Anders myser på livets særere sider

2007-09-18

Blogge på engelsk eller norsk?

Jeg vurderer å skifte til å blogge på englsk, av flere grunner:
  • Det gir flere potensielle lesere, men det betyr også at jeg må vinkle innleggene mot et internasjonalt publikum. et vil blant annet si mer kontekst når jeg beskriver norske forhold.

  • Temaene børkanskje være litt mindre fokusert mot norske forhold, nettopp fordi det kanskje ikke er av like stor interesse for internasjonale lesere som for et rent norsk publikum.

  • Det gjør det også enklere å klippe og lime materiale fra øl-boka jeg knotter på, og som er i engelsk språkdrakt.

Hva mener dere, engelsk eller norsk?
 
- lagt inn av Arnt Richard Johansen - 9/18/2007 18:01:37
Da vil jeg se noe du har skrevet på engelsk først. Du har en _meget_ stilsikker språkføring på norsk, som er en fryd å lese. Men tatt i betraktning at de fleste nordmenn skriver dårligere engelsk enn de tror (meg selv inkludert), er jeg redd noe av vitaliteten i prosaen din kan gå tapt i utenlandsk språkdrakt.
- lagt inn av Knut Albert - 9/18/2007 20:06:31
Jeg synes du skal fortsette å bloge på norsk. Det er ingen andre som gjør den joben du gjør med å holde oversikt over alt som rører seg der ute i de norske bryggerimiljøene. Jeg har av og til vurdert å skifte den andre veien, men jeg er blitt for opphengt i det engelskspråklige konseptet. Det gir en del tilbakemeldinger fra hele verden, o det setter jeg selvfølgelig pris på. på. Det kommer til syvende og sist ut an på hva du vil bloge om. Stjørdalsøl er det vel greiest å omtale på norsk, enelsk cask ale kan man med fordel diskutere på engelsk.
- lagt inn av Martin - 9/18/2007 20:55:27
Jag är en trogen läsare av din blogg och jag tycker den är bra som den är. Jag läser också en rad engelskspråkiga bloggar, men jag märker att jag inte följar dem lika intensivt som det fåtal skandinaviska bloggar som finns.
Best på norsk - lagt inn av Håvard - 9/19/2007 16:10:25
Med fare for å gå i AOL-kategorien så synes jeg du bør fortsette å skrive på norsk, da jeg tror det bl.a. vil gi best kontroll med spissfindige formuleringer og syrlige kommentarer. Enkelte av oss setter pris på det :)
- lagt inn av Lars Marius - 9/21/2007 10:10:12
Jeg liker norsken din, og det norske fokuset uten masse forklaringer for utlendinger. Så rent egoistisk sett ville jeg nok foretrekke at du fortsatte på norsk. Men det er ingen tvil om at du har flere potensielle lesere på engelsk.
Norsk! - lagt inn av Frodo - 10/6/2007 01:00:48
Når jeg leser det du skriver får jeg assosiasjoner til både Knut Borge og Per Egil Hegge. Du har et godt språk; - jeg tror det er mye vanskeligere å uttrykke samme snert, kraft og karakter på engelsk. Dersom du ønsker å nå et bredere publikum kan du kanskje vurdere to blogger?
- lagt inn av Stine - 12/14/2007 10:18:50
Hei! Jeg blogger på engelsk, og det går fint det, men du får en helt annen "leserskare" Kanskje en # 2 blogg, hvor du oversetter, eller du kan kanskje begynne med å oversette noen artikler og legge inn etter den norske versjonen. (Du kan jo "begrave" den engelske i arkivet ditt og linke til den også) Fall ihvertfall ikke for fristelsen å legge inn et oversettelsesprogram - de jeg har sett gir helt hårreisende resultater - alle veier!

Er Nøgne Ø blitt et dameøl?

Ad omveier (nei, ikke hos tannlegen) kommer jeg tidvis i kontakt med KK - tidsskriftet som tidligere het «Kvinner og klær». De har tydeligvis oppdaget Nøgne Ø og ølet deres. En notis viste bilde av Brown Ale og beskrev det under merkelappen «dameøl». Jeg mangler viktige kvalifikasjoner for å etterprøve vurderingen. Men jeg husker at dette var et av de første ølene fra Nøgne Ø som Magni fullstendig falt for.

