Anders myser på livets særere sider

2017-11-15

Hvem eier Hamar?

Hamar Bryggeris logo er i sentrum for en interessant krangel om eierskap. Ironisk nok har ikke Ringnes meldt seg på, men Hamar Bryggeris Venner har i det minste et rimelig langt og tett forhold til logoen. Den andre interessenten er en privatperson som også forsøkte å få eierskap til dette varemerket i 2014.

Venneforeningen har et bryggerimuseum med fokus på det gamle bryggeriet, og der er naturlig nok logoen interessant. Den andre som ønsker navnet «Hamar Bryggeri» er enkeltmannsforetaket Hamar Bryggeri Georg Vatnøy.

Hamar Bryggeris logo
Stridens eple: den gamle logoen til Hamar Bryggeri – Kilde: Patentstyret, varemerkesøknad 201711516

Vatnøy er blitt forelagt en protest fra venneforeningen, og svarer Patentstyret under som tilhørende «Hamar Bryggeri» med blant annet:

[...] Jeg er glad for at Hamar Bryggeri har fått på plass en venneforening som kan samle inn og ivareta Tidligere Hamar Bryggeri sin historie. Samt og bygge opp under og skape et sosialt miljø rundt mitt Hamar Bryggeri. Når det gjelder klubbens ønske om å få eget Hamar øl, kommer dette om det ikke allerede er på plass. [...]

Og ja, dette er ordrett gjengitt. Frimodigheten i denne formuleringen er ikke ubetydelig.

Forøvrig må det nevnes at Vatnøy ikke har søkt om andre varemerker, så dette er ikke klassisk varemerke-hoarding. Det er tydeligvis Hamar og bare Hamar som er i hans fokus.

Som et konkurrerende krav har Venneforeningen bedt om å få varemerke på logoen til gamle Hamar Bryggeri, med navnet skrevet i en bestemt font – som gjengitt over. De søkte om dette 3. september, men rakk ikke å betale 2900,- for varemerkesøknaden innen fristen. Imidlertid betalte de etter fristen, så nå henger det på at de betaler et gjenopptakelsesgebyr på 550,- i løpet av denne uka.

Det er sannelig ikke lett å si hvem som vil stikke av med varemerket her, men venneforeningen søkte om logo med tekst, mens Vatnøy kun søkte om tekst. Patentstyret har tidligere bestemt at et navn på et større sted, satt foran «bryggeri» ikke er noe man kan få varemerke på. Blant annet ble det spesfisert da Vatnøy forrige gang – i 2014 – søkte om dette varemerket. Siden den gang har han endret navnet på enkeltmannsforetaket sitt til også å inkludere «Hamar Bryggeri», muligens for å styrke kravet.

Likevel, varemerker som «Arendal Bryggeri» og «Lillehammer Bryggeri» er tidligere avslått, selv om søker helt klart kan dokumentere pågående bryggerivirksomhet. Også Ringnes fikk avslag på varemerke for «Hamar Bryggeri» da de søkte om det i 1998.

Derfor holder jeg en knapp på at venneforeningen får det som de vil, siden Vatnøy ikke egentlig kan vise til innarbeiding av noe produkt i markedet. Her blir det idealistisk venneforening med stort nettverk mot privatperson med en kommersiell visjon og få håndfaste produkter på markedet.

Hent popcorn …

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-11-14

Juleølfestivalen 2017

I helga var det igjen Norbryggs juleølkonkurranse på Tautra, en tradisjon snart må være ti år gammel - og en av Norges best bevarte ølfestivaler. Her er noen glimt fra arrangementet.

Bakgrunnen er Tautra i Trondheimsfjorden, en liten øy liggende litt vest for Frosta, med lang bru- og moloforbindelse med fastlandet. Øya er best kjent for ruinene av Tautra Kloster, og det var nettopp til gården der klosterruinene ligger vi skulle – til Klostergården. Programmet var sånn omtrent:

  • Omvisning i såinnhuset. Klostergården har bygget sitt eget såinnhus – eller tradisjonelt hus for tørking og røyking av malt. De har holdt seg til den tradisjonelle konstruksjonen, selv om de har bygget den som en trippel-ovn, i stedet for med en enkelt ovn. De planlegger å bruke røykmalten både i øl, og til destillering på det anlegget som også står der.

  • Foredrag med Christopher McGreger. Første del av foredraget var en gjennomgang av den tidlige ølhistorien med en rekke interessante vinklinger. Blant annet viet han en del tid til Gilgamesh og tolkninger rundt øl og brygging. Man skal være forsiktig med å overtolke sagn og myter, men han trakk frem flere momenter som jeg fant tankevekkende, og jeg ser at jeg må lese mer på dette eposet. Hovedtemaet var imidlertid Gose. Dette er en øltype som innlysende må ha vært mer enn det ofte litt endimensjonale uttrykket det ofte fremstår i. Chris gav oss nøkkelen til å forstå gose i en historisk og kulturell kontekst, og det gav mange aha-opplevelser.

  • Klostergårdens øl og mat. La oss ikke forglemme at Klostergården er et mikrobryggeri, og at gårdens egen produksjon var tilgjengelig under festlighetene. Kveldens kulinariske høydepunkt var middagen. Klostergården server utmerket mat, og de har gårdsproduksjon av ulike varer fra egen og nabogårdenes produksjon. Til hver av de fire rettene ble det servert matchende øl fra gården.

  • Publikumsfavoritten. Denne konkurransen har et respektabelt antall deltakende øl og holder høyt nivå, men uten så mye show-effekt som man tidvis får på denne typen konkurranser. Av de mer sære ølene denne kvelden var et kveikøl som var gjæret i bilen på vei over Dovre.

  • Premieutdelinger. Premiene ble annonsert og utdelt både for publikumsfavoritten og juleølkonkurransen.

  • Overnatting. Jeg «feiget» ut også i år, og tok bussen tilbake til Trondheim like etter midnatt. Mange ble over til neste dag, for Klostergården har godt med overnattingskapasitet. Én ting er å feste til sent på kveld, men det er noe mer når man treffes til frokost neste dag.

Juleølfestivalen på Tautra er en av de mindre ølfesivalene, men den er samtidig en av de kvalitetsmessig beste. Det drar knappest noen dit for å drikke seg fulle, tvert om. Derfor holder den høyt nivå på både øl og gjester og tema og stemning.

Man har over årene vært flinke med å få tak i gode foredragsholdere – John Palmer, Anders Kissmeyer, Lars Marius Garshol, Chris McGreger, Truls Prahl, Per Kølster – for å nevne noen. Det trekker også folk, i tillegg til at Tautra er et avstressende og harmonisk sted å dra til.

Jeg skal dit neste også. Da skal jeg sørge for å ha med øl å servere på publikumsfavoritten. Det skjer som regel en helg i første halvdel av november, så merk det av på kalenderen!

… og begynn allerede nå å planlegge øl du kan stille med.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-11-13

Fasit uke 39/2017

Her kommer … godt forsinket … fasiten for den forrige quiz'en, som var i uke 39.

Øltyper. IPA er en øltype med interessant bakgrunn. Strengt tatt er vel dagens IPA et amerikansk påfunn, løselig basert på engelsk IPA. Det er mange myter rundt den opprinnelige, engelske IPA'en.

  1. Hvilken engelsk bryggeri-by knyttes spesielt til IPA?

    Burton-on-Trent. Der var bryggeriet Allsopp først ute på 1820-tallet med å snappe opp ølsalg av lyst øl som skulle til India, noe som frem til da nærmest hadde vært enemarkene til Hodgsons bryggeri i London. Hodgsons var blitt gjerrig og storforlangende, spesielt på kredittsalg, og Ostindiakompaniet dyttet på for å få inn konkurranse. En litt annen ting var at det viste seg av mineralinnholdet i vannet i Burton gjorde det særlig velegnet til å brygge lyse øl, og det var med på å befeste byen som en bryggesentrum for pale ale.

  2. Porter var en viktig øltype i England på 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet. Hvorfor er det allikevel IPA og ikke porter som vi knytter til øleksport til India?

    Det ble eksportert masse porter til India, men det ble aldri laget noen merkelapp à la India Porter, så det trekkes sjelden frem som noe særegent. Pale ale ble trolig brygget litt annerledes når den skulle til India, og navnet «Pale ale prepared for India» var en forløper til IPA. Hvor annerledes den ble brygget er litt uvisst, men det synes klart at den ble brygget med mer humle – kanskje for å gi et litt bitrere øl som kunne passe bedre i et varmt klima?

  3. Bryggeriet Bow har en viktig rolle i IPA'ens historie. Hva var den viktigste grunnen til at seilskutene som skulle til India valgte øl fra akkurat dette bryggeriet?

    Disse seilskutene hadde mer ledig kapasitet på vei til India enn på returen, når de hadde med seg varer fra kolonien. Derfor var det billig å frakte varer til India. Gratis lastekapasitet var derfor et slags frynsegode for mannskapet, især kapteinen. Hodgesons bryggeri – eller Bow bryggeri – strakk seg så langt som til å gi kreditt på ølet sitt helt til skuta var kommet tilbake påfølgende år. Dermed kunne kapteinene drive en lukrativ privateksport av volumvaren øl til India uten økonomiske utlegg. På hjemturen drev de trolig en tilsvarende privatimport av plass-gjerrige luksusvarer, kanskje for pengene de tjente på ølsalget. Antakelig var kredittkjøpet av øl i London en viktig forutsetning for denne økonomien – som kapteinene kanskje tjente mer på enn selve lønna. I tillegg lå bryggeriet rimelig godt plassert, men dét var det ikke alene om.

Sterkøl. Lenge var det «opplest og vedtatt» at verdens sterkeste øl var på 14% abv.

  1. Hva heter ølet og hvilket bryggeri er kjent for å brygge det?

    Her tenkes det på Samichlaus, som er tysk-sveitsisk dialekt for St. Nikolas. Det spesielle med dette ølet, er at man klarte 14,0% uten å «fore» det gjærende ølet med nytt sukker underveis. Ølet er i dag hovedsaklig forbundet med Schloss Eggenberg-bryggeriet i Østerrike, der det har vært brygget siden 2000.

  2. Dette ølet ble opprinnelig utviklet ved et familiebryggeri som lenge hadde eksperimentert med alkoholtolerante øl. Hvilket bryggeri tenkes det på?

    Opprinnelig ble dette ølet utviklet ved Hürlimann-bryggeriet i Zürich i Sveits, der Hürlimann-familien over lang tid hadde avlet frem gjær med spesielt høy alkoholtoleranse. De brukte den i Samiclaus fra 1979/80 til 1995/96. Imidlertid ble bryggeriet i 1996 slått sammen med Feldschlösschen, som stoppet praksisen med å brygge dette spesialølet. I 2000 ble Feldschlösschen-Hürlimann kjøpt av Carlsberg, men de hadde da allerede solgt oppskrift og rettigheter til dette ølet til Schloss Eggenberg.

  3. Ølet brygges bare på en bestemt dato. Hvilken? Og hvorfor?

    Det brygges på 6. desember, og det som brygges da blir solgt til jul det påfølgende året. Dette er helgendagen for St. Nikolas – julenissen.

Sære øl. Et sted i verden finnes et øl der bryggeren «tygger» på råvarene som en del av bryggeprosessen.

  1. Hvor i verden er dette, og hva heter ølet?

    Her tenkes det på sør- og sentralamerikansk chicha de muko. Egentlig er «chicha» et generisk ord for fermentert drikke, og «chicha de jora» synes å være maisbasert, mens «chicha de muko» refererer til en prosess der man bruker menneskelig spytt i det leddet som korresponderer med mesking i vanlig ølbrygging.

  2. Hvilken råvare er det som «tygges»?

    Det er vanligvis mais som brukes, men jeg mistenker at også andre stivelseskilder kan brukes. Det er forøvrig ikke tygging, for det er ikke snakk om noen kverning. Maisen er allerede kvernet til mel, og den vætes og knas i munnen, før den tas ut som en våt mel-ball.

  3. Hvorfor gjør man dette?

    Spytt inneholder ensymet ptyalin, som kan spalte stivelse, liksom amylase gjør det under mesking. Ved å væte maismelet i munnen, får man på en måte mesket maisen – dvs konvertert maisstivelsen til gjærbart sukker.

Lovinnførelser. Vi opplever vel at lovverket rundt øl bare blir strammet inn, selv om det har vært noen eksempler på det motsatte. Enkelte ting vi i dag tar som en selvfølge, var en gang i tiden lovlig.

  1. Hvilket år ble det satt aldersgrense for kjøp av øl?

    Her har jeg brukt Den Norske Bryggeriforenings 75-års jubileumsbok fra 1976 som kilde. Der har Carl Jacob Arnholm en særdeles interessant artikkel med tittel «Ølet og lovgivningen 1951-1976». Når det gjelder aldersgrenser for salg og skjenking, ble det innført i 1927 for brennevin. Det hadde da riktignok vært forbudt å selge siden «førjulstragedien» i 1916. Dette ble utvidet til vin, fruktvin og mjød i 1932. Aldersgrensene for kjøp av øl kom derimot ikke før i 1956, selv om det da lenge hadde jobbet med slike. Det ble en 18-årsgrense for kjøp for øl av alle styrker, mens for servering gjaldt den underlig nok bare for øl over 2,5% abv.

  2. Når ble det forbudt for de de leverte hjem forhåndskjøpt øl fra bryggeriet også å selge øl til personer underveis, uten at det var opptatt forhåndsbestilling?

    Dette ble forbudt i 1904, selv om det selvfølgelig ikke forbød hjemkjøring av øl. Forøvrig var det rundt 1904 en ølkrig i Trondheim, der kjøpmennene forsøkte å presse bedre marginer for seg, mens de lokale bryggeriene svarte med å starte nærmest ambulerende ølutsalg, forkledt som hjemkjøring av øl til noen som hadde bestilt – men med tilfeldig salg til kunder underveis på turen. Det var teknisk sett lovlig på dette tidspunktet.

  3. Når ble det innført at ølselger hadde rett og plikt til å kreve legitimasjon av ølkjøper, selv når det ikke var åpenbart at vedkommende kunne være for ung.

    Det var forskrifter fra 1974 som påla bevillingshaver rett og plikt til å kreve legitimasjon for alder. Før dette gjaldt også aldersgrensene, men da var tolkningen at det kun rammet tilfeller der kjøperen åpenbart var under 18 år. Så om man kunne oppføre seg som man var 18 år, så var det omtrentlig greit. Samtidig ble det også forbudt å utlevere øl til noen under 18 år. Dette var tidligere greit, sålenge det var kjøpt av noen i lovlig alder. Et eksempel: en voksen i en husholdning kjøpte en kasse øl og fikk den levert hjem med visebud, men etter reglene av 1974 kunne ikke lengre en 17-årig sønn eller datter i huset ta imot disse varene.


 

2017-11-12

Bloggen er blitt tenåring

Oisann, nå var det lenge siden jeg har postet! Vel, fra tid til annen blir det en pause. Sånn er livet.

En ting med bloggen er at jeg tillater meg én posting om blogging i pr år, vanligvis på årsdagen da jeg startet å blogge. Det rakk jeg dessverre ikke i sommer. Da var det 12 år siden jeg startet å blogge om øl, nærmere bestemt 26. juli 2005. Bloggen gikk dermed inn i sitt trettende år … den er blitt tenåring. Det er kanskje på tide med et lite ungdomsopprør, eller i det minste litt pubertal trassalder, antar jeg. Så se opp!

Fra tid til annen tar resten av livet mitt prioritet over bloggingen - det gjelder jobb og familie og sånne ting. Da får bloggingen ta en liten pause .. men … «I’ll be back», for å sitere en annen Arnold enn St. Arnold. Eller «Ting Tar Tid» som salige Piet Hein lærte oss.

La meg først sette opp en liten selvangivelse over bloggen:

  • Lengden på innleggene. Jeg logger egentlig altfor lange innlegg. Beklager. Jeg burde heller blogge oftere og kortere. Kanskje jeg heller burde valgt et ukentlig eller månedlig tema, og så blogge med ulike fokus som henger mer eller mindre sammen med dette temaet.

  • Blogg-pauser. Fra tid til annet blir det en pause, kanskje på et par uker eller lengre. Sånn er det kanskje bare … se neste punkt.

  • Motivasjon. Jeg blogger primært for min egen del. Jeg håper at andre også synes det kan være interessant, men det får være sekundært, selv om det er usedvanlig motiverende når noen forteller meg at de liker og leser bloggen. Uansett, jeg vil ikke forfølge et tema bare fordi det har publikumstekke – med mindre jeg selv genuint synes er interessant.

  • Bryggerinyheter. Blogging om bryggerinyheter tar veldig mye tid å skrive. Ikke bare krever det intens fokus og mye kildegraving, og så føler jeg at jeg blir sittende med bæsj til langt oppover leggen når jeg bommer. For meg er dette givende fordi skrive- og gravearbeidet gir meg innsikt i bryggeriverdenen. Derfor blir det nok sikkert en del bryggerinyheter.

  • Øl-historie og -kultur. Jeg kommer garantert til å fortsette med bryggerihistorie, ølhistorie, bryggeteknikk, ølkultur og slikt. Jeg vil gjerne skrive enda mer – og enda dypere – om de tekniske tingene rundt brygging. Aller helst ville jeg gjerne skrive mer med konkrete kildereferanser og gjerne med eksperimenter der det er relevant, ikke bare som synsing fra min sine. Tilgjengelig tid vil avgjøre hvor mye det blir.

  • Fredagsquiz'er. Quizene kommer nok til å fortsette. Problemet med dem er at det er lettere å skrive quiz’en enn fasiten. Jeg skulle gjerne komme med dem ukentlig, men jeg trenger å ha skrevet fasiten før jeg publiserer quiz’en, ellers blir det press og tidsfrist også andre slike ting jeg er litt allergisk mot.

  • Mikrobiologi. Jeg har lyst til å blogge mer om gjærhåndtering og mikrobiologi, ikke fordi jeg kan det så veldig godt, men fordi det å blogge om noe er en måte for meg å lære om noe.

  • Hjemmebrygging. Jeg er hjemmebrygger, og jeg har lyst til å blogge også om dét. Jeg skal holde meg fra å blogge oppdateringer rundt SG på den siste batchen jeg brygger, men jeg kunne tenkt meg til å blogge om teknikker og eksperimenter jeg bruker i hjemmebryggingen. Kanskje til og med oppskrifter og andre mer eller mindre tekniske elementer som kan være interessante for andre hjemmebryggere.

  • Podcasting. En stund talte jeg på knappene om jeg skulle begynne med litt podcasting – det hørtes så moderne ut. Men jeg har egentlig lagt det på hylla. Jeg tror jeg holder meg til dagens format.

  • Ølsmaking. Jeg valgte tidlig bort å smake på øl på bloggen, selv om det sikkert hadde trukket flere lesere. Imidlertid har jeg lenge tenkt på en eller annen kombinasjon av format og vinkling der ølsmaking allikevel kan fungere. Det er noe jeg ønsker å eksperimentere med.

Uansett, det blir mer blogging …

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-29

Quiz uke 39/2017

Her kommer ny fredags-quiz, denne gangen også med en seksjon med spørsmål om IPA, sterkøl, sære øl og norsk alkohollovgivning. Fasit kommer til søndag.

Som alltid, det er opp til hver enkelt å spørre seg selv. Det skal ikke leveres noen svar, men fasit publiseres på søndag kveld. Det er selvfølgelig juks å bruke Google, men på den andre siden lærer du kan mye om du konstruktivt leter etter svar på nettet. Det får være opp til deg selv.

Øltyper. IPA er en øltype med interessant bakgrunn. Strengt tatt er vel dagens IPA et amerikansk påfunn, løselig basert på engelsk IPA. Det er mange myter rundt den opprinnelige, engelske IPA'en.

  1. Hvilken engelsk bryggeri-by knyttes spesielt til IPA?
  2. Porter var en viktig øltype i England på 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet. Hvorfor er det allikevel IPA og ikke porter som vi knytter til øleksport til India?
  3. Bryggeriet Bow har en viktig rolle i IPA'ens historie. Hva var den viktigste grunnen til at seilskutene som skulle til India valgte øl fra akkurat dette bryggeriet?

Sterkøl. Lenge var det «opplest og vedtatt» at verdens sterkeste øl var på 14% abv.

  1. Hva heter ølet og hvilket bryggeri er kjent for å brygge det?
  2. Dette ølet ble opprinnelig utviklet ved et familiebryggeri som lenge hadde eksperimentert med alkoholtolerante øl. Hvilket bryggeri tenkes det på?
  3. Ølet brygges bare på en bestemt dato. Hvilken? Og hvorfor?

Sære øl. Et sted i verden finnes et øl der bryggeren «tygger» på råvarene som en del av bryggeprosessen.

  1. Hvor i verden er dette, og hva heter ølet?
  2. Hvilken råvare er det som «tygges»?
  3. Hvorfor gjør man dette?

Lovinnførelser. Vi opplever vel at lovverket rundt øl bare blir strammet inn, selv om det har vært noen eksempler på det motsatte. Enkelte ting vi i dag tar som en selvfølge, var en gang i tiden lovlig.

  1. Hvilket år ble det satt aldersgrense for kjøp av øl?
  2. Når ble det forbudt for de de leverte hjem forhåndskjøpt øl fra bryggeriet også å selge øl til personer underveis, uten at det var opptatt forhåndsbestilling?
  3. Når ble det innført at ølselger hadde rett og plikt til å kreve legitimasjon av ølkjøper, selv når det ikke var åpenbart at vedkommende kunne være for ung.

 
- lagt inn av Jon Anders - 2017/10/25 12:52:17
Når kommer svarene? :D
- lagt inn av Anders Christensen - 2017/11/12 13:19:11
Snart :-)

2017-09-28

Cell-paperet – dateringen

Jeg har tidligere skrevet om artikkelen til Gallone B, et al. fra forskningsgruppa til Kevin Verstrepen ved KU Leuven, og jeg lovet å ikke slippe temaet. Dateringen av en felles stammor for de ulike gjærstammene er egentlig ikke noe sentralt moment i artikkelen til Verstrepen. Men det har fått endel fokus. Artikkelen fokuserer mer på de innbyrdes slektskapene, ikke dateringen. Det er kanskje utslag for noe tabloid at dateringen – siden den er såpass konkret – får så mye fokus.

Artikkelen daterer domestiseringen av gruppen gjærstammer som er gruppert som Beer1 til mellom 1573 og 1604, mens gruppen gjærstammer som er gruppert som Beer2 er datert til å ha en felles stammor i perioden 1645-1671. Det er basert på en antakelse om gjennomsnittlig ett brygg pr uke med tre doblinger (dvs en åttedobling) av gjærmassen ved hver brygging, dvs ca 150 generasjoner pr år. Antallet brygginger kan ikke bli ekstremt mye større, for én gjæring bør være godt i gang før man kan høste gjær til neste brygg. Men den kan være en god del lavere. For eksempel ved brygging av lambic ligger ølet på fat i år, og om man aksepterer at ølgjæren kommer fra fatet snarere enn fra Brussel-nattelufta, så er det i praksis år mellom hver brygging.

Antallet doblinger av gjæra avhenger spesielt av pitching rate (høyere pitching rate gir færre generasjoner) og lufting av vørteren (lite lufting gir færre generasjoner). Se forøvrig den interessante boken Brewing Engineering av Steven Deeds. Ett av hovedpunktene hans som han har testet eksperimentelt, er at det er mengden oksygen i vørteren som dominerer hvor mye gjærmasse som blir dyrket frem. Mens det er mengden påsatt gjær som dikterer hvor mange ganger gjæren kan formere seg før den har brukt opp oksygenet – dvs antall generasjoner og fordoblinger – før den går over fra en aerob vekstfase til en anaerob fase med alkoholproduksjon.

Også her kan vi trekke frem lambic som et ekstremt eksempel. Ettersom det ikke eksplisitt tilsettes noe ølgjær, kan vi tenke på lambic som ekstremt underpitch'et, og det gir flere generasjoner. I andre sammenhenger kan vi peke på norsk brygging, der man brygget juleøl en gang om året, og tørket gjæren fra brygging til brygging. Det ville gi få generasjoner pr år. På den andre siden vil oppdyrking fra én gjærcelle gi mange flere generasjoner pr brygge- og høstesyklus. Det er mulig å diskutere sånne effekter frem og tilbake i det uendelige, men såsnart en stammor er blitt splittet i flere stammer, så effekten avta av at én stamme behandles sært og utypisk.

Dateringen i artikkelen er basert på to godt avrundede parametre – 1 og 3 – hvis opphav ikke er så grundig gjort rede for. De virker egentlig litt valgt på magefølelse, basert på det vi vet om brygging de siste par hundre årene. Problemet er at bryggetradisjonene har endret seg over århundrene. Vi vet masse om 1900-tallet og mye om 1800-tallet, men går vi særlig lengre tilbake, blir sporene og informasjonen raskt mer utydelig.

La oss gjøre et lite regneeksperiment. La oss anta at antallet brygginger ikke var én i uka, men to i uka eller én annenhver uke, og at antallet doblering ikke var 3, men 2 eller 4. Det er tall som ikke er så ekstremt forskjellige fra verdiene i artikkelen. Da får vi et antall generasjoner pr år som kan strekke seg fra 50 til 400, istedenfor akkurat 150. Er jeg da helt på jordet om jeg antar at disse tallene strekker dateringen av Beer1 fra det tilsynelatende presise intervallet 1574-1604 og helt ut til det temmelig omtrentlige 950-1880? Det er dog en usikkerhet her knyttet til om vi kan strekke et visst antall generasjoner bakover fra i dag, eller om vi må operere med ulike starttidspunkter basert på når gjæren var samlet inn i en gjærbank og formodentlig etterpå har hatt minimal med mutasjoner.

Man kan helt klart diskutere de tallene jeg kaster frem – 0,5-2 og 2-4 i stedet for 1 og 3 – men det understreker bare at denne dateringen koker ned til mer eller mindre educated guesses uten fasit. Forøvrig er 1880 en historisk umulighet. Det illustrerer også hvordan dateringene som ble publisert i Cell kan misoppfattes som mer presise enn de er.

Det er ikke uvanlig å bruke generasjonslengder for å regne seg tilbake til når to arter skilte lag genetisk. Det er også en relevant måte å gjøre det på, men det forutsetter såvidt jeg kan se to ting:

Først, at man kjenner generasjonslengden. Dersom vi snakker om sau eller ku, så har man et rimelig godt estimat på den gjennomsnittlige generasjonslengden. Men som argumentert for over, er dette ikke like innlysende for gjær. Det er flere usikkerheter her: a) typisk frekvens på brygging og gjenbruk av gjæren, og b) i hvilken grad man ikke gikk tilbake til forrige brygg, men hentet gjær fra brygg flere batcher tilbake, for eksempel for å eliminere en begynnende infeksjon i gjæra.

Dernest forutsetter det at man har rette tall for mutasjonsrater i gjær - og det er et digert tema i seg selv. Det er også et spørsmål om kvaliteten på algoritmen og programmet som implementerer der. Jeg skal komme tilbake med flere synspunkter rundt dateringen som er gjort i denne artikkelen. Jeg oppfatter dateringen som et interessant innspill, og jeg mener at dateringen slett ikke er endelig avklart.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-27

Quiz uke 38/2017

Her kommer fasiten til fredagens quiz, om enn litt forsinket, men sånn er det tidvis når bloggingen ikke kan ta prioritet over andre aktiviteter.

Øltyper. En øltype som er bragt frem fra glemsel og nesten-utryddelse er gose, en syrlig ølvariant fra Goslar som ligger langs elven Gose, ikke langt fra Hannover og Braunschweig og ikke minst Leipzig.

  1. Hvilke spesielle ingredienser og smaksgivere brukes for denne øltypen?

    Gose skal være overgjæret med smak av salt, syrlig, hvete og koreander. Salt tilsettes eller kommer fra vannet. Surheten kommer idag fra tilsatt melkesyre, men det er jo rikelig med melkesyrebakterier på overflaten til malt, så man kan tenkes seg til at det er brukt en surningsprosess tidligere. Beskrivelser fra 1700-tallet påstår dette var et naturlig gjæret øl.

  2. Dette ølet flaskes – i henhold til tradisjonen – litt spesielt. Hva særtegner de tradisjonelle flaskene til gose-øl?

    Flaskene ser litt underlige ut, med en nesten kulelignende kropp, og en lang, tynn, vertikal hals som tidvis smalner mot åpningen. Det sies at ølet ettergjæret på flaske og at gjæren dannet en naturlig kork i flaska. Du kan se en rekke utgaver på dette Google-søket.

  3. Hvilken gate i København har et navn som refererer til denne øltypen, og hva er bakgrunnen for det?

    Som det ble kommentert, det er Gåsegade i København som er oppkalt etter et gose-bryggeri som en gang i tiden lå i denne gaten, og som ble anlagt av Kong Christian III på midten av 1500-tallet. Dette er egentlig litt interessant, for når vi går bakover i tid, er ølnavn helst koblet mot opphavssted eller styrke/kvalitet, og i mindre grad mot en øltype med et eget navn. At man kalte et brygghus i København for gose-bryggeri, er fristende å tolke som at man har brygget i en bestemt stil. Det er i så fall en indikator på at man bevisst forsøkte å replisere ølstiler, fremfor at stiltrekk bare var en mer eller mindre tilfeldig konsekvens av lokalt vann og råvarer og prosesskunnskap. Egentlig er det temmelig uforståelig at man skulle anlegge et gose-bryggeri i København, spesielt dersom gose på det tidspunktet var et spontangjæret øl.

Bryggerihistorie. Alle vet at Ringnes er dansk-eid. Men også før Carlsbergs oppkjøp av Ringnes har ulike skandinaviske bryggerier kjøpt seg opp i norske. Svar på spørsmålene innenfor konteksten av 1990-tallet.

  1. Et statlig eid svensk bryggerikonsern forsøkte å «invadere» Norge med et norsk regionalt bryggeri som brohode. Hvilket svensk og norsk bryggeri tenkes det på?

    Hansa Bryggeri var på tidlig 1990-tall eid av Procordia, som var den organisatoriske paraplyen for de svenske statsselskapene, ofte nevnt med Volvo i spissen. Bryggerivirksomheten ble under dette samles under Pripps Bryggeri, som var eier av Hansa fra ca 1989. Pripps' aggressive storsatsning i Norge gjennom Hansa var både dyr og feilslått. Pripps ble fusjonert med Ringnes til Pripps Ringnes i 1995. Den norske eieren Orkla ble senere ene-eier i 1997, som var samme år Hansa selges ut og fusjonerer med Borg Bryggeri, trolig for at ikke Orklas konstellasjon av norske bryggerier skal bli for markedsdominerende.

  2. Et familie-eid svensk bryggeri med et danskklingende navn kjøpte et norsk, regionalt bryggeri, men trakk seg ut på slutten av 1990-tallet.

    Spendrups Bryggeri het opprinnelig Grängesberg Bryggeri, men ble kjøpt av familien Spendrup i 1923. Familienavnet kommer fra Danmark, det de hadde forbindelser innen brennerivirksomhet, både på sukkerplantasjer på de Vestindiske øyer og som destillatører. Visstnok skulle det ha vært en betydelig restanse på en skatte-affære som fikk Spendrup til hastig å relokere til Sverige. Spendrups Bryggeri kjøpte Christianssands Bryggeri på 1990-tallet, men solgte det igjen i 1999.

  3. Et dansk bryggeri overtok et norsk bryggerianlegg, gav det nytt navn som minnet om ett av det danske bryggeriets øl og forsøkte å drive en kortere periode. Det danske bryggeriet har også leiebygget for ett annet norsk bryggeri, og det var involvert i å forsyne det aller første norske mikrobryggeriet i nyere tid med kompetanse og råvarer i oppstartsfasen. Hvilke danske og norske bryggerier tenkes det på?

    Harboe Bryggeri kjøpte deg inn i Moss Bryggeri, og omdøpte det til Moss Bjørnebryggeri, en klar referanse til Harboes Bjørnebryg, sterkølet de introduserte i 1974. Moss skulle bli Harboes brohode til det norske markedet, men prosjektet ble lagt ned etter kort tid. Bryggingen ble flyttet til Grans Bryggeri, som Harboe lenge har hatt et tett forhold til, blant annet ved å leiebrygge Grans ølmerker i Danmark, og visstnok til og med i Tyskland. Grans har forresten gjort det tilsynelatende bedre med Harboe-brygget øl enn sitt eget øl på norske avisers øltester. Dessuten var Grans involvert i Jæren Bryggeri i 1989-1992, og forsynte dem med maltekstrakt for brygging, utstyr å brygge på, og initiell bryggekomptanse.

Ølhistorie. Etter napoleonskrigene fantes det ikke særskatt på øl i Norge, og med en halsbrekkende fremvekst av brennerier ble ølbrygging sett på som avholdssak som det burde legges til rette for.

  1. I hvilket år (etter 1814) begynte man først å særskatte øl.

    Særbeskatning av øl ble først gang (i nyere tid) innført i 1. april 1858, med den indirekte alkoholskatten på malt.

  2. Hva var skattemekanisme og skattenivået (i pengeenhet pr liter for typisk pilsnerøl) for denne første skatten på øl?

    Gjennom å beskatte malt, skatte man indirekte øl og brennevin. Formodentlig har dette vært den første spiren til renhetsloven i Norge, idet brygging med sukkerkilder annet enn malt da ville være en skatteunndragelse. Brygging med sukker var utbredt for hjemmebrygging på 1800-tallet – det ble ofte kalt sirupsøl og er en slags forløper for dagens tomtebrygg. Hjemmebrygging var forøvrig unntatt fra maltskatt. Jeg var sikker på at jeg hadde en liste over maltskatten liggende, men klarer ikke å finne den, dessverre. Googling indikerer at skatten var 4 øre pr kilo malt, men det er selvfølgelig omregnet fra speciedaler og tønder. Formodentlig er det rett, og i så fall ville maltskatten ligge i overkant av 1 øre pr liter øl, avhengig av en rekke faktorer.

  3. Hvilket år (etter 1814) ble skatten på øl redusert mest, målt i pengeverdi, dvs kroner/øre eller daler/skilling.

    Avgifter på øl og alkohol går stort sett bare oppover, men det er noen eksempler på det motsatte. Under dyrtiden etter første verdenskrig ble ølavgiften satt ned, muligens for å balansere at malten ble dyrere. Da ble avgiften for klasse 2, altså pils og bayer halvert fra 20 øre til 10 øre pr liter. Dette er den den største prosentvise reduksjonen, men nedgangen var litt fiktiv, siden pils og bayer allerede var forbudt på dette tidspunktet. Dog fortsatte de reduserte satsene også etter at denne ølstyrken med tillatt igjen. Det andre mest prominente eksemplet i kroneverdi var 1. januar 2000, da EU-tilpassingen krevde at vin og øl ble beskattet etter de samme reglene. Før dette hadde øl blitt langt hardere beskattet enn vin, dersom man ser på alkoholnivået. For å samordne, ble avgiftene lagt om. Tidligere hadde sterkøl blitt skattet mer enn en pils og bayer, og skattleggingen av sterkøl på 7% stod ikke i stil til skattleggingen av vin av samme styrke. I 1999 skattet man 31,99 kroner pr liter for øl på 6,8%. Fra 1. januar 2000 skattet det samme ølet 24,82 kroner, som er en nedgang på 7,17 kroner, eller på 22,4%.

Ølkultur. Det store svenske botaniker og taksonom Carl von Linné ble opprinnelig ansatt i et professorat med fokus på ernæringslære. Blant annet måtte han gi forlesning om øl.

  1. Hvilket øl mente han var det beste og sunneste i hele verden?

    Enkelt … det svenske ølet, selvfølgelig! Dette står i artikkelen «Anmärkninger om Öl» som ble utgitt i Svenska Vetenskapsakademiens handlinger, vol 24, 1763. Han skriver blant annet: «Utländska Öl behöfva ej feskrifvas för Svenska magar; ty det vore, at gå öfver sjön efter vatten.» og «I vårt Fädernesland brygges på några ställen, bättre Öl, än man lätteligen kan finna på något annet ställe i Europa, […]»

  2. Hva mente han var farlig med engelsk flaskeøl?

    Han var spesielt skeptisk til nivået av kullsyre i flaskeøl, og mente det var både farlig og gav opphav til medisinske problemer. Han skriver: «Buttel-bier eller Öl, som er qvaldt i dess jäsning, och öst i Bouteiller med långa halsar, som äro hårdt tiltäpte, gifver mycket väder, spräcker ofte Bouteillen, och utspänner inältvorne i mager, samt skadar både dem og Njurarna. Man har i London sedt en Soldat, som efter hållen vakt, hastigt drack en Bouteille Buttel-bier, men strax därpå fick en farlig Coliqve, och på tredje dagen dödde; då han blef öppnad, funnos tarmarne hafva lupit ut utur Buken, helt opblåste.» Her betyr «väder» gass i tarmene.

  3. Hva var Linnés mening om finsk «lura»?

    Finsk lura eller lure må vel være utdødd, men fantes ennå på Linnés tid. (Jaja, det er vel noen som sikkert holder på langt inne i en tett granskog). Ølet ble brygget med kokstein. Om ølet skriver Linné: «Finska Luran är tjock och nästan mjölk-färgad, kokas med glödgade stenar, och kan altså icke vara helsosam: dock är denne dryck nu nästan obekant i Finland, och brukas endast på Ösel och i några Ryska orter.» Øsel – eller Saaremaa – er en øy i Estland, som hadde vært under svensk herredømme frem til 1721.


 

2017-09-24

Småbryggerinyheter, uke 39/2017

Polets innkjøpsordning er ute på høring, eller rettere sagt forslag til endringer i denne ordningen. Foreløpig har det kun kommet en uttalelse fra Kinn bryggeri. Saken bunner i testutvalget, der det har vært lang kø. For å regulere køen fikk hver grossist begrenset antallet «kølapper», hvilket har gjort at grossistene har laget datterselskaper for å flerdoble tilgangen til køsystemet. De nye reglene gjør nåløyet for testutvalget enda litt trangere, ved at produkter som skal meldes på der må ha vært i bestillingsutvalget i minst 12 måneder, og at må ha tapt alle relevante tendere i den perioden.

Nedstrand Bryggeri i Tysvær, rett øst for Haugesund, søker om statlig tilvirkingsbevilling. De startet opp i vinter i år.

Forskningsrådet har tatt i mot søknad på et utviklingsprojekt rundt nye øltyper og nye metoder. Tidligere hadde NIBIO et prosjekt kalt Norsk malt, humle og urter - smaken av norsk øl, men det ble avsluttet i 2016. Forskningsrådet ser ut til å ha hatt et prosjekt gående de siste par årene, som har involvert utvikling av nye øltyper, der den litt odde blandingen av Nøgne Ø, Sagene, Austmann, Lindesnes og Rena har vært med. I en ny runde med søknader er det minst to bryggerier som nylig har sendt inn søknad til forskningsrådet rundt innovasjon rundt prosesser og råvarer – og jeg tipper at det er til denne utlysningen.

Harstad Bryggeri har vunnet en test i VG om beste IPA på Polets siste slipp, med ølet Beksvart IPA. Det gir meg i hvert fall anledningen til å fruste, både over avisenes øltester (handler mye om noen bilder, noen terninger og noen sitatverdige formuleringer) og over hvordan IPA er i ferd med å bli en nesten meningsløs merkelapp. Akkurat dette ølet er formodentlig utmerket, men det er vel kanskje en Black IPA eller hva det var man til slutt endte på som navn på denne ølstilen.

Tappetrøbbel hos Ringnes Enda én måned har Ringnes hentet inn Tuborg og desslike utenfra, i stedet for brygge det lokalt. Det klusser fullstendig til alt av statistikk over ølimport. Dessuten kan man jo stusse på om de slår denne importen av og på for å sjekke om forbrukerne merker forskjell. I så fall kan man jo frykte at dette er en innledende manøver til å flytte denne delen av produksjonen utenlands. Denslags ville ikke har skjedd mens vi fremdeles hadde gjenbruksflasker … just saying.

Lillehammer bryggeri har gjennomført kapitalutvidelsen som ble nevnt tidligere, og har nå 1,25 mill i kapital, hvilket betyr at de må ha eliminert en del av den gamle kapitalen. Styreleder har trådt inn som ny daglig leder. Bryggeriet har gått med underskudd de siste årene. Det er ikke så mye gjeld, men driftsresultatet har vært nevnt negativt de siste fem årene, der driftsunderskuddet i perioden 2012-2016 har vært på ca 10-30% av inntektene, og der driftsinntektene jevnt over har sunket. Restaurantdelen av brewpuben drives under et eget AS som heter Hammonds Hule.

Overtredelsesgebyret til Austmann er endelig etter to runder med klaging. Arbeidstilsynet var på besøk i februar, og kicket på den gamle maltmølla, eller rettere sagt skru-anordningen for å løfte den knuste malten over i meskekaret. Om ikke jeg husker feil, kom den fra Kinn, som hadde fått den fra Handbryggeriet, men også de hadde fått den fra noen, et Felleskjøp eller noe slikt. Et sikringsdeksel var visst dårlig festet, og hadde muligens vært det en god stund. Da Arbeidstilsynet var der, var det helt borte. Austmann sier den nylig var fjernet, og det kunne høres ut som de tenkte å få den reparert i tide til Arbeidstilsynet kom på besøk, men bommet litt på tiden. Den var tilbake rett etterpå. Denslags er faktisk ikke ulovlig, men argumentasjon à la «var der i går og er tilbake i morgen» har nok lett for å bli møtt med et lett ironisk «yeah, right!» hos et tilsyn som sikkert opplever at en del forsøker å sno seg unna med kreative forklaringer. Bryggeriet har forsøkt å klage på overtredelsesgebyr på 25.000.-, men uten hell. Om ikke annet får det stå som en oppfordring til andre bryggerier om å fikse HMS-problemer nå, i god tid før ett eller annet tilsynet banker på døra.

 

2017-09-22

Quiz uke 38/2017

Her kommer ny quiz, denne gangen også med en seksjon med spørsmål om bryggeteknikk, i tillegg til ølkultur, ølhistorie og øltyper. Fasit kommer til søndag.

Som alltid, det er opp til hver enkelt å spørre seg selv. Det skal ikke leveres noen svar, men fasit publiseres på søndag kveld. Det er selvfølgelig juks å bruke Google, men på den andre siden lærer du kan mye om du konstrkutivt leter etter svar på nettet. Det får være opp til deg selv.

Øltyper. En øltype som er bragt frem fra glemsel og nesten-utryddelse er gose, en syrlig ølvariant fra Goslar som ligger langs elven Gose, ikke langt fra Hannover og Braunschweig og ikke minst Leipzig.

  1. Hvilke spesielle ingredienser og smaksgivere brukes for denne øltypen?
  2. Dette ølet flaskes – i henhold til tradisjonen – litt spesielt. Hva særtegner de tradisjonelle flaskene til gose-øl?
  3. Hvilken gate i København har et navn som refererer til denne øltypen, og hva er bakgrunnen for det?

Bryggerihistorie. Alle vet at Ringnes er dansk-eid. Men også før Carlsbergs oppkjøp av Ringnes har ulike skandinaviske bryggerier kjøpt seg opp i norske. Svar på spørsmålene innenfor konteksten av 1990-tallet.

  1. Et statlig eid svensk bryggerikonsern forsøkte å «invadere» Norge med et norsk regionalt bryggeri som brohode. Hvilket svensk og norsk bryggeri tenkes det på?
  2. Et familie-eid svensk bryggeri med et danskklingende navn kjøpte et norsk, regionalt bryggeri, men trakk seg ut på slutten av 1990-tallet.
  3. Et dansk bryggeri overtok et norsk bryggerianlegg, gav det nytt navn som minnet om ett av det danske bryggeriets øl og forsøkte å drive en kortere periode. Det danske bryggeriet har også leiebygget for ett annet norsk bryggeri, og det var involvert i å forsyne det aller første norske mikrobryggeriet i nyere tid med kompetanse og råvarer i oppstartsfasen. Hvilke danske og norske bryggerier tenkes det på?

Ølhistorie. Etter napoleonskrigene fantes det ikke særskatt på øl i Norge, og med en halsbrekkende fremvekst av brennerier ble ølbrygging sett på som avholdssak som det burde legges til rette for.

  1. I hvilket år (etter 1814) begynte man først å særskatte øl.
  2. Hva var skattemekanisme og skattenivået (i pengeenhet pr liter for typisk pilsnerøl) for denne første skatten på øl?
  3. Hvilket år (etter 1814) ble skatten på øl redusert mest, målt i pengeverdi, dvs kroner/øre eller daler/skilling.

Ølkultur. Det store svenske botaniker og taksonom Carl von Linné ble opprinnelig ansatt i et professorat med fokus på ernæringslære. Blant annet måtte han gi forlesning om øl.

  1. Hvilket øl mente han var det beste og sunneste i hele verden?
  2. Hva mente han var farlig med engelsk flaskeøl?
  3. Hva var Linnés mening om finsk «lura»?

 
Gaasegade - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/9/24 15:23:21
Hurra for spørsmål nummer 3! :-)

Gaasegade, rett bak rådhuset, har fått navnet sitt etter et gose-bryggeri som lå i den gaten. Fryder meg litt hver gang jeg går forbi det gateskiltet.

2017-09-20

2016-Regnskapene, del 16

I dagens runde er det Ringnes og Arendals som er de to største, men også Balder og Crowbar er vel kjent. Hvor stor er egentlig Ringnes, og lønner det seg for Arendals å leiebrygge for litt over halve Norge?

Ringnes har et regnskap som ikke er lett å lese. De er forholdsvis tett integrert med andre Carlsberg-selskaper, hvorav mange ikke er norske. De har felles ordninger for innkjøp og slikt. Selskapet Ringnes AS hadde salgsinntekt på 4,21 milliarder i inntekter, mot 3,81 i 2015. Driftsresultatet økte fra 544 mill til 684 mill over de to årene. Jeg vil tro at det er 2-3 ganger summen av alle andre norske bryggeriers positive driftsresultat. Ja, driftsoverskuddet er kanskje mer enn alle salgsinntektene til småbryggeriene tilsammen. Finansinntektene er nesten det dobbelte av finanskostnadene. Ringnes har 2,4 milliarder i gjeld, og det høres jo brutalt ut inntil man også ser at de har noe i samme størrelsesorden utstående. Det er trolig et utslags av at de er med i cash-poolen til Carlsberg, som i praksis er Carlsbergs interne «bank» for datterselskapene sine. Integrasjonen med alle de andre selskapene gjør det litt ugjennomtrengelig. En ting er gjeld/utestående-postene, som går omtrentlig mot hverandre. Noe annet er at bryggeriets desidert største utgift er 2,63 milliarder til andre selskaper i konsernet. Formodentlig skjer bryggingen i Ringnes Supply Company AS, som har lønnskostnader og driftskostnader, men ikke særlig mye varekostnader. Antakelig er det Carlsberg Supply Company AG i Sveits som er søsterselskapet som står for råvarene. Uansett, det er pene overskudd i alle de selskapene jeg har klart å finne noe regnskap for. Det er vanskelig å konkludere med noe annet enn at Ringnes er en overskuddsmaskin, og at de har masse marginer å presse dersom noen skulle forsøke å yppe seg mot dem. De har hatt monotont økende salgsinntekt fra 2012 og fremover, og med et lite unntak også monotont økende driftsresultat. De har neppe «skatteplanlagt» heller, for med 684 mill i driftsresultat og 179 mill i skatt.

Nordgården Gårdsbryggeri er et enkeltmannsforetak startet senhøstes 2015. Det finnes derfor ikke offentlige regnskapstall.

Balder Brygg i Leikanger startet høsten 2011. Bryggeriet har i perioden 2013-2016 gått fra salgsinntekt på 1,09 mill, til 2,82 mill i 2014 og økte videre til toppåret 2015 da de solgte for 4,37 mill, mens i 2016 krympet det til 3,59 mill. Dette er tall som inneholder alkoholavgifter, og om vi stripper dem bort og regner ut alkoholavgiftens andel av total salgsinntekt, går den over de fire årene som følger: 17,7%, 30,1%, 29,5% og 42,4%. Det kan være periodisering av betaling og andre ting som introduserer unøyaktigheter her, men trenden tyder på at en økende andel av salgsinntektene er alkoholavgifter. Det er ikke fordi alkoholavgiftene har økt, for de har de har kun fulgt konsumprisindeksen. Hvis jeg skal tippe, er dette uttrykk for at bryggeriet presses på pris, men jeg tror ikke dette bryggeriet er spesielt i så måte. Som forbruker har jeg imidlertid ikke merket at den generelle butikkprisen på øl har falt nevneverdig, så jeg tipper at dette indikerer større avanse til mellomleddene, og at de presser bryggeriene på pris. Siden andelen av inntektene som er avgifter øker, så er også nedgangen i salgsinntekt etter avgiftene er trukket fra enda større enn det som posten salgsinntekt synes å indikere. Slik regnet er nedgangen i salgsinntekter fra 2015 til 2016 på 32,3%. Driftsresultatet har i alle disse fire årene gått i minus. Verdien av varebeholdningen har økt i alle de fire årene, og er nå oppe i en verdi tilsvarende ca halvparten av salgsinntekten med avgifter for 2016 (men merk at ferdigvarebeholdning regnes etter kostpris). Aksjekapitalen er tapt og egenkapitalen er på -1,84 mill, men aksjonærene har gitt lån til bryggeriet som holder det flytende. Det er 3,01 mill i langsiktig og 3,11 mill i kortsiktig lån, mens bankkontoen ser ut til å ha begynt å spise av kassakreditten. Over halvparten av gjelda er til aksjonærer, slik at man reduserer kostnader til renter og nedbetaling. Årsmeldingen skrevet i juni varsler at det må settes igang tiltak for å få en forsvarlig egenkapital. Det er ingen lystig økonomisk situasjon, men samtidig har eierne vært – og ser ut til å fortsette å være – villige til å finansiere driften inntil det bærer seg selv.

Espedalen Fjellbryggeri er en del av Ruten Fjellstue, og da er det vanskelig å isolere tall for bryggeridriften. I tillegg er Ruten Fjellstue et enkeltpersonforetak, så vi har heller ikke regnskapstallene.

Crowbar eller Crow bar & bryggeri, tilhører selskapet Kråka Bryggeri & Destilleri. Siden det er en brewpub, ikke et produksjonsbryggeri, blir det vanskelig å isolere tallene for bryggingen i regnskapet. Selskapet deler daglig leder og styremedlemmer med en rekke andre selskaper, med tildels forvirrende eller lite meningsfulle navn (for eksempel er visst Den Gode Grøt AS en Tea Lounge). Kråka har 56,9 mill i salgsinntekter, og da er det innlysende at det ikke er bryggingen som slår an tonen i regnskapet.

Hemnes Mikrobryggeri ble startet i 2012 i Hemnes kommune i et tidligere lefsebakeri. Dersom vi ser bort fra oppstartsåret, så har også dette bryggeriet den pukkelformede inntekstfordelingen som vi har sett så mange ganger, med et toppår i 2014 eller 2015. For Hemnes var salgsinntekt i årene fra 2013: 283', 282', 334' i toppåret 2015, og ned på 213' i 2016. Bryggeriet har gått med underskudd alle de fire siste årene, og har akkumulert 398' i udekket tap, slik at aksjekapitalen er tapt. Det er ikke tatt ut lønn. I løpet av 2016 har selskapet refinansiert banklån og konvertert all gjeld til et lån fra daglig leder, som også eier 100% av aksjene.

Arendals er vel det nærmeste man kommer til «hele Norge bryggeri», for om flaskene på et Gulating-utsalg hadde flagget hvor de egentlig kom fra, så hadde nok Arendals stukket av med prisen for flest hyllemetre. Men hvor lukrativ er egentlig leiebrygging? Vel, bryggeriet nær doblet inntektene fra 2015 til 2016, med et salg på 14,6 mill som steg til 28,6 mill. Det er bra … men … det er mange men. For det første var salget 64,5 mill i 2014, og går vi lengre bakover har det sunket jevnt fra 105 mill i 2011 – men det var mens de fremdeles brygget for Ringnes-systemet. Med andre ord er dagens brygging en brøkdel av hva det pleide å være. Derfor er all leiebryggingen kanskje nødvendig for å forsøke å fylle kapasiteten. Dernest, driftsregnskapet flippet kraftig i minus i det bryggingen for Ringnes falt bort. Fra å gå med årlig millionoverskudd endte det med -7,29 mill i 2015 og -9,08 mill i 2016. Det illustrerer hvor smertefullt det er for et bryggeri å skalere ned. Det er positivt at ikke utgiftene vokser like mye som inntektene, men likevel skal det veldig mye leiebrygging til for å dekke opp dette. Og kanskje er ikke leiebrygging noe lukrativt marked? Strategisk har bryggeriet et 1839-varemerke, men det er visst hovedsaklig et lokalt merke, og de har ikke vist stor interesse for å ta nasjonale markedsandeler med spesialøl. Det er veldig rart, for de synes å ha god kontroll på kvaliteten, og har indirekte vunnet premier for øl de har brygget for andre. Forøvrig må du ha stålkontroll på leiebrygging for andre, for en leiebrygger kommer raskt tilbake om noe er feil. Bryggeriet har bra med gjeld, over 50 mill ved nyttår, men det meste er konserngjeld. Bare 3,77 mill er vanlig banklån. Likviditeten er litt snodig. Det er 2,19 mill på bankkonto, men over 13 mill i leverandørgjeld og offentlige avgifter. I tillegg var det 12,4 mill i utestående kundefordringer ved nyttår, men bare avsatt 15' til tap. Det er muligens korrekt om vi ser på historiske data, for realiserte tap på kundefordringer i 2015 og 2016 var tilsammen ca 6'. Så formodentlig er norske leiebryggende bryggerier gode betalere, for ellers burde det vært mer råtten gjeld blant disse utestående kundefordringene. At det bare er 3,77 mill i banklån er en sannhet med modifikasjoner, for om vi ser på morselskapet, Bryggeriforvaltning AS, så har de 44,1 mill i lån fra finansinstitusjoner. Det er muligens avdragsfrie lån, siden saldoen er den samme ved både inngang og utgang av 2016. Bryggeriet har en gjeldsstruktur som de synes å ha kontroll på, men den umiddelbare utfordringen deres er å få opp lønnsomheten på driften i vakumet etter bryggingen for Ringnes.

Eiker Ølfabrikk ble stiftet sommeren 2014. I 2014 var det minimalt med salg, mens det var endel utgifter, slik man bør forvente i et oppstartsår. I 2015 var det 1,75 mill i salgsinntekter, økende til 2,02 i 2016. Dette er tall der alkoholavgift er trukket fra. Dersom vi ser på forholdet mellom salgsinntekt uten og med alkoholavgift, blir det 75,0% og 74,7%. Her lå Aass på ca 36% og Hansa på 43% – og de har dermed ca 2-3 ganger mer betalt pr liter enn de to store bryggeriene. Imidlertid går de store med overskudd, mens Eiker har driftsunderskudd på 1,09 mill og 340'. Det viktigste bidraget til å få ned driftsunderskuddet er en reduksjon av lønnsutgiftene med ca 1/3, til tross for at det brygges ca 17% mer (om vi antar at bryggevolumet er omtrentlig proporsjonalt med betalte alkoholavgifter). Begge årene har angitt gjennomsnittlig to ansatte. Bryggeriet har akkumulert et udekket tap på 2,71 mill, som har spist opp aksjekapitalen på 300', men eierne har bidratt med usikrede lån tilsvarende opp mot 4,4 mill, hvorav 1,79 mill er uutbetalt lønn. Det positive her er at det ikke er lån til bank, og at dersom eierne kan akseptere å jobbe selv og at lønna går som rentefritt og usikret lån (tenk på det som aksjekapital), så går bryggeriet rundt økonomisk. De har pr nyttår en god likviditet, ikke urovekkende stort varelager, relativt små utestående fordringer, og ikke så mye kortsiktig gjeld til andre, utstyret er på god vei til å være avskrevet. Egentlig er det mye her som er bra.

Tonga Gårdsbryggeri ble registerert våren 2015. I oppstartsåret solgte de for 187' og driftsregnskapet gikk 210' i underskudd – men sånn er oppstartsår. I 2016 hadde de 1,06 mill i salgsinntekt og 212' i driftsoverskudd. Det er en veldig bra start. Det er et banklån på litt over en mill, som matcher regnskapsverdien av utstyret – men bortsett fra de postene er det ikke veldig store poster på varelager, fordringer eller kortsiktig gjeld. Bryggeriet er kort og godt i en temmelig god posisjon. Dersom jeg skal tippe på batchstørrelse utfra bilder, ville jeg tenkt 1000-liter. Varelageret er bare på 72', som er en brøkdel av salgsinntekten i 2016, og i tillegg inkluderer dette råvarer. Det er et godt tegn, siden det indikerer høy gjennomstrømning av varene, fremfor at de ligger og eldes på lager. Enkelte andre bryggerier har ferdiglager som synes å matche opp mot et helt års produksjon. Det kan jo fungere det også, men ikke med f.eks IPA og andre «ferskøl».

 

2017-09-17

Fasit uke 37/2017

Her kommer fasiten til fredags-quiz'en denne uka.

Ølhistorie. Øleksport har lange tradisjoner. Hvorfra og omtrent når kunne vi kjøpe følgende øl som ble brygget for eksport?

  1. (★) Hvor og når brygget og eksporterte man mumme?

    Mumme er spesielt knyttet til Braunschweig. Det er et øl som ofte knyttes til Christian Mumme, men eksistensen av ølnavnet predaterer ham, og det er mer trolig at han brygget mumme og dermed fått «etternavn» fra ølet gjennom sitt yrke. Den tidligste referansen til dette ølnavnet er fra 1390, og det var stort på 1500- og 1600-tallet, mens det nok avtok i løpet av 1700-tallet. Det karakteristiske ved mumme var at det var sterkt, mørkt og krydret. Især er kardemumme et hyppig krydder i dette ølet, selv om det er få som har koblet det krydderet mot navnet på ølet. Vi vet at britiske bryggere begynte å brygge det lokalt, og det på 1600-tallet fantes egne mum-houses i London, på samme måte som man hadde ale-houses og coffee-houses. Også i Sverige har navnet overlevd som en krydret mellomting mellom øl og gløgg, som mumma, eller spesielt julmumma.

  2. (★★) Hvor og når brygget og eksporterte man pryssing?

    Pryssing er spesielt knyttet til Danzig, eller Gdansk som byen heter idag. Navnet referer til at opphavet kommer fra Preussen. Vi kjenner til dette ølet bakover i hvert fall til 1400-tallet, og navnet brukes som et eksisterende øl på midten av 1700-tallet. Ifølge Martyn Cornell var dette et granskudd-øl. Han mener pryssing er det samme som det engelske spruce-beer (dog ikke den amerikanske varianten), siden spruce refererer både til granskudd og til et engelsk navn på Preussen. Et annet navn han refererer til er Jopenbier, og under dette navnet ble det brygget til etter andre verdenskrig. Dog må vi anta at ølet hadde endret sin konsistens over århundrene.

  3. (★★★) Hvor og når brygget og eksporterte man garlei?

    Dette ølet, som også kan skrives garlen eller garley, kommer fra hansabyen Gardelegen i Tyskland. Byen fikk bryggerettigheter i 1314, og hadde en diger eksport av «garleybier». Også dette ølet ser ut til å ha redusert eksporten utover på 1700-tallet. Det er mulig at dette hele tiden var et humlet øl, siden byvåpenet til Gardelegen viser humleranker.

Øltyper. Vørterølet var en ny «øltype» som kom på markedet tidlig på 1900-tallet.

  1. (★) En brygger ble hedret for å ha introdusert vørterølet, hva het han og hvilket bryggeri jobbet han ved?

    Her tenkes det på bryggmester Lauritz August Braaten ved Schous Bryggeri. Vørterølet kom i salg fra 1. mai 1903.

  2. (★★) Hvilken hedering ble han tildelt som følge av det?

    Han ble i tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1915, etter forslag fra avholdsfolk.

  3. (★★★) Bryggeren tok ut en patent rundt vørterølet, hva gikk denne patenten ut på?

    Tre dager før vørterølet kom i salg, leverte Braaten inn en patentsøknad. Tittelen er «Fremgangsmaade til fremstilling af en alkoholfri lædskedrik», og ser ut til å bestå i at man avkjølte vørteren under sterk lufting, deretter står den for å klarne, det tilsettes CO2 under trykk og vørterølet filtreres, får stå litt, og tappes. Nyheten var muligens å sette kullsyre til vørter. Om det var nytt i Norge, var det vel ikke helt ukjent ute i Europa.

Avholdsbevegelse. På første halvdel av 1900-tallet var det en periode forbudstid i Norge.

  1. (★) Hva var juleforbudet i 1916?

    Like oppunder jul dette året ble salg av brennevin forbudt «over natten». Det var tilfeldig hvem som hadde klart å kjøpe juledrammen sin. Forbudet skapte stor frustrasjon, men viste også hvilken makt avholdsbevegelsen satt på, siden de klarte å få innført forbudet så til de grader «in your face». Opprinnelig var forbudet ment å vare midlertidig frem til nyttår, men politimestrene i Kristiania, Bergen og Trondhjem gikk sammen om å anbefale at det ble forlenget, og fikk gjennomslag for det. Det midlertidig forbudet ble forlenget frem til forbudet ble nedfelt i lov etter folkeavstemming.

  2. (★★) Når ble pils og bayer (dvs Klasse 2) forbudt, og hvor lenge varte dette forbudet?

    Øl i klasse 2 (opp til og med 4,7% abv) ble forbudt fra 28. juni 1917, etter at øl i klasse 3 (bokkøl og andre øl mellom 4,7% og 7.0%) hadde blitt forbudt 25. mai 1917. Etter dette var det sterkeste ølet man kunne få kjøpt i klasse 1, i praksis det utskjelte Landsølet. Dette tilsvarte omtrentlig dagens lettøl i klasse B. Forbudet mot pilsner og bayer ble opphevet fra 4. april 1919, men pils og bayer var ikke i handelen igjen før i juni samme år, og først 27. juni ble importen av øl i klasse 2 tillatt. Forbudet mot klasse 3 ble teknisk sett opphevet 16. april 1920, men bokkølet var ikke i salg igjen før 15. oktober 1920, ettersom alle bryggeriene skulle få nok tid til å få ølet tilbake i sortimentet før salget startet.

  3. (★★★) Hvor mange prosent stemte for opphevelsen av alkoholforbudet da det til slutt ble opphevet.

    Forbudet ble opphevet etter en folkeavstemming 18. oktober 1926, hvor 55,7% stemte for oppheving. På dette tidspunktet var det kun brennevin som var forbudt. Da forbudet ble innført, var det etter en folkeavstemning 5. og 6. oktober, der 61,1% av stemmene var for en forlenging av det midlertidige brennevinsforbudet.

Bryggerihistorie I 2002 startet Nøgne Ø, men året etter gikk tre norske bryggeri under (konkurs eller nedlagt).

  1. (★) Hvilket bryggeri ble nedlagt?

    Tou Bryggeri ble lagt ned, til særdeles mye støy. Ringnes ønsket å redusere antallet bryggerier de hadde i Norge, for å effektivisere driften. Av bryggeriene de eide var Nordlandsbryggeriet allerede inne i en langvarig, styrt nedtrapping av bryggingen, mens gruppen Tou, Arendals og E. C. Dahls skulle reduseres med minst ett bryggeri. Det kan synes som om rogalendinger aldri vil komme over nedleggelsen. Det forårsaket også at Lervig ble etablert, samt at Ringnes var ekstremt forsiktige i måten de trakk seg ut av Arendals og måten de har frikoblet E. C. Dahls og trukket seg tilbake fra aktiv styring i bryggeriet.

  2. (★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs, men utstyret ble flyttet til nytt produksjonssted etter et berømt lutfisk(s)lag?

    Østerdalen Bryggeri gikk konkurs. De hadde endel i banklån og utstyret ble solgt til et nytt og entusiastisk bryggeriinitiativ ved Atna, kalt Atna Bryggeri, der endel av interessentene var utflyttede lokalfolk. Utstyret var, ifølge Torbjørn Bull-Njaas utmerkede spalte «Bryggerinytt» i Ølgjerd, i sin tid hentet inn fra et bryggeriinitiativ i Tønsberg. Dette kom riktignok aldri i gang med å brygge på utstyret. De hadde igjen kjøpt fra det Østlandske Bryggeri i Drammen, som hadde startet høsten 1994 og gått konkurs våren 1998.

  3. (★★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs etter en politiaksjon mot en tankbil ifm mistanke om levering av for tynt eller «utvannet» øl til utesteder?

    Akershus Bryggeri gikk konkurs sommeren 2003. De hadde solgt svakt øl som via omveier, som involverte at bryggeriets tankbil, hadde blitt levert øl på en rekke utesteder i Oslo. Der ble ølet vissnok solgt som vanlig pils, kanskje til og med presentert som fra andre bryggerier. Selv om bryggeriet ikke hadde gjort noe galt, rammet dette dets renomé. I tillegg ble tilvirkingsbevillingen inndratt, og da var det ugjenkallelig kroken på døra for dette bryggeriet som startet høsten 1992, og som hadde som mål å misjonere for å få nordmenn til å drikke overgjæret øl.


 

2017-09-16

Småbryggerinyheter uke 37/2017

Oktoberfesten på Youngstorget er innmeldt til Helsedirektoratet for mulig ulovlig alkoholreklame. Det blir interessant å se hvordan det ender. Også «oktoberfesten» som var i Sandvika har blitt innmeldt. Generelt har norske oktoberfester vært så tro mot oktoberfest-konseptet at de også har fulgt bayerske fremfor norske reklameregler for alkohol. Stalltips: sakene blir videresendt til kommunale bevillingsmyndigheter, og så skjer det lite mer utover litt symbolsk skjennepreken.

Nøgne Ø skal gå over til å tappe på 33cl i stedet for 50cl. Sånn sett følger de etter Ægir som gjorde det samme. Det er endel fordeler med mindre størrelser, men det betyr også at salget krymper. Vi kjøper ofte en-av-hver, og vil helst smake på flest mulig forskjellige øl. Dermed blir det nok litt flere solgte enheter, men endel færre solgte liter. Prisen på enheten må også falle, men det blir neppe like mye som volumet faller. Reelt sett blir det derfor vanligvis en viss prisøkning, ikke minst fordi 33cl-forpakning koster mer enn ⅔ av 50cl-forpakning. Når det gjelder alkoholavgiftene, så faller de lineært med volumet. En slik overgang kan virke som et attraktiv grep for bedre inntjeningen – skjønt Nøgne Ø er vel ett av de småbryggeriene som allerede ligger best an der. Det virker som bryggeriene i stadig økende grad presses på pris av grossister og kjeder og andre mellomledd – så jeg frykter at det meste av fortjeneste uansett ender hos mellomleddene. På den andre siden kan man argumentere med at om dette bedrer inntjeningen i kroner pr enhet, så betyr det null og nix om salgsvolumet i liter faller med en tredjedel. Det blir interessant å se hvordan dette fungerer, og om det går bedre enn det gjorde hos Ægir. Jeg frykter at det er en «slippery slope» og at vi kommer til å se stadig mindre forpakninger. Det er jo også nedre begrensninger for langt ned man kan krympe forpakningen. Neste trinn etter 37,5/35/33/30cl er 25cl … tro når vi ser det første bryggeriet gå over til det?

Slakteren Brygghus på Mysen, en del av Gulating-kjeden. De skal også åpne bryggeri, men brygger inntil videre i Fredrikstad, i tillegg blir det også både pub og hjemmebryggerbutikk. Det høres ut som en klassisk multi-aktivitets-bedrift sentrert rundt øl, av den typen som norsk alkohollovgivning overhodet ikke er skrevet for å regulere. Håper de har en god advokat og en imøtekommende kommuneadministrasjon.

Aske Gatemat & Bryggeri i Eid åpner i november, melder Fjordabladet som kan fortelle at tre kokker vil åpne bryggeri og slowfood-servering av «gatemat» fra hele verden i det styggeste huset i Eidsgata. Bryggeriet blir temmelig lite, og fokus er øl til maten snarere enn pub og pol.

Hamar Bryggeris Venner har sikret seg og har registrert den gamle logoen med navn til Hamar Bryggeri som varemerke. De er muligens litt sent ute for navnet «Hamar Bryggeri» ble søkt om i mai av et enkeltmannsforetak. Fyren bak dette forsøkte registrering også i 2014, men det ble da først avslått fordi han søkte om et generisk «stedsnavn»+«bryggeri». Dengang skiftet han navn på enkeltmannsforetaket sitt ved å sette «Hamar bryggeri» først i navnet. Den kroken bet imidlertid ikke patentstyret på. De konkluderte med at han ikke hadde vist tilstrekkelig innarbeidelse av navnet. De kommenterte at de av samme grunn hadde avslått «Arendals Bryggeri» og «Lillehammer bryggeri» – på grunn av manglende særpreg og utilstrekkelig dokumentert innarbeidelse. Man kunne formelig høre at de syrlig bemerket mellom linjene at de to faktisk til og med brygget øl. Den gangen rant det hele ut i sanden. Ringnes forsøkte det samme i 1998, og ble også nektet, men de har beholdt varemerket SPACE, som Hamar bryggeri skaffet seg i 1969 - det var vel året for den første månelandingen. Hamar Bryggeris Venner har en god sak, da de søker om en bestemt grafisk fremstilling av navnet – i praksis den gamle logoen til det nedlagte bryggeriet. Dersom de i tillegg kan dokumentere at de har brukt den i flere ti-år bakover, så er de vel i mål.

Thoresen-update. Mens vi snakker om varemerker … Det er kanskje like greit å registrere alt man trenger i overskuelig fremtid, for Henning Thoresen er fremdeles på varemerke-krigsstien. Han snappet opp O. F. Halds Bryggeri foran nesa på Hansa i fjor, men han forsøkte også Trollhaugen og Troldhaugen, som ville henspille på Edvard Grieg. Han har tatt Jæren Bryggeri (var i drift i perioden 1989-1992) og nå begynner de med øl under vignetten Agder Bryggeri (i drift 1899-1909). Videre har han registrert Aktiebryggeriet Trondheim, som fusjonerte med E. C. Dahls i en langtekkelig prosess på 1970- og 1980-tallet. Dersom du har et gammelt bryggerinavn kjært, bør du bolte det fast med et varemerkeregistrering før Thoresen oppdager det og finner ut at han skal gjenbruke det som en lokal underprodusent for Rema 1000.

Rena Bryggeri har registrert varemerkene «Veteran Pilsner» og «Patriot øl». Bryggeriet uttrykte for en tid tilbake at de ønsket å ha færre ølsorter for å fokusere på kvaliteten, så det er ikke sikkert at vi ser disse produktene på markedet med det første. Forresten har ikke akkurat hatt noen enhetlig navnepolitikk. Delvis er det historiske og lokale navn (Birkebeiner pilsner), delvis er det oppkalt etter puns for investorene sine, og nå synes de å gå i enda en navne-retning, med «veteran» og «patriot». Her må vi huske at Rena også er stedet der Telemarksbataljonen er forlagt, så det er muligens dét markedet de sikter på. Kanskje det er en indikasjon på at de egentlig ikke tenker å flytte til Elverum eller Kongsvinger allikevel?

Svalbard Bryggeri jobber med pålegg fra Arbeidstilsynet. De fikk besøk av Arbeidstilsynet i månedskiftet januar/februar, og fikk trolig til fulle erfare hva som skjer når du tror du har et velfungerende bryggeri og det kommer et tilsyn på inspeksjon. Her var det gassflasker, kokende vørter, kjemikalier, klemfare og tunge løft. I juni fikk de pålegg om tilknytning til bedriftshelsetjeneste, om planlegging av videre arbeid med påleggene, HMS-kartlegging og risikovurdering, iverksetting av avviksrutiner og etablering av stoffkartotek. Slikt kan være en bummer når du trodde du skal brygge øl, og så må du bruke mangfoldige ukesverk på å dokumentere alt mulig under trussel om tvangsmulkter. Hvis du som leser dette driver bryggeri og ikke vet hva dette er for noe, har du potensielt mye moro foran deg. Jeg skriver ikke dette fordi Svalbard er verre enn andre, trolig er de heller bedre enn de fleste, med en meget erfaren brygger som har jobbet i mange bryggerier. Jeg skriver det heller ikke for å klage på Arbeidstilsynet. Selv om de alltid kommer ubeleilig og er temmelig brysomme, allikevel gjør en svært viktig oppgave. Jeg trekker det frem for å vise at mellom faget ølbrygging og en ølbryggeribedrift er det temmelig mye rart, og noe som er likeså viktig som det er usexy og tidskrevende er papirarbeid rundt HMS-rutiner.

Berentsen har søkt om varemerke for «Trollpikken» for øl, mineralvann og andre alkoholiske og ikke-alkoholiske drikker, samt for kategorien drikkeglass. De er ikke alene, for to andre har også søkt, hvorav Berentsen med den ene gjensidig har avklart søknadene og koordinert søker på varemerke i ulike kategorier. Også den tredje søker på andre kategorier. Så da blir det vel et Trollpikkøl etterhvert.

Jondal sideri er under avvikling. Det ble opprettet i 2015 og skulle levere håndverkssider til restauranter, men har vel egentlig aldri kommet seg i skikkelig gang. Regnskapene viser at det er produsert noen varer for lager, men det er ikke solgt noe.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-15

Quiz uke 37/2017

Her kommer ny fredags-quiz. Fasit kommer til søndag. Som alltid, er det opp til hver enkelt å «jukse» så mye eller så lite man vil. Generelt lærer man mest av å konstruktiv google'ing.

Første spørsmål i hver del er enkel, andre spørsmål er nokså vanskelig, og det tredje og siste spørsmålet i hver del er temmelig vanskelig, kanskje det en og annen gang er umulig å svare på.

Ølhistorie. Øleksport har lange tradisjoner. Hvorfra og omtrent når kunne vi kjøpe følgende øl som ble brygget for eksport?

  1. (★) Hvor og når brygget og eksporterte man mumme?
  2. (★★) Hvor og når brygget og eksporterte man pryssing?
  3. (★★★) Hvor og når brygget og eksporterte man garlei?

Øltyper. Vørterølet var en ny «øltype» som kom på markedet tidlig på 1900-tallet.

  1. (★) En brygger ble hedret for å ha introdusert vørterølet, hva het han og hvilket bryggeri jobbet han ved?
  2. (★★) Hvilken hedering ble han tildelt som følge av det?
  3. (★★★) Bryggeren tok ut en patent rundt vørterølet, hva gikk denne patenten ut på?

Avholdsbevegelse. På første halvdel av 1900-tallet var det en periode forbudstid i Norge.

  1. (★) Hva var juleforbudet i 1916?
  2. (★★) Når ble pils og bayer (dvs Klasse 2) forbudt, og hvor lenge varte dette forbudet?
  3. (★★★) Hvor mange prosent stemte for opphevelsen av alkoholforbudet da det til slutt ble opphevet.

Bryggerihistorie I 2002 startet Nøgne Ø, men året etter gikk tre norske bryggeri under (konkurs eller nedlagt).

  1. (★) Hvilket bryggeri ble nedlagt?
  2. (★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs, men utstyret ble flyttet til nytt produksjonssted etter et berømt lutfisk(s)lag?
  3. (★★★) Hvilket bryggeri gikk konkurs etter en politiaksjon mot en tankbil ifm mistanke om levering av for tynt eller «utvannet» øl til utesteder?

 

2017-09-14

Ålesund Ølfestival

«Du får ikke mer moro enn det du skaper selv,» tenkte de kanskje i Ålesund, og så ser de ut til å ha tolket alkoholloven og alkoholforskriften temmelig så kreativt, og dermed var det tut-og-kjør for all moroa denne festivalen gav.

Jeg tenker på Ålesund Ølfestival som gikk av stabelen for et par-tre uker siden. Det var en suksess – og det skulle da bare mangle, for de brøt nybrottsarbeid rundt skjenkebestemmelsene … eller var det kanskje bare alkohollovens lange arm som ikke rakk helt frem til Ålesund?

Fredag 25. august var det duket for andre dag av ølfestivalen. Man hadde tatt i bruk Korsatunnelen, for å få mer plass enn foregående år. En rekke kommersielle bryggerier stilte opp. Publikum kunne kjøpe billett, som inkluderte smakeglass og 5 bonger til 325,-. Så langt var det jo temmelig standard rutine på norske ølfestivaler. Men det var noe mer …

I tillegg til de kommersielle bryggeriene stod det hjemmebryggere og serverte sitt eget hjemmebrygg. Det bryter med en tese som er så fundamental i norsk alkoholpolitikk at man knappest husker hvor den er nedfelt: man mikser ikke kommersielt øl og hjemmebrygg på et skjenkested med bevilling.

Men har ikke hjemmebryggere lov til å dele sitt hjemmebrygg med andre i en festivalsetting? Det er vanlig at det gjøres utenfor en skjenkebevilling, når du ikke tar betalt for ølet. Men i Ålesund, forstår jeg det som at gjestene på festivalen bonget ut hjemmebrygg fra hjemmebryggerne, inne på området som var omfattet av en skjenkebevilling. Kan sånt være lovlig? Ryggmargen min sier klart og tydelig «nei», men hva sier egentlig regelverket? Har Ålesund Ølfestival funnet et smutthull i loven som gjør det mulig for festivaler, puber og andre bevillingshavere å servere hjemmebrygg?

Dermed er det på tide å belage seg på et langt og tørt blogginnlegg. Og la meg igjen opplyse at jeg ikke er jurist, så dette er mine amatørmessige tolkninger av lovene. La meg også ta forbehold om at jeg kan ha misoppfattet hva som skjedde i Ålesund. Jeg var der ikke selv, og har derfor ikke førstehåndskjennskap til saken.

Aller først, lovverket setter grenser for hva som kan skjenkes i alkohollovens § 4-1 annet ledd, som sier:

Det kan bare skjenkes alkoholholdig drikk som er levert av en som har tilvirknings- eller salgsbevilling eller som kan drive engrossalg, eller som er tilvirket eller innført med hjemmel i § 4-2 tredje ledd.

Her er § 4-2 tredje ledd irrelevant, for det dekker muligheten for en skjenkebevilling som er utvidet med tilvirkingstillatelse, dvs en brewpub, eller med importtillatelse. Slikt er ikke mulig å få for en kortvarig skjenkebevilling for en festival.

Med andre ord, skal du skjenke øl på festival med midlertidig bevilling, kan du bare gjøre det med øl som som kommer fra én av tre kilder:

  1. fra en butikk med salgsbevilling,
  2. fra et kommersielt bryggeri, eller
  3. fra en grossist.

Det er ikke rom for å dytte inn hjemmebrygg mellom sprekkene noe sted i dette systemet. I den grad gjestene opplever at de betaler for noe og får hjemmebrygg igjen, så er det et problem her. Men noen tenker kanskje at dersom man ikke selger ølet, men gir det bort, så er det jo ikke salg. Og uten salg er det ikke skjenking etter lovens ordlyd, og dermed er problemet løst. Det er her ting virkelig blir interessant.

La oss først se på hvordan alkoholloven definerer «skjenking», i § 1-4 annet ledd:

Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser.

Kommentarene i Håndboken fokuserer på at salgssteder (f.eks dagligvarebutikker) skjenker dersom de aksepterer at kjøperen drikker varene i lokalet eller like utenfor. Da kan butikken tas etter reglene for skjenking. Det ikke er så relevant for denne situasjonen. Men lovteksten kan også tolkes som å gi bevillingshaveren ansvaret for all drikking av alkohol i sitt lokale, også alkohol fra andre kilder enn ham selv, dersom han vet om at det skjer. Det er en tolkning som er relevant for ølfestivalen.

Det etablerer også en regel: selger du alkohol som drikkes på stedet, er det skjenking. Det regnes som salg selv om det skjer mot bonger, inngangsbillett eller medfølger i en slags opplevelsespakke. Jf 1.4.2 i Håndbok i Alkoholloven, som jeg siterer her:

1.4.2 Overdragelse mot vederlag

Det sentrale ved salg, skjenking og engrossalg er at det skjer en overdragelse av alkoholholdig drikk, og at denne skjer mot en eller annen type vederlag. Det regnes som vederlag selv om betalingen settes lik selvkost, og også om varen overdras til underpris. Vederlagets form er ikke avgjørende. Det er salg enten betalingen skjer i form av penger, varer, arbeid, klippekort, bonger eller på andre måter. Det er også vederlag dersom det er betalt for en “pakke” der alkohol er en del av denne, for eksempel når besøk/omvisning inkluderer smaking eller utdeling av alkohol. Videre dreier det seg også om vederlag når man ikke selv betaler vederlaget for alkoholholdig drikk, men for eksempel blir påspandert av andre gjester på stedet.

Tvilsspørsmål kan bli stilt ved såkalte “spleiselag”. Det er ikke i strid med loven at flere personer uten bevilling kjøper inn alkoholholdig drikk, selv om en enkelt person står for innkjøpene og senere får betaling av de andre dersom dette er avtalt på forhånd.

Det kan være problematisk å trekke grensen mellom overdragelse mot vederlag som er bevillingspliktig, og gave som ikke er bevillingspliktig. Dersom alkoholholdig drikk blir gitt som gave i en sammenheng der også mottakeren yter noe, må det vurderes konkret om overdragelsen faktisk er en gave, eller om den etter forholdene må anses som vederlag.

Man kan selvfølgelig diskutere om inngangsbillett kun dekker andre ting enn alkoholen. Men for det første er det litt irrelevant når vi snakker om en ølfestival der hovedpoenget er å smake på øl. For det andre inkluderer inngangsbilletten fem bonger som kan byttes mot alkohol. Og for det tredje er det nok minimalt med spillerom for bevillingshaver til å definere dette selv, sålenge inngangsbilletten og betalingen for den er et trinn på veien til alkoholen.

Et sentralt spørsmål er altså om det er skjenking dersom det skjer helt uten betaling. Regelverket sier eksplisitt at selv om bevillingshaveren selger billig, under kostpris, eller til ren og skjær symbolsk pris, så er det skjenking. Det vil også være skjenking dersom det er gratis men skjer i markedsføringsøyemed. Men hva om det er null pris og ingen reklameeffekt – som for eksempel for en hjemmebrygger? Tja, da er det kanskje lov, men det legger igjen ut nye snubletråder.

