Men endelig har de klart å få koblet levende øl på disse pumpene. I kveld satte de på Nøgne Ø #100. Vi var samlet noen stykker for å smake, og stemningen vokste seg himmelhøy. Prisen var hakesleppende lav til Norge å være - jeg har betalt mer for lys, utenlandsk lager enn hva vi betalte for dette ølet. Det er ikke første gang jeg har smakt Nøgne Ø fra fat, for de serverte en Pale Ale (som kanskje heller burde hett en dobbelt IPA) fra egen bardisk på Nytelsesfestivalen i Grimstad for et par år siden.

Men i kveld fikk jeg det fra håndpumpe - ekte britisk håndpumpe. Jeg har ikke sett dem i bruk før i Norge, men jeg skal ikke utelukke at de ikke finnes andre steder. Puben hadde Nøgne Ø Porter Brown ale på håndpumpa i forrige uke, og det sies at en Trondheimsstrandet brite bokstavelig talt gråt da han fikk servert porteren sin brown ale fra håndpumpe.

Nå håper jeg bare at jeg ikke går glipp av et fat mens jeg er på påskeferie - det ville være ironisk å reise til en ølglissen påskeferie i Arendal samtidig med at de satte f.eks. en Imperial Stout på håndpumpe i Trondheim. For mens Nøgne Ø brygges på en utfylling i Nidelva ved Arendal, så står Naboens på pæler i Nidelva i Trondheim, og dermed kan det vel knappest tenkes noe mer passende sted å nyte ølet.

Her i Norge sier vel regelverket at det ikke er lov å bundle flasker og bokser i "sixpacks" for å sikre seg at man må kjøpe seks (dvs ikke dele dem opp i enkeltflasker) når man egentlig bare ville ha én. Jeg har aldri sett dem spesifisere pris for en "sixpack", og det er sikkert en god og lovpålagt grunn til det.

I New Mexico er de også ute etter å redusere misbruket, men der velger de motsatt vei. En lov som er vedtatt i delstatsforsamlingen krever at det ikke skal selges øl i enkeltpakninger fra dagligvarebutikker - for da er det så lett å kjøpe en enkelt boks, drikke den og så sette seg i bilen og kjøre i beruset tilstand. Samtidig skal det også bli forbudt å selge nedkjølt øl fra dagligvarebutikker. Loven må fremdeles igjennom delstatssenatet før den blir gjeldende lov, men det gjør den trolig. Visstnok har andre stater tilsvarende lover.

Det finnes andre eksempler på rare lover og regler som peker "hver sin vei". Et annet eksempel er det årvisse forbudet i Maine mot alt øl som har etiketter som tolkes som attraktive for barn eller som kan tolkes som ubluferdighet.

Det er to problemer her. For det første blir ikke (avholds)myndighetene enige om målet: er det å få ned misbruket, eller er det å få ned forbruket. For mange avholdsfolk er det vel knapt nyanseforskjell på disse, men alle som har vært på noen fester vet at det er stor forskjell.

Dernest, om målet er avklart, så virker det som man ofte famler i blinde når det gjelder virkemidler ... høyere skatter fører til mer smugling; strengere straff for smugling gjør miljøet hardere så det blir proft og hensynsløst; holdningskampanjer kan nok justere på holdninger, men er virkningsløse når de forsøker å gå helt på tverke av det målgruppa virkelig mener og tror.

Jaja, langtidsvarslet mitt at det meste kommer til å fortsette som tidligere de neste tretti-år.

For å komme litt mer ned på jorda: det er mange tegn som tyder på at ting går 'rett' vei, og at vi står foran store omveltninger i ølmarkedet og pub-bransjen. La oss ta et knippe fra siste uke:

• Jeg kommer nettopp fra Naboens, der de før helga tok inn et godt dusin med midlertidige øl utenfor de vanlige importølene - hovedsaklig belgisk, men litt britisk og amerikansk også. Bare det at en importør tar inn små partier for en kortere periode er i seg selv helt nytt, og det lover godt for fremtidens utvalg. Det kunne neppe ha skjedd for et par år siden.

