Anders myser på livets særere sider

2007-12-17

Norge fikk et bryggeri mindre

Natt til søndag ble Norge ett aktivt bryggeri fattigere. Da brant Nekolai Pøbb og Cafe ned til grunnen. Om det er et lite lyspunkt i dette, så er det at eierne lover at det skal bygges opp igjen og bli større og bedre.

Jeg kom meg aldri dit, selv om Olav var der flere ganger og fortalte ekstatisk om stedet og ølet deres. Det var en tidligere norgesmester som visstnok brygget der, og selv om jeg ikke har noen oversikt over ølstilene deres, så brygget de i alle fall endel øl i lagerstil - men langt fra noen eurolager. Jeg hadde planlagt å dra dit mange ganger, men det strandet gjerne på å faktisk ta seg sammen, samt at kommunikasjonsmidlene dit ikke akkurat var overutbygd.

I Adressa sies det at møteplassen i bygda brant ned. Det tror jeg på. Nekolai var kanskje det minst kommersielle av brewpubene i Norge. Der andre aller helst hadde ønsket å kunne reklamere grenseløst, der hadde Nekolai (AFAIK) ikke engang en webside eller epostadresse. Du fikk heller ringe, eller stikke innom om det var noe. Det er slike steder som ikke er på jakt etter ekstern ølturisme, men som heller har fokuset sitt rettet mot lokalmiljøet. Dermed blir også savnet størst lokalt.

Men samtidig har slike lokale puber en helt egen atmosfære - og for Nekolais del, også et eget øl. Vi får håpe at forsikringen dekker gjenoppbygging og at vi får tilbake en brewpub i ny drakt. Som nevnt var bryggingen av øl til Nekolai nærmest en lokal hemmelighet, men jeg håper virkelig at de fortsetter (og helst utvider) bryggingen. Jeg lover at jeg skal besøke stedet - helst på åpningsdagen.

Åpent brev til Vinmonopolet

AS Vinmonopolet
Att: Adm dir Kai G Henriksen
Postboks 1944 Vika
0125 Oslo

Kjære Kai,

Det er jul og sesong for å skrive ønskelister, og siden så mange gode ting har kommet fra deres retning de siste årene, så drister jeg meg frempå med en liste over juleønsker. Julenissen virker veldig stresset i høysesongen sin, og sant og si blir jeg stadig mer skuffet over leveringsdyktigheten hans. Så i år forsøker jeg å sende en liste til polet i stedet for til Nordpolen.

Jeg garanterer at jeg har vært snill i hele 2007. Her er lista mi:

  1. Nulltoleranse for opp-ned-lagring. Jeg håper at dere kan begynne å klassifisere ølflasker med gjærsedimenter i flasketuten som defekte. Det skjer når flaskene har vært lagret opp-ned, noe som øyensynlig er en vanlig praksis for å fylle kassene under transport. Slike flasker burde vært sendt tilbake til importør, distributør eller hvem-som-har-gjort-det, så får de takle problemene med retur. Sålenge dere setter disse flaskene i hyllene og later som ingenting, så vil en eller annen utvitende stakkar kjøpe dem. Dermed slipper synderne skadefritt unna, og vi får aldri en slutt på elendigheten.

  2. Solskjerming av polene. Jeg har langt fra oversikt over alle polene, men de som er i Trondheimsområdet er rimelig godt solskjermet - faktisk så godt at jeg mistenker at dere tar dette med i planleggingen av nye pol. Vi har imidlertid ett unntak, som er polet på Solsiden, og det er sikkert flere ellers i landet. Kan dere gjøre noe med dette, for jeg er ikke bekvem med å kjøpe øl på «solskinnsflasker», spesielt ikke når de er blanke eller grønne, og de har et lite støvlag forteller at de har stått der en stund. Sol er for sommer, strender og Sørland, ikke for øllagring.

  3. Nemsom håndtering. Hvorfor må man ved strekkodeavlesning holde en flaske horisontalt og vifte frenetisk med den så ølet skvulper frem og tilbake i flaska? Nøgne Ø gikk endog til det skritt å plassere strekkoden «riktig» vei på etiketten, men likevel opplever vi mange blant betjeningen på polene gir ølflaskene en ekstra, ufrivillig gym-time som et farvel på vei gjennom kassa. Såvidt jeg vet kan strekkodeleserne lese etiketter i alle vinkler, og jeg ønsker meg at bevisstheten om dette når ut til alle ekspeditørene. (Heldigvis er dere ikke så ille som dagligvarebutikkene, for der legger de ofte flaskene ned og lar dem trille ned samlebåndet - jeg får vondt i hjerterøttene bare ved tanken.)

