Fengslet het ved nedleggelsen Oslo Fengsel, og det er visstnok ennå ikke avklart hva som skal skje med bygningene. Har Norsk Øl og Thoresen en gjenoppstandelse av Oslo Aktiebryggeri i ermet? I de originale lokalene i fengslet? Ringnes lot varemerket på «Aktiebryggeriet i Oslo» gå ut i oktober 2015, mens Norsk Øl hadde allerede før det skaffet seg varemerke på «Aktiebryggeriet».

Chimay. Og mens vi er inne på varemerker, Chimays varemerker for en rekke varianter over øl må fornyes denne måneden. Dog har de enkelte varemerkeregisteringer som varer litt lengre i en kategori som blant annet omfatter ost. Jeg tviler sterkt på at noen er gale nok til å forsøke å overta «Chimay», dersom ikke klosteret selv vil videreføre det. Og ikke tror jeg det ville føre frem heller. Men vi vet jo aldri hva noen finner på.

Infisert gjær fra White Labs? Left Hand brewing skal ha saksøkt White Labs for å ha solgt infisert gjær. Også her i Norge ymtes det frempå at minst tre bryggerier har slitt med akkurat samme problemstilling. Symptomene er i utgangspunktet små og subtile, men med lagring vil ølet kunne ettergjære og bli sterkt overkarbonert. Det skal være en infeksjon av diastaticus. Visstnok skal knallharde bokser være et sikkert tegn, og ved åpning kan det sprute endel … som i: du må kanskje vaske taket. Som forbruker slipper du som regel å komme i kontakt med disse batchene, for produsenter og salgsledd er flinke til å trekke batchene tilbake. Men marginene i bransjen er små, og hvem har vel råd til å trekke tilbake batcher – kanskje for både én og to måneder? Det er slikt som potensielt kan gi kroken på døra for et lite bryggeri. Hjemmebryggere med eksplosive batcher kan nok også ha blitt utsatt for det samme, vil jeg tro. Vi har neppe hørt siste ord i denne saken.

Åpningstidene for alkoholsalg skal utvides til 21:00 på såvel hverdager som lørdager. Dermed reduseres effekten av at Polet er den første butikken som stenger på kjøpesenteret. Antakelig er det også en konsekvens av at KrF står utenfor regjeringsforhandlingene. Dog vil det vel ikke få de helt store ringvirkningene.

Alkoholavgiftene økte ved nyttår i år som tidligere år. Økningen er på 1,6%, som sikter på et estimat av konsumprisindeksen. Det betyr at øl på 4,7% koster 22,07 i alkoholavgift, mot 21,72 før nyttår. For sterkere øl regnes det 4,94 pr liter pr volumprosent, mot tidligere 4,86. Sterkølet er nå i praksis ikke diskriminert i forhold til butikkølet, da klasse D 3,7-4,7% tilsvarer en sterkølavgift for et tenkt øl på 4,6%, men brennevinsbasert rusbrus skatter 7,58 pr liter pr volumprosent.

Grüne Woche i Berlin har alltid vært et utstillingsvindu for regional mat. Bryggerier har vært med flere år tidligere, men for 2018 har det virkelig tatt av. Blant utstillerne som Regjeringen lister finner vi Fjellbryggeriet, Ruten Fjellstue, Små Vesen, Ansnes Brygger, Frøya, Klostergården, Reins Kloster, Røros Bryggeri og mineralvannfabrikk og Rodebak. Mens Bryggeriforeningen lister hele 16 norske bryggerier. Flere av disse stiller nok med mer enn bare øl. Det er veldig fristende å tolke det som en ny giv med fokus på øleksport blant bryggeriene. På den ene siden er det en fristende måte å ekspandere inn i nye markedet. På den andre siden er Norge et høykostland, og det virker sannsynlig at spesialøl i den eksklusive enden har størst potensiale for eksportsuksess.

Tags: , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2018-01-07

Smånyheter uke 1/2018

Her kommer årets første runde med smånyheter rundt øl og bryggerier og slikt. Jeg mistenker at det blir et enda mer spennende og turbulent år enn 2017. Mens 2015 var idé-året og 2016 var det store oppstartsåret, så ble 2017 mer et trå-vannet-år, og jeg mistenker at 2018 blir et konsolideringsår der det mye ser annerledes ut ved årets utgang enn nå i starten.

Monkey Brew har fått import- og engros-bevilling gjeldende fra 4. jan. Når de tidligere har importert øl, har de gått via andre, men fremover kan de ta inn øl selv. Blant annet har de tidligere tatt inn blodfersk amerikansk-brygget IPA fra små, ukjente men knallgode bryggerier på fra øl-mekka'et i Oregon, og de kunne derved selge den ferskere enn det aller meste av amerikansk IPA selges i Norge. Dette ble ved minst én anledning gjort i samarbeid med Sean Moen Casey, som har gode kontakter i de rette miljøene over-there. Vil de gjenta fokuset på blodfersk US IPA?

Sagene Bryggeri har til synelatende omstrukturert litt og ryddet i eierstrukturen. De har etablert et holdingselskap, og det er ikke fullt så uproblematisk som det høres ut til. Siden Holdingselskpet har majoriteten på rundt 56% av aksjene, er dette teknisk sett en overdragelse av eierskapet – selv om det er de samme personene som til syvende og sist eier bryggeriet. Dermed må de ut og skaffe seg ny tilvirkningsbevilling – oops. Strengt tatt er dette rutinemessig og uproblematisk, men man trenger å få plass papirarbeidet innen de tre månedene som den «nye» eieren kunne drive på den «gamle» eierens bevilling. Det høres overkommelig ut, men er ikke veldig mye mer enn tiden og veien. Greia med holdingselskapet er å samle flest mulig av store og små aksjonærer der, og totalt ble det ca 50 ulike entiteter. Etter dette har Sagene tillegg til holdingselskapet igjen Rema-selskapet Norske Bryggerier med ca 43% eierandel og fem småaksjonærer med tilsammen under 1%.