En gang i tiden var det ikke uvanlig med medbragt på finere restauranter. Fordi utvalget av vin kunne være dårlig, tok du med en akseptabel flaske fra din egen vinkjeller. Så leverte du den i garderoben sammen med yttertøyet. Kelneren tok flaska og sørget for at den ble servert på ditt bord. Dette var en situasjon som gjaldt under verdenskrigene, i forbudstiden, og under krisen på 1930-tallet. Praksisen ebbet ut etter andre verdenskrig. Her må vi imidlertid skille mellom medbragt som tatt med til serveringsstedet og så servert av personalet der, og medbragt som tatt med inn på serveringsstedet, og som en selv styrer med.

Kanskje ble denne praksisen aldri helt forbudt. Kanskje forsvant den bare, men etterlot seg smutthullene i lovverket som under visse omstendigheter tillater en person å ta med egen drikke til et serveringssted. Idag vil de fleste serveringssteder slett ikke ønske noe slikt av økonomiske grunner. Dessuten vil kravene til forsvarlighet i skjenkebevillinger i praksis forby det fordi det er vanskelig å kontrollere og det kan gjøre det nesten umulig å ha oversikt over hvem som drikker hvor mye.

Ålesund Ølfestival har helt klart hatt god kontroll rundt overskjenking og slikt, og kanskje det teknisk sett er nok for å servere hjemmebrygg? La oss se på alkohollovens § 8-3, som er det som tillater hjemmebrygging:

Forbud mot tilvirking, oppbevaring og omsetning av gjærende eller gjæret udestillert væske

Det er forbudt å tilvirke eller overdra eller ha i sin besittelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, med mindre det må antas

  1. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke er brennevin
  2. at væsken er bestemt til framstilling av brennevin som lovlig kan tilvirkes, eller
  3. at væsken er bestemt til framstilling av eller er vare som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, er forbudt selv om den er bestemt til framstilling av alkoholholdig drikk som nevnt under nr. 1.

Dette forbyr å oppbevare delvis eller ferdig gjæret sats, som er ment for brenning, mens unntak nr. 1 tillater hjemmebrygging og lignende. Håndboken i Alkoholloven sier om dette: Det forutsettes at den ferdige drikk er drikkbar i seg selv og at den kun er ment til eget bruk.» og «Skal drikken omsettes, kreves det alltid tilvirkningsbevilling.» Dette siste betyr at det er ulovlig for en hjemmebrygger å selge ølet sitt, selv om det måtte være til kostpris eller mindre, og selv om det er mot gjenytelser i stedet for penger.

Det er forsåvidt ikke ulovlig for en bevillingshaver å gi bort alkohol gratis, når det ikke er i en markedsføringssammenheng. Det er litt uklart om det er skjenking når det ikke betales for alkoholen. Jeg heller til at det er skjenking, utfra at det skjer i et lokale med skjenkebevilling, og da er all tolerert alkoholbruk skjenking, jf § 4-1. Kommentarene til § 4-7 toucher inn på dette og åpner til en viss grad for gratis alkohol.

Bestemmelsen inneholder også et krav om at salg og skjenking av alkoholholdig drikk må foregå innenfor rammen av alkohollovens system og til enhver tid utøves på en forsvarlig måte. Forsvarlighetskravet har et selvstendig innhold. Det innebærer bl.a. at selv om det ikke i seg selv er forbudt å gi spesielle rabattilbud ved skjenking (se dog § 8-6a), kan gratis skjenking eller skjenking til svært lav pris komme i strid med bevillingssystemet og dessuten innebære at bevillingen ikke utøves forsvarlig dersom det skjer ved annet enn enkeltstående anledninger. I tilfeller hvor prisene er uvanlig lave (f.eks. under “happy hour”) øker faren for overskjenking. I disse tilfellene vil kravene til skjenkestedets kontroll med utskjenkingen skjerpes.

Her er det en vurdering om en årlig ølfestival er innenfor begrepet «enkeltstående anledninger». Kanskje det er greit. Så med andre ord: dersom hjemmebryggerne gir bort sitt egenproduserte øl gratis så er det i seg selv ikke ulovlig. Og også bevillingshaver kan gi bort gratis alkohol, sålenge det er ved enkeltstående anledninger og det er ekstra fokus på at det ikke overskjenkes. Er det da noe problem? Jo, mange.

Det gjenstår et spørsmål om hva hjemmebryggere kan gjøre med ølet sitt. De kan bruke til «eget bruk», men hva menes egentlig med det uttrykket. Det dekker selvfølgelig det du drikker selv, men det dekker også at du serverer til din egen husholdnings medlemmer og til gjester. Det burde være ok å brygge til et bryllup. Men vi begynner å dra det litt lengre når det serveres i en festival-setting, men det er såvidt jeg vet greit. Dersom man gir bort gratis alkohol til personer som en bevillingshaver har solgt bonger eller inngangsbillett til, begynner det å bli ugreit.

Og da er vi inne på vederlag og betaling for hjemmebrygget. Her kompliseres saken ved at vi ikke lengre bare har én som skjenker og én som kjøper og drikker, men også en slags mellommann – bevillingshaveren – som er ølfestivalen. Det kan argumenteres for at hjemmebryggeren utøver sin rett til gratis å gi bort øl, men det er forferdelig vanskelig å se hvordan det kan sameksistere med den øvrige skjenkingen på stedet. Kjøperne – altså gjestene – betaler for ølet de drikker, men de betaler til festivalen, ikke til hjemmebryggeren. Er det greit å «selge» hjemmebrygg dersom betalingen stopper opp hos mellommannen?

Det er også andre problemstillinger her. For det første er det et stort spørsmål hvorvidt hjemmebryggerne kanskje har fått vederlag for ølet sitt. De får muligens mat og bevertning på festivalen? Kanskje får de gratisbilletter til ulike arrangementer. Den standen de får disponere ville trolig hatt en feit prislapp dersom et kommersielt bryggeri skulle leid den, og det kan tolkes som en motytelse. Slikt vil gjøre serveringen av hjemmebrygg til noe man har fått vederlag for, og dermed gjøre den ulovlig. Men la oss nå anta at hjemmebryggerne dukker opp med ølet sitt, serverer det og aldri mottar noen form for favorisering eller gjenytelser.

Festivalen har to motstridende fokus. Festivalen trenger en bevilling for å skjenke kommersielt øl til gjestene. På den andre siden kan hjemmebryggerne pr def ikke skjenke ølet sitt innenfor en bevilling. Da sitter vi igjen med en mulighet der hjemmebryggerne deler ølet de har brygget for eget bruk med andre helt gratis og uten vederlag. Går det bra? Det unngår endel av problemene over, men vi sitter igjen med noen problemstillinger. La oss se på serverings- og drikkeforbudet i alkohollovens § 8-9.

§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud

Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag:

  1. i lokaler med tilleggelser hvor det drives serveringsvirksomhet,
  2. i lokaler som vanligvis er alment tilgjengelig for offentligheten,
  3. i forsamlingslokaler eller andre felleslokaler,
  4. på annet sted der offentlige møter, fester, utstillinger eller andre tilstelninger finner sted,
  5. på gate, torg, vei, i park eller på annen offentlig plass,
  6. på skip, fly, tog, buss eller annet innenriks transportmiddel for almenheten.

På steder som nevnt i første ledd, må heller ikke eier eller annen ansvarlig oppbevare, servere eller tillate servering eller drikking av alkohol.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder ikke når eier, leier, driver eller ansatt disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap. Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i første ledd nr. 3 gjelder ikke når beboer i borettslag eller annet boligsamvirke disponerer lokalene til eget bruk til sluttet selskap.

Forbudet mot drikking og servering av alkohol i lokaler som nevnt i nr. 2 og 3 gjelder heller ikke når lokalet leies eller lånes ut til privatperson for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, og utleier for øvrig ikke står for andre deler av arrangementet.

Grunnen til at ikke ølfestivalen bare kan erklære seg som ett stort, sluttet selskap, er at det ikke er tillatt i henhold til denne paragrafen. Det annonseres offentlig for festivalen, det er ikke knyttet noen sære, ekskluderende betingelser til hvem som kan delta (utover alder) og billetter kan kjøpes av hvem som helst på nettet. Det er kort og godt en offentlig tilstelning, og da kan ikke unntakene for sluttet selskap brukes.

Hjemmebryggernes servering må innlysende gå inn under skjenkebevillingen, for det ville være en umulighet at det skulle være mulig med privat servering parallelt med at en bevillingshaver skjenker ihht en bevilling. Det strider vel med nr. 1 og i hvert fall nr. 4 over.

Det hele blir som en «umulig» Escher-tegning: Bevillingshaver kan ikke skjenke hjemmebrygg, men en hjemmebrygger kan gi bort brygget sitt, bortsett fra at de ikke har lov til å servere det på en tilstelning, med mindre det finnes en bevilling, som det finnes, bortsett fra at en bevillingshaver kan ikke skjenke hjemmebrygg … og så går man i en runddans.

På mange måter kan vi si at de aller fleste elementene i dette opplegget er lovlig når man ser på dem isolert sett – jeg holdt på i si «med tunnelsyn». Men når man forsøker å pusle sammen det store bildet, så passer ikke alle brikkene sammen.

Festivalen kunne muligens hatt to ikke-overlappende områder, ett med skjenkebevilling og kommersielle bryggerier, og ett med hjemmebryggere som serverte gratis øl. Da måtte de også hatt vakter for å sikre at man ikke tok med alkohol fra det ene området til det andre. Det høres ut som masse prakk, ikke sant?

Enten har Ålesund Ølfestival funnet et smutthull i loven, eller så har de fått til noe som ikke er tillatt. Jeg heller til det siste. Men burde ikke kommunen ha stoppet dem, og sendt skjenkekontrollen på dem? Vel, her tar saken enda en interessant dreining. Ålesund Ølfestival er en del av Den Norske Matfestivalen i Ålesund. De har en rekke eiere, deriblant Ålesund kommune på en eierandel på 5,13% (pr 1. jan 2017). I tillegg er Matfestivalen et lokalt prestisjeprosjekt som alle bejubler. Det er sjelden lett å komme med innvendinger til et arrangement som «alle» synes er kjempepositivt. Den som hadde påpekt at dette var ulovlig, ville trolig raskt blitt ansett som en paragrafridende festbrems.

Begynner man å nøste opp regelbrudd her, så dukker ytterligere problemstillinger raskt opp. Er det betalt alkoholavgift for det hjemmebryggede ølet som tross alt er servert på et arrangement med skjenkebevilling? Tja, jeg har vanskelig for å se hvordan man skulle kunne regne ut alkoholavgiften i første omgang. Og hvem skulle betalt den alkoholavgiften når ølet ikke tilhører noe bryggeri med tilvirkingsbevilling? Her hjelper det ikke å gi bort ølet, for alkoholavgiften regnes ut fra alkoholinnhold, ikke utfra pris. Er tilvirkingen av den varen som selges godkjent av Mattilsynet eller tilsvarende? Kan det tenkes at noen av hjemmebryggerne gjør noe bryggeteknisk kreativt – at de for eksempel bruker noen artige urter eller har noe «re-purposed» utstyr i materialer som ikke holder matvare-standard? Har hjemmebryggerne internkontrollsystem for sin brygging? Har ølfestivalen internkontrollsystem som dekker hjemmebryggernes skjenking?

Og sett meg ikke igang med å analysere forbudet mot alkoholreklame i lys av Ålesund Ølfestivals bruk av øl-bilder og positiv informasjon på egne websider og ikke minst på Facebook. All den tid de selger alkohol på dette arrangementet, og de er bevillingshaver, så kan de ikke påberope seg noen journalistisk rett til å informere befolkningen eller andre unnamanøvre fra reklameforbudet.

Men kanskje Ålesund kommune har gitt dispensjon? For det første er det begrenset hva de kan dispensere for. For det andre har jeg fått innsyn i både skjenkebevillingssøknaden og skjenkebevillingen. De sier ingenting om hjemmebrygg, men er helt standard dokumenter for en vanlig, kortvarig, tidsbegrenset skjenkebevilling.

Dersom dette mot formodning er lov, ser jeg ikke hva som hindrer en tilfeldig pub eller festival fra å invitere vilkårlig hjemmebrygger til å dele ut ølet sitt til hvem som helst – så lenge man har kontroll på overskjenking. Man kan til og med ta betalt for det og formodentlig slippe unna alkoholavgiften, sålenge ingen betaler hjemmebryggeren. Kan hjemmebryggere gå sammen om økonomisk dugnad for favorittpuben sin? Det ville kunne blitt livlig. Men vi skjønner jo alle at dette neppe kan være lov.

… og vi skjønner jo alle hva som trolig har skjedd. Ålesund er et relativt lite sted der mange-kjenner-mange. Det er en prestisjefestival som alle er velvillig innstilt til. Så er det formodentlig noen kreative, sunnmørske propeller som ser muligheter og løsningsrom fremfor paragrafer og forbud, og vips, så skjer det bare. «Alle» har en heidundrande festival og er enige om at det var topp, og «ingen» ser behovet for å grave i papirarbeidet og kanskje skape ubehageligheter.

Det er et også godt eksempel på hvorfor jeg ikke vil ha overtredelsesgebyrer ned på kommunenivå. Noen steder synes det ikke som man er i stand til å skille snørr og barter i regelverket, uten å skule til hvem og hva … dvs til hvem som egentlig burde ha fått lov til selv om det ikke strengt tatt ikke er åpning for det.

En ting er hvor streng alkohollovgivningen er. Jeg mener den er for streng. En annen, men likeså viktig ting er at regelverket praktiseres likt over hele landet. Det er viktig for å unngå at de mest useriøse aktørene får det største konkurransefortrinnet. I dag har øl-Norge en slags omertà: dersom ingen sladrer, så går det «bra». Det er en situasjon som kan virke behagelig for mange, som over tid kommer til å forpeste miljøet innenfra.

(Bevillingshaveren til denne ølfestivalen er i forkant av artikkelen blitt kontaktet for avklaringer og kommentarer, men har ikke svart.)

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-12

2016-regnskapene, del 15

Her kommer del 15 i serien med 2016-regnskapene for norske bryggerier. De mest kjente idag er Amundsen, E. C. Dahls og St. Hallvards

Amundsen Bryggeri i Oslo er et bryggeri vi hører og ser endel til, blant annet fordi andre har leiebrygget hos dem. Økningen i salgsinntekt de siste tre årene er forbausende liten, fra 5,4 mill i 2014 til 5,6 mill i 2015 og videre til 6,0 mill i 2016. Dette er tross alt de årene der ølbrygging har vært hippest og har eksplodert. Skjønt, Amundsen er en av de «frustrerende fem», bryggeriene som du kan grave og grave i, men liksom aldri komme til bunns i tall og eierskap og andre ting. Det er regnskapet for 2016 som sier at det var 5,6 mill i inntekt i 2015. Om du ser på regnskapet levert for 2015, var inntektene 8,3 mill. Jeg tenker at de skiftet måte å føre alkoholavgifter på mellom 2015 og 2016, og at 2016 oppdaterte historiske tall fra 2015 etter den nye regnskapsmetoden. Dermed er nok 5,4 mill i 2014 litt for mye, kanskje det heller ligger på 4 mill? Det var fra 2013 til 2014 at Amundsen gjorde et hopp i salgsinntektene (og formodentlig produksjonen), fra 952' til 5,4 mill (som jeg tror er innen sammen regnskapsmetode), men etterpå har det bremset litt opp. Mens 2015 gikk med et driftsoverskudd på 446', så ble det i 2016 et underskudd på 694'. Imidlertid har bryggeriet skaffet seg nytt bryggverk, intet mindre enn et BrauKon-anlegg på 4000 liter - småbryggeriverdenens svar på Mercedes. Denslags gir driftsforstyrrelser og utgifter som skaper bølger i regnskapstallene og forstyrrer muligheten for å lese ut noe om bryggingen. Det gir seg også utslag på regnskapet ved at anleggsmidler hopper fra 2,3 mill til 25,1 mill i 2016. Samtidig følges dette av et banklån på 15,4. Dessuten kan man ikke se isolert på Amundsen Bryggeri uten å skule til morselskapet Aker's Hus Kafedrift. Notene i regnskapet er litt forvirrende på dette punktet, med det virker som om bryggeriet skylder morselskapet totalt 18,5 mill. Amundsen sitter forøvrig på en 10% eierandel av Håndbryggeriet, til en bokført verdi av 2,2 mill. Jeg er fristet til å fundere på om Amundsen de siste årene har vært begrenset av det tekniske anleggets størrelse, siden de har økt lite i salgsinntekter. I så fall burde de kunne strekke ut vingene nå med nytt bryggeriutstyr. Det trenger de også å gjøre, dersom de økte gjelda med nesten 30 mill i fjor. På én måte er det bra om utstyret har vært en kapasitetsmessig flaskehals, for det vil gi dem en flying start med nytt og større system. Vi må også huske på at den reelle kapasitetsøkningen er større enn de 4× som er kapasitetsøkningen i kjelevolum, siden et BrauKon-anlegg sannsynligvis er konfigurert for en raskere bryggetakt enn man kunne få til med det gamle systemet. Jeg forventer å se et langt mer markedsmessig fremoverlent bryggeri neste år, for det er umulig å tolke regnskapstallene annerledes enn at bryggeriet må vokse skikkelig mye i volum for noensinne ha mulighet til å betale tilbake lånene. Om man skulle tenke pessimistisk kunne man påstå at bryggeriet på dagens volum, selv med den effektiviseringen som det nye utstyr gir, knapt kan betjene markedsrentene på 30 mill i lån, og langt mindre betale det ned. Derimot sies det Amundsens salg har økt kraftig etter det nye bryggeriet kom i drift, og det er positivt for dem. Vi må også se på det større bildet, der Amundsen Bryggeri har en rekke søsterselskaper i utelivsbransjen. Kanskje er forretningsidéen ikke så mye å tilkjempe seg markedsandeler i et marked med stadig hardere konkurranse? Kanskje idéen heller er å brygge øl for konsernets puber, etter en slags Oslo-variant av «tied pubs»? Tanken er ikke helt ny, men av litt ukjente grunner har det aldri tatt skikkelig av blant de som har tenkt på det før.

E. C. Dahls Bryggeri er et gammelt bryggeri, men ble totalt reorganisert og ombygget i fjor og forfjor. Derfor gir det mening å bare se på dagens selskap, som ble startet høsten 2015. Siden ikke bryggeriet var i drift før høsten 2016, så er heller ikke driftsregnskapet for i fjor helt typisk. Tallene for 2015 synes helt irrelevante, men i 2016 var det inntekter på 21,9 mill og driftskostnader på 33,2. På toppen av det kom 5,4 mill. Det gir et resultat før skatt på -16,7 mill. Ouch! På den andre siden, det skulle investeres mangfoldige titalls millioner i bryggeriet, og om det bare er tatt høyde for det i budsjetteringen er slike store underskudd mer skjemmende enn det er problematisk i en kort, initiell fase. Det var 89,4 mill i langsiktig gjeld og 15,0 i leverandørgjeld. De sistnevnte matches av 22,4 mill på bankbok. Bryggeriet er heleid av Acrospire GmbH i Sveits, som er holdingselskapet som også eier Nya Carnegie i Sverige. Brooklyns andel er 35% ifølge Adressa for to år siden. Det er ikke så nyttig å forsøke å overanalysere alle tallene, for salget dekker mindre enn halve året, og oppstartsåret skaper alltid store bølger i tallmaterialet. Likevel, selv om vi ekstrapolerer salget opp til et helt år, så er det temmelig stor gjeld å betjene, selv når alt er kommet i gjenge. Det blir mer relevant å si noe når vi får 2017-regnskapet.

Finse 1223 Microbryggeri bommet jeg på for en stund siden. Bryggeriet ligger på turisthytta, ikke hotellet. Turisthytta er drevet av Oslo og Omegn Turistforening. Det gir liten mening å lete etter tall som er relevante for bryggingen på Finse i regnskapet til turisthytta.

Ølve på Egge er ett av de gamle mikrobryggeriene, og ble startet sommeren 2005, men solgt til nye eiere etter et par år. Etter det har Ølve vært drevet som et gårdsbryggeri, delt mellom flere familier. Siden 2011 har salgsinntekten lagt på mellom 200' og 350', med unntak av 2015, da den var 595'. Driftsresultatet har virret litt mellom positive og negative tall, men har over tid gått omtrent i null. På den andre siden er det tatt ut en andel kostnader i lønn, og det er de 10 eierne som vel også brygger. Sånn sett er Ølve en suksess som sysselsetter i nærmiljøet. Bryggeriet er også en positiv faktor ved at man har brygget en rekke spesialøl til ulike anledninger i området. Gjennom 2016 ser det ut som man har giret opp. Verdien av utstyr gikk i 2016 fra noe som var omtrent ferdig nedskrevet – på 18' – til 185' ved årets utgang. Samtidig har de tatt opp 459' i gjeld, hvorav noe ennå står på bankkonto. Kanskje de ikke var ferdig med med utvidelsene ved nyttår?

St. Hallards Bryggeri i Oslo øker kraftig i salgsinntekt, fra 1,1 mill i 2015 til 4,9 mill i fjor. Første driftsår var 2015, og der var det naturlig nok underskudd. For 2016 var det 237' i underskudd på driftsregnskapet. Ett sunnhetstegn er at det betales ut lønn. Et annet sunnhetstegn er at det er bare 444' i lån og dermed små finanskostnader. Likviditeten ved nyttår så ikke veldig god ut, for det var mindre i banken enn man skyldte Staten i avgifter, men det balansen er jo bare et øyeblikksbilde, og det kan skyldes periodisering. Uansett vil de neppe ha trøbbel med å få kassakreditt. Spesielt for dette bryggeriet er at man har valgt en avskrivningstid for maskiner og anlegg på hele 30 år. Det er veldig mye lengre enn andre, men når bryggeriet ikke er særlig belånt, så er det vel greit. Med normale reparasjoner og vedlikehold kan utstyret fint leve så lenge. De fleste bryggeriene erfarer nok at bryggverket er noe man vokser i fra, ikke noe man sliter ut. Jeg trodde at St. Hallvards brygget for «NØ-utbryterne» i Sleeping Village, men RateBeer er visst ikke enig med meg i det.

Jåttå gårdsbryggeri er et DA, som liksom enkeltmannsforetak ikke leverer offentlige regnskap til Brønnøysund. Derfor er det heller ikke noe å analysere.

Kongsberg Bryggeri er et merkevarenavn for Opsahlgården. De har et 300-liters bryggeri, som hovedsaklig brygger for servering i egne lokaler. Dermed er bryggeriregnskapet bare en liten del av selskapets totalregnskap. Total salgsinntekt i regnskapet i fjor var på 11,2 mill.

Skifjorden Bryggeri ble startet i våres, og har derfor ikke levert regnskap for i fjor. Forsåvidt finnes det også et AS som heter Skifjorden Cooperative Aktiebryggeri, opprettet høsten 2013, som er forløper til selskapet med dagens navn. De to selskapene har samme daglig leder. Kanskje tenker de å fusjonere dem etterhvert? Ifølge Proff er Skifjorden Bryggeri heleid av en av de to som eier Aktiebryggeriet, og på websider og etiketter er det navnet Skifjorden Bryggeri som frontes. I et intervju med Fylkesmagasinet (som nå er en død link) juni 2016, forteller seriegründer og reklamemann Rolf Risnes at de sikter på et 1000-liters anlegg, og at de vil leiebrygge andre steder inntil eget bryggeri er på plass. Det virker som om de har endt på et 2000-liters anlegg fra A. N Technologies – for de har pics to prove it i deres serie med bryggeri-porno. Ifølge Facebook skulle det være offisiell åpning av bryggeriet 5. august i år. Vi har bare regnskaper for Aktiebryggeriet. De viser temmelig minimal aktivitet i 2014 og 2015, mens det er salg i 2016 på eksakt 100' og bokført utstyr for 1,3 mill. Det er nok en sum som bare dekker deler av det ferdige anlegget. Selskapet er vel tenkt ferdigstilt nå i år, så 2018 blir det første normale driftsåret.

Konklusjon. Et bryggeri er ekstremt avhengig av utstyret sitt. Ikke bare muliggjør bryggverket at bryggeriet kan brygge øl, det setter også en øvre grense for mye man kan brygge. Det som åpnet muligheter da det ble kjøpt, kan bli en tvangstrøye noen få år senere når produksjonen har økt og stanger hodet i et produksjonstak. I mange andre bransjer kan man kjøpe til nye enheter – slik som et transportfirma kan kjøpe én-og-én ny lastebil. Det er ikke så lett for et bryggeri. Der må man i praksis kjøpe det aller meste nytt når man skal oppgradere. Konsekvensen av det er at et bryggeri kan ligge og stange opp i bryggverkets produksjonsgrense, og salgstallene kan tolkes som at bryggeriet har stagnert. Så kjøper de nytt utstyr og produksjonen øker plutselig kraftig. Det er lett å tro at produksjon er et spørsmål om tilbud og etterspørsel, og da er det lett å glemme at utstyret kan sett tekniske begrensninger på tilbudet. Slikt må fremstå som mystimagisk for økonomer og investorer av den typen som tror alt kan leses ut fra regnskapstall.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-11

Boks eller flaske?

Boks eller flaske? – Strengt tatt er det «bare» emballasje og innpakking, men det er allikevel et spørsmål som kan gi opphetede diskusjoner.

Miljømessig regnes idag boks for best, til tross for at det var omvendt for få år siden, da man brukte gjenbrukbare panteflasker. Nå er boks miljøvennligst fordi emballasjen er lettere og ikke trengs å returneres til rett bryggeri. Skjønt, egentlig er det miljøvennlige alternativet å velge et lokalt øl fra tapp og på growler – og dermed unngå emballasjeproblematikken. Det er litt som å spørre om Hummer eller Mini-Morris er det mest miljøvennlige å kjøre med til og fra jobb, når rett svar egentlig er å ta bussen … men vi kan la dén diskusjonen ligge.

Det er et paradoks at gjenbruk og lokalt og kortreist er alt sammen er blitt trendy og fasjonabelt i hipstertidene. Men likevel er gjenbruksflasker på vei ut – det vil si gjenbruk av gjenstanden i motsetning til gjenvinning, som er gjenbruk av materialene i gjenstanden. Og det skjer for noe av det mest ikonisk hipster-aktige som finnes: øl. Det er fint at man vil ha lokal mat og drikke, men av og til undres jeg på om det ikke er et gap mellom ølets image og virkeligheten. Det er fint at varene er lokale, men miljømessig hadde det vært bedre om de var kortreist. Vi må huske at «kortreist» betyr kort reisestrekning, ikke kort avstand mellom startpunkt og sluttpunkt – for ølet kan underveis har vært innom et sentrallager på den andre siden av landet.

Kvalitetsmessig pleide boks for veldig lenge siden å gi metallsmak. Det er mange som sverger på at de kjenner den ennå, men det er dessto flere som sverger på at den er borte. Bokser er idag kledt med et tynt lag med plastbelegg på innsiden, og skal under normale forhold ikke gi den metallsmaken som ellers helt klart ville vært der. Til gjengjeld går litt av innholdet av BPA i plastlaget går over i ølet. Japan har i par tiår eksperimentert med lav-BPA i mat- og drikkevareindustrien, så la meg tippe at sannsynligheten er størst for å plukke opp metallsmak på japansk øl for hjemmemarkedet.

Hvis ikke jeg tar feil er vel boks hakket tettere enn flaske. Det er stoffer som kan snike seg mellom flaske og kronkorken, gjennom foringen i korken. Jeg mener å huske at det var Kjetil Jikiun som fortalte at han hadde en bedre ølsamling på et rom der det ble lagt ut møllkuler. Møllkulelukten satte seg i absolutt alt ølet, med unntak av noen belgiske flasker som hadde god gammeldags kork av korkeik. Westvleteren med møllkulearoma er ikke bra. Jeg antar at boks ville motstått det …

Men det er andre forskjeller på flaske og boks enn BPA og transportkostnader. Man kan krangle om skvulping (en smal flaskehals minimaliserer dette), solskading (boksen eliminerer det), oksidering (som strengt tatt kan elimineres på begge emballasjeformer, men meningene er visst delte), kontroll ved åpning av et overkarbonert øl (nokså lett å styre for en flaske med kronkapsel, umulig med boks) osv.

Men det er ett felt der boks taper: på restaurantbordet. Det er ikke så mye at ølet er dårlig eller noe slikt. Det er bare at man ikke bruker boks på et finere serveringssted. Det har med image å gjøre. Det er nesten som om du går på en bedre restaurant og kelneren kommer til bordet, klipper opp plastposen med Fjordlandmiddag og heller ut på tallerkenen din. OK, ikke helt. Men i restaurantserveringens ritualrike verden er det kort og godt ikke det samme å dra opp en metallboks som å åpne en flaske. Det er heller ikke det samme å helle fra en boks og fra en flaske, og det ser ikke like godt ut på bordet heller. Det er akseptabelt å servere bokser på fly på første klasse på grunn av vekt og volum, men på restaurant … ?

Er dette reelle eller emosjonelle argumenter? De er kanskje emosjonelle, men i noen deler av markedet er vektlegging av emosjonelle argumenter høyst reell.

Egentlig ville man vel helst hatt noe mer statusmessig enn kronkapsel, men den kampen ble vel tapt for temmelig lenge siden. Kanskje blir boks tilstrekkelig akseptert til at det kan serveres ved et vilkårlig finere restaurantbord, men jeg tipper det tar noen tiår.

De store bryggeriene har alltid forstått dette. Ringnes laget sin Ringnes Swing, en pilsner på flaske som buktet seg. Det så riktig kult ut, og tanken var vel å fokusere på serveringsmarkedet. Lysholmer Spesialøl kom på blank flaske, enda et trick for å få ølflaska til så se bra ut på restaurantbordet. E. C. Dahls pimpet emballasje på Lysholmeren temmelig brutalt og slukte en god porsjon av restaurantmarkedet. Om vi ser på mineralvann, så kommer det de viktigste variantene også på flaske, ikke bare i plast og på boks. Selv Coca Cola og Solo kommer på flaske … trolig mest for restaurantmarkedet.

Spørsmålet er nå hvor stor innvirkning dette vil få for de bryggeriene som går over til kun tapping på boks. Vil de miste signifikante andeler i restaurant og det finere serveringsmarkedet, eller betyr dette omtrent null og niks. Da har jeg sett bort fra det trendy segmentet der det virker som et poeng å skulle skille seg ut ved å gjøre alt utradisjonelt og enda litt mer spesielt enn alle andre – for jeg tror det er et kortlivet marked.

Strengt tatt kunne man jo ha åpnet og helt boksen på bakrommet og servert ølet på glass. Slik gjøres det med «huset vin», som ofte kan være en eller annen billigvin på papp. Øl fra tappeanlegg kommer jo problemfritt ferdig opphelt til bordet. Jeg tviler, for jeg tror kundene vil forvente at flaska eller tilsvarende kommer på bordet, med mindre det kommer fra en «flerbrukerpakning», og da vil de ønske at det gir seg utslag på prisen. Restaurantene kan enkelt omgå hele problemet ved å velge øl på flasker i stedet for øl på boks.

Noen vil hevde at pappvin har et lignende image-problem med status, uten at det har hindret denne innpakningen fra å bli en stor suksess. Det er sant, men jeg tror det har en annen forklaring. Pappvinens seier er i først og fremst i heimen, ikke på restauranter. Den gjør at forbrukeren kan ta ett eller to glass, mens flasker og bokser må drikkes opp når de først er åpnet. Derfor er pappvin det praktiske for måteholdsdrikkerne. Noe tilsvarende er ikke relevant for øl, og bokser har heller ikke den samme mekanismen der forbrukeren kan tappe det som trengs og lagre resten unna.

Ølbokser har mange fordeler, men du skal være litt ølnerd og fokusere på solskading, visuell kontroll over helling av bunnfall og slikt for å sette pris på det. For de fleste andre er glassflasker litt mer classy, og boks er litt mer harry.

Kan det snus? Trolig, men ikke i en fei. Det kan ramme de som har tatt spranget fullt og helt ut i bokstappingen i stedet for flasker. Man har lenge slitt med å definere hva «håndverksbrygging» egentlig er. Den beste fasiten er kanskje at det er et emosjonelt begrep med litt vage, nokså personavhengige og temmelig bevegelige avgrensninger. Bokstapping er ikke akkurat noe boost for et håndverksimage.

På den andre siden, hvor stor andel av produksjonen fra de store småbryggeriene ender egentlig opp på et finere restaurantbord? Sannsynligvis en temmelig liten andel. Så kanskje de ikke trenger å fokusere på det markedet.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Eva Beate - 2017/9/12 07:11:52
Kun en random betraktining. På E C Dahls ble det servert Ægit Vetlebror til en av rettene i forrige uke. I boks. Riktignok "fæncy-boksene" til Ægir som det er meninga man skal bruke som glass, men dog.

2017-09-10

Fasit uke 36/2017

Her kommer fasiten til quizen fra fredag. Jeg tar gjerne tilbakemeldinger på om den er for lett eller forvanskelig.

Ølhistorie. Helt fra 1913 og frem til slutten av 1990-tallet var det i Norge en begrensning på hvor sterkt ølet kunne være.

  1. (★) Hva var denne øvre grensen for ølet lovlige styrke?

    Grensen for det sterkeste ølet var på 7%. Da det ble innført i 1913 ble grensene angitt i vektprosent, ikke volumprosent, og da ble grensene slik: klasse I ble inntil 2¼ %abw, klasse II var 2¼-3¾ %abw, mens klasse III var 3¾-5½ %abw. Overgangen til grensene i %abv var en ren omregning, ikke en endering.

  2. (★★) Hvilket år falt denne grensa, og hvorfor?

    Grensa falt i 1998. På denne tiden var det en god del problemstillinger rundt hvorvidt øl og vin ble forskjellsbehandlet. Regelverket måtte være tilpasset EU-reglene. Konklusjonen var at det var ok med en polordning som behandlet alle likt og med en polgrense på 4,7%, men at et forbud mot øl over 7% ville være forskjellsbehandling dersom man tillot vin over 7%. Derfor ble grensa fjernet av Bondevik-regjeringen. Det var kanskje ikke så mye med et ønske om kraftigere sterkøl, men heller et strategisk trekk for å sikre Vinmonopolet.

  3. (★★★) Da den øvre grensa for styrke på øl falt, kom et norsk bryggeri med et betydelig sterkere øl, men det ble nektet tatt inn på Polet. Hva het ølet og hvorfor ville ikke Polet ta det inn?

    Ringnes lanserte raskt Ringnes Loaded på 10,2% på boks. Det ble for heftig for Vinmonopolet, som nektet å ta den inn. En av de bedre veddeløpshestene på denne tiden het Heavy Loaded, uten at jeg vet om det var et tilsiktet ordspill. Ringnes endret navn på ølet til Eagle, og det ble akseptert av Vinmonopolet – som sannsynligvis også innså at de kom til å grave sin egen grav i EFTA-domstolen om de var altfor sære på hva de aksepterte av produktnavn.

Øltyper. Under andre verdenskrig ble ølene brygget ned i styrke, og de sterkeste ølene forsvant fra markedet.

  1. (★) Hvilket var det første sterkølet som kom tilbake i salg?

    Det første sterkølet – i klasse 3 – som kom tilbake var bokkølet, selv om det ikke var veldig mye sterkere enn 4,7%. Strengt tatt var dette det eneste faste ølet i denne klassen. Det kom i salg 24. november 1947, men salget ble avsluttet 31. desember samme år, og det tok litt tid før bokkølet kom tilbake igjen.

  2. (★★) Hvilket år kom juleølet tilbake i salg?

    Juleølet kom ikke tilbake før i 1956. Da hadde man i flere år solgt mørk eksportøl. Det var en velkjent hemmelighet at det var brygget over samme lest som det gamle juleølet. Navngivningen som eksportøl var mest gjort for å få lov til å brygge det. Ved å sikte på eksport av ølet kunne man nemlig argumentere for at det skaffet landet valutainntekter. Det ble etterhvert så-som-så med eksportvolumet, men ølet ble værende til et par år etter at juleølet var gjeninnført.

  3. (★★★) Hvilket av førkrigstidens sterkøl kom egentlig aldri tilbake i salg – i hvert fall ikke under sitt opprinnelige navn.

    Før andre verdenskrig hadde man et sesongøl på våren, med et lyst «vårøl» eller «påskeøl». Dette kom egentlig aldri skikkelig tilbake, selv om enkelte bryggerier forsøkte seg. Imidlertid ble et omtrent likt øl brygget som lys eksportøl, og opprinnelig etter samme oppskrift. Dette ølet ble en fast sterkøltype, som på 1990-tallet ble byttet ut mot gulløl.

Bryggeteknikk. Diacetyl er en smøraktig smak som vi av og til kan kjenne i ølet, og som forøvrig er typeriktig i enkelte øltyper.

  1. (★) Hvilken smaksgiver under brygging er det normalt som gir opphav til diacetyl?

    Diacetyl kommer fra gjæren og er et mellomtrinn i gjæringsprosessen. Det lekker ut av gjærcellen, men absorberes senere og konverteres til alkohol.

  2. (★★) Hva er det vanligste måtene å eliminere eller redusere diacetyl i et øl under bryggeprosessen?

    Det mest vanlig er å la ølet få et kortere opphold på rundt 20°C. Da vil enzymer i gjæren spise opp det meste av diacetyl'en relativt fort. Det finnes også enzymer man kan tilsette for å eliminere denne smaken uten gjær. Videre vil valget av gjær kunne påvirke mengden av diacetyl.

  3. (★★★) I hvilken sammenheng utgjør diacetyl en helserisiko?

    Diacetyl brukes som «smørkrydder» i endel matvarer, blant annet for popkorn. Stoffet har i store nok konsentrasjoner en sterkt skadelig effekt på lungene. Konsentrasjonen under produksjon av popcorn kan være så høy at at det har gitt navn til en egen: sykdom «popcorn lung» og regnes som yrkesskade for de som jobber i popcorn-industrien. Denne har fått det mer vitenskapelige navnet «bronchiolitis obliterans», som egentlig er en treffende beskrivelse, for de som klarer å dekode latinen. Sykdommen er irreversibel og dødelig. Én amerikaner inhalerte alltid smøraromaen fra sin daglig dose mikrobølgeovn-poppet popcorn. Han døde av det etter forbausende få år.

Bryggerier. E. C. Dahls er et gammelt bryggeri som for et par-tre år siden ble restrukturert, ble gjort mer selvstendig, og delvis fikk nye eiere.

  1. (★) Hvilket amerikansk bryggeri er blitt medeier i E. C. Dahls bryggeri.

    Brooklyn Brewery i New York

  2. (★★) Hva heter grunnleggeren av dette amerikanske bryggeriet?

    Den mest kjente gründeren bak bryggeriet var Steve Hindy, som startet det sammen med Tom Potter.

  3. (★★★) Hvilken yrkesmessig bakgrunn har denne personen, og hva var årsaken til at vedkommende begynte å brygge øl?

    Hindy var journalist og var lenge stasjonert i Midt-Østen. I likhet med andre i samme situasjon begynte han å hjemmebrygge for eget forbruk, visstnok noe han lærte fra diplomater som var stasjonert i et tørrlagt Saudi-Arabia. Potter var en nabo som jobbet i bank som ble overtalt til å bli med på prosjektet.


 

2017-09-09

Småbryggerinytt uke 36/2017

Her er diverse store og små nyheter om øl og bryggerier fra uke 36.

Ringnes' Brewpub. Ringnes skal åpne bryggeripub i de gamle bryggerilokalene på Grünerløkka. Det har vært endel kluss med naboene, som ikke ønsker å få et bryggeri tett på seg. Det hele er litt ironisk, for Ringnes har flyttet bryggingen ut av sentrum og overlatt plassen til boliger og barnehager – som ikke er overbegeistret over at ølbygging og -servering flytter tilbake, inn blant de hippe bryggeriboligene. Formodentlig er erfaringene som Ringnes har fra E. C. Dahls så bra at det frister med bryggeripub. Det skal visst bli både pub, mikrobryggeri og museum, i tillegg til at det allerede finnes et ølsenter der.

Gjesdal Bryggeri har mistet futten, melder Gjesdalbuen (paywall). Problemet er visst både mangel på investorer og mangel på lokaler. De to personene bak ser ut til å skrinlegge planene om bryggeri for godt.

Rena Bryggeri har lenge ønsket seg kommunal tilrettelegging av nye produksjonslokaler i Kappahallen, som er industrilokalene etter en emballasjeprodusent, kan avisen Østlendingen fortelle 23. august (side 11). De har fått god støtte for utspillspolitikere nå i forkant av valget. De mener det ville være en tragedie om Rena-ølet ikke ble produsert på Rena. Kommuneadministrasjonen er mer lunken. Trolig er det store spørsmålet hvem som tar kostnaden rundt tilrettelegging. Rena har snakket om kanskje å flytte til både Elverum og Kongsvinger dersom de ikke får egnede lokaler – og betingelser – på Rena. De har visst vært på befaring begge steder, men det er uklart om det er reelt eller mest som et pressmiddel overfor kommunen.

Grans Bryggeri har fått godkjent utbygningsplanene sine ifølge Sandefjords blad 26. aug. Saksplanene ligger her. Det ser ut som et temmelig digert anlegg utfra illustrasjonene fra arkitektkontoret. Største høyde på bygget er 25,5 meter. Det har vært endel naboprotester, og Sandefjords Blad kan fortelle at naboene raser. Grans er 50% eid av Rema 1000, og vil nok spille en viktig rolle som merkevareprodusent for dem nasjonalt og som lokalbryggeri for Vestfold, innenfor den nye strategien med fylkesvise «nest-bestevenner».

Svalbard bryggeri skal fusjonere med bryggeriet Agardh 363. Og neida, det er ikke så dramatisk som det kanskje høres ut til. Agardh 363 er et tomt selskap som ble opprettet i sommer. Manøveren gir selskapet nytt orgnr og ny historikk – og muligens rom for taktiske manøvre som lar eierne prise bryggeriet til ny og mer attraktiv pris. Det var en lignende teknikk som gav Norbrew-selskapene flerfoldige millioner kroner i verdier på regnskapsposten «goodwill», en post som fanger opp forskjellen mellom den bønnetellerske regnskapsverdien og den tåkete markedsverdien. Jeg sliter litt med å se hensikten, men så er jeg jo bare en øl-interessert ingeniør som har inntrykk av at tall oppfører seg annerledes i regnskaper enn de gjør i tekniske beregninger.

Babettes i Rana ser ut til å være i ferd med å skaffe seg statlig bevilling for tilvirking av alkoholholdig drikk. Såvidt jeg forstår, er Babettes både et hotell og et spisested. Formodentlig er det snakk om noe mer enn en brewpub, siden man da trenger man jo bare en utvidet kommunal bevilling på toppen av den vanlige skjenkebevillingen.

Ølkåte politikere har visst fortsatt å besøke Ego Brygghus for å diskutere politikk og en photo-op foran bryggeriutstyret – og Petter Nome dukker ofte opp i bakgrunnen på bildene, à la Hvor-er-Willy-nå? Dagsavisen kan fortelle om et slikt besøk, og jeg tar det med kun fordi det gjengir forslaget om gradert alkoholavgift. Tanken er 20% rabatt på alkoholavgiften for de første 50.000 literne, og så synker det gradvis frem til 200.000 liter, slik at alt over det har normal alkoholavgift. Litt hoderegning indikerer at dette gir en skatterabatt på opptil litt over en halv million for de små bryggerier som har under en halv million liter i produksjon. Visstnok skal dette også gjelde for utenlandske bryggeri, og det kan bli livat! Interessant er det også at forslaget ser ut til å introdusere en ny, formell definisjon av «småbryggerier» som kommer til å ekskludere mange av de kjente og kjære. Bloggen kommer nok tilbake til dette.

Gentlemen Brewers er et nylig stiftet bryggeriselskap i Sandnes. De følgende vedtektsfestet formål: «Å øke kunnskap om øl og øl brygging, produsere øl til eget konsum og generell forlystelse blant venner og bekjente, delta i konkurranser der det er ansett som hensiktsmessig blant deltakerne, og evaluere kommersialisering/salg av øl og øl relaterte produkter.» Vel. Det ser ikke ut som de har umiddelbare planer om å bli en stor aktør. Formodentlig får vi vite litt mer om dem når og hvis de søker om tilvirkingsbevilling. Det er mulig de bare tenker å fortsette å hjemmebrygge. Jeg er veldig usikker på om jeg ville ha puttet hjemmebryggingen min innenfor noe med org.nr, i stedet for å utøve den som privatperson. Jeg har ikke sjekket lovverket, men ser for meg at det er noen snubletråder her.

Ringnes kjøper Ringnes, eller rettere sagt: Christian Ringnes kjøper de gamle lokalene til Ringnes Bryggeri, der dagens Ringnes, som ikke lengre heter Bryggeri, ikke lengre brygger, men har tenkt å lage et mikrobryggeri og derfor har en lang leieavtale. Forvirret? Pengene til Christian Ringnes kommer vel fra da hans far solgte seg ut av bryggeriet. Han virker som en litt sær sentimentalist, og det antydes at det er litt av årsaken til kjøpet. Det er neppe så relevant for hvilke øl du får tak i kommende ti-år fremover. En «obBeer» for at denne notisen ikke bare skal handle om eiendomstransaksjoner: Christian Ringnes fortalte til pressen ifm denne saken, at Ringnes på 50- eller 60-tallet sluttet å holde omvisninger for Oslo-russen etter at en russ spydde i en av øltankene. Det er dog ikke sant at det satte permanent preg.

En Liten Øl vant øl-pris under Bergen Ølfestival. Gratulerer! Bryggeriet har nå installert eget bryggeri, og vinnerølet er formodentlig brygget på eget utstyr. Ifølge Fitjarposten 31. mai leiebrygget de da fremdeles hos Arendals Bryggeri, men dette var mens bryggeriet var under installasjon. Da samme ølet fikk pris på Bergen International Whisky- & Beer Festival i februar, var det nok leiebrygget ved Arendals. For så vidt kommer bryggeriutstyret på de to stedene fra samme leverandør.

Skjalf Bryggeri i Sarpsborg er kommet i gang med å søke om bevilling, etter at bryggeriet ble startet her på forsommeren. For øyeblikket vet jeg relativt lite utover det.

Rygr Brygghus i Rogaland startes på Øksnevad i Klepp, av Norske bryggerier, kan Stavanger Aftenblad melde 18. august. Norske bryggerier var det gamle selskapet til Henning Thoresen, som nå er overtatt av Rema 1000. De har bestilt et bryggverk designet i Israel og produsert i Kina, formodentlig er det fra A. N Technologies og på 1500 liter. Bryggeriet skal brygge øl for Rema-systemets 51 butikker i Rogaland. Under bestevenn-krangelen sa de at de ville starte eller samarbeide med bryggerier i hvert fylke. Den gang blåste man vel litt kynisk av det løftet, men det ser faktisk ut til at dette begynner å materialisere seg. En ganske annen ting er hvorvidt det er en fornuftig strategi, men det kan vi komme tilbake til i en egen artikkel. Rema 1000 satser delvis på samarbeid med eksisterende bryggerier, som Graff, og delvis på å brygge opp nye. Det blir i første omgang nybygde bryggerier i Rogaland og Bergen (som får et 3000 liters bryggeri). Opprinnelig skulle det hete Rogaland Bryggeri, og det er tatt varemerke på det, med de tre sverdene som markerer slaget i Hafrfjord som symbol. Strengt tatt kolliderer det litt med to hjemmebryggere som har varemerkeregistrert 3sverd Bryggeri, men det ordner seg vel. Og det er vel sikkert bare en tilfeldighet at disse fylkesvise småbryggeriene til Rema 1000 vil ligge godt an til å kunne ta ut full rabatt på alkoholavgiften …

Sagene Bryggeri utvider aksjekapitalen med 4,0 mill, til 12.1 mill. Det er over ett år siden de utvidet aksjekapitalen sin sist, men før det hadde kapitalutvidelser 2-3 ganger i året.

Tags: , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-08

Quiz uke 36/2017

Her kommer ny quiz, denne gangen også med en seksjon med spørsmål om bryggeteknikk, i tillegg til bryggerier, ølhistorie og øltyper. Fasit kommer til søndag.

Som alltid, det er opp til hver enkelt å spørre seg selv. Det skal ikke leveres noen svar, men fasit publiseres på søndag kveld. Det er selvfølgelig juks å bruke Google, men på den andre siden lærer du mye mer om du konstruktivt leter etter svar på nettet. Det får være opp til deg selv.

Første spørsmål i hver del er enkel, andre spørsmål er nokså vanskelig, og det tredje og siste spørsmålet i hver del er temmelig vanskelig, kanskje det en og annen gang er umulig å svare på.

Ølhistorie. Helt fra 1913 og frem til slutten av 1990-tallet var det i Norge en begrensning på hvor sterkt ølet kunne være.

  1. (★) Hva var denne øvre grensen for ølet lovlige styrke?
  2. (★★) Hvilket år falt denne grensa, og hvorfor?
  3. (★★★) Da den øvre grensa for styrke på øl falt, kom et norsk bryggeri med et betydelig sterkere øl, men det ble nektet tatt inn på Polet. Hva het ølet og hvorfor ville ikke Polet ta det inn?

Øltyper. Under andre verdenskrig ble ølene brygget ned i styrke, og de sterkeste ølene forsvant fra markedet.

  1. (★) Hvilket var det første sterkølet som kom tilbake i salg?
  2. (★★) Hvilket år kom juleølet tilbake i salg?
  3. (★★★) Hvilket av førkrigstidens sterkøl kom egentlig aldri tilbake i salg – i hvert fall ikke under sitt opprinnelige navn.

Bryggeteknikk. Diacetyl er en smøraktig smak som vi av og til kan kjenne i ølet, og som forøvrig er typeriktig i enkelte øltyper.

  1. (★) Hvilken smaksgiver under brygging er det normalt som gir opphav til diacetyl?
  2. (★★) Hva er det vanligste måtene å eliminere eller redusere diacetyl i et øl under bryggeprosessen?
  3. (★★★) I hvilken sammenheng utgjør diacetyl en helserisiko?

Bryggerier. E. C. Dahls er et gammelt bryggeri som for et par-tre år siden ble restrukturert, ble gjort mer selvstendig, og delvis fikk nye eiere.

  1. (★) Hvilket amerikansk bryggeri er blitt medeier i E. C. Dahls bryggeri.
  2. (★★) Hva heter grunnleggeren av dette amerikanske bryggeriet?
  3. (★★★) Hvilken yrkesmessig bakgrunn har denne personen, og hva var årsaken til at vedkommende begynte å brygge øl?

 

2017-09-06

2016-regnskapene, del 14

Her kommer del 14 i serien, og i dag er det blant annet Atna, Aass, Hubertus, Sundbytunet og To Tårn … hvorav i hvert fall minst én ikke har noen blinkende varsellamper i regnskapet.

Det jeg oftest blir spurt om i forbindelse med denne serien – off-record, i det minste – er: Hvem går konkurs først. Det hadde vært fint og tabloid å kunne si bryggeri så-og-så kommer til å gå konk først, det er ikke så enkelt. For det første er regnskapstallene for året før, og det er skummelt å ekstrapolere dem for mye inn i 2017. Dernest går det an å «sminke» regnskapstallene som rapporteres til Brønnøysund, spesielt siden det bare er noen sammendragsposter fra det reelle regnskapet. Dessuten gir disse regnskapene bare øyeblikksbilder av balansen. Videre er det tross alt ikke ulovlig å tape penger. Det finnes bryggerier som lekker og lekker, men har en eier som synes det er givende … ikke lekkingen, men bryggingen, altså. Avhengig av eiers økonomi kan man holde på lenge på den måten. Jeg tror at det som vil kjennetegne de første konkursene er:

  • De har relativt mange eiere, for jo flere eiere, jo mindre sannsynlighet for at de synes det er greit å blø økonomisk.

  • De har relativt store banklån, for banken liker å få pengene sine tilbake, og de vil som regel ha en usentimental holdning til avveiningen mellom «cut your losses» og «relax and have a home-brew».

  • De er maksimalt uheldige, for man går nok fra et ekspanderende øl-marked der det er «lett» å få nye investeringer for økonomisk skipbrudne bryggerier, til en situasjon der man ikke får tak i nye penger. Det bryggeriet som akkurat da tilfeldigvis står først i køen på jakt etter nye penger går kanskje konk først.

  • De er familiebryggerier snarere enn vennegjengbryggerier. Det tar på for en familie å bære frem et bryggeri som spiser «all» tid og der lønn bare er et flakkende lyspunkt i det fjerne. Innen en vennegjeng kan de lene seg litt på hverandre og fordele belastningen litt mer.

  • De har fått en infeksjon som ikke bare ødelegger den infiserte batchen, men som setter seg i pakninger og er vrien å bli kvitt. Med ett går bryggeriet fra å ha stort volum og litt mumling om noen dårlig flasker, til å måtte helle ut masse varelager og se seg om etter investorer som kan fylle tomrommet etter manglende salgsinntekt.

Og ja, jeg vet at punkt 1 er inkompatibel med punkt 4.

Dessuten er det ikke noe lystelig med konkurser og økonomisk ruin. Egentlig håper vi vel at alle overlever og blir så store som de selv er komfortable med, selv om det er vanskelig å se for seg et marked med 2-300 bryggerier.

Geiranger ble startet høsten 2014, og hadde salgsinntekt for 189' i 2015, men økte kraftig til 1,7 mill i 2016. Til alt overmål gikk de med 423' i driftsoverskudd i fjor, og det er temmelig «Wow!» Det er ca 1,5 mill i lån til bank og 375' i lån fra aksjonærene. Man kan kanskje mene at det er mye lån i forhold til salgsinntekt, men det er ikke godt å si om start-up-veksten fremdeles er der, eller om det har stabilisert seg litt. Det er ikke tatt ut lønn. Eierstrukturen er to eiere som hver eier en tredjedel, og tre eiere som hver eier en niendedel. De opererer med avskrivninger over ti år på bryggeriutstyret, noe som sammen med at det er moderat mengde med lån gjør at bryggeriet blør mindre på resultatregnskapet i oppstartsfasen enn mange andre. Men det er jo en avveining om man skal blø mye i noen få år, eller blø litt over mange år. De bryggeriene som har en aggressiv nedbetaling av lån får tross raskere mer økonomisk spillerom når lånet er nedbetalt, men de har de ikke så fett i starten.

To Tårn Bryggeri i Trondheim leverte nettopp regnskapet sitt, på overtid, hvilket betyr gebyr på noen tusenlapper. Regnskapet viser hvordan salget stiger opp mot en topp i 2015 med 4,6 mill i salgsinntekt, og så synker med omkring en tredjedel – til 3,1 mill – i fjor. Når vi ser på bryggeriregnskapet ser vi igjen at det naturlig nok er lett å justere ned råvarekostnaden, men mer vrient med lønn, avskrivninger og «andre driftskostnader». Forholdene som gjør det økonomisk attraktivt å skalere opp et bryggeri, er de samme som gjør det smertefullt å skalere det ned når salget synker. Det gjør at moderate underskudd har akselerert til 976' i underskudd på driftsresultatet i 2016. Selskapet har tatt grep, og utvidet aksjekapitalen, så de to gründerne er nå nede i 34,27% hver av aksjene. Delvis har de solgt en mindre post til en ansatt – noe som startet allerede på slutten av 2015. Delvis har utvidet aksjekapitalen i 2016 fra 5400 til 7290 aksjer. Mest penger inn har overkurs gitt, totalt 1,8 mill. Sånn sett er driften sikret, men de trenger trolig også å restrukturere for å overleve med et lavere salgsvolum. Selskapet har betalt ut 498' i lønnskostnader i 2016, men har også betalt ut 865' til selskapet til en av gründerne, og formodentlig er dette også i praksis til lønn.

Hubertus Bryggeri i Dovre kommune ble startet senhøstes 2014, og hoppet rett opp på 3,0 mill i salgsinntekter i 2015, økende til 3,8 mill i 2016. Pangstarten er ikke helt reell, for bryggeriet ble drevet som et enkeltmannsforetak fra tidlig 2013 og i praksis ut 2014. Det betales ut lønn, det er driftsoverskudd på rundt 5% av salgsinntekten. Så langt ser det jo veldig bra ut. Varelager øker, men bryggeriet produserer belgiske øl som har både lagringspotensiale og kanskje til og med lagringsbehov. Bryggeriet har et lån sikret i pant på ca 2,5 mill, der saldo bare har blitt redusert i underkant av 1% fra årets begynnelse til slutt i 2016. Derimot er det nedskrevet over 368' på utstyr. Det er en situasjon som egentlig ikke kan fortsette særlig lenge, uten å forstyrre balansen. Det fordrer også at lånyterne er veldig vennligsinnede. Fordringer matcher omtrentlig kortsiktig gjeld, men kundefordringer på 450' hørtes litt mye ut, selv om det «bare» er 13% av årets salg. Kanskje er det bare periodisering, eller kanskje man trenger en tøffere faktureringsparter.

Atna Øl ble startet i 2008 og hadde produksjonsstart våren 2009 etter at forgjengeren Atna Bryggeri gikk konkurs. De er litt ufortjent blitt kalt Norges kjedeligste bryggeri, fordi de ofte har fokusert på lyse og lette øl, selv om det tidvis neppe har vært kjedelig på bakrommet. De steg til en salgsinntekt på 5,6 mill i 2013 og toppet med 6,4 mill i 2014. Derfra har omsetningen gått nedover: til 4,7 mill i 2015 og 3,3 mill i 2016. Det er litt sært at det virker som de ikke klarer å bringe varekosten nedover i takt med synkende salgsvolum. Mer naturlig er det at heller ikke lønnsutgiftene er lette å justere nedover proporsjonalt med reduksjonen i salgsvolumet. Tidligere har driftsresultatet vært moderat positivt, selv etter det gikk nedover i 2015. Men i fjor gikk de på en smell med 943' i negativt driftsresultat. Daglig leder fratrådte i fjor sommer en uke etter at 2015-regnskapet var levert. Han hadde da satt ett år i jobben, og var trolig hanket inn for å rydde, etter at 2014-regnskapet ser ut til å ha blitt levert temmelig sent. Våren og sommeren 2016 ble det en diger rydding, og man fikk inn ny majoritetsaksjonær – bakalaoprodusenten Primar. Ifølge Østlendingen var bryggeriet da på randen av ny konkurs, og en sammenslåing med et annet bryggeri hadde vært diskutert. (Jeg undres om det er Rena Bryggeri, som også har sunget halvkvedde viser om sammenslåing med et annet bryggeri. Eller kanskje det var Røros Bryggeri, som selv er aksjonær.) For å holde seg flytende skrev man ned aksjekapitalen med mer enn tre millioner og man fikk inn ny kapital for 1,4 mill. Man har stokket rundt på plassene i styret, og daglig leder i Primar har gått inn som daglig leder også i Atna Øl. Egentlig ser ikke situasjonen så ille ut, men Atna Øl har ikke klart å benytte de feite årene frem til 2014 til å bygge seg skikkelig opp. Det var ved nyttår gjeld på 2,2 mill, men to-tredeler av dette er visstnok ny aksjekapital som man glemte å melde inn innen tidsfristene. Utstyret er stort sett nedskrevet. Det virker litt som om noe av magien forsvant ut av bryggeriet da de med temmelig mye støy gikk fra å være Atna Bryggeri til å bli Atna Øl. Utfordringen for dem er å få salgsvolumene opp igjen, eller å kutte i kostnadene slik at de matcher inntektene. Forøvrig skal det visst bli et bacalao-øl.

Skavli er et gårdsbryggeri og er definert som enkeltmannsforetak. På en gård vil bryggingen inngå som én av flere aktiviteter, og det er gode grunner (som ikke har med bryggingen å gjøre) for at man bruker enkeltmannsforetak rundt gårdsdriften. Konsekvensen er at vi ikke ser regnskapet i Brønnøysund.

Sundbytunet Bryggeri og Destilleri er et selskap som fikk sitt nåværende navn og formål i 2014, etter konkursen i Sundbytunet Mat og Drikke. Det er i seg selv en interessant historie, men her skal vi kun se på regnskapet, som er mer enn interessant nok i seg selv. Selskapet drev med litt andre ting før 2014, og høsten 2014 vel var preget av oppstart, så ser vi kun på 2015 og 2016. Salgsinntekt i 2015 var på 1,6 mill, og det økte til 2,2 mill i 2016. Problemet er at kostnadene for de to årene også økte, fra 2,5 mill i 2015 til 4,0 mill i 2016. Førsteinntrykket er med andre ord blodrødt. Om vi graver i kostnadsstrukturen er det ikke fullt så rødt, men fremdeles rødt. Postene varekostnad og lønnskostnad spiser i praksis opp hele salgsinntekten. I tillegg kommer avskrivninger på 389' og 338' i disse årene, samt annen driftskostnad på 374' og 748'. Men noen har forsøkt å rydde, og i 2016 ble det i tillegg til avskrivningene også nedskrevet for 714'. Graver vi videre i regnskapet ser vi at av- og nedskrivningene hovedsaklig er på utstyr og inventar, mens avskrivningen på maskiner er på bare 21', som setter verdien av maskiner til 33'. Vanligvis vil bryggverk og slikt gå under maskiner, mens utstyr og inventar dekker utstyr av lettere karakter. Derfor er det vanskelig å ikke mistenke at selskapet har kategorisert utstyret sitt på en annen måte, men det er dog ikke mulig å si utfra regnskapet. Det positive i alt dette er imidlertid at man nå stort sett er over avskrivning av utstyr – selv om det hele i etterkant ser blodrødt ut. Det er ikke bokført noe verdi på varelager, og det er vel første gang jeg ser at et bryggeri med betydelige salgsinntekter ikke har verdiført varelageret. Ikke minst destilleri-delen burde trenge å bokføre ferdigvarer. Med et udekket tap for 2016 på 1,8 mill, har tapene nå akkumulert seg til en negativ aksjekapital på 4,6 mill. Men virkeligheten er litt bedre enn det ser ut til. For det første var selskapet godt lastet med negativ egenkapital allerede før det ble gjenbrukt som bryggeri- og destilleri-selskap. For det andre er det 4,2 mill i konserngjeld til mor/søsterselskaper. I tillegg kommer 1,2 mill i kortsiktig gjeld. Det er fint lite med finanskostnader, så trolig er det aller meste av lånene rentefrie. I tillegg har mor/søsterselskaper stilt rikelig med pant til lånene. Dette selskapet har nok tilstrekkelig med økonomi innen konsernet til at det overlever. Nå er gjelda rentefri og avskrivningene slutt. Dessuten går inntektene omtrent i balanse med lønn og råvarer, så dersom man klarer å skalere opp produksjonen og justere ned kostnadene litt, så bærer det seg. I tillegg er varelager den store jokeren, siden det ikke er godt å si om de har store spritmengder som snart er ferdig eller betydelig med øl på ferdiglager.

Aass Bryggeri økte salgsinntekten fra 248 mill i 2015 til 298 i 2016 (etter at alkoholavgifter er trukket fra). Det ble solgt 25,3 mill liter i 2016, noe som er like i underkant av en tidel av det totale norske ølsalget. Kostnadene økte forholdsmessig mindre, så driftsresultatet steg fra 9,9 mill til 26 mill. Det er mindre endringer i varelager og kundefordringer og slikt, men generelt er dette et solid og kjedelig regnskap som peker rett vei. Det er bare 38,6 mill i langsiktig gjeld. Men Aass Bryggeri ble fisjonert ut av mor-selskapet P Ltz Aass for en tre års tid siden, og tar vi med morselskapets banklån, blir konserngjelda til bank 89 mill – som allikevel ikke er urovekkende mye. En interessant metrikk som er mulig å bruke på noen av de større bryggeriene er forholdet mellom salgsinntekt uten og med alkoholavgift. For Aass er det 35,7% for 2015 og 36,0% for i fjor. Det vil si at nesten to-tredeler av det som Aass fakturerer for solgte varer blir sendt videre i alkoholavgift. Hansa Borg har lagt på 43%, hvilket betyr at Hansa Borg får bedre betalt for ølet sitt enn Aass (siden alkoholavgiftene er temmelig proporsjonale med ølvolumet, angitt som en kombinasjonen av liter og abv).

Holtens i Stavern er en familiebedrift som startet våren 2012, og solgte allerede for 78' i det første, ufullstendige driftsåret. Deretter gikk salget raskt oppover, til 299' i 2013 og toppåret 2014 med 740'. Det var også første året driftsresultatet gikk med overskudd, på 40'. Så falt inntektene til 424' i 2015 og ytterligere litt til 414' i fjor. Ifølge endel ølsmakere var det nettopp i 2014 endel kvalitetsproblemer med ølene fra Holtens. Varelageret økte betydelig i løpet av 2016, fra en verdisetting på 250' til 395'. Det er nesten like mye som salgsinntekten for 2016, og i tillegg skal vi ta høyde for at varelager ikke skal bokføres til mer enn fremstillingskostnad, som typisk er mindre enn salgsinntekt. Holtens utvalg av øl ihht til websidene er ikke spesielt lagringsverdige, men de produserer også fruktviner og champagne som kanskje krever lagring. (Sorry, jeg ha'kke peiling på vin.) Det er ikke tatt ut lønn. Langsiktig gjeld er økt fra 282' til 446' i løpet av 2016, uten at det er gjort store nykjøp av anleggsmidler. Det virker med andre ord som det er tatt opp lån for å produsere varer for lager. Årsberetningen synes da også å bekrefte dette, da det står at selskapet «har i 2016 hatt fokus på produktutvikling innenfor eksisterende produktområder og nye produktområder som skal lanseres i løpet av 2017.» Det blir spennende å se hva de har akkumulert i kjellerne sine. Dersom de har akkumulert et varelager som kommer til å ta markedet med storm nå i høst, så kan det endre økonomien kraftig i positiv retning. Merk også at de ikke har regnskapsført endring i varelager som negativt kostnad (les: ikke latt fremtidige inntekter nulle ut årets kostnader), så varelageret burde ha et stort økonomisk potensiale når de begynner å selge det ned.

Konklusjon: det kommer kort og godt til flere nye bryggerier enn det forholdsmessig kommer til nye øldrikkere. De bryggeriene som ville vokst eller stabilisert salget, vil i stedet kunne synke i salg. Sagt på en annen måte: Det blir raskere flere å dele kaka på, enn kaka rekker å vokse i samme periode, så det blir mindre kakestykker på de aller fleste.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-03

Fasit uke 35/2017

Her kommer fasiten til øl- og bryggeri-quiz'en som jeg publiserte på fredag.

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?

    Den kalles «Årets Ølhund», og ble første gang utdelt i 1973.

  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?

    Den gikk til Økernhjemmet, som er et sykehjem som har skapt økt trivsel med en rekke tiltak, blant annet «en bar med godt utvalg av norsk øl.»

  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

    Det er flere politikere som har mottatt den, men ikke alle har sittet på Stortinget. Rett svar er: Trine Skei Grande mottok den i 2015 for et langt, seriøst og entusiastisk forhold til øl. Kristin Krohn Devold fikk den i 2013 fordi hun som leder i Turistforeningen la til rette for at lokalt øl ble solgt på hyttene deres. Lars Peder Brekk fikk den i 2010 for kamp for øl som norsk tradisjonsprodukt og for gårdssalg av øl. Inge Staldvik fikk den for sin pub med bredt ølutvalg i Skorovass og for å ha skapt optimisme og aktivitet med øl og mat. Det er kanskje mindre kjent i ølkretser at han satt på Stortinget to perioder. En politiker som har fått prisen, men ikke har sittet på Stortinget er Matz Sandman som fikk den 1992 for sin «usvikelige smak for øl» og sin evne til å fortelle om det.

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?

    Gjær er ikke nevnt i denne lovteksten. Endel har av det utledet at man ikke kjente til gjæren, men det stemmer nok ikke. Gjær er nevnt i andre tekster, og ble eksplisitt tatt med da Renhetsloven ble gjentatt på midten av 1500-tallet. Det er mer trolig at lovteksten siktet på å snevre inn bryggernes spillerom rundt «juks» med avvikende (vanligvis billigere og dårligere) ingredienser, og at dette ikke var noen problemstilling med gjær. Dessuten kan man tenke på gjær mindre som en ingrediens enn som et prosessledd.

  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?

    Så langt jeg kan forstå, var det hertug Wilhelm IV av Bayern, av slekten von Wittelsbach, som skrev under på landdagen i Ingolstadt, 23 april 1516, det er forøvrig den datoen da forbudet mot sommerbrygging starter.

    Men, han regjerte teknisk sett sammen med sin yngre bror Ludwig X, og de hadde delt hertugdømmet Bayern i to mellom seg, i Bayern-Munchen og Bayern-Landshut. Så en mulighet er at de begge skrev under. En annen mulighet er at denne forordningen ikke ble signert, men kort og godt bare erklært for gjeldende. Det finnes et vell av bilder på nettet som påstås være av renhetsloven, men det er mulig at det stort sett er reproduksjoner fra 1800-tallet eller senere, mest ment som suvenirer. Det beste utgangspunktet er gamle lovbøker der den finnes, men de er såvidt jeg kan se ikke signert på noe vis. Kanskje den kort og godt ble signert med lakksegl og signetring?

    Så strengt tatt er jeg litt usikker, men hertug Wilhelm IV av Bayern er et nokså trygt svar som «alle» synes å være enig i.

  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

    Utrolig nok har Hellas hatt den lengst kontinuerlig overlevende Renhetsloven for øl – i hvert fall om vi ser bort fra Bayern. I Tyskland var Renhetsloven stort sett en bayersk ting frem til sent 1800-tall. Bakgrunnen for den greske renhetsloven er at den bayerske prins Otto von Wittelsbach (ja, nettopp!) besteg den greske tronen noen dager før 17-årsdagen, som Othon I av Hellas, etter at Hellas var blitt selvstendig etter tyrkisk styre. En av lovene han utstedte var Renhetsloven, som fikk leve i fred helt til vår tid. Da den tyske varianten ble gjenstand for en fransk-tysk krangel på 1980-tallet, ble den slått ned av EU, og dette rammet også den greske varianten, som raskt ble strøket, og med langt mindre styr og ståk enn den tyske.

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?

    Bygningen går under navnet «Sukkerhuset» eller i eldre tider også som «Sukkerraffinaderiet».

  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?

    Det var et sukkerraffineri, der man raffinerte sukker basert på råvarer importert fra den slavebaserte sukkerrørdyrkingen på de danske vestindiske øyer – St. Croix, St. Jan og St. Thomas. Økonomien dette industriforetaket var beskyttet av blant annet høye tollsatser på import av raffinert sukker.

  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

    Eierne av sukkerraffineriet hadde fått monopol til sukkerraffineringen nordenfjells av kongen, og monopolstillingen sammen med en galopperende toll på import av varer var en viktig del av forretningsplanen. Mot midten 1800-tallet var det en sterk trend å åpne opp for konkurranse på like vilkår. Den norske stat kjøpte derfor sukkerraffineriet med monopolrettigheter og solgte det igjen, men uten monopolrettigheter, til E. C. Dahls i 1851. Han drev det noen få år før det ble omgjort til bryggeri. Da tollsatsene for ble justert, falt bunnen ut av økonomien med sukkerraffinering i Norge.

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?

    Da den kom i salg ble navnet «mungåt» brukt. Den forsvant fra markedet i løpet av få år.

  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?

    Man hadde hatt en konkurranse om navn til de tre lett-øltypene. Ifølge avisoppslag høsten 1912 ser det ut til å være en viss forvirring om det var «mundsgodt» eller «mungaat», men det siste var unisont valgt da bryggeriene synkront brakte ølene i salg 1. april 1913. Det var også en forvirring mellom «bjor» og «bjør». Når «bjor» og «mungåt» vant, var det nok utfra et språklig-historisk perspektiv. I Dagbladet fra 9. november står det:

    «Ved den av Den norske bryggeriforening utskrevne konkurranse om navne for de tre nye alkoholsvake ølsorter, som til kommende aar vil bli bragt i handelen er følgende navne tildelt præmie "Landsøl" for den lyse og letteste ølsorts vedkommende, "Mungaat" for en noget mørkere og maltrigere og "Bjør" for en ganske mørk, meget maltrig ølsort. Præmierne utdeles efter lodtrækning da alle tre navne var fremkommet fra flere indsendere. Navnene "Mungaat" og "Bjør" er gammelnorske betegnelser for to forskjellige ølsorter av hvilke det første hos vore forfædre anvendtes til daglig bruk, mens det siste mere forbeholdtes festlige anledninger.»

  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

    Tilbake i norrøn tid brukte man «bjor» om dyrt, sterkt og importert øl, mens mungàt ble brukt om innenlands, svakere øl. Vi skal ikke dra den forskjellen for langt frem i tid, for begrepene har nok etterhvert glidd over i hverandre. Gamle skrifter viser imidlertid tydelig at de to navnene ikke var synonyme.

    Etymologien til ordet finnes i ulike varianter. En popularisert forklaring er at det betyr det som er godt i munnen, men den er neppe riktig, selv om det er en fortolkning som har gitt oss det mer populære ordet «mundgodt». En mer korrekt forklaring er at mun (eller munr) betyr glede, som i «munter», mens gàt betyr føde eller det man får. Da betyr det med andre ord drikken som gjør deg munter og glad – og hvem vil vel krangle med den definisjonen?

    Dagbladet 10. nov 1912 refererer til Pontoppidans «Forsøk til Norges naturlige historie» fra 1752 der det fortelles om bøndene i på Vestlandet som brygget et sterkere øl kalt bjor til gjestebud og et svakere kaldt mungaat til hverdagsbruk. Det er forsåvidt sjelden man ser referanser til øl som hverdagsdrikk blant bøndene, og visstnok laget de helst blande til det formålet. Jeg har aldri sett noen foreslå at mungåt egentlig var blande, men jeg har heller ikke tenkt å krangle med Pontoppidan.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-02

Småbryggerinytt uke 35/2017

Her er noen oppsamlede nyheter for de siste ukene. Dersom tid og motivasjon tillater, skal jeg forsøke å supplere med en nyhetsoppdatering en gang i uka eller så. Jeg tar forresten gjene imot tips, men det med passet et format som er a) interessant for et norsk publikum og b) ikke «produktplassering». Jeg garanterer ikke at jeg finner nok stoff (eller tid) til å publisere noe hver uke, men da får vi heller summere for et par uker i slengen.

Bastesen og Stokvik ved Velfjorden i Brønnøy har fått nytt navn: Stokvik Bryggeri, etter at den ene av de to bak, Alf Steinar Bastesen, er ute av firmanavn og styre. Det vites ikke hva dette betyr for bryggeriinitiativet. De har begge gått på Diploma Craft Brewer-utdanningen ved Den Skandinaviske Bryggerhøjskole i København. Selskapet installerte det gamle bryggeriet som stod på Reins kloster. Før det stod det på Ebeltoft Gårdbryggeri i Danmark, der Peder Zacho Hansen tryllet frem øl på det, i tillegg til at han produserte brus, kaffe, sider og endel andre forskjelle ting. Det var såvidt jeg husker et 500 liters system med mye patina og personlighet. Designmessig kunne det skli rett inn på verkstedet til Reodor Felgen. Dette bryggeriet var alternativet til en investering på 2 mill med et kinesiskbygget bryggeri.

Svalbard bryggeri har ifølge Svalbardposten fått tydelig nei fra lokale myndigheter på «bryggeribingo og fredagspils». Man hadde i utgangspunktet fått lov til å ha omvisninger og smakinger, men det hadde visst ballet på seg til faste arrangementer med karakter av et standard serveringslokale. Dog ligger de i et industriområde, og myndighetene har nå satt foten ned for jevnlige arrangementer i det som egentlig er produksjonslokaler. Brannrømning nevnes blant annet som et problem, i tillegg til at reguleringsplaner ikke bare skal være til pynt. Innvarsler dette en innskjerping av at bryggerier er produksjonslokaler og ikke serveringslokaler?

Bjørnafjorden Bryggeri i Os syd for Bergen ble nyregistrert 29 august som aksjeselskap, etter å ha startet i sommer. De holder visst på og bygger bryggeri. Det mest konkrete å finne på nettet er en artikkel i dagens Midtsiden, der de fire bak presenterer bryggeriet sitt. De sier blant annet at det er et 200-liters bryggeri av typen «don't quit your day job».

Skutles ti-punktsplan. Det nærmer seg valg, og i Bergen har Høyres Erik Skutle og Venstres Sondre Hansmark Persen lansert et ti-punktsprogram for en bedre ølpolitikk. De fleste punktene er temmelig generiske, men det har stått strid om et punkt om å heve grensa for butikkstyrke til 5,5%. Det har løftet saken fra bak en paywall i Fanaposten til et nasjonalt nivå. Butikkgrensa forsvares som den siste rest av bolverk mot et takras av storskala utenlandsk ølimport, og det mumles fra ulike bryggerikretser at man absolutt ønsker å beholde 4,7%. Det er høyst usikkert hvor partipolitisk offisielt de to politikernes utspill er. Skutle er neppe Høyres ruspolitiske talsmann, etter at han sa fra seg alle politiske verv i forbindelse med en hasj-sak i Bergen. Sondre Hansmark Persen har også markert seg i det offentlig ordskiftet for legalisering av lettere rusmidler.

RIP Breiflabben Brygghus. På Andøy i Vesterålen gjenåpnes spisestedet Arresten, som tidligere het Breiflabben. Dette har tidligere hatt et husbryggeri som blitt benevnt som Arresten Pub eller Breiflabben Brygghus. Det virker som det er noen år siden det ble brygget på det. Imidlertid har man nå ominnredet og bryggeriet er tømt, om det ikke skjedde allerede for noen år siden. Arealene ble serveringsområde for restauranten. Det vites ikke hva som skjedde med bryggverket, som visstnok var et 500-liters bryggverk med totalt 14 ulike tanker med et totalt volum på 12.000 liter.

Det er snart valg. EGO Bryggeri rennes ned av politikere ifølge NRK Østfold. Utgangspunktet er at EGO har invitert politikerne, og det vitner om at ølbrygging fenger når politikerne dukker villig opp for å høre en småbrygger fortelle om bryggerienes levevilkår … og for en foto-op foran gjæringstankene. Men det er jo en grei måte å få deres oppmerksomhet i noen minutter. Det hadde vært fint om de tenkte litt positivt på øl resten av de fire årene mellom hvert stortingsvalg også, i stedet for bare å se det som et rusproblem.

Farmhouse og kveik kommer. Polets lanseringsplan fremover inkluderer et saison eller farmhouse ale på minst 7% og uten brettanomyces. Dessuten er planlagt en norskbrygget gårdsøl med kveik på minst 6%. Begge er tenkt sluppet i mai 2018 i basisutvalget, evt som en engangs-batch. Polets tendere pleier alltid å sette trender, så se opp for et takras av gårdsøl og kveik-øl frem mot neste sommer, mens norske bryggerier eksperimenterer seg frem til noe som kanskje kan vinne pol-hylleplass.

Polets tender på brown ale ble ifølge Randers Amtsavis vunnet av Randers Bryghus i Danmark. Ølet kommer i salg i januar, og samtidig ser vi vel en oppvekst av brown ale rundt om blant norske bryggerier. Den randrusianske bryggeren var henrykt av glede og ser for seg flere leveranser til Polet. Blant annet virket det som de har forhåpninger om den barley wine'en som også skal slippes i januar.

Ålesund ølfestival ble nylig avholdt i Korsatunnelen. Der viste man at det ikke bare er bryggerier som kan være kreative når regelverk skal bøyes og tøyes. Blant annet solgte vissnok festivalen bonger som de besøkende kunne bytte mot øl hos enten hjemmebyggerne eller kommersielle bryggere. Det var en ny ordning for meg, for å si det litt forsiktig. Bedre blir det vel ikke av at denne festivalen har en eller annen organisatorisk forbindelse med kommunen. Jeg har bedt om innsyn i skjenkebevillingen, og kommer ikke til å slippe saken på en stund. Man kunne jo håpet at det var uttrykk for et oppmykning av regelverket, og at hjemmebryggere fremover kan servere på festivaler og utesteder, litt sånn uten å tenke på egen bevillinger, næringsmiddeltilsyn, skatteetat eller annet byråkrati. Men jeg tviler … for å si det sånn.

Kormt Brygghus er startet i Skudeneshavn, sør på Karmøy, og må ikke forveksles med Kormt Bryggeri, som er et navn som brukes på en blog av en hjemmebrygger. For øyeblikket er det ikke så mye å finne om dette Kormt Brygghus på nettet, men de opplyser at de skal starte bryggeri med brewpub og at de også tenker å selge bryggeutstyr i butikken. De er i oppstartsfasen. Lokaler er på plass, men det jobbes med utstyr og slikt. Generelt er en mangefasettert forretningsidé som dette mer lovende enn å starte et lite, rent produksjonsbryggeri. Ikke minst får man hele verdikjeden når man serverer som brewpub.

Nydalen Bryggeri og Spiseri har endelig fått sitt eget bryggverk, og skiller lag med Amundsen Bryggeri for å brygge lokalt, ifølge Sagene Avis. Skjønt, ifølge Brønnøysundregistrene har de samme daglig leder og styre, så det blir kanskje ikke rare skilsmissen. Forresten hadde de hatt stående et mindre britisk-produsert bryggeri der tidligere også, men det har muligens ikke vært så effektivt å brygge på. Dette britiske bryggverket var visstnok det som Nøgne Ø kjøpte brukt, da de for endel år siden gikk i tanker om å starte en egen brewpub. Det nye bryggeriet er et 1000-liters system levert av A. N Technologies, og har litt mer kobber og bling enn vi ellers er vant med fra dem. Og strengt tatt ser jeg ikke selve bryggverket på noen bilder, så kanskje de har beholdt det gamle bryggverket og bare kjøpt sju nye tanker?

Korrigering: Jeg blandet sammen Amundsen Bryggeri og Nydalen Bryggeri og Spiseri. Sistnevnte har overtatt det bryggeriet som allerede stod der, og som tidligere var eid av Amundsen, et 1000-liters bryggeri av engelsk fabrikat, etter at Amundsen har flyttet produksjonen over til Hauketo til et 4000-liters BrauKon-system som ble installert høsten 2016. Forsåvidt stemmer det formodentlig at det er levert 1000-liters utstyr fra A. N Technologies, men det er muligens bare gjæringstanker, og for Amundsen Bryggeri og Spiseri – som er brewpub-delen av Amundsen som holder til i Stortingsgata, der man brygger på et 500-liters anlegg fra østerrikske Flecks Brauhaus Technik.