  4. Ingen lagring i skråhyller. Jeg er klar over at vin visstnok skal lagres liggende - hvorfor vet jeg ikke. Kanskje det er for å holde korken våt, men jeg er ingen vin-kjenner. Derimot ser jeg ingen fordeler, bare ulemper, ved å lagre øl liggende eller skråstilt. Jeg ønsker meg at dere tar en gjennomgang av lokalene deres, og bruker tilstrekkelige midler på å omstille hyllene så ølet kan lagres stående. Jeg synes å huske at dere har lovet dette tidligere, men vi er visst ikke helt i mål på dette.

  5. Jämtlands Bryggeri inn på polet. Joda, jeg vet at dette er utenfor din makt å innfri, men alle juleønskelister får lov å inneholde noen ønsker litt hinsides det realistiske. De er dyktige til å brygge og dessuten er det jo «nesten» et norsk bryggeri, og det er litt langt å kjøre fire timer til Sverige for å få tak i det. Please?

  6. Skjerming av øl for lysrør. Poenget er at UV-stråling fra lysrørene (liksom fra sola) ødelegger ølet ved at det bryter ned stoffene fra humla. Det er spesielt ille for øl i klare og grønne flasker. Jeg ønsker at dere belyser ølhyllene enten med lysrør som ikke har UV-stråling (hvis noe slikt finnes), med vanlige glødelamper, eller at dere skjermer disse hyllene med UV-filtre.

  7. Øke statusen for øl. Det er vanskelig å lese prislista til polet uten å tolke det som en statusliste. Først kommer rødvin, så hvitvin og deretter rosévin. Videre kommer muserende vin, dessertvin, sterkvin, og deretter kommer brennevinene, hvorpå følger alkoholfri produkter og aller, aller sist kommer ølet. Jeg har forståelse for at øl var noe som ble pådyttet Vinmonopolet av politikerne i hine hårde dage, men la det være snøen som smeltet og rant i havet i fjor. Øl synes å være en attpåklatt som mentalt aldri helt er blitt sluppet inn i varmen på polet. Jeg ønsker meg at dere oppgraderer statusen til øl, så det rykker én seksjon fremover i katalogen og passerer alkoholfri vin.

  8. Totalansvar for øl. Vi er i den ulykkelige situasjon at polgrensa på 4,75% kutter ølet på midten, og avskjærer spesialbutikkene for øl fra mesteparten av det interessante, sterke ølet, samtidig som det avskjærer polet fra volummarkedet på den lyse og svake pilsneren. Det er en tap-tap-situasjon. Det virker som konsekvensen er at ingen vil eller kan ta et helhjertet ansvar for øl. På polet har dere jo alkoholfri produkter, hvorfor kan dere ikke også ta inn øl på 4,7% og lavere i konkurranse med andre butikker?

  9. Opplæring av betjeningen. Jeg vet at dere har opplæringsprogrammer, og jeg har ofte benyttet meg av betjeningens kompetanse på vin og brennevin. Men det virker som om kompetansen blir tynn og hullete når temaet er øl. Og ærlig talt: mye av det jeg har hørt betjeningen si om øl er kort og godt tull. Kunne dere tatt et ordentlig krafttak for å bringe kunnskapsnivået opp på samme nivå som for vin?

  10. Flere partivarer. Polet er strukturert og strømlinjeformet og systematisk og alt sånt, og jeg forstår at det er ekstra arbeid med små partier. Likevel, de små partiene er ofte de mest interessante. Jeg ser stadig ordet «partivare» brukt om vin og brennevin. Kunne vi ikke få flere partivarer for øl? Det vil også hjelpe de små bryggeriene, som lettere da kan produsere ett parti, fremfor å måtte levere en jevn og stabil forsyning. Ta heller litt mer betalt for det, men gi oss partivarer.

Forøvrig ønskes dere en god jul og et godt nytt år!

