Det står en-og-førti øl
 

Blogarkiv for oktober 2015

Under vises blogarkiv filtrert for perioden oktober 2015.

Ølsladden har falt på bryggerienes hjemmesider

Akkurat idet vær og føre igjen truer med å tillate håndbrekkssladder, så forsvinner en annen sladd: ølsladden over bilder av flasker og glass med øl. Eller gjør den egentlig det?

Det er årevis siden pornosladden forsvant fra halvtvilsomme TV-kanaler, men den svarte firkanten fikk et midlertidig amnesti annetsteds: Å beskytte det norske folk for den ultimate styggedom: digitale bilder av øl. Gud forbarme seg over den øldrikkeren som kunne risikere å bli utsatt for inform... [Les resten: SladdenHarFalt]

Øl til allehelgensmesse

Er halloweenølet ditt ferdig? Vel, det er faktisk ikke et så irrelevant spørsmål. Alle snakker om juleølets posisjon i norrøn kultur, men faktisk fantes det også sankthansøl og halloweenøl. Greia er bare at det er juleølet man har fokusert på i moderne tid.

Det et er selvfølgelig en liten vinkling av sannheten å kalle det halloweenøl, for vi snakker om et allehelgensøl. Gulatingsloven påla å brygge øl til jul, men også til allehelgensmesse. I loven kommer først k... [Les resten: HalloweenOel]

Den gode Nabo er konkurs

Så er Den gode nabo i Trondheim konkurs – eller rettere sagt selskapet bak Naboen og restaurantene over: Bryggen Gastronomi. En institusjon i ølmiljøet gjennom flere tiår er i ferd med å forsvinne. Jeg vet ikke om de gjenåpner, men for hver dag som går uten at nyheter om gjenåpning slippes, jo større blir sjansen for at det er irreversibelt finito for Naboen.

Den gode nabo startet som en nabopub. Det var til og med mulig å få nabopris på halvliteren, under forutsetning... [Les resten: RIP Naboen]

Hvorfra kommer skål?

«Skål!» sier vi og drikker. Men hvorfra kommer begrepet? Vikingene brukte såvidt jeg vet ikke ordet skål, selv om de helt klart hadde sitt motstykke. Vi må helt til etter reformasjonen før skålen blir en del av drikkingen.

Vel, det er ikke helt sant. Man har alltid skålet, men ikke kalt det skål. I tidligere tider drakk man til døde folks minne og levende folks helse. Det er fullt mulig at dette bunner i ølet som en før-kristen, rituell drikk. I katolsk tid var det til ... [Les resten: Skaal]

Hva med Norøl og fremtiden

Av og treffer jeg bedre enn fortjent. For en ukes tid eller så skrev jeg om Norøl og stilte spørsmålet om hvor de var blitt av. I løpet av timer fikk jeg tilsent et utkast til lederartikkel for neste nummer av medlemsbladet, der styret kollektivt kaster inn håndkledet og overlater til medlemmene og en ekstraordinær generalforsamling å bringe stafettpinnen videre. Se forøvrig en versjon forhåndspublisert på Ølportalen.

Og dessuten: som alltid når jeg slenger med leppa, k... [Les resten: MerOmNorol]

Kalibrering av måleinstrumenter

Etter en runde der norske bryggere av 4,7% øl er blitt klokket inn på et bredt spekter av alkoholstyrker – fra under 4,0 til over 7,0% abv – kan det virke som de utrolig nok ikke er i stand til å treffe målskiva. Kanskje det hele koker ned til manglende kunnskap rundt måleteknikk og kalibrering?

I teorien er det ikke vanskelig å brygge et øl på 4,7%. Du må sikte gjennom oppskriften. Du må kontrollmåle OG og FG. Du kan koke inn for å justere OG opp eller vanne ut for ... [Les resten: Kalibrering]

Traumet mange fikk da Tou ble nedlagt

Forleden var jeg på fest og snakket tilfeldigvis med en fra Stavangerregionen. Det var en rolig og hyggelig fyr, men da temaet kom inn på Tou Bryggeri, la han for dagen et uforminsket hat mot Ringnes og Carlsberg. Det nærmest lynte i øynene og han understreket at han aldri – ALDRI! – drakk Ringnes-øl. Det er fascinerende hvordan denne nedleggelsen fremdeles engasjerer.

Han drakk selvfølgelig Lervig, nærmere bestemt Lucky Jack, samt et utvalg andre øl. Jeg forsøkte å p... [Les resten: Troumatisk]

Hvor ble det av Norøl?

Øl har blitt uglesett og øldrikkere hundset av det offisielle Norge gjennom mange tiår. Hvem balanserer dette? Stort sett bare Bryggeri- og drikkevareforeningen, interesseorganisasjonen for bryggeriene. Finnes det en interesseorganisasjon for øldrikkere? Ja, Norøl, men den er temmelig usynlig.

Lite synlig? Har Norøl ikke website, medlemsblad, representerer Norge i EBCU og slikt? Jo, men en slik organisasjons synlighet og effektivitet avhenger ikke primært av om interesserte ... [Les resten: Nor ale mia]

Hvordan bør man helle øl?