Eivar Mikrobryggeri startet i Tønsberg denne måneden, med Arild Fevang og Eivind Menes i styret (EIVind + ARild … get it?) Forretningsidéen er å leiebrygge hos andre og selge til butikker og utesteder. Det er ikke en enkel kode å knekke, for trenden går mot å fjerne mellomleddene i verdikjeden, mens de ønsker nettopp å være et slikt mellomledd mellom bryggeri og butikker/utesteder. Vi ser at enkelte klarer det, men de er gjerne store og med gode nettverk fra før.

Bygland Bryggeri i Oslo er også et selskap som er startet i sommer og som har leiebrygging hos andre som forretningsmodell. Det finnes en temmelig tom facebook-side, men eller er det lite om dette selskapet. Som tidligere nevnt er et slikt mellomledd en posisjon som ofte krever at man er insider i bransjen, men jeg klarer ikke å finne noen kobling mellom personer i dette virtuelle bryggeriet og ølbransjen.

Behind Bars Brewery i Båtsfjord startet i sommer og ble registrert i Brønnøysund som selskap denne måneden. De har en logo som litt pent må sies å være en tribute til Brooklyn. Utfra bryggeloggen deres virker det som det er en kameratgjeng som brygger på et anlegg på ca 100 liter, plassert i et par glattceller i den nedlagte politistasjonen. Bryggeriet ser hjemmelaget ut, men nokså kult. Det antas at det er mest hobbybrygging, med litt småsalg til venner og bekjente.

Grimaas Bryggeri på Raufoss ble startet i sommer, men har relativt tom hjemmeside. På Facebook har de en video av en manuell tappelinje med plass til fire flasker. På Untappd ligger det inne 9 ulike øl på hjemmebryggeriet Grimaas, med god spredning mellom amerikanske og belgiske øltyper.

Laagen Bryggeri var i bunn og grunn konkurs i mai, kan Dølen fortelle, og styret ville gå til skifteretten med oppbud. I stedet fant de ny investor. De eksisterende aksjene ble skrevet ned fra 358' til tidendedelen, og aksjekapitalen ble deretter utvidet med ca 2 mill, som Mikkel Dobloug kjøpte. Jeg bommet tidligere i sommer på at Gunnar Wiig var ute, og like etter at jeg skrev det, ble styresammensetningen korrigert i Brønnøysundregisteret. Uansett er det ny giv for Laagen, med nye eiere og under navnet Dobloug Bryggeri.

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-09-01

Quiz uke 35/2017

Jaja, så kaster jeg meg på quiz-kjøret jeg også. Men jeg vil jo gjerne gjøre det litt annerledes. Jeg legger ut tolv spørsmål under fire kategorier. Hver av de tre spørsmålene innen en kategori er om samme tema, men med økende vanskelighetsgrad. Spørsmålene kommer på fredager rundt klokken 16, svarene kommer på søndag kveld. Så får vi se om jeg klarer å poste nye spørsmål hver fredag.

Her er quiz for uke 35/2017. Jeg håper at det ikke er for lett, men jeg tar gjerne tilbakemeldinger om vanskelighetsnivå. Ikke send svar til meg, jeg publiserer en fasit så dere kan sjekke selv.

Du må gjerne bruke Google for min del, i hvert fall for det vanskeligste spørsmålene. Litt av moroa er jo også å lete seg frem til svaret og på veien snuble over mange artige fakta. Om du lærer noe helt annet enn det som det ble spurt om, så er det jo bare bra!

Ølkultur. Hvert år deler Bryggeri- og drikkevareforeningen ut en hederspris til noen som har gjort seg fortjent gjennom sitt virke for øl og ølkultur.

  1. (★) Hva heter denne prisen?
  2. (★★) Hvem mottok denne prisen for 2016, og hvorfor?
  3. (★★★) Hvilke fire mottakere av denne prisen har sittet på Stortinget?

Ølhistorie. I henhold til Renhetsloven skal øl lages av byggmalt, humle, gjær og vann.

  1. (★) Hvilken av de fire klassiske ingrediensene var ikke tatt med i det som vi ofte kaller den opprinnelige Renhetsloven av 1516?
  2. (★★) Hvem underskrev denne Renhetsloven av 1516, og hvor skjedde dette?
  3. (★★★) Et europeisk land utenom Tyskland og Norge hadde Renhetsloven som gjeldende lov i over hundre år, frem til ca 1987. Hvilket land?

Bryggerihistorie. E. C. Dahls etablerte sitt bryggeri i Trondheim, og 1856 gis ofte som startåret. Han hadde imidlertid noen år før ervervet seg lokaler til bryggeriet sitt.

  1. (★) Hva er det populære navnet på denne industribygningen som opprinnelig ble bygget på midten av 1700-tallet?
  2. (★★) Hvilken type industrivirksomhet foregikk her i hundreåret før E. C. Dahls kjøpte bygningen?
  3. (★★★) Hva var bakgrunnen for at denne industrivirksomheten ble lagt ned, slik at E. C. Dahls kunne kjøpe lokalene?

Øltyper. Ved den store omleggingen av alkoholbeskatningen i 1913 ble det innført noen nye lettøltyper. En lett pilsner ble hetende landsøl, en lett bokkøl ble hetende bjor.

  1. (★) Hva het lett-varianten av bayer?
  2. (★★) Hva var bakgrunnen for at dette ølet fikk dette navnet?
  3. (★★★) Dette ordet for øl har røtter tilbake til norrøn tid, selv om det hadde en litt annen betydning enn lett-bayer, hva betydde det?

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-30

Michael Jackson (1942-2007)

Idag er det ti år siden St. Michael – Michael Jackson – døde. Dersom du lurer på hvorfor jeg skriver om popmusikk, er du på feil blogg – gå vekk! Jeg snakker selvfølgelig om den store Michael Jackson, øl- og whisky-journalisten.

Michael Jackson var journalist av yrke. Han startet med en vin-spalte. Etterhvert ble det mer fokus på whisky og øl enn på vin. Begge aspekter av bakgrunnen var viktig. Journalistikken hjalp ham til å skrive bedre. Skriving er nemlig ikke bare et spørsmål om rettskriving og grammatikk, det er et eget fag … eller skal vi si håndtverk for å bruke et litt forslitt uttrykk. Vin-bakgrunnen gav ham et ordforråd og begrepsapparat som gjorde at han i praksis skapte den seriøse smakingen rundt øl og whisky.

Et tredje aspekt var at han alltid fant de interessante og de positive sidene når han skrev om øl. Øl skulle ikke underkjennes fordi det var ukjent eller sært, det gjorde det bare mer interessant og som noe som måtte forstås utfra sin bakgrunn. Øl var så uendelig mye mer enn bare en pint på puben. Når han omtalte øl eller bryggerier eller personer, tror jeg han heller hoppet over det dersom han ikke fant en positiv eller i det minste formildende eller interessant vinkling.

Hans fremste bok om øl var «The World Guide to Beer» fra 1977. Den revolusjonerte hvordan vi tenker på øl. Den klarte også å heve blikket til verdens ølnerder fra sin hjemmelige, velkjente halvliter eller pint, og festet andre ølkulturer på deres mentale kart. Det er betegnende at han var det første ikke-brygger som ble hedret med medlemskap i «Ridderschap van de Roerstok» for sitt arbeide med å utbre belgisk øl internasjonalt. Og så må det jo iles til og si at han jobbet ikke spesielt med belgisk øl! Han gjorde det samme for en rekke nasjonale ølstiler.

Én kjendisbrygger har sagt at «We make our beer for the minority who care more about what's happening inside the bottle than all the marketing bullsh1t happening outside the bottle.» Michael Jackson har vist ølverdenen at det som ligger utenfor ølet er særdeles viktig og ofte en integrert og uadskillelig del av ølet. Det er ikke at ølets smak er uviktig, men det finnes noe mer. Ølets smak i forhold til stil er viktig. Historikken er viktig. Produksjonsmåter er viktig. Hvor og hvordan og med hvem du drikker det er viktig. Det er sagt om ham – og dessverre har jeg ikke klart å spore opp sitatet:

[Michael Jackson] was fundamentally an ethnographer. He wasn't a brewer and he wasn't an historian. He called himself a journalist, but his biggest contribution was understanding beer in the context of the culture in which it was brewed.

Mot slutten av livet slet han med Parkinsons sykdom, og han forsøkte å holde det skjult. Det er en forferdelig sykdom som tar fra deg funksjonsdyktigheten bit for bit. Det forårsaket også noen skandaleoppslag om at han skulle ha stilt full på intervjuer, når det i virkeligheten bare var Parkinson som gav ham ukoordinerte bevegelser og utydelig tale.

Mye av det han skrev er fremdeles tilgjengelig på nettet under Beer Hunter. Han etterlot seg en velfylt og litt rotete kjeller med notater, bøker og ulike skrifter, både det han hadde skrevet selv, og ting han hadde samlet. Det ble heldigvis tatt vare på og arkivert på forsvarlig måte for ettertiden.

Jeg har liggende seks episoder med «Beer Hunter» fra 1989, og jeg tenker å se dem for å minnes ham. Dette var en serie der Michael Jackson reiste rundt og besøkte ulike ølkulturer og bryggerier. Om noen Discovery-serie kan sies å ha antatt profetiske proporsjoner, må det være denne. Det sies at Discovery Channel stoppet serien tvert da «Big Beer» kom i hodet på dem og raslet med reklamepengene. Jeg vet ikke om det er sant, men det er noe underlig at denne serien aldri har blitt relansert på noe mer tilgjengelig enn VHS. Det er noe veldig 1980-isk over disse episodene, som er med å gjøre dem til vidunderlige tidsdokumenter fra mikrobryggerienes barndom.

Da han døde 30. august 2007 markerte man Michael Jackson Day én måned senere, på den 30. september. Det ble en dag for skåling til minne om en av øl- og whisky-verdenens store helter. Nå i senere år finner jeg det mer naturlig å skåle til hans minne på selve årsdagen.

Man kan kanskje krangle om hvilke bryggere eller bryggerier som startet mikrobryggerirevolusjonen. Men hvordan man snur og vender på det puslespillet, så var det én person i øldrikkernes ende av næringskjeden, og som opplyste dem om den verdensarven som variasjonene av ølkulturen rundt om var – og det var Michael Jackson. Joda, det fantes folk før ham, men de fokuserte gjerne på sine hjemlige ølkultur. Michael Jackson omskapte ulike, lokale ølkulturer til en felles, global ølkultur med lokale dialekter. Han var en øl-globalist, ikke en øl-nasjonalist.

Hva skal man skåle i? Det er jo tross alt mye å velge mellom. Om vi skal ta ett norsk øl som han selv trakk frem, så får det være Aass Bock. Om jeg skal trekke frem et annet øl, så får det være Fuller's Chiswick Bitter, som det ble servert på hans egen «local» – Andover Arms i Hammersmith. Men uansett hva du drikker i kveld, så skål for Michael Jackson – en skål til minne om en stor ølskribent … og whisky-skribent.

Skål for St. Michael!

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-29

2016-regnskapene, del 13

Så var det tid for trettende del i denne serien. Idag er de mest kjente Kinn og Lofotpils. Alle regnskapene skulle nå ha vært inne (og bøter til de som er sent ute), men om det er noen du ikke har sett ennå, er det nok mest fordi jeg har lang backlog.

Aller først, jeg er hverken jurist eller regnskapsfører, så dette er mest amatørsynsing. Men jeg kan litt om øl, riktignok. Så til dagens bryggeriregnskaper for 2016 …

MikroMeyer Bryggerhus i Spydeberg ble startet senhøstes 2014. Det brygges på et tilsynelatende velbrukt og værbitt system som etter øyemål kan være 500L. Inntektene i fjor var 915', som var nesten en fordobling fra første driftsår i 2015, da det var 473'. Det er minimalt med lønnskostnader og små driftsunderskudd på -38' og -28' for de to siste årene. Det er ikke noe anleggsmidler, men det finnes et MikroMayer DA som kanskje eier bryggeriutstyret og leie/låner det ut. Man har et banklån på 132'. Bryggeriet har fått til endel distribusjon og ser ut til å få god avsetning, for varelageret på 70' tilsvarer circa en måneds omsetning. Utfordringen for bryggeriene i denne størrelsesklassen kommer når man trenger et større bryggeri. Dessuten må man før eller senere tenke på en transisjonen fra dugnad til lønnet arbeide.

Salamander Bryggeri startet høsten 2015 i Sveio, og formodentlig oppkalt etter den fredede storsalamanderen, som har et habitat der. Opprinnelig var det aksjekapital på 687' ved utløpet av 2015, men endel av dette har i 2016 vært konvert til lån. Første driftsår – 2016 – hadde 241' i inntekter og nesten det dobbelte i driftskostnader. Det er dog ikke uvanlig at det påløper ekstra kostnader i første driftsår, og siden bryggeriets regnskap tross alt er temmelig lite, så er ikke dette så dramatisk. Selskapet har bokført anleggsverdier for 575'. Det virker som bryggeutstyret er sammenbygd fra ulike kilder. Antakeligvis blir det lettere å si noe mer konkret når 2017-regnskapet foreligger.

Sandnes Mikrobryggeri har en tilstedeværelse på Facebook, og de ser ut til å brygge på en Speidel, men jeg er sannelig ikke sikker på om det bare er hjemmebryggere. Det finnes et parkert domene (sandnesmikrobryggeri.no) som tilhører selskapet Sandnes Brygge, som på sine Facebook-sider refererer til at de har et mikrobryggeri … men det kan jo være to grupperinger som tenker på det samme navnet. Uansett synes bryggingen å være helt i startgropa på et veldig lite system, og om det er lokalisert i regnskapet til et serveringssted er det vanskelig å få tall på bare bryggeridriften.

Sandnes Kjøkkenbryggeri er et lite bryggeri knyttet til KinoKino i lokalene til Sandnes Kulturhus. Det virker som de brygger i 30-50 liters størrelsesorden. Bryggeridrift i slik størrelseorden drukner i pubregnskapet, så det har liten hensikt å grave i regnskapstallene. Egentlig er det litt frustrerende med bryggerier som dukker opp men ikke har noe skikkelig «footprint» på nettet eller i Brønnøysund. Det blir liksom litt performance-brewing over det. Det kan stå som kommentar både for dette og det forrige bryggeriet.

Valdres gårdsbryggeri ble startet i 1999, og der dermed blant de eldste fremdeles operative produksjonsbryggeriene fra etter bryggeri-tørka 1901-1989. Bryggeriet har de siste 4-5 årene hatt en salgsinntekt på rundt en million (når alkoholavgift ses bort fra). Sånn sett er det et veldig stabilt bryggeri. Driftsresultatet har stort sett vært moderat positivt de siste årene. Det er lite gjeld utover det kortsiktige som alle bryggerier har litt av. Det er stabile lønnskostnader på i underkant av en halv million de siste årene. Dette bryggeriet er vel ingen pengemaskin, men det er arbeidsplasser. Driften er forbausende stabil fra år til år, spesielt når man tar i betraktning hvordan ølmarkedet har endret seg i disse årene. Det er formodentlig et bryggeri som har funnet sin nisje. Jeg blir litt forvirret av at varekostnad varierer sterkt fra år til år, til tross for at de aller fleste andre postene er veldig stabile – kanskje er det noe med periodiseringen av innkjøp av malt?

Kinn bryggeri finnes det to av, ett som ble stiftet i januar i år, og et fra 2009. Formodentlig har de startet et nytt selskap med samme navn, sikkert i forbindelse med noe omstrukturering. Uansett skal vi se på regnskapet for 2016, og da er vi innenfor det gamle selskapet. Kinn er enda et komet-bryggeri, fra en salgsinntekt i 2011 på 3,1 mill, økte det til 6,2 mill i 2012, så 8,7 mill og 18,4 mill. Seksdobling på tre år er en temmelig bratt økning! Veksten har fortsatt de to siste årene, men har flatet ut. Det ble 22,1 mill i 2015 og 23,3 mill i 2016. Bryggeriet hadde i fjor lønnskostnader på 7,9 mill, som tilsvarte 15 årsverk – og ser vi bakover på regnskapene, har dette bryggeriet «alltid» (bortsett fra oppstartsåret) hatt lønnskostnader som har lagt circa fra en tredjedel til en fjerdedel av salgsinntektene. Det er mulig økonomer og investorer og slikt er uenig med meg, men slik kan det gjerne være. Ølbrygging skal ikke være gratisarbeid. Mer oppsiktsvekkende er driftsresultatet. Det var negativt bare i første driftsår, altså 2009. Senere har det økt og økt, frem til 3,8 mill i 2014. Det må sies å være knallbra! Parallelt med at veksten i salgsinntekten har stagnert, har kostnadene økt forholdsmessig mer, slik at overskuddet i driftsresultatet var på 2,6 mill i 2015 og «bare» 1,9 mill i fjor. Det er fremdeles et kjempegodt overskudd, men ett eller annet spiser av marginene. Verdien av varebeholdningen øker endel, og det kan tolkes som tregere omløpstid på varene. Varekostnaden øker forholdsmessig mer enn salgsinntekten, og det kan bety at overskuddet pr liter synker, dvs at prisene presses eller at kronekursen faller. Men jeg skal være forsiktig med å overtolke, for begge deler kan jo for eksempel også bety at man brygger sterkere og mer eksklusive øl som samtidig trenger mer lagring. Bryggeriet har 5,6 mill i langsiktig gjeld til bank el.l., hvilket er endel opp fra 2015, men det er sikkert ifm utvidelser og den nye øl-kaféen. Bryggeriet økte utstyret med ca 2 mill i fjor. Kinn er i alle fall et bryggeri som viser sterk økonomi, og de har vist at de kan tenke strategisk, blant annet med samarbeid med Mack om distribusjon og salg.

Veholt Mikrobryggeri er organisert som enkeltmannsforetak, og derfor har det ikke offentlig regnskap.

Lofotpils i Svolvær ble stiftet allerede i 2006, men var lenge et sovende bryggeri. Det forklarer vel også det litt misvisende navnet, siden de lager mye annet enn pils. Jeg forstår ikke helt hvorfor de ikke re-brand'et mens var små. Salgsinntektene gikk fra noen hundre tusen via 819' i 2014 til 7,0 mill i 2015, og grunnen var nok en avtale med Norgesgruppen i mai 2015. Sånn sett er det et godt eksempel på at proft bryggeriutstyr og avtale med dagligvare er en booster. Ifølge et intervju med Horecanytt ble det i 2015 produsert 118.000 liter. Salgsinntekt har riktignok gått tilbake til 5,9 mill i 2016, samtidig som verdien av varelageret har økt til 2,5 mill ved utgangen av 2016. Driftsregnskapet er ikke lystelig lesning. Driftsunderskudd sammen med betydelige finanskostnader sender årsresultatet ned til underskudd på 3,9 mill i 2015 og 2,5 mill i fjor. De har riktignok et kult bryggeri, som i regnskapet er verdisatt høyt og sender posten for varige driftsmidler til 17,9 mill. Totalt er det investert 22 mill i bryggeriet ifølge intervjuet med Horecanytt. De brygger på et 2000-liters system fra ingen ringere enn den tyske leverandøren Caspar Schulz. Egen tappelinje for boks, fat og flaske har de også. Det er 9,4 mill i langsiktig gjeld til banken. I tillegg er det 1,0 mill i kortsiktig gjeld til bank og 1,2 mill i annen kortsiktig gjeld. Lønnskostnadene var i fjor på circa 50% av salgsinntektene, og det er temmelig høyt. Rett nok har jeg gitt tommel opp for bryggerier som ikke holder tilbake på å betale lønn for innsats, men jeg ville forventet at et bryggeri med så dyrt og avansert utstyr hadde lønnskostnader som var en langt lavere andel av totalkostnadene. Det er mulig de lider under å ha mye større bryggverk enn de har salgsvolum, og at derfor ikke kan ta skaleringsgevinsten som dette bryggverket burde gi. I 2016 restrukturerte man den kortsiktige gjelda gjennom gjeldsettergivelse på 4,8 mill (formodentlig fra eierne) og en kapitaløkning på 5,9 mill. Generelt gikk disse midlene med til å sanere kortsiktig gjeld (som sank fra 10,6 mill ved inngangen av 2016 til 2,9 mill ved utgangen) og absorbere underskuddet fra 2016. At man har fylt på med friske milder betyr at styre og eiere mener det er liv laga for bryggeriet, og det er mulig å forestille seg at det hadde vært kroken på døra om de ikke hadde gjort noe slikt. Bryggeriet må imidlertid også gjøre noe med underskuddene. Om vi ser bort fra avskrivninger og finanskostnader, så klarte man i 2016 å få bryggingen til å gå med bare et lite underskudd, så man er på rett vei. Samtidig må produksjonen – og salget – opp. Det er mulig vi ikke skal henge oss opp i at bryggkjelen er såpass liten, for et slikt bryggeri har sannsynligvis en høy bryggetakt, og kan brygge betydelig mye mer pr dag enn rommålet sitt. Sånn sett burde Lofotpils være et attraktivt bryggeri for leiebrygging eller som partner for et bryggeri som selv har gått i taket på produksjonen.

Konklusjon? Volum er ekstremt viktig, og større er bedre. Men like viktig er det at volumøkning bare er halve svaret. Hele kostebinderiet som kommer etter at ølet er ferdig, er minst like viktig. Det gjelder slikt som logistikk, salgskanaler, branding, markedsføring, avtaler med kjeder, flaskevalg, etikettdesign osv osv.

En annen konklusjon er at de tre L-ene: lønn, leie og lån er utgifter som ikke variererer proporsjonalt med variabelt produksjonsvolum. Et bryggeri som pådrar seg nok «L-utgifter» må nesten bare fortsette å vokse, eller i hvert fall ikke krympe.

Og så tvang jeg min bedre halvdel til å lese korrektur, og hun syntes dette var gudsjammerlig kjedelig lesning, fordi alle tallene interesserte henne null og nix. Så konklusjon nummer tre er vel at du skal være over middels interessert i bryggerier og øl-markedet for å orke å komme igjennom dette.

 

2017-08-27

2016-regnskapene, del 12

Her er tolvte del, der de mest kjente bryggeriene er Røros, Inderøy, Færder og Lindesnes, men der vi også ser på et som synes å ha lagt ned virksomheten.

Røros Bryggeri og Mineralvann fra 2009 ble egentlig slettet våren 2016, etter at det sammen med Smaken av Røros ble fusjonert med selskapet Røros F&B Group med virkning fra 1.1.2016 – men det virker som de har valgt å fortsette merkevarenavnet. Røros F&B Group har et videre perspektiv enn bare ølbrygging, og dermed gjør det ting litt vanskelig å følge bryggingen isolert sett. Det siste regnskapet før fusjonen, fra 2015, forteller om en salgsinntekt på 5,2 mill, kraftig opp fra 978' i 2014, som igjen var en mangedobling fra 140' i 2013. Men det viser også av driftsunderskuddet økte, fra -169 til -721. Har bryggeriet fortsatt kometkarrieren under nytt org.nr? Vel, det er jo ikke så lett å si, men dersom vi ser på forskjellene fra 2014 til 2015 for Røros F&B Group, ser vi at salgsinntekt økte med 6,2 mill, varekostnad med 6,2 mill og lønn med ca en mill. Jeg vet ikke hvor stor andel som utgjøres av Smaken av Røros, men det kan virke som om salgsvolumets økning må ha stagnert og at ølsalget for 2016 ligger i størrelsesorden rundt hva det var for 2015. Det var vel ellers bygging av nytt bryggeri som tillot den store økningen, og antakeligvis har de ferdig ekspandert inn i et marked der konkurranse i stor grad er blitt den begrensende faktoren, og ikke produksjonsvolum.

Christiansand Brygghus er en merkevare for Mat&Uteliv som samler en rekke utesteder i Kristiansand, men selskapet bak heter Comer, som er heleid av Geir Legreid. Selskapet har de siste tre årene hatt en omsetning på 80-100 mill, og driftsresultat på mellom 2 og 3 mill. Det sier seg selv at det er umulig å skille ut bryggeridriften i dette regnskapet, når Brønnøysundregistrene er utgangspunkt.

Finse 1223 (kommer igjen senere)

Færder ble startet høsten 2013 og har gjort en kometkarriere både med eget øl og med kontraktsbrygging for andre. Fra 2015 til 2016 doblet man salgsinntektene fra 4,9 mill til 9,5 mill, og det var etter 1,1 mill i salgsinntekter i 2014, som var første år med inntekter. Det er knall-bra. Driftsresultatet er positivt, men sank fra 589' til 193' i fjor. Imidlertid hadde bryggeriet gjeld til bank el.l på 3,2 mill på starten av 2016, og renter på dette har sendt årsresultatet ned i 5' for 2016. De har et nokså stort varelager på 2,5 mill ved utgangen av 2016, men det er ikke mye i forhold til produksjonsvolum og bryggeriets varelager tidligere år. Bryggeriet har fem aksjonærer, hvorav Steinar Krüger er største med 59% aksjonene. Færder har etablert seg med et footprint i bryggeri-Norge, og har supplert veksten med å kontraktsbrygge for andre, en modell som også Arendals og Amundsen har benyttet seg av. Det ser ut til å seile opp som en vinnende strategi, men det forutsetter at en klarer å brygge teknisk feilfritt øl, så det setter ekstremt høye krav til kvalitet.

Garasjebryggeriet er en utløper fra Haugesund Høvleri og Trælastforretning, som jeg tror er et firma som organiserer aktivitet i de gamle lokalene til denne virksomheten. Imidlertid ble selskapet Garasjebryggeriet slettet fra Brønnøysund 9. januar i år, da selskapet ble fusjonert inn i Høvleriet. Opprinnelig startet selskapet under navnet Smedasundet 66, med formål å arrangere festivaler, seminarer, lukkede selskap etc i Høvleriets lokaler. Navneendring og formål om å brygge øl kom først våren 2015. Regnskapet for 2017 for bryggeriselskapet er imidlertid levert. I det ser vi at inntektene i 2015 på 308' krympet til 30' i 2016, samt at varekostnaden i 2016 var helt nede i 8'. Det vitner om at driften er skrudd ned, og slettingen vitner om at den i 2017 ble slått helt av. Allikevel har det vært smakinger på bryggeriet så sent som september 2016, og Untappd indikerer at de fremdeles selger ølene sine nå i sommer – men jeg vet ikke om de har fortsatt som en del av Høvleriet eller om de leiebrygger hos andre. Underskuddet på driftsresultatet var -144' og -121' i disse to årene. Det var ingen langsiktige lån og lite utstyrsmidler. Derimot satt man med 470' i kundefordringer og 301' i leverandørgjeld, så det var vel litt fakturaer å rydde i, selv etter at bryggeridriften forlengst må ha opphørt.

Inderøy Gårdsbryggeri var opprinnelig et DA fra 2007, som ble et AS i 2012, så dette er et av de gamle mikrobryggeriene. Dermed har vi også bare regnskap fra 2012 og fremover. Bryggeriet viser da også en positiv utvikling. Fra 1,9 mill i salgsinntekt i 2015 til 3,0 i 2016, samtidig som kostnadene har økt forholdsmessig mindre, slik at driftsresultatet har økt fra 113' til 390' … og det er selv om lønnkostnader har gått opp fra 685' til 1,1 mill. Men også før dette økte bryggeriet salgsinntekt med ca 300' pr år, og det har alltid betalt ut lønn. Det er ikke langsiktig gjeld, men litt kortsiktig gjeld til aksjonærer. Men med 488' i kundefordringer og 949' på bankbok er egentlig all gjelda mer enn godt dekket opp med omløpsmidler. Bryggeriet var nedskrevet i 2014, men det ble kjøpt utstyr for knappe 772', så det er fremdeles noen mindre avskrivninger. Her synes det som det er god økonomi og gode marginer og ikke minst stabil utvikling over lang tid.

Kofoedbryggeriet er et enkeltmannsforetak på Hvaler, registrert med formål å brygge øl og produsere egg. Av en eller annen grunn er den nyregistrert i Brønnøysund så sent som desember 2016, selv om den ble registrert i enhetsregisteret i 2004. Uansett, som enkeltmannsforetak ser vi ikke noe regnskap for dette bryggeriet.

Lindesnes Brygghus ble startet tidlig i 2013. Selskapet hadde et betydelig fall i inntekter fra 4,0 mill i 2014, via 3,1 mill i 2015 til 2,2 mill i 2016. I toppåret 2014 var overskuddet på driftsresultatet 994', men de to påfølgende år har det vært underskudd på 275' og 164'. I regnskapet er det en rekke indikatorer på aktivitet som til sammen kan tolkes som å peke nedover, så som varebeholdning, kundefordringer, utestående skatt osv. Rest av pantelån matcher omtrent anleggsmidlene, mens egenkapitalen er positiv på 626'. De ekspanderte raskt, i hvert fall på Sørlandet, så det er litt underlig at de har falt såpass mye tilbake. Er dette et bryggeri som tar et par hvileskjær?

Jeg vet ikke om det er rett å trekke noen konklusjoner på bakgrunn av disse tallene. Men det synes som om noen stiger og noen synker. Noen stiger til og med kraftig, og andre synker så mye at det er grunn til å spørre om de er i ferd med å legge opp. Selv om det har vært noen konkurser i bryggeri-Norge, så tror jeg de fleste bryggeriene ikke forsvinner med en smell, men fisler forsiktig ut og bare blir borte.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

Oktoberfestligheter

Oktoberfest er ikke akkurat noe nytt fenomen, men det temmelig nytt hvordan de er i ferd med å spre seg utover landet, både åpenlyst under navnet oktoberfest, og i det skjulte gjennom å fordreie fokuset på ølmesser og -festivaler. Jeg liker det ikke.

Vel, de forlot oss vel aldri fullstendig, men for en stakket stund var det noen år da oktoberfest var noe harry og gammelmodig, mens ekte og moderne ølnerder gikk på ølmesser og ølfestivaler. Men nå er de tilbake for fullt … with a vengence – som om dette var en dårlig oppfølgerfilm til noe vi trodde var over.

Fri og bevare oss for litersstørrelser i seidel akompangnert av ompa-spillende hornorkester i lederhosen. Jeg liker å smake på øl, og for å være overtydelig: jeg vil smake på flere øl, og da er en liter for mye. En seidel er et dårlig glass å smake med, og støy påvirker faktisk smaksopplevelsen. Lederhosen ødelegger muligens ikke smaken, det er bare en tvilsom smak i seg selv.

Oktoberfesten i Tananger har premiering for beste kostyme og stiller med «Norges beste cover-band». Det blir det kåring av Mr. og Mrs. Oktoberfest på Oktoberfesten på Svalbard – ugifte kvinner må formodentlig delta i noe annet. I Sandøy opererer de med et utvidet jodle-begrep og inkluderer mongolsk strupesang i underholdningen, som er ved Polkabjørn og Kleine Heine, sistnevnte på trekkspill.

I Sandvika sam-arrangerer de det med Sandvika Byfest i august og kaller det Sandvika ølfestival, men lyder som en oktoberfest. Der er det maltsekk-kasting, drikkeviser og kåring av årets vakreste ølmage. Ja faktisk! Det høres ut som et ypperlig eksempel på hvordan oktoberfest-elementer sniker seg inn i det som forøvrig kanskje er en helt grei ølfestival.

Stena Line tar utgangspunkt i de lange bayerske sjøfartstradisjonene og holder oktoberfesten sin ombord på MS Stena Saga under vignetten «Partybåten». Der opptrer Roars Ompa-orkester og et band som vant en spelemannspris for flere år bakover enn aldersgrensa på arrangementet.

I Stryn har oktoberfesten egen «barnas oktoberfest» med pølser og hestekjøring. Er det kanskje litt som barneparkeringen i Småland på IKEA, mens mor og far trenger litt fokusert kvalitetstid på hovedattraksjonen?

Og så har vi den virkelig store: Oktoberfest i det store sirkusteltet under UKA ved NTNU, festen som får fornyet skjenkebevilling hver gang, selv om det alltid blir «litt» heftigere enn planlagt. I 2013 meldte politi at de «unntaksvis observerte at folk ankom stedet uten (sic) drikke». I 2015 rapporterte skjenkekontrollørene at «det i stor grad forekom skjenking av åpenbart påvirkede gjester». Konfrontert med tingenes tilstand var visst den beste unnskyldningen fra arrangørens side: «men det er jo Oktoberfest». Bedre eksempel finnes vi vel ikke på at Oktoberfest er et slags green-card for å ignorere regler og normer og ta fyllefesten helt ut.

Ellers finner vi oktoberfester i Flåm, Brandbu, Hamar, Elverum, Egersund, Kløfta, Hitra, Sandefjord, og utallige andre steder.

Akk, ja. Det er lett å fyre av billige potshots mot disse lystige arrangementene. Ufyselig og litt urettferdig er det også av meg å sitte i go'stolen og akke meg over arrangementer der andre legger ned utallige dugnadstimer, som økonomisk understøtter idrettslag og musikkorps og andre gode saker. Dessuten er det vel på et nivå også helt greit med litt upretensiøse festligheter.

Nordmenn trenger påskudd for å sette seg ved siden av ukjente på bussen. Alkohol smører i sosiale settinger. Men nordmenn trenger allikevel en sosialt akseptert anledning for å drikke alkohol. Der øl var en del av dagliglivet har det blitt så «fy» at det er suspekt å drikke om man ikke har en brukbar unnskyldning. Oktoberfestene er en slik unnskyldning, og har man ikke det, føler mange seg ubekvemme. Jeg tror det er mindre en tradisjonsfest enn en unnskyldning for å kunne dra ut og drikke.

Forsåvidt er det flust med unnskyldninger … det er lønningspils, sydentur, fredag, lørdag, fotballkamp, nyttårsfest, julebord … og altså oktoberfest. For det er like suspekt med en nordmann som drikker uten en sosialt akseptert anledning som det er fullstendig greit med flatfyll bare den skjer innenfor den rette sosiale anledningen.

Men for meg er dette oktoberfest-fokuset et skritt tilbake fra den ølrevolusjonen som har skjedd de siste årene. Når jeg har skumlest gjennom programmene på disse ompa-arrangementene, har det slått meg at det synes viktigere å fortelle hvem som skal spille hornmusikken enn hvem som brygget ølet. Det virker som har gått fra en maksime om «å drikke kvalitet» til parolen «drikk opp, for faen!»

Mikrobryggerirevolusjonen var et opprør mot det smaksmessig platte, og samtidig et oppgjør med den likegyldige holdningen om at øl-er-øl. Mikrobryggerirevolusjonen satte smak i sentrum. Ølet skulle smake, og det skulle smakes. Det skulle nytes og det skulle oppsøkes. Rundt ølet og dets smak var det mangfoldige lag med historikk, typedefinisjoner, spesielle smaksgivere, kjendisbryggere, fremstillingsprosess og alt det andre – men det var alt sammen fokusert på ølet, ikke på drikkinga og festinga. Kanskje gikk det litt for langt i retning feinschemcheri, men jeg håper virkelig ikke norske ølfestivaler degenererer til årlige drikkfeldighetsorgier i månedsskiftet september/oktober.

Nå er vi visst på vei mot sk(r)åling, drikking, ompa-musikk og andre dårlige vaner, med «oktoberfest» som det sosiale godkjenningsstemplet på å ta seg en helaften uten å skjems overfor slekt og venner. I tillegg til øl, ompamusikk, pissoarer og lissom-bayerske kulisser er visst den viktigste infrastrukturen ved en ekte oktoberfest at man har blomsterbed å spy i, plen å sove ut på, og nok røde-kors-team til å ta vare på de som trenger noe mer enn plen og blomsterbed.

Men har ikke dette her tradisjoner da? Jo, i Bayern har denne festen et par hundre års røtter, og drikkfeldig festing har vi jo holdt på siden uminnelige tider, både der og her til lands. Men selve oktoberfest-konseptet er nok et etterkrigsfenomen i Norge. I den grad man hadde noe slikt på første halvdel av 1900-tallet, var det helst som en vårfest, den store salvatorfesten, med drikking av dobbeltbokk. Skjønt også den tradisjonen var vel egentlig importert fra Tyskland.

Kanskje går det med oktoberfestene som det gikk med de sambadansende karnevalene på 1980-tallet. De kom plutselig, og ethvert tettsted med respekt for seg selv måtte ha sitt eget karneval med sambaorkester og opptog. Og så ebbet det bort og forsvant. For min del kan oktoberfestene gjerne gå samme vei, bare vi får beholde de seriøse ølmessene og ølfestivalene.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-25

2016-regnskapene, del 11

I ellevte del av denne serien ser jeg på ytterligere åtte bryggeriers regnskap for 2016. Det mest kjente bryggeriet er kanskje Graff, men også Lomb (eller Lom Bryggeri, eller Smaken Tå Lom) og Larvik er vel kjente, samt En Liten Øl, som ser ut som en sterk nykommer. Og så ser vi på enda et bryggeri som leverte regnskap og så la ned. Etter dette innlegget er det under hundre bryggerier igjen å gå igjennom, sånn circa.

Smaken Tå Lom ble startet i Lom tidlig i 2015 med formål å drive mikrobryggeri, men man har nok hatt aktivitet siden i hvert fall 2014. Det går under navnet Lom Bryggeri, med varemerket Lomb, som egentlig ikke er en forkortelse, men en gammel skrivemåte for Lom. Det brygges på et tsjekkisk 1000-liters bryggeri, med en tilflyttet tysker som brygger. Regnskapet viser salgsinntekt for 626' i 2015 og 686' i 2016, men kostnadene har økt betydelig, slik at overskuddet på 103' i 2015 ble til et driftsunderskudd på 755' i 2016. Den utgiftsposten som øker mest er lønn med 459', hvilket også betyr at dette bryggeriet er over snittet av norske bryggeri i modenhet – at de faktisk utbetaler lønn. Det har i løpet av 2016 blitt gjort investeringer som har økt anleggsmidler fra 1,4 mill til 2,6 mill, men samtidig har man også tatt opp banklån på 3,9 mill, og rentekostnad fra dette sender årsresultatet ytterligere ned til -864'. Eiere er lokale interessenter som visstnok er deltakende i mange ulike ting. Bryggeriet har mye fokus på økologisk, lokale smaksgivere og tradisjonelle prosesser. Et oppslag lokalavisa Fjuken i februar i år kan fortelle at det har vært produsert 15.000 liter til da. Det er relativt lite, og det er trolig først nå i 2017 produksjonen er klar til å gå for fullt.

Kolbanussen Mikrobryggeri i Orkanger leverte regnskap for 2016 for noen uker tilbake, men har etter det lagt ned, og selskapet ble slettet denne uka. Det var et relativt lite bryggeri, med 129' i salgsinntekter over fem måneder i oppstartsåret 2015, men bare 76' for 2016. Utgiftene var også små, så bryggeriet gikk med 41' i driftsresultat i 2015, men hadde et underskudd på 34' i fjor. Det var ingen verdier i anleggsmidler, for jeg tror man brygget på et mindre, privat anlegg, og ikke var kommet i gang med å bestille kommersielt bryggeriutstyr. Det var heller ikke gjeld, og egenkapitalen var ikke brukt opp. I det store og det hele virker det som folkene bak Kolbanussen luktet på å startet bryggeri, gjorde unna papirarbeidet og fikk ut en håndfull ulike øl på et lite bryggverk, til gode kritikker fra lokalmiljøet, men så tenkte seg om og konkluderte med å stoppe der. Det er høyst respektabelt, det.

Fortuna Bryggeri Holding startet senhøstes 2015, og har med flere folk fra Norbrygg og hjemmebryggermiljøet blant studenter i Oslo. Navnet er trolig hentet frem fra gamle Fortuna Bryggeri (opprinnelig Stenersens bryggeri som i 1849 ble til O. N. Forseths bryggeri), som slo seg sammen med Centralbryggeriet i 1896, før de på slutten av 1920-tallet ble kjøpt opp av Christiania Aktieølbryggeri, som igjen ble kjøpt av Ringnes på slutten av 1930-tallet … sorry, jeg nerder. Det har levert et eksemplarisk ført regnskap som er lett å lese (av og til mistenker jeg økonomer og regnskapsførere for å tåkelegge mest mulig av det som skal leveres til Brønnøysundregisteret). Raskt oppsummert: de har en aksjekapital på 613', hvorav de har brukt omkring halvparten på et bryggeri som ved utgangen av 2016 fremdeles lå nedpakket, mens resten av kapitalen står på bankbok. Det er ingen gjeld. Regnskapet viser riktignok underskudd på 147' og 59' i de to driftsårene, men alt sammen stammer fra avskrivninger på utstyr, hvilket er helt udramatisk. Bryggeriet var i praksis i dvale ved nyttår, men kan muligens spire og gro til noe stort, for folkene bak har i hvert fall tidligere brygget utmerket øl.

Larvik Mikrobryggeri ble startet allerede i 2011, og har både scene og bar i tillegg til bryggeri. De første par årene var underskuddet i årsresultatet på 3-400', men fra 2013 har det vært årlige milliontap (henholdsvis 1,3, 2,0, 1,4 og 1,7 mill), og selskapet har blitt holdt flytende av stadige tilførsler av aksjekapital. Dog er det vanskelig å si om dette skyldes bryggingen eller den øvrige aktiviteten. Ved utgangen av 2016 var akkumulert fremførbart underskudd for de seks driftsårene på 7,1 mill. Det var de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at selskapet er heleid av Geir Bakken, og han har midler og er villig til å fylle dem på selskapet i henhold til langsiktige planer som er lagt fremover. Hans gjeld i selskapet er lavere prioritert enn andres gjeld. Da kan de holde på en stund. Det er flott at noen har vilje og midler til å følge andre mål enn kortsiktig økonomisk gevinst.

Totens Bryggeri ble startet våren 2014, og man valgte seg et historisk bryggerinavn. Det originale Totens Bryggeri ble forøvrig oppkjøpt og nedlagt av bryggeriene på Hamar og på Lillehammer i fellesskap. De ble forøvrig begge to senere lagt ned av Nora (eller Ringnes-Frydenlund, som raskt ble bestemmende storebror blant Nora-bryggeriene på denne tiden), utpå 1980-tallet. Dagens nystartede Totens bryggeri hadde frem til utgangen av 2016 ikke noen inntekter, samtidig som diverse mindre kostnader hadde spist opp aksjekapitalen på 80'. Det kan virke som om initiativet er i dvale inntil videre.

Ølsmia holder til i Oslo med produksjonsadresse i Vestby. Selskapet hadde ved utgangen av 2016 ti eiere som eide 10% hver. Ølsmia ble startet høsten 2014, men også 2015 ble et oppstartsår, med bare 14' i inntekter, men også relativt små utgifter. Formålet er både ølbrygging, men også kurs og lignende, så det er vanskelig å si hva som er hva. Det ser ut til at det var underskudd på årsresultatene på i overkant av 100' hvert av de tre årene med drift, noe som har akkumulert udekket tap på 334', som spiste opp aksjekapitalen og vel så det. Dog har aksjekapitalen blitt fordoblet nå i februar, slik at en likviditetssituasjon som selskapet selv beskrev som «utfordrende, men håndterbar» har blitt bedre. For 2016 har det vært salgsinntekter på 405', selv om også kostnadene for det året har økt. Selskapet har lite eiendeler og 203' i langsiktig gjeld. Utfra bilder på Facebook ser de ut som de brygger på et 500-liters system med fire gjæringstanker, så det formelle eierskapet for utstyret ligger formodentlig et sted utenfor bryggeriet. Og så har de den kule bryggeribilen!

Graff Brygghus i Tromsø startet i 2015, og selskapet bak heter anonymt nok Uthuset 101, og ser ut til å ha blitt startet med utgangspunkt i at man i 2014 hadde en bygning og skulle finne aktivitet. Aktiviteten ble brygging, og utgangspunktet ser ut til å ha vært Marius Graff, som ble årets hjemmebrygger i 2012, mens han ennå ikke var gammel nok til å kunne kjøpe en øl på et utested. Han har gitt navn til bryggeriet, og eier 10% av aksjene … ja, og så kan det nevnes at han brygger vidunderlig godt øl. Regnskapet viser økende inntekter fra 1,0 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016 (etter fratrekk av alkoholavgifter). Kostnadene, som inkluderer lønn (bra!), er litt større, men underskuddet i driftsresultatet er minkende fra 657' i 2016 til 164' i fjor. Bankinnskudd matcher kortsiktig gjeld (som hovedsaklig er lån fra eierne), langsiktig gjeld er under 60% av bryggeriutstyrets bokførte verdi, etter avskrivninger ned til 80% av innkjøpsverdi. Dette ser veldig bra ut.

En Liten Øl i Fitjar ble startet senhøstes 2015. De har i første driftsår solgt for 992', og hatt kostnader for 1,4 mill så de går med 448' i underskudd på driftsresultatet. Det er jo ikke uvanlig for første driftsår – men 654' av dette er kostnadsføring av endring i beholdning av vare, som formodentlig betyr at de startet med masse varer og/eller har fått brygget ølet sitt hos andre. Nåvel, de har ikke mindre enn 2,7 mill i aksjekapital, hvorav 915' er brukt som forskuddsbetaling til et 1000L bryggeri fra den israelske produsenten A. N Technologies, som forøvrig seiler opp som kanskje den største leverandøren av bryggverk til norske mikrobryggerier. Det stod ved nyttår igjen 1,2 mill på bankbok, og følgelig hadde de ikke gjeld, men tvert om godt med spillerom. Ifølge Fitjarposten er det i fjor sommer hele 65 aksjonærer i bryggeiet, hvorav halvparten bodde på Fitjar og de fleste øvrige har feriebolig der – så vi snakker om et initiativ av seriøs størrelse og med solid lokal forankring. Det har i første omgang vært brygget hos Arendals Bryggeri i påvente av at eget bryggeri blir ferdig – en situasjonsbeskrivelse som ble gjentatt i lokalavisa så sent som i slutten av mai i år. Men alt tyder på at de har fått levert og installert bryggeriet, i hvert fall utfra den übersexy promo-videoen på YouTube, laget av bryggerileverandøren. Sånn filmer bare en ekte ingeniør. Det virker som En Liten Øl planlegger å bli et bryggeri man må regne med.

Hva slags konklusjon skal jeg trekke etter å ha gravd i regnskapene til disse åtte bryggeriene? Kanskje man kan si at norske småbryggerier er temmelig uensartet gruppe og at disse åtte representerer bredden … men også entusiasmen og «galskapen» som driver denne nisjebransjen?

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-24

Høringsuttalelse

«Stemmer du ikke på valgdagen, så har du ikke rett til å klage over politikken» – heter det seg. Man kan diskutere validiteten i dette utsagnet, men en variasjon over samme tema er at om du ikke leverer høringsuttalelse i alkoholreklamesaken innen 31. august, så har du ikke rett til å klage og mukke når det ligger et overtredelsesgebyr i multi-hundretusenkronersklassen på skrivebordet ditt. Hørte dere det, småbryggerier!?

Jeg har ment – og mener fremdeles – at innføringen av overtredelsesgebyrene for alkoholreklame kan bli den største endringen i utøvelsen av norsk alkoholpolitikk siden årtusenskiftet. Forslaget til endringer er ferdige. Nå skal de bare høres, vedtas og iverksettes. Målet er å gjøre sosiale medier og Internett like kjemisk tomt for alkoholreklame som aviser og blader er. Så langt er det forsåvidt greit – men jeg frykter at prosessen kommer til å bli særdeles smertefullt for tallrike bryggerier. Dessuten blir dette noe som i enda større grad enn andre former for reklameforbud vil favorisere importøl fremfor norskbrygget øl.

At du ikke har rett til å klage etterpå, er selvfølgelig en spissformulering, men den har en kjerne av sannhet. Om du ikke bryr deg nok til å sette deg inn i saken, så har du stemt med flertallet ved å av gi en stemme midt imellom «meh» og «whatever». Og det er lite «whatever» over overtredelsesgebyrer. Staten har et system for høringer av endringer i lover og regelverk. Det er faktisk ikke bare til pynt. Rett nok stiller man temmelig svakt som «privatist» i slike høringer, men det er tross alt bedre enn ikke å få si noe som helst. Om organisasjoner og andre privatpersoner synes noe jeg spiller inn er bra, står det dem fritt å henvise eller spille inn det samme på egne vegne …

På slutten av denne blogposten skal jeg sammenfatte dokumentene du trenger å lese for å kunne sette deg inn i saken, men først tenkte jeg å gyve løs på min personlige høringsuttalelse som interessert privatperson. Jeg ser gjerne at jeg får tilbakemeldinger og synspunkter og endringsforslag på denne før jeg sender den!

Jeg gir denne høringsuttalelsen som interessert privatperson som har fulgt norsk alkoholpolitikk i mange år, og da særlig øl og bryggeri-bransjen i Norge. Ikke minst har jeg fulgt dagens praksis rundt alkoholreklame gjennom bl.a. innsynssaker hos Helsedirektoratet.

Feil ende å starte i. Helsedirektoratets korrekte beskrivelse av de mange reklameovertredelsene rimer usedvanlig dårlig med hva vi fra sidelinjen opplever som en sterk motvilje fra Helsedirektoratet mot å ta i slike saker. Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på. Helsedirektoratet har derfor gjennom inaktivitet medvirket til å etablere en praksis som «tillater» – eller rettere sagt tolererer – enhver alkoholreklame som ikke genererer klage. Ettersom dette synes å hvile på manglende vilje hos direktoratet, må sterkere reaksjonsformer være feil ende å starte å nøste i problematikken. Man trenger ikke grovere kaliber på straffereaksjonene, men sterkere vilje og evne til å påpeke bruddene.

Dagens system er tilstrekkelig effektivt. Jeg er sterkt uenig i at dagens system med dagbøter er ineffektive. I de relativt få sakene der man har tatt i bruk trusler om dagbøter, virker det som man relativt lett har vunnet frem, også der sakene er blitt anket til Markedsrådet. Imidlertid er dagens reaksjonsformer sjelden tatt i bruk, så det er et forholdsvis uprøvd middel. For meg indikerer det at disse er tilstrekkelige, og at det er unødvendig med ytterligere midler.

Forhåndsdefinerte dagbøter. Helsedirektoratet gir som eksempel at et bryggeri kan ta ut reklameeffekten i god tid før eventuelle dagbøter setter inn. Bakgrunnen er at det må saksbehandles og gis frister for retting, og gjennom slik tidsforsinkelsen omgås i realiteten reklameforbudet. Dette er en reell og saklig innvendig. Imidlertid gir regelverket mulighet ved gjentatte overtredelser til å fastsette dagbøter som løper automatisk fra neste overtredelse, uten noen ytterligere form for varslingstid. Såvidt jeg vet har dette ikke blitt brukt, og hvorfor er uforståelig for meg. Dersom denne reaksjonsformen hadde blitt brukt, ville bryggeriene som «forsøkte seg» relativt raskt pådra seg dagbøker som løper fra overtredelse. Da ville lovlydige bryggerier ha litt marginer i tilfelle uhell eller misforståelser, mens det synes å være en effektiv og umiddelbar reaksjonsform for gjengangerne. Dagbøter som løper fra regelbruddet burde vært prøvd ut før man innfører noe nytt.

Samarbeid med bransjen. Som alternativ til overtredelsesgebyrer burde man heller jobbe med bransjeorganisasjoner som Bryggeri- og drikkevareforeningen for å etablere gode ordninger for «internjustis». Dersom det er så omfattende brudd på reglene som beskrevet, burde direktoratet ha gjort seg noen betraktninger om ressursbruk dersom man skal gape over alle bruddene på regelverket. Ved et samarbeid, ville man kunne velte størsteparten av dette arbeidet bort fra Staten og over på bransjen selv.

Økt ressursbruk. Høringsnotatet koketterer med at innføring av overtredelsesgebyrer neppe vil kreve særlig mer bruk av ressurser. Dette synes intuitivt feil, siden man også beklager seg over det store omfanget av ulovlig reklame. Det er få saker Helsedirektoratet har reagert på til nå, og i de fleste sakene har «problemet» løst seg raskt og effektivt når det er påpekt i forbindelse med innledende informasjonsinnsamling. I praksis skjer noe slikt som at direktoratet sender ut en mail à la «Vi lurer litt på denne web-siden…», og så svares det med «Oops, sorry, tenkte ikke over at så-og-så. Og nå er det dessuten slettet. Det skal ikke gjenta seg.» Dette virker både effektivt og smidig og lav-byråkratisk. I de sakene der man har løftet prosessen opp på et mer formelt nivå, ser vi en langt større ressursbruk, både i mengden kommunikasjon frem-og-tilbake, og i involvering av ytre ressurser som advokater. Ved bruk av overtredelsesgebyrer har man i utgangspunktet løftet saken opp på et mer formelt og ressurskrevende nivå. Det er vanskelig å se at det skulle kreve mindre ressurser, selv om man nok har veltet endel av ressursbruken over på Markedsrådet.

Innføringsprosessen. Det er skapt et digert gap mellom den gjengse oppfatningen av regelverket og hva det faktisk sier. Selv ikke avholdsorganisasjonene ser ut til å påpeke annet enn de groveste bruddene på reklameforbudet. Dersom overtredelsesgebyrer blir innført, må man erkjenne at man stilltiende har latt det få utvikle seg en praksis i strid med regelverket. Innføringen av overtredelsesgebyrer handler om en endring i reaksjonsform, ikke en endring i hva som er tillatt. Men overtredelsesgebyrer kan raskt bli reelt opplevd som en endring i hva som er tillatt, dersom det medfører at man begynner å gebyrlegge det som man tidligere nærmest så mellom fingrene med. Det er derfor viktig at man først endrer praksis på hva som slås ned på, før man endrer reaksjonsformene. Man kan si at dagens Wild-West-situasjon skyldes nok helst at sheriffen har vært bortreist i litt for mange år og det har utviklet seg en praksis rundt «har du lyst har du lov». Når sheriffen kommer tilbake er det viktig at alle har fått med seg at praksisen er innskjerpet bør man begynner å plafre ned bryggerier.

Ukjent gebyrnivå. Jeg er kritisk til at gebyrnivået ikke har vært konkretisert før høringsfristen, ikke engang på et omtrentlig nivå. Uten at man har oversikt over størrelsesordenen på «gebyrene» for hva ulike overtredelser vil medføre, blir debatten lett nokså akademisk. Dette ødelegger den formen for deltakelse og medvirkning som en høringsrunde nettopp er ment å legge opp til.

Kommunal håndheving. Det er positivt at dette kun blir et virkemiddel som tas i bruk overfor statlige bevillingshavere. Erfaringer fra de ulike kommunenes håndheving av regelverket viser en skremmende stor variasjon i praksis. Så lenge kommunene håndhever regelverket utelukkende for kommunale bevillinger, blir det dog i hvert fall en slags lokal likhet for loven internt i kommunen. Småbryggeriene med statlige bevillinger konkurrerer mot hverandre på nasjonalt nivå, og det fordrer like regler og lik håndheving av dem. Det ville være totalt utålelig om småbryggerier med nasjonalt fokus skulle underlegges sterkt varierende, kommunale tolkninger av reklameregelverket. Her må vi ha i mente at mange småbryggerier kombinerer en statlig tilvirkningbevilling med en kommunal bevilling for flaskesalg og/eller servering i egne lokaler. Det vil da bli vanskelig å skille kommunal og nasjonal effekt av noe som kanskje er ulovlig reklame – og dette blir raskt uoversiktlig og intrikat.

Ny høring. Såvidt jeg forstår, vil kommunene en gang i fremtiden kanskje også kunne få mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr, etter at prikk-ordningen er evaluert. Det må forutsettes at dette ikke bare skjer som en utglidning av en praksis, men at det skjer etter ny høring, da dette har mange tilknyttede problemer.

Med hilsen,
Anders Christensen,
ølentusiast

Jeg tenkte å vente et par dager med å sende det inn, for evt å fange inn feil eller gode forslag til forbedringer. Så var det dokumentene du trenger å lese når du gir din høringsuttalelse.

  • Alkoholloven – hovedsaklig §9.

  • Alkoholforskriften - hovedsaklig §14.

  • Håndbok i Alkoholloven er en 263 siders kommentarutgave av både Alkoholloven og Alkoholforskriften, og som konkretiserer, utdyper og gir eksempler. Dessverre er siste versjon fra 2008, og den har derfor ikke fått med seg endringene som ble gjort, blant annet rundt alkoholreklame på hjemmesider. De viktigste delene er side 145-154 om reklameforbudet i loven, dvs §9; side 215-223 om reklameforbudet i forskriften, dvs §14. Men merk at begge er utdaterte.

  • Helsedirektoratets merknader til alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame gjeldende fra 1.11.2015 er på 54 sider og alle er relevante. De vil vel i stor grad erstatte de tilsvarende sidene i Håndboka som er listet over.

  • Høringsnotatet (se også samlesiden Høring - innføring av overtredelsesgebyr mv. i flere lover med folkehelseformål mv.) - og her er det 130 sider, hvorav 8-31 er generelt om overtredelsesgebyr, og side 32-44 er spesifikt om alkoholreklame, samt side 122-123 og side 128, der de konkrete forslagene til endringer står.

  • Andres leverte høringer, som for eksempel mitt. Du kan se dem på samlesiden for høringen, som er lenket inn over. For tiden er det kun ett høringssvar der som er relevant, og det er fra Norske Vinklubbers Forbund. Dog er det vel også endel høringssvar som leveres pr e-post eller papirpost.

Se også Helsedirektoratets samling med tolkninger og annet rundt Alkoholloven.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av Espen Kummeneje - 2017/8/25 10:01:16
Vil bare gi tips om litt språkvask i første paragraf. "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd håndteres skikkelig, men jeg opplever det som at bortsett fra dét, gjør direktoratet sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, dersom de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på." Du må rydde opp litt i denne monstersetningen :) Det mangler også flere ord. Foreslår noe sånt som: "Hvis det kommer journalførte henvendelser om konkrete regelbrudd, blir disse håndtert skikkelig. Utover dette oppleves det som at direktoratet gjør sitt ytterste for å trippe forsiktig rundt alle reklameregelbrudd, i alle fall hvis de med «plausible deniability» kan hevde å ikke ha blitt gjort formelt oppmerksomme på disse." Utover dette kommer jo hele denne endringen som en overraskelse på meg. Forventet at nåværende regjering ville gjøre sitt ytterste for å myke opp alkohol- og alkoholreklamepolitikken. Fascinerende og teit.

2017-08-22

2016-regnskapene, del 10

Idag er de regnskaper fra ni bryggerier, hvorav de mest kjente er EGO, Wettre, Rena og Hognabrygg, men vi ser på et bredt spekter med bryggerier. Kanskje vi nærmer oss en konklusjon rundt at mange av småbryggeriene er mer en livsstilshobby enn en levevei?

Bryggeri 13 ble startet i Tromsø i mai 2015. Salgsinntekt gikk fra 720' i 2015 til 1,5 mill i fjor. Det er bra for et start-up-bryggeri. Kostnadene er under kontroll og gav driftsresultat på 41' i 2015 og 96' i fjor – nær sagt «på tross av» lønnskostnader på 513' i fjor, som tilsvarer halvannet årsverk. Det er relativt små verdier i utstyr som er bokført, men det er også relativt små lån på bryggeriet, med et kortsiktig lån (dvs mindre enn fem år) på 249' som det mest prominente. Da det marginalt med rentekostnader, er det vel trolig et rentefritt lån fra de to aksjonærene. Bryggeriet har mottatt støtte på 150' i de to årene, men selv om vi ser bort fra dette, virker det som økonomien er under kontroll.

Brygghuset Farsund er egentlig spise- og serveringssted, men ble bryggeri tidligere i år, da Farsund Brewing Company la inn årene. En av de fire bak FBC eier også Farsund Brygghus, der bryggverket er lokalisert, og dette selskapet har kjøpt utstyret og skal visstnok brygge litt på det for salg på stedet. Regnskapet viser 1,9 mill i åpningsåret 2015, og 4,8 mill i fjor, men med moderate årsresultat. Det formodes at all brygging skjedde i regi av FBC i 2016, så aktivitet rundt brygging kommer ikke inn i regnskapet for Farsund Brygghus før 2017.

EGO Brygghus ble startet tidlig i 2014 i Fredrikstad. Utviklingen i salgsinntekt gikk fra 3,1 mill i 2015 til 4,3 mill i 2016, med omtrentlig proporsjonal utvikling i kostnader, men resultatregnskapet viser fremdeles betydelig underskudd, selv om det ble litt mindre og gikk fra -677' i 2015 til -521' i 2016. Det er et akkumulert udekket tap som er oppe i 2,3 mill, men selskapet har relativt lite gjeld: 570' langsiktig gjeld, og 240' under posten annen kortsiktig gjeld. Dette er omtrentlig matchet av anleggsmidlene på 650'. Det virker som de har en relativt aggressiv nedskrivingstid på fire år, så ting forbedrer seg vel om et par år når lånene er nedbetalt og utstyret avskrevet. I oppstartsåret 2014 var det -1,0 mill i årsresultat, faktisk en større sum enn inntektene det året. Det er forsåvidt ikke uvanlig at det er endel ekstra kostnader i oppstartsåret, og at de føres som driftskostnader selv om det kanskje er engangskostnader til utstyr som brukes over lang tid. Det betydde at opprinnelig aksjekapital på 1,6 mill var tapt ved utgangen av 2015. For «å holde liv i selskapet» gav långivere (i praksis aksjonærene) i 2016 en gjeldsettergivelse på 1,1 mill, som gav bryggeriet positiv aksjekapital i regnskapet. I praksis betydde nok dette mindre, siden dette var penger som allerede var lånt og brukt, men det har tillatt bryggeriet å kunne øke gjeldsgraden fra andre parter noe.

Hognabrygg ble startet senhøstes 2015 i Singsås, og er blant de små som tapper på boks, mens de fleste andre som har startet har fokusert på flaske først. Tapping på boks krever mer investeringer enn tapping på flaske, og det kan påvirke økonomien. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 950', mens kostnadene er 1,5 mill. Dermed er det et driftsresultatet på -506', men vi skal være forsiktig med å overtolket et underskudd i første hele driftsår. Selskapet har 1,7 mill i varige driftsmidler, mens det er 2,3 mill i langsiktig gjeld til bank el.l. Avskrivningstiden ser ut til å være 10 år, så det gir dem nok mer spillerom.

Rena Bryggeri har røtter langt bakover, til Det Lille Bryggeri på Rena, som igjen hadde aner bakover til Østerdalen Bryggeri. Dagens selskap Rena Bryggeri ble startet i 2014, men innfusjonerte det tidligere Rena Bryggeri, samt også firmaene Pandora Beverage og Pandora Spirit. Rena Bryggeri er blitt et datterselskap av investeringsselskapet Rosenlund, og utfra websidene deres kan det virke som de har avsluttet endel andre investeringer og konsentrert seg om Rena Bryggeri. På de få årene dagens bryggeriselskap har vært i drift, har det kommet ikke mindre enn 112 meldinger i Brønnøysund, ifm fusjoner, kapitalutvidelser, styreendinger og annet – det er over gjennomsnitt, for å si det sånn. Dette er vel forresten kanskje eneste norske bryggeri med bryggeribåt? De har i hvert fall bilder av en båt med bryggerilogo/kjennetegn på websidene, og den brukes visst til kundebesøk rundt Oslofjorden (heldigvis, for ellers ville dette vært ulovlig reklame). Selskapet hadde i 2014 bare kostnader på 578' i driftsresultatet, men dette var vel et oppstartsår. I 2015 var det driftsinntekter på 4,3 mill og driftskostnader på 8,1 mill. I 2016 var det driftsinntekter på 7,5 mill og driftskostnader på 10,1 mill. Økningen i salgsvolum er imponerende, men økningen i kostnader er tilsvarende bekymringsverdig. Bryggeriet har da også akkumulert seg et udekket tap på over 5 mill. Når jeg leser regnskapet er det endel utgifter som ikke akkurat går til malt og humle, men heller til honorarer og konsulenttjenester. For eksempel har selskapet Bajas – som er heleid av bryggeriets styreleder – bistått ved fusjoneringene og fått 430' i 2015 for dét. Bajas er forresten også navnet på et av ølene deres. I 2016 dekket man morselskapets kostnader relatert til bryggeriet med 336'. Alt dette er sikkert vel og bra, og når/hvis omsetningen eksploderer blir disse beløpene forsvinnende små. Men for andre småbryggerier der man knapt tar ut lønn må det være surrealistisk å tenke seg et morselskap som fakturerer bryggeriet for å bistå, eller at styreleders eget selskap skulle betales for å ordne rundt en fusjonsprosess. Det interessante fremover blir hvilken forretningsmodell som best overlever. Blir det en low-cost Reodor-Felgen-modell med noen kamerater som sveiser sitt eget bryggeri og avstår fra lønn, eller blir det noe mer à la Rena og Rosenlund, med høy børsfaktor, styrearbeid, aksjeopsjoner, topptung fokus, og med en ledelse som heller har slagsside mot det merkantile som salg og markedsanalyse enn mot det bryggefaglige, som kjemiteknikk, mikrobiologi og prosessteknikk? Eller kan begge overleve i hver sin nisje?

Slumpelukko finnes i to versjoner. Org nr 915761054 er registrert sensommeren 2015 på Voss og har næringskode for produksjon av andre ikke-destillerte gjærede drikkevarer, dvs noe annet enn øl, sider, mjød, vin og fruktvin. Så enten tenker de på med noe temmelig utradisjonelt (sake, chicha?) eller så har de feilregistrert seg. Regnskapet viser imidlertid ingenting utover at det er betalt inn 30' i egenkapital. Det andre selskapet med samme navn har org.nr 912827127, ble stiftet høsten 2013 på Vossestrand og driver med engros-handel med alkoholholdige varer, så den burde egentlig ikke så interessant i denne sammenhengen. Imidlertid tror jeg det er gjennom dette selskapet at de fem ølene under merkevaren Slumpelukko er ført til markedet, men neppe ved at dette firmaet selv har brygget det. Flaskene ser i stor grad ut til å være belgiske panteflasker og flasker av den spesielle typen som L/L Voss Fellesbryggeri bruker, så det er mulig de har kontraktsbrygget disse stedene? Av en eller annen grunn dukket forresten goodwill-avskrivninger for 205' for Slumpelukko opp i 2016-regnskapet til L/L Voss Fellesbryggeri uten at jeg har klart å finne noen spor av det i regnskapet hos Slumpelukko-selskapene. … I'm nonplussed.

Tjøme Mikrobryggeri ble dannet sommeren 2016 for å drive med produksjon og salg av øl i Tjøme kommune, og regnskapet dekker bare vel et halvt år, som i tillegg var oppstartsåret. Regnskapet viser bare kostnader på 24' for i fjor, så det er ikke kommet helt igang. Det kan være flere grunner til en treg start, for eksempel at man venter på bevillingssøknad, at man leter etter lokaler, at man jakter på investorer, eller at det som syntes som en god idé har kjølnet litt.

Wettre Bryggeri i Asker startet allerede våren 2013, og var lenge et temmelig lite bryggeri. Første hele driftsår var inntektene 95', året etter 42', så ble de mer enn tidoblet til 449' i 2015 og nesten tidoblet igjen i 2016, til 4,2 mill. Wow! Og samtidig gikk lønnskostnaden fra 3' til 870', og driftsresultatet -144' til +16'. Hva har skjedd? Vel, litt søk blant avisene forteller at Wettre startet opp et ølutsalg kombinert med hjemmebryggerforretning våren 2016. En artikkel i Budstikka forteller historien og angir også en produksjon på 18.000 liter i 2015, og estimert 70.000 liter i 2016. En annen artikkel forteller om at man starter opp pub. Med andre ord går nok bryggingen fremover, men det er kanskje ølutsalget og pub som har gitt den største boost'en. Slikt stikker kjepper i hjulene for å tolke brygge-delen av regnskapet deres. Men det forteller oss også at det kanskje er endel mer penger i fasene etter bryggingen enn det er i selve bryggingen?

Mosjøen Mikrobryggeri startet sommeren 2013, og har brukt lokale dialektord for personkarakteristikker som navn på ølene. Her på ettervinteren kom nyheten om at de gav seg med ølproduksjon. Såvidt jeg kan se har de brukt et 500-liters anlegg. La oss se på regnskapene. Om vi ser bort fra oppstartsåret 2013, da man ikke var kommet igang, var inntektene i det tre påfølgende årene 448', 546' og 471'. Kostnadene var holdt under kontroll, og driftsresultatet var positivt på 117' i 2014, 122' i 2015 og 28' i fjor. Det er ikke noe stort overskudd, og lønn er ikke tatt ut, men det er tross alt overskudd. Det var investert i utstyr for 127' i 2014, og dette var halvveis nedskrevet ved nyttår i år. Samtidig var langsiktig gjeld nede i 111'. Omløpsmidler var betydelig større enn gjeld. Bankinnskudd var betydelig større enn kortsiktig gjeld. Aksjekapitalen var intakt siden man aldri hadde gått med underskudd i årsresultat. Jeg har lest tallrike mikrobryggeriregnskaper, og i forhold til dem er det ingen varsellamper her som blinker spesielt sterkt eller hissig. Ok, så har de ikke tatt ut lønn, men «ingen» klarer da det. De har ikke klart å øke omsetningen i tredje reelle driftsår, men det er ikke uvanlig. Det er strengt tatt ikke en veldig stor produksjon, men det gjelder mange. Det eneste jeg ser skiller dette bryggeriet ut fra tallrike andre, er at de hadde holdt på i nesten fire år. Det tar på med bryggeridrift på fjerde året, uten at det er særlig lønnsomt, uten at du ser at det blir særlig lønnsomt, og med økende konkurranse fra andre. Enda en ting som skiller dem litt ut, er at det er en liten familiebedrift, mens mange andre småbryggerier er en kameratgjeng. Jeg vil tro det har implikasjoner for hvor lett – og hvor lenge – man kan takle en økonomisk ørkenvandring der man tross hardt arbeid ikke tjener penger som man kan hente ut og leve for. Bryggeriet er visstnok solgt til andre som skal bruke utstyret videre.

Sannelig om jeg vet hva som har best forutsetninger for å overleve. Er det nøktern norsk holdning rundt bedre-føret-var og ikke-gape-over-for-mye, eller det tanken om at salgsvolum kommer før inntekter. Jeg har lyst til å si at det er alle de små som bygger seg gradvis opp og setter tæring etter næring som vil vinne. Men brygging er tross alt en konkurranse i skalering. Så da er det mulig at vinnerne blir selskapene som tenker skalering og oppbygging av salgsvolum fremfor fokus på kostnader og overskudd.

Både Norbrew og Rena skiller seg ut fra andre norske småbryggerier, ved at de har langt flere investorer og et sterkt skille mellom eierskap og bryggerne. De klassiske småbryggeriene har eiere som også er bryggere. Det må de jo nesten, siden få av dem betaler ut lønn, men det er også et annet aspekt: De har en tankegang om at de skaper sin egen arbeidsplass, og det er mindre snakk om en investering enn det er en aktivitet og et yrke.

Det finnes mange utrolig gode småbryggere der ute, men de er mer ute etter å bygge opp noe selv enn de er ute etter investorer. Kanskje blir de stående igjen på perrongen når toget er gått. Kanskje blir det børsspekulantene som vinner, de som samler småinvestorer i hundretall, kjøper et mer-enn-stort-nok superbryggeri som de ikke vet bak-frem på, hyrer bryggere til å fikse det tekniske, skalerer bryggeriet sitt til Bloksberg og tilbake, og snakker seg til gullkantede avtaler med de store aktørene i dagligvare og uteliv. Kanskje det blir dem som teppebomber øl-Norge med godt-nok-øl og dytter de små perfeksjonistene ut i den ytterste skyggeaktige periferien?

På den andre siden, investorbryggeriene ser ut til å ha pådratt seg en vane med konsulenthonorarer, gjerne fra selskaper eid av personer i styret eller andre ledende posisjoner. Jeg har respekt for at de er villige til å investere, og at de tør å ta opp lån, og at pengene sitter løst når det er noe selskapet trenger, men jeg skjønner ikke greia med å la eierne fakturere selskapet i multi-hundretusenkronersklassen for det som i mine naive øyne burde vært gratis hjelp. Jeg kan ikke skjønne annet enn at da må pengekassa på bryggeriet gå tom litt ekstra fortere.

Tags: , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-19

2016-regnskapene, del 9

De mest kjente i dag er Svalbard, Telemark, Sandar og Austmann. Jeg har ikke sjekket systematisk, men jeg sitter med et inntrykk av at det er forferdelig mange bryggerier som ble startet i 2015 – både blant operative bryggerier og de som ligger i dvale.

Bertilsen Beer & Spirits har som formål blant annet å tilvirke alkoholholdig drikk, selv om hovedaktiviteten nok er import. Regnskapet viser driftsinntekter på 1,4 mill og driftsresultat på 514', men det er umulig å si hva av dette som måtte være brygging. Selskapet har ingen anleggsmidler (dvs bryggeri) og minimalt med varelager og lite varekostnad. Det er muligens brygget noe sammen med noen, men vi kan lese minimalt om bryggeri-Norge ut fra dette regnskapet.

Kystbrygg ble opprettet sommeren 2015 i Nesna. Regnskapet for 2016 vitner mest om fremleie av noe utstyr, og det er intet bryggerelatert. Årsrapporten forteller at man i 2016 har jaktet på egnede lokaler for å kunne starte brygging.

Svalbard Bryggeri vist en kraftig vekst i driftsinntekter fra 1,5 mill 2015 til 5.1 mill 2016. Utgiften har selvfølgelig også økt, men driftsresultatet har forbedret seg fra 750' i minus til bare 146' i minus. Lønn utgjør 949' i 2016, og har forholdsmessig vokst mindre enn produksjonsøkningen. Avskrivninger utgjør 431' på utstyr, som forøvrig i regnskapet er verdsatt til 6,1 mill, så det er formodentlig en relativt lang avskrivningstid. Selskapet har 6,9 mill i gjeld, og det gir endel rentekostnader som sender årsresultatet ytterligere ned, til 508' i minus. Produksjonsøkningen er kraftig og er vel koblet til en avtale med et flyselskap, om jeg ikke husker feil. Ved å holde produksjonen oppe og fokusere på kostnadskutt, burde overskudd være innenfor rekkevidde. Når man i tillegg er ferdig med avskrivninger og nedbetaling av gjeld, så burde dette her gå riktig så bra.

Farsund Brewing Company er et interessant regnskap, fordi folkene bak selskapet nå i 2017 besluttet å kaste inn håndkledet. Når vi ser på 2016-regnskapet økte selskapet omsetningen fra 520' i 2015 til 1,1 mill. Driftskostnader har hatt mindre økning enn dét i samme periode, bortsett fra varekostnad som ble mer enn tredoblet – av en eller annen merkelig grunn. Driftsresultatet har gått fra -14' i 2015 til -44' i 2016 – og det er egentlig ikke urovekkende mye. Langsiktig lån synes å være rentefritt til den største aksjonæren. Det er ikke noe her som peker mot at det er noen gullgruve, men det er heller ikke noe i økonomien som gjør at den skulle være noe verre enn mange andre småbryggerier, så det er litt fristende å tenke at når de la inn årene så var det ikke fordi økonomien var spesielt dårlig.

Alversund Handverksbryggjeri ser ut til å ha kommet igang med brygging først uti 2016. De fikk 153' i inntekter og et årsresultat på 18', og har i 2016 kjøpt utstyr for 44'. Det er med andre ord snakk om et relativt lite bryggeri, men økonomien går i hvert fall i pluss.

Rust Lyngen er et gårdsbryggeri i Lyngen kommune. De er under avvikling, og har ikke levert regnskap for 2016 ennå, og vi får se om det kommer. Regnskapene for 2014 og 2015 viser salgsinntekt på 43' og 58', så det er uansett et relativt lite bryggeri. Ved inngangen til 2016 var egenkapitalen 98' i minus, og det var gjeld på 307'. Her må det legges til at selskapet ser ut til å ha drevet med en rekke andre ting i tillegg til at det har vært registrert som produsent av øl, så det er ikke sikkert at dette er et representative tall for brygging.

Modøl ble startet høsten 2016, men har som formål både å brygge og å stå for arrangementer, slik at det er vanskelig å skille ut noen bryggeaktivitet for seg selv. Selskapet er uansett ikke kommet skikkelig igang. Regnskapet nevner et signaturøl de produserte i fjor, og såvidt jeg vet var dette hos Northern & Co. Regnskapet for 2016 viser inntekter på 33' og kostnader på 31', samt ingen anleggsmidler eller tilsvarende, så det er uansett snakk om et temmelig lite selskap.

Telemark Mikrobryggeri har relasjoner til Trondhjem Mikrobryggeri og Oslo Mikrobryggeri, og brygger øl på flaske for dem. Opprinnelig var navnet en periode Klosterøya Mikrobryggeri, før det ble dagens navn våren 2015 – selv om selve bryggeriet har en eldre historie som Union Bryggeri og vel helt tilbake til Trio Bryggeri, som opprinnelig var et brus-bryggeri. Idag er dette bryggeriet ett av de store blant de små, med en salgsinntekt i 2016 på 21,5 mill, opp 55% fra 2015, da det var 13,9 mill. Det må sies å være en knallstart og en meget sterk fortsettelse. Lønn var i fjor på moderate 3,2 mill og de totale driftskostnadene 22,2 mill gav et driftresultat med underskudd på 691', hvilket var en forbedring fra driftsunderskuddet på 2,9 mill i 2015. Bryggeriet har et akkumulert udekket tap på 7,4 mill, som har spist opp egenkapitalen på 5,1 mill. De har et nokså stort varelager på 2,6 mill ved årsskiftet, men målt mot omsetningen er det helt innenfor. Selskapet har 12,7 mill i langsiktig og 7,0 mill i kortsiktig gjeld ved årsskiftet, men hverken avskrivninger eller finansrenter klarer å spise seg veldig langt inn i driftsregnskapet. Det går fremdeles i minus, men om man a) klarer å fortsette produksjonsveksten og b) setter en literpris som gir en viss inntekt, så skulle fremtiden være godt sikret.

Bastesen & Stokvik Bryggeri ble startet høsten 2015 i Brønnøy kommune. Det var noen kostnader i 2015 som spiste opp aksjekapitalen, men i 2016 har det ikke vært noen aktivitet som vises på regnskapet.

Brewlab ble startet på tampen av 2015, og har vel vært mest kjent som hjemmebryggebutikk. Imidlertid har de ambisjoner om å yte en rekke ulike tjenester som kretser rundt øl og brygging, deriblant bryggerivirksomhet, ølutsalg og skjenking. De er vel i disse dager i ferd med å ferdigstille lokaler, så strengt tatt forteller vel regnskapstallene lite om bryggeridrift. De hadde i fjor 314' i inntekter og 234' i utgifter, minimalt i lån, samt at maskiner og anlegg verdsatt til en knapp million. Det er egentlig ikke noe dårlig utgangspunkt, men det gjenstår jo å se hva det blir til.

Brygghuset Sandar i Sandefjord er enda en pub som signaliserer at de også driver med brygging, noe som vanligvis gjør det vanskelig å skille ut bryggingen i regnskapet. Dog er det mulig at de har feildeklarert selskapet som også å produsere øl i Brønnøysundregisteret. De startet sent i 2015, og fikk overdratt virksomhet fra Sandar Haandverksbryggeri. Det virker som om dette var en splitting av Sandar Haandverksbryggeri i to: serveringsstedet og bryggeriet som ble beholdt i selskapet. Bak begge de to selskapene står Dan Simen Bergsagel. Driften hadde inntekter på 3,1 mill i første driftsår, og med et positivt driftsresultat på 205'. De har ingen langsiktig gjeld, lite kortsiktig gjeld, men heller ikke noen anleggsmidler.

Sandar Haandverksbryggeri har formodentlig avgitt pubdriften til overstående, og raste følgelig i inntekter fra 3,1 mill i 2015 ned til tidelen, til 310' i 2016 – og dette er formodentlig bryggeridelen. Kostnadene var på 424', selv uten at det var utbetalt lønn, så bryggingen gikk med -114' i driftsresultat. Selskapet har 337' i langsiktig gjeld, trolig rentefritt til eiere, for det er minimalt med finanskostnader. Maskiner og anlegg er verdsatt til 353' i regnskapet, og med et 500-liters system og litt allerede nedskrevet verdi, matcher det fint tommelfingerregelen min om minimum 1000 kroner pr liter kapasitet i bryggesystem. Imidlertid skal vi være forsiktig med å stirre oss blinde på bryggeriets regnskap isolert sett, siden det bør sees i sammenheng med pubdriften i det utskilte selskapet.

Prindsen i Oslo ble startet våren 2015, og er definert som ølprodusent i Brønnøysundregisteret. De har samme adresse og mye de samme personene som står bak restauranten Gaasa. Navnet henspiller på at den ærverdige gamle bygården som kalles Prinds Christian Augusts Minde. Den dansk-norske prinsen var ikke bare grunnleggeren av Norges Vel, men han ble valgt til konge av Sverige. Dessverre døde han raskt etter å ha inntatt sin rolle som svensk kronprins – og Sverge skaffe seg den franske marskalken Jean Baptiste Bernadotte som erstatning – og så var krig og annet bråk i gang igjen. Regnskapet for selskapet Prindsen viser små utgifter, ingen inntekter og null anleggsmidler, så det må tolkes som et bryggeri som ikke har kommet igang.

Sør Øst Bryggeri i Ås brygger øl, men ifølge formålet som selskap skal de også ha fokus på alkoholfritt og tilsynelatende andre alkoholiske drikker enn øl. Årsberetningen sier eksplisitt at man produserer drikke uten alkohol, mens Facebooksidene deres indikerer noe annet, så jeg er over middels forvirret. Selskapet ble stiftet sommeren 2015, og hadde salgsinntekter på 206' i 2016. Med kostnader på 157' ble det et driftsresultat på 49'. Man ser ut til å ha skaffet seg utstyr for 134' i 2016, finansiert gjennom lån, trolig fra de tre aksjonærene.