Forventningsfullt,
Anders Christensen
(ølentusiast)

Liggende vinflasker - lagt inn av Tollef Fog Heen - 12/16/2007 14:15:50
Vinflasker skal lagres liggende for å unngå at korken tørker ut. Dette begynner å bli mindre viktig nå som mange viner kommer med skrukork eller plastkork, men tidligere var det svært viktig. Dersom korken tørker ut vil det lett komme luft til og man får eddik i stedet for vin.
<3 - lagt inn av Odd Rune - 12/18/2007 09:46:13
Much love :)

2007-12-14

Ølturen til Praha - del 3, tordag formiddag

Denne dagen startet vi for fullt den øl-seriøse delen av turen. Vi begynte i kjelleren på Novomestský Pivovar, som er en av brewpubene i byen. Som de fleste andre stedene synes det også her å råde agorafobi, for den eneste måten en tsjekker kan skalere opp en pub, synes å være å lage flere rom. Å lage en oversiktlig pub med store rom er visst ikke en opsjon. Kanskje er det en rammebetingelse som den alderskomne bygningsmassen dikterer. En pub strekker seg ofte over flere etasjer, og hver etasje har vanligvis flere rom. Kanskje er denne allergien for den sentraliserte og oversiktlige megapuben medvirkende til tsjekkiske servitørers dårlige rykte som uoppmerksomme og trege? Og kanskje er den den kaotiske planløsningen for pubene beslektet med den kaotiske byplan som er så typisk for Praha.

Novomestský er litt som Peppes. Her har noen med rikelig tilgang på skruer og en pervers forkjærlighet for Black-and-Decker gått berserk. Gjenstander av mange slag er skrudd opp på hyller, vegger og i taket. Det er subjektivt hvor godt slikt fungerer som dekorasjon, og jeg hører til de som mener denslags bør utøves med en viss beskjedenhet. Om man på død og liv skal gjøre det, så er det et stort pluss om gjenstandene man drysser utover har en tilhørighet til eieren, lokalet eller virksomheten der. Humleranker fungerer langt bedre enn gresskar, bare for å ta to konkrete eksempler fra Novomestsky.

Av øl har de en lys og en mørk - som er minimumsutvalget for et tsjekkisk bryggeri. Deres lyse svetlý var uklar med lyst skum og hadde en frisk smak med citruspreg. Generelt var det et godt lyst øl. Jeg likte bedre deres mørke tmavý, som var uklar, maltrik, kraftig og med litt brentsmak - et øl med mange smaker og god balanse mellom dem.

Etterpå gikk vi på Literarny Club, som vi hadde funnet i Camras utmerkede guidebok om øl og Praha og resten av Tsjekkia. Stedet var ikke så lett å finne, for det lå langt inne i en arkade. Det er kanskje mest av alt en bokhandel og kafé. De serverte øl fra Politica, men de hadde bare deres kvasnicové på tapp da vi var der. Den var lys, litt uklar med lyst skum og generelt en god pilsner. Det er en ny trend at man selger ufiltrert øl, som kalles kvasnicové, der «kvas» betyr noe med gjær, og er i slekt med den russiske drikken «kvass». Og mens vi er inne på kvass, denne puben hadde faktisk russisk Ochakovo Kvass på boks, hvilket betydde at jeg måtte prøve. Det var en cola-mørk og søt tørstedrikk på ca 1%abv. Mest av alt minnet den meg om noe som kunne gjæret videre, men det skal ikke stikkes under en stol at den hadde en krydderaktig friskhet som gjorde den til et attraktivt alternativ til cola.

Turen gikk så til Pivovarsky Dum, som er en brewpub som ligger i det som jeg antar er bryggeriforeningens hus (dum betyr hus). Denne puben drives av de samme som driver Pivovarsky Klub, og de brygger for dem. Vi startet med deres Tmavé som fikk meg til å klatre til store litterære høyder i loggen min. Det er et nesten sort brygg med masse maltaktig fylde, litt sødme, noe kaffe og en herlig kremaktig skumtopp. Dersom jeg kommer tilbake til Praha, så skal jeg smake på den igjen. Bryggeriets lyse Svetlý var mer lik en vanlig pilsner, men langt fra noen lett «eurolager», for den var både fyldig og humlerik.

