Jeg kom halvveis i første slurk da jeg utbrøt et «Fydda!!». Dette var noe av det verste jeg har smakt. Det var en søtkvalmende kunstig smak med både citrus og banan og mye annet, samtidig som den hadde en svak surhet og snev av tannpasta. Det minnet meg kanskje mest om oppvaskvann av den typen der oppvasksåpa til alles lettelse øverdøver det verste.

Elendigheten var polsk og het Imbirowe Classic Gingers Beer, og den kan på alle plan frarådes. Magni hadde funnet den sammen med cider på butikken - for så vidt ikke en spinngal plassering - og kjøpt den siden den var navngitt som øl. Det hele kommer i en spygrønn 33cl flaske - og sjelden har flaskefargen vært bedre valgt. Den er merket med 4,1% ABV men også 11,8% «by weight», og begge kan ikke være sant, så etiketten ljuger.

Det den ikke hadde i kvalitet, tok den i det minste igjen i kvantitet på ingrediser - for den hadde E-stoffer og fargestoffer (som må ha vært sparsomt brukt), aromastoffer og sukker i like former. Det er slike moderende heksebrygg som får en til å sende milde og varme tanker til Renhetsloven.

Vi drakk ikke opp.

Denne gangen tok jeg visse forholdsregler, og den ble åpnet på plenen, med regnjakke, tykke arbeidshansker, hette og beskyttelsesbriller. Jeg kan bevitne at det var futt i flaska. Da korken på første kom fri, ble den dyttet med så stor kraft inn i hånda at det gjorde vondt ... gjennom de tykkhudede arbeidshanskene. Jeg siktet ikke rett opp - av naturlige grunner, men mener at med ca 45 graders vinkel, så skjøt jeg strålen av øl og bunnfall ca 6-7 meter bortover i horisontal retning.

Her er en film, og under er gitt noen bilder.

Her står jeg og er litt skeptisk før første oppskytning. Vil det bli et lite poff eller noe spektakulært? Vil flaska revne? Vil jeg få det hele i over meg?

Første oppskytning. Her klarte jeg ikke å få korken fort nok av, så litt av spruten gikk i korken og hanskene og slikt. Fin, samlet stråle.

Andre oppskytning, fin stråle, men det er tatt litt tidligere i prosessen, så det er ikke fullt så imponerende.

Flaska var nesten helt tom etterpå, det var bare litt tyktflytende grums igjen, det er så vidt mulig å se det dryppe noe fra tuten. Den «dråpen» var vel nesten det eneste som var igjen på flaska etter åpning.

Til slutt vil jeg gi skryt til de flaskene som Nøgne Ø bruker. Jeg tror det er nye, tyske panteflasker. Det er nok andre flasker som ikke ville tålt trykket, men disse flaskene har holdt. De er ønskeflasker for enhver hjemmebrygger. Takk til Bjørn Ove for bildene, og Magni for filmen.

La meg til slutt nevne at dette ikke var ment som et realistisk øl. Vi laget en batch der vi hadde problemer med filtreringen, og så dyttet vi restene på noen flasker under mottoet «se hva som skjer». Jeg bare nevner det, for etter det forrige innlegget har flere utvist forsiktighet i omgang med flasker som vi har brygget. Det er ingen grunn til det. Helt sant!

Selv kaller de det et housebrewery, som er en betegnelse jeg ikke tidligere har sett. Dersom man skal presse dem inn i velbrukte betegnelser, så bør det heller bli gårdsbryggeri, i tillegg til mikrobryggeri og håndverksbryggeri. Det er ennå uvisst for meg om de serverer generelt eller bare til lukkede lag.

Det virker som de har flere typer øl, hvorav noen er smakssatt med urter - timian er nevnt. Dermed er det mulig at de går inn i markedet med tradisjonelle urteøl, eller gruit-øl. Det finnes en hel rekke med slike humleerstatninger, og på det området er vel Nils von Hofsten den store autoriteten. Etter at humla hadde vunnet frem, var det ifølge ham ganske få urter som ble brukt i konkurranse med humle, de aller fleste ble brukt i mangel på humle, og ølene de gav stod lavere i kurs. Men dersom humle er målet, så blir intet annet helt det samme.

Heldigvis har vi kommet så langt at det er blitt inn med øl som er smakssatt med annet enn humle, og akkurat det markedet kan det virke som om Yttervik gard sikter seg inn på. Det kan vise seg å være lurt, for det er nok få turister som tar den helt store omveien for å smake en IPA eller en pilsner. Men tradisjonelt norsk øl av den typen som ikke lages (eller kan lages) autentisk noe annet sted - det er en opplevelse som kan dra tilreisende fra både ut- og innland.

Jeg har veldig lite informasjon om dette bryggeriet, og har selvfølgelig startet og spørre og grave. Men det kan virke som de er i en veldig tidlig fase av prosessen med å opparbeide et nytt bryggeri. Jeg skal komme tilbake med mer info når og hvis jeg finner den.

Vi har sett hotell-ølene før, Mo Laksegard og Sogndalstrand kulturhotell er hjemlige eksempler. Det er gjerne ett eller maks to typer som brygges, og de er kun tilgjengelige for hotellets gjester, og gjerne ikke på permanent basis. Jeg foreslår «hotøll» som navn på denne klassen øl, som en sammentrekning av «hotell» og «øl».

Qdulla ble forøvrig brukt da sjøormen i Snåsavannet ble døpt Kudulla. Navnene kommer av Kudulleren eller Kudulen, som er et gammelt navn for Snåsavannet. Bryggeriet bruker da også denne sjøormen i logoen sin.

Hva vet jeg så om dette ølet? Tja, nesten ingenting. En artikkel sier at det brygges på gjær fra Belgia, uten at det bør tolkes som at ølet er i belgisk stil. Litt mer data er referert til i en artikkel i Trønder-avisa, der det betegnes som en lokalt produsert pilsner. Det blir der beskrevet som «fyldig, ganske mørkt, skummende og har mye smak», og det er jo lovende, selv om den som uttaler det neppe er helt uhildet. I denne artikkelen har de også bilde som viser ølet, etiketterte flasker, små ølkasser med logo, t-skjorter osv. Magefølelsen min er at dette er langt mer enn et engangsbrygg fra en lokal propell, og at vi snakker om et lokalt, langsiktig initiativ for å skape arbeidsplasser, og dermed et nytt mikrobryggeri på den norske øl-himmelen.

Ølet har tidligere blitt presentert på et produktpanel på Mære landbruksskole i mars i år, der det ble presentert som hjemmelaget øl. Jeg er usikker på om dette er en del av prosjektet «Søke gammelt - skape nytt» som tar sikte på å trekke frem gamle mattradisjoner for å skape aktivitet. Mære er i alle fall sentrale i dette prosjektet, men ølet som det her er snakk om virket ikke som typisk tradisjonsmat.

Så er det bare å finne frem ruteplanene og se hvordan man kommer seg til Snåsa for å smake på dette ølet.