Austmann Bryggeri ser veldig bra ut. De økte salgsinntekt fra 7,7 mill i 2015 til 10,5 mill i 2016. Går vi enda lengre bakover, var det 5,4 mill i 2014 og 1,5 mill i 2013 – så dette er en fin og stabil økning. Driftsresultatet lå de to første årene rundt null, men økte til 635' i 2015, men for 2016 sank det til -356'. Ser vi nærmere på kostnadene, er det især lønn som har økt forholdsmessig mest fra 2015 til 2016, fra 1,4 mill til 3,2, mer enn en dobling. Austmann har minimalt med avskrivning, men også lite med verdier i utstyr. Grunnen er nok at de kjøpte gammelt og billig utstyr som de modifiserte selv, samt at mye sikkert er ferdig nedskrevet. Noe nytt utstyr ser de ut til å ha investert i for 2016. De har bare 625' i langsiktig gjeld, men derimot 5,3 mill stående på bankbok el.l. La meg tippe at de har ryddet økonomisk alburom til en utvidelse av bryggeriet? Tross alt brygger de idag på et 1000-liters anlegg som har endel moderniseringspotensiale. Det er vel ingen stor hemmelighet at de ønsker seg nytt bryggeri, og at de kan gjøre nye og kule ting på dagens anlegg. Bryggeriene har til og med hatt rom til å være med på spleiselaget for å redde Handbryggeriet, noe som har gitt dem aksjer for 476', eller ca 2% av aksjene.

Tags: , , , , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2016-regnskapene, del 8

Nå har jeg en diger backlog av bryggeriregnskaper, og begynner nesten å angre på at jeg gapte over å grave meg ned i hvert eneste bryggeris regnskap for 2016. Men det er en interessant øvelse som gir et helt annet perspektiv mot bryggeriene enn det man får på Untappd, Ratebeer, i hylla på Gulating eller når du møter dem på messer. Så jeg fortsetter …

Baran Brygghus ble startet sent i 2011 og er heleid av Ali Mostofi. De hadde 254' i salgsinntekter, som var omtrent det samme som i fjor – og bare to-tredeler av salgsinntekten i toppåret 2013. Driftsresultatet har imidlertid redusert underskuddet fra 241' i 2015 til 51' i fjor. Det ser ut til å skyldes at endel utstyr er ferdig avskrevet, samt at varekostnaden er kraftig redusert. Det er ikke tatt ut lønn, og selskapet har 2 ganger salgsinntekt i gjeld til bank el.l. Et etterslep av relativt store underskudd på årsresultat har gjort at selskapet har tapt egenkapitalen på 400' og ligger 200' i minus. Det er imidlertid positivt at man i 2016 kun hadde 50' i underskudd i årsresultat. De to foregående årene var underskuddet på årsresultatet større enn salgsinntekten i samme år. Dette selskapet ser ut til å produsere for Baran Café i Bergen, og dermed blir bildet litt mer sammensatt enn at man ukritisk kan vurdere bryggeriet helt isolert.

Eidsvoll Brygghus startet våren 2014 med kun én eier. Regnskapene viser ingen inntekter, få midler, og en egenkapital på 100' som nå på det nærmeste er brukt opp. Bryggeriet har ikke kommet i gang med å brygge.

Macks Ølbryggeri er en av de store, gamle bryggeriene. De økte salgsinntekt fra 248 mill til 281 mill, mens kostnadene steg mindre enn dette, og driftsresultatet gikk fra 5,8 mill i 2015 til 29,8 mill i fjor. Balansen i årsregnskapene gir et øyeblikksbilde fra nyttår. Da hadde bryggeriet under en million på bankbok, mens de hadde 181 millioner i kortsiktig lån mot 73 mill i kortsiktige fordringer, i tillegg til 125 mill i langsiktig gjeld i bank el.l. Det høres ut som en diger kassa-kreditt, men for 2016 var finansutgifter (renter) likevel bare på 9 mill, og den langsiktige gjelda til bank el.l på 125 mill er jo ikke veldig stor, sammenliknet med salgsinntekten, eller med bokførte eiendeler på 412 mill. Årsrapporten erkjenner da også at likviditeten har «vært anstrengt» i perioder i 2016. Bryggeriet har gjennomført kostnadsreduksjoner i 2017, i påvente av hardere konkurranse innenfor dagligvare. Men uansett, Mack hadde et årsresultat på 15 mill, og det kan jo ikke være veldig feil. Selv om driftsregnskapet gir en moderat økning i både kostnader og inntekter, kan det være forhastet å tolke det som en tilsvarende økning i produksjonen. En kommentar i årsrapporten om avfall forteller at dette økte fra 159 tonn til 199 tonn (økning på ca 25%), på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Det er nærliggende å tolke dette som at man brygger temmelig mye mer, men tjener ikke fullt så mye mer. En annen interessant informasjonsbit er at salgsinntektene på 281 mill fordelte seg på 149 i dagligvare, 78 i uteliv og 55 forøvrig. Det forteller noe om hvor viktig dagligvare er for bryggeriene i denne bransjen.

Monkey Brew – dvs selskapet – ble ikke startet før i fjor sommer, men jeg kan ikke forstå annet enn at den må ha hatt en forløper. Dette er imidlertid datterselskap av holdingselskapet Monkey Businessmen, som ble startet februar 2015. Men også dét selskapet er temmelig tomt for regnskapstall rundt brygging. Monkey Brew hadde kun et 100L anlegg, så det er kanskje ikke så rart at det ikke vises så godt i regnskapene. Når de har brygget hos Klostergården og hos Austmann har dette regnskapsmessig muligens gått via de aktuelle bryggeriene. Dette ville være en slags «regnskapsminimalisme» der man forsåvidt har høy aktivitet i selskapet, men det meste fremkommer på regnskapene til samarbeidspartnerne, ikke ens eget regnskap. I så fall er det pub-regnskapet som viser mer relevante tall, men det sier noe lite spesifikt om bryggeri-delen. Det ville i så fall være en litt overraskende måte å gjøre det på, men egentlig genial, siden ingen tjener så veldig mye på ølbrygging, mens de samtidig har bygget en sterk merkevare. Dermed virker det som det er selskapet Nedre Bakklandet 20D som er det reelle bryggeriselskapet for egen-bryggingen til Monkey Brew.

Nedre Bakklandet 20D er selskapet der aktiviteten i Monkey Brew ser ut hovedsaklig å vært i fjor. Det var litt spesielt at bryggeriet tidsdelte lokale med en kafe – så det var vegetarkafe på formiddag og utvalgspub på kveldstid. Eierskapet var 50/50 mellom Monkey Brew og hun som drev kafe-delen. Ordningen med samdrift er idag avsluttet, og i hvert fall regnskapsteknisk var sikkert det et skritt fremover. Bryggeri- og pubdelen gikk tidligere under navnet Taps, men heter nå Habitat i de nye lokalene. Dette selskapet ble startet oppunder jul 2014. Det har hatt salgsinntekt i 2016 på 3,4 mill (hvorav 83% var pub- og bryggeridelen), som var opp fra 2,1 mill i 2015, men det var muligens ikke et helt driftsår. I og med at regnskapet inneholder kafedrift og matservering og slikt, er det vanskelig å lese noe konkret ut fra tallene annet enn at de gikk med 344' i driftsresultat i 2015, mens i 2016 var det 50' i underskudd.

Numedal Stasjons Bryggeri ble startet tidlig i 2014 og hadde toppår i 2015 med inntekter på 675', mens inntektene i 2016 var på 437'. Kostnadene har også gått ned, slik at driftsresultatet bare ble litt dårligere enn i fjor, men fremdeles med et lite overskudd. Regnskapet forøvrig er temmelig kortfattet og oversiktlig … ingen langsiktig gjeld og knapt noe midler bundet opp i utstyr. Ja, egentlig kan man stusse på hvorfor ikke utstyr har et større «footprint» i regnskapet deres.

Senja Øl Bryggeri (må ikke forveksles med Senja Handbryggeri) ble startet våren 2013, men regnskapene for de siste årene viser at man ennå ikke har kommet igang med å brygge. Dog har det i 2016 vært investert ytterligere 90' i utstyr, så de er muligens på vei.

Storm Brygghus på Hitra ble startet høsten 2013, men har som selskapets formål å drive overnatting og arrangementer, med ølbrygging som et tillegg til det. Dermed blir regnskapet en «blandingsøkonomi» der det er vanskelig å se på bryggingen som isolert aktivitet. Storm hadde 539' i salgsinntekt som på nivå med 2015, da det var 520'. Imidlertid har de strammet litt inn på kostnadene og mer enn halvert lønn fra 418' til 197'. Det bringer regnskapet fra temmelig rødt – der driftsregnskapet har truet med å krype opp mot like stort underskudd som salgsinntekten, dvs at man bruker to kroner på å tjene inn én. Men for 2016 er dette blitt langt bedre, og driftsresultatets underskudd er på bare 74'. Det er et lysglimt, siden selskapet over de fire regnskapsårene som foreligger har akkumulert seg 958' i udekket tap, men sett fra den andre siden er dette mer en lekkasje i et oppstartsperiode enn det er enorme tap. Posten «annen driftsinntekt», som formodentlig er overnattinger og slikt, viser en veldig positiv og økende utvikling, og gir Storm enda et bein å stå på. Selskapet viser lite midler bundet opp i utstyr, men det skyldes nok at det også finnes et eiendomsselskap som eier bygninger og kanskje også selve bryggeriutstyret.

Storm Bryggeri må ikke forveksles med overnevnte. De ble stiftet i februar 2014 i Ål i Hallingdal, altså etter Storm Brygghus, og de har et krav på seg om å skrifte navn på grunn av navnekollisjonen. Regnskapet deres viser at aksjekapitalen på 50' er brukt opp, samtidig som lån ytet av aksjonærene for et par års tid siden stort sett bare har stått på konto. Regnskapet vitner hverken om brygging eller salg, så man må si at bryggeriet for tiden ligger i dvale.

Svensefjøset har gjort en kometkarriere. Fra 105' i salgsinntekt i første bryggeår, gikk de til 2,9 mill i 2015 og 6,7 mill i fjor. Imidlertid synes ølbryggingen å være en ørliten del av aktiviteten, mens servering, arrangementer, catering, kurs osv. dominerer når man ser på websidene deres. De kaller bryggerivirksomheten sin for Hegg Brygghus, men jeg har ikke funnet noe eget selskap for dette. Driftsresultatet for 2016 går i minus på 578', som ikke er veldig mye tatt i betraktning inntektene. Lønn utgjorde 2,7 mill av driftskostnadene. Selv om de har et stort og profesjonelt utseende bryggverk, vil jeg tro at det er de andre delene av aktiviteten i selskapet som dominerer regnskapet.

Jeg skal være forsiktig med å trekke noen linjer basert på disse bryggeriene. Men vi ser hvordan det å kombinere brygging med annen aktivitet kan hjelpe på regnskapet. Vi ser også at flere bryggerier ikke helt har startet brygging.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Svensefjøset - lagt inn av Knut Albert Solem - 2017/8/25 10:29:05
Bryggingen har I den senere tid har navnet Hegg Ølkompani, men økonomien har vært svært anstrengt. Bryggeren har begynt I ny jobb ved Lofotpils, så det er nok usikkert om det kommer mer øl fra den kanten.

2017-08-16

Bestevenner

Historiegranskning er en langsynt aktivitet. Først på tilstrekkelig avstand kan hendelsene vurderes i et rimelig objektivt perspektiv. Slik er det også med ølhistorie. Bestevenn-konseptet til Rema 1000 har potensiale til å innvarsle en ny æra i øl-Norge, men vi må vente noen tiår før vi ser den endelige fasiten. Men i mellomtiden må det være lov å synse litt om det, og det vil jeg gjøre.

Innen norsk ølhistorie har vi før-og-etter innføringen av kartellet. Vi har før-og-etter reklameforbudet. Vi har før-og-etter opphevingen av kartellet. Jeg tror det er en sjanse for at fremtidens norske ølhistorikere vil snakke om før-og-etter bestevennstrategien.

Vi kan se på bestevenn-saken fra en faktuell vinkel – hva skjedde. Vi kan se på det utfra en konsekvensanalyse for de involverte. Og vi kan se på det utfra hva det rent konseptuelt innvarsler av nye måter som markedet er skrudd sammen på. Jeg skal forsøke å belyse det fra alle tre vinklene.

Aller først, hva skjedde? Dagligvarekjedene har økt sin makt, ikke bare fordi de er blitt færre men større, men vel så mye fordi de har slukt kontrollen over stadig større deler av verdikjeden. Der kolonialbutikken på hjørnet i gamle dager var et rent salgsledd, har dagligvarekjedene spist distribusjonen selv, og så har de begynt å push'e egne merker. De tenker «vertikal verdikjede», hvilket betyr at de prinsipielt ønsker å «eie» alt fra åkeren der kornet gror til resyklingsfirmaet som håndterer tom-emballasjen. Der er heldigvis langt dit, men deres våte drømmer ligger et sted i den retningen.

Utfra et rent økonomisk perspektiv gir det visstnok mening å kontrollere et størst mulig strekk av verdikjeden. Jeg trodde det skulle være best å være liten men knallbra på et snevert, men strategisk område … men det tankegodset er visst bare såååh 1980-talls.

Å kontrollere distribusjon betyr at i stedet for at hver produsent – eller en grossist – kjører ut varene til butikkene, så er det dagligvarekjeden som står for det selv. De er med andre ord sin egen grossist og distributør. Produsentene leverer til et sentrallager. At kjedene lager egne merkevarer betyr at i stedet for å selge f.eks syltetøy fra Nora eller Røra, så selger de sitt egen merkevare, for eksempel Eldorado. Den kan forsåvidt være produsert hos Nora eller hos Røra, avhengig av hvem som gir det beste tilbudet.

Ølmarkedet har i stor grad vært sinker i denne prosessen. Ikke bare har vi sett lite til kjede-merkevarer som fortrenger bryggerienes egne merker, men de store bryggeriene har i utstrakt grad klart å beholde kontrollen over distribusjonsleddet til dagligvarebransjen … de har kort og godt i hatt egne biler som kjører ølet ut til butikkene.

Endringene vi ser har store implikasjoner for forhandlingsmakta i dagligvarebransjen. Nordmenn er merkevaretro. Dersom en produsent av f.eks syltetøy går inn på en avtale om å produsere varer med dagligvarekjedens varemerke, stiller den produsenten veldig mye svakere neste gang avtalene skal forhandles. Produsenten kan jo ikke som tidligere velge å ta med merkevaren til en annen butikkjede, men butikkjeden kan ta med merkevaren sin til en annen produsent.

Dere husker kanskje alt oppstyret omkring Lidl for endel år tilbake. En samlet norsk dagligvarebransje skrek opp over denne forferdeligheten, og husker jeg ikke feil, så var to av de vanligste argumentene mot Lidl var at de stilte med egne, tyske merkevarer, og at de transporterte alt sammen fra Tyskland på egne biler. Man klarte å gjøre det til en kombinasjon av landssvik og harryhandel å handle på Lidl, og kjeden trakk seg etterhvert ut. Men dette var prinsipielt den samme logistikken som de norske dagligvarekjedene har slått seg opp på.

Så kom bestevennstrategien som Rema formulerte. Det var egentlig ingen nyvinning, men det var nytt at de inkluderte ølmarkedet så aggressivt i bestevennstrategien.

Det har vært øl-forhandlinger tidligere også, der noen har vunnet og noen har tapt. Men til syvende og sist har Rema stort sett tatt inn de største produktene fra de største aktørene. Forskjellene har tidligere helst gått på plassering og prising mer enn tilgjengelighet. Forhandlinger har forskjøvet grensene for hvem som selger hvor mye – men det har vært en akseptert del av gamet.

Det som skjedde i vinter, var at Rema høynet, for å bruke et pokeruttrykk. De gav nærmest eksklusivitet som gjenytelse til lav pris. Dersom bryggeriet gav en god nok pris, ville Rema sørge for at de ikke møtte særlig med konkurrenter i butikkhyllene. Større volum er verd en lavere enhetspris.

Det traff en uforvarende ølbransje som en takras og rev et trygt verdensbilde bort under bena på dem. Med tilstrekkelig få, men store kjeder, vil det bare være de største bryggeriene som har teknisk mulighet for å kunne levere. Og det er den aller største som er best posisjonert til å vinne i dette skaleringskappløpet. Det er kort og godt «rått parti».

Ølbransjen har mye pent å si om Polet, og det meste av det sentrerer rundt at de har en forpliktelse til å sidestille alle aktører og behandle dem likt. Polet kan ikke rote rundt med avtaler for å få ned prisen, de har faktisk ikke lov til å prisdifferensiere eller ha bestevenner. Litt slik har nok mange også misoppfattet dagligvarebransjen. Når det er så få kjeder som det er, så har man kanskje feil-sluttet at de største kjedene har en slags nasjonal forpliktelse til å føre de viktigste merkevarene over hele landet?

For å sette det hele litt i perspektiv: adm. dir. Lars Midtgård i Hansa Borg fortalte på en pressekonferanse i slutten av januar at de regnet med at salgsvolumet gjennom Rema, som var 14,5 mill liter i 2015, ville være ned på 1 mill liter i 2017, som følge av at de falt utenfor hos Rema. Det er en reduksjon som er betydelig større enn hele den norske småbryggeribransjen til sammen. Abcnyheter refererte til at Midtgård «understreket» at han aldri har vært med på noe lignende i sine 25 år i bransjen. E2! beskrev ham som «tydelig frustrert». Bildene fra ulike gjengivelser synes for meg å signalisere «rystet», og mellom linjene kan man lese at han virket temmelig sint.

Midtgård føler seg sikkert ekte overrumplet i saken, dersom fokus er dagligvare. Men på Horeka-markedet kan han vanskelig ha unngått å få med seg at eksklusivitet og gjøkeaktig utkasting av andre bryggerier har vært en velkjent teknikk … og Hansa har vel ikke vært bedre enn de andre der?

Men likevel er det først nå det blir skikkelig alvor. Det er nå man tar av silkehanskene. Det er nå det går fra gjensidig vennligsinnet småerting, til at det verbalt hardner til. Hvorfor? Horeka er preget av små enheter, og å «stjele» utesteder fra hverandre har alltid vært «fair game» helt siden kartellvirksomheten ble opphevet.

Rema 1000 er ikke Horeka, men dagligvare. Og 13,5 mill liter er temmelig nøyaktig 5% av det totale norske ølsalget for 2015. Man går fra den typen vennligsinnet småkjekling som naboer alltid har holdt på med, til å sluke en god porsjon av naboens hage, og slikt kan det bli ekte nabokrangel av. Hansa oppgir selv produksjonen av øl og sider for 2015 til ca 68 mill liter. Her vil 13.5 mill liter utgjøre en knapp femtedel. Regnskapet for Hansa Borg indikerer at salgsinntekten i 2016 var på 2,6 milliarder, så femtedelen utgjør vel 500 millioner. Dette tallet inkluderer trolig alkoholavgiftene, men det setter likevel saken i perspektiv. Jeg kan egentlig godt forstå at Midtgård ikke akkurat smilte fra øre til øre.

Heller ikke Mack var glade. Regnskapet deres indikerer at de allerede var blitt presset på marginer. I 2016 var utgjorde salgsinntektene deres 281 mill, hvorav 149 mill kom fra dagligvare. Man skal ikke kutte mange prosenter der før det merkes på bunnlinja. I forhold til 2015 økte salgsinntekten deres med 13%, mens avfallet (formodentlig restene fra mesking) økte med rundt 25% over samme periode – ifølge dem selv på grunn av «kraftig vekst i ølproduksjonen». Selv ikke for store bryggerier er det fete tider.

I andre enden sitter Ringnes, som egentlig ikke har gjort noe annet «galt» enn å gripe sjansen som bestevenn da den bød seg. Jeg gadd se det bryggeriet som hadde latt den sjansen gå fra seg, bare for ikke å irritere konkurrentene. Men Ringnes bør ikke føle seg for trygge. Ingen tror vel at Rema 1000 og Ringnes er virkelig bestevenner på ordentlig … sånn utover avtaleperioden. Når avtalen skal opp igjen, kommer Ringnes til å bli presset ytterligere.

Ringnes kan også lett bli så store at de blir favoritt-skyteskive for alt og alle. De pleide å være der før, men de har over årene jobbet hardt og lenge for å komme bort fra et image som monopolistiske store og arrogant egenrådige. Med saker som bestevennstrategien er de kanskje tilbake til start.

I tillegg kan strategien gi en boomerangeffekt for Rema, fordi norske øldrikkere har fremdeles et emosjonelt forhold til sin lokale pilser. Det gav så mye negativ publisitet ifht Hansa Borg og Mack at jeg tror Rema justerte ned på ambisjonene. Det vil i hvert fall få andre kjeder til å tenke seg litt om før de gjør likedan.

Det må være lov å reflektere over øldrikkernes forhold til det lokale ølet sitt. Det var nettopp en slik bestevenn-strategi som gav oss «det lokale ølet». Det var da bryggeriene gjennom bryggeriforeningen kom frem til at øldrikkere i Rogaland bare skulle få Tou, i Vest-Agder bare skulle de få CB, i Aust-Agder Arendals, i Telemark Lundtangen, osv. Alle bryggeriene skulle i praksis brygge mer eller mindre omskiftbare produkter som de solgte i hvert sitt beskyttede område. Dermed er det nesten litt morsomt når nordmenn oppflasket på et kartellisert lokal-monopolsystem går fullstendig bananas og klager over utvalgsinnsnevringen (av alle ting) når de blir penset inn på et annet ølmerke enn det som de er vant til. Er det noe som kjennetegner det norske ølmarkedet inntil for ganske få år siden, så er det nettopp en brutalt styrt utvalgsinnsnevring.

Hva var så den store synden i de øynene til de fleste som klagende applauderte avis-jeremiaden over bestevennsaken? Jeg mistenker at det ikke var utvalgsinnsnevringen, men at «deres» øl falt ut av hyllene. Nåja.

Hva kan Rema finne på i neste omgang? Vel, de kunne lage et eget varemerke, et «Rema-øl». Et øl som hvilket som helst av de store bryggeriene kan brygge for dem, og der Rema eier design og varemerke. De er vel nesten der med Lade Gaards Bryggeri brygget hos Grans, bare at de ikke har tatt skrittet helt ut. Tross alt selger Ringnes et produkt med en Ringnes-identitet, men det er Rema som har mest forhandlingsmakt her.

Hvorfor så man ikke dette komme? Norge er et «dark market» hvilket vil si at man ikke kan drive normal reklamevirksomhet. Det er vanskelig å bygge opp en ny merkevare når du ikke kan reklamere for den. Nordmenn er dessuten veldig merkevaretrofaste, og bryggeri har fra gammelt av en sterkt lokal identitet. Alt dette burde beskytte bryggeriene. Imidlertid, dagligvarebransjens trumfkort er at de kontrollerer den viktigste lovlige reklamekanalen: oppstilling av varene i butikken.

Hvorfor er dette dårlige nyheter for bryggeriene? Det betyr at de tvinges til å konkurrere med hverandre ved å kutte til beinet økonomisk. Det betyr kostnadskutt, men også kutt i investeringer. En annen veldig dårlig nyhet er at dette betyr at enorme salgsvolum er i spill «over natta». Det får konsekvenser for bryggeriene. Arbeidsplasser er i spill. Forutsigbarheten faller. Og det er særlig dårlige nyheter for de bryggeriene som ikke er store nok til å skalere opp produksjonen bare ved å trykke på en knapp. De bryggeriene faller lett ut av konkurransen.

Det er til og med dårlige nyheter for Bryggeriforeningen. Dette er en slags rekartellisering, der dagligvarekjedene sitter i førersetet. Forrige gang vi hadde ølkartell i Norge var det bryggeriene som styrte det, med Bryggeriforeningen som arkitekt og trafikkpoliti. Men denne gangen står bryggeribransjen sjokkskadd og ser på at det skjer med dem, og den tidligere så allmektige Bryggeriforeningen er nærmest satt på sidelinja.

Vil bryggeriene finne ut av det og komme overens med hverandre igjen? Jeg vet ikke. Sannsynligvis ikke uten at de klarer å skape en felles front og deretter temme distributørene og bestevennordninger. Det var nettopp hva de klarte i de 10-15 årene forut for første verdenskrig, men jeg tror ikke de klarer det igjen. Jeg mistenker at bestevennsaken vil bli et vendepunkt på ferden, og at det permanent vil endre holdninger og styrkeforhold i bransjen.

Ikke bare ble det dårlig stemning blant de store av bestevennkonseptet, men mange av de små så at nøkkelen til overlevelse var å få storskala distribusjonsavtaler med kjeder og grossister, og det kan bli startskuddet til den virkelig intense stolleken om plassene i butikkhyllene. Det er nok å se på et oppslag i Drammens Tidende 13 august, der Aja puster lettet ut fordi de har fått inn et øl på Rema. Det var ikke engang et av deres egne øl, men ølet Mysticum som de importerer. De små ser, de lærer, og de små kommer etter.

Det er tre ting jeg sikker på: For det første: Sinte og frustrerte bryggere lager ikke fullt så godt øl. For det andre: bryggerier som er økonomisk stresset og truet av ytre faktorer kommer til å kutte hjørner. Begge deler er dårlige nyheter for oss ølnerder. Og for det tredje: Vi har garantert ikke hørt om bestevenner for siste gang.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-12

2016-regnskapene, del 7

Hjelp, nå regner det inn med 2016-regnskaper – no pun intended. Derfor får det bli med relativt korte analyser og karakteristikker av de enkelte bryggerienes tall, med mindre det er noen av dem som viser noe spesielt interessant.

Fjordfolk Mikrobryggeri i Sandefjord med Tom Harald Jacobsen som majoritetsaksjonær ble registrert høsten 2015 og kom først igang med brygging i 2016. De har hatt en salgsinntekt på 1,2 mill, men høyere utgifter, så de i 2016 gikk med underskudd på 444' i driftsresultat. Imidlertid har de kostnader på 261' i lønn, hvilket er mer enn de fleste, så sammenlignet med andre bryggerier står det bedre til med dem enn regnskapet egentlig viser. Videre driver Fjordfolk også med ølutsalg og servering, og i de offentlige regnskapene er det vanskelig å skille de enkelte delene fra hverandre. Bryggeriet er fullfinansiert gjennom egenkapital, men har brukt den opp og vel så det, og selskapet har 688' under posten kortsiktig gjeld, som ser ut til å være rentefrie lån fra aksjonærene.

Fjellbryggeriet finnes i to utgaver. Da det opprinnelige Fjellbryggeriet ble solgt, var det bare virksomheten som ble solgt, mens eierne satt igjen med selve firmaet, som er et DA. Det andre er et AS i Tuddal, eid av tolv personer med andeler fra 3%-30%, og som overtok bryggeriet høsten 2015. AS-et har salgsinntekter på 945', mens driftskostnadene er 1,5 mill. Men driftsunderskuddet på 523' er ikke så mye større enn personalkostnadene på 446', så igjen ser vi at småskala ølbrygging går økonomisk rundt dersom vi ser bort fra lønn. De har et relativt stort varelager på 328' og gjeld til finansinstiusjoner på over en million, noe som riktignok inkluderer et billån.

Hansa Borg Bryggerier har salgsinntekter på 2,6 milliarder, noe som omfatter alkoholavgiftene, så det er «bare» 1,1 milliard om vi ser bort fra dem. Det er interessant å se at alkoholavgiften ser ut til å utgjøre 57% av salgsinntektene – for mange småbryggerier utgjør de bare 25%. Selv med driftskostnader på 1,0 milliard gir det et driftsoverskudd på 126 mill, som åpner for 65 mill utbetalt i utbytte, som er like stort som utbyttet i 2015. Gjeldsposter og slikt er små, selskapets størrelse tatt i betraktning. Lønn summerer seg til 307 mill. Det er tall som må se temmelig surrealistiske ut for småbryggeriene. Hansa Borg er en pengemaskin.

Klokk & Co ble startet i 2016, opprinnelig under navnet Nordic Brewing. For 2016 hadde de en salgsinntekt på 336' og et driftsresultat på 40' Selskapet har få anleggsverdier, og ser mest ut til selge øl brygget hos andre – hovedsakelig hos Arendals Bryggeri – med en relativt moderat gevinst.

Norbrew ble startet i fjor og har vært gjenstand for endel diskusjon. De er morselskap for blant annet Northern & Co, Voss Fellesbryggeri, og Oslo og Akershus Bryggeri. Norbrew brygger ikke selv, men de har definert seg som produsent av øl i Brønnøysund og er morselskap i et konsern som hovedsaklig driver med brygging. De har inntekter på 51', hvilket ikke er sjokkerende siden de jo ikke har egne ølmerker å selge. Lønnsutgiftene er på 2,7 mill (inkludert sosiale utgifter), for gjennomsnittlig 3 årsverk. Men siden regnskapsåret bare har dekket ca 3/4 av kalenderåret, så tolker jeg det som om gjennomsnittlig lønnsnivå i selskapet er på rundt en million i året. Utover lønn er det øvrige driftskostnader på 4,6 mill. Det er ikke så lett å gjette hva dette er, men det omfatter nok 560' i honorar til styreleder/daglig leder, samt 500' i konsulenttjenester fra finansdirektørens selskap, og ytterligere 500' i konsulenttjenester fra daglig leders/styreleders selskap. Totalt er driftsunderskuddet på 7,2 mill. Selskapets midler er hovedsakelig lån til og investeringer i datterselskapene, totalt på ca 64 mill. Egenkapital er på 63,6 mill, hvilket betyr at det er gjort en god del investeringer. Hvem står bak? Det er seks aksjonærer som eier mer enn 5%, og de omfatter flere av de som opprinnelig sto bak Norbrew. Aksjonærer under 5% eierandel er ikke listet, men det er 187 stykker av dem, med en samlet eierandel på rundt 55% – så la meg tippe at den typiske eierandelen ligger på rundt 200' til 300'. Norbrew brenner endel penger, og bryggeriene de eier ser ut til å brenne ytterligere penger. Forsåvidt ser de ut til å vasse i investeringsmidler, så de har rikelig med tid til å spinne igang bryggeriene sine, selv med dagens burn-rate. Utfordringene er at høy burn-rate ikke er er noen vinnende strategi på sikt, så på ett eller annet tidspunkt må de starte å tjene penger – og det i et marked der får andre har funnet riktig formel for overskudd, selv om mange optimalisert bort lønnskostnader.

Olden Bryggeri fikk dette navnet tidligere i år, men het Olden Brygg og Hobby i regnskapsperioden. Regnskapet for 2016 viser en salgsinntekt på 133', men det er trolig fordi brygging først kom i gang helt på tampen av året. Driftsresultatet er et underskudd på 122', men alt dette er små tall og dekker bare en liten del av kalenderåret, så det er vanskelig gå konkludere med noe. Det er investert ca 300' i bryggeriutstyr som har en batchstørrelse på 600 liter og initielt har man planlagt en bryggetakt på inntil én gang i uka.

Oslo Brewing Company ble startet sommeren 2015 under navnet Oslo Craft Brewing. I løpet av 2016 øket de aksjekapitalen fra 1,9 mill til 2,6 mill (og i sommer videre til 2,9 mill). Ølene brygges hovedsakelig hos Arendals Bryggeri. For 2016 var det salgsinntekter for 1,3 mill og driftskostnader på 1,8 mill, hvorav 1,1 mill er varekostnad og og 593' er 'annen driftskostnad'. Tatt i betraktning at dette er brygget hos et annet bryggeri, er det trolig lite å spare på effektivisering. Men siden det er første driftsår med inntekter, bør vi nok vente til neste år før vi vurderer lønnsomheten, men vi har også sett fra andre bryggerier at det ikke er så veldig mye overskudd å hente på å selge øl som andre har brygget for en – med mindre man klarer å skape et buzz rundt ølet, slik at det blir skikkelig sug i markedet, med tilhørende spillerom for prising.

Båtbryggeriet er egentlig et gammelt bryggeri, men dagens selskap med det navnet ble stiftet høsten 2014, selv om det var først i 2016 at man kom skikkelig igang med brygging og salg. Med salgsinntekt på 2,2 mill er kostnadene marginalt mindre, noe som gir et ørlite positivt driftsresultat, uten at det er tatt ut signifikant med lønn. Selskapet har varige driftsmidler verdsatt til 3,6 mill og langsiktig lån til kredittinstitusjon på 3,1 mill. Dermed fordrer rentekostnader og avskrivninger et produksjonsvolum som helst ikke er mindre enn fjorårets.

Mykle Mikrobryggeri ble formelt startet 2013 annetsteds og under annet navn, men ble senhøstes 2015 solgt som ferdig startet selskap til familien Lund-Mikkelson i Kvinnherad, med formål å skulle brygge øl. Bryggingen ser ut til å ha startet sensommeren 2016, så 2016-regnskapet dekker oppstartsåret. Salgsinntekter på 233' og driftskostnader på 328' gir et svakt underskudd i drifta. Imidlertid er 2016 det reelle oppstartsåret, og det har kun vært bryggeridrift i siste halvår. Derfor er det for tidlig å si noe definitivt om økonomien.

Nøisom ble startet 2013. De økte salgsinntekten fra 9,9 mill i 2015 til 13,0 mill i 2016, hvilket er kjempebra. Kostnadene steg også, så driftsresultatet i samme periode sank fra 466' til 100'. Imidlertid betaler Nøisom ut lønn, hele 3,4 mill i 2016, hvilket er temmelig uvanlig. Bryggeutstyret ser ut til i stor grad å være nedskrevet og nedbetalt. Datterselskapet Fredrikstad Mikrobryggeri driver med kursvirksomhet, servering og salg – og går med et lite overskudd. Forresten finnes det også et datterselskap Nøisom AB, som muligens kan vitne om ambisjoner i Sverige. Nøisom er et godt eksempel på at det er mulig å komme over bryggeristart-kneika, og de burde ligge godt posisjonert til også å kunne ta ut overskudd i årene fremover, selv om heller ikke de har rom for særlig mange hvileskjær.

Senja Handbryggeri ble startet sensommeren 2014 av Rune Ludviksen og Bjørn Stangnes, og de har mer enn doblet salgsinntekten fra 392' i 2015 til 944' i fjor – hvorav 338' er lønnskostnad. Det har resultert i et forsiktig overskudd. Det er i liten grad regnskapsført verdi på bryggeutstyret, men det er muligens holdt utenfor, eller at det er mye basert på å tilpasse et rimelig, brukt anlegg. Det brygges på et relativt lite britisk anlegg på 400 liter hvilket betyr at det nok er arbeidsintensivt. Nettopp derfor er det imponerende at de klarer å skalere produksjonen oppover – og samtidig sitte med et overskudd, selv etter at det er tatt ut lønn tilsvarende en tredjedel av salgsinntekten.

Tags: , , , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-06

Ulovlig reklame - del 8

Vi er kommet til åttende – og muligens siste – del i denne serien med eksemplifisering av alle feller og irrganger i lovgivningen rundt reklameforbudet. Denne gangen finner jeg noe på selveste Ringnes, jeg ser på kreative formuleringer fra Lervig og bruk av lukkede Facebook-grupper fra Nøgne Ø.

Aller først kan vi se nærmere på hva lovverket sier er tillatt på flaskeetiketter. Faktisk er det urovekkende lite spesifisert. Det virker nesten som man i veldig liten grad har husket å lage unntak for reklame på flasker. Til en viss grad kan man si at flaska med etikett er selve varen, og derfor har man innlysende lov - ja til og med plikt - til å ha en etikett på. Det finnes ikke den dommer i Norges land som ville konkludere med at da er ikke flaskeetiketter lov. Likevel er det fullt mulig å komme med utsagn på etikett som bryter med lovverket. Det er også uttrykt i lovverket at de listede unntakene i alkoholforskriften er en uttømmende liste som ikke kan «ekstrapoleres» til ytterligere tilfeller, så her har noen formulert seg keitede.

I merknadene til endringene rundt reklame høsten 2015 er spørsmålet om flaskeetiketter tatt spesielt opp, og det kan leses mellom linjene at man forsøker å dekke over en gammel unnlatelsessynd. Der skrives det under overskriften «Særlig om emballasje og etiketter»:

Emballasje og etiketter på det alkoholholdige produktet kan også være en kanal for markedsføring og informasjon på emballasje og etiketter kan etter omstendighetene omfattes av reklameforbudet.

Med «emballasje» menes i denne sammenheng ordinær produktemballasje, dvs. selve flasken, boksen eller lignende, samt innpakning som anses å ha en praktisk beskyttelsesfunksjon, dvs. pappesker, treesker, harde sylindre, mv.

I tråd med det grunnleggende utgangspunktet for alkoholreklame, må det foretas en konkret vurdering av om den informasjonen som gis på etiketten/emballasjen på det enkelte produkt er påført i markedsføringsøyemed. Det kan imidlertid gis noen generelle betraktninger om hvilke opplysninger som normalt anses å ha markedsføringsøyemed og ikke.

Om det foreligger markedsføringsøyemed bak den informasjonen som påføres etiketten eller emballasjen, må ses i lys av at emballasjen/etiketten også er en del av totalproduktet kunden kjøper. Det er derfor noe større rom for å gi produktopplysninger om dette konkrete produktet på produktet selv, enn det det vil være rom for i andre massekommunikasjonskanaler.

Og slik fortsetter det over totalt nesten tre sider. Såvidt jeg vet er dette første tekst som regulerer flaskeetiketter, og mellom linjene i denne teksten bekreftes vel også dette. I og med at det er i merknads form, har det en svakere stilling enn lovtekst og forskrift. Men tatt i betraktning av at lov og forskrift synes å eliminere all form for reklame bortsett fra visse unntak, og man har glemt å legge inn unntak for etiketter og emballasje, så er vel det bokstavtro alternativet verre.

Ringnes er først ut idag. Vi hadde dem med for noen uker siden, men da måtte jeg gi opp, og jeg irriterte meg temmelig grønn over akkurat dét. Et tips førte med inn på riktig spor. Takk! Her er bilde av Frydenlund Bayer på boks.

Ulovlig reklame

Det er to problemer her. Det første har å gjøre med medaljene som er vist på boksens forside. Det andre har å gjøre med historien om det gode og originale bayerølet. La oss først se på medaljene. Her er et utdrag fra side 13-14 i merknadene til Alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame.

Det vil ha formodningen for seg at bruk av informative, visuelle elementer skjer med formål om å fremme salg av produktet selv eller andre produkter. Dette vil for eksempel gjelde bruk av utmerkelser (medaljer), priser, terningkast, emojis og symboler/bilder som skal vise produktets sosiale bruksområde (fest, seiltur, lenestol, mv.). Slike elementer kan heller ikke anses som «ordinære produktopplysninger», og faller således ikke inn under de ovennevnte retningslinjer om informasjon som er tillatt på etikett/emballasje.

Men er det ikke lov å pynte etiketten med medaljer? Er det noen som noensinne har lest hva som står i de medaljene? Man må jo ha en 30× lupe for å lese dem - og vanligvis står det noe slikt som «Verdensutstillingen i Huttaheita i 1896», og med en slem tolking kan det leses som «har ikke vunnet noe siden atten-hundre-og-den-tid». Det kan da umulig være ulovlig? Vel, i merknadene er det eksplisitt nevnt medaljer. Nå er det nok en viss forskjell på knøttsmå, uleselige medaljer som inngår som en nærmest uleselig del av bryggeriets eller produktets visuelle profil – sånn som Dahls, Grans og Berentsen, og å splash'e ut en diger medalje som skrytende blikkfang på etiketten.

Det hadde helt klart ikke vært lov om det var større og mer leselig, og det stod mer prangende frem som et selvstendig, ikke-integrert, grafisk element. Men størrelse er bare en gradsforskjell. Og det kan da umulig være slik at ulovlige elementer blir lovlige om de bare innlemmet inn i en logo eller innbakes i den øvrige grafiske profilen. Forresten er medaljene i mindre grad arbeidet inn i noen logo på boksene med Frydenlund Bayer enn det er på endel andre ølmerker og bryggerier.

Gitt at det ikke er noen prinsipiell forskjell i mellom dem, så ser jeg ikke hvordan man skal trekke noen linje som tillater det ene men ikke det andre. Jeg ser da heller ikke at det er noen fundamental forskjell på å skryte av én pris i lesbar font, og å stille opp en rekke «generiske» medaljer selv om detaljene er uleselige. Det er mulig man kunne sette opp noen regler som listet unntak basert på antall, diameter, lesbarhet, sedvane-bruk, osv. Men det finnes ikke pr idag, og det høres ut som et definisjonsmessig vepsebol å stikke hånda inn. Merknadene lister eksplisitt medaljer som noe som ikke er lov, og da får vi ta det til etterretning.

Apropos, brygget ikke Ringnes et prisvinnende øl for et par år siden, etter en oppskrift fra Steinar Hamre og en viss Anders Christensen? Det må da være et problematisk øl, humrer sikkert noen. Vel, ja, det ville nok kunnet ha vært det. Men Ringnes har såvidt jeg vet bare brygget det én gang, i april 2014 med release på høsten, som er ca halvannet år før disse merknadene ble formulert. Selv om det fremdeles kan finnes flasker her og der på utsteder og avsidesliggende pol, så må ølet sies å være ute av produksjon og på det nærmeste ute av salg. Dessuten lister ikke etiketten noen pris, det står kun at det er fire bryggere og så figurerer Norbryggs logo der. Så den er nok innafor, for regelverket sier ikke eksplisitt at det er forbudt å opplyse om en pris, men fokuserer i stedet for på grafiske elementer (så som en medalje) som brukes som blikkfang for å fortelle om priser og slikt.

Vil et bryggeri kunne komme seg rundt det ved brygge en premiebatch, men ikke lage noe oppstyr rundt det på etiketten? Ja, det er god start. Men det er mulig at man kunne utlede enslags medvirkning til 'indirekte reklame' ved å bli med på en premiebrygging. Det er en balanse mellom å gjøre noe som du vet at andre vil plukke opp og snakke om av egen vilje – og der du inngår en samarbeid med noen som har en friere reklame-stilling og der disse andre sier det som du som bryggeri ikke kan si selv.

Så var det det andre problemet med disse boksene. Det er kanskje ikke så synlig. På boksene står det at ølet er «en hyllest til vår egen opprinnelse – inspirert av ølet vi brygget på 1800-tallet.» Jeg har tidligere dokumentert at utfra Frydenlunds Bryggeris egne historiebøker er det belegg for å si at første bryggeren der – Georg Scharnagel – ikke klarte å få til noe godt øl, og at han ble sparket etter noen år og erstattet før det begynte å gå rett vei med ølet og bryggeriet. Når Ringnes alluderer til det originale 1800-tallsølet fra Frydenlund, så kan det derfor kanskje angripes som falsk markedsføring. Men dette er neppe noe Helsedirektoratet vil bry seg med utfra en reklamevinkling, dessverre. Dessuten er Ringnes så vage at de vanskelig kan arresteres på det som er formulert.

Lervig er et av de mer fremoverlente bryggeriene. Det ble de etter at de endret firmapersonlighet. Først var de et litt traust rogalandsk pilsnerbryggerier som skulle erstatte Tou. Etter at de ansatte Mike Murphy virker det som bryggeriet har kastet all sørvestlandsk mild forsiktighet overbord.

Bryter Lervig reklameforbudet? Jada. De har et nokså interessant forhold til reklameforbudet. Men siden jeg bare fokuserer på ett forhold for hvert bryggeri må jeg velge – og da tar jeg Lervig Hazy Days. Det er forsåvidt et godt øl. Men baketiketten - om man kan si det for en boks - er problematisk.

Ulovlig reklame

Jeg festet meg ved utsagnet – i større og fetere font enn omliggende tekst, og med kun store bokstaver: Drink now – dont wait. Det er plassert like ved siden av en referanse til at datostemplingen finnes i bunnen under boksen. Er dette lov? Nei, jeg tror ikke det.

Riktignok er det lov å angi tips og instruksjoner om lagringforhold og -tid. Vin selges ofte med beskrivelser som «drikkeferdig» eller «trenger noen års lagring». Er ikke Lervigs påskrift bare en litt ADHD-aktig variasjon over dette? Tja, det er én vinkling … men man kan også se det annerledes.

For det første er det den språklige forskjellen mellom «drikk nå» i imperativ form rettet som en oppfordring til leseren, og «trenger ikke lagring» eller «drikkeklar» som er en beskrivelse av ølet. Jeg er temmelig sikker på at de to siste er akseptable og at den første i beste fall er i gråsona. Det som tar den videre gjennom gråsona og et stykke ut på andre siden er at det fortsetter med «don't wait». Det blir en utvetydig oppfordring til å drikke ølet, og å drikke det raskt. Det bryter med regelverket.

Men hva i regelverket kolliderer dette med? I merknadene til reglene for alkoholreklame i Alkoholloven er det blant annet tatt med følgende vurderinger (side 11):

Videre vil formidling av et alkoholpositivt budskap, bruk av salgsfremmende ord og uttrykk eller oppfordring til konsum av alkoholholdig drikk, tale for at det foreligger markedsføringsøyemed.

Merknadene inneholder videre en rekke formuleringer som er rettet mot «direkte eller indirekte oppfordring til alkoholbruk». Det er et gjennomgangstema i regelverket at oppfordring til alkoholbruk er forbudt, selv om forbudene oftest er knyttet til konkrete situasjoner. Generelt rammes dette av reklameforbudet, fordi det er en direkte eller indirekte oppfordring til å drikke alkohol, formulert på en etikett må tolkes som salgsfremmende reklame.

Ellers kunne man sikkert ha utledet noe rundt hvorvidt dette utsagnet kolliderer med best-før-stemplingen. For hva er vel vitsen med en datostempling temmelig langt frem i tid, dersom produktet er så ferskvare at det bør drikkes snarest? Svaret er selvfølgelig at oppfordringen om å drikke det nå ikke har noe med holdbarhet å gjøre, men er en salgsfremmende oppfordring til alkoholbruk.

Nøgne Ø er enda et bryggeri som slett ikke er blant verstingene, selv om de var temmelig kreative i tidlige år. Her skal jeg fokusere på en posting i Facebook-gruppa «Aaahhh....ØL!!!!» som er en gruppe med en gimmick der man poster foto av det ølet man drikker, med kommentaren «Ahhh....(ølnavn)!» Ja, jeg vet det ... men det er ikke noe påbud om at Facebook-grupper skal gi særlig mening. Fokuset i gruppa ligger mest på det sosiale plan, og dessuten finnes det en slags protokoll ved at antall h-er i Ahhh er en indikator på hvor godt ølet var.

Er dette forbudt? Nei, det er vanskelig å se noen grunn til det. Derimot er det enkelte postinger i gruppa som er problematiske. Her tar jeg et eksempel fra et bryggeri vi ikke tidligere har vært innom, og vi ser på en posting fra Tom Young, som er salgssjef (Marketing Manager ifølge websidene) hos Nøgne Ø. Han var tidligere i år på en smaks-event av noe slag på skoleskipet Christian Radich. Med seg hadde han øl fra bryggeriet, og jeg oppfatter det som at han presenterte og/eller serverte. Dette er også helt greit.

Det som er problematisk er når han poster et bilde på Aaahhh....ØL!!!! av øl fra Nøgne Ø, tatt i forbindelse med arrangementet.

Ulovlig reklame

Men vent litt, vil noen si. Denne gruppa er lukket. Dette skjer i et lukket forum. Det er nærmest å regne for et lukket arrangement, og da er det vel OK? Og dessuten poster han som privatperson, og da må det vel være dobbelt-OK? Nei, det er ikke sånn det fungerer. Man kan ikke bare unndra seg reglene ved å erklære at et forum er lukket. For det første må det være noe reelt som skiller lukket og ikke-lukket, for at begrepet skal ha noen mening i utgangspunktet. For det andre finnes det en rettspraksis rundt hva som er lukket og ikke-lukket.

På et fysisk arrangement er lukket-heten ofte knyttet til medlemskap eller deltakelse i en slags gruppe, eller ett eller annet slags kriterium som gjør det naturlig at du er der. Det kan være en forening som opptrer som gruppe under et besøk på «smaksskolen» hos et bryggeri – og at er det naturlig at noen er der, mens det er unaturlig at andre skulle være der. Noen messer har trukket det litt langt, ved å definere at det som særtegner gruppen som deltar er at de har forhåndspåmeldt seg til arrangementet. Jeg tenker bob-bob … men jeg liker ofte å gå på disse messene, da.

Elektronisk, som på denne Facebookgruppa er det mer kilent. En gruppe kan være så lukket den bare vil, men blir den stor nok, tolkes det som en offentlig gruppe. Det er nok ikke gjort så mye på dette rundt alkoholreklame, men endel mer er gjort ifm hat-ytringer på nettet. Nettroll har forsøkt å argumentere for at de ikke har ytret seg offentlig, siden det er gjort i lukkede grupper. Det har vist seg å være en dårlig måte å forsøke å argumentere for at det ikke var en offentlig uttalelse.

Uten at det står noen spesifikt tall noe sted, så kan en gruppestørrelse på ned mot noen dusin være nok til at det tolkes som et offentlig utsagn. Her er et sitat fra NRK ifm en nettroll-debatt, riktignok rundt et annet tema, nemlig anti-islamske og rasistiske utsagn, men holdningen til lukkede og offentlige fora må være mye den sammen.

Og hva rettspraksis angår, viser Solstad til en dom fra Stavanger:

«Den som fra og med i dag publiserer utsagn eller påstander – uansett på hvilken måte – der vedkommende har forsett om at utsagnene skal nå mer enn 20–30 personer, kan straffes dersom det er forbudt å fremsette slike uttalelser offentlig.»

– Det virker som at veldig mange tror at de i en gruppe på Facebook kan si hva de vil uten at det skal siteres andre steder, eller eventuelt få rettslige konsekvenser hvis det sies ting som bryter norsk lov, sier Øyvind Solstad.

Det er ikke noe magisk tall for når man går fra en privat til offentlig setting, og det er rikelig med kontekst rundt som kan påvirke det. Dessuten må det vurderes om det gjelder ulike regler for hat-ytringer og reklame. Gruppa «Aaahhh…ØL!!!!» har pr idag over 800 medlemmer, men hadde kanskje «bare» rundt 600 da det ovenforstående ble postet. Det er langt over grensa for hva som gjør uttalelser der offentlige. I tillegg er det en temmelig laid-back politikk for medlemskap: nye medlemmer kan søke, og så kan eksisterende medlemmer godkjenne. Eksisterende medlemmer kan invitere bekjente til medlemskap. Såvidt jeg vet har man ennå ikke ekskludert noen utfra at de egentlig ikke er en del av den «rette» gruppa, hva det enn måtte være. Alt dette trekker i retning av at dette er en temmelig stor, offentlig gruppe.

Vil så et produktnevning på en slik gruppe rammes av regelverket mot alkoholreklame? Ja, helt klart, mener jeg. Regelverket rammer reklame, som ser ut til å være definert som massekommunikasjon i salgsfremmende hensikt. Det som gjør det til salgsfremmende hensikt er at det er salgssjefen ved bryggeriet som kommer med det. Det nytter lite om det gjøres utenfor arbeidstid og fra ikke-offisiell konto, sålenge det kan knyttes til en person som også har et arbeidsforhold til bryggeriet som omfatter salg og markedsføring. Om arrangementet var i jobbsammenheng, styrker det bare argumentasjonen min.

Men hva om gruppa hadde vært på bare 19 medlemmer? Tja, det ville trolig fremdeles vært reklame, for det står ikke at det skal være i et offentlig forum, bare at det er massekommunikasjon. Det hadde stilt seg litt annerledes dersom gruppa – uansett størrelse – var bransjefolk. Det er nemlig lov med reklame overfor bransjefolk, såkalt Horeka-markedet (hotell, restaurant og kafé). Det var en trend for endel år siden at man opererte med litt tøyelige grenser for hva som var bransjefolk. Det var litt fellespassord på websider og selvpåmelding på epostlister. Så langt jeg vet ble alt slikt slått ned på, og idag skal det kun være begrenset til rene bransjefolk.

Så om denne Facebook-gruppa hadde en silet påmelding som sikret at det bare var Horeka-bransjefolk der, så ville denne postingen vært problemfri. Det ville forsåvidt fremdeles være en offentlig uttalelse og alkoholreklame – men alkoholreklame er tillatt overfor den gruppa på visse betingelser.

Kan virkelig ikke en gammel bransjemann skåle i sitt eget øl og la venner og bekjente få vite om det på Facebook? Nei, dessverre. Han kan dog skåle i eget øl, men dersom skal det annonseres på Facebook må han i det minste velge et produkt fra en annen produsent.

En oppsummering. Jeg føler at jeg begynner å nærme meg slutten på serien med eksempler på ulovlig alkoholreklame. Det kommer uansett et innlegg med min personlige høringsuttalelse til de nye reaksjonsformene med overtredelsesgebyr, men det er ikke sikkert at det blir så mange flere innlegg med reklameeksempler.

Dessverre er det ikke så mange, selv blant avholdsfolket, som bryr seg om gapet mellom teori og praksis. Det er et gap som handicapper de aktørene som følger regelverket. Gapet gavner stort sett bare de som har en fleksibel og opportunistisk holdning til lover og regler. Folk innenfor bransjen kan vanskelig påpeke dette gapet offentlig uten å bli anklaget for å være misunnelig ukollegiale, negative fatalister eller ulv-ropende surpromper.

Det er også et tema som både er innsatskrevende å skrive om, samtidig som det et traurig tema som sjelden applauderes høylytt. Det blir nødvendigvis lange innlegg, og sannelig om jeg vet hvor mange som gidder å lese dem. Det finnes tilstrekkelig materiale til å kunne holde på med serien i både måneder og år, men jeg tror jeg har fått frem hensikten: For det første, så godt som alle har minst ett «issue» med reklame. Og for det andre, reklameforbudet rammer veldig mye mer enn gammeldags avisreklame, kinoreklame og reklameplakater langs gater.

Dagens gap mellom regelverk og praksis skyldes delvis en utglidning av praksis, spesielt blant endel av de mest kreative mikrobryggeriene, ofte basert på uvitenhet. Men det er sterkt påskyndet av en tilsynelatende sterk motvilje hos Helsedirektoratet mot å forfølge slike saker. Når man har vegret seg for å ta tak i saker, så har det fått gro frem en underskog av tvilsom praksis. Gapet skyldes også delvis at helsemyndighetene har akkumulert stadig nye og strengere tolkninger av regelverket, slik at trenden har vært at det er blitt strengere i praksis, om enn ikke i ordlyd.

Kombinasjonen av innskjerping av tolkninger og motvilje mot å håndheve dem er kanskje den viktigste skaperen av gapet mellom teori og praksis. Enkelte i bransjen vil føle at de bare har fortsatt å gjøre hva de alltid har gjort, og vil oppleve at grensene har flyttet seg mer enn de selv har endret eller fått påtalt noen praksis.

Høringsfristen rundt innføring av overtredelsesgebyrer går ut i slutten av august. Det er vanskelig å spå når en eventuell lovendringen tar effekt. Det er usannsynlig at det kan stoppes, men det er nok fremdeles en viss mulighet til å påvirke formen som denne lovendringen får.

Man skal ikke grave lenge i Helsedirektoratets brevjournal før man mellom linjene kan tolke en dyp frustrasjon over hva de opplever som en ineffektivitet i dagens reaksjonsformer. Jeg skal være forsiktig, så jeg ikke overdramatiserer hva som skjer den dagen overtredelsesgebyrene er på plass – men jeg tror det er naivt å tro at det blir business-as-usual for norske bryggerier.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-08-02

2016-regnskapene, del 6

Det er vanskelig å trekke noen nye konklusjoner som jeg ikke tidligere har omtalt. Noen øker, noen minsker, noen står stille og endel har ikke kommet igang. Det er få som tar med lønn, men det er fremdeles mange som tenker utvidelser og oppskalering. Om vi ser bort fra de som ikke har kommet igang, eller som ser ut til å ville forbli knøttsmå og hobby-aktige, så er det allikevel forbausende mange som sikter på en kommersielt levedyktig fremtid som bryggeri.

Bryggeriet Frøya på Sistranda ble stiftet tidlig i 2015, men har hatt 2016 som året da bryggingen kom i gang. Salgsinntekt er respektable 842' i første driftsår, mens driftskostnadene er på 1,1 mill. Det gir et driftsunderskudd på 286', kostnadene inneholder 445' i lønn – så om dette bryggeriet hadde gjort som så mange andre, og satse på eieres gratisarbeid, ville de gått med en brukbart overskudd i oppstartsåret. Bryggeriet ser ikke ut til ikke bokført noe bryggverk, og leier eller låner dette trolig av morselskapet – Servicebrygga AS – i likhet med lokalene. Servicebrygga er også eneste eier, og har ytt et rentefritt lån på 600', der aksjekapitalen på 30' naturligvis ikke ville strukket til. Bak står familien Aas, som også driver et rørleggerfirma og et firma som driver med gulvlegging, trolig badromsgulv – sikkert nyttige synergieffekter for et bryggeri. Dette er nok en hobby som har gitt et bryggeri, men det ville være feil å kalle det et hobbybryggeri, for det virker som de sikter mot noe som er bærekraftig.

Christiania Bryggeri ble startet i 2012 med Geir Steinar Erevik som leder. Han har også registrert enkeltmannsforetaket Christiania Bryggerier Geir Erevik i 2010, med formål produksjon, import og salg av drikkevarer. Han er vel mer kjent leder for importøren Brewery International, som importerer en rekke kjente merker. Christiania Bryggeri synes mest å være et tilleggsprosjekt som han ikke har kommet i gang med – det har sikkert mer med tid og fokus å gjøre enn det har med kapital, vil jeg tippe. Bryggeriet har imidlertid bare tæret på egenkapitalen, og ser ikke ut til å ha kommet igang med noen produksjon.

Qvart Ølbryggeri ble startet senhøstes 2014 som Kristiansand Ølfabrikk. De har nesten tredoblet salgsinntektene fra 1,0 mill 2015 til 3,0 mill i 2016, og de går med et svakt underskudd på driften i 2016. Varelageret holder seg omtrent konstant og tyder på gjennomstrømning. De økte langsiktig gjeld med ca 120' i fjor og er nå på 319' i langsiktig gjeld, hvilket er lite i forhold til mange andre. De har betalt ut 480' i lønn, som er 23% av driftkostnadene – som er lite, spesielt siden bryggeriet ser ut til å føre alkoholavgift som negativ inntekt i stedet for kostnad. Kan det stemme at de har en miks mellom dugnad og lønnet arbeide? Økonomien ser i hvert fall positiv ut og den peker oppover.

Trollbryggeriet med varemerket Slogen, startet i 2011. De doblet kapitalen fra 950' til 1,9 mill senhøstes i fjor. Salgsinntektene økte litt i fjor fra 2,6 til 2,8 mill, hvilket allikevel er mindre enn toppåret 2014 da salgsinntektene var 3,1 mill. Det er også andre inntekter som økte noe. Imidlertid økte kostnadene fra 2,5 mill til 3,7 mill – selv om lønn og varekostnad kun øker moderat og i takt med salgsøkningen. Det som øker mest er avskrivninger og samleposten andre driftskostnader. Formodentlig er begge disse økningene knyttet til utvidelsen av bryggeriet. Dette gjorde at driftsresultatet gikk fra 132' i pluss til 712' i minus. Gjelda er omstrukturert, og er nå primært til finansinstitusjon med 5,9 mill. Utfordringen for dette bryggeriet fremover vil være å utnytte det nye bryggeriet og den kapasiteten som ligger i det. De er vel kommet inn hos Norgesgruppen, i hvert fall på Meny, og burde vel ligge godt posisjonert.

Hadeland Håndverksbryggeri ble stiftet tidlig i 2014 med Christian Tanum Morstad som majoritetseier, og hadde respektable driftsoverskudd på 281' 2015 og 127' 2016. Gjelda er til aksjonærene selv. Salgsinntekt økte fra 1,3 mill til 1,7 mill. Det er tatt ut bare 88' i lønn, hvilket trolig bare dekker en liten andel av arbeidsinnsatsen. Salgsvolumet er imponerende tatt i betraktning av at de ser ut til hovedsaklig å satse på regionen med hensyn på utsalgssteder.

Horten Mikrobryggeri er en brewpub, og dermed er det vanskelig å skille pubdrift fra bryggeridrift. Dette bryggeriet må ikke forveksles med selskapet Mikrobryggeriet Horten Bryggeri, som brygger hos Færder. Det var opprinnelig fire aksjonærer, mens Elisabeth Kjær kom inn som ny daglig leder våren 2016 og fikk senere en mindre aksjepost. Selv om salgsinntekt økte fra 2,0 mill til 5,3 mill, så gikk også utgiftene opp, især lønn på 3,1 mill, slik at driftsresultatet sank fra +173' til -1,1 mill. Selskapet heleier Meierigården og har en 48% eierandel i Borrebrygg.

Kilden Microbryggeri i Kristiansand ble stiftet oppunder jul i 2013, med Anders Frode Marum som majoritetsaksjonær. Det var 7' i varekostnad, men ellers avslører ikke regnskapet noen bryggeaktivitet. Bryggeriet har i praksis vært sovende og har tæret på en aksjekapital på 33' og burde treffe nullpunktet i løpet av 2017. Fremdeles i 2016-regnskapet opereres det med formulering om at aksjonærene skal finansiere selskapet ytterligere når drift kommer i gang. Nettstedet som er oppgitt ser ikke ut til å eksistere.

Kjerlingland Brygghus i Lillesand ble stiftet våren 2016 av Niklas Grønning, Lars Ekeberg og Trond Bjarte Olsen. Det har således ikke levert regnskap for et helt år. De rakk ikke å komme i gang med salg i 2016, men man kom i gang med brygging, ser det ut til av regnskapet. Salget har kommet igang i 2017. De startet med en aksjekapital på 300', og hadde en emisjon på ytterligere 60' senere på året. Et bryggverk til 160' er innkjøpt og idriftsatt. Selskapet er for ungt til å vurdere noe særlig utfra regnskapet.

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-26

2016-regnskapene, del 5

Her kommer neste del av regnskapene for 2016, og nå ryr det inn med nye regnskaper hver dag. Idag ser jeg nærmere på blant annet Nøgne Ø, Laagen og Aja, Generelt er det slik at de som er store nok tjener penger, de er bare er mellomstore går med underskudd, og de knøttsmå kan overleve dersom de ikke trenger å tjene penger.

Hadeland Malt ble startet i mai 2015 og de malter korn. Selv om det er mange bryggerier, er det få malterier, samtidig som det burde være et stort potensiale for spesialmalt. Salgsinntekter på 70' i 2015 økte til 230' i 2016. Samtidig økte kostnadene, men allikevel gikk driftsresultatet fra et svakt underskudd til 66' i overskudd. Det er få andre poster i regnskapet som er spennende. Det er ikke regnskapsført noe særlig utstyr, og man malter formodentlig på lånt eller leid utstyr. Selskapet har en eierinteresse i Norsk Håndverksmalt SA, som er salgsleddet for malten som produseres. Dette selskapet er ikke ferdig etablert, og hadde i 2016 83' i kostnader, men ingenting i inntekter. Om vi sammenlikner mikrobryggeri-revolusjonen med et gullrush, så er det lett å tenke seg at konkurransen er hardest omkring det som «alle» kommer for – enten det er å vaske gull eller brygge håndverksøl – mens det ofte er lettere å tjene panger på støttetjenestene rundt. Noen gullvaskere ble ustyrtelig rike, men de fleste gikk i beste fall i null. Men kjøpmennene som solgte vaskepanner og mat og annet utstyr gjorde det trolig temmelig bra. Så Hadeland Malt er nok liten, men i en god markedsposisjon.

Kveik Brygghus i Ulvik ble startet våren 2013, og er enda et selskap med små regnskapstall. Salgsinntekt av varer er på 6' i 2016 og ingenting i 2015, men det virker som de har hatt noen brygge- og/eller smakekurs som har gitt inntekter på 25' i 2015 og 75' i 2016. Driftsoverskuddet for 2016 var på 28'. Så lenge de selger en opplevelse basert på en tradisjon som få andre kan duplisere, burde det være rom for dem.

Laagen bryggeri har hatt litt omorganisering og investeringer. De mer enn doblet salgsinntektene fra 238' i 2015 til 768' i 2016, men samtidig tredoblet de driftskostnadene til 1,2 mill, og går med 426' i underskudd i driftsresultat. Selskapet har brukt endel ressurser på prøvebrygging, og årsberetningen nevner mangler ved utstyret som en hemsko i 2016, men at dette nå er rettet. Laagen har produsert i leide lokaler med leid utstyr. Det ble i 2016 bygd opp et varelager på 405', hvilket er temmelig mye. I utgangspunktet var dermed aksjekapitalen negativ. For å drive videre har man utvidet aksjekapital fra 100' til 358', uten at eierstrukturen er fundamentalt endret. Dessuten har aksjonærene gitt rentefri lån som nå beløper seg til 956'. Gunnar Wiig er fremdeles daglig leder, men han er nå bare vanlig medlem i styret, mens det ser ut som man har rekruttert en med mer erfaring i styrearbeid som styreleder. De to største utfordringene er nok å redusere kostnader og å selge mer. Alle bryggerier ser ut til å skulle gjennom minst en lang og tung oppoverbakke. Laagen ser ut til å ha hatt sin, og er kanskje nå på vei ut av den.

Nøgne Ø hadde en større ombygning i fjor, og det synes på regnskapet. Blant annet flyttet de det bryggeriet til ny bygning, og de har vel også investert både i den nye bygningen, og til utstyr for den gamle – totalt 23,4 mill slik jeg leser regnskapet. Dette er utgifter og problemstillinger de har absorbert bra. Salgsinntektene sank fra 60,3 til 53,3 mill, dvs med over 10%. Det oppgis at det var en reduksjon fra 1,6 til 1,4 mill liter, og at også problemstillingen rundt Rema-avtalene har innvirket på dette. Driftkostnadene steg samtidig marginalt. Det betyr at driftsresultat på 15,1 mill fra 2015 sank til «bare» 7,4 mill i 2016. For 2015 ble det tatt ut 15 mill i utbytte, men ingenting i 2016. Investeringene ser hovedsakelig ut til å ha blitt tatt fra overskuddet og at man har økt gjeld til bank fra 4,1 til 18,6 mill. NØ er et av de få bryggeriene som betaler lønn, hvilket er en forutsetning for å drive med andre enn eierne, hvilket igjen er en forutsetning for å kunne skalere opp driften. De to siste årene har tredjedelen av driftskostnadene vært lønn. Det er vanskelig å se noe annet enn at Nøgne Ø går med dundrende overskudd tross endel tekniske og markedsmessige utfordringer i 2016, og de er et eksempel på at det er lys i enden av tunnelen for små bryggerier som sliter med å bygge seg opp. Bryggeriet hadde også den store flommen høsten 2015, og selv om det var mye styr omkring dette og sikkert kostbart i tid og penger, så ser det ikke ut til å ha ødelagt for gode overskudd.

Stril Bryggeri på Sotra utenfor Bergen, i Fjell kommune ble startet i sommeren 2016, og eies av fem personer med like andeler. Tanken er å brygge i Pollen Skule i Skogsvåg. Selskapet har 30' i aksjekapital og brukte i fjor 12' på søknadsprosessen mot Helsedirektoratet for å få bevilling. Det fremgår ikke annen aktivitet utfra regnskapet for 2016. Årsrapporten nevner at de har et beslutningspunkt i løpet høsten der de skal bestemme fremtiden for bryggeriet, der den fremste utfordingen er finansiering.

Vasskoppen ble startet senhøstes 2013. Det var ingen inntekter i 2016 eller 2015, men små kostnader på 17' og 12'. Utgiftene er i stor grad avskrivning på utstyr til ca 30'. Det er fristende å anta at dette gjelder tre menn, en mindre bryggemaskin, en hobby og endel fritak fra MVA.

Aja Brygghus er ett av de ganske få som har valgt en modell der arbeid lønnes. De doblet salgsinntekt fra 1,5 mill i 2015 til 3,2 mill i 2016, hvilket er veldig bra i et hardt marked. Samtidig gikk kostnadene fra 6,0 mill til 8,0 mill, slik at underskuddet i driftsresultatet 4,8 mill, som er 0,4 mill mer enn underskuddet i 2015. Den største enkeltsum i driftskostnadene er lønn med 3,3 mill. I tillegg har Aja konserngjeld til vinimportøren Red and White, som er en av de største aksjonærene. Denne gjelda økte i 2016 med ca 5,6 mill, slik at den pt er på 13,5 mill. Renter på 547' på dette lånet bringer årsresultatet opp i -5,4 mill, og det akkumulerte udekkede tapet opp i 10,5 mill etter 2016-regnskapet. Ifølge årsberetningen regner man med at selskapet må tilføres midler i ett til to år til, men det virker som aksjonærene er villige til å finansiere det. Det er derfor helt klart vilje til å satse på bryggeriet og tro på at det vil svare seg i det lange løp. Sånn sett ligger Aja i en utmerket posisjon i forhold til de som ennå ikke har et innkjørt bryggverk eller som har fått opp volumet.

Av de åtte bryggeriene som var med idag, er det interessant å trekke noen sammenlikninger mellom de to som betaler ut lønn: Aja og Nøgne Ø. Hos sistnevnte ligger lønnskostnadene på rundt tredjedelen av totale driftskostnader. Hos Aja – som er endel mindre – ligger lønnsandelen av driftskostnadene på 46% og 42% de siste to årene. Dette er litt for lite grunnlag til å trekke konklusjoner, men det motbeviser i hvert fall ikke en hypotese om at a) lønn utgjør en betydelig andel av de reelle kostnadene, og b) andelen som er lønn synker jo større bryggeriet er og jo mer man brygger.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-22

2016-regnskapene, del 4

Det har kommet endel nye regnskaper, og selv om det stadig kommer nye, blir det ikke skikkelig rush før litt uti august, siden fristen for innlevinger er slutten av juli, og det begynner å ry inn med dem. Her er noen av de som har kommet til nå.

Norumbryggeriet eies av fire personer med ulike aksjeandeler, fra 9,62% til 38,46%. De hadde første reelle driftsår i 2016, selv om bryggingen ser ut til å ha startet i 2016. Salgsinntekt i 2016 var på 502'. Driftsregnskapet går med 90' i underskudd uten at det er tatt ut lønn. Imidlertid er bryggeriet for ungt til å ekstrapolere noe utfra disse tallene, da det vil være rikelig med spesialkostnader i forbindelse med oppstart. De har et bryggeri verdsatt til knappe 300' og som avskrives over fem år. Selskapet har en aksjekapital på 520'. Det er tatt opp et langsiktig lån på 207', som trolig er rentefritt, kanskje fra noen av de involverte. Dette er egentlig en temmelig bra økonomisk stilling for et bryggeri. Bryggstørrelsen er på bare 400 liter, hvilket er litt lite dersom målet er å nå en lønnsomt drift.

Voss Fellesbryggeri er eid av Norbrew og har hatt tilgang til tilstrekkelig med investeringsmidler og endel utadvendte personer man må anta klarer å skape blest om ølet. De har et 3000 liters bryggeri. Hvordan ser deres regnskap ut? Ikke veldig oppløftende og nokså spesielt, så jeg håper på litt forståelse for at dette kan bli litt langt.

Riktignok var reelle 2016 første driftsår med produksjonsstart i mai, etter fusjon og omstrukturering og slikt i 2015. Bryggeoppstart betyr at man må anta at endel utgifter er engangsutgifter, selv om det er bokført som drift. Endel kostnader begynner dessuten å løpe før bryggingen er kommet i gang. Bryggeriet har 3,3 mill i salgsinntekter, hvilket er imponerende, men driftskostnadene er 9,1 mill, hvilket gir et driftsunderskudd på 5,8 mill. De har et varelager på 1,8 mill, som er mye. Voss fellesbryggeri skiller seg ut ved at dette er store tall, men også ved at de faktisk utbetaler lønn, hele 2,6 mill til 4,25 årsverk.

La oss gjøre et tankeeksperiment … anta at de ikke trenger å betale lønn – hvilket «ingen» andre småbryggerier gjør. Det faller 2,6 mill bort. La oss løfte bort gjelda og se bort fra rentene på 679'. La oss også ignorere avskrivningene på 1,4 mill. Såvidt jeg forstår er varelageret ikke utgiftsført, så det lar vi ligge. La oss anta en 25% overhead på kostnader for første driftsår, og skrelle av ytterligere 0,9 mill. Da koster driften 3,5 mill, mens salgsinntektene fremdeles bare dekker 3,3 mill. Det er fremdeles ikke noe oppløftende driftsregnskap, selv når masse poster eksplisitt er satt urealistisk positivt.

Men det er andre ting jeg stusser mer på. Det er bokført anleggsmidler på 27,2 mill (som sammen med varer og fordringer gir eiendeler på 30,4 mill). Dette er en del av regnskapet som vanligvis domineres av restverdien fra kjøp av et bryggeri, bokført under «maskiner og anlegg». For Voss Fellesbryggeri er det ført 1,5 mill på «tomter, bygn. og annen fast eiendom» og pislete 146' på «maskiner og anlegg». Utfra notene ser disse to postene litt utradisjonelt ut til å være inventar og innredning av leide lokaler, mens selve bryggverket er bokført under posten er «driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende» på 8,6 mill. Øh, ok … hvis det er sånn de ser på bryggverket sitt, så.

Hvordan kommer de opp i 27,2 mill i anleggsmidler? Vel, 5,3 mill er utsatt skattefordel, hvilket er en regnskapsteknisk sak fordi de går med så mye underskudd, og som tillater dem å unngå skatt på fremtidig overskudd. Den nest største posten var bryggeriet på 8,6 mill. Den største del av anleggsmidlene er imidlertid mest overraskende … posten «goodwill» på 11,7 mill. Det er en litt forvirrende post der også goodwill for AS-et Slumpelukko er tatt med. Fellesbryggeriets goodwill nedskrives over fem år mens Slumpelukkos goodwill bare varer i tre år. For 2016 har de tilsynelatende hatt goodwill bare i deler av året, men fra 2017 ser det ut som nedskriving av helårlig goodwill vil koste dem nesten 3 millioner i året, rent regnskapsteknisk.

Goodwill er visstnok forskjellen mellom betalt pris og reell verdi når kjøpesummen overstiger de materielle verdiene. I IT-bransjen er det ikke uvanlig med goodwill ved oppkjøp av selskaper, fordi man kjøper et selskap med relativt få materielle verdier (noen PC'er og litt inventar), men som allikevel har en høy potensiell verdi som i praksis sitter «mellom ørene» på de ansatte og i hvordan selskapet er posisjonert til å kunne bli markedsledende i en eller annen sektor. Det er vanskelig å se hvordan Voss Fellesbryggeri har en slik goodwill som er verd hele 11,7 mill. Det betyr at noen har stor og klippefast tro på merkevarebyggingen, markedsposisjoneringen, «the magic touch» blant de ansatte eller noe annet vi andre ikke helt ser.

Forsåvidt er jo dette greit sålenge Fellesbryggeriet er heleid av Norbrew, og de jo tross alt må ha stor fleksibilitet i hvordan de strukturerer seg internt. Men allikevel, jeg stusser over verdisettingen, for det er tross alt et digert beløp, og det er ikke lett å se hva det omfatter. Jeg tror jeg vet det unisone svaret man ville fått dersom de norske mikrobryggere ble spurt om de ville ha 11,7 mill på bankkonto eller fem år med Voss Fellesbryggeris goodwill i markedet …

Hva er så egenkapital og gjeld som skal balansere opp alt dette? Vel, man kommer ikke så langt med aksjekapitalen på 30'. Tvert om, det udekkete tapet på 5,1 mill gir en solid negativ egenkapital. Derimot er det mye gjeld. Det er 20,8 mill i obligasjonslån til 3% rente som er fusjonsgjeld til morselskapet Norbrew, 7,5 mill i lån fra Vekselbanken – en lokal bank på Voss – og 4,0 mill i øvrig langsiktig lån, også til morselskapet. På toppen av dette kommer 3,2 mill i kortsiktig gjeld. Totalt 35,5 mill i gjeld.

Med bryggestart i mai fikk de knappest med seg sommersalget i fjor, så om vi tredobler salgsinntektene fra 2016 som et estimat for 2017, er vi oppe i 10 mill i salgsinntekt. Jeg er ikke sikker på at det går i pluss selv med slike salgstall, men det begynner å nærme seg, i hvert fall dersom en stor andel av driftskostnadene for 2016 egentlig er engangskostnader. Uansett, Voss Fellesbryggeri må bli en diger aktør om de skal overleve. Klarer de dét, kommer de til å spise kakeandeler som andre ser som «sine».

Hunsfos bryggeri er et selskap eid av fem personer som hver eier 20% - ifølge årsregnskapet for 2016. De startet bryggingen tidlig i 2016 og dette var deres første egentlig driftsår, selv om de leiebrygget 50hl hos Søgaards Bryggeri i Aalborg for sommeren 2015. Salgsinntektene gikk fra 434' i 2015 til imponerende 2,1 mill i 2016, med et driftsresultat på 365' ifjor, som var opp fra et negativt driftsresultat på 327' i 2015. Det er endel smakinger som er arrangert, men brygge-delen av regnskapet burde allikevel være dominerende. Bryggeriet har et lån på 600' som trolig er gått til å kjøpe bryggeriet som i regnskapet i 2015 ble ført med en verdi på 586', og det gav i 2016 rentekostnader på 35', hvilket er helt håndterlig. I regnskapet er angitt 279' i varelager og 309' i kortsiktige fordringer. Rent umiddelbart høres det mye ut, men det er helt relevant dersom de har en høy gjennomstrømming av varer. Det virker kort og godt som de har kontroll på finansene og har klart å kjøre bryggeriet i overskudd på relativt kort tid. De brygger på et 1000 liters bryggeri. Lønn er i praksis ikke tatt ut.

Fjord Bryggeri klarte å gå nesten i null i resultat i 2016, som var det reelle oppstartsåret for produksjonen. Det er temmelig bra, selv om salgsinntektene kun var på 330, slik at vi snakker om et relativt lite volum. En annen positiv ting, er at dette bryggeriet ikke ser ut til å skylde penger til bank eller tilsvarende. Da har bokført utstyr for 222' og har et langsiktig lån på 240', som formodentlig er til eierne eller noen andre som står dem nær, siden renteutgiftene beløp seg på bare 322. Du får ikke den renta i banken, tror jeg. Det virker som de driver med et 200 liters Speidel-bryggeri, hvilket er i minste laget. Det er ikke tatt ut noe lønn.

Gildaskáli Bryggerhus har Johan Johansen fra Inndyr som eneeier. Bryggeriet hadde salgsinnteker på 317' i 2015, som var øl brygget ved Klostergården Håndbryggeri ifm SALT-prosjektet, men har hatt minimalt med produksjon og salg i 2016. Årsberetningen forteller at man har blant annet har fokusert på forskning og utprøving av ingredienser, noe som ikke høres så rart ut når man legger til at de tenker på litt mer utradisjonelle ingredienser som ikke akkurat faller innenfor renhetsloven.

Dronebrygg er et noe særegent bryggeri lokalisert til Kunstnernes hus, med kunstnere i ulike roller og tildels med sære ingredienser og ikke minst med fokus på øl som kunst. De gikk i 2016 med en lite underskudd, etter å ha hatt stadig stigende driftsunderskudd tre foregående årene, og det hadde akkumulert seg til 1,3 mill. I forhold til 2015 klarte de det ved å ha litt mer utgifter (ca en kvart mill) men mye mer inntekter (ca 0,8 mill), samtidig som utgiftene til lønn ble halvvert. For meg høres dette ut som en miks mellom realitetsorientering og snuoperasjon. Ettersom det ikke er noen store endringer i varebeholdning, er det fristende å mistenke at de har satt opp prisen og skrudd ned lønna. Skjønt de har vel hatt endel eksperimentelle øl som har vært mer kunstprosjekt enn de har vært kommersiell øl-pushing, slik at det er vanskelig å vurdere utfra et fokus på reell lønnsomhet.

Jæren Bryggeri er Henning Thoresens selskap for et bryggeri på Sørvestlandet. Da Thoresen solgte Norske Bryggerier, så gjorde han egentlig ikke det. Han solgte bare navnet, og satt igjen med varemerker og rettigheter til ymse bryggerinavn og noen inaktive bryggeriselskaper. I 2016 skjedde det essensielt ingenting med dette selskapet, utover at det fortsetter å sitte på varemerker. Dette firmaet har ingenting med Jæren Bryggeri fra rundt 1990.

Som sammenfatning kan en si at bryggerioppstart tar 2-3 år fra man "stikker spaden i jorda" til alt er kommet i gjenge. I den tiden brenner man av endel midler. Et bryggeri koster flesk. Beregn gjerne fra 1000,- pr liter i batchstørrelsen for en minimumsløsning og helst endel oppover – og det er urealistisk å skulle oppgradere på kort sikt, så det gjelder å sikte på rett størrelse med en gang.

De som starter med minimumskapital ender med banklån og dyre renter. De som har midler nok til å kaste inn signifikante egne penger, har et langt bedre utgangspunkt for å lykkes. Dessuten er det knappest noen av de små eller nye som tar ut noe i lønn uten at regnskapene blir seende blodrøde ut. Det er langt fra slik at ølet selger seg selv, hvilket ryktene sa var tilfelle i mikrobryggerienes litt mytiske gullalder.

Gjennomgangen av regnskaper viser at det er mulig å pøse på med penger inn i et bryggeri. En store «hemmeligheten» i bryggeribransjen er hvordan kombinere to fokus: Du må ha et digert system for å kunne skalere slik at du kan gå med overskudd – og samtidig må du ha ekstremt fokus på kostnadsreduksjon og være sparsom med lønn for at ikke gå i minus med dagens ølpriser.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-13

Den store kontraksjonen

Alle har snakket om den og ventet på den. Alle har fryktet den – «kontraksjonen» som kommer etter overetableringen. Eller avskallingen, markedsjusteringen, kompakteringen, konkursraset eller Dommedag. Kjært barn har mange navn. Er den i ferd med å komme nå? Eller berger vi i år også?

Jeg har tidligere ment at den virkelige gullalderen i mikrobryggeribransjen var rundt 2009. Medvinden fortsatte imidlertid helt frem til 2014, og kanskje inn i 2015. Selv etter dette har det rent på med nye bryggerier selv om tidene ble magrere. Nå ser vi en ny trend der bryggerier forsvinner eller gir stafettpinnen videre til nye drivere. Her er noen listet. Noen er små, noen har du ikke hørt om, noen kom aldri skikkelig igang, men alle er indikasjon på at øl ikke var så enkelt.