Etter dette gikk turen til seks spesialøl som de brygget med ulike smakstilsetninger: nesleøl, hveteøl, kirsebærøl, bananøl, kaffeøl og chilliøl. Det er kanskje litt underlig å gruppere hveteøl sammen med de andre, for utenfor Tsjekkia er det intet uvanlig øl, men det er mitt inntrykk at hveteøl er relativt nytt (eller reintrodusert) i Tsjekkia, og så dyrt som utenlandsk øl er, er det kanskje ikke helt bak mål å gruppere det med de andre sære ølene? For å gjøre en lang historie kort, så var hveteølet et typisk hveteøl, chilliølet smakte normalt til du sluttet å drikke i ett minutt, bananølet smakte som om noen hadde lekt med estere på lab'en, kirsebærølet ble for syrlig for meg, nesleølet hadde en interessant urteaktig skarphet og gressgrønn farge, og kaffeølet var en fyldig porter med en eksplosjon av kaffe i smak og to kaffebønner flytende oppå skummet.

Som man kan lese mellom linjene var det ikke alle av disse ølene som i mine øyne var like vellykkede, men utforskertrangen bak dem bør applauderes, for generelt er tsjekkisk øl godt men kanskje litt kjedelig. Kvaliteten følger tradisjonen og variasjonen ligger i nyansene, og dette er i motsetning til for eksempel USA, der ølet til stadig når mer ekstreme ytterligheter, slik at det som var ekstremølet for ti år siden idag avfeies som grått og kjedelig. Tsjekkia er landet der du kan hygge deg over utallige variasjoner over to-tre tema. Dette er to ulike måter å forholde seg til verden: utadvendt ekstremisme på upløyd mark eller innadvendt perfeksjonisme over et kjent tema. Personlig kan jeg glede meg over begge deler.

tFdeKHYprsqQe - lagt inn av Krystalyn - 2012/1/7 18:45:00
Shoot, so that's that one spuopses.

2007-12-12

Ølturen til Praha - del 2: onsdagskvelden

Ved sekstiden skulle vi møte CS'ere i Praha, og gå på pub med dem. For de som ikke vet det, betyr CS «couchsurfing», hvilket betyr at man inviterer andre CS'ere til å låne en sofa eller tilsvarende, samtidig som man selv kanskje får låne én når man er ute og reiser. Idéen er at om man reiser billig så kan man reise lengre, og underveis treffer man lokalbefolkning og vise versa. Magni og jeg har nettopp kastet oss på det, og selv om vi bodde på hotell i Praha (nok 100 pr natt for en to-roms hjørnesuite :-), så hadde vi trigget lokale CS'ere til å tromme sammen til en øl-tur denne kvelden.

CS'ere er nok av natur ad hoc-mennesker som tar det meste på sparket. Av de åtte andre som dukket opp, bodde den ene halvparten i Praha, mens den andre halvparten stort sett hadde slått seg ned der på ubestemt tid. Det er også et temmelig kosmopolitisk miljø, og bare én av dem var selv tsjekker.

Først dro vi til Pivovarsky Klub, som betyr bryggeriklubben, og er et etablissement av den typen som dessverre er ulovlig i Norge. De er samtidig ølbutikk og pub. Veggene er fulle av hyller med ølflasker, og dersom du ser noe du liker, så peker du på det og får det servert. I tillegg har de seks øl på tapp. De er visstnok også et bryggeri, men det er å strekke begrepene litt. De har et aldeles nydelig 40-liters mikrobryggeri i kobber, og det kan medlemmene brygge på. For meg virket det funksjonabelt men uoppkoblet, og kommentarer jeg har lest er at det er en litt upraktisk ordning, så det står mest til skue i vinduet.

Som nevnt er CS'ere ad hoc-mennesker, så ingen hadde bestilt plass, og dermed fikk jeg en innføring i tjekkisk pub-protokoll: En pub blir aldri helt full, på samme måte som en tannpastatube aldri blir helt tom. Det er bare et spørsmål om vilje, fleksibilitet og litt kreativitet. Mange av bordene på pubene er lange, nettopp for at flere grupper om nødvendig kan dele ett bord. Fremgangsmåten er at noen (i vårt tilfelle tjekkeren) parlamenterer med servitøren, som kikker rundt og deretter parlamenterer med folkene på et bord, som konsoliderer seg på en bordende, og hokus-pokus, det er ledig plass.