Kolonihagen Bryggeri skifter styreleder, fra Lars Kristian Lindberg til Amund Fjørtoft. Lindberg er generelt gitt æren (eller skylda) for Æ-prosjektet og bestevennstrategien til Rema. Avgangen hans ble annonsert for bittelitt over tre måneder siden, og Rema hevdet dengang at den ikke hadde noe med utfallet og den manglende omdømmesuksessen til bestevennstrategien. Inn som ny styreleder i bryggeriet kommer Fjørtoft, som blant annet også er styreleder i Norske Bryggerier – Remas paraply for små, lokale bryggerier. Kolonihagen – som tidligere hadde en sterk identitet med plasseringen på Grünerløkka – brygger idag hos Færder, og synes å ha reprofilert seg med tyngre vekt på øko-merkevaren.

Sleeping Village Brewing har byttet daglig leder. Dette er et Grimstad-bryggeri med folk fra Nøgne Ø, nærmere bestemt Ingebjørg Nybø, som har frontet bryggerier på mange festivaler, og Stephen Andrews, som tidligere frontet arbeidet med fatlagring, og som nå har flyttet til USA, der fokuset trolig blir mer farmhouse ale i Ny-England-statene. Det er vel også grunnen til at Ingebjørg tar over som daglig leder etter ham. Sleeping Village har samarbeidet med St. Hallvards i Oslo om bryggingen, og har nylig kommet ut med det tredje ølet sitt – under navnet «Bright Green Mountain Covered With Snakes». (Og omtrent samtidig registrerte Henning Thoresen varemerket «Green Mountain» for øl). Ølene vi ser fra dem er underlig nok ikke typiske fatlagringsøl, men langt mer hops-forward. Tanken var opprinnelig å leie seg inn på andre bryggerier under egen tilvirkningsbevilling, men to bevillingshavere på ett bryggverk blir veldig mye papirarbeid og byråkrati, så teknisk sett er de et bevillingsløst gjøkebryggeri.

Norbrew bruker også nyttårshelga til å justere på styret. Der går Jørn-Gunnar Jacobsen ut av styret for å bli adm.dir i Norwegian Fish Company i Mehavn. Han ble såvidt vites hentet inn til Norbrew i våres/sommer, formodentlig gjennom Hjeltnes' kontakter i fiskematindustrien, der han blant annet hadde vært leder for Findus. Allerede da han ble hentet inn til Norbrews styre, var det klart at han skulle tilbake til fiskebransjen. Øl med fisk brukt under bryggingen får vi dog ikke fra Norbrew – da må du til Graff.

Una Bryggeri & kjøkken er konkurs. Dette var en brewpub i Bergen sentrum, med både mat og med øl fra en rekke bryggerier, blant annet sitt eget husbryggeri. Strengt tatt var vel ikke husbryggeriet så sentral i driften, så dette er vel mer en utestedskonkurs enn det er en bryggerikonkurs. Sjansene er vel også gode for at noen starter opp igjen på samme sted, men jeg aner ikke om det blir med eller uten husbryggeriet. Daglig leder for inntil et par uker siden var Steinar Knutsen, som også er daglig leder i Norbrew.

Kormt Brygghus i Skudeneshavn på Karmøy har fått kommunal bevilling for servering – mot KrFs to stemmer. Dette er ikke det samme som Skudenes mikrobryggeri, selv om du trolig får deres øl også på dette stedet. Ser du på facebooksidene deres, er det mer bakervarer og brygging av kaffe enn av øl som presenteres, men det er kanskje bare fordi sidene er Helsedirektorat-kompatible? I Karmøynytt presenteres det et mikrobryggerikonsept. Navnet «Kormt» er det norrøne navnet for Karmøy, og føyer seg dermed pent inn i en rekke med norske bryggerinavn som griper etter norrøne navneformer.

Den Norske Krone – eller Norbrew – får internasjonalt skryt for designet sitt, i hvert fall fra en australier som blogger om merkevaredesign. Ølet er visstnok brygget hos Arendals Bryggeri, ifølge Untappd, og bak selskapet Den Norske Krone står forresten før nevnte Steinar Knutsen fra Una Bryggeri & Kjøkken, som daglig leder. Forøvrig er det egentlig fascinerende å se hvordan motene bølger frem og tilbake. Nå skal mikrobryggerier gjerne ha glorete design med sterke farger, mye grafiske detaljer, litt håndtegnet stil og fancy fonter. Tradisjonelt var det de tradisjonelle bryggeriene som brukte grafisk overloading av etikettenes design, mens bryggerier som Nøgne Ø og Haandbryggeriet kom inn med stilrenhet i design. Med stor fare for å overgeneralisere, virker det nå som industribryggeriene sikter på designmessig stilrenhet, mens mange mikrobryggerier går bananas i fonter og farger og grafisk bling.

Villtotningen var et bryggeri startet i 2014 som aldri har kommet så langt som til å brygge, og som hadde minimalt med aktivitet i 2017. Rundt nyttår ble såvel daglig leder som hele styret byttet ut, hvilket sannsynligvis skyldes at selskapet er solgt. Det er uvisst om selskapet fremdeles vil ha ambisjoner om å startet bryggeri, men det kan virke som om flere av de nye personene er hjemmebryggere.

Tags: , , , , , , , , .
©2018 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.