Det er to viktige aspekter med helling. Det ene har å gjøre med kullsyre og hvordan man bygger skum eller justerer kullsyremengde i ølet. Det andre har med bunnfall å gjøre og hvorvidt du vil ha det med eller ikke.

Bunnfallet ønsker man ofte å unngå å få i glasset. Problemet er størst når man skal skjenke i flere glass, eller glasset ikke er stort nok til å romme en hel flaske. Utfordringen er å vite når det kommer, så man kan stoppe hellingen. Jo mer det rotes, vif... [Les resten: Helleteknikk]

Norske Ølhunder 1973-2014

Det er den tiden av året. Den tiden det er prisutdelinger. Nobelpriser og sånt. Under «sånt» sorterer Bryggeriforeningens pris Årets ølhund, og det store spørsmålet er hvem som får den for 2015.

Årets ølhund gikk strengt tatt inn i 1994 etter at Kari Svendsen hadde fått prisen året før. Vi kan ta det som symtomatisk for Bryggeriforeningen. Det var først i 2010 at prisen igjen ble delt ut. Med dette avbrekket fulgte også et brudd rundt hvordan prisen ble vinklet. I ... [Les resten: Oelhund2015]

Når ølet smaker av såpe

Da jeg for noen år siden tinte og varmet en pakke med frossen morsmelk og forsøkte å gi til minstemann på elleve måneder, tok han én slurk, spyttet ut tåteflaska, snudde hodet demonstrativt bort og satt inn smokken med en bestemt mine. Først da Magni kom hjem fikk jeg forklaringen: det luktet såpe, og kommer av ensymet lipdase som konverterer lipider – eller fettstoffer – i melka til såpe. Ammende har varierende mengder lipase i melka, og konverteringen fortsetter tilsynelaten... [Les resten: Saapesmak]

Den sumerske øl-gudinnen Ninkasi

Vi hører ofte at et finnes mange ølguder og -gudinner, men det er sjeldent man finner skikkelig dedikerte eksemplarer av arten, for ofte er ølet var en tilleggsattributt. Ett av unntakene er den sumeriske Ninkasi. I dette innlegget skal jeg se mest på aspekter rundt navnet hennes, så kan vi heller ta selve damen senere.

Hobbyetymologi er et hyggelig, om enn ikke nødvendigvis vitenskaplig tidsfordriv. Jeg festet meg ved stavelsen «kas» i Ninkasis navn, og samtidig sies det at... [Les resten: Ninkasi navn]

Mikrobryggeriene industrialiseres

Jeg har ofte argumentert for at skalaen fra håndverk til industri er en uhensiktsmessig måte å forstå bryggerier på. Men selv om vi aksepterer grunnlaget for denne paradigmen, så er den allikevel i ferd med å miste sin betydning, liksom «håndverksøl» er i ferd med å miste sitt innhold. Dessverre.

Da håndverksbryggeriene kom, var det en dyp kløft mellom dem og industribryggeriene – i volum, utstyr, teknikker, profilering, øltyper, personal, utdanning og mye, mye mer.... [Les resten: Reindustrialisering]

Tyske bergensbryggere

Her er en liste over folk som har fått borgerskap i Bergen, med «brygger» som yrke under registreringen, i perioden mellom 1600 og 1750. Informasjonen her kan fortelle oss litt om øl og brygging i Bergen på 1600- og 1700-tallet.

I våre dager tenker vi på borgerskap som en slags iboende rett, men en gang trengte man borgerskap for å kunne drive handel eller håndverk. Sirlig førte protokoller over borgerskap er viktige historiske dokumenter, selv etter at deres opprinnelige ... [Les resten: Bergensbryggere]

Ølbryggere i Bergen i 1714

Jeg fortsetter dissekering av folketellingsdata for å se om de kan fortelle oss noe om brygging. Her er folketelling ifm krigsskatt Bergen mai 1714. Merk at den inneholder kun informasjon om hver husstands overhode.

Derfor er det flest menn, men også enker som er listet. En og annen ugift ugift kvinne er også med. I denne folketellingen er det rundt 2700 personer, hvorav rundt 460 enker, men siden hverken barn eller andre husstandsmedlemmer er talt med, var folketallet i byen lan... [Les resten: Bergen 1714]

Kritikk av totalforbruksmodellen

Har du hørt om totalforbruksmodellen eller totalforbruksteorien? Ikke? Da er du neppe alene. Likevel er det en av grunnpilarene i norsk alkoholpolitikk. Dersom du synes Helsedirektoratet og avholdsbevegelsen har et irrasjonelt forhold til øl og alkohol, så er det kanskje fordi du aldri har fått med deg hva totalforbruksmodellen går ut på.

Ganske kortfattet: Totalforbruksmodellen dikterer at det for en gitt, uniform befolkning er et konstant forhold mellom alkoholforbruk og ska... [Les resten: Totalforbruksteorien]

Utskrift fra bloggen «Det står en-og-førti øl…»
URL:
Kontakt: Anders Christensen <anders@beerblog.no>