Jeg brukte kvelden på å løse verdensproblemer med de andre, så det ble ikke noen notater - så jeg må basere meg på Magnis notater på dette besøket. Vi hadde en Primator Weizen, Harold Bronze 14° Polotmavy Speciál, Protirin Prachenska Perla 14°, Gottschalk Klasten Special, Konrad Svetly Special og Stepan Klasicky Svetly. Puhhhh, det var de seks de hadde på tapp. La meg hoppe over beskrivelsen av dem, og heller gi et lite kurs i klassifisering av tsjekkisk øl. Jeg har allerede nevnt Plato-angivelsen, som fremdeles er utbredt. Parallellt med den har de en inndeling i ølklasser: opp t.o.m. 7,9°P kalles ølet lehké, fra 8° t.o.m. 10,9° kalles det výcepní, fra 11°P opp t.o.m. 12,9°P kalles det lezák. Fra 13°P og oppover kalles det speciál. Betegnelsen lezák er egnet til forvirring, for det betyr lagerøl, og selv om nesten alt ølet er undergjæret lagerøl, så brukes denne betegnelsen altså også om en subklasse med bestemt stryke. Likeledes betyr výcepní fattappet øl, selv om mesteparten av ølet i alle klasser er nettopp det.

Et tredje klassifiseringssystem går på mørkhet og farge, der svetlý lezák er lys (tenk pilsner) og tmavý lezák er mørk (tenk bayer/bokk) og midt i mellom finnes en halvmørk polotmavý lezák (tenk bayer). I tillegg brukes tidvis granát (tenk granatepler) eller tilsvarende fargebesrkivelser som betegnelse. Alt dette settes så sammen til et beskrivende navn på hvert enkelt øl, og bare for å komplisere er styrken i °P ofte oppgitt i bokstaver i stedet for tall. Eller man kan kalle ølet noe helt annet.

Kvelden forløp gemyttelig og livlig, som den skal gjøre på en tsjekkisk pub. Svensken oppdaget til sin store lykke at de hadde Kopparberg, en fyr i naboselskapet veltet en halvliter utover bordet og spanderte øl på alle, russerne i vårt selskap beklaget seg over Potin, portugiseren var lei seg over at han bare kunne reise til steder hvor de hadde Internett, for webhostingsenmannsselskapet hans krevde at han måtte svare kunder når-som-helst. Tsjekkeren var på jakt etter godt betalt sesongarbeid så han kunne legge seg opp penger til å reise resten av året. Alt sammen ble akompagnert av mye støy og skåling.

Etterpå dro vi til U Fleku. Praha er et lite mareritt å finne frem i, for ikke bare er gatenettet uregulært, gatene skifter ofte retning slik at man blir helt forvirret i hodet. Selv de lokale fant ikke frem til puben før jeg fisket opp et kart og en adresse fra guideboka. På U Fleku var det fullt, og til tross for at de vissnok har plass til 1200 gjester (alt i autentiske innredede små rom) så klarte vi ikke å parlamentere med servitørene til å skape ledig plass til ti gjester til.

En plan B ble lagt: Vi kunne dra på The Globe. Det er en pub av en type som var veldig populær da amerikanerne begynte å frekventere Praha etter jernteppets fall. Etterhvert som resten av Praha har fått engelske menyer og slikt, så har disse amerikanske klubbene forsvunnet, men The Globe fantes fortsatt. Det var som å tre ut av Praha og inn i en annen verden - dels er det en engelskspråklig bokhandel, dels er det engelske aviser og tidsskrifter for gjennomlesning, dels er det utenlandsk øl, dels er det servitører som snakker fulle, engelske setninger, og dels er det en stemning som ikke aspirerer til å gi inntrykk av en 1800-talls ølhall. På mange måter var The Globe så diametralt motsatt av de andre ølstedene i Praha, at det var nødvendig å gå dit for å få satt resten av pubene i perspektiv.