  • Northern & Co er lagt ned på Fedje, som kun blir whiskybrenneri. De ble kjøpt av Norbrew, samarbeidet har tydeligvis sprukket, og nå flyttes utstyret til et nyetablert mikrobryggeri i Bodø.

  • ODE Bryggeri gikk konkurs i fjor høst.

  • Atna Øl omstrukturerte i fjor, da Bacalaoprodusenten Primar i Folldal gikk inn som ny majoritetseier.

  • Eice Bryggeri var et AS på Ringerike ble startet sommeren 2014. Det ble levert regnskap for stiftelsesåret, men ikke senere. Selskapet ble tvangsoppløst for et par dager siden.

  • Haugen Handel er et enkeltmannsforetak som startet våren 2010 som Haugen Hot Wings. I 2013 endret foretaket fokus til brygging, men i mai i år skiftet de fokus bort fra brygging og over til styreskap og batteribanker for nødstrømsanlegg.

  • Finnskogen Mikrobryggeri la ned i oktober 2016. Mannen bak – Vemund Lyngås Jensen – hadde ikke kapasitet til drive et såpass arbeidskrevende bryggeri.

  • Laagen Bryggeri ble startet av Gunnar Wiig, som tidligere var med på å starte både Nøgne Ø og Atna Bryggeri. Laagen er nå solgt til andre interessenter.

  • Farsund Brewing Company har lagt inn årene og solgt utstyret til et lokalt utested som vil fortsette litt av bryggingen for egen del.

  • Kolonihagen Bryggeri ble reddet på stupet, og såvidt jeg forstår har de sluttet å produsere selv, og får det i stedet brygget for seg hos Færder.

Men dette er bare toppen av isfjellet. Vi ser konkursene og vi ser det når en stor aktør opphører, og vi ser de som skifter navn og fokus. Vi ser også der man selger til nye eiere, for da skapes det virak i pressen. Men vi ser ikke de bryggeriene som skrur ned … og ned … og helt ned til sparebluss. De har intet insentiv til å gå ut offentlig om de trange tidene. Kanskje håper de at de kan holde det gående på sparebluss et par år mens det tynnes ut i rekkene og så komme sterkere tilbake?

Vi ser også det utkrystalliserer seg konglomerater og ulike former for bryggerisammenslutninger. Det kan være gjennom kombinasjon av oppkjøp og nyetableringer, eller det kan være seriegründing. Det kan være produksjons- eller logistikksamarbeid. Det kommer til å bli vanskelig å stå alene som lite bryggeri – kanskje praktisk talt umulig.

Når vi skuer utover mikrobryggeri-Norge, er det sjeldent å se de store produksjonstallene, men det er langt lettere å finne store ambisjoner og vakre fremtidsdrømmer og masse iherdig innsats. Realitetene tvinger endel til å legge slikt på is og fokusere på produksjons- og salgstall.

Dette er en bransje der de små og mellomstore stort sett ikke har tatt ut lønn. De analysene jeg har har gjort av 2016-regnskapene til bryggeriene forteller den siden av historien. De største mikrobryggeriene har hatt råd til det. Og brewpubene har hatt tradisjon for avlønning, siden de må ha personale til å servere. Men de små produksjonsmikrobryggeriene har i liten grad hatt rom for lønn. Den typiske bryggerioppstarten er noen bekjente som gikk sammen og spleiset på utstyr (eller lånte i banken) og jobbet ulønnet. Man har tenkt at neste år kunne man ta ut lønn og at året etter kunne man kanskje si opp dagjobben og brygge på heltid. Men det blir alltid «neste år» – eller året etter.

Til en viss grad skyldes nok mangelen på avlønning dels at de som eier også er de som driver, og dels at bedriften pådrar seg masse «prakk» ved ansettelser, så som arbeidgiveravgift, pensjonsordning, forsikringsordninger osv. Kanskje kan noen bryggerier omgå dette ved å kjøpe tjenester fra enkeltmannsforetaket til de «ansatte» – og da kommer det ikke opp som lønn i regnskapet. For noen er bryggingen en del av en helhet, der matservering, overnatting osv er hva de tjener penger på, mens ølet er hva de trekker kunder på.

Det har vært forlokkende enkelt å drive uten lønn, men heller tenke på fremtidig aksjeverdi som lønn. «Alle» har gjort det. Og jo flere som har gjort det, jo mer tvinger det de andre til å følge etter.

Normal økonomisk teori tilsier at man ikke kan drive en håndverksbedrift uten å ta ut lønn. Du kan forsøke å få tak i en snekker som vil jobbe mot at du dekker materialkostnad og gir ham masse skryt for arbeidet. Snekkere skifter ikke ytterkledningen på huset ditt gratis i håp om at de kan få betalt for å skifte taket ditt året etter.

Men håndverksbryggere er ikke som andre håndverkere. De brygger mer enn gjerne uten lønn i håp om at de kanskje får betalt for nye varer en gang i fremtiden.

Mikrobryggeriene har dermed holdt prisene nede. De store – NØ, Ægir, Lervig, Kinn osv – kan nok holde det gående med dagens literspris. De mindre kan vel bare konkurrere til den prisen ved å kutte marginene til beinet og litt til. De virkelig store kan trolig ta ut solide marginer dersom de klarer å vinkle ølet som spesialøl. Det er tre viktige ting i bryggeribransjen: skalerbarhet, skalerbarhet og skalerbarhet. Ølbrygging skalerer. Jo større du er, jo mer kan du tjene.

En gang i tiden var øl en nødvendighetsvare. Det ble nærmest opptøyer dersom ølprisen steg. Idag blir øl i økende grad sett på som et luksusprodukt, et fritidsprodukt, noe du drikker mens du sitter i godstolen og ser på sport på TV. Det er noe ekstra, en liten utskjeielse for bestemte dager. Og prisingen er blitt deretter. Det nesten fint om ølet er dyrt, for da er det vel også spesielt og eksklusivt. Der forfedre kunne ølprisene på rams, der vører mange av dagens øldrikkere knapt hva det koster.

Dette skiftet i image var en nødvendighet for at vi skulle få mikrobryggerier. Trendsettere for 10-15 år siden ville ikke ha et standard masse-produkt, de ville ha noe spesielt. Og mikrobryggerne kunne gi dem det. De kunne gi dem noe som var både spesielt og særegent, men det var også noe som kom i små serier, og som var håndbrygget av en person du kunne håndhilse og å bli på fornavn med. Ølene med puns fra populærkulturen. Produktet kunne ha feil og variasjon, men det viktigste var at det var spesielt og hver flaske var en egen opplevelse. Det var også dyrere, men det var greit, for det viktigste var at det var annerledes.

Industriøl og håndverksøl var to verdener på kollisjonskurs. Men det var ikke en kollisjonskus preget av aggressjon, som to boksere i ringen. Det var mer en kollisjon preget av to komplementere aktører. Det var en total umulighet at de ikke skulle nærme hverandre og gli over i hverandre i en utilitarisk tango-for-to. Når de to så på hverandre, var gresset så ufattelig grønt på den andre siden. Sett fra industribryggerne var spørsmålet hvordan de skulle brygge og markedsføre ølet sitt for at det kunne gå som håndverksprodukt med tilhørende priser. Sett fra mikrobryggeriene var spørsmålet hvordan man kunne brygge større volum av et øl som var mer stabilt og mindre variabelt øl, som i tillegg hadde lengre holdbarhet.

Hva burde litersprisen være på håndverksøl? Tja… La oss se utelukkende på lønn og anta et 1000 liters anlegg med 200 bryggedager i året. Anta at man skal dekke inn tre lønninger på tilsammen 2 millioner – inklusive sosiale utgifter og slikt. Det blir 5 kroner halvliteren. Det er egentlig ikke så mye. Men om bryggeriet slår på en femmer, og alle de øvrige leddene regner prispåslag i prosenter, så blir det mye mer enn enn femmer når du som forbruker skal betale.

De øvrige kostnadene omfatter råvarer, emballasje og logistikk. Du kan vanskelig kutte i dem. Selv om 5 kroner pr halvliter er lite, så er det den eneste posten man kan kutte i. I virkeligheten er det få som brygger så mye og så ofte som 200.000 liter på et 1000 liters anlegg. Og de aller færreste ser seg råd til å legge på den lille marginen i lønn.

Likevel blir det stadig flere bryggerier. Det ligger fremdeles mange i kø til å starte, se bare på bryggerier under levering fra A. N Technologies. De skal levere bryggerier til Surf Kombucha på Inderøy i september. Norske Bryggerier skal ha et bryggeri på 1500 liter i Stavanger og et 3000 liters bryggeri i Bergen, begge med levering i september. Trysil Bryggeri får et 1000 liters anlegg i juli. De leverte visst også et 2200 liters bryggeri til Oslo & Akershus Bryggeri – enda et Norbrew-bryggeri – i februar.

Firma som nylig er blitt dannet for å brygge eller har skiftet navn til noe bryggerelatert omfatter Agnes Brygghus, Vinje Bryggeri, Lovound Mikrobryggeri, Måløy Brew Company, Grana Bryggeri, Sinth Mikrobryggeri, Stormkongen Bryggeri, Rosendal Mikrobryggeri. Det er over en periode på litt mer enn to måneder, og dermed rundt et nytt bryggeri nesten hver uke.

Når vil vi se at de små mikrobryggeriene utvetydig er på vei nedover? Det er vanskelig – og skummelt – å spå. Selv om det er lett å ekstrapolere eksisterende trender, så er det dessto vanskeligere å se nye trender som kommer. Det vi lett kan se, er at det ikke kan være plass til at antallet bryggerier fortsetter å ekspandere som de har gjort de siste par-tre årene. Det er kort og godt ikke plass til alle.

Salget peker ikke lengre entydig oppover. I løpet av 2018 tror jeg vi vil det det tynnes ut blant bryggeriene og i butikkhyllene. Kanskje fyller man på med utenlandsk øl, men det gjør problemene bare større? Jeg tror vi skal ned til godt under halvparten av dagens bryggerier i Norge. Kanskje skal vi helt ned i 15-20 levedyktige produksjonsbryggerier i Norge, selv om det sikkert vil finnes en underskog av brewpuber, sesongmessige bryggerier, gårdsbryggerier og knøttsmå hobbybryggerier. Noen kan overleve som husbryggerier, som eksportbryggerier eller som «varemerkeforvaltere». Men for de fleste er det voks-fort eller dø-sakte.

De små uten lønnsutgifter, med nedbetalt utstyr, på en usentral plassering nærmest uten leie – de vil nok overleve lengst. Skjønt overleve? De går vel nærmest i dvale. For dem er utfordringen hvor lenge de kan brygge på minimal fortjeneste. For de som vil ha fortjeneste, ligger den i skalering. Vinnererne blir de store som knekker koden til mikrobryggeriimaget, og de små som knekker koden til brygging i industriskala.

Neste gang du åpner en halvliter håndverksøl, så tenk på at den viktigste parameteren for om bryggeren får betalt for jobben er hvor mange andre halvlitere som ble brygget den samme dagen, sammen med «din» halvliter.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Finnskogen - lagt inn av Jo Kristian - 2017/7/13 17:36:31
Vemund har fått med seg noen kompanjonger og starter opp Finnskogen mikrobryggeri på nytt. Har såvidt nevnt det i dette blogginnlegget: https://stabbursloftet.com/2017/02/03/olstudenten-del-1/ Der er for øvrig du sitert også :-)
Så bra! - lagt inn av Anders Christensen - 2017/7/13 18:25:16
Så bra at han starter opp igjen. Jeg var ikke klar over det da jeg skrev innlegget, dessverre. Finnskogene har endel ulik ølhistorie og unik teknologi for malttørking, og så har de en egen rugtype - svedjerug. Det hadde vært artig om de kunne rekonstruere historiske øl.

2017-07-11

Jakten på Σολο

En jobbreise til Hellas er et velkomment utgangspunkt for å smake lokalt øl, men lite visste jeg hvor lokalt det egentlig skulle bli, og at jeg skulle snuble over øl brygget ved mitt barndoms Arendal Bryggeri.

Jobbreiser er i grunnen ikke så velegnet for å smake spesielt, lokalt øl, for det forventes at man mingler med kolleger på kveldstid. Og det er ikke alle som synes at den sære utvalgspuben på den andre siden av byen er verd tre bussbytter for et besøk … ikke om man har helt grei fortausrestaurant nede på hjørnet med ok utvalg.

Hellas er kanskje ikke stedet man tenker på med hensyn til godt øl. Der finnes mye god mat og mye god vin … men øl? Joda, Hellas har øl og har hatt det lenge. De har til og med hatt Renhetsloven, en etterlevning fra Kong Otto I, som opprinnelig var bayersk prins av den famøse Wittelsbacher-slekten. Loven ble innført på midten av 1800-tallet og fikk overleve helt til 1987 om jeg ikke husker feil.

Hellas har trolig også hatt ølbrygging før vin ble vanlig. Noen mener at Dionysos var en videreutvikling av ølguden Sabaios, og den dionysiske mysteriekulten kan ha hatt enkelte islett som best kan forklares som en kult fokusert på drikke fra korn. Og ikke minst, Kreta var vel i de tidligste tidene ølbasert, ikke vinbasert?

Selv om det er vin vi helst forbinder med Hellas, har de en sterkt voksende mikrobryggeri-kultur. Med RateBeer som guide og gåavstand fra hotellet som krav, endte jeg første kveld på Beertime, en middels liten pub ved en liten, parkifisert plass i Athen sentrum, akkurat på grensa mellom en trendy, turistinfisert, oppusset del av byen syd for plassen i retning av Akropolis, og gatene ut fra plassen på nordsiden, der det var litt mer uggent. Puben hadde røfft interiør, meny som mixet internasjonalt steakhouse med lokale retter, og et ølutvalg som fokuserte på greske mikrobryggerier og importøl. Det høres helt greit ut, det.

Σολο-øl på pub i AtenFoto: Anchr
Σολο-øl i Aten
Det var der jeg fant den først. På ølmenyen stod IPA fra Σολο – eller Solo om vi skal transkribere til vest-europeiske tegn. Jeg kjente til den og kunne jo slett ikke holde meg fra å prøve. Den var god – helt klart IPA-smakende og uten innlysende feil. Et forfriskende og godt håndverk, med klar personlighet, men ingen revolusjon eller ny landevinning, hvilket stilen vel heller ikke innbyr til. Faktisk var det kveldens beste, for de fleste av de greske mikrobryggeriene lå et lite stykke under i kvalitet. En del av dem var utydelige og ubalanserte, ja kanskje til og med litt lagringsskadd.

Jeg forsøkte å spørre litt om ølet, men betjeningen på stedet visste ikke så mye utover at det var et mikrobryggeri fra Kreta. Men på etiketten stod det da utvetydig at det var brygget ved Arendals bryggeri. Det var kanskje uleselig for grekerne, men iøynefallende for meg.

Etter enda et par øl fra Σολο sendte jeg SMS til Kjetil Jikiun, noe à la «jeg sitter i Aten og drikker Solo og liker det godt», og fikk umiddelbart svar tilbake «Så bra! men hvem er du?» Jeg hadde hatt noen SMS-utvekslinger med ham en gang tidligere, og hadde satset på at han hadde meg liggende i historikk eller telefonbok, men han hadde vel skiftet telefon eller noe slikt.

Kjetil anbefalte puben «The Local» i Χαλάνδρι – Chalandri, og da jeg innvendte at hadde vurdert det og at det var litt langt utenfor byen, fikk jeg faktuelt og kortfattet til svar: «Metroen har stopp der». Kjetil har alltid vært fokusert, direkte og kortfattet – ja tidvis nesten på grensen til det befalende.

Så fulgte et par kvelder uten rom for så mye spennende øl. Men stort sett alle steder der utvalget omfattet litt greske mikrobryggerier var Σολο på plass – gjerne på hedersplass – og alltid som mikrobryggeriølet fra Kreta.

Andre kveld endte vi på Athens Beer. Det var en helt grei pub, om enn ikke av de største opplevelsene, men med et greit utvalg, og med Σολο. Det var øl fra Kreta, ble det påpekt. Og ølet var godt. For hver nye pub jeg kom inn på, var gjennomgangstemaet: Hadde de greske mikrobryggerier? Joda, de hadde for eksempel Σολο – det var et gresk mikrobryggeri fra Kreta.

Selv den generisk britiske puben jeg på et punkt havarerte på – den med engelske fotballag, irsk musikk, skotsk whisky og tsjekkisk pils – ble Σολο trukket frem som det fremste greske mikrobryggeriet.

Det ble sent den siste kvelden hoppet før jeg på metroen i retning The Local Pub, med en kollega på slep. Puben ligger i Chalandri, en slags forstadsbydel som kunne ha vært en småby utenfor Aten i gamle dager, men som nå er nesten ferdig oppslukt. Vi tok metroen halvveis ut til flyplassen, og der stod på vi en gudsforlatt, mallstrip-aktig firefelts vei med grundig kveldsstengte butikker. Vi konfererte med kart-appene og trasket inn til et slags sentrum som utmerket godt kunne vært et sentrum i en vanlig norsk småby. Også her var det grundig kveldsstengt.

Det var dødt og folketomt. Forsteder stenger tross alt tidlig. Men Google Maps og RateBeer insisterte på at nettopp her lå den aller beste greske puben. Og så, midt i en folketom gate åpnet det seg en smal avstikker inn i et dempet, pubstøyende bakgårdsrom med puber og spisesteder.

Puben var like stappfull som gatene var folketomme, men eieren må ha spottet det lykkelige smilet mitt og blinket meg ut som ølnerd på tur, ikke bare vanlig øltørst turist. Vi ble sittende og prate endel om gresk øl, og om Σολο og om Kjetil. Endelig én som både kjente ham og som kjente ølet og dets opphav. – men så var jeg da også kommet til den ene puben i Aten som alle er enige om er den beste. «Du vet,» sa han, «foreløpig er den ikke brygget på Kreta, men i Norge.» «Ja.» svarte jeg og nikket bifallende.

Det fikk meg til å filosofere over Kjetil Jikiun og hans rolle i øl-Norge. Han har mange iboende motsetninger. Han er perfeksjonist, men er allikevel pragmatisk på temmelig mye. Han tenker langsiktig, men er utålmodig. Han er visjonær og beundret, men samtidig ignorert og forlatt. Han er en person som tar sine valg helt uavhengig av hva andre måtte mene om dem, og som står for sine valg. Han rir ikke på motene, men det hender moter og trender kommer i hans retning. Spissformulert kan vi si at Kjetil er øl-Norges svar på Odd Nerdrum. Det er noe gammeltestamentlig profetisk over ham.

Kjetil kan beskrives som en sta person – og da vi må huske at ordet «sta» også har mange positive konnotasjoner. Han er ikke personen som gir opp bare fordi noe er vanskelig eller «alle» er uenige med ham eller synes det er en dårlig idé. Han flyter ikke med strømmen og moteretningene – snarere tvert om. Forfatteren André Bjerke skrev et vakkert og elegant hylningsdikt til Kjerringa mot strømmen, der han hyller det å gå mot strømmen og stå for egne meninger. Det kan også stå som kommentar til Kjetil.

Han er likeså fascinerende på avstand som han trolig kan være krevende på nært hold. Han fordrer godt med armslag rundt seg, og han forventer nærmest som en selvfølgelighet at du på godt og vondt sparrer i hans vektklasse. En gang i tiden var han den nasjonalt aksepterte eneren, idag provoserer han – i hvertfall enkelte – nærmest med sitt blotte nærvær.

Kjetil Jikiun er sannsynligvis den personen som oftest er nevnt som inspirasjonskilde når norske mikrobryggere skal fortelle om hvorfor de kastet seg ut i galskapen med å brygge kommersielt øl i liten skala. Det vil si, i hvert fall dersom en graver i aviser og desslike fra noen få år tilbake. Etter at han sluttet ved Nøgne Ø med etslags verbalt big-bang, har han nærmest vært persona non-grata blant norske øldignitærer. Hvis temaet allikevel skulle touche innom ham, legges ansikter kollektivt i sørgmodige og alvorlige folder og det mumles «Ja-ja, det er leit» – som om vi var på bedehuset og noen bragte opp navnet på stedets frafalne, sorte får.

Det er ikke lett å se hvilken forbrytelse han skulle være skyldig i. Det hele er visst komplisert og vanskelig og dessuten snakkes det ikke så mye om det. Det ligger visst helst på det sosiale og uskrevne planet, og det har tydeligvis mer enn én vinkel. Ølhistorikere trenger nok en god del mer tidsmessig avstand før de kan skrive dét kapitlet av norsk mikrobryggerihistorie.

Du får ikke smakt Σολο i Norge, selv om den brygges her. Kjetil Jikiun har en non-compete-avtale med Hansa. Slike avtaler kan sjelden strekkes til mer enn tre år, og neste sommer er det tre år siden han sluttet ved Nøgne Ø. Jeg klarer ikke forestille meg at han ikke delvis returnerer til den norske øl-scenen. Kanskje med Σολο-øl, men like gjerne med noe fra vinmarken han kjøpte på Kreta, eller med en cross-overs i retning sprit, sake eller kanskje noe helt annet. Kanskje det til og med kommer en tell-all biografi på kjøpet?

Det ligger kanskje noe i navnevalget for hans nye bryggeri: Σολο. Han vil fly solo – han vil jobbe alene. Helt alene er han dog ikke – men han vil heller være liten og kunne bestemme selv, enn å vokse seg stor og miste kontrollen. Kanskje er det best sånn, for alle parter.

Tilbake til Aten, sent på kvelden … The Local Pub i Chalandri stengte omsider, og etter en vidunderlig kveld trasket min kollega og jeg tilbake gjennom om mulig enda folketommere forstadsgater. Metroen var også stengt, kun bemannet med en enslig, gestikulerende vakt som låste for kvelden, slo av lyset og insisterte på «next train tomorrow». Heldigvis fant vi etterhvert en taxi. The Local Pub var den beste puben vi besøkte, og jeg tror glatt på påstanden om at den er best i Hellas.

Nylig kom kåringen fra Untappd på hva som er det høyst rate'ede bryggeriet i ulike land. Hvem vant i Hellas? Σολο. Kjetil er på god vei til å gjøre det igjen … med nytt bryggeri, ny merkevare og nytt land.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-08

Ulovlig reklame - del 7

Her er syvende del. Det spiser endel tid og kapasitet med disse reklametingene. Og egentlig liker jeg øl, ikke juridiske spissfindigheter ved Facebook-reklame og slikt, så det blir bare ett eller to innlegg til utover dette. Denne gangen blir det Bakke Brygg, Røros bryggeri og mineralvannfabrikk, og ARK bokhandel.

Som nevnt tidligere, jeg er ikke jurist, så ta dette som en glad ølamatørs forsøk på å forstå regelverket. Og for å gjenta meg selv enda mer … motivasjonen for å «out'e» ulovlig reklame på denne måte er å sette fokus på noe som «alle» gjør i en eller annen grad. Samt å vise hvor stort gap det er mellom lovverk og alment akseptert praksis. Om disse ikke bragt i overensstemmelse med hverandre før overtredelsesgebyrene kommer, kommer det til å bli smertefullt. Du finner tidligere deler her: del 1, del 2, del 3, del 4, del 5 og del 6.

Bakke Brygg er Trondheims eldste hjemmebryggesjappe, i hvert fall om vi ser bort fra butikker som også fører løsbarter og prompeputer. De har liggende en produktliste på nett. Det må vel være greit? Nei, det er det ikke.

Muligheten til å ha liggende produktkataloger over råvarer og utstyr til hjemmebrygging kom med endringene i regelverket høsten 2015. Nå lyder alkoholforskriftens § 14-7 slik:

Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).

Om vi ser nærmere på Bakke Bryggs websider, så har de ikke noen nettbutikk for nettsalg. De tilbyr en begrenset funksjonalitet der man kan bestille malt over nett. Dette er nok fordi oppveiing av malt – for ikke å snakke om kverningen av den – har vært en skikkelig flaskehals i butikkens betjeningslogistikk. Dersom kundene kan varsle på forhånd hva de ønsker å kjøpe av malt, så kan betjeningen i ledige stunder veie det opp og kverne det. En win-win der alle parter blir glade.

Er dette nettsalg? Med nettsalg tenker vi vel helst på bestilling og betaling over nett med levering pr post. Bakke Brygg har bare ett av disse tre elementene, men det må likevel regnes som innenfor kravet «når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).». Nettsalg med henting i butikken – såkalt EXW i Incoterms – er en opparbeidet praksis. Likeså er nettsalg mot betaling av medfølgende faktura. Det eneste essensielle er at bestillingen gjøres over nettet, for at det er nettsalg. Produktkatalog trenger du for å vite hva du skal bestille. Derfor er dette greit.

Ulovlig reklame

Men det gjelder kun for malt. Andre råvarer som humle og gjær, samt alt av bryggeutstyr kan ikke nettbestilles på samme måte fra Bakke Brygg. Da faller også tillatelsen til å ha varekatalogen på nett bort for disse kategoriene av varer. Sett fra butikkens side har ikke disse varegruppene det samme potensialet for å skape propp i betjeningen i butikklokalet, og derfor er det ikke nødvendig å la kundene forhåndsbestille det før de kommer og plukker det opp.

Men regelverket forutsetter at produktkatalogen ligger på nett som grunnlag for nettbestilling. Derfor er ikke den online varefortegnelsen til Bakke Brygg lov for annet enn malt.

ARK er en bokhandlerkjede. De selger definitivt ikke øl. Hvordan kan de bryte regelverket for alkoholreklame? Enkelt, de kan reklamere for bøker som beskriver hvordan man brygger hjemme. La meg sitere fra alkoholforskriften § 14-7, som er gjengitt over: «Det samme [forbudt] gjelder reklame for […] tilvirkingsbeskrivelser […]» Selv om det er lov å skrive en bok om hjemmebrygging, har du ikke lov å reklamere for den.

Noen vil kanskje innvende at de har sett hjemmebryggebøker utstilt i vinduene på bokhandlere, gjerne i førjulstider. Jeg har også sett det. Det er kanskje innafor vinduet, men ikke innafor loven. Av Gustav Foseids to ølbøker er den ene ikke lov å stille ut for en butikk fordi den omhandler hjemmebrygging, mens den andre er grei, fordi den «bare» omhandler ølsmaking. Kan bokhandlerkjedene presentere hjemmebryggerbøker i papirkatalogene sin, for eksempel i forbindelse med Mammut-salget? Tja, jeg antar at alle vil mene det må være lov, men jeg tror man har glemt å åpne for det i loven.

Men regelverket har et unntak, som er andre ledd i denne paragrafen: «Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).» Her menes det produktkatalogformat. Det er nok ikke så mange dommer eller andre avgjørelser på dette, men jeg vil tro at det betyr at man ikke kan trekke frem hjemmebryggerbøkene fremfor andre bøker i noen kontekst.

La oss se å et konkret eksempel, dette er fra en blogg som ARK driver, der anonyme personer publiserer reviews – ikke uventet positive – for ulike bøker som ARK selger.

Ulovlig reklame

Om ikke ARK hadde hatt en nettbokhandel, ville dette vært klart ulovlig, siden det er ARK selv som publiserer det, det er derfor er opplagt reklame. Et tilsvarende review i en avis av en uavhengig person, eller på en privat blogg, ville vært ok. Men selv med en nettbokhandel blir dette formatet noe som går videre i å fokusere på og reklamere for denne boka, utover «produkt- og prisopplysninger». Det er mange formuleringer her som ikke er helt nøytrale, så som «breddfull av tips», «perfekt bok for entusiaster», «mange nye og spennende oppskrifter», «den uunnværlige ølbryggerordboka», «spekket med tabeller, illustrasjoner og flotte bilder». Ikke noe galt sagt om boka, men anmeldelsen var litt vel euforisk til å kunne passere det nåløyet som utgjør unntakene i forbudet mot alkoholreklame.

Og egentlig … det er ikke lov å illustrere nettsider med alkoholprodukter med generiske, ikke-nøytrale bilder av øl. Hvorfor skulle det være lov som illustrasjonsbilde for tilvirkningsbeskrivelser av alkoholisk drikke? Til alt overmål er bildet photoshop'et og ølglasset er oversize i forhold til boka. Så bort med det bildet av ølglasset!

Vi er langt inne i en dårlig kartlagt gråsone her, og regelverk med tilhørende veiledere har i liten grad tatt tak i dette. Jeg tror bloggposten som er vist over ikke er lov, idet den bikker over fra oppstilling av produkter for kunders inspeksjon (produktkatalog) til fokusert utstilling av produkter for å kapre kunders oppmerksomhet (utstillingsvindu).

Selv med så mye uklarhet, er min magefølelse at det ikke er lov. At det burde vært lov er en helt annen ting. Dersom det er lov, kan jeg ikke se annet enn at det meste av reklameforbudet rundt råvarer og utstyr til hjemmebrygging blir meningsløst slik det idag er formulert.

Jeg har ikke tenkt si noe negativt om denne boka, men anmeldelsen av boka på ARK synes å indikere at den som har anmeldt boka ikke er helt stø i brygging, og kanskje hovedsaklig har lest innholdsfortegnelsen i boka. Men akkurat dét er jo faktisk ikke ulovlig.

Røros bryggeri og mineralvannfabrikk er en av de små nye som over en årrekke har vokst seg stadig større. Den er basert på forgangne familietradisjoner og forretningskompetanse fra andre bransjer – ja, også folk med øl-, mat- og bryggekompetanse.

Men la oss se på reklame. Er de innenfor regelverket? Stort sett har de striglet tilstedeværelsen sin på nettet temmelig godt. De mangler pekere til informasjon om alkoholens skadevirkninger. Dessuten er det et og annet bilde der man kan se litt ølflasker og glass i bakgrunnen. Videre er det en og annen reklamesynd, slik som en reposting av et smaksarrangement på Kaffekråa. Men la oss ikke fokusere på «almenne synder». Hva er den spesielle saken med Røros? Det er dobbeltproduktfokuset.

Med det mener jeg at Røros produserer både mineralvann og øl, men bare første varekategori er lov å reklamere for. Så langt er alt greit. Men i det øyeblikket du reklamerer for de alkoholfri produktene, så nærmer du deg et veldig kilent minefelt.

Ulovlig reklame

De siste årene er det strammet inn at dersom du skal reklamere for de alkoholfri produktene dine, så må de ha et grafisk design som helt og holdent er forskjellig fra de alkoholholdige produktene.

Dette er regulert i alkoholforskriften § 14-1 tredje ledd, som sier: «Forbudet [mot reklame for alkoholholdig drikk] gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjenne­ tegn som alkoholholdig drikk, med mindre varen har et eget distinkt varemerke/-kjennetegn. […] Merknadene til loven indikerer at man nok tenker seg at den skal favne vidt og potensielt kunne ramme selv et litt spesielt fontvalg.

Selv med de nye reglene er det her er selvfølgelig en gråsone. Jeg klarer ikke å forstille meg at du ikke kan bruke temmelig standard og «upersonlige» fonter som Helvetica eller Times-Roman på informativ tekst på begge kategorier. Og de store bryggeriene har pleid å bruke firmalogo i temmelig lite format på baketiketten. Begge deler er nok innenfor. Men i den grad produkter i de to varekategoriene deler noe vi kan kalle særegent grafisk design som gir gjenkjennelse mellom produktene, så er det neppe lov å reklamere for den alkoholfri eller -svake varianten.

Nøgne Ø reklamerer ikke for Inferial Stout, Lervig reklamerer ikke for Johnny Low, 7 Fjell reklamerer ikke for Svekling. (Denne navnerekka er jo helt alene temmelig alkoholpositivistisk!) Om noen av dem hadde gjort det, ville det vært ulovlig alkoholreklame. Isolert sett ville det vært lov, men det ville samtidig også vært å regnet som reklame for de alkoholsterke sortene, siden designet for disse alkoholsvake ølene ligger for nært opp til de alkoholholdige.

Går du til Hansa sine sider og flipper mellom deres produktkatagorier, ser du raskt hvordan mineralvann-produktene har eget design som ikke gjenbruker noen grafiske elementer fra øl-produktene. Selv Clausthaler-serien har null grafisk overlapp med de alkoholholdige produktene. Hansa har riktignok Hansa Null og Hansa Vørterøl, men reklamerer vel ikke for dem. Plassert i butikkhyllene ville du ikke gjettet utfra design at de alkoholfri og alkoholholdige produktene kommer fra samme produsent – i hverfall ikke uten forkunnskaper eller studier av detaljer. Dette gjør at Hansa kan reklamere for Clausthaler og de alkoholfri produktene uten Hansa-profil. Du finner på samme måte et fullstendig separat grafisk design for Munkholmserien til Ringnes.

Røros bruker firmalogoen sin prominent i alle produktkategorier. De bruker også den særegne fonten fra firmalogoen til navngivning av produktene. Det er også andre grafiske elementer som går igjen. Det er neppe lov. De må kort og godt bygge to separate merkevarer. Om de bruker dagens navn og design på øl-produktene, kunne de for eksempel bruke «Rørosbrus» eller noe slikt som varemerke på brusproduktene og gi det helt og holdent sin egen grafiske utforming. Da ville de være innenfor. Er det upraktisk? Ja.

Merk: Jeg er ikke jurist, så alle juridiske betraktninger i dette må oppfattes som en amatørs forsøk på å tolke regelverket.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-06

Overtredelsesgebyr

Årets viktigste sak for bryggeriene er ute på høring nå. Det er innføring av overtredelsesgebyrer. De fleste tenker kanskje «gjesp», men dette kommer til å smerte minst ett kjært og kjent bryggeri nær deg på pengepungen. Garantert! Ja, og så skal jeg skrive litt om Tone Damli.

Som jeg nevnte 28 mai, men dessverre begravde langt ned i teksten: Det er en høring med frist 31. august rundt innføring av overtredelsesgebyrer for en rekke brudd på regelverk rundt folkehelseformål, deriblant overtredelse av forbudet mot reklame for alkoholisk drikk. Høringsnotatet ligger her. Det mest relevante er på side 32-45. Du finner også info om høringen og prosessen her. Les også gjerne så langt du orker av kapittel 3 i dette dokumentet, siden det forklarer konseptet med overtredelsesgebyr.

Dersom dette blir innført, blir dette den største endringen i håndteringen av forbudet mot alkoholreklame siden det ble innført på 1970-tallet. Alle bør ta dette alvorlig, og alle bryggerier bør sette seg inn i hva dette gjelder.

Overtredelsesgebyr er litt som tilleggsavgift på parkering. Dersom P-vakta bestemmer seg for at du har feilparkert, så får du tilleggsavgift. Etter det har du to valg: enten kan du betale, eller så kan du finne rett klageinstans og dokumentere at du ble feilaktig avgiftsbelagt. Bevisbyrden er i praksis på din side. Det som ikke fungerer, er å lete opp P-vakta for å krangle med ham eller henne.

Slik reklameforbudet har fungert til nå, har du fått varsel om at noe du gjør oppfattes som overtredelse. Du har så etterhvert fått en tidsfrist for å slutte med det, og et beløp for en tvangsmulkt som enten er en engangsmulkt eller en løpende dagmulkt. Sålenge du slutter med det eller rydder opp innen fristen, er saken i praksis ute av verden. Det er liksom du skulle hatt 14 dager på å etterbetale P-avgiften dersom du blir tatt i å stå for lenge parkert.

Med overtredelsesgebyrer blir hverdagen mye lettere for Helsedirektoratet. De kan gebyrlegge – liksom P-vakta – og så er saken et mellomværende mellom bryggeriet og Noen-Andre, nemlig Markedsrådet.

For bryggeriene blir det en ny hverdag. All den ulovlige reklamen mange av dem tross alt benytter seg av kan gebyrlegges. Ingen vet ennå hva beløpene blir på gebyrene. Dagmulktene som har vært truet med tidligere har lagt i området 10.000-25.000 pr dag. Vi vil garantert se femsifrede, og sikkert sekssifrede gebyrer. Dersom de regner det ut fra omsetning, kan vi kanskje se sjusifrede tall også.

Hva er så forskjellen mellom bøtelegging og overtredelsesgebyr? Og hvorfor ønsker de seg dette? Det enkleste er å sitere Helsedirektoratet i høringsnotatet (side 36-37):

Når det gjelder reklame er det en svakhet ved dagens ordning at den i liten grad gir mulighet til å sanksjonere allerede foretatte overtredelser av reklameforbudet. Ordinær tvangsmulkt, jf. alkoholloven § 9-4 første ledd, kan kun benyttes ved brudd på frist for retting. Forhåndsfastsatt tvangsmulkt kan fastsettes dersom det er grunn til å tro at det vil bli begått nye, fremtidige lovbrudd, men både ordlyd og forarbeider tilsier at terskelen for å bruke denne hjemmelen ligger høyt. Brudd kan riktignok straffes etter kapittel 10, men blant annet fordi det ikke forventes at politi og påtalemyndighet vil prioritere denne type saker, er muligheten for å anmelde brudd lite brukt og trusselen dertil lite reell.

Dette gir aktørene en mulighet til å spekulere i at kampanjer og reklametiltak kan oppnå sin ønskede effekt innen myndighetene rekker å pålegge retting. Direktoratet har sett flere nokså åpenbare eksempler på slik spekulasjon

Hvor mange norske bryggerigründere har budsjettert med gebyrer på den halv-lovlige reklamen sin? Fra 2018 er det kanskje lurt å tenke på hvor mye du har lyst til å betale i gebyrer og budsjettere deretter – eller endre adferd i god tid før innføringen.

Og så over til Tone Damli og overtredelsesgebyr. Tone Damli og samboer Markus Foss kjøpte i mai 2015 en gammel villa på Blommenholm i Oslo. Dengang var det drømmevillaen. Etterhvert endret holdningene seg, og de ville rive og bygge nytt. Naboene protesterte og det ble masse bråk med underskriftkampanjer og annet styr.

Så ble villaen revet, uten at naboer var varslet eller tillatelse fra kommune forelå. Rivning av bygninger er nemlig ikke noe man bare kan sette i gang med på egen hånd.

Den ene siden av saken høres ut som at det var tvingende nødvendig og at en tillatelse til eller fra ikke ville endret på det. Den andre siden av saken høres ut som at de ville ha noe nytt og at det sikkert var lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Hva har dette med øl å gjøre? Jo, Bærum kommune har nemlig skjønssmessig gitt overtredelsesgebyr. Det er gitt 200.000.- i gebyr for riving uten tillatelse, og 200.000,- for ulovlig deponering av materialer. Det er ikke 400.000 i bot, men 400.000 i gebyr. Kanskje Tone og Markus synes 400.000,- er en grei pris for å få gjøre som de vil? Huset kostet sikkert langt mer enn det. Teknisk sett var byggefirmaet de hadde leid inn som fikk boten.

For bryggeriene som har råd til å betale, kan dette bety at de har en sikkerhetsventil dersom de absolutt ønsker å gjøre noe – à la Tone Damlis husrivning. Helt sånn er det vel ikke, for andre vonde og vanskelige ting kommer sikkert til å skje om man akkumulerer for mange overtredelsesgebyrer. For alle de små bryggeriene betyr dette at katt-og-mus-leken med reklamereglene kommer til å bli en økonomisk risikosport med bryggeriets fremtid som innsats.

Overtredelsegebyrer kommer nesten garantert som et takras i hodet på ølbransjen. Helsedirektoratet snakker om en stor tilsynsrunde med fokus på ulovlig reklame. Det starter med statlige bevillingshavere for tilvirkning, slik at det blir produksjonsbryggeriene som merker det først. De som innen da ikke har ryddet i gamle synder kan få lov å betale gebyr for dem. Velkommen til en ny hverdag!

Allikevel hører jeg noen gjespe på bakerste rad: «Ha'kke hørt fra Helsedirektoratat om reklame noensinne, så dette raker mæ'kke.» Jo det gjør det! Helsedirektoratet har latt det utvikle seg et gap mellom regelverkets ordlyd og den etablerte praksisen. Men de har har aldri formelt akseptert all den ulovlige og kanskje-ulovlige reklamen. De har sørget for at det er få saker de formelt har trengt å ta tak i. Den dagen overtredelsesgebyrene ligger der ferdig til bruk, vil de kunne argumentere med at så-og-så aldri har vært lov, aldri har vært akseptert, og at det eksplisitt har vært beskrevet som ulovlig i alle de relevante dokumentene som du er pliktig til å ha lest i forbindelse med bevillingen din. At de ikke har tatt tak i det før har jo bare med interne ressursallokering og at ingen har varslet dem om det … eller noe slikt.

Om du tror min serie med out'ing av ulovlig reklame er bare for å være vond og vrien, så tro om igjen. Dette er seriøst og etter alle solemerker vil det komme.

Husk å lese høringsnotatet!

Husk å levere høringsuttalelse innen fristen 31. august!

Husk å ta med utgiftpost for overtredelsesgebyrer i 2018-budsjettet eller rydd opp i tide!

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-07-05

Ulovlig reklame – del 6

Her kommer del seks i serien om ulovlig norsk ølreklame. Idag tar vi for oss Lom bryggeri, Vestbrygg bryggebutikk og Aass bryggeri. Dersom noen synes jeg er både slem og pirkete, så er det kanskje rett, men mitt overordnede mål er at regelverket er umulig å følge. Dessuten er det bedre å ta problemene nå, mens reaksjonsformen er trussel om dagbøter med god tidsfrist for å rette opp forholdene, enn etter at overtredelsesgebyr kan brukes. Da vet kanskje ikke bryggeriene at de har en issue før fakturaen ligger der i postkassa.

Aller først: jeg er ikke jurist, så ta det som kommer som en ølnerdete amatørs forsøk på å tolke regelverket og en reklamepraksis som temmelig innlysende er ute av synk med hverandre. Du finner de tidligere delene i serien her: del 1, del 2, del 3, del 4 og del 5.

VestBrygg selger ikke øl, men de selger blant annet ølsett for hjemmebryggere. Det kommer inn under alkohollovens § 9-1 tredje ledd som sier:

Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkings­ beskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Men samtidig gis det et visst unntak for blant annet hjemmebryggeråvarer og -utstyr, i alkoholforskriften § 14-7, som sier:

Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Unntatt fra forbudet er produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).

Så med andre ord, Vestbrygg har ikke lov til å annonsere for de varene som er egnet til å brygge øl med og av – det vil si det aller meste av hva de selger. Men de har lov til å lage en produktkatalog på nettet for nettsalg. Det er muligens ikke beskrevet eksplisitt, men det ligger i kortene for en slik produktkatalog at informasjonen må være informativt, nøkternt, nøytralt osv. Vestbrygg balanserer på kanten litt her, med formuleringer som «Det kan med stort hell servers til julemiddagen!» for Christmas Ale fra 7 Fjell; eller «IBU-en er ikkje tilpassa eit smakspanel med sarte ganer. Dette er håndverk. Dette er 7 Fjell!» for 7 Fjell Håndverkspils. Dette er vel litt over streken, men «alle» gjør det, så la oss heller fokusere på noe mer spesielt.

Vestbrygg selger også logo-T-skjorter for 7 Fjell. Det er i utgangspunktet ikke ulovlig når det ikke er 7 Fjell som selv gjør det, siden det da i mindre grad må regne som reklame. Imidlertid selger Vestbrygg også varemerket 7 Fjell som ølsett, og da blir T-skjortene som de selger med en gang også reklameeffekter for varer deres for øltilvirking. Da har de brutt regelverket.

Ulovlig reklame

En ganske annen ting er at dersom dette er T-skjorter som 7 Fjell får produsert, og som Vestbrygg selger, så hadde det trolig vært ulovlig selv uten disse ølsettene. T-skjortene må – slik jeg forstår loven – være en vare som Vestbrygg lovlig kan tjene på, men de må ikke tjene noe hverken direkte eller indirekte på den reklameeffekten som T-skjorte-logoene måtte ha – de må ikke gi noen salgsfremmende effekt. Dessuten kan bryggeriet neppe være en del av prosessen, siden de vil tjene på reklameeffekten. Kan ikke 7 Fjell distribuere slike T-skjorter? Jo trolig, men kun på forespørsel. De kan ikke «push'e» dem på eget initiativ. Men om du gikk innom bryggeriet og uoppfordret sa «Jeg har sett en skikkelig kul T-skjorte. Kan jeg få en?» Da tror jeg de har lov å gi deg en. Men de kan ikke stifte den opp på veggen og feste en prislapp på den.

Med andre ord, en annen bryggesjappe som ikke fører ølsett fra 7 Fjell kan godt ta inn disse T-skjorter og ølglass med logo … sålenge 7 Fjell og deres produkter ikke er med i prosessen.

Enda verre er det med T-skjortene med Kinn Bøvelen, for det er produktspesifikke T-skjorter, i motsetning til T-skjortene fra 7 Fjell, som tross alt bare er produsent-spesifikke. Eller sagt på en annen måte: ansatte i 7 Fjell kan lovlig gå med sine T-skjorter, men ansatte i Kinn kan ikke gå med Bøvelen-T-skjortene i jobbsammenheng. Men mer om slikt en annen gang.

Aass bryggeri er en av de store som utmerket godt vet hvor grensen går. De var – sammen med Bryggeriforeningen – i 2011 involvert i den sivile ulydigheten for å tvinge frem en rettsbehandling av reklameforbudet. Det synliggjorde at bilder av flasker og glass var ulovlig på nettet, det skapte en bransje-felles aksjon med sladding av bilder på nettet. De tapte, men det forårsaket en reaksjon som banet vei for de nye reglene høsten 2015.

Bryter Aass reklameforbudet? Vel, la meg svare med å si at dette kan bli et langt innlegg. For det første, websidene deres er greie. Riktignok har de en litt frivol animering av produktene når man skifter produktkategori, men det er vel innenfor. Alle bilder av glass og slikt er tomme eller fulle med noe annet enn øl. Det er advarsler om alkoholens skader på alle relevante steder. Bakgrunnen er nøytral nok og beskrivelsene er objektive nok.

Så var det Facebook, og det er her det interessante starter. Det finnes nemlig en Facebook-side for Aass Bryggeri – men den er visst ikke offisiell. Sjekker man under «about» finner man følgende:

Uoffisiell side til Norges mest folkekjære bryggeri! Laget av fans, for fans.

Ta derfor kontakt med bryggeriet hvis du lurer på noe. Kontaktinfo: aass.no

Dessuten har de markert seg som «Nonprofit Organization» på Facebook. Bortsett fra dette inneholder Facebook-siden postinger som med et annet regelverk for alkoholreklame godt kunne ha vært bryggeriets litt uformelle og småflåsete sosiale kanal utad.

Hvem står bak denne nonprofit-organisasjonen av fans? Det er ikke så lett å finne ut av. Det oppgis ingen navn. Det er ingen referanser til noe styre eller noe annet organisatorisk. Det er ingen kontaktadresser – de peker bare til Aass Bryggeri dersom du ønsker vite noe mer. Det er kort og godt noen som ikke liker å være i rampelyset, men som tydeligvis synes det er helt topp at Aass bryggeri og deres produkter settes i rampelyset. Selv ikke lokalavisa ser ut til å ha funnet ut hvem de er. Under er vist en posting for en ukes tid siden.

Ulovlig reklame

NRK skriver om denne Facebook-siden ifm Rema-saken: «Det virker tilsynelatende som en reklameside for Aass bryggeri, hadde det ikke vært for teksten øverst som sier at dette er en uoffisiell fan-side for bryggeriet.» Dette hadde innlysende vært ulovlig om bryggeriet hadde postet det. Spørsmålet er om det er lovlig om det postes anonymt med en disclaimer om at det er en uoffisiell fan-side.

Bryter det strengt tatt noen lov? I utgangspunktet er det jo lov å mene noe om øl og bryggerier. Det er også lov å lage en Facebook-side.

Alkohollovens § 9-2 sier at «Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. […]» Videre har Alkoholforskriften § 14-2 en definisjon på reklame som sier «Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i […] datanettverk […].» Det som postes på denne Facebook-siden er utvilsomt massekommunikasjon – det relevante spørsmålet er om det gjøres i markedføringsøyemed. Om vi ser på formuleringene i regelverket, så virker det ikke som det kreves noen forutsetninger – f. eks. betaling eller ansettelsesforhold – for at noe skjer i markedsføringsøyemed. Med andre ord, en handling slutter ikke automatisk å være i markedsføringsøyemed bare det er noen utenfor bryggeriet som gjør den – selv om det selvfølgelig er større takhøyde.

Håndbok i Alkoholloven definerer «markedføringsøyemed» på side 218 med: «Med ”markedsføringsøyemed” menes etter en språklig forståelse ”siktemål om å fremme et salg”.» I utgangspunktet kan hvem som helst tenkes å gjøre noe for å fremme et salg etter denne definisjonen. Vi kan tenke oss at salgsfremmende siktemål for kommunikasjon kan bunne i motivasjon som ytelser i naturalia eller en sterk personlig overbevisning. Nære familieforhold burde i hvert fall være tilstrekkelig, kanskje til og med venneforhold.

På Facebook-siden ser vi gjentatte og direkte oppfordringer til å drikke (og dermed kjøpe) øl fra ett bryggeri. En detaljert analyse av de enkelte postingene fører for langt, men jeg mener at fokuset til postingene har et fokus og et omfang som får det til å bikke over fra det litt enssporet subjektive og over mot det salgsfremmende. Isolert sett kan nok hvert enkelt innlegg være greit, men helheten kan gi et annet bilde.

Håndbok i Alkoholloven sier under begrepet markedsføringsøyemed: Høyesterett har lagt til grunn at formålet med kommunikasjonen skal tillegges vekt i vurderingen av om det er alkoholreklame, jf. Rt. 1995 s. 1176. Jeg har ikke funnet den aktuelle dommen, men jeg tolker dette som at det ikke bare er det konkrete budskapet og dets innhold som er relevant, men også budbæreren og hans eller hennes motivasjon. Dermed er vi tilbake til at det er problematisk at dette er en Facebook-side som drives anonymt. Med andre ord: dersom du sender ut et budskap som kan oppfattes som alkoholreklame, bør du ikke være anonym, slik at man skal kunne ettergå din motivasjon.

Uansett, sålenge folkene bak denne Facebook-siden er uavhengige av Aass, så er det dem, og ikke Aass bryggeri, som eventuelt gjør noe galt. Men også her må det nyanseres. Facebook-siden fremstår ved første øyekast som en offisiell side. Ikke bare bruker den ølglass med Aass-logo på prominent plass, den kaller seg også «Aass Bryggeri». Tallrike Facebook-brukere vil få dette opp temmelig uoppfordret gjennom at det er «liked» av deres Facebook-venner. Men de må selv aktivt søke opp informasjon for å oppdage at det faktisk ikke er Aass bryggeri.

Det er grunn til å sette søkelyset på hvorfor Aass bryggeri synes det er helt greit at noen som er utilknyttet dem presenterer seg på nettet på en måte som lett kan oppfattes som offisiell informasjon fra bryggeriet. NRK Buskerud intervjuet Synnøve Samuelsen, kommunikasjonsanvarlig ved Aass i februar: «Denne Facebook-siden er absolutt en fin side, med flotte bilder og positiv omtale av Aass bryggeri, sier kommunikasjonsansvarlig Synnøve Samuelsen ved bryggeriet. Og hun fortsetter: «Vi skulle gjerne hatt mulighet til å legge ut informasjon selv. Men slik regelverket er i dag, kan vi ikke det. Det er et paradoks at vi verken kan kommentere innleggene eller legge ut tilsvarende informasjon, sier Samuelsen.»

Jeg synes det er et større paradoks at ikke kommunikasjonsansvarlig ved en bedrift med rundt hundre ansatte ser problemstillinger ved at en anonym gruppering bruker deres navn og logo på Facebook og av mange vil bli oppfattet som deres offisielle sider. Jeg har problemer med å se for meg noen annen bransje der ikke bedriften hadde sendt et kraftig signal – gjerne via advokat eller Facebooks abuse-avdeling – om at dette var ugreit og at enhver forvekslingsmulighet måtte elimineres.

Uten innsikt hva og hvem som ligger bak disse sidene, så vil en konklusjon må nødvendigvis preges av synsing. Det er godt dokumentert at siden drives med Aass bryggeris vitende og aksept. Hvorvidt det også eksisterer en medvirkning er én side av saken. En ganske annen side er hvorvidt Aass har et ansvar for å stoppe at denne Facebook-siden opererer på en måte som mange vil oppfatte dette som offisiell informasjon fra bryggeiet. Jeg tror de har det, siden de har holdt på så lenge og så konsistent.

Ville det da bare være for gruppa å omdøpe seg til «Fans av Aass Bryggeri» og fortsette som før? Det ville frita bryggeriet for ansvar. Likevel ville nok helheten av postinger kunne tolkes som salgsfremmende slik at en om-profilert Facebook-side fremdeles bryter med reklameforbudet.

Skulle det mot formodning vise seg at dette er lovlig, ser jeg ikke hvordan man kan hindre ethvert norsk bryggeri fra å «tolerere» en fanklubb som lager en nesten-offisielt utseende Facebook-side og poster materiale som ville vært rammet av reklameforbudet om bryggeriet postet det selv. Med anonymitet og manglende innsyn, ville et bryggeri til og med være i stand til underhånden å opprette og vedlikeholde en slik side selv. Det ville være nærmest umulig å håndheve og en fullstendig uholdbar situasjon. Det ville uvegerlig medføre at myndighetene ville måttet stramme inn på lovverket. Skjønt, jeg tror de har midlene og myndigheten til å slå ned på det idag – de tar bare ikke selv vil ta initiativ til å se på noen saker. Kanskje dét kommer til å endre seg med overtredelsesgebyrer?

Lom Bryggeri med merkevaren Lomb er et av de nye, med fokus på lokale smaksgivere. Har de websidene sine i orden? Produktlista deres ser OK ut, men på selve hjemmesiden har de lagt inn bilder som ikke er greie. Her er etslags bakgrunnsbilde hentet fra hjemmesiden.

Ulovlig reklame

Det er et fint og flott bilde, men ikke lovlig. Bildet virker innlysende oppstilt til ære for fotografen. Jeg tviler på at de til daglig har maltsekker og trekasser stående rundtom, med løse ølflasker stablet på toppen. For eksempel er det et par hakk mer akseptabelt å vise et bilde av en tappelinje der det tilfeldigvis er et par flasker på vei gjennom på samlebåndet – i en naturlig plassering, og uten at det er spesiell fokus på flaskene. Men her har flaskene blitt dandert i forkant og i bildefokus, og de utgjør komposisjonsmessig selve motivet i bildet. Dette synes å være promo-materiall og ikke et dokumentasjonsbilde fra produksjonslokalene. Ikke at det hadde vært fritt frem for dokumentasjonsbilder heller, men det er ville vært mer akseptabelt. Uansett, bildet over er ikke et bilde man kan bruke på websidene.

Merk: Jeg er ikke jurist, så alle juridiske betraktninger i dette må oppfattes som en amatørs forsøk på å tolke regelverket.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-29

Ulovlig reklame, del 5

I dagens tre eksemplarer av ulovlig ølreklame ser vi på pub-innredning hos Amundsen, produktfotografering hos Austmann og til slutt Ringnes ... der jeg ikke har funnet en klart ulovlig reklame, og jeg ber desperat om hjelp fra leserne. Kjære alle Ringnes-hatere, her er sjansen deres: har du peker til en ulovlig reklame?

Amundsen Bryggeri og Spiseri i Roald Amundsens gate ligger praktisk til i Oslo sentrum. Litt høye priser, men det følger vel med beliggenheten. Jeg har sett på Amundsen før, men de har flere bryggerier, så det får våge seg med en repetisjon. Dessuten har de – som endel andre steder – mer overkommelige priser på øl som bare er godt, men ikke så trendy, selv om det utrendy ølet ofte er bedre enn det aller kooleste. Dog, dette skal handle om reklame, ikke priser.

Har Amundsen ulovlig reklame? Ja, det har de, og nå skal vi fokusere på pubinnred ningen. Amundsen har falt i samme fella som en del andre utesteder: de har dekorert med brewiana – gamle plakater og andre øl-relaterte ting. Det er jo tross alt hva de driver med. Kan man gjøre dette? Nei, det kan man ikke.

Det vil si, det er ikke så enkelt som at du ikke kan strø rundt litt brewiana – eller ølantikviteter. Det er også en gråsone her, og det synes å være store geografiske forskjeller i hvordan regelverket praktiseres, og ikke minst synes det som om mange inspektører ikke kan nok om øl og pubenes ølutvalg til å se hva som rammes av lovverket og hva som ikke gjør det. Mange av dem klarer heller ikke så se forskjellen på irrelevante øl-antikviteter og moderne retro-reklame.

Hvilke plakater hadde Amundsen hengende? Jeg bet meg spesielt merke i en plakat for Westmalle og to-tre plakater for Guinness. Dette er øl som Amundsen selger. Da er det ikke greit å henge opp reklameplakater for det, selv om de skulle være aldri så gamle og antikvariske.

Ulovlig reklame Ulovlig reklame Ulovlig reklame

Et mer interessant spørsmål er om de kan ha hengende reklame for øl de ikke selger. På den ene siden er det jo ikke reklame dersom ølet ikke er til salgs. På den andre siden vil reklame for ett øl også ha en generisk reklameverdi for øl generelt og sin øltype spesielt. Satt på spissen kan det formuleres som hvorvidt en pub med bare Ringnes-produkter kunne fylt opp med reklameplakater for Budweiser-øl. Dessuten, dersom man fokuserer ned på profileringen av merket Budweiser og mer på selve ølet, når går en reklameplakat for Budweiser over til å bli en generell reklameplakat for øl?

Så med andre ord, jo mer generiske øl-reklameantikvitetene er, jo mer suspekte er de å ha i et serveringslokale. Men hvis de er relativt produktspesifikke og ikke i salg, så virker det som praktisen er at det er tillatt.

Forøvrig, forbudet har et unntak som kan dekke slike plakater. I Veilederen til Alkoholloven, side 223 er det kommentert for Alkoholforskriftens § 14-5 at Sosial- og helsedirektoratet kan gi unntak fra reklameforbudet i helt spesielle tilfeller. Det er formulert som: «Dispensasjonsbestemmelsen kan gi rom for spesiell bruk av reklameartikler, for eksempel antikvariske skilt i gamle lokaler o.l., hvor det bakenforliggende formålet med bruken ikke først og fremst er markedsføring av alkoholholdig drikk. Søknader som kun er basert på økonomiske/kommersielle interesser skal derfor ikke tas til følge.» Jeg tror dette er grunnen til at enkelte gamle bryggerier kan henge gamle bilder og reklameplakater på veggene. Men merk at dette fungerer trolig bare dersom materiellet har en tilknytning til bedriften eller bygningen. Det er ikke fritt frem å henge opp hva som helst bare det ser gammelt ut. Man må nok dessuten ha eksplisitt tillatelse fra Helsedirektoratet i hvert enkelt tilfelle – dvs et papir med saksnummer og hjemmel og beskrivelse av hva det omfatter og slikt.

Plakatene som er gjengitt over er helt klart ikke lovlige, siden disse ølene også selges i lokalet. Forøvrig ble plakaten med «Guinness is good for you» vissnok også slått ned på i Storbritanna. Det var noe med å love en helseeffekt som var problemet. Etter sigende løste man problemet med å omforme slagordet til «Guinness is good». Men på reprint-markedet er det visst ok å bruke dette. Et annet stykke trivia er at tukanen opprinnelig var en pelikan, men at den banebrytende krimforfatteren Dorothy Sayers – som jobbet på reklamebyrå som dagjobb – ikke klarte å få det til å rime, så da ble det en tukan i stedet. Hele fokuset på dyr i Guinness' reklamer har sin begrunnelse i at bryggeriet ligger nært opp til Dublin Zoo.

Men lovlige er slike plakater altså ikke. Når det ikke slås hardere ned på, er det vel ofte fordi inspektørene ikke klarer å koble de tilsynelatende gamle plakatene med hva som står på pubens ølmeny. Jeg antar at de fleste inspektørene ikke er ihuga ølnerder, men for meg er det dette gamle og kjente navn og jeg ser med en gang hva som kan være reklame og hva som ikke er det.

Har ikke Amundsen fått dette innredet fra den norske forhandleren for Andy Thornton – en engelsk produsent av pubinnredning? Kanskje dét er grunnen, at de har fulgt engelsk reklame-standard?

Austmann bryggeri er et annet jeg med glede besøker. (Disclosure: har har brygget en batch der som konkurransepremie, sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre.) Hvordan ligger de an med reklame. La oss finne dem på twitter?

Ulovlig reklame

Oi, dette må vel kalles avbilding av produktet uten nøytral bakgrunn, ikke er det hele produktspekteret, og ei heller er dette noen katalog. Dette kan du umulig være lov. De har neppe knipset dette bildet selv, for det ser for profft ut i lyssettingen. Antakeligvis har de ringt inn en fotograf som har tatt bilder utfra estetikk, uten at noen har fortalt ham om lovgivningen. Tabbe.

Men vent litt! Det er jo på engelsk. Ah, det er beregnet på engelske lesere, ikke på norske øldrikkere. Så fint at vi fikk oppklart det!

Eller er det? Følgere av siden ser i stor grad ut til å være norske, sånn utfra en vurdering av navn. Men det kan vel ikke bryggeriet lastes for, de skriver i det minste for et internasjonalt publikum? Nja, det er endel retweets av norskspråklige meldinger – og det gir jo lite mening dersom dette er et internasjonalt publikum. Jeg har ikke dykket i sakene fra Helsedirektoratet på det feltet, og jeg tror ikke noen av sakene har gått så langt at det har blitt skikkelig utredet, men det er mitt inntrykk at lista ligger høyt. Dersom du delvis henvender deg til norsk publikum, og du er lokalisert i Norge, og du hovedsaklig selger i Norge og det hovedsaklig er nordmenn som leser det, og det er på et språk nordmenn generelt kan lese, så tolkes det som norsk reklame, uansett mulig internasjonal reklameeffekt.

Jeg tror den saken av denne typen som gikk lengst var Tastespot, der et formelt engelsk firma solgte viner over nett, mens de ble mistenkt for stort sett bare drive med nettsalg til norske forbrukere. Men det er mange aspekter av Tastespot-saken som gjør at det ikke er veldig sammenlignbart med denne twittersiden.

Poenget er ikke hvorvidt det kan fungere som reklame internasjonalt. Poenget er hvorvidt det fungerer som reklame i Norge og det kan tolket som helt eller delvis rettet mot norske øldrikkere. Tror jeg. Twitter-siden gir mer inntrykk av å være en side som i utstrakt grad er rettet mot norske forbrukere, kamuflert som produktinformasjon rettet mot et internasjonalt publikum.

Så var det selve bildet. Nei, det blir ikke nøytral bakgrunn bare fordi det er litt uklart og blurry. Med nøytral bakgrunn menes ensfarget hvit eller grå. Dette bildet kobler ølene til norske fjorder, ren natur og sunt uteliv. Pent forsøk, men bakgrunnen skal være nøytral. Meglerhvitt er en trygg farge.

Og beskrivelsene er heller ikke nøkterne. La meg trekke frem twitterpostingen av bilder av Coffee Porter 11. februar. Der har bildet nøytral bakgrunn, så det fungerer om det hadde vært på hjemmeside i stedet for på twitter. Beskrivelsen er mer poetisk enn hva som er tillatt: «[...] this breakfast porter has all the caffeine kick of your morning cup of joe!» Beklager, men du kan ikke reklamere for øl i så poetiske vendinger. Du kan heller ikke reklamere for ikke-alkoholiske del-effekter i det alkoholiske ølet ditt, slik som koffein-effekten i dette ølet. Reklame for alkoholiske drikker er i utgangspunktet ikke tillatt.

Og en siste ting mens vi er i farta. Avatarer og slikt er ikke noe fri-sone for ølreklame. Om man bruker et grønt monster som illustrasjon og designelement for et øl, da kan du ikke gjenbruke dette symbolet i sammenhenger der ølreklame ikke er tillatt.

Oppdatering: Etter publisering har Austmann informert meg om at Twitter-kontoen deres var et tidlig eksperiment som de etter kort tid lot ligge brakk. Da de senere tok et prinsippielt standpunkt om å ligge med god margin på rett side av reklamereglene, så ble twitter glemt da de ryddet på Facebook og andre steder. Twitter-kontoen forsvinner så snart de finner tilbake til passordet, sies det.

Ringnes er et spennende bryggeri når man skal jakte på ulovlig reklame. (Full disclosure: Steinar og jeg har brygget en premiebrygging ved Ringnes også.) Liksom Hansa er de proffe nok til å vite hvor streken går, og de sørger for å holde seg på rett side – selv om de nok tidvis bevisst opererer i gråsonen.

Websidene til Ringnes er temmelig striglet for ølinformasjon. De lister produktnavnene, det er alt. I denne artikkelen anbefaler Sigrid Stretkvern bayer og evt andre øltyper til fårikål. Er det lov? Tja. Til drikke-anbefalinger til menyer skal det også oppgis alkoholfrie alternativer, men dette er ikke en meny, så det er egentlig irrelevant. Dernest anbefales det ikke konkrete øl, men generiske øltyper, så som bayer, IPA, engelsk bitter og belgisk klosterøl. Dermed er det ikke produktfokusert. Kanskje man kommer i mål med kardinalsynden «alkoholpositivitet»? Nja, egentlig ikke, det er ikke at artikkelen er tørt skrevet, det er bare at man unngår å skrive noe unøkternt om ølet – kanskje med unntak av overskriften «Fårikål – best med toppet bayer». Men det er litt tynt å ta det på dét.

Så er det Schous-mannen, som fremdeles står på toppen av det gamle bryggeriet til Schous. Det er en balansekunst av dimensjoner, og jeg tenker ikke hvordan han står oppå mønet. Ringnes bryggeri er resultat av en sammenslåing av de tre store Oslobryggeriene Ringnes, Frydenlund og Schous. De to første brukes som merkevare, mens Ringnes har tatt vare på merkevaren Schous ved fremdeles å brygge en Schous pilsner. Vel, strengt tatt er det vel ikke helt sant, og jeg tviler vel på om de brygger hele batcher, men ett eller annet lager de – kanskje med en utblanding av ulike øl – og det tappes og selges som Schous Pilsner. Du får den visstnok på enkelte puber, og besøkssenteret ved Ringnes pleide å ha den. Er det lov med Schousmannen når man har en Schous pilsner? Utfra data i Untappd ser den ut til å ha vært på tapp flere steder, O'Learys, Café Sara, Døgnvill og Martin's. Utfra fotografier lastet opp sammen med innsjekkinger virker det som man bruker egne glass med Schous-logo, med bilde av Schousmannen.

Dermed har man tilsynelatende et klart brudd på forbudet mot alkoholreklame. Jeg kan bare se fire formildende omstendigheter. For det første har det i praksis ikke fantes noen Schous-produkter på markedet, men det gjelder ikke lengre, som vi har sett, så dette er ikke noen gammel synd. Videre er reklamen ikke for et bestemt produkt, men for firmaet. Dernest kan dette reklameskiltet for alt jeg vet være vernet av byantikvaren. Og for det fjerde er bygget og reklamen sannsynligvis eid av noen helt andre enn Ringnes, og det betales garantert ikke for den. Kan Ringnes holdes ansvarlig for at noen andre beholder en gammel – og kanskje vernet – takreklame? Tja. Og er det Ringnes som bryter loven ved å ha Schous pilsner i produktspekteret eller eier av bygget som bryter loven ved å reklamere for det? Dobbelt-tja. Her må det tas med i betraktningen at Schous bryggeri ikke lengre er et firma, men i praksis er et varemerke for Ringnes, så Schous-mannen er kanskje ikke lengre noe firmalogo.

Noe tilsvarende gjelder for Ringneslogoen på de gamle fabrikkpipene ved det gamle Ringnes bryggeri. Men igjen, det er en firmalogo, det er ikke produktinfo, den er temmelig gammel og kanskje vernet, og den er kanskje til og med neppe eid eller betalt for av Ringnes. Men kort oppsummert tror jeg ikke Schous-mannen er ulovlig.

Etter å ha lett og lett etter ulovlig Ringnes-reklame, konkluderer jeg med at jeg ikke klarer å finne det. Som vi så med Hansa, er det de største bryggeriene som er flinkest til å vite hvor grensen går, og til å holde seg på rett side av den. Riktignok fikk Ringnes smekk på lanken i Loaded-saken, men det er 20 år siden. De syndet i meny-saken, men det er rundt 15 år siden, og de presset grensene i Jorden-rundt-saken, men selv det er 10 år siden. Vi trenger noe nyere.

Meny-saken var da de fikset menyer for restauranter. Det er forsåvidt ikke ulovlig, men de brukte logoen sin litt for mye. Dessuten var det en ypperlig måte å lokke horeka-stedene til å eliminere andre produkter enn Ringnes sine, utfra bekvemmelighetshensyn. Jorden-Rundt-saken var da de laget parvise produkter som alkoholfritt og butikkstyrke, slik at de kunne reklamere for det ene, og få ut en add-on-effekt for det andre. Begge sakene ligger såpass langt bak i tid, at vi ikke skal rote mer i dem.

Ringnes selger Carlsberg, og ser du på fotball på TV, dukker Carlsberg-reklame opp på Liverpool-draktene. Er det lov? Vel, ja, det er lov sålenge det ikke er spesielt rettet mot Norge eller norske forhold. Det er unntak i loven for utenlandsk reklame i tidsskrift og lignende som ikke er eksplisitt tiltenkt norske forhold.

Ville Liverpool kunne spille med denne draktreklamen om de spilte kamp i Norge? Jeg tviler. Kan Frode Øverli tegne Pondus med Liverpool-drakt med Carlsberg-logo på? Ja, det går bra, for Øverli – som forøvrig indirekte ble årets ølhund i 2012 gjennom Pondus – selger jo ikke Carlsberg-øl. Men Pondus ville helt klart ikke hatt lov til å gå i Liverpool-drakt med Carlsberg-logo for å servere øl i puben sin. Det ville vært et klart overtramp på reklameforbudet, forutsatt at Pondus serverer det ølet i puben sin. Imidlertid er Pondus ihuga bergenser, og serverer vel øl fra Hansa, mens Carlsberg er i Ringnes sitt sortiment – så Pondus hadde kanskje fått mer trøbbel med øl-leverandøren sin enn med skjenkekontrollen. Uansett er Pondus og puben hans fiktive, så det er har kun akademisk interesse.

Da har jeg kommet til kort med Ringnes, og ber leserne sende meg tips til mulig ulovlig reklame for Ringnes. Send det på epost til rng617@volca.no med vedlagt bilde og en kort beskrivelse av hvorfor du mener det er ulovlig.

Som premie for det som jeg bruker på bloggen kan jeg love en flaske Ringnes Baltisk Port... Åh, nei! Søren, glem det! GLEM DET! Jeg har jo ikke lov til å utlove alkoholisk drikk som premie i en konkurranse. Det er regulert i Alkoholloven § 8-6 første ledd, som sier at: «Det er forbudt å auksjonere bort eller bruke alkoholholdig drikk som gevinst eller premie, og å la dette skje.» Men rett nok sier andre ledd at det kanskje er lov likevel «Forbudet er likevel ikke til hinder for bruk av alkoholholdig drikk som gevinst eller premie i privat sammenheng.» Dog, jeg tror ikke det er lov. Når jeg annonserer det offentlig på en blog, så tror jeg ikke det kommer under «privat sammenheng». Men om jeg frustet om temaet til en bekjent, og han tipset meg om et blatant brudd på reklameforbudt, da var vi i en privat kontekst og jeg hadde hatt lov til å premiere med en flaske øl eller kjøpe en halvliter til ham.

Jeg kunne selvfølgelig tatt et hint fra Polet og de andre og gitt bort et gavekort på en flaske fra ølkjelleren min, men gudene alene vet hvilken Pandoras eske jeg åpner ved å prissette øl og bruke gavekort. Jeg vil helst ikke finne det ut.

Eller jeg kunne tatt en flaske hjemmebrygg, det må vel være ok? Tross alt gir Alkoholloven et unntak fra bevillingsplikten ved fremstilling av alkohol ved at første ledd slutter med: «Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.» Men her er det vel ikke innlysende at en flaske hjemmebrygg jeg gir videre som påskjønnelse er unntatt fra bevillingsplikten? Det er jo tross alt ikke til eget bruk.

Men hva om det ikke var som premie, men at den gikk til noen tilfeldige lesere, utvalgt ved terningkast? Da hadde det fremdeles vært rammet, for Veilederen til Alkoholloven tydeliggjør at det ikke spiller noen rolle om premieringen skjer etter kriterier (f.eks den som er flinkest) eller tilfeldig (f.eks ved terningkast). Dessuten kunne det i tillegg vært rammet av Alkoholloven § 8-6a som sier: «Det er forbudt å dele ut alkoholholdig drikk til forbruker i markedsføringsøyemed.» Jeg kunne hevde at det ikke var i markedsføringsøyemed, men jeg ser at det kan krangles på det.

Det er vel tryggest å holde meg til en flaske brus. Kanskje jeg like gjerne skulle begrense premien til heder og ære – eventuelt garantere anonymitet – for de som kan gi meg et klart og nylig eksempel på at Ringnes bryter reklameforbudet.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-17

Ulovlig reklame, del 4

Her kommer fjerde del i serien med ulovlig alkoholreklame fra norske bryggerier. Det er fremdeles mange å ta av. Og som tidligere nevnt, hensikten er ikke å henge ut, men å vise hvor hvordan noen blatant overtrer forbudet, mens andre som ønsker å følge regelverket, allikevel går i tallrike feller på veien.

Schouskjelleren mikrobryggeri er en artig brewpub i et pittoreskt, gammelt bryggerilokale. Og de har godt øl. Men har de også ulovlig reklame? Om vi ser på Facebook, så ser jeg helt klart endel utfordringer om vi blar bakover. Om vi går inn på «Photos» på Facebook-siden deres, er det tydelig at de har mangfoldige bilder av alkoholholdig drikk, fotografert slik at de er identifiserbare utfra etikett.

Ulovlig reklame

Det hjelper ikke om bildene er halvgamle, de ligger like fullt ute. Såvidt jeg kan se er dette bilder som er lastet opp relativt nylig, med kommentarer som «Flaskenyheter på Schouskjelleren første gang i Norge» med påhengt smiley. Eller for en annen: «Her på Schouskjelleren har vi fortsatt hele Ice Cream serien fra Buxton og Omnipollo! Passer utmerket også til Nøttemix og Potetgull».

Dette er helt klart ulovlig reklame. Én ting er at det ikke er nøytral bakgrunn på disse bildene. Dernest er ikke dette hjemmeside, men en Facebook-side på sosiale medier. Videre fungerer dette som å trekke frem bestemte produkter fremfor hva annet de måtte ha. Tekstene som enkelte av disse er postet med fremhever ølene, og virker helt klart som salgspushende.

Dersom man vil ha bort ting fra Facebook, må det slettes. Selv om «nesten ingen» ser stuff på Facebook et par dager etter at det er postet, så ligger der, og det er fullt synlig når man scroller bakover eller går inn på «Photos».

Cervisiam er blant de mest trendy, hippe og foroverlente bryggeriene – riktignok nomadebryggeri, men likefullt bryggeri. Egentlig ble jeg litt overrasket da jeg så at de bare hadde puslete ni twittermeldinger, som lå to år bakover i tid. Kanskje det bare er meg og Trump som ikke har fått med meg at twitter er på vei ut? Men det forhindrer jo ikke at det er ulovlig reklame. Her er en skjermdump.

Ulovlig reklame

Uttrykk som «Jungle Juice kommer snart til en bar nær deg!» er ikke lov. Beklager, det er kort og godt reklame i god gammel klassisk forstand. Det er jo ikke engang skrevet på engelsk for å late som det retter seg mot et internasjonalt publikum. Og det hjelper ikke at meldingen er utdatert.

Previews av etiketter for kommende øl er også reklame. Det holder ikke å si at det er en design-event eller man bare ville dele noe informasjon med leseren. Det er veldig vanskelig å se hvordan dette ikke kan anklages for å vise kundene designet på et nytt produkt så de lettere kan finne det i hyllene på butikker og puber.

Så til et mer interessant aspekt. Øverst er det en link til en nettbutikk hvor man kan få kjøpe logoprodukter. Her er det mange skjær og tallrike sjøminer i farvannet. Er det ulovlig med en T-skjorte med en bryggeri-logo? Selvfølgelig ikke. Men det kan tolkes som ulovlig reklame dersom den bæres av en som har økonomisk interesse av å profilere – selv indirekte interesse. Her er det selvfølgelig massevis av gråsoner.

Først og fremst, det er lov for personell fra et bryggeri å bære tøy med logo, men den bør vel ikke være prangende, og den kan ikke være produktspesifikk. Derfor kan man ikke bruke øletiketter. Logo på skjortelomma er ok, men full-size logo over hele brystet er kanskje ikke det – selv om tøy i bryggeriets designfarger trolig er ok. Dette gjelder både i arbeidssituasjon og på for eksempel messer dersom bryggeriets ansatte serverer. Her råder Alkoholforskriftens §14-3 nr 6, som tillater Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer o.l. med eget firmanavn og/eller firmamerke.

Riktignok er det en uklarhet når et bryggeri serverer eget øl på en messe, siden bevillingshaveren egentlig er de som har skjenkebevillingen. Bryggeriet har en tilvirkningsbevilling, som er litt irrelevant i ølmesse-sammenheng, og i den grad de serverer eget brygg, er det sannsynligvis som «frivillige» for den som har skjenkebevillingen. I så fall burde eventuelle logoer som de måtte bære ikke være bryggerirelaterte, men knyttet til innehaveren av skjenkebevillingen. Uansett, jeg digrerer, og i enkelte kommuner virker det som det praktiseres at bryggeripersonale ikke får serverer eget øl på messer.

Merk at det bare er produsentens ansatte (dvs de bryggeriansatte) som kan bruke T-skjorte med bryggeri-logo. De som serverer ølet i en pub kan ikke det. Dog kan de bruke pubens logo på klærne sine. Dette er regulert av Alkoholforskriften §14-3 nr 5 som gir unntak for produsentens logo på vanlig serveringsutstyr. I merknadene er det utdypet:

Med ”vanlig serveringsutstyr” menes skjenkeutstyr som har direkte tilknytning til selve skjenkingen av alkohol, eksempelvis ølbrikker, glass, rørepinner, skjenkekorker, drinkemikser, osv.

Meny, skjenkekart, vannkarafler, kaffekopper, fyrstikkesker, barmatter (med mindre de ligger lite synlig på innsiden av bardisken og benyttes i direkte tilknytning til selve skjenkingen, blanding av drinker og fylling av glass), askebegre, reservertkort, garderobemerker, t-skjorter, forklær, servitøruniformer, pengebelter og parasoller er eksempler på utstyr som ikke regnes som ”vanlig serveringsutstyr”. Oppregningen av produkter er ikke uttømmende.

Det er dette forresten denne paragrafen i regelverket som dikterer at eventuelle «beer towels» må ligge orientert mot servitøren, ikke mot kunden, for at de skal være lovlige.

Men hvis vi ser bort fra de T-skjortene som folkene bak Cervisiam ikke har lov til å bære selv, kan de i det minste selge de øvrige til andre? Jeg tenker på T-skjortene med bryggerilogo – og la oss nå ignorere at logoen er litt stor. Svaret er nei, for da selger de reklameprodukter. T-skjortene med logo er jo selvfølgelig reklame og dermed ulovlig, selv om det er lovlig som arbeidsantrekk. Det er jo reklame å selge reklameprodukter.

Vil det si at du og jeg og andre som ikke er knyttet til bryggeriet ikke kan gå med en T-skjorte med logo på? Neida, det kan vi. Det er bare at bryggeriet ikke har lov til å selge slikt til oss. Om du broderer den selv, er det helt ok. Da kan du gjerne bruke hele etiketter om du vil. Men det er under forutsetning av at ikke kan mistenkes for å ha interesse av å øke salget deres.

Kan så en tredjemann lage og selge T-skjorter som du kan bære? Ja, det går bra, bortsett fra at bryggeriet vil kunne mislike at noen bruker logoen deres. Og dersom de ser gjennom fingrene med det, vil de kunne mistenkes for å ha en skjult overenskomst rundt dette. Damned if you do, and damned if you don't. Sånn er livet.

Og forresten er det potensielt en problemstilling rundt tegneserie-stilen i profilen til Cervisiam. Da jeg forleden var i en Meny-butikk, opplevde jeg at det stod 4-5 gutter i konfirmasjonsalder og plukket øl fra hyllene – de studerte dem, de diskuterte dem intenst og høylytt – og så satte de dem tilbake. Det var ikke designet til Ringnes som fenget, for å si det sånn. Det var designet og figurene på emballasjen til Cervisiam, Ægir og muligens et par andre. Såvidt jeg vet har ikke norske myndigheter fokusert på slikt, selv om det har skjedd i minst én delstat i USA. Jeg kan se for meg at det norske lovverket inneholder nok støttepunkter for et forbud mot etiketter à la Cervisiams.

Hansa-Borg har brygget et øl som er oppkalt etter Lothepus, og som har fått navnet Lothepils. Er dette problematisk? Kanskje. Det som er spennende med de store bryggerienes reklame, er at de er proffe nok til å vite hvor grensene går. Det er ikke dermed sagt at de aldri trår over, men det er i det minste sjeldent at de trår fra gråsonen og over i klare brudd – så dette innlegget kan trekke i langdrag. Her er bilde av et tappetårn fra et utested:

Ulovlig reklame

Magefølelsen min sier at vi helt klart er i gråsone-land, og kanskje litt «beyond». Men mer konkret, dersom uttrykket «Forbanna godt» eller noe annet bryter med reklameforbudet, hva bryter det da med?

Dette er et kjendisøl, koblet mot realitykjendisen Leif Einar Lothe. Det ligger litt i kortene at kjendisøl er koblet mot personligheten til personen det er navngitt etter. Lothepus kan få en pils, men ikke en rosévin. Wenche Foss kunne fått en champagne, men ikke en IPA. Sånn er det bare, uten at det har noe med lovverket å gjøre. Omvendt vil man oftest også ønske å profilere produktet i kjendisens «ånd».

Kjendisøl er regulert gjennom et unntak i Alkoholforskriften §14-3 nr 17, som unndrar følgende fra reklameforbudet for alkoholholdig drikk:

Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester.

Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke, og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger.

Her er slagord og «ordforbindelser» et unntak til Alkoholforskriftens unntak til Alkoholloven. Heldigvis har vi Helsedirektoratets 263 siders veileder til alkohollovgivningen til å hjelpe oss i slike tilfeller. Problemet er at man ennå ikke har klart å få ut en ny og oppdatert versjon av veilederen etter den endringen kom inn i Alkoholforskriften. Men det har kommet et tillegg på 54 sider, i format av «Merknader». I dette tillegget finner vi blant annet om dette:

I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd andre punktum er det ikke tillatt med reklame for «andre varer med samme merke eller kjennetegn» som alkoholholdig drikk.

Unntaket i § 14-3 nr. 17 gir imidlertid en begrenset adgang til å reklamere for andre varer og tjenester som har samme navn som alkoholholdig drikk dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn.

Det er en forutsetning at den alkoholholdige drikken har et eget distinkt varemerke og at etikett/emballasje ikke gir klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord, ordforbindelser, slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form, avbildninger, mv.

I praksis vil dette bety at en person med et etablert og kjent navn kan bruke personnavnet sitt som merkenavn på både alkohol og andre varer og tjenester dersom det alkoholholdige produktet i visuell utforming skiller seg fra de ikke-alkoholholdige varene/tjenestene som vedkommende eventuelt markedsfører.

Heldigvis har vi også høringsnotatet til endringene i Alkoholforskriften, som gir litt av motivasjonen bak regelendringen. Der står det:

Det presiseres at det på etiketter og emballasje for alkoholholdig drikk tillates bruk av personnavn som også er et merkenavn som brukes for andre varer og tjenester under forutsetning av at det ikke brukes samme kjennetegn, skrifttype, fargebruk, symboler og liknende som assosieres til merkenavnet slik det brukes for andre varer og tjenester.

Jaja. Her kan man jo tenkes at hatten til Lothepus går igjen i markedføringen av andre varer – men det er litt søkt, og den er ikke veldig godt avbildet på rytteren. Gjenkjennelseseffekten kan diskuteres, men det er vel en farget outline av et bilde av Lothepus. Hvor mye skal man stilisere et bilde før det ikke lengre representer hva det i utgangspunkte fremstilte? Dessuten sier Alkoholforskriven at det er «klare assosiasjoner» som ikke er lov, og da har man mer spillerom i gråsonen. Det kan nok argumenteres med at det er ulovlig, men det er ikke glassklart.

Så er det forbudet mot å gjenbruke design på ølreklame. Det er bare personnavnet man har lov til å gjenbruke. Her kan man hevde at et kraftuttrykk som «forbanna godt» ikke noe designelement - men bare noe som Lothepus typisk ville kunne si. Det er forsåvidt sant. Men samtidig må man kunne tenke seg at designelementer ikke nødvendigvis kun dekker grafisk design, men også kan være signaturuttrykk. Det er det en rekke personligheter som har slike signaturformuleringer. Om det hadde vært Lektor Tørrdal og teksten var «du store alpakka» så hadde det kanskje ikke vært lov, siden det er et fast uttrykk koblet så tett mot ham og nærmest er et unikt «varemerke» for ham. Skjønt siden Tørrdal er en fiktiv karakter, ville han vel ikke kunnet fått et kjendisøl, siden han ikke kan være medprodusent. Men på den andre siden, ettersom det ikke finnes ikke-alkoholiske Tørrdal-produkter med alpakka-profilering, ville det vel vært greit allikevel. Men det er fremdeles litt søkt å si at Lothepilsen er ulovlig på grunn av et signaturuttrykk.

Kanskje er det problematisk at Lothepus ikke er markedsført direkte gjennom navnet sitt, men gjennom et ordspill på blandingen av navnet og den alkoholiske drikken pils? Tja, kanskje. Loven dekker ikke bare eksakt gjengivelse, men også gjengivelse som er egnet til å skape assosiasjoner – så Lothepils skaper en assosiasjon til Lothepus. Dessuten minner «u» grafisk litt om en «il». Dette ordspillet ligger helt klart i gråsonen.

Bryter det med forbudet mot å anbefale bestemte drikker? Kanskje. Man kan hevde at det å skrive «forbanna godt» på et tappetårn er å trekke det frem og anbefale det. Men man kan litt ordkløversk også hevde at det bare er en produktbeskrivelse i Lothepus'sk orddrakt.

Vi sitter igjen med at produktbeskrivelsen må være nøktern og saklig, i henhold til Alkoholforskriften §14-3 nr 12. Formuleringen «forbanna godt» er kanskje ikke nøktern og saklig. Jeg tror dette er det mest relevante ankepunktet. Formuleringen fremstår dessuten alkoholpositiv – den ultimate forbrytelsen mot reklameforbudet. Videre er dette formulert på et skilt knyttet til tappetårn, endog et selvlysende skilt. Da er vi igjen inne i en liten gråsone. Det blir en slags mellomstilling mellom flaskeetikett og prisliste på krittavle over alle tappetårnene. Jeg vil anta at loven i hvert fall ikke er mer liberal for et slikt skilt enn for informasjon på selve varen (dvs på etiketten).

På den andre siden, har en produsent lov til å kalle ølet sitt for «godt»? Er det forskjell på å beskrive et ølet med «godt balansert sødme» og å si «godt øl»? Jeg vet sannelig ikke. Jeg heller til at det neppe er lov, basert på at det er en ikke-nøktern produktbeskrivelse. Dersom Grans fikk VM-ølet sitt underkjent fordi ølboksene hadde formuleringen om at det var «en sprek pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning», så er det ikke åpning for veldig mange sprell .

Dessuten, det er bare produsentens navn som det er gitt unntak for. Er Lothepus med-produsent av dette ølet? Tja, si det. Her er hva merknadene (dvs tillegget) til veilederen til Alkoholforskriften sier:

Dersom personens rolle hovedsakelig er knyttet til markedsføring av produktet, vil dette ikke være tilstrekkelig til å komme inn under unntaket. Dette betyr at det ikke vil være tillatt for kjendiser og andre å låne bort/selge navnet sitt til alkoholprodusenter for at personnavnet skal brukes på etiketten.

Hmm, her er Hansa ute på temmelig tynn is. Men når jeg tenker på det så har jeg visst sett en flimsnutt der Lothepus blir servert tre ulike alternativer – i hvert fall var fargen forskjellig, og han blinket ut hvilket av dem som skulle bli Lothepils. Jeg antar at det kanskje gjør ham til en reell medprodusent som ikke bare selger navnet sitt for markedføring. Det er jo syltynt, men kanskje tilstrekkelig? Og forresten var det sannelig godt at han valgte det lyseste ølet, for ellers ville ikke ordspillet Lothepils fungert så bra – dersom han hadde valgt det alternativet som var mørk som en bayer, mener jeg,

I tillegg kan man sikkert gjøre en totalvurdering basert på flere elementer, og som kan komme til en annen konklusjon enn summen av enkeltkonklusjonene. Så ... er det lov? Kanskje, kanskje-ikke. Men det har helt klart passert grensen til gråsonen. Og det er helt klart noe som juristene kan ha mye moro med.

Etterskrift: Som dere sikkert forstår slet jeg lenge med å dra denne reklamen fra gråsonen og over i det klart ulovlige, og det irriterte meg. Hansas jurister og markedsførere skal ha skryt for balansere hårfint. Jeg hadde tenkt å la deg bli med en mellomting mellom «kanskje» og «trolig».

… men så fant jeg denne alkoholreklamen:

Ulovlig reklame

Ja, for dette er alkoholreklame. Sjekk fonten på teksten «Lothepus» og sammenlign med tappetårnskiltet et stykke lengre oppe, der det står «Lothepils». Det er en egen Lothepus-font skrevet på skrått, og som går igjen på en rekke varer og i ulike sammenhenger. Altså er det en Lothepus-logo. Vi finner den samme fonten brukt på samme måte i forbindelse med markedføringen av Lothepus-genseren og Lothepilsen. Høringsnotatet til Alkoholforskriften §14-3 nr 17 – som er sitert over – sier:

[...] tillates bruk av personnavn som også er et merkenavn som brukes for andre varer og tjenester under forutsetning av at det ikke brukes samme kjennetegn, skrifttype, fargebruk, symboler og liknende som assosieres til merkenavnet slik det brukes for andre varer og tjenester.

Bingo. Hansa har brukt ulovlig font! Eller, det er strengt tatt heller Dale Garn som ulovlig reklamerer for alkoholisk drikk. Skjønt, det er vel heller med-produsent Lothepus som ulovlig reklamerer for ølet sitt gjennom bruke designet for ølet i reklame for andre varer. Nåja, noe er i hvert fall helt klart ulovlig.

Yihaa! Den satt langt inne, men jeg fant den!

Og litt mer alvorlig, er dette bare en fillesak? Er det bare en slurvefeil i valg av font? Tja, det man man nok hevde. Men på den andre siden, Hansa-Borg er proffe og skal vite hvor grensene går. Med dette ølet opererer de massivt i gråsonen på mange aspekter, og da stiller de svakt dersom de skulle forsøke å argumentere med at dette bare var en forglemmelse som ikke burde få konsekvenser.

PS: sorry for et altfor langt innlegg.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-09

Hygga er dalende

Norsk bryggeribransje har vært litt som Kardemommeby. Man er venner og vel forlikte, alle snakker pent om hverandre og lever lykkelig i fred og fordragelighet, og synger en munter sang sammen i ny og ne. Liksom i Kardemomme by er selv de slemme egentlig snille. Men hvor lenge varer egentlig denne idyllen?

Et ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Den mikrobryggerirevolusjonen som ble spådd å skulle øke og øke like inn i himmerik, den har sakket opp. Så langt jeg kan forstå av tilgjengelige tall, så har den muligens allerede slått bakk.

Tall og statistikk er forunderlige saker. Det beste ved dem er at det finnes så mange av dem, så man kan nesten velge og vrake. Det er fremdeles mulig å finne de positive tallene. Men antallet negative tall eser ut.

La oss bruke Vinmonopolet som indikator på hva som skjer. Om vi ser på øl, så økte ølsalget på Polet fra 2,463 i 2015 til 2,614 mill liter i 2016 – en økning på 6,10%. Det høres jo egentlig bra ut. Problemet er at det norske polølet sank fra 1,335 til 1,306 mill liter, en endring på -2,13%. Derimot økte importølsalget på Polet fra 1,128 til 1,307 mill liter, en økning på 20,66%. Følgelig: Øl på Polet øker, men importen øker mest, samtidig som norsk pol-øl synker.

Men synker alle norske øl like mye? For å se nærmere på det kan vi gruppere norsk øl i kategoriene industriøl og mikrobryggeriøl. Tall jeg har fått tilgang på viser at det norske storbryggeriølet på Polet falt fra 0,488 til 0,475 mill liter, en nedgang på 2,73%. Mikrobryggeriene falt fra 0,848 til 0,835 mill liter, en nedgang på 1,53%. For småbryggeriene må det høres betryggende ut at selv om gruppen av mikrobryggerier faller, så faller de mindre enn gruppen av storbryggerier.

Men denne sammenlikningen er ikke helt grei. Storbryggeriene er de samme både i 2015 og i 2016, mens mikrobryggeriene har blitt mange flere. Om vi begrenser oss til å se kun på de bryggeriene som er veletablert, dvs som har hatt salg gjennom hele 2015 og 2016, hva blir da tallene? Denne gruppen, som vi kan kalle modne mikrobryggerier faller fra 0,846 til 0,797 mill liter, en nedgang på 5,75% – mer enn noen annen gruppe. Følgelig: Når norske mikrobryggerier gjør det bra sammenliknet med storbryggeriene, skyldes dette trolig at de er blitt flere, ikke at hvert enkelt bryggeri gjør det bedre.

Nå er ikke disse tallene veldig markante, og prosentene er ikke enorme. Dessuten er polsalget en veldig liten del av totalt ølsalg, og til og med en relativt liten del av mikrobryggerienes salg. Osv, osv. Men som indikator er det ikke oppløftende.

Det er stor stemningsforskjell på opptur og nedtur. På opptur vokser «alle», selv om noen vokser mer enn andre. På nedtur er det ikke gitt at alle synker, men noen må synke. Jo flere som vokser, jo flere må synke desto mer. Det kan bli ugrei stemning av sånt.

I det store og hele skulle bryggeri-Norge vært en diger kardemommebyfest, der alle var glade og lykkelige og mer enn gjerne lånte hverandre både vørterpumper og laboratorietjenester. Det pleide nesten å være slik, i hvert fall i festtalene. Nå er stemningen snudd. Vi er ikke i nærheten av håndgemeng, men stemningen er liksom passert høydepunktet. For å bruke et ferskt eksportord til engelsk fra skandinavisk: Hygga er borte.

Jeg synes å observere tegn på at den koselige kappestriden bryggeriene imellom i en slags olympisk vennskapsånd har falmet bort og vi sitter igjen med en litt mer gjensidig kantede stemning og irritert spenning. Det er nok mang en bryggerigründer som går og undres over hvem som har spist opp salget deres.

Jeg har i det siste fokusert endel på reklame, og spesielt ulovlig alkoholreklame. Stemningsgruffet blir ikke det spor bedre av reklamesituasjonen. Bryggeriene har stort sett holdt seg for gode til å melde andre bryggerier til Helsedirektoratet for ulovlig reklame. Men vi ser at noen turer frem med midler som andre ikke bruker – kort og godt fordi de er ulovlige. Sånt er egnet til å skape seriøst med gruff. Derfor er ulovlig reklame en skikkelig verkebyll i øl-Norge.

Hvor mange bryggerier kan egentlig Norge understøtte? 10, 50, 200, 1000? Det har blitt urovekkende mange om beinet. Så lenge man kunne kappes om øke mest – men alle fikk øke noe – så var den gode og koselige stemningen fremdeles der. Nå er spørsmålet mer hvem som skal bli mindre og hvem som slipper det. Det blir litt trykkende stemning av dét – litt som avstemmingen om hvem som skal ut av en reality-serie.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-08

2016-regnskapene, del 3

Nå begynner regnskapene for 2016 for bryggeriene å flyte inn. Her kommer Nua, Holtens og Kolonihagen, samt noen mindre kjente. Tidligere har jeg beskrevet 2016-regnskapene i del 1 og del 2.

Gjennomgangstema for 2016-regnskapene er et tøffere marked, der salgsinntektene reduseres, kostnadene må holdes under kontroll, og der ferdiglagrene øker. Mange av bryggeriene holder seg flytende ved lån eller ved at eierne putter på mer penger. Jeg har ennå ikke sett noen skikkelig hyggelige regnskap for rene bryggerier, og felles for de fleste er at det eierne som arbeider og at det ikke tas ut nevneverdig med lønn.

Holtens er et lite familiebryggeri i Stavern. Regnskapet er nokså typisk for mange av de mindre bryggeriene. Salgsinntekten har sunket litt fra 423' i 2015 til 414' i 2016, men det er fremdeles langt unna toppåret 2014, da salgsinntekten var 740'. Samtidig har varekostnad steget fra 152' i 2015 til 194' i 2016. Det er ikke tatt ut lønn hverken i 2015 eller 2016. Man har redusert «andre kostnader» fra 455' i 2015 til 405' i 2016, og det gjør at man har snudd et lite driftsunderskudd i 2015 til et ørlite driftsoverskudd i 2016. Det er mulig man har vært flinkere til å føre reelle produksjonskostnader under varekostnad fremfor at det default residerer under «annen driftskostnad», men det er fristende å tolke det som at inntektene krymper samtidig som kostnadene øker om man ikke har stålkontroll på å kutte dem. Det er i hvert fall et bilde som gjelder flere av bryggeriene. Holtens har tæret litt på aksjekapitalen og har 446' i langsiktig gjeld, opp fra 282' i 2015. De har 395' i varelager, noe som er mer enn to ganger varekost for 2016. Normalt ville jeg tenkt at det var et varsellys, men Holtens brygger belgiske øl, og det kan tenkes at det har brygget endel sterkøl som trenger modning. Samtidig er Holtens i Brønnøysund registrert under spritproduksjon, så om varelageret skyldes at de har produsert whisky, brandy og akevitt for lagring, så ser bildet annerledes ut. Årsberetningen for såvel 2015 som 2016 refererer til betydelig produktutvikling innen eksisterende og nye produktområder, og det indikerer at de har noe på gang.

Kolonihagen Bryggeri har et regnskap som viser en god del utfordringer, men også stor vilje til å møte dem fra eiersiden. Salgsinntektene sank fra 8,05 mill i toppåret 2014, til 5,10 mill i 2015 og 3,70 mill i 2016. Samtidig har man skåret kraftig ned på utgiftene. For eksempel har lønnsutgiftene falt fra 4,40 mill til 1,03 mill. Først i 2016 gikk selskapet med et lite driftsoverskudd, og før dette var det årlig blodrøde resultater i millonklassen stoppet. Helt sammenlignbare er vel ikke disse tallene, for dette bryggeriet var vel koblet sammen med servering tidligere, selv om jeg ikke vet som det innen samme selskap. Bryggingen har samtidig blitt flyttet til Fæder i stedet for å oppgradere på Grünerløkka. Det udekkede tapet, som hadde fått lov til å ese ut til over 3 millioner, er bragt under kontroll. Dette ville neppe vært mulig å få til uten morselskapet Kolonihagen AS, som forøvrig ble kjøpt av Rema 1000 i 2016. De planlegger at Kolonihagen-systemet skal være deres kilde til egne, økologiske varer. De har ikke bare fylt på med kapital for å dekke over gamle tap, de har også sanert gjeld og samlet den som konserngjeld, og de har i 2016 også overtatt eierskapet av bryggeriet fra en lengre liste med småaksjonærer. Det er vanskelig å se at bryggeriet over tid ville overlevd uten dette. Pr 1. januar 2017 står bryggeriet med en varebeholdning på over en mill. Det er temmelig mye, men med en kapitalsterk eier haster det neppe å selge det ut.

Nua Brygghus i Mandal har levert et regnskap der salgsinntekt øker fra 537' til 722' i 2016. Samtidig virker det som om kostnadene er under bra kontroll, for de øker mindre enn dette. Det er ikke tatt ut signifikant med lønn. Bryggeriutstyret er verdsatt lavt, til 161' i regnskapet, og selskapet har i 2016 utvidet aksjekapital fra 63' til 147' etter at fire nye eiere er kommet til, i tillegg til de tre opprinnelige, alle sju med lik andel. Etter en restrukturering sitter man med 350' i gjeld til bank el.l. Varelageret er ved utgangen av året verdisatt til en tredjedel av varekostnad i 2016. Som bryggeri er dette veldig pene tall, men NUA har vel mange jern i ilden, så det er vanskelig å isolere hva som er selve bryggingen, og hva som er annen aktivitet. Det er ikke tatt ut lønn, så utover det ser dette ikke så ille ut – og det er kanskje en indikator på at småbryggeriene trenger å supplere med tilstøtende aktivitet, enten det er bryggebutikk eller servering.

Molo Brew er et litt underlig regnskap å lese, ikke fordi det er noe galt med det, men fordi det skiller seg tydelig ut fra andre mikrobryggerier. Selskapet ble startet i 2016, og har hatt driftskostnader på 601', hvorav 167' er lønn. Lønn!? Er det noe mikrobryggeri som kan ta ut lønn? Joda. Og et driftsunderskudd på 601' er ikke noe problem for et selskap som har over 5 mill på bankbok. Greia er dette er en nystartet brewpub i Ålesund, og dermed er det ikke lett å lese noe ut av et halvt års regnskap. Aksjonærlista har holdingselskapet til fetterne Ante og Lars Giskeødegård – to lokale musikkpersonligheter – som majoritetsaksjonær, og ellers finner vi ymse holding-, investerings- og eiendomsselskaper. Litt interessant er at «Oscar Sylte Invest» har en 16,7% eierandel. Det er et investeringsselskap knyttet til Oscar Sylte Mineralvannfabrikk i Molde (selv om Molo Brew holder til i Ålesund). Oscar Sylte hadde tidligere nært samarbeid med Ringnes, som var minoritetsaksjonær en periode. Dog brygget man aldri øl hos Oscar Sylte, men det er jo interessant at de går inn i en minoritetspost i en brewpub.

Polden Bryggeri i Tromsø startet høsten 2015, og har tross navnet visstnok ikke noe å gjøre med en viss ølsommelier. Regnskapet for 2016 viser at de har fått en moderat salgsinntekt på 46', samtidig som varekostnad er på 88', og uten at det er bokført noe varelager ved årets utgang. Driftsresultatet før skatt er på -82', som sammen med et driftsunderskudd på -96' i 2015 gjør at aksjekapitalen på 30' er snudd til en negativ kapital på 148', som man har i gjeld til noen uspesifiserte. Årsmeldingen kan fortelle at selskapet skal selge øl i alle skatteklasser. Det er ikke bokført eierskap av noen anleggsmidler av noen størrelse. Ser man på nettet kan det virke som de kom igang med lokaler og brygging først denne våren, og det vil jo ikke vises på 2016-regnskapet. Men uansett, skal de videre må noen trolig skrive ut noen sjekker for dette bryggeriet, for om man ser utelukkende på regnskapet fra Brønnøysund, er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal bære seg økonomisk.

Jarlsberg Bryggeri er et selskap som ble startet sommeren 2012 under navnet Ekeberg Gartneri, men skiftet formål til å produsere øl, vin og mjød høsten 2013. Regnskapene gir ingen grunn til å tro at det har vært produsert nevneverdig med produksjon. Det er ingen inntekter og ingen varekostnader. Ingenting tyder på at de har noe bryggeriutstyr som er verdifullt nok til å regnskapsføre. Aksjekapitalen på 30' tæres på, men i praksis er alle poster små i dette regnskapet. Når jeg leser regnskapet virker det som dette var en lys idé som man startet på, men som for tiden er nokså sovende.

Grans Bryggeri stiller i en egen klasse, som det første regnskapet fra et større bryggeri. Inntektene er på 203 mill i salg og 1,12 mill i andre inntekter. Varekostnad er 81,5 mill, men lønnskostnader på 34,9 mill fordeler seg på 54 årsverk, som er åtte mer enn 2015. Resultat før skatt er på 31,5 mill, som er endel opp fra 2015, da det var 23,6 mill. Dermed var det rom for 7,1 mill i utbytte, mens 16,5 mill ble avsatt til egenkapital – som sikkert kommer godt med når man skal utvide. Bryggeriet har 81 mill på bankbok, men det er også omtrent akkurat det som de har i kortsiktig gjeld til leverandører, skatteetat osv. Mikrobryggerne som kikker på dette regnskapet må vel føle seg som piken med svovelstikkene som titter inn vinduene til de rikes julefeiring.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-06

Carlsberg-patentene

I det siste har det versert et opprop, som i hverfall med summarisk gjennomlesning synes å indikere at Carlsberg og Heineken forsøker å patentere kornslaget bygg og brygging. Helt sånn er det ikke. Men helt uproblematisk er det heller ikke.

Litt om bakgrunnen først. Carlsberg og Heineken bruker store midler på forskning – og to sentrale, gamle forskningstema innen brygging er DMS-reduksjon og lagringsstabilitet. Det er nå tatt ut to patenter som dekker teknikker rundt disse effektene når man brygger med en spesiell variant av bygg som også Carlsberg og Heineken har utviklet.

Har Carlsberg genmodifisert bygg? Nei, på en måte ikke egentlig. Dette er naturlige mutasjoner, men sånn jeg leser det, er de fremprovosert mutagenetisk, dvs at du utsetter bygg for stråling eller for kjemikalier som vi vet vil forårsake mutasjoner.

Poenget er at man har identifisert tre gener. Den ene patenten (EP2384110) dekker to av dem, LOX-1 og LOX-2, som er essensielle gener for dannelsen av stoffer som ender som trans-2-nonenal, eller T2N, som er et oksydasjonsprodukt som gir det klassiske pappaktige preget som gammelt øl kan ha. Videre vil T2N også maskere bort estere, som sikkert er grunnen til at ølet virker mer anonymt når det blir oksydert eller lagringsskadd.

Det tredje genet, i den andre patenten (EP2373154) er på bygg der genet for ensymet MMT er slått ut. Dermed dannes det ikke SMM, som er forstadiet for DMS. Om «råstoffene» til DMS ikke finnes i maltet, så får du heller ikke DMS i ølet. For så vidt er DMS et mindre problem på mørkere ales men for pilsner laget på pilsnermalt det en relevant utfordring.

Den vanlige måten å kvitte seg med DMS er gjennom en rekke tiltak, som blant annet omfatter god utlufting, samt lang og livlig koking. Jeg mener å ha sett at halveringstiden for SMM er rundt 45 minutter, så dette tar tid. Typisk koker man mye lengre enn det som trengs for utfelling av proteiner. Om DMS ikke er et problem, kan man koke kortere. Det har et aspekt av energisparing og miljøvennlighet, men det har også implikasjoner for takten man kan produsere nye batcher med vører.

Den tredje patenten (EP2575433) kombinerer de to forrige og koblet det mot energisparing under bryggeprosessen.

Så det er ikke akkurat slik at man har gått ut i en eller annen tilfeldig byggåker, funnet en spennende plante og patentert den. Det er for så vidt en kunstig fremstilt plante, i den forstand at man har jobbet målrettet med å slå ut bestemte gener. Er det genmodifisering? Tja, jeg vet ikke helt. Det er i hvert fall ikke lagt til nye gener fra andre arter, som er det klassiske skrekkscenariet rundt genmodifisering.

Ølbryggere burde ikke være ukjente med kunstig fremavling av nye sorter av planter. Vi tenker på Maris Otter som en «gammel» sort bygg, for den er fra 1960-tallet. Det går fort unna med å få nye byggsorter som er marginalt bedre enn det man brukte for 4-5 år siden. Også med humle skjer dette, og vi kjenner alle de kule mote-humlene som har regnet ned over oss de siste årene. De kommer alle fra målrettet fremavling – spesielt krysning av ulike sorter humle som har hver sin ønskelige egenskap. Tenk Citra, Palisade, Amarillo og det mest fra New Zealand. Intet av dette er hentet fra skogen eller fra tradisjonshumler i sydveggen på en kårbolig. Det er fremavlet på avlsstasjoner som har mer til felles med en plantelab enn en humleåker. Jeg kjenner dog ikke til at de bruker mutagenetiske teknikker.

Er planter patenterbare? Det finnes en rekke former for vern av planter du har utviklet. Selv for vanlige potteplanter fremavler man nye varianter som man får vernet, men det sentrale er at det må være noe nytt man har fremdyrket eller fremavlet. Om det skal være en patent må man vel også dokumentere at det nye har en nytteeffekt.

Det er mange aspekter av disse patentene. Først, det at man enklere kan kvitte seg med DMS er forsåvidt greit, men ikke essensielt, siden man allerede hadde måter å få det til på. Det at man kan få bort pappsmaken som får ølet til å eldes, er seriøst og bør ha et digert potensiale.

Det neste aspektet er mer dyptgående – burde det være mulig å ta patent på kunstig fremkalte genetiske varianter? Tja. Det er et godt stykke mellom dette og genspleising av den typen der man henter for eksempel genet som gjør maneter selvlysende og dytter det inn i bygg, så ølet blir selvlysende eller-no-sånt. Teknisk sett har de bare speedet opp hastigheten ved å fremkalle en høyere mutasjonsrate. Men det er filosofisk ikke uproblematisk.

Og det tredje spørsmålet er om det burde være mulig å eie liv, som i planter, når man har fermavlet en ny variant. De filosofiske spørsmålene er interessante nok, men utfra gjeldende praksis har ikke Carlsberg og Heineken gjort noe spesielt urovekkende.

Det siste spørsmålet er om dette er noe man burde jobbe for å endre. Jeg har ikke noe imot om det ble endret, men det blir bare «teit» om man skal nekte Carlsberg og Heineken å gjøre dette, uten at man gjør det som generelle endringer i lovverket. Det er mye som er galt med genmodifisering, og hele dette feltet er utsatt for en utglidning i praksis. Det er fint at man engasjerer seg, men vær så snille å engasjere der for det generelle problemet, ikke bare på vegne av pilsen til Carlsberg.

Har Carlsberg og Heineken patentert brygging? Nei, selvfølgelig ikke. Man kan ikke patentere en fremgangsmåte som allerede er beskrevet offentlig før man søker om patentet. Enhver teknikk og fremgangsmåte i både gamle og temmelig nye bryggehåndbøker er like lovlig idag som tidligere. At de skaper en ny sort bygg eliminerer ikke de eksisterende sortene. Det tar ikke vekk noen rettigheter.

Men på et overordnet nivå endrer det likevel maktforholdene. Carlsberg kan lisensiere dette til bønder som dyrker utelukkende for dem. De kan forenkle bryggeprosessen og tjene mer, og endog dermed betale bedre for denne sorten bygg. Men samtidig har de investert store summer i forskning og utvikling for å komme dit. Andre bryggerier får ikke tilgang til denne sorten bygg. Dersom du misliker denne situasjonen, kan det tenkes at du trenger å gå noen runder med deg selv for å se om du om du egentlig liker kapitalisme, markedsøkonomi og intellektuelle rettigheter. Det er alt samme sosiale konstruksjoner som ikke er gudegitt, selv om det generelt pøses hurrarop over dem. Om det er et problem her, er det nok der det ligger, heller enn hos Carlsberg og Heineken.

Generelt er jeg skeptisk til patenter, og veldig skeptisk til patenter på gener. En gang i tiden var patenter en enerett til økonomisk utnyttelse av en ny-uttenkt fremgangsmåte, mot at du offentliggjorde denne for andres nytte. Andre kunne bruke den innen forskning og til personlig nytte, men de kunne ikke dra økonomisk fordel av den. Idag virker det som patenter stort sett ikke fungerer slik. Hvem går vel til patentregisteret for å få gode idéer. Måten patentene er beskrevet på er jo ikke engang spesielt leselig. Jeg vil tro at nesten alle oppslag i patentregisteret er for å sjekke om noe bryter eller ikke bryter med eksisterende patenter. Da blir det litt sært og temmelig parodisk.

Hva kan du egentlig gjøre? Du kan la være å kjøpe disse spesielle byggsortene, og da kan du brygge som før. Eller du kan vente 17 år eller hvor lang tid patenten vil være gyldig, og da er det fritt frem.

Patenter er ikke uvanlig i bryggeribransjen. Patentmalt ble en gang i tiden produsert med en prosess som var ... vel, patentert. Aass bryggeri var en gang i tiden stolte over sin patent på vørterøl. Norske bryggerier var mer patentkåte for hundre år siden, og de har hatt sin andel av patenter.

Saken har også et annet aspekt, som går på omdømme. Carlsberg og Heineken er bryggerier som har vært i omløp lenge, og som har vokst seg store og spist mange på veien. De er store konglomerater av merkevarer og de har alltid vært i teten vitenskapelig, og de har lagt langt fremme i markedet med temmelig spisse albuer. Så søker de om et patent, hvilket de kanskje allerede har akkumulert et firsifret antall av. Generelt er det få som bryr seg. Men denne gangen er det et patent på en genmutasjon. Dermed frontkolliderer de med en lobby som er sterkt imot at patent-systemet skal utvides til liv, dvs til å omfatte genendringer, enten de er naturlige eller skapte.

Slikt blir det bråk av, men bråket hadde vært moderat om de ikke hadde vært for «a perfect wave» der motstanden mot patent på genmutasjon faller sammen en generell motvilje overfor store aktører som Carlsberg og Heineken, aktører som symboliserer industrielt øl og mangfoldsreduksjon i bransjen.

Her hjemme spiller dette over til Ringnes. Det er vel knapt noe som kan samle øl-Norge like godt som å klage på dansk imperialisme … også kjent som Ringnes. Man skal selvfølgelig ha lov til sine meninger, men historen er mer kompleks og nyansert enn dette. Likevel samler det «alle» fra Sagenes Henning E. Thoresen til de mest tekniske bryggenerdene.

Det lukter av bekreftelsestendens, som er en feilslutningsteknikk (confirmation bias heter det på engelsk) som baserer seg på at du lettere aksepterer det som matcher det eksisterende verdensbildet ditt. Om du mener Carlsberg er imperialistiske industribryggere, så tenker du instinktivt «Nettopp! Visste jeg det ikke!» når noen påstår at Carlsberg har patentert brygging av øl – selv om patentering av ølbrygging ikke er mulig. Vi så noe lignende med bestevennsaken. Rema 1000 kunne knapt ha valgt noen verre bestevenn enn Ringnes, for med dét valget fikk de alle ned i skyttergravene.

Hva er det egentlig Carlsberg – eller Ringnes om vi absolutt vil – forsøker på her? De vil kort og godt forenkle og forkorte bryggeprosessen, og så vil de øke stabiliteten på sluttproduktet. Vis meg den mikrobryggeren som ikke har bløtlagt hodet sitt i timer og dager for eksakt det samme formålet. Jeg er ikke overbevist om at det forjettede land ligger i den retningen, jfr innlegget om flybåren ferskøl. Men noen mener det. De mellomstore og store mikrobryggeriene stormer stort sett som en lemmenflokk i samme retning som Carlsberg og Heineken og alle de andre store … samtidig som de finner på nye og enda mer kreative begrunnelser for at de egentlig er kvalitativt annerledes. At mikrobryggeriene ikke har egne forsøksgårder for fremavling av bygg, er trolig mest et ressursspørsmål.

Er jeg bare apologetisk overfor Ringnes? Nei, og det er mye jeg er kritisk til Ringnes og Carlsberg for. Én ting er at jeg er kritisk til deres bruk av patenter, fordi jeg er generelt kritisk til patenter – spesielt når det brukes til markedsmakt fremfor som kilde til innovasjon. Men det er andre ting her jeg er mer kritisk til. Carlsberg – og andre – puger på en verdensarv i sin gjærbank. Om ikke annet er det trolig tradisjonsgjær der som ikke finnes andre steder i verden. La meg tippe at en mann som Lars Marius Garshol hadde gitt temmelig mye av høyrearmen sin for et par uforstyrrede timer der. Det er egentlig fullstendig spinnvilt at dette er forretningshemmeligheter eid av et selskap, i stedet for at det var definert som vitenskapelig fellesarv.

Så klarer jeg å hisse meg opp over disse patentene? Ja litt, men ikke fordi det er Carlsberg og Heineken som står bak. Dessuten er jeg mer sjokkert over alle de presumptivt oppegående personene som med en ukritisk ryggmargsrefleks trigger på en Facebook-link med teksten «Carlsberg and Heineken have patented making beer – a tradition that's been around for thousands of years. How? By claiming a patent on barley, the brewing process and the brewed beer. If we don't stop them, everyone will have to pay...». Joda, jeg vet hvordan og hvorfor postede Facebook-linker blir «sexed up» som clickbait. Men dette her var ikke engang omtrentlig troverdig ... skjønt siden som linken pekte på var en god del hakk mer etterrettlig og informativ enn selve linken.

Og forøvrig, dersom noen synes at dette med mutasjoner og bygg og patenter er ille, så vent til temaet blir gjær og gener og mutasjoner …

(Full disclosure: Jeg har – sammen med hjemmebryggemakker Steinar Hamre – brygget en baltisk porter hos Ringnes som konkurransepremie i en konkurranse i regi av Norbrygg i 2014. Vi har også premiebrygget batcher på lignende måte hos Austmann og hos Klostergården Håndbryggeri på Tautra.)

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Gode og gjennomtenkte tanker her om disse patentene. - lagt inn av Eirik Stillingen - 2017/6/7 10:53:22
Svært saklig og bra. For øvrig er vernetiden for patenter 20 år fra man søkte om patent hos det første patentverket her i Europa (i Norge er dette Patentstyret). Monopolet man oppnår med patent er med andre ord tidsbegrenset. Det som man derimot kan reagere på er andre omstendigheter, f.eks. at bønder som ikke dyrker genmodifiserte organismer, men som har fått avlingene sine forurenset av genmodifiserte organismer med en patentbeskyttelse, har blitt trvunget til å betale lisens til innehaveren av patentet. Det er slik debatten bør handle om
- lagt inn av Torstein - 2017/6/7 14:40:36
Henning "spekulativ varemerkeregistrering" Thoresen burde jo ihvertfall være den siste til å klage på det der, det må i såfall bare være fordi han ikke fikk gjort det selv.
- lagt inn av Gustav F - 2017/6/7 16:34:15
Det jeg savner her er hvorfor Carlsberg trenger en patent, og ikke bare normalt plantedyrkerrettigheter. Å søke patent på ikke-genmodifiserte planter er kontroversielt, både juridisk og etisk. Denne måten å uthule begrensningene på patent på liv er stort sett forbeholdt Monsanto, Syngenta og noen få andre.

Hvorfor søker Carlsberg og Heineken denne omstridte og problematiske beskyttelsen, i stedet for å nøye seg med den noe enklere og ukontroversielle 20 års eneretten til å selge såkorn?

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 16:46:43
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

Hvorfor? - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/7 17:37:14
Gustav: Jeg tror det koker ned til at med en patent kan de hindre konkurrenter fra å bruke samme teknikken for å effektivisere brygging og bedre stabiliteten. Det eneste en konkurrent ville trengt å gjøre, ville vært å fremdyrke de samme genmodifikasjonene via en annen metode.

På den andre siden er jeg ikke enig i at det ikke er genmodifisering, dvs at det 'bare' er naturlige mutasjoner. De har designet hva de vil ende opp med, og så har de kastet terning til de fikk rett resultat. Det er kanskje ikke helt genspleising med andre arter, men det temmelig nær genetisk modifisering. Og det er et PR-mareritt å skulle selge det som litt tabloid kunne kalles 'genmodifisert øl'.

2017-06-04

Ulovlig reklame, del 3

Jeg fortsetter serien med eksempler på ulovlig – eller i det minste kanskje-ulovlig – reklame. Det er jo ikke alltid så lett å bli klok på hva som er gjeldende praksis. Tidligere har jeg beskrevet problemstillinger i del 1 og del 2.

Som tidligere nevnt er jeg ikke jurist, så dette står for min personlig lesing og tolkning av reklameforbudet og ikke minst slik jeg har oppfattet at det er blitt praktisert de siste årene. Motivasjonen for å beskrive disse tingene er ikke å henge ut de enkelte bryggeriene, men heller å vise hvor vanskelig det er å etterleve dette regelverket. Selv om «alle» er for reklameforbudet, så er det få som forstår hvor bredt det faktisk favner. Det er kanskje betegnende at selv om det er flust med overtredelser, så er det temmelig få som meldes til Helsedirektoratet, sannsynligvis fordi de etter den vanlige rettsfølelsen ikke oppfattes som overtredelser.

Lillehammer Bryggeri har vært med oss temmelig lenge. Det har nok ikke gjort så mye ut av seg nasjonalt, og har vel holdt en relativt lav profil reklamemessig, sikkert mye fordi de stort sett er en brewpub. Hva har de gjort galt?

Ulovlig reklame

De har en spisemeny med ulike middagsretter, og til hver rett anbefaler de ett eller to av ølene sine som passer til. Er ikke det lov? Joda, det er unntak for dette i loven, nærmere bestemt i Alkoholforskriften §14-3, som lister unntak i reklameforbudet, nr 12 der det blant annet heter «Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet,» og så langt er alt greit, men så fortsetter setningen: «dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.»

For så vidt kunne man tenkt seg at menyen hadde en linje nederst som anbefalte vann eller noe annet alkoholfritt til alle retter. Det er mulig man ville komme i mål med det – men jeg tviler litt. Jeg er temmelig sikker på at du ikke er i mål ved å henvise til at kunden kan finne på å slå opp under «alkoholfritt». Loven er utformet som at det kan det skal oppgi alkoholfrie alternativer, og da tolker jeg det som underforstått at det er med omtrent samme granularitet som for ølanbefalingene. Det vil si for hvert enkelt rett eller i det minste grupper av noenlunde like retter, for eksempel burgere, sjømat, søte desserter osv.

Siden det mangler forslag på alkoholfri alternativer som er sidestilt de alkoholiske, er dette ikke lov. Det holder forsåvidt å anbefale Munkholm eller helt vanlig vann, men det slår jo litt i hjel anbefalingen av det perfekte ølet for hver rett dersom man like gjerne kunne drikke vann eller en type alkoholfritt til alt sammen.

Men da er man i hvert fall innenfor loven.

Lindesnes Bryggeri og Marna Café har et samarbeidsbrygg kalt Snekkepils. Det er helt greit med samarbeidsbrygg, og det er helt greit å plassere samarbeidspartnernes logoer på etiketten. Oftest er det jo uansett ulike bryggerier, men det kan også være for eksempel kaffebrennerier eller ulike aktører som vil ha «sitt» øl, og da begynner utfordringene.

Ulovlig reklame

Problemet er at her stikker man hodet inn i en gråsone med mange feller. Jeg sier ikke at praksisen er endelig avklart, men la oss i hvert fall starte med å se det fra den problematiske siden. Når Lindesnes brygger et øl, har de ikke lov å reklamere for det på ulovlige måter, som for eksempel i en avis. Dersom de setter logoen til en samarbeidsparter – så som Marna Café – på etiketten, blir den logoen en del av designet rundt ølet. Hvis Marna Café deretter reklamerer i avisen med logoen sin, kan det tolkes som reklame for ølet. Omvendt kan en kjent logo med sterk merkevare utenfor ølverdenen bli oppfattet som salgsfremmende dersom den plasseres på øletiketten.

Er det veldig søkt? Tja, kanskje. Vi har noen saker som kretser rundt dette. En var den såkalte Grillkongen-saken fra 2009. Der var det Rema 1000 som hadde et bredt spekter av grill-varer, profilert gjennom den såkalte «Grillkongen» – Craig Whitson. Samarbeidet surnet visst etter noen år, og Rema bruker nå bare Grill-merket men ikke «Grillkongen», men det er irrelevant.

Problemet startet den dagen Rema 1000 la på både Grill-logoen og Grillkongen-logo på et Grilløl fra samarbeidspartneren Grans bryggeri, samtidig som de markedsførte andre grillvarer med grill-relaterte logoene. Dermed ville reklame for Grill og Grillkongen også fungere som reklame for Grillølet deres. Dette førte til at måteholdsorganisasjonen «Av-og-til» meldte dem til Helsedirektoratet.

Daglig leder Kari Randen i Av-og-til argumenterte overfor pressen at dette var enda en teknikk for å komme seg rundt reklameforbudet. Jeg tror nok hun hadde mye rett i det. Det var endel kreative teknikker ute og gikk på den tiden, blant annet Ringnes sine Verden-Rundt- og Horisont-serie, der tanken var at hvert produkt i en serie med alkoholfri øl hadde et slags alkoholholdig dobbeltgjenger som riktignok ikke hadde helt samme design, men som man måtte forvente at kjøperne allikevel ville forveksle.

Som vanlig når Helsedirektoratet får en varm potet (vi snakker jo her om grilling) så feiget de ut siktet seg inn på noe som skulle være midt mellom olebromsk og salomonisk. Avd. dir. Jens J. Guslund i Helsedirektoratet med en uttalelse til DN: «Vår vurdering er at vi ikke kan se at dette er noe brudd på reklamebestemmelsene fordi folk per i dag ikke vil forbinde logoen av grillkongen med øl.» Det er vel omtrent si at det er lov å reklamere sålenge man kan argumentere med at det ikke har noen effekt. Underforstått forbeholder han seg retten til å erklære det ulovlig på et senere tidspunkt.

Siden den gang er regelverket endret. En sak fra i fjor sommer var Meny-saken fra Færder Mikrobryggeri. De hadde brygget et spesialøl for en konkret Meny-butikk, og etiketten hadde Meny-logoen. Det ble slått ned på. Det er temmelig analogt med Snekkeølet, bortsett fra at forskjellen mellom ølsalg og ølservering, som allikevel er temmelig relevant.

Et annet aspekt av endringene de siste årene er at det har blitt lov med såkalte kjendisøl, eller kjendisviner som det startet med. For eksempel er Lothepus-ølet til Hansa et kjendisøl. Da brand'er man et øl med navnet til en kjendis – og jo mer det regner rampelys over kjendisen, jo mer drypper litt rampelys også på ølet. Dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3 nr 17, som forteller at:

Unntatt fra forbudet er: [...] Reklame for andre varer og tjenester med samme navn som alkoholholdig drikk, dersom navnet på den alkoholholdige drikken er produsentens eget personnavn. Det er også tillatt å bruke personnavnet på en merkevare for alkoholholdig drikk selv om personnavnet også brukes på merkevarer for andre varer eller tjenester.

Den alkoholholdige drikken må ha et eget distinkt varemerke, og etikett/emballasje må ikke gi klare assosiasjoner til de andre varene og tjenestene ved bruk av ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, form og avbildninger.

Med andre ord, Lothepusølet er greit, for under personnavn må man også ta med artistnavn. Eller må man dét? Hvor går grensa fra personnavn, til artistnavn til rollenavn til gruppenavn? Wenche Foss var jo ok, selv om hun egentlig het Stang, som i Eva Wenche Steenfeldt-Foss Stang. Kan Arthur Arntzen lage Oluf-øl? Nåja, la oss ikke dra denne tråden enda lengre ut på jordet.

Marna Kafé omfattes uansett ikke av §14-3 nr 17, siden det ikke er et personnavn. Heller ikke §14-3 nr 19 hjelper. Den tillater å bruke et firmamerke som tilhører et sponsende firma som ikke gjør dette i vesentlig markedsøyemed. Jeg trodde all sponsing var i markedsføringsøyemed? Men-men.

De reddes heller ikke av §14-3 nr 20, som sier:

Unntatt fra forbudet er: [...] Firmanavn eller firmamerke for alkoholholdig drikk som navn på skjenkestedet når tilvirkningen av drikken skjer ved skjenkestedet.

Dette punktet åpner kun for on-site brygging, og som tillater deg å reklamere for en brewpub, selv om du bruker samme navn og firmamerke på ølene på brewpuben. Men vi må anta at Snekkeølet er brygget hos Lindesnes, ikke på Marna Café.

Hva hvis §14-3 nr 20 hadde sagt «skjenkingen» i stedet for «tilvirkningen» skjer på skjenkestedet? Da hadde etiketten vært lovlig. Og hva om man tenker seg at ølet var delvis tilvirket on-site, for eksempel ved ettergjæring? Da åpner det for en vurdering der denne etiketten kunne vært lovlig. I så fall ville det uansett vært et krav om at ølet ikke hadde vært tilgjengelig andre steder enn det stedet som har logoen sin på etiketten. Et summarisk søk på Untappd indikerer at Snekkepilsen også er tilgjengelig utenfor Marna Café, så det hadde uansett ikke hjulpet.

Trollbryggeriet (eller Slogen, som merkevaren deres kalles) er et spennende bryggeri med lokal forankring. De bruker det samme generelle web-oppsettet som en rekke andre mindre bryggerier. Det er én lang side, med en toppmeny som peker på ulike seksjoner nedover. Det er forsåvidt greit nok … jeg kaster vel stein i glasshus om jeg klager på design.

Ulovlig reklame

Hva er galt her? Dette er da et rent og litt minimalistisk design. Kanksje noen kicker på ordet «fin» i beskrivelsen, men det tror jeg ikke blir et problem. Derimot er det noe som mangler. Det er alkoholforskriften §14-3 nr 14 som regulerer lovligheten av produktinformasjon på hjemmesidene til produsenter. Der står det at man tillater «Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger [...] på følgende vilkår: [...] c) Det opplyses om skadevirkninger alkohol kan medføre.»

Det står «skadevirkninger» ikke «skadevirkningene», så jeg er litt forbauset over at ikke mer ekstroverte og provokative bryggeriene har benyttet sjansen til å skrive ting som «Stort alkoholkonsum kan føre til at du oppfører deg som en idiot og bruker masse penger og våkner opp i en fremmed seng» siden det tross alt ser ut til å dekke kravet. De mer tradisjonelle bryggeriene har en kort tekst og en peker til for eksempel Helsedirektoratets sider om temaet.

Trollbryggeriet dekker i hvertfall ikke kravet til å kunne ha en online produktkatalog, fordi de ikke opplyser om skadevirkninger alkohol kan medføre.

Og til de som måtte tro at innleggene mine gir Helsedirektoratet mange gode idéer til hva de kan «gebyrlegge» når lovverket er på plass: Nei, alt dette er i bunn og grunn basert på uttalelser og vurderinger som Helsedirektoratet selv allerede har gjort. Jeg har en og annen idé om hva som ville være nyskapende, men har ikke tenkt å nevne det.

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-03

Flybåren ferskøl?

Vil du ha ferskt øl eller gammelt øl? Det er et dumt spørsmål, ikke sant? I praksis får du knappest tak i helt ferskt øl, i hvert fall over disk. Du får tak i kvalitetsstabiliserte holdbarhetsprodukter. Hva er forskjellen, og går du glipp av noe? Og ikke minst hvor blodferskt burde håndverksproduktet øl egentlig være?

Skalering betyr nesten alt i bryggeribransjen. Det sies at brygging skalerer utmerket. Men egentlig er det en sannhet med modifikasjoner. Brygging skalerer godt fordi man har klart å komme rundt de aller fleste tekniske begrensningene på å brygge store batcher. Dermed gir det mening å brygge på så stort bryggverk som bare mulig. Begrensningen ligger mer avsetningen på ølet, men om det er i orden, er det vanskelig å se for seg noen relevante tekniske begrensninger.

Konsekvensen er at større er bedre … og i hvert fall billigere, og billigere er tross alt bedre, ikke sant? Men det er et moment til: Egentlig bestemmes skaleringen av holdbarhet, for holdbarheten bestemmer hvor langt man kan strekke logistikken frem til sluttbruker. Jo lengre holdbarhet på produktet, jo videre kan man distribuere ølet.

Når brygging er skalerbart, er det fordi man har klart å stabilisere produktet så det holder seg i nettopp måneder og år. Ufattelig mye forskning på øl gjennom hele 1900-tallet har gått med til nettopp å stabilisere produktet og forlenge holdbarheten.

For matvarer er det litt annerledes. I restaurantbransjen gjelder ferskhet, og konsekvensen er at mantraet om at «større er bedre» ikke gjelder. Den ferdig tilberedte retten du bestiller på en restaurant har en holdbarhet på minutter, eller kanskje timer om vi snakker dagens suppe og slikt. Om vi tenker ferdigmat med romslig holdbarhet, må vi skule til for eksempel Fjordland-produktene og frossenpizza. Da gjelder det forpakning, oppbevaring, råvarevalg, perserveringsmidler og prosessering. Det er egentlig mye av det samme som den industrielle bryggeribransjen har fokusert på siste hundre år.

Spørsmålet er om vi har mistet noe i all denne produktstabiliseringen? Sett at det gammeldagse ferskølet hadde kvaliteter – utover kort holdbarhet – som vi ikke finner i kommersielle brygg? Tenk om øl burde være en ferskvare slik som ferske matvarer. Tenk om ferskølet forholdt seg til det stabiliserte holdbarhetsølet som en nybakt loff forholdt seg til en ferdigloff av den typen som har uker og måneders datostempling?

Kanskje har øl på boks og keg og flaske mer til felles med preservert ferdigmat enn et nytilberedt måltid på en restaurant. Vi ser noe lignende med tradisjonsøl. Kommersielle bryggerier prøver seg, men det blir «holdbarhetsstabilisert øl med tradisjonselementer» mer enn det helt og fullt blir et tradisjonsøl. Tror du på det dersom noen sier at brødet de produserer er akkurat like godt som fersk, hjemmebakt brød, og samtidig har holdbarhet på flere uker? Ikke jeg heller.

Kanskje har vi avsjelet ølet og fratatt det unik smak gjennom å skalere opp produksjonen og forlenge holdbarheten? Kanskje trenger ølbransjen å komme seg bort fra å tenke ølvarianten av frossenpizza og hermetisk suppe, og heller komme seg over i tankebaner à la store restaurantopplevelser og mors hjemmelagde kjøttkaker. Men det vil også gå utover holdbarhet og dermed skalerbarhet.

Så godt som alle de ølstilene vi brygger og selger idag stammer fra før man lærte å stabilisere ølet og gi det levetid på flere år. Det er noe som skurrer der. Kanskje burde innovative bryggerier tenke helt nytt rundt balansen på ferskhet og stabilitet. Kanskje er det ikke stabilitet og holdbarhet som er det viktige, men ferskhet og logistikk?

Vi ser noe liknende fra den bedre delen av oppdrettsfisk-bransjen. Laksen som slaktes på formiddagen ligger på restaurantkundens tallerken et halvt kontinent unna samme kveld. Det koster, men det handler mer om kvalitet enn det handler om lavkost logistikk.

Når begynner vi å se de første ferskølene sendt ut som upreservert, lettfordervelig vare på fly for servering samme kveld? Dét er jo faktisk den eneste måten man burde fjern-servere tradisjonsøl. Brygget på rett opprinnelsested, med de rette ingrediensene og med rett prosess. Ekspress-sendt som ferskvare uten preservering og drukket på den andre siden av jordkloden mens det ennå er ferskt.

Jeg kan se det for meg. En plastdunk med nylig ferdig-gjæret stjørdalsøl. Det kontrollsmakes i soinnhuset før lunsj, før 5-6 femliters plastdunker settes på varetaxi til Værnes, sendes i kjellertemperert beholder, det hele synkronisert med en just-in-time transportflyrute som ender i San Fransisco, og ølet serveres på puber i Oakland samme kveld. Vi gjør omtrent dét med laks, så hvorfor ikke øl?

Joda, jeg evner å se miljøaspektet. Hvorfor drikke flysendt øl når du har godt lokalt øl? Men for den saks skyld: hvorfor drikke kontainer- og skipsendt øl fra USA og Australia, når vi har godt lokalt øl? De fleste stiller gjerne opp for miljøet, sålenge det ikke krever så mye i ressurser og livsstilsomlegging. Det er ikke det at miljøet er irrelevant i seg selv, det er mer at miljøargumentet taper hos så altfor mange dersom det krever at vi endrer vaner og preferanser. Eller: sleng på en ekstra-kost til avlat, som gjør ølet og transporten CO2-nøytralt, så er problemet løst og alle kan ha god samvittighet … eller no'. Vi gjør det med roser fra Afrika, så hvorfor ikke tradisjonsøl fra Norge – eller tradisjonsøl fra Afrika, for den saks skyld?

La meg som et apropos til slutt trekke inn en gammel klassiker: østafrikansk ajon. Det er et tradisjonsøl som visstnok skifter navn for hver dag etter det er ferdig brygget. På dag to kalles det ebibisi, dag tre kalles det arasai, neste dag aperoi, deretter aducuduco og fra og med sjette dagen kalles det aupapana. Det høres på alle måter ut som et levende ferskvare-produkt.

... forsøk å produktstabilisere det, og pakke det med lang holdbarhet uten å miste smakselementer!

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-06-02

Ulovlig alkoholreklame, del 2

Her er del to i kavalkaden med ulovlig alkoholreklame fra norske bryggerier og utesteder. Det er to måneder til høringsfristen på nye regler om overtredelsesgebyr går ut. Dersom Stortinget senere vedtar dette, kan disse tre nettstedene – og mange andre – få et overtredelsesgebyr snarere enn en pekefinger og beskjed om å skjerpe seg. Jeg tror mange ikke er klar over alvoret.

La meg igjen presisere at jeg ikke trekker frem disse tre fordi de er spesielt grove overtramp på regelverket, eller fordi jeg vil henge ut akkurat dem. Tvert om, jeg ønsker å illustrere hvordan saker som «alle» tror er helt greit, allikevel er ulovlig og vil kunne pådra seg overtredelsesgebyr – kanskje på titusenvis av kroner.

NUA Brygghus er første ut idag. De har en rekke jern i ilden, blant annet salg av hjemmebrygge-sett. Det må da være greit å fortelle om til verden? Nei. La meg sitere §9-1 tredje ledd i Alkoholloven:

Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for, eller i reklamen betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Her er en skjermdump fra Facebook, der NUA Brygghus presenterer råvare-sett for hjemmebrygging.

Ulovlig reklame

Trekker du frem at det kan lages alkoholholdig drikk av det, er det per definisjon ikke er lov å reklamere for det. Her er det avbildet spann, med bilde av skummende øl, over hvilket det står «Brygg ditt eget øl - IPA». Det er flere andre problemstillinger som vi skal komme tilbake til ved en annen anledning. Det er i hvert fall ulovlig å poste for NUA Brygghus på Facebook under overskriften «Brygg ditt eget øl fra NUA Brygghus».

Forøvrig plikter butikken å sjekke legitimasjon hos kjøperne om de ser unge ut, siden det er 18-årsgrense for å kjøpe disse varene, ref Alkoholforskriften §16-3. Det er vel bare fordi jeg ser så gammel ut at jeg aldri er blitt spurt om legitimasjon når jeg kjøper råvarer.

Har forresten en bryggebutikk lov til å stille ut råvarer og bryggeutstyr i butikkvinduet? Neppe. Det var noen saker oppe rundt selvlysende tappetårn på puber. Såvidt jeg husker ble konklusjonen at selv om de var synlige utenfra, ble de ikke regnet som ulovlig reklame, med mindre de var plassert slik at de var spesielt synlige utenfra lokalet. Informasjon om tilgjengelige øl-produkter er lov inne i lokalet, men ikke utenfor. Hvis dette er noe som du uforvarende og tydelig kan se inn gjennom vinduene, er det en gråsone.

Hvis du må legge nesa mot til vinduet for å kunne spotte tappetårn og desslike, så kan det ikke regnes som synlig utenfra. På den andre siden, alt du plasserer i et utstillingsvindu er synlig utenfra – og ofte mer så enn innenfra – og da er det innlysende reklame.

Endel bryggebutikker synes å plassere klå-på-eksemplarer av utstyr ved vinduet, og det er strengt tatt ugreit dersom det også fungerer som utstillingsvindu og er blikkfang utenfra for tilfeldig forbipasserende.

Hubertus Bryggeri er neste ut. De har et rimelig greit nettsted. Men regelverket er så bysantinsk at for den som leter er det alltid et regelbrudd å finne. Hubertus har nemlig ikke like mye info om alle produkter.

Når vi ser på lista over produkter, er det bildene ok, men den er ikke en klikkbar link med teksten «Mer info» til et produktark for Besseggøl, selv om dette finnes for de andre. At «mer info» bryter med den ellers vakre nynorsken på dette nettstedet er neppe det som Helsedirektoratet kommer til å legge seg opp i. Derimot kan de bry seg som at ikke Besseggøl er presentert på samme måte som de andre. I tillegg savnes Hubertus Pedell, som har vært i salg nå på våren 2017, og som derfor må sies å være i produktspekteret, men utelatt i øllista.

Ulovlig reklame

Er dette et problem når bryggeriene kommer med nye varer? Javisst. Du må legge ut tilsvarende informasjon og bilde om det nye produktet som for de gamle. Det blir en gråsone rundt når informasjon skal fjernes, for noen puber kan sitte på gamle flasker – men det må vel tolkes som etter at bryggeriet ikke lengre selger dette produktet. For bryggerier med stor variasjon og høy impulsivitet i vareutvalget er dette en utfordring å holde et slikt produktregister oppdatert.

Jeg tipper at Hubertus Bryggeri har lagt endel innsats i å få en dyktig designer til å lage gode produktark. De har flott design, de er informative, de klarer stort sett å holde seg på rett side av loven, og de var komplette da den ble laget. Problemet med slik arbeidsinnsats, er at du ikke bare pådrar deg et ansvar om du gjør noe aktivt galt. Du pådrar deg ansvar om du unnlater å gjøre noe også: du må løpende oppdatere informasjonen hver gang du endrer produktspekteret.

Er det egentlig så farlig at dette ikke er komplett? Personlig synes jeg det er storm i et vannglass, men regelverket sier at det skal være slik. Det er lett å kontrollere, men vanskelig å etterleve, så dette kan vel bli en favoritt blant kontrollørene. Prikker er delt ut til brewpuben Trondhjem Mikrobryggeri fordi de innendørs hadde en produkttavle som bare listet egenproduserte øl, ikke de betydelig sterkere vin- og spritprodukter som de også solgte.

Cardinal pub i Stavanger er en institusjon innen øl-Norge. De var blant de tidligste stedene som satset på et ekstremt bredt ølutvalg. Dessverre er de litt langt unna for meg, ellers hadde jeg nok tilbrakt tallrike kvelder der. De har forøvrig også en artig ølbok som man kan bla i, og der ølene er beskrevet, både med bakgrunn, anekdoter, beskrivelser og mye annet. Denne boka er i seg selv en uvurderlig kilde til info om øl. Boka ligger også som PDF på nettet, under «Ølbok» på menyen på deres hjemmeside. Dessverre er boka også ulovlig.

Ulovlig reklame

La oss ikke her gå i dybden på lovligheten av bildet med ulike belgiske øl … det får holde å peke på at det ikke er nøytrale bilder, at logoene på glasset fungerer som reklame, og at sammenstillingen kan oppfattes som en anbefaling. Men det var menyen og ølboka som listes i toppen som vi skulle se på, og som er problematiske. Hvorfor? Vel, dette er regulert i Alkoholforskriften §14-3, punkt 12 og 13 for hhv fysiske menyer og menyer på nett. De inneholder mye av den samme teksten, så la meg bare sitere pkt 12:

På salgs- og skjenkesteder: Nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet. Det kan gis opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder samt vises bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Produktspesifikt informasjonsmateriell i form av produktkataloger, -brosjyrer eller lignende, er ikke tillatt. Opplysningene om den alkoholholdige drikken må ikke framheve drikken i forhold til andre produkter som omsettes på stedet. På salgssteder må opplysningene plasseres i nær fysisk tilknytning til produktene. Skjenkesteder kan i menyen informere om hvilke alkoholholdige drikker som passer til de matrettene som serveres på stedet, dersom det også oppgis alkoholfrie alternativer.

Pkt 13 er omtrent likelydende, men har i tillegg et krav om at menyen er komplett og inneholder alle drikkevarer som selges – altså ikke bare et utvalg.

Så hva er problemet med øllista på Cardinal som en ølmeny? Nettversjonene er sannsynligvis ikke er komplette. Jeg har forsåvidt ikke grunnlag for å hevde det, utover at jeg tviler på at de klarer å holde en meny oppdatert med så bredt utvalg og sære spesialøl. PDF-versjonen som ligger ute har for eksempel creation-date til 2. mai 2017, altså for én måned siden. Det er nok at man glemmer en, og vips har teknisk sett brutt pkt 13 i §14-3. Det er tilstrekkelig at de har fått inn ett fat av noe spesielt som de setter på til en særskilt anledning – uten å oppdatere menyen – så er det ikke komplett.

Men papirmenyen er sannsynligvis lovlig, selv om den ikke skulle være komplett. Dermot er ikke papirvarianten av ølboka lov, for den inneholder et vell av opplysninger utover det lovlige (dvs utover pris, råvarer, tilvirking, duft osv). Dessuten er ikke alle bildene med nøytral bakgrunn, og vi finner alkoholpositive og produktfremhevende formuleringer som «Et spennende øl som anbefales», eller «Dette er snop for voksne!» for ikke å snakke om «Og dere som allerede vet at dere er "frelst" på imperial stouts: Himlenes rike er herved deres!»

Ulovlig reklame

Tja, kan virkelig Helsedirektoratet legge seg opp i litt poetiske formuleringer? Joda. For eksempel har vi saken med Grans VM-øl fra 2011, der Grans Bryggeri destruerte 300.000 bokser med øl. Sålangt jeg har forstått, var det fordi Helsedirektoratet hadde kick'et på etiketten som inneholdt den alkoholpositive formuleringen: Grans VM-øl er et sprekt pilsnerøl som setter deg i fin VM-stemning. Så lista for poetiske vendinger er temmelig lav. Spillerommet er neppe større for en informasjonsbrosjyre som supplerer ølmenyen, enn det er på etiketten.

Med stor fare for å repetere meg selv … problemet med liberaliseringen av reklamereglene er at selv om det nylig har vært en liberalisering ifht regelverket, så er det allikevel en ufattelig streng innskjerping ifht en slags etablert – men ulovlig – praksis. De fleste vil nok oppleve det som en innskjerping.

Det som har gjort at ting har fått lov til å skure og gå, er ikke at det har vært lov, men at Helsedirektoratet ikke har tatt særlig tak i bruddene på regelverket. De har kunnet ilegge dagbøter dersom ikke forholdet er rettet opp innen en viss tid, men som regel er da reklameeffekten tatt ut og ting tatt ned før dagbøtene begynner å løpe. At de knapt har truet noen med dagbøter ser ut til å komme av at de anser det som et ineffektivt hjelpemiddel.

Med overtredelsesgebyr går det raskt og enkelt, samt at alt arbeidet med å reversere beslutningen i Markedsrådet legges på bryggeriet, i motsetning til i dag, der man har en enkel måte å unngå dagbøtene på – ved å slette problemmateriellet.

Forøvrig, jeg er ikke jurist, så ta det med i betraktningen når dere vurderer korrektheten i mine betraktninger her.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-30

Kunngjøringer våren 1884

Vi er kommet til våren 1884 i serien med kunngjøringer knyttet til bryggeriene. Det vil si, da har vi hoppet over høsten 1883, men da skjedde det lite, med unntak av annonseringen av konkursen i Molde bryggeri, og den har jeg behandlet utførlig i et annet innlegg. Du finner våren 1883 her.

Kragerø bryggeri. Den første annonseringen denne våren denne gang er Kragerø Bryggeri. Har du virkelig ikke hørt om Kragerø Bryggeri? Ikke jeg heller. Faktisk fant jeg null og niks på nettet om Kragerø bryggeri. Men i Kundgjørelsestidende fra 21 februar 1884 – og gjentatt dagen etter – står det vitterlig:

Firma-Anmeldelse.

vi undertegnede O. Dahlstrøm, Chr. Ingebretsen og P. Iversen ifølge Fuldmagt anmelde herved i Henhold til Lov af 3die Juni 1874 at vi have oprettet et uansvarlig Selskab under Navn:

    «Kragerø Bryggeri»

der eies for en Halvpart af O. Dahlstrøm, for en Fjerdepart af Chr. Ingebretsen og for en Fjerdepart af P. Iversen ved I. Iversen. Selskabets Kapital henstaa i Bygninger og Inventarium ved Kragerø Bryggeri, samt i indbetalt Driftskapital Kr. 10,000, udover hvilket Selskabet ei hefter.

Selskabet har sit Kontor og forretningslokale i Skaadø pr. Kragerø.

Dets Prokura indehaves af Hr. P. Iversen ved I. Iversen, hvis Underskrift er forbindende for Selskabet.

Kragerø, Februar 6te 1884,
Octavio M. Dahlstrøm.
pr P. Iversen
I. Iversen
C. Ingebretsen.

Vi kan bare anta at bryggeriet aldri ble skikkelig operativt. Driftskapitalen var ikke allverden og en liten myriade av problemer kan ha rammet bryggeriet. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at tre personer kom så langt som til å annonsere firmaet «Kragerø Bryggeri». Dessuten annonserer de eierskap i bygninger og utstyr, så det kan ikke utelukkende ha vært tankespinn. At bryggeriet lå på Skaadø, eller Skåtøy må ha vært en hemsko. Det er ikke veiforbindelse dit, selv idag. Det er en hytteidyll, delvis forblåst, bare delvis beskyttet av Jomfruland. Det var neppe noe senter i 1884 heller, så det er vanskelig å forstå denne plasseringen.

Hvem var de som startet bryggeriet? Om vi ser på Octavio Martin Dahlstrøm i folketellingene, er han registrert født i Arendal i 1858 som eldste barn av sjømann Ole Vilhelm Dahlstrøm fra Öland i Sverige og Nicoline Nielsdatter fra Arendal. Hun var forresten født i Kittilsbugt i Arendal samme år som Arendal bryggeri ble startet på nettopp dette stedet. Er det utenkelig at han har lært brygging her? Da Kragerø bryggeri ble annonsert var han blitt 26 år, gift med Hildur Heien fra Kristiania med en en sønn på tre år. I 1875 var han registrert som sjømann. Vi vet ikke om han hadde bryggerierfaring i 1884, men utfra fødested for hans mange barn, vet vi at han må ha oppholdt seg i Chicago i 1888-1890. I folketellingen i 1910 var han registret som «Kjældermester paa bryggeri Arbeidsudygtig (Erstatning fra Rigsforsikringen)» og ved en kommunal folketelling i Kristiania i 1923 var han registeret som forhenværende bryggerimester. Det skulle borge for at han i hvert fall kunne litt brygging, enten han lærte seg det før eller etter affæren i Kragerø.

Chr. Ingebretsen var muligens skipper, født i 1845. Det var ikke helt uvanlig at skippere tjente nok i utenriksfart til å kunne gå i land og starte en bedrift de kunne leve av.

I. Iversen er nesten garantert Iver Iversen, født 1847 i Kragerø. Han er oppgitt som Bryggeribestyrer i folketellingen i 1885. Det er litt vanskelig å si hvem P. Iversen var, men det bodde en styrmann Petter Laurits Iversen i Iver Iversens husholdning – og det kan utmerket godt ha vært en yngre bror født i 1861. Dog virker det litt underlig at en 23-årig styrmann hadde råd til å kjøpe seg inn i bryggeriet.

Vi ser at nesten to år etter opprettelsen av selskapet opererte Iversen fremdeles med tittelen bryggeribestyrer. Dermed kan det ikke ha vært en fullstending og umiddelbar flopp – selv om det tydeligvis heller ikke var noen suksess.

Nora Bryggeri har endringer i eierskap denne våren. Vi finner annonseringen 23. og 25. februar 1884.

Firma-Anmeldelse.

Christiania den 18de Februar 1884.

Til Christiania Magistrat!

I Henhold til Frimaanmeldelse av 20de Februar 1882 meddeles herved, at D'Hrr Kgl. Fuldmægtig Rasmus Olsen og Kjøbmand Chr. Frank efter eget Ønske ere uttraadte af Direktionen og i deres Sted D'Hrr. Grosserer Hans Jacob Jacobsen og Juveler David Andersen indvalgte.

Direktionen i Nora Bryggeri den 18de Februar 1884

O. Fredrichsen, H. J. Jacobsen, David Andersen, Chr. Frank, R. Olsen.

Firmaet David Andersen finnes vel fremdeles, men vi kan jo undres på hvorfor de ville gå inn i et bryggeri. Sannsynligvis er svaret så enkelt som at dette var en investering. På 1880-tallet var bryggeriene blitt store, og det var ikke lengre vanlig at en håndverkbrygger startet sitt eget bryggeri. Bryggerioppstart var en investering, og bryggere var ansatte spesialister.

Chr. Frank er trolig handelsborger og kjøpmann Christian Frank, født på Eidsvoll og bosatt i Majorstuveien 12. Ironisk nok var den andre familien på denne adressen av den kjente preste-, politiker og avholdsslekten Oftedahl.

Hønefos Bryggeri. I Ringerikes blad fra 21 og 28. mars 1884 finner vi to stillingsannonser for Hønefoss bryggeri. Den første er for en disponent som også kan fungere som regnskapsfører, til 1500,- pr år pluss delvis tantieme (eller bonus som vi kaller det idag) … Reflekterende behage at melde sig skriftligt med Vedlæggelse af Attester i bekræftet Kopi inden Udgangen af April til "Directionen Hønefos Bryggeri" Adr. Jevnager P. A.. Den andre stillingen var en assisent for utsalget og kontoret. Her kunne de tenkt seg en Dame eller konfirmeret Dreng til lønn på ca 400,-. Begge stillingene hadde tre måneders gjensidig oppsigelse.

Formodentlig ble Nils Fleischer ansatt i førstnevnte stilling, for i begynnelsen av mai 1884 annonserer man i Kundgjørelsestidende at han vil undertegne for bryggeriet som prokurist. Han finnes i folketellingen for Hønefoss i 1885, født ca 1841 i Talvik i Finnmark, formodentlig ugift, og med stilling som disponent hos Hønefoss bryggeri.

At man hadde tre måneders gjensidig oppsigelse vitner om et annet moment som går igjen i den moderne bryggerihistorien: bryggeriene var fremsynte med hensyn til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Dette var industribedrifter, og man kan nok svartmale at dette var kapitalister som ville ha avkastning på pengene sine. Det stemmer for så vidt, men både i bryggeriene og i mange andre industrigrener på den tiden var det en utbredt innstilling blant investorene at det ble forventet at man stilte aktivt i direksjonen eller styret. Arbeiderne skulle ikke tynes for mest mulig arbeidskraft, men man mente de ville yte mer og bedre om de fikk gode arbeidsvilkår – både for seg og sin familie.

Hønefoss bryggeri var startet allerede på midten av 1850-tallet, men fikk ikke navnet Hønefoss bryggeri før i 1875.

Når vi leter etter arbeidere ved dette bryggeriet, finner vi i tillegg til Nils Fleischer også Olava Gundersen, født 1852 i Drammen, ansatt som «Utsælgerske» – det var vel henne som fikk den andre stillingen. Videre finner vi arbeider Johan August Bengtson, født 1844 i Sverige; arbeider Andreas Andersen, født 1853 i Jevnaker; Bryggeriarbeider Arne Kristensen, født 1852 i Eidskog; og Bryggemester Oscar Falk, født 1859 i Drammen. I alder spenner de fra 26 til 44 år. Bryggerier var fremdeles moderne teknologi og arbeidsstokken relativt ung, for jeg tror ikke forventet levetid var fullt så lav at folk ikke ble eldre enn dette.

Jeg er sannelig ikke sikker på forskjellen mellom arbeider og bryggeriarbeider, men jeg har sett denne distinksjonen tidligere. Jeg antar at en bryggeriarbeider var en fagarbeider, og at distinksjonen gav seg utslag i oppgaver, kompetanse og lønn.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-28

Endgame for ølreklame

Nye regler for straffereaksjon på ulovlig alkoholreklame er på vei. Noen bryggerier vil merke dette på pungen – pengepungen, mener jeg. Det er uvisst hvor mange bryggerier som har budsjettert for «bøter» på reklamen sin, men tatt i betraktning at nærmest «ingen» bryggerier har råd til å betale lønn, så tviler jeg på at mange bryggerier ville overleve økonomisk en bøtlegging av dagens praksis.

For et par år siden ble alkoholforskriften endret. En av de sentrale delene var at bryggeriene fikk lov til å presentere ølene sine på hjemmesider på internett. Alle i bransjen jublet. «Sladden» hadde falt. Endelig var det lov med bilder og produktinformasjon på nettet. Det virket som de fleste hadde gitt blaffen i regelverket før forskriftsendringen. Og med et års erfaring virker det som de fleste fremdeles gir blaffen i regelverket.

Mer underlig er det at vi ikke har hørt noe særlig mer fra Helsedirektoratet rundt forbudet mot reklame. De virker særdeles tilbakeholdne med å ta tak i slike saker. Det har ryktes at de ville et skippertak, men vi har til gode å se det. Forøvrig var det vanskelig for dem før, og det har jo ikke blitt noe blitt lettere etterhvert som antallet øl og bryggerier har eksplodert.

Håndheves virkelig ikke regelverket? Nja, det er et komplekst spørsmål. Det virker ikke som om Helsedirektoratet selv går ut og sjekker om regelverket etterleves. På den andre siden mangler det ikke på tips som de mottar, og da må de respondere. Det virker som det er to måter å respondere på, og de skiller seg i hvor formelle de er.

Egentlig skulle Helsedirektoratet behandlet saken, dokumentert eksakt hva som er bruddet på reglene, henvist til hjemmel, sendt varsel om dagsbøter dersom ikke reklamen fjernes, og så skal mottakeren få en viss tid på å fjerne det. Fjernes det er saken ferdig, hvis ikke begynner dagbøtene å løpe.

Det er en saksgang som passer utmerket for de bryggeriene som ikke har noen ambisjon om å følge loven. De kan i praksis gjøre nesten som de vil, sålenge de holder seg såpass i skinnet at ingen klager til Helsedirektoratet. Og om det klages, har de tilstrekkelig tid til å rydde opp til at det ikke får noen økonomiske følger. Og selv om de skulle bli ilagt dagbøter, så vil en gjentakelse kun ansees som en gjentakelse dersom det skjer innen 12 måneder.

Dét var den ene reaksjonsformen. Den andre – som Helsedirektoratet bruker oftest – er enda mildere. Da sender de en henvendelse til bryggeriet eller puben det gjelder med et innhold à la: Vi har blitt gjort oppmerksom på at så-og-så ligger der-og-der. Så kommer en lengre, generell utgreiing av regelverket, og til slutt: Vi ber om en redegjørelse for bruk av så-og-så i denne sammenhengen. Det gjør stort sett at mottakere legger seg flate, sletter materialet og lover bot og bedring. Teknisk sett har det ikke engang vært en sak.

Helsedirektoratet er nok frustrerte. Det er i praksis ikke mulig å håndheve dagens regelverk på en fornuftig måte. Tenk hva som hadde skjedd dersom fartssyndere på veiene kun kunne få bot dersom de fortsatte å kjøre for fort etter at trafikkpolitien hadde påpekt det og gitt dem lang tid til å komme seg under fartsgrensa?

Men det er ikke hva som skjer i trafikken. Der blir du stoppet. Så blir du forelagt måledata som viser at du kjørte for fort. Og så får du en faktura som svir. Nytter det å si at du ikke skal gjøre det igjen, at du ikke så skiltet, at du var bitte-lite-grann uoppmerksom, at det var aller første gang, at du aldri skal gjøre det igjen osv? Nei. Tror du det nytter det med noen setning som begynner med «Men jeg trodde at…»? Nei.

Sånn blir det også i fremtiden rundt overtredelser av forbudet mot alkoholreklame.

På fredag ble det sendt ut på høring et endringsforslag for en rekke lover. Der introduseres overtredelsesgebyr for blant annet ulovlig alkoholreklame. Du finner det her, se side 32-45 for alkoholloven i selve høringsnotatet for det mest relevante.

Høringsfristen er 31. august 2017, og deretter skal det vedtas av Stortinget til høsten og vi får en dato for når endringene trer i kraft. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir vedtatt. Deretter kommer overtredelsesgebyrene. Og da blir det ikke som idag med advarsel man kan rette seg etter. Fakturaen med gebyret er vel omtrent den første indikasjonen bryggeriet ditt får – liksom tilleggsgebyret når du har glemt å betale for parkering. Og liksom tilleggsbegyr på parkering kan du sannsynligvis bare glemme å forsøke på å klage.

Betyr dette at det er fritt frem med Facebook-reklame frem til nyttår (eller når de nye reglene trår i kraft)? Nei, dette er ikke endring i reglene for hva som er tillatt og hva som er ulovlig. Det er en endring i reaksjonsform overfor brudd på de eksisterende reglene. Der det tidligere var nokså konsekvensløst å bryte regelverket og du hadde masse marginer å operere innen, der vil du i fremtiden bli gjenstand for en kort prosess som det eventuelt er opp til deg å streve for å få omgjort i ettertid.

Hadde du en gammel facebookposting liggende? Ditt problem! En medhjelper på bryggeriet som ikke kjente reglene og bare ville poste et stemningsbilde fra en prøvesmaking? Værsågod betal! En anonym kommentar på hjemmesiden med info eller kommentarer som bryter reklamereglene? Det var du som slapp dem til … pung ut!

Vi kan jo håpe på at myndighetene er litt fleksible ved innføringen av disse reglene, så ikke overtredelsesgebyrene senker en rekke bryggerier som ikke fulgte tilstrekkelig med i timen. Men strengt tatt har Helsedirektoratet vært fleksible og ettergivende i temmelig mange år nå.

Hva blir bøtenivået? Tidligere har man brukt dagsbøter på 25.000 overfor Hansa-logoen på Brann-draktene. Bryggeriforeningens drikkeglede.no fikk samme bøtenivå da de ville provosere frem en avgjørelse. Macks nettsider ble evaluert til 10.000 pr dag, mens Aass fikk trussel om 15.000 for sine nettsider. Merk at dette er dagbøter, så 25.000 pr dag blir 175.000 i uka, og rundt 750.000 i måneden. Ingen har råd til slike kostnader bare for å holde en krangel gående med Helsedirektoratet. I praksis har vel alle rettet seg etter påleggene, slik at ingen har trengt å betale.

Hva blir nivået for overtredelsesgebyr? Jeg ville forvente at det ligger over dagsbøtene. Samtidig må man forvente at det utvises skjønn med hensyn til overtrampet og den økonomiske bæreevnen til bryggeriet som står bak. Forresten, bytt «forvente» ut med «håpe» i forrige setning.

Overtredelsesgebyr har vært brukt i andre saker. Datatilsynet har en praksis med 75.000 der arbeidsgivere ulovlig har kikket i e-posten til ansatte. Fiskeridepartementet ser ut til å gi overtredelsesgebyr på opp til 100.000 i forbindelse med irregulariteter på rapportering av fangst, mens de i et tilfelle gav overtredelsesgebyr på over 9 millioner til et akvakulturselskap. Konkurransetilsynet opererer med to alvorlighetsgrader, og kan ilegge overtredelsesgebyr på enten inntil 1% eller inntil 10% av foretakets omsetning. Tollvesenet starter på ca 3000 og dobler for hver overtredelse innenfor 12 måneder. Arbeidstilsynet har skjerpet inn og gir egentlig ikke gebyrer under 50.000 lengre, men kan gå opp til 1,4 millioner. De har gått opp til 300.000 for brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

Ingen vet vel hva gebyr-nivået blir for ulovlig alkoholreklame, men et par ting er sikkert: a) det blir saftige bøter, og b) når det først er ilagt har du ingen sjanse til unngå gebyret ved å rette det opp, og c) om du skal krangle på gebyret, kan du starte med Markedsrådet, men selv der løper vel advokatsalærene fort.

Vil dette si at det er fritt frem til lovendringene trer i kraft? Nei, det er ikke lovligheten som endres, bare straffen. Jo mer Wild-West det er nå frem mot innføringen av overtredelsesgebyret, jo lettere blir det for Helsedirektoratet og pådriverne for strengere straffer å sette gebyrene høyt. Dessuten er det ikke utenkelig at det blir kommunene som håndhever disse gebyrene, i hvert fall for skjenkebevillinger, og dette omfatter også de som har en kommunal bevilling for tilvirking som en utviding av skjenkebevilling. Det er dog ikke lagt opp til det i høringsnotatet, og dermed kan Helsedirektoratet bli en gedigen flaskehals.