Men det var ikke bare smaken som har falt i KKs smak. Det er også et tidsskrift som med fokus på design, og de har begynt å bruke flasker fra Nøgne Ø som rekvisitter i ulike interiørbilder. Nøgne Ø har jo et selvbevisst, stilsikkert og litt minimalistisk design på etiketter og flasker. Hos KK hadde faktisk den nye gusjegrønne etiketten på bitteren falt i smak, for bitter var sammen med Brown Ale-rødt smakfullt brukt til å kontrastere fargene på gardiner og kjøkkenmaskiner.

Det er enda et skritt i rett retning, antar jeg. Og det er verd å huske at det ikke er six-pack-en med Ringnes-bokser som Nøgne Ø dytter bort, men vinflasker.

 
- lagt inn av Erik Dahl - 9/19/2007 14:47:03
Damer er vel kjent for å ha god smak! Det er forøvrig bullshit at damer ikke liker øl, de må bare presenteres for noe annet en den sure pilsen så mange opfatter som eneste alternativ.

2007-09-15

Om "maltøl" og "stjørdalsøl"

Disse to ordene blir upresist brukt litt om hverandre - og jeg er selv tidvis skyldig i denslags. Men la meg som botsøvelse forsøke å differensiere dem.

Ordet "stjørdalsøl" betyr opprinnelig øl fra Stjørdal, innlysende nok. Ordet kan nok ha vært brukt lenge som et generisk navn på et øl fra et bestemt område. Men som et eget begrep og et ord med rett til en plass i en ordbok, tipper jeg at det er under 100 år gammelt. Poenget er jo at det ut 1800-tallet var levende øltradisjoner over hele Trøndelag.

Odd Nordland gravde dypt i kilder om ølbrygging, kilder som var samlet i første halvdel av 1900-tallet. I dag kan det virke underlig at hverken Stjørdal eller stjørdalsøl har noen utpreget plass i boka hans. I farta kan jeg faktisk ikke helt huske om det er nevnt i det hele tatt. Det er selvfølgelig ikke fordi stjørdalsølet ikke fantes eller var uvesentlig, men antakelig fordi det selv på et såpass sent tidspunkt som 1960-tallet fremdeles ikke var blitt noe eksepsjonelt.

Det er derfor jeg mistenker at ordet "stjørdalsøl" først i etterkrigstiden også har fått en betydning som en øltype, og ikke bare som et generisk ord for øl fra Stjørdal.

Stjørdalingene selv synes helst å bruke begrepet "maltøl", ikke "stjørdalsøl". "Maltøl" er et bredere begrep, og brukes så vidt jeg vet om tradisjonelt gårdbrygget øl i hele Trøndelag. Det er et ord som tilsynelatende er enkelt å forstå, men som i virkeligheten er mer komplekst.

Ordet "maltøl" høres ut som smør på flesk, for øl er jo laget av malt. Nøkkelen til den problemstillingen ligger trolig i en eldre definisjon av "øl" som noe videre enn en ren malt-drikk. Etymologer har postulert at øl opprinnelig var et navn for en honning-basert drikk, som gradvis ble dreiet i retning av malt som basis. En passasje i Astrid Riddervolds bok "Drikkeskikker" viser det: Betegnelsen øl har også flere steder vært brukt på andre former for alkoholholdig drikke som enebærøl, sirupsøl, mysuøl [av melk]. Disse siste er ikke basert på gjæring av maltet korn, men nytter andre råstoffer slik navnene viser.

Slik jeg oppfatter bruken av ordet, er pilsen fra E.C.Dahls ikke "maltøl", enda den visselig er brygget på malt (og sikkert innenfor renhetsloven). På den annen side synes det som maltølet som brygges på gårdene ofte kan inneholde endel sukker for å få opp styrken. Det høres bakvendt ut, ikke sant? Svaret er at i Trøndelag er "maltøl" et ord som refererer til tradisjonelt brygget gårdsøl.

Dermed er "stjørdalsøl" et maltøl (i betydningen gitt over) fra Stjørdal. Men samtidig har det også uformelt blitt navnet på øltype slik den tradisjonelt brygges i Stjørdal, og der det fremste kjennetegnet er sterk røyksmak. Da jeg nylig hjemmebrygget et røykøl av tysk type, utbrøt et par som prøvesmakte det: "Har du begynt å brygge stjørdalsøl?". Det hadde jeg selvfølgelig ikke, og et ekte stjørdalsøl er langt mer enn bare røyksmak, men det illustrerer begrepsforvirringen.