Litt mer om dette med engelsk. Dersom du snakker godt engelsk, så kan du formodentlig få en bedre jobb enn som servitør. Med unntak av The Globe, så kan jeg ikke huske å ha møtt en servitør som snakket hva jeg vil kalle god engelsk. Mange av dem forstod tydeligvis endel engelsk, og endel av dem kunne du tvinge enkeltord og setningsdeler ut av, men en tsjekkisk servitør som bablet løs på forståelig engelsk virket som forbudt av naturlovene. Dog, man kommer jo langt med tegnspråk, peking i menyer en lommeparlør og slikt.

Noe annet som ble tydeliggjort på The Globe, var hvor dyrt utenlandsk øl var. Mens en tsjekkisk halvliter typisk koster 20-30 lokale kroner (tre tsjekkiske kroner tilsvarer en norsk krone), så kostet en 33cl Corona hele 80 kroner. For tsjekkere er denslags landsveisrøveri, men med så mye godt innenlandsk øl som de har, trenger ingen å kjøpe meksikanske kopiprodukter om ikke det er for å vise for allverden at en har for mye penger. Den høyeste ølprisen jeg så, var på flyplassen - etter sikkerhetssjekken - der de tok 135 kroner for en halvliter Pilsner Urquell, hele 5-6 ganger hva en normal pub tar. Men for å sette det hele i perspektiv, er det allikevel «bare» 40 norske kroner.

Jeg holdt forresten på å gjøre en dødssynd på The Globe. Jeg holdt på å reise meg med en kommentar om at jeg måtte ha mer øl. CS-svensken trev tak i meg og fikk meg ned igjen. Man bestiller aldri øl ved baren i Tsjekkia. Det er som å anklage servitørene for sendrektighet - noe man ikke gjør, samme hvor somlete de egentlig er. Det man gjør, er å drikke opp sin eksisterende øl og vente til de kommer for å hente glasset. De er flinke til å fjerne tomt servise og tomme glass. Mer enn én gang plukket de opp et glass med den halve munnfullen øl som jeg hadde tenkt å drikke som referanse når jeg hadde kommet halvveis ned i neste øl. Det nytter ikke å klage, det er bare å smile og erverve et nytt handlingsmønster - lære heter det visst på fagspråket.

På The Globe smakte vi på Harold Black Lager, Harold Granát Lager og Gambrinus Lager. Jeg må tilstå at også her tok det sosiale aspektet over for ølsmakingsinstinktet, så jeg har ingen notater fra besøket. Lista over har jeg laget ved å snylte på Magnis notater. Men det aller beste på The Globe var crêpes med syltetøy og rømme. Nam-nam! De var bare himmelske, og om jeg ikke drar tilbake til Tsjekkia for å smake øl, så skal jeg i alle fall tilbake for å smake på pannekakene på The Globe.

- lagt inn av Arnt Richard Johansen - 12/15/2007 19:15:03
Puh, jeg var en stund redd for at du var havnet i Counterstrike-miljøet.

2007-12-09

Stiftelsesmøte for ny ølklubb

Under finner dere annonseringen for oppstartmøte for en ølklubb i Trondheim. Møtet er i morgen (mandag 10 desember) klokken 19.00 på Den Gode Nabo. Jeg håper vi sees!

Selv om Trondheim har flere ølklubber, er de alle temmelig lukkede, sosiale vennelag. Vi ønsker å starte en ølklubb i Trondheim, der medlemskap er åpent for alle som glade i godt og variert øl, og der ølkultur, ølmangfold og ansvarlig nytelse av øl står i fokus. Vi ser for oss at medlemsaktiviteter - ved siden av sosiale sammenkomster på byens beste puber - vil inkludere ølturer, ekskursjoner, foredrag, smakinger, osv, samt at vi ønsker en organisasjon som kan arbeide for interessene og forbrukerrettighetene til oss som er glade i godt øl.

Vi trommer sammen til oppstartsmøte mandag 10 desember 2007 klokken 19:00 hos Den Gode Nabo og håper at så mange interessenter som mulig har anledning til å komme.