En artig passus i teksten er at man ønsker å inkludere «formidlere» blant de som kan rammes av et overtredelsesgebyr. Her nevnes blogger eksplisitt sammen med TV og tidsskrifter. Det åpner for mange interessante scenarier. Vil det for eksempel ramme en blogg som siterer beskrivelsen av et øl hentet fra produsentens hjemmeside? La meg bare gi en smakebit gjennom et sitat: «Helsedirektoratet har for eksempel sett at bloggere som er registrert som enkeltpersonforetak uttaler seg positivt om et alkoholprodukt på vegne av produsent/importør mot betaling eller andre motytelser.»

Jeg vil tippe at så snart høringsrunden for disse lovendingsforslagene blir kjent, så kommer det et kolossalt press for at alle skal rydde i eget hus. Som gruppe står man ikke særlig sterkt om man verbalt argumenterer mildere tolkning, dersom man samtidig gjennom adferd signaliserer at man gir blaffen i alt man praktisk sett kan komme seg unna med.

Poenget med en høring er jo å samle inn synspunkter, og det kan godt tenkes at både tekst og gebyrnivået påvirkes av høringsrunden. Derfor er ingenting helt avklart … men det er temmelig tydelig hvilken vei det bærer – og det er slutten for ulovlig alkoholreklame på sosiale medier.

Forøvrig er det flere endringer, blant annet endringer på skjenketider i forbindelse med bransjeinterne prøvesmakinger av sprit for formiddagen (en liberalisering) og presiseringer i forbindelse med at forbudet mot alkoholreklame også gjelder på Svalbard (nei, de slipper ikke unna).

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Veiledning fra Helsedirektoratet - lagt inn av Knut Kåre Sjåstad - 2017/5/29 19:02:58
Dersom en er i tvil om en presentasjon på hjemmesiden er i orden, må Helsdirektoratet kunne kunne gi en kvalifisert vurdering innen fristen som forvaltningsloven setter. Forvaltningsloven krever at riktig myndighet veileder slik at en ikke hamner i rettsvillfarelse. Dersom bryggeriene sender slik forespørsel til HD, må de svare innen fristen. Dersom de ikke svarer, må en vel kunne anta at aktiviteten en spør om er innenfor lovverket???
Fristene overholdes nok - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 20:51:07
Jeg tror nok at de overholder frister og slikt, men det kan tenkes at du får noe god-dag-mann-økseskaft ut av det. Uansett hva de svarer, er det nok ditt ansvar at det blir rett (ref saken med TMB som fikk ny prikk, selv etter at de fikk menyen sin 'klarert' hos kommunale skjenkemyndigheter).

Helsedir er flinke til å ta en snarvei ved å etterspørre mer informasjon fra den som evt har overtrått reklameforbudet. Dermed blir i praksis reklamen fjernet fort, uten at det egentlig er noe skriftlig spor av juridisk vurdering. Noe annet de ofte gjør, er å videresende til lokale skjenkemyndigheter der bevillingen er kommunal - og da er det ikke sikkert at det er spesialkompetanse som evaluerer reglene.

Facebook-reklame

Hva er lovlig og hva er ulovlig ølreklame? For å forsøke å formidle hvor grensen går, tenkte jeg blogge noen eksempler på alkoholreklame og vise hva jeg mener er lovlig og hva som er ulovlig og begrunne hvorfor. Ja, det er faktisk lov med alkoholreklame, for eksempel er etikettene på flasker og bokser reklame, men lovlig. Derimot finnes det mye alkoholreklame som er ulovlig. Det er nok materiale til mange postinger, for å si det sånn.

(Aller først: jeg er hverken jurist eller har innsyn i Helsedirektoratets tolking av reglene, så dette er min tolkning, ikke offisiell informasjon.)

Hvordan har jeg valgt hva jeg vil kommentere? Vel, i total uvitenskapelig stil har jeg bare søkt etter «bryggeri» på Facebook, Google og andre steder og bladd meg nedover for å finne eksempler som jeg mener går over streken. Jeg har ambisjoner om å komme «runden rundt» før jeg kommer tilbake til et bryggeri jeg allerede har vært innom. Jeg forsøker ikke nødvendigvis å ta de groveste eksemplene, for det er vel så interessant å finne grenseland mellom det lovlige og det ulovlige.

Den første er fra Svalbard Mikrobryggeri. De har teknisk sett ikke selv skrevet og avbildet ølet sitt. Det har derimot avisen Nordlys gjort. Man kan forstå at de syntes dette var en så hyggelig nyhet at de ville dele den. Dessverre gir ikke loven noen unntak for spesielt gledelige nyheter.

Ølreklame

Når man poster en link på facebook, blir den inkludert på ens egen Facebook-side. I tillegg vil en slik reposting av en link til artikkelen i Nordlys også dukke opp i facebookfeeden til personer som har like'et Svalbard Mikrobryggeri. Dessuten vil mekanismen med like'ing få det til å spres enda videre. Selvfølgelig kan Nordlys lage en redaksjonell artikkel om Norwegian og et øl og et spesielt bryggeri på Svalbard. Det er også fritt frem for andre å linke til dette fra Facebook – men akkurat folkene bak Svalbard Mikrobryggeri kan ikke gjøre det uten at det tolkes som reklame. Det er lov å la andre skrive rosende ord, men ikke lov å «integrere» dem på endre nettsider.

Rent konkret er det som er ulovlig her: a) bildet av ølet i en kontekst som ikke er nøytral, b) bruken er på Facebook i stedet for en hjemmeside, c) dette er ikke opt-in ettersom dette i praksis vil dukke opp hos mange som ikke har bedt om det. Konseptet med opt-in var en av nøklene til at systemet ble noe liberalisert, fordi man kunne akseptere at folk som gikk inn på produktinformasjon på et bryggeris hjemmeside måtte tåle å eksponeres for nøktern reklame. På Facebook vil du i praksis risikere å få det om du vil eller ei – avhengig av hvilke venner du har.

Hva er forresten reklame? Det er mulig noen nå vil dunke meg i hodet med en fin definisjon – men slik jeg forstår det, må minst tre kriterier oppfylles: a) det må være massekommunikasjon, b) det må være salgsfremmende, og c) det må være gjort av noen som har interesse av at salget fremmes.

Punkt c) er litt problematisk. Sett at jeg skriver en glitrende beskrivelse med varme anbefalinger av et øl på Untappd og gir det god score. Det er innlysende massekommunikasjon. Det er må også kunne sies å virke salgsfremmende. Men som utilknyttet bryggeriet har jeg ingen interesse av å fortelle dette i salgsfremmende hensikt. Man kunne sagt at jeg kunne ha interesse av at det gikk godt for bryggeriet, slik at de kunne brygge flere øl jeg ville like – men det blir litt søkt. Men hva om jeg var svoger med bryggeren? Eller hva om jeg tidvis fikk bli med å omvisning med prøvesmaking av ennå ikke helt ferdige modningsøl?

Nåja, videre til neste reklame. Her er en fra Amundsen. De har kastet seg på trenden med oppjaget design, kanskje for at boksene skal stikke seg frem i butikkhyllene. Ikke vet jeg hvor lenge denne trenden varer, for når alle visuelt skråler og skriker, blir det bare rene design som stikker seg frem. Nåja, designet er lovlig, men denne postingen på deres Facebookside er ikke lovlig.

ølreklame

Her er det igjen problematisk at det er Facebook i stedet for en hjemmeside og at det avbilder ølet deres, men det jeg ville trekke frem med dette bildet er kravet om at bilder brukt i alkoholreklame skal være nøkterne og nøytrale. For det første er det noe med oppstillingen og vinkelen det fotograferes fra. Verre er det at man har lagt på «yummy» i en happy-happy-font og photoshop'et inn rikelig med nesten-subliminale hjerter over hele bildet. Dette bildet ville ikke engang vært lov på en vanlig hjemmeside.

I hvert fall enkelte steder i verden ville man dessuten kunne hengt seg opp i boksens tegneserieaktige grafiske snitt, og heftet seg ved om det er en målretting mot unge. Forresten stusser jeg litt med hvor langsiktig logoen med indiansk hodepryd er, for trenden går raskt mot at det er uakseptabelt å bruke urbefolkningers kulturarv som «lånte fjær» … men det har lite med reklameforbudet å gjøre, så vi får la det ligge.

Så vil kanskje bryggeriet trekke frem at akkurat dette bildet ikke var ment for det norske markedet. Det er en referanse til en ølbutikk i London der dette ølet skal komme på hyllene. Jeg skulle gjerne være flue på veggen når juristene plukker dét argumentet i stykker. Ser man på hvem som like'er oppslaget, ser vi at det er stor overvekt av nordmenn – sånn utfra en omtrentlig etnisk vurdering av navn. De to første kommentarene til oppslaget gikk på hvor i Norge man kunne få det kjøpt. Dessuten, selv om siden er temmelig striglet for å understøtte et internasjonalt publikum, er det likevel enkelte norskspråklige oppslag og linker, så som en link til Bergen Whisky & Beer Festival, og forskjellige oppslag om Grüne Woche i Berlin.

Neste eksempel er fra Geiranger Bryggeri, og jeg tar den med for å vise hvor subtil ølreklame kan være. Bildet er såvidt jeg forstår tatt under en stopp på vei til Molde Ølfestival. Det viser en ikke helt nyvasket bryggeribil foran en pittoresk fjordarm med mektige fjell i bakgrunnen. Er det bare et vakkert naturbilde? Eller er det en temmelig dårlig skjult oppfordring til å komme på ølfestivalen og smake ølene deres? Teksten er på engelsk, selv om ingen lar seg overbevise om at utlendinger ville klare å nå ølfestivalen som åpnet i Molde fire timer etter at dette bildet ble postet.

ølreklame

Det er massekommunikasjon (på Facebook), det er salgsfremmende («packed with […] beer» og «are you ready [to] join us») og det er gjort av noen som har økonomisk interesse av salget (dvs bryggeriet selv). Ergo er det reklame.

Det kan synes som en fillesak, men den illustrerer godt utfordringene når alkoholloven skal håndheves. Jeg ville bli forundret om ikke denne Facebook-postingen er formulert for å skulle snirkle seg rundt reklameforbudet. Det er ikke bilde av øl, men mektig natur er blikkfanget, og nevningen av øl er litt indirekte. Problemet er at den ikke omgår forbudet, den bryter det. Igjen er det lett å mistenke at det er Facebook som sosialt medium som lokker når slikt postes. Gjennom at venner med et enkelt tastetrykk kan like'e slike innlegg blir det temmelig vidt spredd. Det må være særlig fristende å poste slikt på sosiale medier, når man av erfaring vet at fansen sprer det vidt og bredt.

Det får være nok for denne gang. Jeg har ikke tenkt å slippe aspektet med alkoholreklame. Blant annet har jeg tenkt å se nærmere på hvordan Helsedirektoratet har reagert på brudd på reklameforbudet i fortid, og hvilke reaksjonsformer de kan tenkes å bruke i fremtid. Om jeg hadde vært bryggerigründer ville tanken på alkoholreklame og en eventuell kommende razzia vært ett av mine største mareritt.

… og ja, noe kommer garantert til å skje. Det er uholdbart med en slik utglidning som vi har sett etter den nye alkoholloven – og det er spesielt uholdbaret at det kommer som en fingervisning midt i fjeset til de politikerne, byråkratene og andre som forsøkte å fikse det gamle systemet.

(Jeg ser gjerne at leserne kommer med tilbakemeldinger til meg rundt de vurderingene jeg gjør rundt denne reklamen – er jeg for snill, er jeg for streng … eller er jeg kanskje langt utpå jordet? Diskusjon er bra. Send meg gjerne epost (bruk: alkoreklame@volca.no) om du ikke vil svare i full offentlighet på bloggen.)

Tags: , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Untappd - lagt inn av Atle Frenvik Sveen - 2017/5/31 01:08:29
Kanskje litt på siden, men det er en gråsone jeg lurer på om er gråsone eller ikke. Slik jeg tolker loven (og leser deg) er at Facebook og andre sosiale medier er forbudt, da det kan spres til folk som ikke oppsøker det. Av motsatt årsak er hjemmesider ok. Så er spørsmålet: er det lovens bokstav, dvs sosiale medier ikke lov, eller lovens intensjon, dvs folk skal måtte oppsøke informasjon, som gjelder? Untappd er jo et sosialt medie, så skal man tolke det slik er det vel ganske klart: norske bryggerier kan ikke være på untappd som registrert bryggeri, ei heller kan norske serveringssteder være verified venue. Men, hvis kravet er at man må oppsøke informasjonen stiller saken seg i et annet lys? Untappd er rimelig greit lagt opp til å være en øl-kanal (dog, det listes lettøl og alkoholfritt, samt ingefærbrus), så sånn sett er vel kravet om oppsøkende oppfylt? I tillegg er jo untappd både på web og app html, så man kan kanskje kalle en bryggeriside på untappd hjemmeside (ja, teknikaliteter der, men hva er forskjellen på en bloggeplattform som blogger, en egebsnekret side og en side på untappd? Så har man jo tvilstilfeller her og. Informasjonen må være nøktern. Dvs: bryggeriene kan sikkert ikke "skåle" mine innsjekker på sine øl? Synes du skriver godt om dette, så vil gjerne høre dine tanker om saken?
Hva er en hjemmeside - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 21:49:42
Det var mange gode poenger der. Slik jeg oppfatter det, rammer det generelle forbudet mot alkoholreklame i Alkoholloven også enhver hjemmeside som gir produktinformasjon. Derimot åpner loven for at det kan gis unntak, og Alkoholforskriften lister et unntak for 'hjemmesider', uten at det er tydelig forklart i forskriften. Sannsynligvis er dette behandlet i forarbeidene … hvis jeg nå bare fant tilbake til dem :-)

Slik jeg husker det, var det at du måtte oppsøke informasjonen noe som gjorde det spiselig å tillate produktinformasjon på hjemmesider, men det er helt klart ikke et kriterium for at produktinformasjon om nett er lovlig.

Jeg tenker meg at man med hjemmesider tenker på en klassisk, ekstern bedriftshjemmeside som en portal og en rekke sider, med anonym lesetilgang, og et temmelig snevert forkus på den bedriften.

Jeg er sikker på at det finnes en rekke bedrifter som ikke driver med alkohol, og som bruker Facebook som ekstern hjemmeside. Da er det også teknisk relevant for bryggerier å ville gjøre det. Jeg tenker at mekanismene med kommentering, like'ing og deling gjør FB helt uspiselig som hjemmeside med produktinformasjon ifm alkoholreklame.

Sånn sett er ikke Untappd særlig bedre. Det hadde vært interessant å visst hva man hadde gjort om et bryggeri insisterte på det. Hmm, må finne de forarbeidene.

Fant høringsnotatet - lagt inn av Anders Christensen - 2017/6/2 22:04:00
Jeg visste at jeg tok vare på en lokal kopi av høringsnotatet ifm endring av forskriftene. Om du leser dette, vil du se at de ikke definerer dette skikkelig, men at de i stedet går inn på en slags to-pols-modell, med klassiske hjemmesider som den ene polen og sosiale medier på den andre. Det som kjennetegner det ene i forhold til det andre er brukerskapt innhold, interaksjon, kommentarer, kommunikasjon, deling og dialog, mens klassiske hjemmesider virker som de mer tenker på som en-til-mange-kommunikasjon og sterkt eierforhold mellom en organisasjon og helheten av informasjon som ligger der.

Men de skriver også mye om viktigheten av å måtte oppsøke informasjonen som kriterium for at det er lavere terskel for å tillate det.

Du finner en lokal kopi av høringsnotatet i dette innlegget: http://anders.geekhouse.no/blog/beer/Alkoholreklamereglene.html

2017-05-25

2016-regnskapene, del 2

Her kommer andre del i serien av 2016-regnskapene fra norske bryggerier, i alfabetisk rekkefølge. Det er basert på nøkkeltallene fra regnskapene, slik de er offentlig tilgjengelig fra Brønnøysundregistrene. Det har fremdeles ikke ramlet inn noe takras med regnskaper, men jeg antar at det kommer flere inn mot juni og juli når fristene nærmer seg. (del 1)

Brewsat AS ble stiftet våren 2014 i Lund i Rogaland, og årsberetningene indikerer at man har jobbet med å utvikle oppskrifter. I 2015 ble det anskaffet utstyr for 40' mot lån, mens i 2016 har det kun vært betalt ut 14'. Det er tilsynelatende ikke produsert noe øl for salg, og regnskapet indikerer bare sporadisk aktivitet, som er typisk for en oppstartsfase der man utvikler oppskrifter. Facebook indikerer aktivitet på en mindre Camurri. Personen bak, Halvor Dingsøyr, har på forspørsel bekreftet at de er i oppstart nå i 2017.

Bryggeri 7null4 AS ble stiftet våren 2015, som en videreføring av aktiviteten i et DA som er tre år eldre. Det er kun fra AS-et at regnskapet er offentlig. Regnskapet for 2015 viser moderate salgsinntekter på 74', men dette var oppstartsåret for AS'et, og varelager på 167' omfattet kun råvarer. I 2016 var salgsinntektene 1,1 mill. Den betydelige økningen gjenspeiler nok at de gikk over fra et 250 liters bryggeri til et 2000 liters bryggeri i mai 2016. Selskapet gikk med et pent overskudd på resultat før skatt på 378'. Man har et temmelig stort lager ferdigvare på 619' i tilvirkningskost, sammenliknet med årssalget på 1,1 mill. Dette kan nok skyldes salget ikke holder tritt med produksjonen, men det kan også skyldes at mye av produksjonen har kommet så sent i 2016 at man ikke har rukket å selge det unna før nyttår. Det er ikke tatt ut lønn for 2016 for bryggeriet. Videre synes dette også å være et serveringssted, slik at det er litt vrient å tolke hvilke regnskapstall som kun gjelder for bryggeridelen, og hva som er knyttet til servering og selskaper og slikt. Dessuten, øl som selges til distributør og øl som serveres øldrikkere i egne lokaler gir forskjellige inntekter, og det gjør det også komplisert å tolke tallene. Det skal bli spennende å følge med for 2017, som blir første hele år med nytt bryggeri.

Bråjuft AS i Vestre Slidre har en salgsinntekt på 29' for 2016, mens utgiftene var på 15'. I tillegg var det 19' i kostnader og ingen inntekter i 2015. Jeg kan ikke se at det er bokført noen varebeholdning. Regnskapet indikerer ikke noe mer enn sporadisk brygging. Det ligger inne noen øl på Untappd, men de er nokså gamle, og der er Bråjuft registrert som et hjemmebryggeri. Det er mulig de kun driver med testbrygging.

Einehaug Micro AS er et AS i Ålesund som ble stiftet sent i 2013. Selskapet har et dobbelt formål, både brygge øl og samtidig også drive konsulentvirksomhet innen bioteknologi og fiskeri/havbruk, og dermed er det ikke så lett å si hva som er hva i regnskapet. For 2016 har man en salgsinntekt 405' og varekostnad på 224', som begge deler er opp fra 2015. Det gav et overskudd før skatt på 149', men det er ikke tatt noe ut i lønn. Websidene er lite oppdatert etter 2015, men bekrefter at det er endel aktivitet rundt havbruk og foredragsvirksomhet. Å dømme utfra nettsidene er det lagt opp til nettsalg av øl i hjemkommunen høsten 2015. Det kan virke som bryggingen er noe sporadisk.

Ekta Vossing AS ble stiftet høsten 2015. De hadde salgsinntekter på 118' i oppstartsåret 2015, noe som sank til 81' for 2016. Det er ikke tatt ut noe lønn, men de to bak har gitt et lån på tilsammen 100' i tillegg til aksjekapitalen på 30' og ca 12' i ekstra aksjekapital. Utfra websidene virker det som de brygger på et temmelig profft utseende 300 liters anlegg som bryggeriet har investert i, og som er plassert i Bakst & Brygghuset. På forespørsel har jeg fått vite fra dem at de håper å brygge 5000 liter i år. Anlegget oppgis til å ha en kapasitet på 15.000 liter pr år. De håper å komme igang før sommeren og venter på godkjennelser.

Randhav Bryggeri AS leverte et driftsresultat før skatt for 2016 på 368' i underskudd. Salgsinntekt er på 286', mens varekostnad er på rundt 25' under dette, så i utgangspunktet går driften rundt, om man ser bort fra at det knappest er tatt ut lønn. Imidlertid er posten «Andre driftskostnader» på 291' ikke så lett å tolke – det kan både være lokaler og andre løpende utgifter, eller det kan være ulike engangskostnader. De har dessuten rentekostnader på 52' og langsiktig gjeld med pant i bryggeriet på 840'. Det er moderat med omløpsmidler, og gjelda balanseres hovedsaklig av udekket tap og av at de har mye utstyr, blant annet 5 stk sylindrokoniske tanker på 500-1000 liter, et lekkert trekars bryggeri på 500 liter og en tappelinje. Det betyr at de trolig er avhengige av å holde driften i gang for å betjene gjeld. Lånet er dog ikke ført under lån til finansinstitusjoner, så det er mulig de har en mesén av en lånyter med endel tålmodighet. I årsrapporten skriver styret at aksjekapitalen er tapt og at selskapet har en negativ egenkapital på 133', men at man regner med å gå i pluss etterhvert. Ifjor var første året med reell drift, så i utgangspunktet er underskudd å forvente, men det er uheldig å ende med negativ egenkapital, og det er noe som bør ses relativt raskt på av styret. Det er økonomisk beinhardt å starte bryggeri som skal ha skikkelig utstyr, men med litt hell har Randhav nå tilbakelagt den verste etappen.

Smøla Mikrobryggeri AS har levert et regnskap med et resultat på 23' før skatt. Salgsinntektene har økt fra 440' i 2015 til 492' i fjor, selv om varekostnad har økt endel mer, fra 151' til 242'. Det virker rimelig å anta at de har økt, eller i det minste opprettholdt produksjonen. De driver med litt mer enn bare brygging, blant annet bryggekurs, men bryggingen er formodentlig hoveddelen av selskapet. Bryggeriet virker operativt, solid og ekspanderende. Regnskapet er lettlest og har hverken pussige poster eller store summer på de gale stedene – men samtidig har de ikke tatt ut lønn. Dette er et bryggeri som har betydelig aksjekapital, som har kjøpt et skikkelig bryggverk, som ikke har langsiktig gjeld, og som ser solid ut.

Villtotningen AS ble startet i 2014 med en aksjekapital på 30'. Det er regnskapsført minimalt på varekostnad over årene, mens salgsinntekt var 12' i 2014, 11' i 2015 og bare 1' i 2016. Ymse mindre kostnader har allikevel tæret på aksjekapitalen. Selskapet må utfra levert regnskap oppfattes som sovende.

(Og takk til Gustav Foseid for lange sesjoner som sparringpartner i tolkningen av ulike regnskapsposter.)

Tags: , , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-23

Usosial ølreklame

En gang i tiden ble øl-reklame forbudt. Etterhvert som nye medier vokste frem, ble forskjellige huller i reklameforbudet tettet. Til slutt kunne knapt bryggeriene antyde på hjemmesidene sine at de produserte øl. Så kom den store liberaliseringen reklamelovgivningen, og bryggeriene fikk lov til å gjøre nesten alt. Eller fikk de egentlig det?

Nei, de fikk ikke det. Liberalisering kunne nok høres omfattende ut, men den var liten og snever. Det ble lov til å nevnte egne produkter nøkternt og med nøytrale bilder på egne websider. Og «egne websider» betyr http://www.bryggerinavn.no/ – ikke Facebook-sidene til bryggeriet.

Er det virkelig ikke lov å nevne ølene sine på Facebook-siden? Nei, det er det ikke. Det er neppe lov å «claim'e» eierskap til Untappd-info for bryggeriet sitt heller. Twitter og Instagram kan du bare glemme. E-postliste er trolig lovlig, men da bør det helst bare være bransjefolk der. Tredjeperson kan poste meldinger på Facebook som ikke rammes av reklameforbudet, men om det brukes som en bakvei rundt reklameforbudet, så rammes trolig også dét.

Det er faktisk så strengt. Liberaliseringen var stort sett en illusjon.

Hvorfor har vi da ikke forlengst sett at det er blitt slått ned på? Vel, det er vel fortsatt noen som jobber med å utarbeide beskrivelse av regelverket for dette. Inntil dette ligger på bordet vil vel trolig Helsedirektoratet fokusere på andre oppgaver. Men når de spørres eller gjøres oppmerksom på alokoholreklame på Facebook er de veldig tydelig. Forresten har aldri Helsedirektoratet vært særlig frempå for å lete seg frem til ulovligheter innen alkoholreklame. De har stort sett reagert på det som de er blitt tipset om, hvilket gjør at det har etablert seg en slags de facto praksis der det er «lov» med alkoholreklame, sålenge ingen klager på den.

Et mindre bryggeri ønsket å sikre seg at de ikke brøt regelverket om de brukte Facebook. De kontaktet Helsedirektoratet og spurte om det var greit. Jeg har fått innsyn i saken, og her er spørsmålet:

I løpet av det siste året har vi sett at flere av de norske bryggeriene legger ut produktinformasjon, bilder av produkter, etiketter, anmeldelser etc. på sosiale medier som Facebook og Instagram. Det er blitt såpass omfattende at vi er usikre på om vi har mistforstått regelverket og at dette (i nøktern utgave) faktisk er lov ikke bare på egen hjemmeside, men også på sosiale medier. Er det det?

Svaret fra Helsedirektoratet var:

Helsedirektoratet er kjent med at det er mye ulovlig alkoholreklame i sosiale medier og vil i tiden fremover utføre tilsyn med alkoholreklameforbudet spesielt overfor bryggerier og produsenter av alkohol.

Du har forstått regelverket korrekt, det er ikke gitt unntak for reklame i sosiale medier, kun på hjemmesider, [...]

Dette var før jul, og likevel ser vi ikke at Helsedirektoratet tar tak i alkoholreklame. Nå er ikke egentlig jeg så veldig mot alkoholreklame, men jeg er for at regelverket er likt for alle, og at det enten praktiseres eller fjernes.

Dette er et seriøst problem, siden det gir en reklameeffekt bare til de som er villige til å ignorere regelverket. Det går i praksis år mellom hver gang noen røsker i materien fra offisielt hold. Vanligvis blir det med å statuere et par eksempler som kan skremme bryggeriene tilbake i folden for en periode.

Den typen doble budskap er bare egnet til å fremdyrke useriøse aktører i bryggeri-Norge. Jeg synes dette er et alvorlig problem. Det handler slett ikke om presentasjon av egne øl på Facebook burde vært lov eller ikke. Det handler om hvordan man forholder seg til det regelverket som glassklart sier at det ikke er lov.

Jeg ønsker å drikke øl fra bryggerier som har en seriøs holdning til regelverk. Jeg dør kanskje ikke av at noen reklamerer litt ulovlig på si. Men om denne går-det-så-går-det-holdningen får regjere når det kommer til reklamering, frykter jeg at disse bryggeriene også tenker på samme måte med kvalitetet og matsikkerhet.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
To the point fra Geekhouse! - lagt inn av Petter Nome, Bryggeriforeningen - 2017/5/24 12:03:04
Vi får nesten ukentlig tips fra seriøse småbryggerier som irriterer seg over kolleger som bryter reklameforbudet i sosiale medier. Det er ukollegialt og utsetter hele bransjen for fare. Vi fikk et stort gjennombrudd da det ble tillatt å presentere øl med tekst og bilder på hjemmesidene. De som konsekvent og bevisst bryter reglene på bl.a. Facebook kan spenne bein under alt og kan sørge for at reglene blir innskjerpet. Skjerpings folkens! Vi skal være en seriøs bransje og ingen bør skaffe seg konkurransefordeler ved å bryte loven!
Så enig så enig! - lagt inn av Egil Bjørsland - 2017/5/24 13:50:57
Godt innspill og helt korrekt beskrevet. Vi er et av de bryggeriene som har reagert på den forskjellbehandlingen vi opplever fra kommune til kommune. Ved å unnlate å påpeke eller å slå ned på de som bryter reklameforbudet, er konsekvensen at tilsynsmyndighetene (kommunene) i praksis bidrar til å gi lovbryterne et stort konkurransefortrinn. Dette paradokset har tilsynsmyndighetene ennå ikke selv innsett! Egil Bjørsland Daglig leder/Bryggerisjef i Valdres Gardsbryggeri
Manglende oppfølging - lagt inn av Sammy Myklebust - 2017/5/24 20:04:55
En del av problemet er Helsedirektoratets manglende oppfølging. De ser ut til å ha satt seg fore å kjøre en solid aksjon nå og da, med tilhørende trusler og brev på 8-10 sider, fremfor jevnlige korte, men presise, påpekninger og presiseringer på enkeltsaker. Det siste ville utvilsomt fungert bedre og fått flere til å holde seg på matten.
Lervig- alkoholreklame - lagt inn av Johan - 2017/7/7 08:13:02
Syns du burde ta en gjennomgang av facebooksiden til Lervig. Der er det mye å ta tak i. Synd at et av landets største håndverksbryggerier fremstår så useriøst.

2017-05-22

Hobbybryggeriene

Vi har industribryggerier, hjemmebryggerier, mikrobryggerier, nanobryggerier, pubbryggerier, gjøkebryggerier, håndverksbryggerier og leiebryggerier. Og nå ser vi omrisset av enda en type, som jeg vil kalle hobbybryggeriene.

Hva mener jeg med betegnelsen «hobbybryggeri»? Det er et bryggeri som satser i liten skala, uten realistisk forhåpning om å kunne ta ut lønn for innsatsen. De har ofte utstyr av temmelig høy kvalitet, men det er temmelig liten batchstørrelse og det er svært arbeidsintensivt.

Om jeg skal sammenligne det med noe, så tenk på elgjegere og laksefiskere. De bruker mye penger på hobbyene sine, for ikke å snakke om tid og fokus. Laksefiskere binder fluer, abonnerer på egne tidsskrifter, reiser til en bortgjemt elv der de betaler i dyre dommer for å stå å fiske i en myggsverm. Elgjegere likeså – de sparer opp ferien sin til høsten for å traske rundt i høstvåt skog på jakt etter elg å skyte. Kanskje de også pådrar seg helårs hundehold, hovedsaklig for å kunne ta med hund på jakta.

La meg ile til å si at jeg har stor respekt for både laksefiskere og elgjegere. Det er lett å ironisere over kostnadene til disse hobbyene sett i lys av pengeverdien i matauken det gir, men da har man gått glipp av det essensielle ved disse to aktivitetene. Det er ikke ment som en økonomisk innbringende aktivitet. Det er nærmest en hobby som man deltar i av interesse, for den roen det gir sjelen, for tradisjonen, for opplevelsen … eller av ørten andre grunner som ikke handler om å få penger inn i lommeboka. Joda, man får mat også, ypperlig mat, men det er vel ingen som tør å regne på kiloprisen.

Hva har så dette med ølbrygging å gjøre? Jo, vi ser omrisset av at hjemmebryggere starter kommersielle bryggerier som en hobby. Det er litt feil å bruke «kommersiell» og «hobby» i samme setning, men disse bryggeriene er kommersielle fordi de har bevillinger og kan selge ølet som de brygger, samtidig som de er «hobby» fordi det i overskuelig fremtid er nokså irrelevant hvorvidt aktiviteten bærer seg økonomisk.

Om du kan dytte ti-tusener av kroner på en jakt- eller fiskehobby, så hvorfor kan man ikke gjøre det samme med en bryggehobby? Jeg synes å se at det dukker opp noen bryggerier som er kommersielle bare i en bevillingsmessig sammenheng. Joda, de tar inn litt penger på salg, men litt går til alkoholavgift, endel går til råvarer, en god del går til utstyr i størrelsesorden fra 20-50 liter, og fint lite går til lønn. Aksjekapitalen i AS'et gikk trolig til å kjøpe et mindre bryggverk, og litt sparer man på MVA med en slik ordning. Men i bunn å grunn det er ølbrygging som de egentlig vil drive med … som hobbyaktivitet, ikke som levevei. Økonomisk overskudd hadde vært en hyggelig sideeffekt, men er intet stort mål.

De vil brygge, de vil ha kunder som kommer til deres eget ølutsalg for å kjøpe ølet, de vil ta med ølet sitt og servere på messer og ølfestivaler, de vil få det solgt på lokale butikker og skjenkesteder. Kanskje har de også en vag drøm om en vakker dag å kunne leve av bryggingen, men det finnes ingen forretningsplaner eller strategier så langt frem. Inntil videre har de en «skikkelig» jobb på dagtid og så brygger de på kveldstid og i helger – en gang i blant. Og de har det egentlig veldig gøy. Det handler mest om å brygge godt øl og å vise det frem til omgivelsene og få skryt for det.

De kan brygge spesialbatcher, for råvarekostnadene er lave for små batcher og arbeidsinnsatsen er «gratis». De liker å servere ølet til kundene på messer og festivaler og prate med kundene. Venner og bekjente drikker og skryter av ølet deres. De har rom for å kunne eksperimentere over en lav sko. Ikke minst dekker øldrikkerne utgiftene til råvarer og kanskje litt til. Det må jo være den perfekte hobbyen?

Men det er og blir en hobby.

Stjeler de markedsandeler fra de ekte kommersielle bryggeriene? Nei egentlig ikke, tror jeg. De er mer med å skape blest om ølbrygging og småbryggerier.

Og de kan i praksis ikke gå konkurs. Utstyret er betalt, ingen gjeld skal nedbetales, avskrivninger er rent regnskapsteknisk, råvareutgiftene er minimale, det er knappest noen løpende utgifter som ikke er direkte knyttet til bryggingen. De kan brygge mindre og mindre, men de kan holde på så lenge og så mye de gidder. De er kommersielle hobbybryggere.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-07

Cell-artikkelen om ølgjær

En artikkel i tidsskriftet Cell har sett på slektskapet mellom 157 ulike gjærstammer som de har gensekvensiert, hvorav mange er vanlig ølgjær. Dessuten har de tatt med resultater fra andres gensekvensiering, som bringer antallet gjærstammer opp til 182. Målet har vært å finne slektskap og avstand mellom gjærstammer. Resultatet har noen mildest talt overraskende elementer.

Artikkelen er Gallone B, et al. (2016) Domestication and Divergence of Saccharomyces cerevisiae Beer Yeasts. Cell 166(6):1397-1410.e16. Ofte refereres den som Verstrepens artikkel, etter Kevin Verstrepen som leder laben ved Universitetet i Leuven som står sentralt i arbeidet med artikkelen. Verstrepen er kontaktperson og har den presistisetunge plasseringen som siste-forfatter. Du kan laste ned arikkelen som PDF på denne siden dersom du ønsker å lese den.

Slik jeg leser artikkelen, er ikke den delen som konstruerer slektskapstreet så kontroversiell. Den knytter en rekke ulike gjærslag sammen i et tre som blader på greiner, og den kobler greinene sammen til stammen på en tilsynelatende ok og uproblematisk måte. Det finnes forsåvidt ting å stusse på også der, men vi vet ikke hvilke ulike gjærsorter som er brukt, bare typene, så det er i utgangspunktet vanskelig å krangle på det. Dessuten har jeg ikke tilstrekkelig kompetanse på genforskning og mikrobiologi til å gå inn i de tekniske detaljene. Og i det store og hele ser det tilforlatelig ut.

Men så daterer artikkelen forskjellige forgreningspunkter – og det er her utfordringene starter. De kommer frem til dateringer som en nerd på øl- og bryggerihistorien – sånn som meg – har vanskelig for å akseptere, og jeg mistenker at jeg ikke er helt alene.

Det første man må være oppmerksom på er definisjonen av «domestication». Artikkelen definerer det slik: Domestication is defined as human selection and breeding of wild species to obtain cultivated variants that thrive in man-made environments, but behave suboptimally in nature. Det er med andre ikke definert som da man gikk over fra å fange vill gjær for hvert enkelt brygg, til å gjenbruke gjær fra ett brygg til neste. Domestisering må ha kommet etter eller i beste fall samtidig med dette. Kanskje det kom veldig lenge etter. Om vi bruker det litt vage ordet «temming» fra husdyrhold, så er ikke «domestication» sammenfallende med det. I stedet er domestisering at man fremavler husdyrvarianter som i praksis bare kan leve i fangenskap. «Domestication» handler ikke om husdyrhold så mye som det handler om genteknikk.

Vi kan tenke på villsvin som ikke-domestisert, mens gris er det. Belgisk blått fe er domstisert, mens uroksen er det ikke. Det er noe mer enn bare to varianter. Man har «byttet» egenskaper som er nyttige for overlevelse i naturen, mot et liv i et kunstig, beskyttet miljø og som fremelsker egenskaper som er nyttige sett fra menneskers side – sånn som masse kjøtt og servilt lynne. Høner legger egg i ett sett og belgisk blått fe kan knapt stå på bena for alt kjøttet.

Når Gallone et al dokumenterer at ølgjær har gått gjennom en domestiseringsprosess, er det litt som å si at ølgjærcellene er liksom eggleggingsmaskinene som vi kaller burhøns, sammenliknet med en vill høne-lignende fugl du måtte møte på ute i skogen. Ølgjær blir dermed litt som intenst fremavlet burhøns, men som produserer øl i stedet for egg.

Men dette er ikke så sjokkerende. Det som jeg har større problemer med, er dateringene av når de ulike gruppene med gjær skilte lag. Gallone et al daterer at det de kaller gruppen Beer1 – og som ser ut til å dekke langt de fleste variantene av overgjær brukt i kommersiell ølbrygging – har en felles stammor mellom 1574 og 1604. Det vil si at de hevder at praktisk det meste av overgjær som du kan bestille fra White Labs, Wyeast og de andre stammer fra en og samme sære gjærcelle en gang sent på 1500-tallet.

Aha, tenker noen. Det var en genetisk supermutasjon som gav oss overgjæren - litt som en mellomting mellom Spiderman og Teenage Mutant Ninja Turtles. Nei ikke helt. Analogiene blir litt fargerike her, men la meg dra dem litt vel langt på en høyst uvitenskapelig måte. Denne stammoren for all gjær er vel mer i retningen av en superpysete mega-nerd med en lang regle bokstav-diagnoser og et rikt utvalg syndromer, men som er superflink til én veldig nyttig ting. Denne gjærcella er kanskje et «lett mobbeoffer» og temmelig ute av stand til å overleve uten en vernet arbeidsplass og betydelig bostøtte. Men gi den akkurat de levevilkårene som er perfekte, og hold andre som ville trives enda bedre langt unna, så skaper den mirakler. Der har du ølgjæren i et nøtteskall. Temmelig langt unna Spiderman, egentlig …

Som nevnt er dette en litt vel malerisk versjon. Blant annet var det neppe ett digert hopp fra ikke-domestisert til domestisert. Det har nok vært en prosess som har strukket seg over mange gjær-generasjoner, men samtidig vet vi fra andre domestiseringsprosesser at de kan være forbausende korte når bare seleksjonspresset er stort og tilstrekkelig konsistent og ensrettet.

Tilsvarende har man datert stammor for det Gallone et al kaller gruppe Beer2 til en gang mellom 1645 og 1671. Det er en gruppe overgjær som ikke er like utbrdt, men som har en geografisk bred spredning. Jeg har problemer med denne dateringen også.

Rent intuitivt er min førstereaksjon at det er begge dateringene er altfor sene. Selvfølgelig finnes det en felles stammor for dem en eller annen gang i historien, men om den dateres så sent er for meg svært overraskende og egentlig dypt sjokkerende.

I 1574-1604 brygget man kommersielt over «hele» Nord-Europa, selv om man må forvente en glidende overgang mellom kommersielle bryggerier med professjonelle bryggere og hjemmebryggere som solgte litt av hva de brygget. Gallone et als datering sier i praksis at all gjæren man brukte rundt om til dette ølet nå er utdødd (eller rettere sagt at den ikke har arvtakere blant det brede spekteret av gjærslag som er tatt med i denne undersøkelsen), så nær som maksimalt to sorter. De sier dermed også implisitt at middelalderens øl ikke har så mye med dagens overgjærede øl å gjøre.

Med andre ord, du kan rote rundt med ulike klostergjærsorter, men i praksis er det temmelig forskjellig fra hva munkene drakk før reformasjonen, med hensyn til gjærpreg. Det meste av kommersiell overgjær som du får kjøpt idag er dermed – satt på spissen – en relativt ny, «kunstig» industrigjær. Skjønt, det er ikke helt sant. Det finnes også ølgjær i flere andre grupper, både i et familietre som stort sett brukes til gjæring av vin, og i en blandet familie som inneholder endel brødgjær, villgjær og spritgjær. Jeg vet kort og godt ikke hvilke ølgjærvarianter som inngår der, kanskje det er weissbier-gjær og belgiske spesialgjær, og at disse representerer en gjærstamme som var langt mer utbredt før Beer1-gjæren rullet over Europa?

Vi er vant til at ulike varianter av overgjær divergerer temmelig mye i hvordan de gir gjærpreg til øl. Gallone et al sier implisitt at alle stiltrekk som skyldes gjærpreg fra størstedelen av dagens kommersielle overgjær i engelsk/belgisk tradisjon har utviklet seg etter ca 1600, og at det nødvendigvis opprinnelig kommer fra én bryggetradisjon, muligens den engelske. Det er litt vanskelig å akseptere.

Disse dateringene har man kommet frem til ved å beregne mutasjonsrate. Når man sammenlikner flere celler med felles stammor, men med forskjeller i genene, og man vet hvor hyppig gjær muterer, så kan man si noe om hvor lenge siden de skilte lag. Det vil si, ikke «hvor lenge siden» målt i antall år, men «hvor mange generasjoner siden».

Rett nok må man skille mellom to typer mutasjoner. Først er det de i «aktive» gener, som ofte ikke lever videre kort og godt for endringer vanligvis er det til verre. Dernest er det mutasjoner i inaktive gener. Det endrer ikke adferden til cella, og er derfor velegnet som utgangspunkt for å estimere antall mutasjoner siden ulike individer hadde felles stammor … altså til å generere et stamtre.

Da har man avstand til felles stammor i antall mutasjoner. Om man skal oversette det til et årstall trenger man å vite mutasjonsraten. Problemet er at den er angitt pr generasjon. For sauer og kyr er det et overkommelig problem, fordi de har en noenlunde konstant generasjonslengde – sånn circa et antall år pluss-minus 50% eller deromkring. For gjær blir det meget vrient, for gjæren kan ligge i nærmest dvale på bunnen av en flaske i noen år, eller flere generasjoner kan gå raskt unna på noen timer, som i en gjærstarter.

Selv om mutasjonsraten er kjent, så måler den hastigheten pr generasjon, slik at man altså må kjenne gjennomsnittlig generasjonslengde. Her er det at jeg har store problemer med artikkelen til Gallone et al. Den anslår disse parametrene til de nokså omtrentlige tallene en og tre. En brygging i uka og tre doblinger av gjærmassen hver gang, dvs åttedobling av gjærmassen ved hver brygging, og nærmest kontinuerlig brygging – som gir 150 generasjoner pr år. Det finnes mange scenarier der de parametrene helt klart er relevante, men å ta dem som universelle for kommersiell brygging over en periode på over 400 år, over et bredt geografisk område, og formodentlig for mange typer, stiler, teknikker og tradisjoner av brygging … vel, det er å strekke strikken.

Disse tallene er selvfølgelig estimater, men det er i det minste en tallfesting man kan være enig i eller krangle på. Jeg heller til krangling. For meg virker de tatt litt ut av lufta uten å belegges med noen begrunnelse utover å være et «educated guess».

For meg minner de to tallene – en og tre – mest på noe à la «tenk på to runde heltall, multipliser dem og gi svaret med ørten siffers nøyaktighet». Men jeg skal komme tilbake til dette senere.

Et nøkkelbegrep er domestisering, og det må vi også komme tilbake til. Forsåvidt sies det ikke eksplisitt at ikke det har vært domestisering av gjær før eller parallelt med det som Gallone et al grupperer som Beer1 og Beer2, domestiseringer som nå er utdødd, eller i det minste ikke spesielt godt representert i det gjærutvalget som dekkes av artikkelen. Men er det vanskelig å peke på historiske dokumentasjon på domestisert «tamgjær» før 1574, for Gallone et al vil trolig svare med et «show me the genome».

Vi kan tenke på kveik som en mulig pre-industriell gjær, sannsynligvis domestisert, men separat fra de to domestiseringene som Gallone et al lister. Sånn sett kan kveiken være en representant for alle de gjærsortene som ble fortrengt av industrigjæren. Det er en spennende tanke, men mer arbeid trengs for å kunne si noe sikkert om det.

Jeg skal blogge et par-tre oppfølgere til denne postingen. Den første skal ta for seg argumenter for at Gallone et als dateringer er for sene som felles stammor for industriell gjær. Den neste skal ta utgangspunkt i disse dateringene og forsøke å konstruere et puslespill-scenario som er noenlunde konsistent med Gallone et als artikkel. Det blir et puslespill der man må file til og banke på plass noen av brikkene, men desto større grunn til å legge det for å se hva vi klarer å få til. Til slutt vil jeg komme med en oppsummering.

Kanskje blir det delt opp i flere postinger også, for disse blogpostingene mine er egentlig litt for lange som det er.

(En feilslutning fra min side fikk meg til å tolke Beer2-gruppen som undergjær, hvilket artikkelen slett ikke gir grunnlag for å anta. Det er endret i postingen.)

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-06

2016-regnskapene - del 1

Jeg lovet å se på regnskapene til bryggeriene etterhvert som de blir tilgjengelige utover våren og sommeren. Idag starter vi med de første, som inkluderer Ægir, Salikatt og Grünerløkka - tre veldig forskjellige bryggerier i både konsept og historie, samt en rekke små-bryggerier.

Ægir bryggeris regnskap viser ikke sterke tall. Om vi bruker varekostnad og salgsinntekter som indikatorer, ser produksjonen ut til å ha falt. Varekostnaden faller med 5,9 til 4,8 mill, eller -15,6% ifht 2015. Salgsinntekter faller fra 18,5 mill i 2015 til 15,0 mill i 2016 – dvs et fall på 3,5 mill, eller -18,9%. For 2015 hadde de et resultat før skatt på knappe 80.000, mens i 2016 er det på 3,2 mill i underskudd. Fra toppåret 2014 til 2015 falt salgsinntektene med 2,9 millioner, men dette siste er tall som også inkluderer skatter. Det gir et fall i salgsinntekter på 6,4 mill over to år.

Regnskapet er litt utfordrende å lese. For det første er det endel store bevegelser på grunn av den nye tappelinja for bokser, og det er flere millionposter som ikke er så lette å tolke. Dernest har de etter 2015 lagt om hvordan de bøkfører avgifter, så det er lett å sammenligne epler og pærer når man henter ut tall fra de ulike regnskapsårene. Ikke minst er Ægir bryggeri en del av et større økosystem som også omfatter bryggeripuben og hotellet, slik at midler også flyter litt mellom dem.

Omleggingen til bokser har nok vært utfordrende, noe Evan Lewis bekrefter. Ikke bare er installasjon og justering av en slik tappelinje et teknisk fiklearbeid, men endring i emballasje og design er alltid vanskelig å forutsi effekten av. I tillegg har de endret enhetsstørrelse fra 50cl til 33cl. De fleste ølnerder kjøper «en-av-hver» og vil ikke kjøpe to bare fordi enhetsstørrelsen er blitt mindre. Evan Lewis fremhever at de nå selger flere enheter, selv om bildet ser annerledes ut målt i liter. Han forteller at de over siste 12-mnds periode har solgt ca 30% flere enheter. Da er man langt på vei nær det tidligere produksjonsvolumet, for om man skal matche salget i antall liter, ved overgang fra 50cl til 33cl, trenger man 50% flere enheter. Totalt solgte Ægir rundt 560.000 liter i 2016, opplyser han.

Så å gå ned på enhetsstørrelse er nærmest pr definisjon å si fra seg en god porsjon av produksjonen. Men det kan være lurt dersom mindre enheter (og tilhørende lavere pris) vil gi desto høyere salg og bedre inntjening. Fokuset på liter nesten en digresjon, for det som teller mer er inntjeningen, og den kan være større på en 33cl enhet enn på en 50cl enhet. Årsberetningen nevner valuttaproblematikk og en stadig hardere kamp om plasseringen i butikkhyllene som del-årsaker til det svake resultatet. Lewis trekker også frem at de hadde mindre kapasitet til å jobbe frem nye produkter, og at det også har bidratt til svakere salgstall. Samtidig har de ekspandert på eksportmarkedet, noe som også har spist fokus og innsats fra andre områder.

Bryggeriet har betydelig gjeld. Totalt er det regnskapsført 21,1 mill i gjeld ved utgangen av 2016, hvorav 14,0 mill er til banker el.l., hvilket var opp fra 9,4 mill i 2015, trolig på grunn av den nye tappelinja for boks. Resten av lånene kommer i stor grad fra andre selskaper i Ægir-konsernet, trolig med lave renter. Men det endrer ikke hovedinntrykket av at bryggeriet har betydelig lån og er avhengig av et solid driftsresultat for å betjene disse. Totale rentekostnader for 2016 var på 649', og i tillegg kommer avdrag.

At bryggeriet går med underskudd er forsåvidt ikke umiddelbart en krise, for det er del av et konsern som blant annet omfatter puben og hotellet. Det er tilstrekkelig med midler innen konsernet, og om bryggeriet drar inntekter til pub og hotell, så er det også relevant med et økonomisk bidrag den andre veien. Viktigere over tid er at man har tatt strategiske valg som staker ut en ny og bedre kurs. Tapping på 35cl bokser gir lavere enhetspris enn for 50cl glassflasker, og det kan øke salget. Det gjør eksporten enklere, og i tillegg kommer lavere vekt på emballanse og lengre holdbarhet på innholdet. Ægir satser mer på eksport og har brukt 2016 til å posisjonere seg for dette. Regnskapet viser forsåvidt ikke noen positiv effekt av det ennå, men det er for tidlig å forvente å se resultater allerede nå. Det blir ekstremt spennende å følge med utviklingen i 2017, der Ægir trenger å snu trenden fra de to siste årene.

Salikatt Bryggeri i Stavanger går med en kvart million i underskudd i 2016, som var første reelle driftsår. Det er forsåvidt ikke så ille, for man må regne med underskudd i starten. De har salgsinntekter på 1,1 mill og kostnader på 1,4 mill - hvorav bare halvparten er varekostnader. De begynte å selge øl like før sommeren i 2016. En god del av disse andre kostnadene er nok egentlig engangskostnader, fordi man i starten må kjøpe alt nytt, mens man etterhvert kan gjenbruke eller i det minste få utgiftene bedre fordelt når noe må etterfylles eller erstattes.

Bryggeriet oppgir at de solgte ca 15000 liter i 2016 og planlegger 40000 for 2017. Om de klarer det og får tilsvarende høyere inntekter, burde de gå i pluss fra andre reelle driftsår. De har to gjæringstanker idag, og har ytterligere to under levering.

Bjarte Halvorsen forteller at de satser endel på egendistribusjon i regionen rundt Stavanger. Ulempen er at man må trå til selv med logistikk og det vanskelig lar seg skalere veldig mye opp. Fordelen er at man kutter ut distributør-leddet – som ofte er kjent for å beregne seg gode avanser. En annen fordel er at de har større kontakt med og oversikt over ølet og salgsstedene, og de får da bedre oversikt over kvaliteten helt frem til sluttbruker. Det høres ut som mottoet er ferskt, lokalt og passelig stort. Det er en spennende forretningsstrategi som jeg har stor tro på.

Salikatt har pent design, bildene viser flott utstyr og ryddige lokaler, de har et sterkt fokus på kvalitet og ikke minst har de et gjenkjennbart navn. Navnet er vel etter den beryktede politimester og frimurer Fredrik Theokar Salicath som hadde evnen til å legge seg ut med lokalbefolkningen på en særdeles steil og infleksibel måte. I Stavanger var dråpen da han arresterte en avisredaktør og en oberst som svirret rundt i gatene og sang «Mellom bakkar og berg». Navnet hans ble en mild – selv for Stavanger – forbannelse og et lokalt uttrykk. Da han senere ble politimester i Larvik endte det med alment opptøyer der befolkningen raserte hagen i privatboligen, knuste alle vinduene og kun ble holdt fra å bryte seg inn ved bevæpnet forsvar. Det hele roet seg ikke før naboen – doktor Augestad – personlig garanterte mobben at politimesteren skulle være ute av byen innen 24 timer. Ølet mottas forhåpentligvis endel hakk bedre.

Utfordringen for Salikatt er at det knappest er tatt noe ut i lønn, så over tid må de ikke bare hanke inn den kvarte millionen i underskudd, men også før eller senere finne overskudd til å lønne arbeidet. Folkene bak - Bjarte og Tonje Halvorsen - har over årene hatt mange gode øl i PF-type konkurranser her i Trondheim på DGØ klubb og juleølarrangementet på Tautra, så jeg vet at de kan brygge godt øl. De har satset 100% på bryggeri

Grünerløkka Brygghus har levert et regnskap for 2016 som er relativt stabilt sammenliknet med 2015. Det er egentlig ikke så mye spennende i dette regnskapet. Dessuten dekker det jo servering og restaurantdrift i tillegg til bare brygging, så det er vanskelig å trekke ut enkelttall. Selskapet har 14,8 mill i gjeld, hvilket er godt under ett års salgsinntekt som er på 16,3 mill. Driftsresultatet er imidlertid ned til 0,3 mill i 2016 fra 1,2 mill i 2015. Det gjenspeiler at selv om salgsinntekten har økt, så har også alle kostnadene øk – og med litt mer. Med fare for å overtolke, så kanskje det er en indikasjon på at det blir trangere i dette markedet med stadig flere aktører.

Hvalerbryggeriet har jeg beskrevet nærmere tidligere. Egentlig er dette en pub med enkelte egne øl, men de har i fjor og i år valgt å leiebrygge hos Amundsen. Selve regnskapstallene for bryggeriselskapet viser derfor ikke så mye, og det er vel kun brygging på et lite pilotanlegg som skjer i regi av dette selskapet. Det meste av økonomien rundt bryggeriinitiativet skjer i regi av serveringsstedet, og sånn sett er det vanskelig å skille ut noen representative tall for bryggingen alene.

Coldboy Norge har også levert regnskap i år – faktisk både for 2016 og 2015. Noen vil huske at Coldboy gikk konkurs i 2015, men en stund før dette – allerede på forsommeren 2014 – ble et annet selskap med det beslektede navnet Coldboy Norge AS startet og registerert som å skulle drive med brygging av øl, såvidt jeg kan se på de samme personene. Firmaet har skaffet seg endel gjeld, og har tilsynelatende få midler. Den ene av de to bak – styremedlem og daglig leder – trakk seg i 2015. Revisoren deres har fratrått to ganger, men er hver gang blitt innmeldt igjen etter at firmaet ble truet med tvangsoppløsning på grunn av manglende revisor. Såvidt man kan se har de ikke brygget siden 2014 og stort sett bare akkumulert udekket tap. At backloggen med regnskap tross alt er levert kan jo bety at folkene bak ønsker å ta en opprydding og kanskje vil satse på en ny giv? Det ser uansett ikke ut til at de har brygget eller solgt øl i 2016.

Helland og Hallans Samgaardsbryggeri ble opprettet forsommeren 2015 i Son. De har i 2016 hatt en salgsinntekt på 411', hvilket var første år med salgsinntekt. Varekost er 283', og utover det har de hatt i overkant av 200' i andre driftskostnader i de halvannet årene de har vært i drift. På websidene lister de fire produkter som alle holder 4,7%, hvilket indikerer at de satser på butikksalg eller bryggeriutsalg. Bryggeriet går med 14' i overskudd før skatt, hvilket er bra for første reelle driftsår, men det er til gjengjeld ikke tatt ut lønn. Dessuten er det opparbeidet et varelager verdsatt til 71'. Untappd lister ca fem øl og har et tresifret antall ratinger for flere av dem. Det er et bryggeri som er i gang og som er uten banklån. Selv om noen ratinger synes å indikere utfordringer rundt karbonering, så ser det ut til at de har levert en betydelig mengde øl og burde være godt posisjonert til å ekspandere.

Norse Beer holder til i Nesttun utenfor Bergen, og ble stiftet like før jul 2015. De har ikke hatt salgsinntekter i 2016, men har hatt driftskostander på i overkant av 28' som har spist av aksjekapitalen på 50'. Regnskapet indikerer at det har skjedd ting i 2016, men tilsynelatende ikke brygging. Det er mulig at utgiftene er utstyrsinnkjøp eller at det har gått med til å få opp websidene, som ser både fine og ambisiøse ut. Der hinter de forøvrig om at de skal samarbeide med en annen aktør i bransjen, men uten at noen navngis. Drahjelp og samarbeid kan de nok trenge med et uttalt mål om å bli ett av de fremste bryggeriene i verden og bli en nasjonalt viktig eksportbedrift. Det er bra med ambisiøse mål, men det er også viktig at strategier gaper over passelige biter av gangen. Egentlig blir jeg litt i stuss om dette bryggeriet er seriøst, en stor porsjon stormannsgalskap eller et eller annet slags ironisk kunstprosjekt.

Tags: , , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-05-02

Ølsalgsspiralen

Når jeg allikevel hadde tastet inn alle tallene, så kunne jeg like gjerne kode en visualisering av dem som en spiral over året. Dette plottet viser månedlige verdier, som som aggregerer salgstallene. Jeg liker egentlig denne måten å presentere disse dataene på …

Det er en litt kul visualisering av hvordan småskalabryggeriene i Norge har økt ølsalget de siste årene. Grønt er første år, som er 2009. Rødt er siste år, som er tre måneder av 2017. Hver sett med tverrgående tråder i nettet tilsvarer 200.000 liter, og aksene ender på ca en million liter. Tallene er månedstall.

Småskalabryggerienes salg
Ølsalg fra småskalaprodusentene fra jan 2009 til mars 2016.   Kilde: statistikk fra BROD

Selv om salget går litt opp og ned, så er det bare én måned der salget er lavere enn samme måned foregående år. Salget av øl fra småskalabryggeriene har økt jevnt og trutt over de åtte årene som vi har data for. Med stadig økende salgstall, fås denne spiralen som vist på figuren. Tilsvarende graf for storbryggeriene er ikke like kul og pen, men litt mer kaotisk.

Tags: .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-30

Ølsalgstall 2016

Er det ikke noe som manglet denne vinteren? Ja, ikke bare snøen, men noe annet. Noe rundt øl. Ah, nå har jeg det, den vanlige skrytemeldingen fra Bryggeri- og drikkevareforeningen – BROD – om hvordan småbryggeriene fosser fremover. Den meldingen som pleier å komme i februar. Den har jeg ikke sett.

Hvorfor det mon tro? Kanskje de bare har glemt det i all viraken? Tja, neppe. Det ville nesten være som om Paven og Vatikanet glemte å holde påskemessa på Petersplassen. Noen ting glemmer man simpelthen ikke. Hvis ikke BROD trekker frem de positive sidene av salgsstatistikken, da begynner jeg å bli redd på bransjens vegne.

I fjor analyserte jeg tallene for 2015. Det var ikke så enkelt, for BROD gir egentlig ikke ut disse tallene. Man får månedstall for industrien som helhet, og en grov inndeling og vanligvis noen positive high-lights, men tall for enkeltbryggerier fås ikke. Visstnok får medlemmene dette, men vi ølbloggere kan bare se langt etter dem. Jeg forsøkte å fiske etter dem i fjor, men det dukket ikke opp noe regneark fra noen anonym, ikke-sporbar epost-konto. Sånn er livet.

Men la oss allikevel analysere det lille som er tilgjengelig. Først og fremst er det tallene som BROD publiserer på hjemmesidene sine. Det virker jo virkelig som hyggelig lesning og burde tilsi at man hadde slått på stortromma i pressemeldinger.

Småbryggeriene økte fra 8,50 mill i 2015 til 9,83 mill liter øl i 2016. Det er en økning på 1,83 mill liter, eller 15,7%. Det ser jo pent ut. Importen av øl økte fra 24,71 mill til 30,30 mill i 2016. Det er en økning på 5,59 mill liter, eller 22,6% – men importtallene til BROD er notorisk ufullstendige. Storbryggeriene økte fra 220,53 mill til 226,24 mill liter i 2016. Det er en økning på 5,71 mill liter. Med andre ord, selv om kakestykkene blir større for alle, så er det importølet som tar det største stykket relativt sett. Kompenseres den økte importen av øl ved at man eksporterer mer? Nei. Eksporten økte fra 4,62 til 4,99 mill liter, en økning på 0,37 mill liter, selv om den prosentvise økningen er på pene 7,9%.

Selv om småbryggeriene drar inn på storbryggeriene, så går det nokså sakte. Dessuten er kategoriseringen av små og store bryggerier noe underlig. Grensen går visst ved 10 eller 15 million liter salg. Et lite bryggeri teller ikke bare med det som de selv produserer, men også det som produseres for dem andre steder.

Vil det si at Ringnes kunne skapt om Frydenlund til et småskalabryggeri ved å opprette et minimalt AS, kjøpe en Speidel som man kan brygge på i ny og ne, og så å tappe 10-12 millioner liter på Gjelleråsen under merkevaren småskalabryggeriet Frydenlund? Slik jeg forstår reglene: ja. Ikke at jeg tror de ville gjøre det eller at de burde fått lov til å gjøre det, men slik er visst reglene. Jeg er mer interessert i aktiviteten på bryggverkene enn salgstallene for ulike etiketter.

Her er tallene frem til og med mars 2017. Blå linje er en 12 måneders snittverdi. Først kommer utviklingen for småskalabryggeriene. Vi ser at trenden med vekst fortsetter fra de siste årene. Før var det en svak eksponentiell vekst, men nå er det tydelig at det har blitt lineær vekst, ja, kanskje til og med en svakt retarderende trend.

Salgstall småskala
2016

Vi ser at etterhvert som salgsvolumet øker, så øker variasjonene, også relativt sett. Det kom markante post-juleøl-dipper både i fjor og i år. Vi ser også at juleøl-toppen i oktober holder seg. Den typen volatilitet i salgsvolum er veldig dårlige nyheter for bryggerier som allerede måtte være på hælene.

Hvordan ser bildet ut for de store bryggeriene? Trenden er helt klart en svakt nedadgående kurve. Vi har ikke nok data, men pessimistiske dommedagsprofeter vil finne trøst og skråsikkerhet rundt en begynnende kollaps i starten på 2017. Tallene fra januar og februar er helsvarte, mens mars-tallene bare er temmelig dårlige. Men tre måneder er lite grunnlag for å spå noe som helst.

Salgstall storskala
2016

Men totalt sett taper storbryggeriene mer enn små skalabryggeriene vinner. I dette bildet har vi ikke tatt med importen, som trolig kompenserser for mye av fallet i produksjonen. Norge er netto-importør av øl. Har forresten småskalabryggeriene begynt å spise signifikante markedsandeler av de store? Bedøm selv:

Salgstall stor- og småskala
2016

Konklusjonen fra 2015 (og her) var at de største småbryggeriene spiste så mye av småbryggerienes felles økning, at det måtte være lite igjen for alle de minste småbryggeriene, og man må anta at de stagnerte som gruppe, ikke minst ettersom de ble flere. Det må bety at det var mange røde salgstall blant de minste. Jeg mistenker at det er en trend som fortsatte for 2016. I så fall er det noe som ville ramle lett ut av bryggeriforeningens interne tall, men de tallene har vi altså ikke.

Noen problemer med disse statistikkene er at det har vært litt vagt hva som er småbryggerier. I praksis melder et bryggeriforeningsmedlem inn sin egen produksjon, men dette er koblet til selskapet, ikke bryggverket. Det var veldig tydelig i fjor, da Arendals og Sagene lå på ti-på-topp, til tross for at det bryggeteknisk i praksis var ett og samme bryggverk. Tilsvarende vil jeg anta at Austmann og Nøgne Ø inkluderer det ølet som er brygget på deres merkevare i Sarpsborg og Kristiansand. Arendals har mye brygging for andre, likeså Amundsen, som dessuten har flere bryggverk selv. Telemark Mikrobryggeri brygger for TMB og OMB. Sånn kunne vi holde på. Det er ikke helt sånn lengre at et bryggeri er ett selskap som har ett bryggverk som de brygger øl på.

I mangel av salgstall får vi forsøke noe annet: regnskapstallene i Brønnøysundregisteret. Jeg kommer til å jobbe med å samle og analysere regnskapstallene for norske bryggerier, men fristen for levering av regnskap er ikke før 1. juli, så det blir en stund til vi har endelig fasit. Forhåpentligvis ramler det ut noen trender relativt raskt for de bryggeriene som allerede er ferdig med regnskapene.

Der meldes det inn inntekter i kategorien varesalg, og selv om det er mange unøyaktigheter, som f.eks at øl ikke har samme ut-pris og at noen selskaper kan selge andre varer enn øl, så er det enslags indikator på ølsalg. Dessuten vil bryggerier som er enkeltmannsforetak - som endel gårdsbryggerier - være vanskelig å tolke, siden bryggeridelen inngår som en del av hele gårdsdriften. Dog, jeg tror ikke vi tenger komplette og perfekte data før å se noen trender.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-28

«Vi Brygger»-konkursen

Idag ble konkursbehandlingen av «Vi Brygger» på Askøy avsluttet da boet er tomt for midler. Skjønt det var vel ikke konkurs, men heller oppbud som ble meldt rundt jul, hvilket betyr at det er selskapet selv som igangsetter prosessen, ikke kreditorene.

Bedriften ble startet august 2015, men 2015-regnskapet ble ferdig først i oktober påfølgende år. Det er ikke noe positivt tegn. Verre var det at revisor kort og godt ikke ville vite av det og karakteriserte det som «mangelfull på en rekke vesentlige punkter» i forbindelse med selskapets interne kontroll.

I januar 2016 forsøkte man tilsynelatende å rydde opp, ved å skille ut Vi Brygger Butikkdrift som et eget selskap, og dette finnes såvidt jeg vet fremdeles. Men hvorfor gikk selskapet dukken? Opprinnelig var det meningen at butikken skulle selge både øl og hjemmebryggeutstyr. Problemet var bare at senterets nye eier – Norgesgruppen – satte ned foten. Du vet de med Meny og det brede ølutvalget. Det er en plage på slike sentre at det helst bare skal være én butikk av hver type, ja bortsett fra klesbutikker, tydeligvis.

Dermed var det ene beinet av butikken kappet av før de kom igang. Revisors kritikk kan tyde på at de ikke har hatt helt orden i papirer og slikt. Det siste er litt forunderlig, for en av eierne, og styremedlem, bak Vi Brygger var Ola B. Skarland, mannen som kjøpte Petit-Agentur og flyttet det til Høylandet. Skarland er ingen rotekopp som ikke klarer å holde styr på papirer. Han driver ikke bare nettbutikk på Høylandet, han har gått inn som minoritetsaksjonær i en rekke norske bryggebutikker, sånn som i Vi Brygger.

Firmaet Petit-Agentur er en av ur-pilarene i norsk hjemmebrygging. Det ble startet av Atle Holgar i 1971. Det var et kvart århundre før det ble lovlig å brygge hjemme med kjøpt malt – i motsetning til malt du hadde maltet selv. Skjønt denne loven var temmelig sovende de siste tiårene før den ble opphevet. Og hvorfor navnet «Petit-Agentur»? Vel, om jeg har forstått det rett, er det så enkelt som at Holgars mor hadde drevet firmaet innen import av parfyme. Navnet passer liksom bedre til dét. Da Atle Holgar overtok, var det fremdeles telefonmangel i Norge. Laget han et nytt firma med nytt navn måtte han stille seg bakerst i telefonbestillingskøen og vente noen år. Overtok han morens firma og firmanavn, kunne han også overta telefonen. Og så ble navnet bare sittende. Ofte er de mest idiotiske forklaringene de rette.

Petit-Agentur er forøvrig fremdeles definert under næringskode 46.499 – Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ikke nevnt annet sted. Det passer liksom bedre på en parfymehandel enn en hjemmebryggersjappe. Og det passer forsåvidt også godt på en hjemmebryggerbutikk som selger varer som strengt tatt er ulovlig å brygge med.

Da den tidligere Telenor-direktøren Skarland overtok Petit-Agentur, flyttet han bedriften ut av Bergen og inn nær odelsgården på Høylandet. Plasseringen var kort og godt diktert av boplikten. Men det var ikke den eneste flyttingen. Holgar var en mann av den gamle skole, og han brukte telefon. Skarland var IT-mann og flyttet butikken over på Internett. Skarland var kanskje den første i hjemme- og mikrobryggeribransjen som tilnærmet seg bransjen som en proff out-sider. Der andre var hjemmebryggere som tok hobbyen helt ut og småkommersialiserte, der var han den effektive forretningsmannen som så mulighetene uten sentimentale bindinger. Samtidig endret Petit-Agentur karakter fra en liten, pertentlig, bergensk enmanns-, spesialforretning til en bedrift med voksebegjær.

Skarland scoret en rekke suksesser. Blant annet sponset Petit-Agentur helt eller delvis Speidel som premie i hjemmebryggekonkurranser. De som vinner der har jo en viss tendens til å brygge godt øl – uansett utstyr. Da et Speidel-brygget øl etterhvert vant, var suksessen sikret, og man sluttet å høre sutring over at ølet ikke kunne bli skikkelig på en automatisert bryggemaskin. Noen forsøkte å gjøre det trickset igjen et par år senere med BeerMaker30, men da var Speidelen allerede etablert som gullstandarden. Dessuten gir Speidel en litt annen magefølelse enn BeerMaker30. Det hele slo tilbake og annonser for ubrukte BeerMaker30 florerte på bruktmarkedet etter hjemmebryggekonkurranser.

En retning som veksten til Petit-Agentur tok, var bryggebutikker. Vi tenker ofte på Petit-Agentur som en nettbutikk på Høylandet, men Ola B. Skarland har involvert seg i bryggebutikker så mange ganger, og på så lik måte, at vi må kunne si at han har en funnet en slags formel. Han finner sammen med lokale interessenter og går inn med en minoritetsandel på rundt 30% i en bryggebutikk. De lokale samarbeidspartnerne har kontaktnettet og står for butikkdriften, men Skarland stiller med kapital, varebeholdning og Petit-Agentur.

Dermed har Skarland hele eller deler av kaka helt frem til hjemmebryggeren, han er importør, grossist, distributør og butikkeier. Han selger deg utstyret du brygger på og råvarene du brygger med, og flasker og fat du lagrer det på. Han fikk til og med produsert Sterkrens og Stoutrens på sin egen etikett, og det var det universelt brukte vaske- og desinfeksjonsmiddelet frem til folk begynte å lese annonser i amerikanske bryggetidsskrifter. Hvilke bryggebutikker er han så involvert i? Bakke Brygg i Trondheim, Stavanger Brygghus, Garo Brygg ved Kristiansund, Humlebua i Bodø og til slutt Vi Brygger på Askøy.

Noen steder er det til og med et tredje ben på dette samarbeidet. I Trondheim var det gastropuben Brygghus 9, som hadde stort overlapp i eierstruktur med Bakke Brygg. I Bodø var Bådin involvert i Humlebua. Oppskriften er enkel: Petit-Agentur importerer og ordner logistikk, bryggebutikken er lokal hub og lager for råvarer og utstyr, og bryggeriet produserer. Vi Brygger skulle selge øl, kanskje de også skulle brygge, det var i hvert fall den næringskoden de registrerte seg under, og kanskje til og med navnet er et hint. Stavanger Brygghus høres i hvert fall ut som ha ambisjoner om å brygge.

Den stillfarne Atle Holgar dukker fremdeles opp i hjemmebryggersammenheng, for å nippe til godt øl, treffe kjente og utveksle gamle historier. Han er mannen som trolig en gang i tiden kjente hver eneste moderne hjemmebrygger i Norge ... moderne som i at man ikke gårdsbrygget men brygget etter inspirasjon av engelske ales og amerikanske mikrobryggerier. Ola B. Skarland dukker tidvis også opp, med stor hvit kassebil full av varer, gode rabatter, og en utadvendt kremmerpersonlighet som hadde vært en bergenser verdig.

Det store spørsmålet er bare hvorfor suksessoppskriften hans slo så grundig feil på Askøy.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
- lagt inn av - 2017/4/29 09:09:57
Tror ikke at det blir noe med Stavanger Brygghus. Hjemmebryggerbutikken er vel stort sett overført til Mr Norman og et nytt, lite mikrobryggeri kalt Yeastside starter opp i de samme lokalene.

2017-04-25

Drum Brew i Arendal

Drum Brew er et nystartet bryggeri i Kongshavn på Tromøya utenfor Arendal. Bryggeren bak Drum Brew er Erlend Årsbog. Han har fokus på mat og smak og han starter et bryggeri med masse entusiasme og overbevisning, ikke bare forretningsplaner og investorer. Jeg har pratet med ham.

Logoen til det nye bryggeriet: Drum Brew
Kilde, brukt med tillatelse
Drum Brew
Erlend Årsbog er både mat-feinschmecker og brygger. Han er sønn av en kokk, og han har smaksopplevelser som lidenskap. I et alternativt univers ble han kokk. I dette universet lot han være, for at ikke jobben skulle drepe gleden over å kokkelere. Ordet «amatør» betyr «den som er glad i», og sånn sett er han en ekte amatør.

Fra kokkekunsten gikk veien videre til brygging. Først ut var en milkstout. Senere har det kommet til flere brygg. Han søker å skape de gode smaksopplevelsene. Han justerer på og tilpasser oppskrifter og prosess for hver batch. Hvert øl har sin egen skapelseshistorie. De kan ligge i enden av et spor han tilfeldig snubler over, som ingefærstouten. Den startet på en Café Gollem i Amsterdam, der han hadde tatt med en ingefærøl og en milkstout for å vise frem. Folkene i baren helte sammen flaskeslantene på ren magefølelse, og kombinasjonen gav en fantastisk wow-effekt.

Eller han kan ta utgangspunkt i lokale råvarer, som i Oak Juice Blonde. På Tromøy er det rikelig med eik, ikke fransk limousin-eik eller amerikansk hviteik, men norsk sommer- og vintereik. Selv innen én enkelt art som Q. rubor endrer visst eika karakter med vokseplass. Det kreves nok kreativitet og tålmodighet for å avlure den norske eika sitt potensiale i øl. Årsbog har hugget eiketrær og skavet av spon for bryggingen, og har på planen å ta med en eikestokk til et bryggeri i Nederland som vil eksperimentere.

Med en bakgrunn i mat, er han en brygger som ikke ser på øl som en ren drikkevare, for det er også en ingrediens i mat. Man drikker nok øl til maten, men man bruker også øl i maten.

For tiden brygger han på et 50 liters egenkonstruert system på kjøkkenet. Det er helt greit for å lage små batcher for eksperimentering og for å få tilbakemeldinger på testbatcher. Det gjør det mulig å jobbe med å utvikle oppskrifter. Et større bryggverk blir en nødvendighet senere, men det må være et eget bryggverk.

En Milk Stout i Vondelpark i Amsterdam
Foto: Erlend Årsbog, brukt med tillatelse
Drum Brew Milk Stout
Alt dette er bra og beundringsverdig. Likevel, endel bryggere med noen års erfaring i industrien vil riste kollektivt på hodene sine. De har ansvar for stabile inntekter som skal dekke lønnsutgifter. De vil kanskje mumle «been there, done that». Selv om matlagning er vanskelig å skalere opp uten å miste kvalitet, sier konsensusen at ølbrygging er ekstremt lett å skalere opp – gitt nok penger og kontroll på logistikk ut til kunden. Innen ølbrygging er det ikke egentlig noen øvre grense for skalerbarhet. Dermed blir bryggeribransjen et kappløp om hvem som klarer å vokse mest. De som ikke klarer å vokse skal visstnok være dømt til å krympe inn og forsvinne. Det er «voks eller forsvinn!»

Men likevel … knaker det ikke litt i kvaliteten når man skalerer og effektiviserer og helautomatiserer ølbryggingen? Og er det ikke rom for de små som ikke har ambisjoner om å blir større enn moderat mellomstore, og som heller vil fokusere på kvaliteten enn å skulle vokse så mye? Det er vanskelig å holde på smådriftsfordelene når man skal realisere stordriftsfordelene.

Navnet på bryggeriet sikter til en oversettelse av «Tromøy» til «Drum Island». Jeg antar at «Drum» er en gammel variant over «Trom», kanskje på tysk eller nederlandsk. Det er et navn som vissnok kommer av øyrekka Tromlingene utenfor Tromøy, helt ute i havgapet, og er muligens beslektet med dialektordet «tram» for stenhelle eller steintrapp ved utgangsdør.

Valget av engelsk språk indikerer internasjonale ambisjoner, og Årsbog bekrefter det. Han ønsker å eksportere en vesentlig del av produksjonen, og jobber med avtaler og kontakter rundt dette. Især er Nederland og Amsterdam et fokusområde som han jobber med. Det kan vi også lese mellom linjene på websidene. Arendalsregionen hadde på 1600-tallet en nær tilknytning til Nederland, med til og med en ikke ubetydelig utvandring. Dette gjenspeiles tydelig i Drum Brews valg av ølnavn og ikonologi. Vi finner «Eagle Valley», dvs Arendal og «Kings' Port» er Kongshavn på Tromøy.

websidene beskriver de fem øl, delvis navngitt med engelske oversettelser av lokale navn. De har en IPA, en blonde, en ingefær-stout, en melkestout og en ingefær-øl. Flere øl står på planen. En Mango APA er ferdig, og en eiket imperial stout ligger på beddingen, mens Årsbog sirkler seg inn på målet så den blir akkurat riktig.

Drum Brew ble registert i februar i år. For øyeblikket er det kun testbatcher, men målet er å bli fullt operativt med et eget bryggeri på Tromøy. På spørsmål avviser han at leiebrygging, for eksempel ved Arendals, er aktuelt. Det er kort og godt for mye justeringer og for mange tilpasninger underveis, basert på råvarer og erfaringer fra tidligere smakinger, til at ølbryggingen kan sendes av gårde som en epost-bestilling med en oppskrift vedlagt.

Jeg ønsker Drum Brew lykke til. Innstillingen er ypperlig. Jeg tror mange av de små som startet for 5-15 år siden kanskje har mistet noe på veien mens de har vokst. De startet med masse entusiasme og endte med en jobb. Jobben kan være både spennende og givende, men det er og blir en jobb. Årsbog lot være å bli kokk for ikke å ødelegge gleden ved å lage mat. Jeg håper inderlig at han ikke dreper gleden ved å brygge ved starte bryggeri. Unngår han det, kan han få et kvalitetsbryggeri – kanskje ikke et stort bryggeri, men et godt bryggeri.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-24

Tradisjonsbryggingsopptak

NRK har laget radioprogrammer om mange ulike ting. Også tradisjonsbrygging av øl. Faktisk finnes det flere dokumentar- eller intervjuprogrammer i radio om tradisjonsbrygging og øltradisjoner rundt om i Norge. Her er pekere og en kort beskrivelse av noen av dem.

Det første radioprogrammet er et vel ti minutters intervju fra senhøstes 1972 med Jens Haukdal om bruk av øl i gammel tid i Soknedal. Utfra dialekten er han vel ikke selv fra Soknedal. Han forteller om humledyrking, drikketradisjoner, inskripsjoner på drikkestell og andre ting knyttet til øltradisjoner og tradisjonsbrygging.

Det andre programmet er et intervju med Marit Stene i Meldal fra januar 1970, der temaet er gamle bryggeteknikker, i forbindelse med at man brygget et tradisjonsøl da kongen skulle besøke Meldal. Hun går igjennom malting- og bryggeprosessen. Hun beskriver også endel om behandling av gjær og en andre tapping av mesken for å lage lettøl.

Brygging på Haustgardane i Granvin i Hardanger oppunder jul i 1985 på der Hans Haugse og Olav Vindal brygger, det er etter brygging, dagen før oppskoke og Ola E. Bø intervjuer dem om bryggeprosessen. På denne gården ønsker de 1-2 ukers modning før ølet er ferdig, så de hadde brygget 9. desember, hvilket er Annadagen i den gamle primstaven, en dag som ofte er knyttet til ølbrygging. Dette kan jo være en tilfeldighet, selvfølgelig. Her stegmesker de, faktisk, og har fire dagers gjæring. Det virker som flere andre bryggere har brygget samtidig, men det kan tenkes at det var en fallback for å sikre seg at de hadde øl for oppskoke. En artig detalj var at de sier at Hardingølet skal ha sju smaker, som er: maltsmak, humlesmak, røyksmak, brakesmak, søtsmak, ølsmak og «meirsmak».

I besøksreportasje til Voss intervjues Samuel Apeltun mens han brygger øl i slutten av oktober 1938. Han intervjues av en lokal lektor og går igjennom hele bryggeprosessen fra maltingen. Når han beskriver malttørka si, kommenterer han at de bruker rør som fører røyken ut, så den ikke kommer i kontakt med maltet, mens man i gamle dager ikke brukte det, og fikk røkt malten, og han refererer til et par ulike tidligere innretninger som tydeligvis har gått ut av bruk.

I et opptak fra Marnadal i Vest-Agder intervjues åttiårige Knut T. Rosseland høsten 1973. Han forteller om forberedelsene av juleølet fra malting og brygging og en rekke tradisjoner rundt det. En liten særhet er at han sier at de beholdt ølet i lang tid etter selve jula, og minst en gang helt til påske.

Endel av beskrivelsene her er faktisk så detaljerte at prosessen er nær ved å kunne reproduseres. Uansett er det mye informasjon om prosess og teknikker, som helt klart kan sammenstilles med annen informasjon om brygging i disse fem bygdene.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Granvin - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/4/24 20:47:42

Det var mye bra her, men den fra Granvin er nok ikke så tradisjonell som den kan virke. Jeg snakket med Hans Haugse for noen måneder siden, og han sier han fikk kveiken sin fra Dyrvedalen på Voss. Den meskemetoden hører hjemme på Østlandet, ikke Vestlandet. Det stegmeskeskjemaet kommer fra Olav Sopps bok om hjemmebrygging s74-75. Dette er eksakt samme greiene som de drev med i Morgedal, og morsomt nok fortalte Aslak Slettemeås meg at han hadde lært akkurat dette fra noen i Granvin. Artig å se koblingene falle på plass på den måten.