Om ikke stjørdalingene passer seg, kommer noen og begynner å selge "stjørdalsøl" som er brygget annetsteds. De burde tenke på å få beskyttet produktbetegnelsen stjørdalsøl etter EUs regler, slik at det er betingelser på hvor og hvordan det kan brygges.

 
- lagt inn av Lars Marius Garshol - 9/16/2007 17:53:28
En interessant artikkel, men det hadde vært fint å få vite mer om Stjørdalsølet. Hvordan smaker Stjørdalsøl? (Røkt, ja, men det er vel mer ved det?) Hvordan brygges det? Hvem lager det i dag? Osv. :)
- lagt inn av Anders Christensen - 9/17/2007 22:34:58
Jeg tror den beste websiden finnes på http://home.online.no/~gretafs/maltol/ som har noe som heter Norsk Maltøltidende. Det ser ikke helt oppdatert ut, men har veldig mye relevant info fra en person som står midt oppi bryggingen av maltøl i Stjørdal.
- lagt inn av Knut Albert - 9/18/2007 20:12:45
Det ser ut som det er noen sider på vei opp her: http://www.vestmo.com/index.htm
Smak - lagt inn av Gustav - 9/20/2007 16:20:27
Maltøl/Stjørdalsøl ser ut omtrent som en porter. Det smaker malt, røyk og litt brent. Forholdsvis mye restsødme. Det er nesten ikke kullsyre i ølet og det serveres vanligvis godt over kjøleskaptemperatur. Som Anders antyder, så er ikke pils i nærheten av et maltøl :-)
- lagt inn av Reimund - 9/29/2007 15:18:19
Sitter nå og melter i Soinnhuset vårt. Klokken 7 i dag ble ferdiggrodd korn lagt på kjerringa for melting (tørking). Været er ideelt: 15 grader, litt vind, og skyfritt. Det ligger til rette for et godt malt. Dette skal vi brygge av til jul. Her i gata brygges det omkring 700 liter øl forste helga i desember. Det er den rette tiden for å få et godt øl til jul. Det er sant som det sies i teksten at det brygges mye øl av malt rundt om i landet, men det er som regel ikke tørket på den måten vi gjør det her i Stjørdal. Det må litt røyksmak til for at det skal være skikkelig maltøl. I morgen kveld er ca 125 kg malt klart til brygging. Det ser lovende ut.
Maltøl og gjær - lagt inn av Dag Jakobsen - 2018/9/21 15:12:06
Vi moderne bryggere bruker gjerne gjær fra hele verden innkjøpt i bryggebutikk. På Vestlandet bruker man kveik, men hva gjorde de i Stjørdal? Finnes det noe kveikaktig der også?

2007-09-10

Ringnes-kommentarer som falt noen tungt for brystet?

Natt til søndag kom det en kommentar til et innlegg som jeg skrev på bloggen min 5. mai i år. Jeg nevner det eksplisitt her, siden det neppe er så mange som graver bakover for å se etter kommentarer på gamle innlegg.

Kommentaren innleder med: Å si at Carlsberg/ringnes ikke har bidratt med å bedre utvalget i Norge... vel da vet du ikke hva du snakker om. Der tar du skrekkelig feil. Deretter går forfatteren over til å liste en lang rekke med øl fra Ringnes. Dette er formodentlig et tilsvar på hva jeg skrev: Ringnes har ikke akkurat ledet an i utvidelse av utvalg. Snarere tvert om, de siste årene har deres våteste drømmer øyensynlig vært å legge ned lokale bryggerier og redusere antall varianter. Jeg går så over til å beskrive hvordan dette er i ferd med å endre seg.

Siden kommentaren kommer anonymt, har jeg ikke noen bedre måte å svare på enn å komme med mitt tilsvar som åpent svar på bloggen. Det eneste vedkommende har gjort for å identifisere seg er å navngi seg som "knut" (nei, det er neppe Knut Albert) uten noen link eller epostadresse.

Jeg står ved det jeg skrev, og jeg har vanskelig for å se at Ringnes har ledet an i å bedre ølutvalget i Norge de siste årene. Nå er "de siste årene" et noe vagt begrep, men la oss konkretisere det til tiden etter 2000. Selv de tre siste årene - som er hva innskriveren selv setter som tidsramme - er slett ikke Ringnes det første jeg tenker på dersom noen sier "ølutvalg". Dessuten har jeg en magefølelse som hardnakket insisterer på at Verden-Rundt-serien dels handler om å okkupere hylleplass i butikker og puber, og dels handler om å kunne reklamere for tvilling-produktet i den alkoholfri Munkholm Horisont-serien. Men hva vet vel jeg om det ...