Forslag til dagsorden for møtet er:

  1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
  2. Valg av ordstyrer
  3. Valg av referent
  4. Oppstartsgruppa fremlegger forslag til lover
  5. Debatt om ølklubbens formål/medlemaktiviteter
  6. Debatt om forslaget til lover
  7. Avklaring av navn
  8. Konkretisering av oppgaver for interimstyre
  9. Legging av omtrentlig tidsplan for videre oppstart
  10. Valg av interimstyre

Med hilsen Oppstartsgruppa,
      Leif Olav Jøsang
      Morten Kvam
      Arve M Lervik
      Anders Christensen

XyDtcQnFNyJcZvtMnX - lagt inn av Josie - 2011/6/12 16:25:49
That's a mold-breaker. Great tihinkng!
zGRjQYOLBZ - lagt inn av uhcpycbta - 2011/6/13 14:07:25
euRBfM , [url=http://ihisoqeowqgs.com/]ihisoqeowqgs[/url], [link=http://nkoikbacuupv.com/]nkoikbacuupv[/link], http://xszngyjwgoxx.com/

Flere nye mikrobryggerier?

Øl er i vekst, og spesielt er mikrobrygging i vekst, parallelt med konseptene om kortreist mat, økologisk bærbarhet, små batcher, ekstreme øltyper, osv osv. Jeg spådde engang at vi ville få flere nye bryggerier i løpet av 2007, og siden fasiten nærmer seg, så har jeg sjekket om det har dukket opp noen bryggeriet som jeg ennå ikke var klar. Her er en liste over noen initiativer i ulik grad av ferdigstillelse:

  • Moen gård i Stjørdal starter vissnok opp med kurs om maltølbrygging med smaking av både øl og mat som passer. Dette er gården til Bjarne Vestmo, som er mannen bak Norsk maltøltidende. Dessverre er denne elektroniske infokilden nå tilsynelatende borte, men det virker som han planlegger å bygge den i i de nye websidene til gården. Det kan virke som om dette blir enda ett av turistkonseptene med gårdsbesøk i gruppe med ølsmaking, men kanskje de tar det enda litt lengre? Det er lov å håpe. Dette blir etter min regning det tiende kommersielle bryggeriet i Trøndelag - dersom man regner med stort og smått. Status: Seriøst.

  • Espedalen Fjellbryggeri på Ruten fjellstue i Espedalen (som strekker seg nordover fra Gausdalen ved Lillehammer) ble presentert i lokalavisa Gausdøl'n. Ifølge denne artikkelen har de bevilling for servering av egenprodusert øl til egne gjester, samt at de er i ferd med å innrede en traktorgarasje til mikrobryggeri. Dette kan bli et spennende bryggeri. De skal visstnok lage «pilsnerøl, juleøl og de lyse og mørke ale-sorter». Status: Noe til sommeren?

  • Lilland gård og konferansesender på Tou hadde planer om å produsere eget øl for servering i lokalene, men en artikkel fra 2005 lister i alle fall at man har ambisjoner om det. Det finnes også et cognac-museum her, så det er vel en eller annen lokal propell her. Selv om det kan ta noen år, så skal man aldri undervurdere en lokal propell med ambisjoner. Status: Lov å håpe.

  • Flisstad bakeri og bryggeri i Hedalen er et annet mulig bryggeri. Det står ingenting på websidene deres om ølbrygging eller -salg, men navnet burde være en indikator. De holder til i et gammelt bakeri, men sålangt jeg har brakt på det rene har de aldri vært noe bryggeri der, så det er neppe bare en nostalgisk navngivning. Jeg har ingenting mer om dette mulige bryggeriet, det er registrert som et enkeltmannsforetak og brygging nevnes ikke i noen av beskrivelsene. Men det er lov å håpe at det bak det ligger ambisjon om å starte lokal ølproduksjon. Status: tja?

  • Arnfinn Engen i Rennebu er presentert i Rennebunytt som en som arbeider med å få igang brygging av maltøl. I artikkelen på side 5 har Roger Løe - tidligere brygger ved Trondhjem mikrobryggeri - oppsøkt ham ifm EU-prosjektet Søke gammelt - skape nytt. Det er et prosjekt som fokuserer på å skape aktivitet på landsbygda basert på gamle mattradisjoner. Status: muligens et godt stykke igjen?

  • Fram-Sønju ved Hokksund har websider der det presenterer kurs i brygging av maltøl. Imidlertid er det ingenting som tyder på at de vil ta det videre og starte produksjon av øl, men jeg tar dem med i lista her, det er i det minste interessant som kurssted. Status: neppe.