Det fins en oppskrift fra 1898 fra Granvin, og den beskriver vanlig infusjonsmesk slik som på resten av Vestlandet. Det <i>kan</i> jo være at noen har stegmesket på Vestlandet i gammel tid, men det her er jeg rimelig overbevist om at er en nyvinning.

2017-04-23

Stormkongen Bryggeri

Nye bryggerier kommer raskere enn det er overkommelig å telle dem. Et av de nyeste skuddene er Stormkongen Bryggeri i Vanylven. Her kommer litt mer info på et bryggeri du sannsynligvis aldri har hørt om før, og som det ikke er lett å si om du noensinne får høre om igjen.

Du finner websidene deres på www.stormkongen.no. Det er to kamerater – Trond Hatlevik Borg og Frode Slagnes – som satser på et gårdsbryggeri med produksjon og salg på gården. Det virker ikke som de sikter på bredere distribusjon enn gårdsutsalg. Det er mulig de også ønsker å servere på gården, men såvidt jeg forstå har de kun søkt om kommunal utvidet salgsbevilling.

Litt trivia som er hentet fra websidene deres og annet jeg har klart å google … Navnet henspeiler på det ruskete været ved Stadt, halvøya som stikker som en tunge langt utover like syd for Vanylvsfjorden, der bryggeriet ligger på en gård langs Åheimselva som går fra Gusdalsvatnet og renner ut i Åheim sentrum. Gårdens navn er såvidt jeg kan forstå Tue. Deres første batch er en Weissbier med navn Bleiking, som ble satt fredag 7. april.

Det som er kjempekult er at de ikke bare legger ut full oppskrift på brygget, men de legger ut fermenteringsprogresjonen underveis på www.brewstat.us, hvilket sannsynligvis betyr at de bruker The Tilt for kontinuerlig å måle SG. Førstebatchen deres ser i hvert fall ut til å ha flatet ut på 1.018, mens de siktet på 1.013.

Det er selvfølgelig å blottstille seg å legge ut så detaljert informasjon om bryggene, for det gjør at man kan pirke i detaljer. Gudene skal vite at det er mange mikrobryggerier som ikke treffer rett på hverken første eller femte forsøk, men det er ofte litt vanskelig å påpeke det med påståelighet når man ikke har annet enn smaksløkene og magefølelsen å gå etter. Så all ære til Stormkongen for å legge ut dette. Jeg skulle ønske alle andre bryggerier ville gjøre det samme.

Et annet moment er at den første batchen er på 20 liter. Utfra det kan man lese at det er hjemmebryggutstyr, og at de sannsynligvis er hjemmebryggere som har tatt hobbyen litt videre. At bryggeriet deres er registrert som et enkeltmannselskap peker også i retning av at de ikke sikter veldig høyt i første omgang. Om de skal opp i et volum der inntektene balanserer arbeidskostnadene med bryggingen, må de ha et betydelig større bryggeri enn 20 liter.

Det forteller litt hvor fort verden har gått fremover de siste par årene med hensyn til bevillinger og slikt. Nå er det visst nok å være et par kompiser, ha litt hjemmebryggeutstyr, et enkeltmannsforetak og en WordPress-portalside (og så en gård …) og vips har man et kommersielt gårdsbryggeri med eget utsalg.

Vil det si at det er fritt frem for alle og enhver å brygge og selge øl? Nei, ikke helt. De trenger fortsatt en salgsbevilling fra kommunen, av den utvidede typen som også omfatter tilvirkningsbevilling. De ser ut til å ha søkt om dette til kommunen 27. mars, men det virker ikke som de har fått bevillingen ennå, så jeg antar at vi må vente litt til før man kan dukke opp på gårdsutsalget. Det er enkelte formalia man må gjennom. Blant annet må man bestå «Kunnskapsprøven», som er litt som førerkortet for de som vil servere eller selge øl. Et annet obligatorisk, men temmelig lavt hinder er vandelsattest, og man må dokumentere at hverken skattemyndigheter, helsemyndigheter eller politi har noen innvendinger. Og til slutt må det jo faktisk gjennom politisk behandling i kommunen – og vis meg den norske kommunen der det ikke sitter en prinsippiell avholdspolitiker med vilje til å hestehandle i andre saker …

I søknaden deres for salgsbevillig med utvidelse for tilvirking skriver de forresten at de i tillegg til øl også ønsker å selge mjød og sider. Dette er bevillingsmessig to interessante varer, da det er blitt lov å selge i styrker helt opp til 22%. Som dere kanskje husker henger 4,7%-grensa på gårdsutsalg på en EU-avtale som har koblet den opp mot likebehandling for alle utsalg og varer som er basert på malt eller vindruer. Dermed er sider og mjød (og sake og fruktvin og masse annet unntatt) – selv om det fremdeles forutsettes at det er dyrket og produsert lokalt. For eksempel gjelder det samme for sake og daddelvin, men det er kanskje ikke så mange gårder som dyrker råvarene til det.

For gårdsproduksjon rammer dette skjevt, fordi gårdsbryggerier blir hemmet av den 4.7%-grensa som ikke gjelder for alt mulig annet enn malt og vindruer. For vin blir det faktisk stadig et mer relevant tema, da det har fantes minst én gård som har dyrket vindruer kommersielt, Kvelland Vingård i Vest-Agder.

Jeg misunner sannelig ikke de som sitter og skriver disse reglene, og som skal holde dem universelle og lesbare, samtidig som det virker som om de sikter på å åpne opp restriksjonene uten egentlig å åpne opp for særlig mye ny praksis.

Skjønt, Stormkongen har søkt om salgsbevilling gruppe 1, som går opp til 4,7%, så vi får vel ikke se mjød og sider i hetvinsstyrke fra dem med mindre de gjør mer papirarbeid.

Bare tiden vil vise om vi kommer til å høre mer om Stormkongen Bryggeri, eller om det er et av de mange bryggeriene som startet som en idé et sted mellom det interessante og det elleville, for så å falme bort før den ble implementert. Når jeg har lett på søkemotorer og sporet opp ulik informasjon, har jeg tatt meg i å lure på om dette er ment som et seriøst initiativ eller som en tulleregistrering. Men de har altså sendt søknad om salgsbevilling til kommunen og registrert seg i Brønnøysund, og det høres jo seriøst nok ut?

Jeg har forsøkt å få kommentarer fra de to bak bryggeriet, men har ikke klart å få kontakt. Kanskje ble det med en god idé og en pre-batch, eller kanskje de kommer seg i mål og bygger seg opp. Vi får se.

Tags: , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-22

Palmer om diacetyl

Denne helgen er hjemmebryggerhelgen i Trondheim. Det er mange spennende talere der, men la meg fokusere på en: John Palmer som skal snakke om diacetylredusjon i øl. «Høh» tenkte jeg da jeg først hørte temaet. «Er ikke det bare et par dager på 20°C, og bare nødvendig for undergjæret øl?» Og så sjekket jeg litt og fant ut at dette faktisk var et digert og spennende tema.

Aller først, i mitt hode var diacetyl noe som gjæren produserer under gjæring, buffrer i ølet og så bryter ned under modning. Ulik gjær produserer ulike mengder, og høyere temperatur får gjæren til å bryte det ned fortere. Enkelt og greit – eller overforenklet og greit.

For det er ikke fullt så enkelt. Før det første produserer ikke gjæren diacetyl, men et relativt smaksløst stoff – alfa-acetolactate, eller AAL – som skilles ut av gjærcellen og som så kan oksyderes til diacetyl. Dette skjer dessuten kun under vekstfasen av gjæringen der det er oksygen tilgjengelig, ikke under den anaerobe hovedgjæringen med alkoholproduksjon.

Dermed er første mulighet for å redusere diacetyl å unngå oksygen – men oksygen ønsker man jo å ha for vekstfasen. Dermed kommer man ikke utenom diacetyl. Kanskje det olivenolje-trikset kan fungere, dog. Det er jo en teknikk som sies å generere nesten like-smakende øl, men gi øl som har bedre holdbarhet, nettopp noe som gir mindre oksydering på code-side i vørteren frem til man er kommet i anaerob hovedgjæring.

Videre kan man heller ikke bli skikkelig kvitt diacetyl, siden eventuell oksydering kan generere ny fra AAL, som det typisk vil være «nok» av i ølet. Det vil si den at luftig under tapping og omstikking kan gi mer diacetyl.

Og ikke minst, diacetyl kan oppstå som oksydering under drikking, spesielt i tomt glass. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg begynte å grave i dette, for diacetyl har en mindre kjent fetter som lukter som honning.

Diacetyl heter også butane-2,3-dion, og er to acetylgrupper koblet sammen, en acetylgruppe er CH3-CO, en kjede med fire karbonatomer. De i endene er metylgrupper (med tre hydrogen) og de to i midten har dobbeltbinding til oksygen. Innpoder vi et ekstra CH2 inn i dette, får vi pentan-2,3-dion, som har en søtlig honningaktig lukt.

Jeg kjenner denne lukta i endel øl, men helst i tomt glass. Og vips falt det noen brikker på plass. Både honningduften og smørduften er et resultater av oksydering av en prekursor. De kan provoseres frem med svirvling, men den er mest fremtredende når glasset er tomt. Da ligger det en hinne av øl over hele innsiden av glasset, det bobler ut null CO2 og oksygen slipper lett til.

Jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til dette foredraget. Forhåpentlig blir det tatt opp til glede for de hjemmebryggerne som ikke har mulighet til å være tilstede.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-20

«Øl hører til!»

Da alkoholreklame var lov, begikk bryggeriene endel reklamefilmer i en herlig og nesten litt pinlig femtitallstil. De er som en tidskapsel, og det er interessant utfra at de forteller litt om hvordan folk så på øl den gangen. Eller rettere sagt, hvordan bryggeriene ville at folk skulle se på øl. Og det skapte bølger.

Jeg har tidligere pekt på en YouTube-versjon av en 30-talls-film med Venche Foss, med en sang som har en noe spesiell bakgrunn – fra en ølsangkonkurranse som Ringnes holdt.

Generisk alkoholreklame i mangel å kunne vise bilder fra disse reklamefilene pga opphavsrett.
Kilde: Wikimedia/Archives New Zealand, CC BY-SA 2.0
Ølreklame
La meg her trekke frem et par reklamefilmer fra 50-tallet. Vi kan si at den påskeaktige hytte-settingen i en av scenene får være kontekst god nok.

Her er første film og andre film. For alt jeg vet ble det laget flere reklamefilmer enn dette, men det er hva jeg har funnet. Filmene er laget av Arvid Skaugen, som kanskje er mer kjent for å ha regisert filmen «Ante» på 1970-tallet.

De er tydelig ute etter å påvirke mer enn å informere, men det fremstår ufattelig gammelmodig og fumlete idag. Gjennomgangstema er «Øl hører til», og folkene er unge, moderne (i sin samtid) med sunne aktiviteter som bridge, hytteturer, båtpuss og hageselskaper. Og ølet serveres på fat, intet mindre enn sølvfat, sålangt jeg kan se.

I bakgrunnen kan man se omgivelsene som elegante, men litt spartanske. Det er kvalitet men ikke luksus – litt sånn klassisk norske verdier. Kjønnsfordelingen holder noenlunde mål selv etter moderne standard. Men bortsett fra dét, er det en veldig ensartet gruppe personer som vises i disse filmene. Det er nikkersadelsen som er målgruppa, og ikke minst skulle kvinner drikke øl. Forresten tviler jeg på om den stå på Bechdel-testen, selv om den neppe er egnet for reklamefilmer. Ølet som serveres er en blanding av pilsner, bayer og bokk. Legg merke til at kvinnene ikke bare drikker lyst øl eller mørkt øl.

Her blir øl profilert som den sofistikerte drikken for unge, aktive, selvbevisste mennesker i fritiden deres. Det er totalt fravær av seidler og brune puber. Det er ingen helflasker her, bare halvflasker. Her er det ingen gamle tradisjoner, drikkeviser, renhetslov, gaulatingslover, drikkeboller, ølkagger, gårdsbrygging eller noe annet tradisjonelt som vi i andre sammenhenger har sett bryggerier til ymse tider har forsøkt å koble ølet sitt til. Tvert om, reklamen forteller at øl er en naturlig del av det moderne menneskets fritid.

En annen ting å legge merke til er at dette ikke er en reklamefilm for et bestemt bryggeri. Flaskene er etikettløse. Det er sannsynligvis bryggeriforeningens reklamefilm for øl, til glede og nytte for alle sine medlemmer.

Ble denne reklamefilmen stort sett ignorert? Nei. I avisen Hardanger for 12. desember 1962 kan vi lese at Odda Godtemplar Ungdomsforbund var gått til kamp mot nettopp denne kinoreklamen, etter at tilsvarende kamper mot denne kinoreklamen for øl visstnok var kronet med hell i Molde, Larvik, Hammerfest og Mandal. Blant annet står det:

På mange stader rundt i landet driv Bryggeriforeningen sin falske og villedande propaganda for å læra ungdomen til å drikke øl. Heldigvis får fleire og fleire augene opp for det meiningslause i dette. [...] Dette må det gjærast slutt på, og for godtemplarungdommen må det bli ei merkesak, og å føra denne saka fram. [...] Odda Godtemplar Ungdomslag har hatt denne reklamefilmen under oppsikt i det siste, den har også vore drøfta ein del på lagsmøta. På siste styremøtet blei denne filmsaka gjennomgått på nytt. Styret kom fram til at laget skal senda ein søknad til Kommunestyret og Kinostyret om at denne reklamefilmen «Øl hører til», blir teken vekk frå Odda Kino.

I Rogalands avis 4. desember 1964 er det referert til fra en konferanse for skoleinspektørene i Rogaland, der Rektor Einar Anthi insinuerer at Bryggeriforeningens reklame var en blåkopi av de amerikanske bryggerienes reklamekampanje «Beer belongs to ...» som koblet øl til alle dagliglivets situasjoner, visstnok en reklamekampanje til avskrekkende 80 mill dollar. I samme artikkel tas det forøvrig også til orde for at edruskapsopplæring bør bli eksamensfag i ungdomskolen.

Eller jeg kan sitere John Austrheim (Sp) fra Stortinget 27. november 1962 som sier blant annet: Eg nemner også ølreklamen ved kinoane. Her vert det reklamert for bruk av alkohol. «Øl hører til» – vert det terpa oppatt og oppatt. Og for å setje det noko på spisse. Her vert folk, også ungdom, gjennom reklame oppmoda til bruk av alkohol. Eller repr. Egil Aarvik (KrF) 3. mai 1965, som sier blant annet: Jeg tror at det måtte være all mulig grunn til å få – ikke minst som motvekt mot den ølreklamen som etter min mening av og til på en uforsvarlig måte appellerer til ungdommen om at øl hører til – en propagandamessig opplagt opplysningskampanje som tok sikte på å være opinionsdannende. Sjelden har vel den særnorske tradisjonen med offentlige holdningskampanjer være mer direkte beskrevet enn dette.

Så sent som 4. juni 1980 formulerte en ungdommelig Kjell Magne Bondevik (KrF) seg slik fra Stortingets talerstol: Det er nødvendig å gå til kamp mot at alkoholen har fått innpass i alle mulige miljøer i dag. Det må bli rettet et avgjørende angrep på slagordet «øl hører til». Det normale må bli at alkohol ikke «hører til».

I det minste er det fornøyelig at de klarer å hisse seg så opp over en kinoreklame som fremstår så klossete og keitede, i hvert fall med dagens øyne. Det er også sært at disse filmene klarer å engasjere såpass mange år etter de ble produsert i 1958 og 1959.

Om reklamen var fullt så virkningsfull blant ungdommen i sin samtid vet jeg ikke. Dette var en periode der Elvis og James Dean, og etterhvert Beatles, var de ikoniske ledestjernene for ungdommen, og for den generasjonen må disse reklamefilmene har fremstått nokså bizarre og gammelmodige. Holdbarheten på en slik reklame må også ha vært ufattelig kort. Men reklamen satte tydeligvis dype, traumatiske, årelange spor blant avholdsfolket.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-18

Brauerei Sonne

(Dette er en gjesteblogging ved Gustav Foseid, ølbokforfatter (og oppfølgeren), norgesmester i hjemmebrygging, erfaren øldommer, tidligere leder i Norbrygg, og ikke minst: omreisende ølnerd. Han la sporenstreks om sin påskeferie i Tyskland da han hørte at bryggverket fra et av Norges første moderne mikrobryggerier – Studenten Joh. Albrecht Brygghus – kanskje fremdeles var i bruk i Herrenzimmern syd for Stuttgart.)

Brauerei und Gasthof Sonne skulle altså ligge rett utenfor Stuttgart, nærmere bestemt i Herrenzimmern. Herreværelse, altså. Litt som et røkeværelse, kanskje?

«Rett utenfor» var muligens litt upresist, for fra sentralstasjonen i Stuttgart er det halvannen time med tog og en snau halvtime med buss. Vel å merke når det ikke er arbeid på linja, som det var denne påskeuka. Tyskerne er virkelig gode på å kjøre tog, men når det kommer til buss-for-tog har NSB noe å lære bort.

Den pittoreske renessansebyen Rottweil er et godt utgangspunkt for å finne offentlig transport videre til Herrenzimmern.
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Rottweil
Uansett, etter hvert sitter jeg på toget som denne dagen går fra Herrenberg til Rottweil. De vide dalene rundt Stuttgart går over til å bli brattere og mer dramatiske etter hvert som Gäubahn følger elva Neckar sørover og beveger seg lenger inn i Schwaben-regionen. Landskapet og togturen er i seg selv verdt turen sørover. (Bonus-quiz: Hvorfor er søndre del av denne strekningen enkeltsporet?)

Første stopp er altså Rottweil og jeg kan nyte ettermiddagen i den pittoreske renessansebyen, for i følge informasjonen vi har klart å finne skal ikke Sonne åpne før 16.30 på tirsdager. En riktig fin og solfylt ettermiddag, omgitt av bindingsverkshus og brosteinsbelagte gater. Jeg rakk også en tur innom turistinformasjonen for å sjekke busstidene til Herrenzimmern, og det spørrende blikket jeg får tilbake tyder på at det ikke er noen stor turistdestinasjon.

I tillegg til å være den eldste byen i Baden-Württemberg, er det et par ting som er verdt å nevne om Rottweil. Den ene er at det, som du kanskje har gjettet, er byen som har gitt navn til hunderasen rottweiler. Det andre er at du her finner en av Europas merkeligste byggverk. I dalbunnen nedenfor sentrum bygger Thyssen Krupp en slags test-skyskraper. Et tårn på 446 meter som brukes for å teste heiser for høyhus. For de som ikke synes det er snodig nok å reise milevis for å finne et bryggeri, så kan man altså treffe på noen som er her for å se på en heis.

Utenfor hos Brauerei Sonne, bak panoramavinduet kan bryggverket skimtes
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bla bla bla
Men ... Det var altså hverken hunder eller tårn som var grunnen til denne turen. Det var øl og det er på tide sende ei melding til Anders med beskjed om at jeg er i Rottweil og nærmer meg målet. Han hadde, heldigvis, ikke sagt noe om at Joh. Albrecht mente jeg var på veg til feil bryggeri, så jeg kunne fortsette turen i trygg overbevisning om at jeg var på rett veg.

Uansett hvor bryggverket kom fra, så burde det i hvert fall være muligheter for å få øl i Herrenzimmern, så da var det bare å finne buss 2021, betale noen euro til sjåføren og vente til jeg var framme. Spesielt vanskelig å finne, var det ikke, for bussholdeplassen var på parkerkingsplassen til gjestgiveriet.

Heldigvis var det åpent og det var allerede et par gjester som hadde tatt plass i spisesalen, men ikke flere enn at en nyankommet som ikke var kjent ble lagt merke til. *kremt* «Do you speak English?» Skoletysken min fungerer for å lese menyer, men ikke for å forklare om bryggerier som kanskje, eller kanskje ikke, kommer fra Oslo. Først pekes det på den yngste i betjeninga, som pent rister på hodet og forsvinner, men til slutt kommer det en «Yes, a little bit» fra en av de andre.

Innehaverne bak bardisken i Brauerei Sonne
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Baren i Brauerei Sonne
Ettersom jeg altså ikke har hørt noe om at dette skal være feil bryggeri, framfører jeg mitt ærend med største grad av selvfølgelighet. Jeg kommer altså fra Norge, fra Oslo nærmere bestemt, og i forbindelse med at jeg skriver om norsk ølhistorie, uten å nevne at det egentlig er Anders som gjør det, og har hørt at de skal ha et bryggverk fra Oslo. Briste eller bære der, altså.

Tilbake får jeg et litt overrasket blikk. Og en bekreftelse. Joda, de har et bryggverk som har stått i Oslo. Vil jeg se på det, kanskje? Ja, takk, det vil jeg gjerne. Det var altså rett plass, for så mange bryggerier fra Oslo kan det umulig være i Sør-Tyskland.

I naborommet er bryggverket plassert, i et påbygg med panoramavindu så bryggverket er godt synlig for forbipasserende. Oppsettet kan best beskrives som typisk tysk, med kombinert meske- og kokekar og oppvarming med damp. Det ser ut som kvalitet, med solide deler i rustfritt stål og omtrent fem ganger så mye kobber som noe brygger egentlig har lyst til å pusse. Oppsettet kan minne om tyske bryggverk som finnes i noen norske mikrobryggerier, men uten noe særlig automatikk. Med andre ord, akkurat den typen bryggeri en overivrig markedsavdeling kunne finne på å bestille for å overbevise ølmarkedet i Oslo om at Hansa var bra saker, selv om et kanskje virker litt i største laget. Hvorfor det skulle være en god ide å gjemme det bort i en kjeller, kan man jo også undres over.

Et vakkert kunstverk av et to-kars bryggverk i kobber og messing
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bryggverket hos Brauerei Sonne
Før vi går videre kan det være greit å se litt på forskjellen mellom et tysk «Hausbrauerei» (husbryggeri) og et norsk mikro- eller pubbryggeri. Vi er vant til at en pub med sitt eget bryggeri har et annet ølutvalg enn de fleste andre puber. I tillegg til, eller kanskje også i stedet for, pils og tradisjonelle lagere, forventer vi å finne et utvalg av mørkere og humlerike øl. For et tysk husbryggeri handler det først og fremst om å brygge øl som er av tilsvarende type som serveres andre steder, selv om det er lokalbrygget og ufiltrert. Sonne er ganske typisk for slike bryggerier, med et par øltyper i tillegg til et par sesongøl i løpet av året.

Som Anders har skrevet en del om, var bryggeriet i Oslo i praksis nedlagt på slutten av 1990-tallet. Samtidig hadde Bernd Mauch en drøm om å lage sitt eget øl. Han hadde utdanning som brygger og jobbet på et middels stort bryggeri, da han gjorde alvor av drømmen. Sammen med kona Heike, og deres nyfødte datter, reiste de til Oslo i 1999 for å se på et bryggverk som var til salgs via en tysk megler. Bildene de tok da de var i Oslo viser et bryggverk som stort sett var i god stand selv om det hadde vært ubrukt i minst et par år. Bryggverket ble kjøpt og sendt tilbake til Tyskland, der det jo opprinnelig var laget.

Gjæringstankene var tilpasset bygget der de stod, så de hadde ingen verdi å ta med til Tyskland, men ellers er bryggeriet slik det er i dag i praksis helt likt det som stod på Karl Johan. De har fortsatt med åpen gjæring, i to nye runde gjæringskar. Lagringstankene er de samme som ble brukt i Oslo, og hinter også til en ganske typisk tysk bryggeprosess, med tankkapasitet til modning av ølet i flere uker før servering.

I dag brygger Bernd omtrent en gang i uka og har en årsproduksjon på rundt 50.000 liter. Hovedproduktet er Spezial, som kanskje best kan beskrives som en kellerpils eller zwickel, og et klassisk hveteøl. Begge er meget gode øl, men jeg synes kanskje Spezial var best, med et lite preg av korn og god balanse mellom sødme og bitterhet. Hveteølet var ganske nøytralt, med litt nellikpreg.

Tanker for gjæring, lagring, modning og servering
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse.
Lagertanker ved Brauerei Sonne
I tillegg til selve bryggeriet, fikk jeg se en del papirer som fulgte med bryggverket. Her var det alt fra Hansas originale bestilling av bryggeriet til detaljtegninger av hver plate i platekjøleren. Ei riktig tidsreise tilbake til tidlig på 1990-tallet, med skrivemaskinskrift og telefaxpapir.

Selv om det var mange uinteressante detaljer, bekrefter papirene en del som vi allerede vet om drifta av bryggeriet i Oslo. Fra starten var det en tysk bryggerimester, Stephan Jacob, som hadde ansvaret for bryggeriet. Det startes også opp av Hansa, men drifta gjøres gjennom selskapet Mikrobryggeriet A/S.

Ølene som ble brygget var tilsynelatende en helles og en dunkel. I følge en laboratorietest fra Hansa var hadde dunkelen en OG på 12,0° plato og 5,2% alkohol. Fargen 47,5 EBC og bitterheta ble målt til 19 IBU. For helles-en var OG på 11,2° plato med 4,4% alkohol, med farge på 9,8 EBC og bitterhet på 29 IBU. Jeg fant bare en laboratorietest, så jeg er usikker på hvor stabile ølene var.

Det er ingen tvil om at dette er riktig bryggeri, her er papirene fra tiden i Oslo
Foto: Gustav Foseid, brukt med tillatelse
Bryggelogg fra Brauerei Sonne
For dunkel-en fant jeg ingen oppskrift, men flere maltbestillinger tyder på at den ble laget med en god del bayermalt og noe karamellmalt av ukjent type. For helles-en var det derimot en komplett bryggelogg, og for det som måtte ønske å gjenskape ølet var oppskrifta slik:

  • 175 kg lys bryggemalt (sannsynligvis pilsnermalt fra Viking, basert på pakksedler fra Hansa)

  • 5 kg sauermalz (av ukjent opphav, for det var ingen bestillinger på dette)

  • Innmesk: 750 liter vann på 60°C i 15 minutter.

  • 1. mesketrinn: La 250 liter være igjen i meskekaret og øk temperaturen til 68 °C i 15 minutter for forsukring. Kok opp og la koke i 10 minutter. Åpne panneventilen og forsukre på 68 grader i 10 minutter.

  • 2. mesketrinn: La 250 liter være igjen i meskekaret og øk temperaturen til 68 °C i 20 minutter for forsukring. Kok opp og la koke i 10 minutter. Åpne panneventil og la meske ut i 10 minutter.

  • Vorlauf til klar vørter.

  • Skyll med 250 liter vann på 78 °C. Skylling ferdig når det er 1150 liter i kokekaret.

  • Kok intensivt i 90 minutter.

  • Tilsett 900 gram humle etter 15 minutter (sannsynligvis Saaz, basert på bestillinger), 900 gram etter 30 minutter og 900 gram femten minutter før kokeslutt.

  • Kjøl ned til 7 grader og tilsett 5 liter gjærslurry.

Fritt oversatt og forenklet (!) fra bryggelogger på tysk.

Et annet alternativ er, selvfølgelig, å ta turen til Herrenzimmern og smake på ølet som nå brygges på bryggverket. Jeg kan love en fin tur til en vakker del av Tyskland, og godt øl når du kommer fram.

 
Quiz - lagt inn av Gustav Foseid - 2017/4/19 08:30:17
Og svaret på quizen (leses bak fram eller dyttes inn i http://textmechanic.com/text-tools/obfuscation-tools/reverse-text-generator/) .eggil terops tol go gnintatsresgirk eym ekil ekki kot ,dron regnel etrepukko mos ,ASU .gnintatsresgirk mos ted kot go terops ene ted etretnomed ekirknarF go enossnojsapukko ksnarf i rav neled erdnøs neD idroF
Baden-Württemberg - lagt inn av Richard - 2017/4/19 20:44:55
Dette innlegget leste jeg med stor interesse. Jeg er praktisk talt nabo med Anders på Byåsen (de få dagene jeg er hjemme), men oppholder meg for det meste i Stuttgart pga jobb. Kommer definitivt til å avlegge Herrenzimmern et besøk, kanskje tom kombinere med en tur til den østlige delen av Schwarzwald. Kan ellers bekrefte at det har vært mye trøbbel med linjene i og rundt Stuttgart-området de siste ukene.

2017-04-11

«Studentens» bryggverk

Vi har tidligere sett på de to fasene av Studenten: med Hansa som «Studenten Joh. Albrecht Brygghus» og som selvstendig under navnet «Studenten Bryggeri». Men det hang én løs tråd i lufta: hvor ble bryggverket av. Det var nesten som en påskekrim.

Jeg stilte spørsmålet om hvor bryggverket tok veien til Joh. Albrecht Brautechnik pr epost, i håp om at det gikk via dem eller at de hadde noe slags serviceansvar for det. Bingo! Jeg fikk raskt svar om at det nå stod i et tysk bryggeri nær Stuttgart, med navn «Brauerei Zur Sonne».

Svaret de gav oppklarte også en annen ting: Man brukte faktisk åpen gjæring på Studenten. Et vedlagt bilde av et rundt gjæringskar på ca 1000 liter, uten lokk og helt klart med gjæringring levner ingen tvil. Studenten hadde åpne gjæringskar. Dette var en gammel teknikk ved norske bryggerier, men var nok blitt erstattet av sylindrokoniske gjæringstanker et par tiår før 1991. Selv idag er svært få mikrobryggerier som bruker åpne eller "halvåpne" gjæringskar. Kinn, Austmann og Espedalen rinner meg i hu, men de er sikkert ikke de eneste. De tar imidlertid sin inspirasjon fra engelsk bryggetradisjon med firkantede gjæringskar – eller mer sannsynlig: temperaturregulerte norsk meieriutstyr.

Dermed kunne letingen etter bryggverket begynne. Ved en tilfeldighet hadde Gustav Foseid kastet seg på samme tanke. Som de bryggerinerdene vi er, synkron-googlet vi og samordnet resultatene via chat.

Det som først ramler ut av et Google-søk, var «Brauerei Zur Sonne» i Bischberg, en forstad til Bamberg.

– Omtrent dit skal jeg i påska, jeg kan svippe innom, kom det raskt fra Gustav. Bamberg er kjent for sine røykøl, og derfor et naturlig og attraktivt mål på en hver ølreise til Tyskland.

Men Zur Sonne i Bamberg passet liksom ikke helt. Det er nokså langt unna Stuttgart. Dessuten, bildene av bryggeriet på websidene viste at det var i rustfritt stål, endel større enn 1000 liter, og dessuten så det nokså nytt ut. Videre var dette et bryggeri med røtter tilbake til 1587 (samme året den gregorianske kalenderen ble innført i katolske områder) og det hadde vært i familiens eie siden 1856. Det lød liksom ikke som de trengte et 1000 liters bryggeri for 15-20 år siden. Nei, det var liksom noe som ikke passet inn.

Et annet alternativ var «Brauerei Zur Sonne» i Allgäu, men det var for det første et museumsbryggeri, og dernest ligger Allgäu like så nærme München som Stuttgart.

Sånn gikk letingen. Det var alltid noe galt med alle kandidatene, inntil litt romsligere søk avslørte at det fantes et Gästhaus und Brauerei Sonne i Herrenzimmern i Bösingen. Det er fremdeles et stykke unna Stuttgart, men i det minste i samme dalføre.

Richard Stueven fra The "Beer Me" Blog forsøkte å besøke bryggeriet i 2008, men han snublet i åpningstidene. Han skrev et fornøyelig bloginnlegg, men det som virkelig fanget interessen min i det innlegget var bildene. Se på bildet på ytterveggen under gavlen, dvs bilde nr to på bloginnlegget hans. Sammenlign det med den logoen til Brauhaus Joh. Albrecht som også Studenten brukte. De er ikke like, men de har sentrale tema felles. Et spor!

Mer graving viste at bryggeriet tidvis kalles Zum Sonnen selv om det ikke er det formelle navnet. Ikke minst kunne man skimte et vakkert bryggverk på kanskje 1000 liter, i kobber på innsiden av et tilbygg i Steuvens bilder på bloggen hans. Her tror jeg vi er på et interessant spor.

Bildene fra en avisartikkel i Schwartzwalder Bote bare styrket mistanken. Bryggverket på disse bildene ser ut til å matche bildene i Dag-Ivar Rognerøds bok om Groschgården – selv om det ikke er så lett å si definitivt. Bilder viser et eldre hus som trolig er både overnattings- og serveringssted, samt et tilbygg i mer moderne stil, der et bryggverket er plassert: to kobberkar på rundt 1000 liter, stilt opp langs en kortvegg med panoramavinduer.

Gustav Foseid er på sporet av det tapte bryggeri
Gustav på sporet
Jeg forsøkte å sende epost til de oppgitte kontaktadresser for bryggeriet, men det bouncet bare. Hva mer kunne jeg gjøre? Jeg resignerte og konkluderte med at det var mest sannsynlig måtte være Sonne i Herrenzimmern som var rett bryggeri, og så lukket jeg saken.

Deretter begynte jeg å skrive på et blogginnlegg om at gamle Studenten-fans kunne hoppe på en passende kombinasjon av fly, tog og buss, og sjekke seg inn på vertshuset som serverer øl fra bryggverket til deres gamle stamsted. Herrenzimmern har dessuten en ruvende borgruin, en middels pittoresk landsby, et par små bi-bi-elver til Rhinen og ligger opp mot Schwartzvald. Det burde bare være å løpe og bestille, osv, bla-bla-bla.

Men så plutselig tok saken en ny venning. Det tikket inn en ny svar-mail fra Joh. Albrecht Brautechnik. De skrev at adressen til bryggeriet som fikk bryggverket fra Oslo var i Bischberg, altså Zur Sonne nær Bamberg. Hva søren!? Og jeg som trodde at dét bryggeriet var blitt grundig sjekket ut av saken. I det minste var Gustav på vei til rett sted, til Bamberg, så han kunne verifisere, i felten.

Og så tok saken enda en ny vending, for det tikket inn en SMS fra Gustav i Tyskland. Den forkynte: Er i Rottweil, neste stopp Herrenzimmern. Shit, han har dratt til et øde og gudsforlatt sted, hvis fremste fortrinn var en borgruin fra tredveårskrigen. Et sted som er klemt inne mellom Schwartzwald på den ene siden, og ski- og kurbadstedene i de bayerske alpene på den andre.

Og Joh. Albrecht Brautechnik insisterer på at det er feil sted!

( … fortsettelse følger … )

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Brygger fra Studenten - lagt inn av Torbjørn Bull-Njaa - 2017/5/13 21:49:12
Hvis noen fortsatt søker detaljer om bryggeteknikk og andre forhold ved Studenten, så kanskje bryggeren ved familiebryggeriet Forschungsbrauerei i utkanten av München kan svare. Jeg fikk en omvisning ved bryggeriet der, og da nevnte han at han hadde vært brygger på Studenten. Jeg oppfattet det som han var sønn i huset. Da er han der kanskje ennå?

2017-04-09

BrewDog selger 22%

Noen svingdører er litt mer smertefulle å få i trynet enn andre. Når skotske BrewDog nå selger 22% til TSG Consumer Partners er det nok godt over middels smertfullt, og rikelig krydret med sarkastisk skadefryd fra mange av dem som har følt seg kritisert av BrewDog for å ha «sold out» til kommersielle interesser.

Faktaene først. BrewDog selger 22% til TSG Consumer Partners for 213 millioner pund, hvorav litt under halvparten deles på de to grunnleggerne – James Watt og Martin Dickie.

BrewDog, BrewDog, er dere en «Sell out»!?
Foto: Brett Jordan, flickr, opphavsrett CC BY 2.0
Brewdog bottles
Det hele kom vel litt uventet, kan man si. I desember 2015 kom BrewDog med et kampskrift for uavhengighet. Tittelen var akkurat så lite ydmyk som vi er blitt vant til å oppleve dem: Nailing our Colours to the Mother Fucking Mast. I den dro de frem en rekke oppkjøp og innkjøp i ikoniske bryggerier, og de mer enn insinuerte at slike avtaler kanskje virket rosenrøde når man inngikk dem, mens det stort sett surnet ganske så fort. De trakk frem Nøgne Ø sammen med Meantime, Goose Island, Elysian, Ballast Point og Lagunitas. Denne fremstillingen har nok falt mange tungt for brystet, og har gitt BrewDog et bajasimage og nesten drittsekk-rykte innad i bransjen.

Egentlig har jeg lyst til å sitere hele avslutningen av denne kamperklæringen, for den er klinkende klart skrevet:

We are going to nail our colours to the mother fucking mast. We are going to live and die by what we believe in and the values we hold true. We are not doing this for money, we are doing this because we love craft beer. We are doing this because, despite having seen it hundreds of times, the video at the top of this blog still gives us goosebumps.

We are going to entrench our independence. We are going to call a meeting of our Equity Punk investors and propose an amendment to our articles of association. We intend to make 37.5 of the BrewDog plc articles read as follows:

37.5 “The Board will exercise its discretion granted in Article 37.1 to refuse to register any transfer of any Certificated Share to a transferee who is a monolithic purveyor of bland industrial beer.”

The wording is our lawyers. But we kinda like it.
We are BrewDog. We are independent. We are in this for the beer. And we are here to stay.

Jeg skulle gjerne pekt til hvor den står, men akkurat denne jeremiaden ser ut til å ha ramlet ut av bloggen deres. Den skulle burde vært her. Snodig dette … Men man finner fremdeles en arkivkopi på waybackmachine.

Nåvel. Dette kan lett degenerere til en ørkesløs diskusjon om definisjoner på «sell out» og «craft beer» – hvilket jeg ikke har ork til å ta i akkurat nå. Kanskje det kommer senere. Men la oss i hvert fall pirke litt i om ikke saken har minst to sider. Den ene siden er stort sett gjengitt over og koker ned til at de to gründerne bak BrewDog har lovet å aldri selge ut og verbalt hudflettet bryggerier som de mener har gjort det … og så selger de en knapp fjerdedel av bryggeriet til en amerikansk investor.

Argumentene og vinklingene i denne sakens ene side er så innlysende at jeg ikke skal grave mer i dem. La meg heller plukke opp sakens andre side: den langt mindre takknemlige jobben med å argumentere for at dette egentlig ikke er fullt så hel-pinlig som det ser ut til. Jeg er nemlig ingen korsanger, og jeg liker å ligge i motfase til mangt og mye.

Om vi tar utgangspunkt i det famøse blog-entry'et som er referert til over, så er dette mer en kritikk av det som presenteres som naive gründere, de som tror de kan få til en win-win-avtale med store bryggerier. Slikt går ikke, argumenteres det for, fordi mikrobryggerne tenker craft og kvalitet, mens de store mega-bryggeriene tenker kostnadskutt og effektivisering. I den kulturkonflikten er de sanne mikrobryggerne nødt til å tape, og de taper temmelig fort.

Man trenger ikke å være enig med Watts og Dickie i dette, men som argument er tydelig artikulert. Spørsmålet er om de har gått i den samme «fella» som de har hevdet andre har gått i.

De kan ikke argumentere med at de «bare» har solgt 22%, for det ville være naivt å tro at en investor bare var ute etter å plassere et par milliarder kroner ett-eller-annet sted uten å tenke på involvere seg så mye rundt hvordan de ble forvaltet. Da kjøper du heller statsobligasjoner eller noe slikt. Eller for å sitere dem i det før nevnte bloginnlegget sitt: Let’s be honest, the intentions of these big companies are completely clear: they cut costs, they cut people, they cut corners and they take pride in doing so. Their God is market share and their stock market valuations; they act accordingly.

Men Watts og Dickies kritikk gikk i retning av småbryggerier som gikk i ulike former for kompaniskap med store bryggerier. BrewDog har solgt til TSG Consumers Partners. Det høres ikke ut som et bryggeri – og er det heller ikke. På deres websider forklarer de forretningssfilosofien sin slik: TSG focuses on making minority and majority investments in growing middle-market consumer and retail companies where the products marketed by such businesses play an important role in consumers’ everyday lives.

Med andre ord, de kjøper seg delvis inn i sterke merkevarer. Det er en fasett i dette som er fundamentalt annerledes enn ved mange andre bryggeriopp- og -innkjøp. Vi har sett en liknende forretningsfilosofi i Norge med Scandza som blant annet eier ølmerket Little Norway. De har ikke helt tatt skrittet ut med øl, og får det – liksom mange andre – brygget ved Arendals Bryggeri. Akkurat det er forresten litt snodig, siden sjefene der er Jan Bodd og Stig Sunde, tidligere sjef og salgssjef i Ringnes. Men Scandza eier også sterke men små merkevarer som Synnøve, Finsbråten og Sørlandschips. De sier blant annet dette om sin strategi på websidene: Innovation and expandable brands are key drivers to organic growth, while our scalable operating platform, deep industrial experience and proven ability to consolidate, allow us to successfully acquire and develop new brands. Vi skal nok komme tilbake til Scandza og Little Norway en annen gang, men hold tanken et par sekunder over hva de faktisk sier i den strategi-formuleringen, for den speiler på en måte strategien til TSG.

For slik TSG fremstår, virker det som de investerer – liksom Scandza – i små, men sterke merkevarer, utfra en forventning om potensiale for organisk vekst. Sagt på en annen måte: de investerer i små og mellomstore gründere som allerede har bevist sin levedyktighet på markedet.

Det er mulig (og merk at jeg ikke har noen magisk innsikt i saken, så «mulig» er så langt jeg vil gå) at BrewDog her har funnet en perfekt partner. Om TSGs retorikk holder vann, så er de ikke ute etter å skaffe seg et etablert merkenavn for å overta og effektivisere og til slutt slå sammen produksjonen med en eksisterende virksomhet. Det er mulig de er en ren kapitalist som stiller med ressurser – først og fremst penger – men også ulik infrastruktur som designere, personaladministrasjon, advokater, distribusjonsnett osv.

Det gir nemlig ingen fornuft i å sitte på så mange og varierte merkevarer som TSG gjør, uten at man lar folkene i hvert firma styre i sin nisje. Det er nemlig de som kan faget. Det er de har skapt bedriften og merkevaren – ofte på trass og med hard innsats. TSG er outsider-partneren som har all den generelle kompetansen og lite av den dypere bransjekompetansen. Mer enn ett norsk mikrobryggeri har hatt stor glede av investorer og styremedlemmer med gründerkompetanse men uten bryggeribakgrunn, og det er sakens kjerne.

Hva kjennetegner alle oppkjøpene som Watts og Dickie har klaget over i det blogentriet som idag er så vanskelig å finne? Det er at et stort bryggeri har kjøpt et lite. Joda, man kjøper en merkevare, men man kjøper seg også en juniorpartner og det er solide styrke- og kulturforskjeller mellom den lille og den store.

Kanskje er det slik at når en stor og etablert bedrift i en bransje (f.eks brygging) kjøper en liten og ung gründerbedrift innen sammen bransje, så tror de i utgangspunktet at de har så mye felles, for de holder teknisk sett på med det samme (f.eks brygge øl). Men så opplever de at kulturforskjellene allikevel er digre, selv innenfor ett og samme fagfelt.

På den andre siden kan det tenkes at TSG med sin enorme fokuspredning har mer enn nok kultur felles med grûndere og gründerbedrifter i ulike bransjer, selv om det er nærmest null og nix overlapp rent bransjemessig?

Det har vært trukket frem at TSG Consumer Partners er deleier i Papst Brewing Company. Jeg forventer ikke at Papst skal dirigere BrewDog – eller omvendt – når TSG kjøper seg inn. Om det skjer, er vil dra teppet under bena på min analyse her, og jeg tror det vil være fullstendig ødeleggende for BrewDog. Det er ikke Papst som har kjøpt seg inn i BrewDog, og det er heller ikke TSG som har kjøpt en merkevare til bryggeridivisjonen sin. Det er TSG som har kjøpt seg inn som enslags «sen med-gründer» i et ungt og dynamisk bryggeri.

Er jeg kategorisk negativ til at et stort bryggeri kan kjøpe seg inn på samme måte som en «sen med-gründer» på et lite mikrobryggeri? Nei, det er jeg ikke. Men jeg tror det lettere blir kulturutfordringer når man som stor, moden og effektiv skal forholde seg som eier til noen som er små, unge og fleksible – og man tror man har bransjeforståelsen felles.

Dessuten er ikke BrewDog så veldig små lengre. Det er visstnok 800 ansatte om man teller med ett og alt. Med dette innkjøpet er bryggeriet prissatt til oppunder ti milliarder kroner. Men de skal ha for at de har beholdt en punk-innstilling som er en ny-gründet underdog verdig. Ihvertfall har de beholdt dét i retorikken sin.

Hva hadde jeg gjort om jeg bar Watts eller Dickies sko? Hadde jeg solgt en minoritetsandel for en halv milliard kroner i lommeboka? La meg for syns skyld late som jeg må tenke litt på det … hmmm, joda, jeg tror faktisk jeg hadde gjort dét.

Tags: , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-04-02

Studenten Bryggeri

I går så vi på Studenten Joh. Albrecht Brygghus på Karl Johans gate og det første, turbulente driftsåret. Idag skal vi se på andre fase av dette bryggeriet, etter at det fikk nye eiere, nytt konsept, nye og og nytt navn: Studenten Bryggeri.

I Arbeiderbladet fra 1. juli 1993 er det nevnt under overskriften «Utested-toppen» en liste over hvem som eide flest utesteder i hovedstaden. Deriblant står det at «Thon-prinsene» Geir Hjorth og Stig-Rune Steiro eide Johs. Albrickts Brygghus i tillegg til åtte andre utesteder. Denne skrivemåten har jeg ikke funnet andre steder, og det er nok en skriveleif som avisen må ta på egen kappe, under akkumulering av data for de mange utestedene.

Logoen til Studenten Bryggeri, arvtakeren til Studenten Joh. Albrecht Brygghus
Logo
for Studenten Bryggeri i Oslo
Muligens var det omkring dette eierskiftet at bryggeriet skiftet navn til Studenten Bryggeri, for i et intervju med de to i Arbeiderbladet dagen før, brukes dette nye navnet. Jeg tolker navneendringen som en konsekvens av at franchise-koblingen er opphørt. Nye eiere får bryggverket med på kjøpet men må selv fikse alt rundt bryggingen.

Denne høsten og vinteren må stedet ha forsøkt en ny giv, for det er en rekke annonser for underholdning i pianobaren, med «pianoentertainere» med herlige artistnavn som Bobby Vann, Barry Cuda og Stevie J. Her må vi ikke forveksle Bobby Vann med den internasjonalt annerkjente artisten Bobby Van, som døde i 1980. På denne forunderlige tiden hadde ikke 80-tallsvibbene helt ebbet ut, og man gikk på pianobar – sikkert i hvit smoking og med hockey-sveis – og hørte på entertainere med kunstnernavn som Barry Cuda.

Det er lett å ironisere over disse kunstnernavnene, men det var sannsynligvis seriøse musikere som kanskje ikke helt ville assosieres med spillejobber som pianobarentertainere. De var nok dyktigere som pianister enn den jobben gav status. For eksempel, det ville ikke forbauset meg om Bobby Vann var et ordspill på navnet til min gamle pianolærer fra Arendal.

Forresten var disse pianobarspillerne ikke noe som utelukkende dukket opp etter eierskiftet. Allerede 4. juni 1991 kunne Aftenposten formidle at Pete Dance (pun: will play for a pittance) spiller Rock&Roll-flygel hver kveld «I Den Mørke Bryggekjeller» på denne brewpuben.

I Øystein Øystås «Øl til glede: den norske ølboken» utgitt i 1996, omtales bryggeriet som fremdeles operativt. Der refererer også til at bryggverket er vakkert og hadde fortjent en mer prominent plassering enn under trappen ned til underetasjen (s.138). Øystå referer også at alle ølsortene er overgjæret, og at det kun serveres i lokalene – sammen med øl fra Hansa. Dette står i kontrast til den nevnte øltesten fra 1991 der bryggeriet tydeligvis bare hadde pilsner og bayer – en øltest der forøvrig nettopp Øystein Øystå deltok i panelet. Øystå er en gammel bransjemann med tilknytning til Bryggeriforeningen, og det er utenkelig at han har bommet på denne opplysningen. Den eneste holdbare konklusjonen, er at man på et tidspunkt har endret konseptet fra undergjæring til overgjæring, trolig i forbindelse med at man avsluttet franchisen og fikk nye eiere?

I 1997 utkommer boken «Byens hjørne: fra Grosch til Landkreditt», av Dag-Ivar Rognerød. Den forteller om denne spesielle bygårdens historie – som blant annet omfattet serveringstedet Culmbacher Hof, liggende i en lang tarm av et rom liggende langs gårdens nordvegg. Kulmbacherøl er et alternativt navn på eisbock, og var et populært statusøl rundt århundreskiftet. Det foregikk import av tyske øl til endel av de bedre serveringsstedene, men også norske bryggerier brygget øl som de gav med denne typenbetegnelsen, og da kanskje spesielt Foss Bryggeri.

Restaurant Blom startet i denne gården, der Carl P. Bloms vinhandel hadde en vinbodega for vinsmaking og enklere servering. Fra 1923 var hjørnet konfektutsalg for Nidar sjokoladefabrikk, bare avbrutt av at det var vervekontor for frontkjempere under krigen. I løpet av 50-tallet ble hjørnelokalene omgjort til en iskrembar, og det var denne butikken som ble kalt «Studenten», sannsynligvis på grunn av nærheten til universitetets lokaler på Karl Johans gate.

Rognerøds bok nevner Studenten Bryggeri nokså overfladisk i forbindelse med den daværende driften i lokalene på utgivelsestidpunktet. Han gjengir noen bilder som gir inntrykk av et tungt og brunt preg med endel massivt, mørkt treverk, store lysekroner og mye kobber. Han refererer at det i tillegg til lokalene i første etasje var pub og pianobar i kjelleren. Innehaveren navngis som Henning A. Heiderby.

På «Spisekartet» utgitt i 1998 – en rangering av noen hundre spisesteder i Oslo, fra hver minste McDonalds og oppover til Statholdergaarden – gis Studenten Bryggeri greie midt-på-treet karakterer. Det er dessuten listet polfaktor – dvs forholdet mellom listepris på Polet og hva utestedet tar for drikkevaren, hvilket betyr at man også serverte vin.

Rundt årtusenskiftet er de jevnlig nevnt i tidsskriftet til Norøl – Ølgjerd – som ett av de stedene der Norøl-materiell legges ut. Dette sier egentlig ikke så mye om de brygget selv, men er en tillitserklæring til stedet med hensyn til vareutvalg og atmosfære.

Vi må derfor konkludere med at bryggeriet var i drift i hvert fall så sent som 1996-1997, og at i hvert fall serveringsdelen ble drevet videre til minst 2000, muligens lengre. Det er vanskelig å si hvor stor andel av det serverte ølet som var egenbrygget, for i hvert fall i starten serverte man øl fra Hansa.

Hadde de holdt ut noen få år til, ville de kanskje blitt berget av den andre fasen av mikrobryggeribølgen som skyllet inn over Norge. I første fase var det småbryggeriet som skulle ut å konkurrere med industribryggeriene om å brygge pilsner. Det gikk dårlig. I andre fase var det enda mindre bryggerier som skulle lage helt andre typer øl – IPA og bitter og pale ale og brown og slikt. Det gikk langt bedre.

Oslo Hard Rock Cafe åpnet i disse lokalene i 2005, drevet av svenske franchisetakere, og den erstattet da tidligere de leietakerne Studenten, Musikkhuset og Brasserie 45 – til stor irritasjon for den kondisjonerte hovedstadspressen. Det er uklart for meg om Studenten på et tidspunkt før 2005 la ned bryggingen men fortsatte som vanlig utested. Jeg tror det, for jeg tviler på at de brygget så lenge som helt frem til Hard Rock Cafe tok over.

Hvorfor gikk det inn? Tja, det kan være mange grunner for det. Husleia har sikkert vært dyr med en så bra plassering. Mens Hansa drev stedet kom kostnader med franchisen fra Bayern. Begge deler kan nok ha trukket økonomien nedover. Om jeg skal synse, kan det også virke som om konseptet var bedre fundert i toppledelsen i Hansa enn det hadde bakkekontakt nedover i systemet. Tanken på å invadere Norge ølmessig var spenstig, men temmelig dumdristig. Ikke minst var 1990-tallet galt tiår å komme trekkende med tyske ølsorter som noe nytt. Folk begynte å bli klare for noe helt annet.

Men hvorfor gikk det ikke bra etter Hansa-tiden? For det første må det jo sies at Studenten Bryggeri tilsynelatende fungerte i minst fire-fem år med en viss mengde egenbrygget øl – så det gikk jo rundt på et vis.

At de fortsatte å selge Hansa øl kan tenkes å komme av at Hansa Bryggeri satte klausuler i forbindelse med salget av brewpuben, uten at jeg vet dette sikkert. Jeg har ikke noe i mot at en brewpub fører gjesteøl fra andre mikrobryggerier, men jeg tror det er en dårlig ordning at de fører faste, lavpris, volum-øl i konkurranse med sine egne øl. Ikke bare kannibaliserer man egen markedsandel, men man fremstår litt halvhjertet.

De to som overtok etter Hansa eide flere puber, og det virker som de mer var i utelivsbransjen enn de var i mikrobryggeribransjen. Kanskje Studenten Bryggeri ble et utested heller enn en brewpub? Kanskje gikk bryggverket fra å være det sentrale produksjonsmidlet til å bli en artig gimmick, for så å ende opp som en visuell dekorasjon? Et mikrobryggeri er ikke en enkel måte for å produsere billig øl. Det er en kompetansetung og arbeidsintensiv måte for å produsere unikt øl. Dersom man bare ønsker en trygg, rimelig og uproblematisk kilde til greit øl, er en avtale med industribryggeriene et langt sikrere valg. Og kanskje var det nettopp dette som skjedde på Studenten Bryggeri?

Dessuten er det ikke så dramatisk at utesteder legges ned eller legges om. Det kan kort og godt tenkes at noen fant ut at de kunne tjene mer penger på et annet konsept.

Hva skjedde med Hansa og Pripps? Først gikk Volvo (som eide Pripps) sammen med Orkla (som eide Ringnes) og dannet Pripps Ringnes i 1995. To år senere kjøpte Orkla ut de andre eierne. I denne fusjonen ble Hansa holdt utenfor og solgt i 1996 til norske eierinteresser for å unngå en altfor stor konstellasjon i norsk bryggeribransje. Men dette er en annen og ganske lang historie.

Tags: , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Bryggverket - lagt inn av Gustav F - 2017/4/5 18:21:40
Men hvor endte bryggverket opp? Dette så da ut som er bryggverk som hadde en viss verdi, og ikke lenge etterpå begynte mikrobryggeribølgen.
Hvor bryggverket ble av - lagt inn av Anders Christensen - 2017/4/5 18:29:11
Jeg stilte det spørsmålet til Joh. Albrecht Brautechnik og fikk nettopp svar. Det ble solgt videre og står idag i «Brauerei zur Sonne» i Stuttgart i Tyskland.

Dessuten bekreftet de at det faktisk var åpne gjæringskar, som kar uten lokk - de la til og med ved et bilde som eliminerer all tvil. Norske bryggerier brukte åpne gjæringskar tidligere, men det var stort sett faset ut da det ble installert på Studenten.

Joh. Albrecht Brygghus

Et bryggeri som på det aller nærmeste har gått i glemmeboka er Studenten Joh. Albrecht Brygghus i Oslo, senere omdøpt til Studenten Bryggeri. Vi snakker om et av de tidligste bryggeriene i den moderne mikrobryggeribølgen i Norge. Hva var dette bryggeriet og hvorfor forsvant det?

Gården der Studenten Joh. Albrecht Bryghus holdt til
Foto: Eric Lumsden, flickr, opphavrett CC BY-ND
Oslo
Hard Rock Cafe
Bryggeriet lå i serveringsstedet «Studenten» i hjørnegården på Karl Johans gate og Universitetsgata, med adresse Karl Johans gate 45. Den kalles ofte Groschgården etter familien som eide bygården som tidligere stod på tomta og som oppførte dagens bygning i 1897, eller den kalles Landkredittgården etter Kreditforeningen for Land og Skogbruk som kjøpte gården i 1918. Det er en markant og staselig bygård, som man vanskelig kan la være å legge merke til, og som i dag huser Hard Rock Café.

Navnet på bryggeriet synes litt underlig, men det har sin forklaring. I Tyskland finnes det en brewpub-kjede som heter Brauhaus Joh. Albrecht, og brewpuben i Oslo var en franchisetaker for denne. I Tyskland finner du dem idag i Hamburg, Soltau, Bielefeld, Düsseldorf og Konstanz. Ifølge websidene deres startet de opp denne franchise-kjeden i 1990.

Egentlig er dette en bryggeriprodusent – Joh. Albrecht Brautechnik – som har hel- eller del-levert nærmere 120 bryggverk, og kanskje spesielt mye til Øst-Europa og Japan. De bruker materialer som kobber, stål og glass. Ja faktisk, de leverer brygghus i glass! En kollega av meg som besøkte Krakow fortalte om et glassbrygghus på en pub der både ølet var utmerket og bryggverket var elegant. Det var nesten garantert et Joh. Albrecht-brygghus. På websidene sine har de noen slideshows av ulike bryggerier de har vært involvert i (glassbryggerier, pubbryggerier og industribryggerier), og det oser eleganse, kvalitet, tysk ingeniørkunst og spesialtilpasning av dem alle sammen.

Varemerkelogoen til den tyske franchisegiveren
Kilde: Patentstyrets websider
Logo for Brauhaus Joh. Albrecht
De leverer skreddersydde bryggeverk i størrelsesorden 300-4000 liter, med stor variasjon på størrelse, utforming og materialvalg. Dette firmaet leverte registrering av sin tyske logo som varemerke i Norge 21. mars 1991, altså bare en måned før åpning av brewpuben på Karl Johans gate.

Anlegget de leverte til Oslo er leveringsnummer 4 på byggelista deres, og den er beskrevet som «Kopfersudhaus 10hl; offene Gärung», hvilket betyr «1000 liter kopperbryggeri med åpen gjæring». Sannelig om jeg er sikker på hva åpen gjæring betyr her. I utgangspunktet ville det forbause meg om det var åpne gjæringskar, men byggelista deres lister at de har i stor grad har levert «Offene Gärung» frem til rundt 2008, og deretter levert «ZKG», hvilket er sylindrokoniske tanker – eller «zylindro-konischen Gärgefäßen» på tysk. Det er mulig at åpen gjæring kun betyr at gjæringstankene ikke er trykksatt, men jeg etterlater dette spørsmålet åpent.

Men tilbake til bryggerioppstarten i Oslo. Det var Hansa som startet bryggeriet som franchisetaker. Åpningen var fredag 26. april 1991 klokken 21:00. Dette kolliderer med at Joh. Albrecht Brautecknik daterer leveransen til 1992, men det må skyldes en misforståelse i deres historiske oversikt over leveranser. Dateringen av åpningen til 1991 er godt dokumentert i avisannonser, og det går helt klart frem at de åpnet som et ekte mikrobryggeri med eget bryggverk.

Hansa hadde to år før dette fått en svensk hovedaksjonær: det svenske super-firmaet Procordia – opprinnelig en samling av svenske statseide bedrifter. Innen Procordia-systemet ble Hansa underlagt Pripps bryggeri. Ifølge Aftenposten 3. juni 1992 var det Hans Källenius – Procordias mann i Hansa-styret – som ivret for sette opp et mikrobryggeri i Oslo. Det er lov å tenke at dette var særdeles forutseende av Procordia og Hansa, men i virkeligheten hadde de nok andre hensikter enn et profetisk klarsyn om mikrobryggeribølgen som snart skulle skylle over landet.

Intet ringere enn selveste Michael Jacksons monumentale verk «Den store ølboken» nevner dette bryggeriet. Boken er utgitt på norsk i 1991, altså samme år som bryggeriet ble startet, men jeg mistenker at dette er en oppdatering gjort av den norske forleggeren, for originalen er angitt å være fra 1988 og er fra før bryggeriet ble startet.

I forbindelse med åpningen ble det reklamert for at ølet var brygget etter «Den Tyske Renhetslov av 1516», og brygget av ingen ringere enn en ekte tysk bryggerimester ved navn Stefan Jakob. Senere brygget man med norske bryggere. Det er forresten litt interessant at denne annonsen velger å kalle det et «minibryggeri», til tross for at begrepet mikrobryggeri var innarbeidet, blant annet gjennom Oslo Mikrobryggeri. Fra starten av ble bryggeriet kalt Studenten Joh. Albrecht Brygghus, men det kan virke som om «Studenten» ofte ble utelatt fra navnet.

Den tyske bryggmesteren brygget nok der kun initielt for å lære opp franchisetakerens egne folk. En person jeg har snakket med hadde på et senere tidspunkt møtt en brygger der, og hadde fått inntrykk av at denne var «utsendt» fra Hansa i Bergen for å brygge på det som han syntes å mene var et lite lekebryggeri sammenliknet med det profesjonelle bryggverket han normalt arbeidet med i Bergen.

Hva slags øl brygget man? I en ølsmaking 9. august 1991 i Dagbladet har et tremannspanel smakt og karaktersatt øl fra de to brewpubene i Oslo. Joh. Albrecht Brygghus hadde en münchner pilsner og en münchner dunkel. Denne fokusen på at begge øltypene skulle være bayerske tolker jeg som at det var franchisegivers oppskrift. Oslo Mikrobryggeri stilte i testen med pilsner, steamer, bitter og imperial stout. Blant testpanelet vant Joh. Albrecht såvidt, men ikke la meg komme inn på avisenes smakspaneler på 90-tallet!

Jobbannonse for brygger til Joh. Albrecht Bryghus
Facimile fra Aftenposten 13. september 1991
Utlysning av brygger
for Studenten
Fredag 13. september 1991 utlyste man en egen stilling som brygger. At man fremdeles var i franchise med tyskerne går nok frem av at søkere måtte kunne enten engelsk eller tysk. Det indikerer at man var tett teknisk knyttet til franchise-giveren. Det er fasinerende i ettertid å se at de faglige kvalifikasjonene var utdannelse som næringsmiddelteknolog/kjemiing, eller tilsvarende, og helst skulle man ha erfaringer fra bryggeriindustrien.

Formodentlig fikk man ikke noen god søker, for onsdag 29. januar 1992 står en nesten likelydende stillingsannonse som brygger i Aftenposten. Vanskene med å få tak i brygger kan forklare at man brygget med utsendte bryggere fra Hansa i Bergen.

Bryggeriet og serveringsstedet gikk nok ikke så bra. I den tidligere nevnte artikkelen 3. juni 1992 i Aftenposten, veltes alle problemene ut på bordet i full offentlighet. Svenske Procordias ønske om et mikrobryggeri i Oslo var en del av en strategi om en øl-invasjon i Norge med Hansa som brohode. Mikrobryggeriet på Karl Johans gate skulle være et trinn i prosessen med å løfte Hansa fra regionalt til nasjonalt bryggeri. Totalt ble det et underskudd i Hansa på 65 millioner i 1991, og mikrobryggeriet var et av de største tapsprosjektene. Aftenposten legger ikke fingrene imellom og omtaler mikrobryggeriet som en verkebyll.

Journalisten kunne fortelle hva som hadde foregått i kulissene. Hans Källenius hadde fratrått styret allerede en måned før denne artikkelen, og avisen kunne formidle den ferske nyheten om at også Hansas administrerende direktør Svein Anders Dahl ville gå av. Det legges ikke skjul på at det var en offensiv ølkrig på Østlandet som var hovedgrunnen til problemene, og Dahl bekrefter «at Bergensbryggeriet gikk aggressivt inn med høyt tempo for å vinne markedsandeler. Dette har Hansa tatt selvkritikk på, og brukt de siste månedene til å analysere sin arbeidform under ølkrigen.» Artikkelen avsluttes med: «Dahl innrømmer at storsatsingen i Karl Johans gate 45, «Studenten»-hjørnet, ikke har vært vellykket for Hansa. Han bekrefter at bryggeriet forsøker å selge stedet.»

Avisen har dessuten ettergått Procordias og Hansas årsberetninger, og kan fortelle at Procordias årsberetning for 1991 varsler innledningen til «et kraftig tiltaksprogram» for å senke kostnadene i Hansa og «dra fordel av den sterke regionale markedsposisjonen». Dette betyr at Hansa la nasjonale ambisjoner på is og konsentrerte seg om Vestlandet. Med det som bakteppe hang det en dødsdom over Joh. Albrecht Brygghus.

Etter dette hører vi ikke så mye mer om bryggeriet på en stund. Men sommeren 1993 forteller Arbeiderbladet at den har fått nye eiere og nytt navn: Studenten Bryggeri. Det er all mulig grunn til å tro at man fortsatte med det samme bryggverket, men altså uten franchise-ordningen. Denne neste fasen av bryggeriet skal vi se nærmere på i morgen.

Tags: , , , , , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-03-25

Logistikkutfordringen

Fremtidens øl-Norge er ikke bryggeri-drevet, det er distributør-drevet. Logistikk er ekstremt viktig innen brygging. Det har alltid vært det, og det ser ut til å fortsette å være det. Det blir logistikk som kommer til å forme øl-Norge de neste årene. Strengt tatt tror jeg mikrobryggerirevolusjonen nå er over, men vi kan ta dén en annen gang.

Det var logistikk og infrastruktur slik som kanaler, dampskip og jernbane som tillot bryggeriene å ekspandere på 1800-tallet. Samtidig var man godt hjulpet av undergjæringen, som gav et mer holdbart øl, og som tillot å presse grensene for logistikken. Målet for bryggeriene var stort sett å vokse, og logistikk var den store viktigste utfordringen man måtte håndtere. Logistikk er ikke alt innen brygging, blant annet er det nyttig å kunne brygge godt (ikke bare et holdbart) øl, men logistikk var – og er – essensielt for å få øl fra byggeriet og velberget helt frem til forbrukeren.

Kjølevogn for tog
Kjølevogn for transport av øl, brukt for transport av Budweiser.
Kilde: flickr, foto: Roger W, fra National Museum of Transport i St. Louis; CC BY-SA 2.0.

Det er lett å se hvorfor. Jo større et bryggeri blir, jo flere kunder trengs. Jo lengre blir gjennomsnittsveien fra brygghuset til kundens ølglass. Jo flere mellomledd man trenger å dele den veien opp i. Og jo lengre tid tilbringer ølet på veien. Der et lite bryggeri tidlig på 1800-tallet kunne overleve med å selge ferskøl direkte til øldrikkeren fra egne lokaler, der måtte voksesyke bryggerier på slutten av samme århundre tenke på forsendelser til agenter, geografisk dekning i landsdeler, lagringsforhold, rutetabeller for dampskip, avstikkerjernbane helt frem til bryggeriet, egne jernbanevogner osv,

Bryggeprosessen er såpass «lett» å skalere opp, at det er logistikken i distribusjonen som setter grensene, ikke størrelsen på anlegget. Joda, jeg vet at det er både dyrt og utfordrende å skalere opp et bryggeri, men det det er en utfordring med velkjente løsninger. Det er godt innenfor teknisk rekkevidde, om man bare har pengene og motivasjonen.

Det som imidlertid er viktigere, er at jo mer man skalerer opp bryggingen, jo billigere blir ølet, uten at det synes å være noen øvre praktisk grense for hvor langt man kan ekstrapolere det forholdet. Begrensningen ligger i logistikken, ikke i bryggingen.

Det er fremdeles logistikken og distribusjonen som er den virkelig store utfordringen, men det er ikke så mye sol og frost og bakterier og storm på Stadt som hindrer ølet fra å nå frem til kundene i dag. Det er kanskje mer markedsstrukturer, prising, synergieffekter, markedsføring, forhandlingsteknikk osv.

Gå inn på vilkårlig dagligvarebutikk. Ølhyllene deres har plass til bare noen dusin ulike øltyper, kanskje tresifret i butikkene som vil ha stort utvalg. De kunne tatt inn flere ved å sette dem tettere, men de liker helst å sette dem én kasse i bredden på hylla, eller pallevist på gulvet. Samtidig er det bokstavelig talt hundrevis av norske øl på markedet som alle sammen gjerne skulle hatt den hylleplassen. Kampen om hylleplassen er den store utfordringen, og den kampen har med distribusjon – eller logistikk – å gjøre.

Den store logistiske flaskehalsen er distributørleddet. Distributørene vil ikke ha for mange varetyper å måtte håndtere – for ikke å nevne at man helst vil ha begrenset antall leverandører å forholde seg til. – Om vi struper utvalget litt, skapes ikke da også insentiver for bryggeriene til å tilby gode priser? tenkes det. Distributørene vil ha strigla produsenter med orden på varenummer og strekkoder og flaskene i standardiserte pappesker. Aller helst ville distributørene hatt ølprodusenter med lav produktvariasjon, kort leveringstid, evig produktholdbarhet og halsbrekkende skalerbarhet.

Det koker ned til markedsmakt. Et lite mikrobryggeri utenfor allfarvei har minimalt med markedsmakt i møte med distributører og kjeder. Som liten produsent kan du nøye deg med å distribuere lokalt og via spesialgrossister som fokuserer på butikker som vil ha litt mer speselle varer. Som bryggeri kan du sloss for å bygge volum, men det er egentlig ikke kjedene du sloss mot, det er alle de andre bryggeriene som er like desperate som deg selv på å bygge volum og å komme helt frem til butikkhylla der kundene kan se produktet ditt.

Og hvordan skaffer du deg markedskraft og markedstilgang? Du slår deg sammen. Du samarbeider på distribusjon og logistikk. Du konsentrerer deg om brygging og så lar du noen andre fikse distribusjonen … noen som kan salg og forhandlinger og som samlet kan fronte flere småprodusenter.

For du kan glemme selvdistribusjon i Norge. Joda, Brooklyn og mange andre bygde volum og marginer på den måten. Men det var i mikrobryggerirevolusjonens barndom, og for Brooklyn var det i New York – en by med 8-9 millioner innbyggere. Norge er langstrakt, og transport er dyrt. I Norge har man en dagligvarebutikk på hvert lille tettsted ... dvs, man har helst fire av dem på hvert tettsted, for vi har jo fire store matvarekjeder. Og så er det noe med skatter og avgifter og sikring av lagerlokaler.

Dermed gjelder det å være store eller å gå flere sammen. Fremtiden i Norge for småbryggeriene ligger der. De må flokkulere. Det er mange og temmelig mangeartede aktører i den bransjen. Det hadde vært interessant å profilere hver enkelt av dem, men det får bli en annen gang.

Foreløpig har markedet for håndverksøl økt, slik at det har vært et visst ekspansjonsrom for alle aktører. Salgstallene fra 2015 syntes å indikere at det ikke lengre var slik. Det vil si at et bryggeri ikke lengre kunne øke i salgstall sånn helt av seg selv. Det blir spennende å se om den trenden styrket seg i 2016 og hvordan det går fremover.

Hva ender vi opp med? Tja, 2-3 konstellasjoner med et lite dusin bryggerier i hver – med et virvar av ulike mekanismer for eierskap og samarbeid? Jeg tviler på at noe nystartet bryggeri kan bli store nok (som i leve-av-det-store) uten å knytte seg til en konstellasjon i bransjen. Og jeg tror det viktigste «limet» som knytter disse konstellasjonene sammen er logistikk: først og fremst produksjonslogistikk og distribusjonslogistikk, og selvfølgelig salg. Men også ting som design, råvareinnkjøp, etikettrykking, regnskap, markedsføring, forbrukerkontakt og laboratorietjenester har potensiale for samarbeid, arbeidsdeling og spesialisering.

Det store spørsmålet er ikke om det vil skje, men hva som blir igjen hos småbryggeriene når man har tatt ut det fulle potensialet av slik logistikkeffektivisering. Sitter man kanskje igjen bare med et varemerke – en lokal tilknytning og et kult og vakkert museums-bryggverk der man kan brygge signal-batcher som symboliserer bryggerivaremerkets særegenhet?

Forøvrig tror jeg vi vil fortsette å se uavhengige brewpuber. De tjener kanskje vel så mye på serveringen av ølet – og evt maten – som på selve bryggingen av ølet. Restaurantdrift skalerer dårligere enn bryggeridrift, så jeg tror mange av brewpubene vil overleve som små og selvstendige. Endel gårdsbryggerier vil også overleve, i den grad bryggingen bare er en delaktivitet ved gården. Men de små produksjonsbryggeriene vil komme til å slite, og de mellomstore produksjonsbryggeriene kommer til å slite skikkelig.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 

2017-01-01

Norsk humledyrking

Jeg skal snart flytte fokus til noe annet annet enn humledyrking i Norge, men før det, ville jeg bare trekke frem noen sitater fra amtmannsberetningene utover 1800-tallet. De illustrerer godt hvor utbredt humledyrkingen var, men også hvordan dette i praksis var småskala-dyrking for eget forbruk … i hvert fall utover på 1800-tallet.

Hvor dyrket man humle. Vel, overalt og ingensteds. I hvert fall nord til Nordland var det litt humledyrking nærmest overalt, samtidig som det var få steder der det ble dyrket humle i storskala på kommersiell basis. En rekke stedsnavn er trukket frem, der man kjente til dyrking av humle, blant annet: Solør, Surnadal, Gloppen, Indre Sogn, Stangvig, Sunddal, Grue, Styn, Innvik, Lunde, Sogndal, Brønnøy, Ryfylke og Vigør.

Fra Christians Amt (Oppland) i 1836-40 rapporteres det: Hamp, Liin og Humle dyrkes ligeledes temmelig alminnelig, især i Districtets sydelige Egne; men Overskudet af disse Artikler til Salg er ikke betydeligt. Med andre ord, det er til husbruk. Humleavlen er ubetydelig, og langtfra tilstækkelig til Districternes Forsyning. Er det bare meg – eller ligger det en selvmotsigelse i det utsagnet. Jeg synes det ikke er konsistent å si at den er ubetydelig, samtidig som den er «langt fra tilstrekkelig for distriktets behov». Det ene sier tilsynelatende at det knappest er noe, det andre sier at det bare dekker en del av behovet, dvs at det dyrkes endel.

Igjen tror jeg løsningen er at noen amtmennsrapporter vurderer humledyrkingen utfra hvor mye som selges, mens andre vurderer den utfra hvor mye som faktisk dyrkes. Her er fra Sør-Trøndelag: Humle, Hør og Hamp [dyrkes] næsten overalt til Huusbehov. Underforstått: det selges lite av den. Vi må huske at disse rapportene sikter på å gi en økonomisk, ikke en botanisk, oversikt over amtet.

Dessuten er det også noe selvmotstridende når amtmennene stadig omtaler humledyrkingen som ubetydelig og meget liten, samtidig som de utover i mange tiår fortsetter å beskrive den som minkende. Jeg tror tilstanden var at mange dyrket, men kanskje bare par planter i sydveggen til eget forbruk og kanskje et par poser til overs som kunne selges eller byttes bort. I perspektivet av amtmennenes økonomiske rapport for amtet er dette ubetydelig.

Vi må også huske på at det typiske stor-bryggeriet i Norge etter 1850 brygget bayersk øl, og ønsket helst tysk humle, ikke norsk. Selv om amtmennene aldri trekker frem dette poenget, så ville den norske gårdshumla vanskelig kunnet dekke behovet på de kommersielle bryggeriene, ikke utfra en volumbetraktning, men utfra en smaksprofil.

Enda et eksempel kommer ifra beretningen i 1866-70 fra Kristians Amt: Lin, Hamp og Humle dyrkes fremdes kun i ringe Grad. Dyrkningen af Humle er udbredt saagodtsom over det hele Amt, men Udbyttet selv i de Distrikter, hvor dette er størst, ikke paa langs nær tilstrækkeligt til Behovet, uagtet dette vistnok heller ikke er stort. Dette var få år etter den amerikanske borgerkrigen, da lindyrkingen fikk et kortvarig oppsving i Norge fordi bomullsprisene økte.

Humle ved Hovelsrud gård på Helgøya i Mjøsa
Wikimedia/Øyvind Holmestad, opphavsrett CC BY-SA 3.0
Humle på Helgøya
Jeg har ikke funnet selve amtmannsberetningen for 1856-60 for Hedmark, men i departementets sammenfatning fra alle amtene står det Avl af Lin, Hamp og Humle er fremdeles af ringe Betydning. Af et Par Eiere af Bryggerier i Hedemarkens Amt siges dog at ville blive gjort Forsøg paa at dyrke den sistnævnte Plante i større Maalestok. I Hedmark ble det på slutten av 1800-tallet visstnok dyrket humle på Helgøya i Mjøsa. Kanskje var det dette man siktet til? Lokalt knytter man humla som fremdeles vokser på Helgøya tilbake til munker i katolsk tid. Jeg tviler litt, for humla fulgte trolig mer med hanseaterne enn med munkene. Dessuten er det mer nærliggende å tro at Helgøya-humla skriver seg fra kommersiell dyrking på slutten av 1800-tallet. Dersom kommersielle bryggerier ønsket å starte dyrking av humle i Norge rundt 1860, ville jeg forventet at de forsøkte med tysk humle, ikke norsk tradisjonshumle.

I beretningen fra 1835 skriver amtmannen i Nordre Bergenhuus Amt: Hvad Avl af Humle, Hør eller Hamp angaaer, da er denne fast ingen i det hele Amt. Især vilde Humleavlen her upaatvivlelig blive fordeelagtig, i ethvert Fal vilde der kunne avles nok til distriternes eget Behov; men deels Kjærlighed til det Gamle og Bestaaende, deels mindre Kyndighed i denne Slags Avl, ihvorvel Enkelte med Held og uden stor Bekostning drive den og producere Humle kan staae ved Siden av den udenlandske, vil nok endnu en Tid hold denne Productionsgreen bort fra disse Districter.

Søndre Bergenhuus Amt i 1845: Fogden paa Rosendals Gods beretter at Dyrkningen af Humle forhen var i Vigør en ei ubetydelig Næringsgreen, men at den nu er ophørt formedelst en Sygdom paa Planterne, hvilken aldeles ødelagde dem. Det er ikke godt å si hvilken sykdom dette var. Om jeg ikke husker feil, kan humla være sårbar for meldugg, og denne sykdommen – som er artsspesifikk – blir liggende i jorda og kan komme tilbake år etter år.

Fra Nordland ble det rapportert: Humle Dyrkes formeentlig kun i Velfjorden (Annex til Brønø Sognekald), hvor Avlingen omtrent skal svare til Bygdens Fornødenhed. Dette er riktignok temmelig langt syd i Nordland fylke, som i praksis var det nordligste fylket man dyrket humle i. Det kunne nok vokse humle lengre nord, men neppe for kommersiell dyrking.

I 1855 står det for Vestfold: [...] og Humleavlen bliver stedse ubetydeligere i Districtet som en Følge af, at Ølbrygning i Landdistrictet mere og mere aftager. Her må vi huske at amtmannsrapportene skiller mellom byer og landdistrikter, der sistnevnte er områdene mellom byene. Det er også verd å huske at byene hadde svært lite omland, og ofte ikke strakk seg så mange steinkastene utenfor «byporten». Denne rapporten fra Vestfold høres ut som at gårdsbryggingen avtar og lokal humledyrking sammen med den. Samtidig øker bryggingen i byene, og der valgte man heller å importere humle. (Og humleimporten er neste tema jeg skal kjede dere med!)

I 1870 nevnes det at det i Vinger og Odalen er en viss produksjon av humlestenger i skogbruket – så formodentlig er det fremdeles endel som såpass sent dyrker humle, det går bare under radaren. Humlestenger brukes for å stange opp humla så den kan klatre opp fem-seks meter på friland.

I 1870 synser amtmannen i Stavanger amt om mulige nye avlinger, og skriver Ligeledes har i ældre Tider paa mange Steder været drevet Humleavl, hvilket kan sluttes af, at denne Plante hyppigt voxer vild over Stengjærder og Urer i Hjemmemarken. Senere skriver han videre: Ubetydelig Humleavl drives i Lunde og flere Steder, men den skjøttes daarligt, idet man lader den ligesom flere Steder i Ryfylke voxe som vild i Urer. Enkelte Steder ser man den stænglet, men Arten er ikke god.

Mot slutten av 1800-tallet faller kravet om rapportering av humledyrking bort. Selve humla fortsetter nok å gro, og de av tradisjonsbryggerne som holder frem har sikkert høstet den. Men humledyrkingen var ganske uinteressant for Norges økonomiske statistikker. Dog nevnes det så sent som i rapporten 1896-1900 for Romsdals Amt at Paa enkelte Gaarde i Nordmør dyrkes Humle samt noget Lin. Det står ikke hvorhen, men tro om det ikke er i Surnadal, der humledyrkingen tidligere stod sterkt og ble nevnt i beretningene for nesten hver periode.

Tags: , , .
©2017 Anders Christensen <anders@geekhouse> - tilgjengelig under Creative Commons CC-BY-SA 4.0.

 
Skala - lagt inn av Lars Marius Garshol - 2017/1/2 00:41:37
Disse innleggene har vært interessant lesning. Bildet fra NEGs spørrelistesvar på 1950-tallet er det samme: mange dyrket humle til eget bruk, og mange kjøpte. De som dyrket måtte kjøpe hvis avlingen var for liten, eller humlen ikke modnet. Man får ikke inntrykk av at det var noe særlig kommersiell produksjon, annet enn at man kunne selge til/bytte med en nabo. Jeg tror kun ett svar på Sørlandet nevner noe om salg av humle.

Bildet for danske spørrelistesvar er helt annerledes. Minst halvparten forteller om humlekremmere fra Fyn som kommer kjørende med vogn og selger humle én gang i året. Fra Fyn forteller noen få svar om folk som dyrket store mengder humle og tjente svimlende summer på å selge den. Humledyrkerne på Fyn ser ut til å ha vært stort sett utkonkurrert av importen i 1920-1930.

Det ser ut som det er lenge siden det har vært noen kommersiell norsk humledyrking å snakke om.

Humledyrking - lagt inn av Anders Christensen - 2017/1/2 22:26:54
Uten at jeg har sett noen primærkilder, synes det som om de fleste er enige om at den kommersielle humledyrkingen forsvant i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. I Danmark var det kommersiell dyrking til etter krigen og visstnok også i Syd-Sverige. Jubileumsboka for Refsvindinge forteller om hvordan sjåføren på bilen som distribuerte ølet også distribuerte malt, humle og fersk gjær til hjemmebryggere, og hadde faste stopper annenhver uke - og det ligger såvidt jeg husker under at det var flere personer i hver landsby som brygget selv og kjøpte råvarene fra bryggeriet.