Man skal være temmelig Ringnes-patriotisk for å hevde at Ringnes har ledet an i utvalgsøkningen. Og bare for å si eksplisitt det jeg tror og håper og tror de fleste leserne av bloggen har fått med seg: Jeg synes ikke ørten typer lys pilsner er et bredt utvalg. Utvalg er når man har ulike øltyper og øl som smaker vesentlig ulikt. Utvalg er ikke et stort antall øl av samme type og lignende smaksbilde.

Også andre setning i sitatet mitt står jeg ved, for jeg mener at Ringnes har vært blant sinkene i den utviklingen av ølutvalg som vi har sett i tiden etter 2000 - ja også de tre siste årene. At knut mener jeg der tar "skrekkelig feil" får heller være hans problem. Interessant er det også at vi ikke ser ut til å være uenige i fakta, bare i vurderinger.

Ellers synes jeg å lese ut av kommentaren et argument at Tou og Nordlandspils er lokale merker som fortsatt består og som Ringnes/Carlsberg satser på. Sålangt jeg har oppfattet, så har Ringnes lagt disse bryggeriene ned, og det eneste som er "lokalt" ved disse produktene, ligger vel i retorikken på etikettene? Det virker rett og slett forunderlig å trekke disse frem som eksempler på at Ringnes satser på det lokale.

Men jeg vil gjerne samtidig komme med en oppfordring til deg, knut. Hva om du identifiserte deg - gjerne via email til meg. Det er flere ting jeg merker meg ved kommentaren din: måten du svarer på, tonen i kommentaren, for ikke å si lista med over ølmerker, typografien som lyser klipp-og-lim, samt den hintingen om at du vet hva som kommer i serien "House of Beer". Du skulle vel ikke tilfeldigvis være ansatt hos Ringnes eller tilknyttet dem på en eller annen måte? Jeg ville bli både skuffet og overrasket om folk hos eller i tilknytning til Ringnes anonymt la inn lista over produktspekteret sitt via bloggens mulighet for kommentarer.

Faktisk kommer jeg til å redigere bort produktlista - i første omgang i alle fall til du har identifisert deg, og det er klarlagt at du ikke har noe med Ringnes å gjøre. Kommentarene er ment å være en mulighet for nettopp kommentarer, ikke som arena for produktinfo fra leverandører, og jeg ønsker å kjøre med god margin på min tolkning av det skillet. Jeg tar selvfølgelig vare på en kopi, og de som ønsker det kan få se originalversjonen av kommentaren, send meg i så fall epost.

 
Ringnes og det norske ølmarkedet - lagt inn av Erik Dahl - 9/11/2007 10:16:22
Det er ikke noe vi ølentusiaster ønsker mer enn å se et stort og variert ølutvalg her i landet. Men for å tilføre og opprettholde dette er vi avhengige av en rekke lokale mindre aktører. Det er jo ren logikk og sunn markedsøkonomi at en stor sentralisert aktør ønsker å treffe flest mulig med mest mulig nøytrale produkter. Det mange av de små aktørene står for er en idealisme og et ønske om å tilby noe mer spesielt uten å ha like mye press på seg til å skaffe store markedsandeler. Klart det må gå rundt, men det er enklere å få det til å gå rundt når hele bryggeriet koster under en million og staben består av 2-5 personer. Dette er småskalaprodusenter som står for mangfoldet, vi hadde aldri hatt IPA, Amber, Porter, Wit etc. av den typen f.eks. Nøgne Ø og Haandbryggeriet tilbyr om det var et stort konsern som hadde brygget dem. Salgstallene er jo så små at de knapt vises i statistikken over hva som omsettes her i landet. Når så disse pionerene i norsk målestokk klarer å skape en viss interesse for det man omtaler som spesialøl kommer så de store bryggeriene med sine tolkninger av samme øltyper, men ingen kan vel med hånden på hjertet si at det vi har sett fra Ringnes og Aass med flere blir noe annet enn forsiktige forsøk.