Det virker som de fleste nye bryggeriene som er på vei er varianter av gårdsbryggerier, og det er mindre ny-aktivitet blant mikrobryggerier og brewpubs.

Bryggerikaia - lagt inn av Gustav - 12/10/2007 12:37:55
Jeg kan også melde at Bryggerikaia i Bodø ser ut til å ha fått tak i ny brygger og kommer i gang med eget øl igjen "snart".
rOPjsCpihId - lagt inn av vpzjtade - 2011/6/12 14:13:01
onzy8s , [url=http://pwzefocsblfr.com/]pwzefocsblfr[/url], [link=http://aqridlijvnma.com/]aqridlijvnma[/link], http://uqxtfjrmtndm.com/
lByzHJiJ - lagt inn av kingrugbyman - 2011/6/14 02:04:57
health insurance statistics >:))) accutane 8417

En invasjon av Chelsea-supportere

Da jeg kom på TMB tidlig på onsdag for halvannen uke siden var det fullt av Chelsea-supportere. De hadde chartret et fly fra Gatwick for å komme seg på fotballkampen mot Rosenborg. TMB er jo ikke så lett å snuble over, der den ligger i en bakgate, så jeg spurte dem hvordan de hadde funnet frem. «Enkelt,» sa de og dro frem et fillete kart som jeg gjenkjente som turistkontorets reklamefinansierte gratiskart: «Vi fikk dette utdelt allerede på flyet.»

Pubbesøket var tydeligvis organisert. At Three Lions var godt besøkt var ingen bombe, for de har spesialisert seg på fotballpublikum og er i stor grad drevet med britisk barpersonell. Men at de også flommet inn på TMB og Naboen kan bare skyldes planmessig organisering fra norske Chelsea-supportere.

Nysgjerrigheten min tvang meg til å spørre om hvordan de likte ølet. Kortfattet var synspunktene deres:

  1. Det var dyrt ... men det visste vi jo fra før.

  2. Juleølet med sine 7,5% syntes de var sterkt. Britisk øl er jo kjent for å være generelt nokså svakt, og det sterke juleølet på TMB fikk dem til å smile veldig bredt samt å mumle at dette ølet måtte de være forsiktig for ikke å gå glipp av Kampen. Smaken var de ikke helt bekvemme med. Ølet hadde noe uvant i seg. Jeg nevnte at jeg synes den har noen belgiske toner, og de kastet seg ut i mimring om øl de hadde smakt før kamper i Belgia og konkluderte med at det nok kunne stemme.

  3. De hadde tidligere på dagen smakt på Hansa og Dahls, men de virket ikke imponerte. De mente at det sikkert var en greit nok pilsner, men det var ikke skikkelig øl i deres øyne. De sa det forsiktig for ikke å fornærme, men det var tydelig at disse pilsnerne ikke oppfylte deres ønsker.

  4. De fleste andre ølene på TMB var gode og greie og slikt, men de hadde noe fremmedarttet mente de - noe langt ute i smaken når de svelget. Jeg foreslo at det kunne være at TMB brygger i amerikansk stil snarere enn engelsk stil. «Ja, det stemmer» nærmest ropte en av dem. «Akkurat sånn smakte ølet da vi var i Las Vegas.» Jeg lot være å spørre om Chelsea hadde spilt der, men det var tydelig at amerikanske humletypene som hyppig brukes på TMB falt noe uvant for engelske ganer.

  5. Men så kom de til TMB Pale Ale, og dermed sluttet de å lete. Den smakte visst akkurat slik som kjente hjemmefra. Jeg vet at TMB bruker ulike humletyper, og tidvis bytter litt også. Formodentlig bruker de engelske humletyper fra Kent til Pale Ale?

Etter hva jeg er blitt fortalt var de også på Den gode nabo. Der bidro de til å gjøre betydelige innhugg i fatet med Nøgne Ø God Jul. Det er med tvende sinn jeg tenker på det - rett nok er øl ferskvare og ølet var dem vel unt, men det hadde vært gildt om vi hadde fått beholde akkurat det fatet litt lengre.

Da kampen nærmet seg forsvant de alle til Lerkendal stadion. Chelsea vant 4-0 over Rosenborg den kvelden, og kanskje var seieren delvis båret frem av Chelseasupportere i topp humør etter å ha tanket opp på TMBs og NØs juleøl?