Jeg synes allikevel at det er gunstig at de store bryggeriene tilbyr øl som er med på å skape interesse for at det finnes mer enn pils. På samme måte som at det er de små aktørene som har skapt interessen i utgangspunktet for at i det hele tatt de store våger å forsøke seg på dette. Dette er en sirkel som vi forbrukere tjener på med hensyn til utvalg. Sett på denne måten bidrar også Ringnes noe til den norske øl floraen, men naturligvis med helt andre motiver enn våre mikrobryggerier. De ser på blant annet Danmark og har sett at de små begynner å ta markedsandeler fra de store. Carlsberg har også kastet seg på spesialøl markede gjennom egne merker og import, mye av dette er også blitt svært bra. Men også her ser vi at deres innsats er proporsjonal med en allerede stor og etablert interesse for spesialøl. De store følger med for å ikke miste markedsandeler og når dette viser seg å være fornuftig satsing våger de seg forsiktig videre. Jeg er glad for dette og vet at forbrukere flest er en treg og tung masse å vende bort fra det kjente og trygge. De store er med å påvirker massene til å våge seg på litt andre øltyper som ikke blir for mye nytt på en gang. Så langt er jeg enig, men å omtale Ringnes som innovative og pådrivere blir helt feil. De følger etter i allerede opptråkkede spor med enklere og mer tilpassede produkter.

Det mest negative med Ringnes og diverse andre bryggerier sin satsing på spesialøl er når de tungt markedsfører nok en serie lyse pils som spesialøl. Her bruker man begreper som øl fra hele verden og andre store ord, mens produktene er så identiske med allerede eksisterende produkter at den jevne forbruker ikke ser poenget i ”disse nye spesialølene”. Til syvende og sist dreier mye seg om å skaffe seg synlig hylleplass i butikkene. Så når Knut sier at det er forbrukerne selv som har valgt bort Frydenlund så er det kanskje Ringnes som i konkuranse med seg selv har lansert for mange produkter i samme varegruppe at salget går ned til under streken og nok et produkt må terminenes. Om ikke alle de nye pilstypene var lansert og Ringnes hadde satset på kraftige humlet og overgjærede produkter tviler jeg sterkt på at det var Frydenlund det ville gått på bekostning av. Selv produkt utviklerne hos Ringnes har ønsker om å lansere mer spennende produkter enn nye pils, men de har andre hensyn å ta. Slik er det bare og man må virkelig ha sovet i timen for å virkelig tro at det er Ringnes som presser frem nye ølvaner her i landet. Men forbruker mønsteret har snudd og Ringnes kommer til være med å bidra på sin måte de også så lenge vårt forbruks mønster er i endring. Men det er fortsatt de andre som står for det mer risikable nybrottsarbeidet. Vi står i stor takk til disse idealistene.
Erik Dahl

Sinker - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/12/2007 11:31:56
Jeg skal være litt kortere enn Erik, (fint om du legger inn et avsnitt eller to Erik, det blir så mye lettere å lese da)

Ringnes og Hansa må sies å være de største sinkene i klassen. Hansa kanskje i ennå større grad enn Ringnes. At Knut påstår at Ringnes ikke er en sinke for stå for hans regning, men jeg vil våge å påstå at et slikt utsagn vitner om svært liten peiling på ølsorter og ølmarkedet i Norge. Såsant Knut ikke er ansatt i Ringnes da, som Anders ser som en mulighet. I så fall reflekterer jo disse meningene hva Ringnes har gjort for det norske ølmarkedet de siste (ti)årene. Hilsen Yngvar. (som gjerne tar en debatt på dette med både Knut, Ringnes, Hansa eller hvem det nå måtte være.)

- lagt inn av Erik Dahl - 9/12/2007 16:09:49
Bare for å svare Yngvar's innlegg. Jeg skriver med avsnitt, men de forsvinner når det postes her av ukjent grunn.
avsnitt - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/12/2007 21:09:55
Erik: Hvis ikke Anders mener noe annet, prøv med
to ganger for å lage avsnitt. Det er html-koden for avsnitt, (eller noe sånt) og fungerer ihvertfall på Ratebeer for å lage avsnitt. Vil tro blog-softwaren til Anders fungerer på en liknende måte.
avsnitt II - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/13/2007 11:17:38
Steike å klønete av meg.
< br > må du bruke, uten mellomrom.
avsnitt i kommentarer - lagt inn av Anders Christensen - 9/13/2007 15:47:23
Jeg er ikke sikker på om
fungerer, for jeg tror det skrives om slik at det kommer frem som tekst og ikke som markup (men det vil jo denne kommentaren vise). Jeg skal se om jeg ikke kan få fikset så den mest basale HTML-en kan brukes.
Øhhh oops - lagt inn av Anders Christensen - 9/13/2007 15:50:09
Eh, det virket visst allikevel. Jaja. Gjør som Yngvar skrev, og bruk BR mellom større og mindre enn. Jeg skal oppdatere litt i teksten på kommentarsidene og evt sette det inn i innlegget til Erik.
HVor ble det av Knut? - lagt inn av Erik Dahl - 9/18/2007 09:04:38
Avsnitt eller ei, jeg savner en tilbakemelding fra Knut. Han innleder til en debatt med sin argumentasjon, men jeg savner en oppfølging når det kommer frem andre meninger. Det er liksom det som er en debatt. Kom igjen, vis at du klarer å stå for dine meninger!
- lagt inn av Gustav - 9/20/2007 16:30:52
Det finnes et forholdsvis lite, men interessant, marked for noe annet enn lys lager. Det har Ringnes tydeligvis fått med seg og ønsker å gjøre noe med. Det synes jeg er bra.

Så er spørsmålet hav de skal gjøre... De kan selvfølgelig, som jeg tror noen ønsker, trekke seg litt tilbake og gi bort markedsandeler til andre. Neppe en aktuell løsning for Ringnes, og jeg anklager dem ikke for å la være. Derimot kommer de med en del produkter som er "annerledes". Det synes jeg er bra, og adskillig bedre enn at hyllene fylles med kun pils.

At vi har et marked preget av få og store aktører er ikke unikt for øl. Du kan jo ta en liten runde i en større dagligvarebutikk og se hvor mye som kommer fra små og uavhengige aktører. I tillegg til noen flasker Nøgne Ø får du kanskje med deg en ost eller to, men der slutter det omtrent. Er det Ringnes eller Norgesgruppen sin feil?

Norges ølmarked - lagt inn av Øldrikker - 9/24/2007 17:22:49
Hei! Takker først for interessant lesning, det er mye bra som står i bloggen din (som jeg tilfeldigvis kom forbi) Leste med interesse debatten rundt norske makroølprodusenter generelt og Ringnes spesielt. Ikke så rart at det fort blir fokus på Ringnes, de har jo omlag 55-60% markedsandel av alt øl i Norge. Norsk øltradisjon handler om undergjærede pilsnertyper, det er slik alle større bryggerier har lagt opp sin produksjon. Når så flere "lokale" bryggerier havner under hhcv Ringnes og Hansa og disse igjen lager omtrent det samme produktet alle sammen (bortsett fra flaske(boks), og Norge kun består av 4,7 millioner innbyggere sier det seg selv over tid at man får det som økonomene kaller suboptimalisering. For mange enheter rundt omkring lager det samme produktet når man heller kunne holdt produksjonen på et par steder med dertil egned logistikk. Det som skjer er jo at mange bryggerier i Norge i dag rett og slett lider av kraftig overkapasitet, dvs. at de produserer ikke varer i "åpningstiden", linjene står ubrukte. Dette betyr nedleggelse av mindre bryggerier og mer strømlinjeformet produksjon. Det er viktig å huske på at vi som nevnt kun er 4,7 millioner innbyggere i Norge, omtrent en tredjedel av London. Dette gjør desverre at veldig mye spennende øl aldri vil få noe særlig fotfeste i Norge. Markedene blir for små ift kostnadene det er å lage det (eller hente det fra utlandet). I tillegg er vi nedsyltet av avgifter, vi kan ikke kommunisere noe rundt øl i Norge, og vi har en grense på 4,7% på all alkohol som selges i dagligvarebutikkene. Det gjør at man må på polet, som solgte ca 700 000 liter øl i fjor, omtrent like mye som en stor dagligvarebutikk i Norge. Det jeg prøver å si er at forholdene i liten grad ligger til rette for å utvikle ølkultur i Norge (utover for entusiastene). De store bryggeriene kan ikke hive seg på "hobbyprosjekter" a la Handbryggeriet (for å være litt slem). De kan sikkert lage produktene, men det vil ta så mye tid, kapasitet og koste så mye at man vil effektivt tape penger på dette ift å produsere en ny pall med Ringnes eller Tuborg som nordmenn tross alt drikker mest av. Når det gjelder Ringnes har de jo prøvd med vekslende hell vil jeg si, og langt mer enn Hansa som stort sett har lansert skvip og vokser pga prisreduksjoner. Weissen deres er god til å være butikklasse (men folk kjøper den visstnok ikke), noen mørkere lagere gir litt dybde i sortimentet og de har enkelte gode øl her og der. Dog vil Ringnes aldri bli slik som Nøgne Ø, det er heller ikke noe poeng å sammenligne dem. Der Ringnes er en Toyota (for folk flest), er Nøgne Ø kanskje en Jaguar (dyrt og for de spesielt interesserte) Jeg vet endel om Ringnes og jeg vet også at de har sett på "spesialøl"/overgjærede øl, men funnet både markedene for små og variantene for kompliserte ift makrostørrelsen de må ha. Dessuten handler det meste i Norges ølmarked om å kjøre inn kostnadseffektive varianter til butikkjedene som stadig skal ha mer igjen fra sine leverandører (gjelder ikke bare øl, men alt annet også) Avslutningsvis vil jeg si at Ringnes ihvertfall har prøvd i det minste i de siste årene. Selv om LITE øl og tilsvarende ikke er særlig spennende for ølkjennere, er det nok slik at mange nordmenn synes det er supert med et lettdrikkelig øl du blir like full av men med færre kalorier. Sikkert derfor såpass mange kjøper dem også. Men å gjøre narr av Ringnes fordi de ikke lager øl av samme kvalitet som Nøgne Ø synes jeg egentlig ikke har noe for seg. De har begge, på hver sin måte, fullstendig forskjellige tilnærming til det markedet de opererer i (som sjelden er det samme)
Tull og tøys - lagt inn av Yngvar Ørebek - 10/18/2007 18:39:29
Dette går først og fremst til Øldrikker: At Ringnes ikke skulle kunne lage noe mer spennende enn kjipe og halvkjipe lagerøl, fordi det er for dyrt og lite salgbart er bare sludder. Danmark har vel ca 800 000 flere innbyggere enn oss, og der var Carlsberg en av de første som begynte med det såkalte "spesialølet". De hadde riktignok 4-5 brewpubs, og Brøckhouse var startet opp, noe importøl fantes også, men Carlsberg med sin Semper Ardens serie klarte å gi spesialølet oppmerksomhet og salg. Selvfølgelig spiller også litt kultur inn, som feks ølforbruk og at det er mer normalt med øl/alkohol til maten, de hadde også en stadig sterkere forbrukerorganisasjon i Danske Ølentusiaster, men Carlsberg gjorde masse på egenhånd. Genistreken der var nok først og fremst å kombinere øl og mat, trekke inn profilerte kokker og restauranter, lage det litt eksklusivt, og ikke minst kjøre tungt mot pressen. Og ikke minst, de laget bra øl. Ikke alle var vellykket på egen hånd, men parret med den riktige maten så funket det big time.
Og nei, jeg gjør ikke narr av Ringnes, de er for dyktige til å gjøres narr av, men det er kjipt å se på at de bare vil brygge "jentetiss". Det er jo godt mulig at det skyldes styring fra København, hva vet jeg, men direkte spennende og verdt å kjøpe igjen, det er det ihvertfall ikke.

For å kjøre videre på bil-analogien, så tror jeg mesteparten av ølet til Ringnes faller inn i Lada-kategorien, mens noen, feks Julebokk, helt klart er i Toyota-land. Så skal jeg heller være enig i at mesteparten av NØ-ølet havner i Jaguar, Bentely eller Rolls-Royce klassen. Forskjellen på meg og deg er bare at jeg ser det fra nytelses-vinkelen, og ikke fra salgbarhetsvinkelen. ;-)
Til slutt, bare for å understreke at jeg overhodet ikke hater Ringnes: Måtte de lenge, lenge leve, og få lov til å kjøre sitt eget løp uten å bli styrt for mye fra utbytte-hungrige eiere.

Skål!

Forskjeller - lagt inn av Øldrikker - 11/24/2007 12:53:43
Mye bra i Danmark, ingen tvil om det. Vesentlige forskjeller er dog at i Danmark kan man selge de spennende øltypene i enhver butikk, i Norge kan de kun selges på polet. I Danmark kan man sette flaskene frem i barene og oppfordre til kjøp, i Norge må man gjemme de bort i kjøleskap og la kundene selv finne ut at de har lyst på en spesialøl I Danmark kan man gi rabatter på øl og spesialtilbud, i Norge er det ikke lov å selge øl på tilbud I Danmark kan man reklamere for øl og lage mye oppmerksomhet rundt variantene, i Norge får du bøter og dommer mot deg ved å gjøre det samme. I Danmark har ikke butikkjedene samme makt som i Norge, og det er heller ikke så mye spennende spesialøl under 4,7% desverre. I Danmark er det lite avgifter på øl, i Norge er dette et helt eget kapittel for seg selv. Produsenter, som Ringnes, skulle mer enn gjerne hatt mulighet til å selge spesialøl, men det er desverre latterlig mange rammebetingelser i dette landet som gjør at folk flest heller drikker pils og hjemmebrent.

2007-09-01

Øl-oasen i Skorovas

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Skjenkestova i Skorovas, for jeg har med interesse fulgt med på epost-nyhetsbrevet deres som til stadighet har fortalt om nye ølslag de fører.

De har over 80 ulike ølslag (og masse akevittsorter), noe som er særdeles respektabelt etter norske forhold, men når man tar med at summen av antall fastboende i 2-3 mils omkrets rundt Skjenkestova sannsynligvis er under 80, så er dette ganske oppsiktsvekkende godt utvalg. Riktignok er det mange som bruker husene i Skorovas som hytter, men lell ...

Utvalget var altså bra, selv om alt der var mer eller mindre kjent fra andre steder i Norge. Slikt er tross alt ikke til å unngå, når man har et system der alt utenlandsk øl kanaliseres gjennom noen få, store importører. Et annet positivt poeng var ølmenyene, som var forbilledlig satt opp. Rett nok har Cardinal gode ølmenyer eller info-permer om ølene de selger, men Skjenkestova lå nok noen hestehoder foran etter min magefølelse.

Det var også med stor glede jeg registrerte at de aller fleste besøkende ikke bare var åpne for, men faktisk innstilt på å forsøke nye ølslag. Det virket som det var svært lite lys pilsner som ble solgt denne kvelden. Ja, jeg tror ikke jeg har vært noen pub i Norge der mindre andel av salgsvolumet var lys pilsner. Kanskje det er slik at om du går på en pub som er kjent for sitt utvalg, så er man også litt mer åpen for å forsøke noe litt annerledes?

Et annet stort gledespunkt denne kvelden var at jeg begynte å fremføre min vanlige elegi over hvor synd det er at Jämtlands bryggeris øl ikke er å oppdrive i Norge, så svarte pubens innehaver, Inge Staldvik, at det var et øl han hadde lyst til å importere, og som han allerede ville ha importert, dersom de ikke hadde vært så mye byråkratisk papirsøl rundt det. Endelig noen som forsøker å gjøre noe med Jämtlands i Norge! Utmerket! Det var nære på at jeg kastet meg rundt halsen på ham og gav ham en klem. Det var tydelig at det var ekte ølglede som hadde fått ham til å åpne denne puben, og sikkert tilsvarende kjærlighet til hjemstedet som hadde fått ham til å legge den til et sted som markedsøkonomer ville kalt 'galskap'. Takk og pris at noen går på tvers av 'fornuften' og viser at det ikke bare er mulig, men også bærekraftig.

Lokalene var fine og funksjonelle, ikke så store, men til gjengjeld intime og stemningsfulle. Men som jeg tidligere har skrevet, så er det ikke først og fremst lokalene som skaper et utmerket skjenkested. Det som virkelig betyr noe, er betjeningen og gjestene i fellesskap. Dette var et godt eksempel på en ekte naboskapspub, en pub der du på godt og vondt ikke kan smyge deg inn og stikke deg bort i en krok. Om du forsøker det, så kommer det noen og drar deg med i fellesskapet. Og slik skal også alkoholkonsum foregå: ikke i ensomhet i en krok, men i sosialt fellesskap.

Puben er åpen bare en og annen lørdag, men et stort vareutvalg gir ikke kvalitetsproblemer sålenge man oppbevarer drikkevarene riktig, og pubeieren ikke har noe imot at det binder opp litt penger i varebeholdning. Servering fra fat blir selvfølgelig vanskeligere, men pytt sann, jeg kan leve godt med bare flaskeøl.

Vi tre fra Trondheim var kanskje de som hadde reist lengst denne dagen, men jeg fikk inntrykk av at det var mange som kombinerte helge-hytteturen med et pub-besøk (eller omvendt). Og det var visst mange som delte på transport og som sikkert hadde reist et stykke. Siden ingen av oss tre ønsket å ofre seg som sjåfør, så hadde vi med telt og overnattet. Det var en lang tur for oss, faktisk like lang som om vi hadde reist til Östersund, og derfor blir det nok ikke hver helg vi drar dit. Men tilbake, det vil vi.