• Da jeg var der på torsdag, hadde Nederlandsk-klubben i Trondheim sitt månedlige møte. Da vi var der i kveld, var det en stor gjeng med tyskere i ett hjørne, og masse briter i et annet. Blant tyskerne spottet Magni bibliotekaren fra hjemstedet sitt 4-5 mil syd for Trondheim. Selv med norske øl-priser møtes utlendinger på de stedene som har utvalg, og de reiser langt for å finne ølet de vil drikke sammen med likesinnede. Fremtiden ligger hos de pubene som klarer å skape stemning blant (og forhold mellom) kundene sine; det er kort og godt ikke nok å selge billig øl og håpe at alkoholen skaper stemningen.

• Mars-nummeret av Camras "What's Brewing" kom i går. De har endel tall fra spørreundersøkelser foran det kommende forbudet mot røyking i England. Jeg siterer skamløst: av de som trolig vil bestille en "real ale" er 75% ikke-røykere, mens det er 57% og 58% for henholdsvis lager og rusbrus. Blant de som sier at de kommer til å besøke puber oftere etter røykeforbudet, er 20% "real ale"-drikkere. Man kan mene mangt og mye om røykeforbudet, men det vil gi en løft til salget av "real ale" i England.

• Litt lengre ut i "What's Brewing" står en annen statistikk, der det sies at seks av ti ønsker lokale øl. Det er ikke nødvendigvis det samme som "real ale", men det betyr at et flertall tenker på noe mer enn bare prisen på ølet. Samtidig virker det som det er en dreining over fra lokalt øl fordi "det er ølet vårres", til lokalt øl fordi det er "kortreist mat, og mer troverdig mat".

• Noe av det mest interessante jeg gjør, er å sitte i baren og observere og lytte. Det er mange i de tidlige tyve-årene som kommer inn og flotter seg med ølkunnskap. Det er ikke alltid at det de sier er korrekt, men det er tydelig at det er "in" å mene noe om spesielle øl, at det gir status å drikke de rette ølene.

• Jeg er overbevist om at det er kun et tidsspørsmål før de mest kvalitetsbevisste og breddefokuserte pubene i Norge uformelt går sammen om å komme over de hindrene som er lagt ut for dem. Hindrene er egentlig lagt ut for å få ned alkoholforbruket, men det rammer mest den kvalitetsbevisste delen av markedet, ikke bermen som bare skal drikke seg fulle for færrest antall kroner. Puber som er lokalisert i hver sin av de store byene i Norge konkurrerer ikke med hverandre, og det gir mening at de samarbeider om slikt som bestilling av spesialøl, utveksling av juridisk erfaring, import av fatøl osv.

• Siste nummer (4/07) av nyhetsbrevet fra Norøl melder at den danske butikkjeden Irma for de ca 6 første ukene av året har salget av spesialøl krøpet så vidt over 50%, mens andelen av billigøl er nede på 1,8%. I dette salget står de danske mikrobryggeriene for 20% av dette ølsalget. Det er bare å konstatere at dette er som musikk ... fremtidsrettet musikk.

Jeg tenkte at jeg kunne blogge litt parallelt med ting jeg skriver om i boka. Det blir nødvendigvis ikke sitat, siden boka skrives på engelsk og jeg har valgt å holde bloggen på norsk.

La meg starte med en avlivning av en ølmyte: det at Donald Glaser skulle ha fått sin inspirasjon til boblekammeret mens han satt med en kald og boblende øl i hånda. Dette er en myte som ofte er gjengitt, til og med på websider hos UC Berkeley og til og med hos Berkeley Lab - der han jobbet og/eller jobber.

Men når man graver seg ned i kildene, så finner vi følgende i hans Nobelforlesning ifra 1960:

It should be remarked parenthetially that before making these detailed calculations and experiments [with diethyl ether], I wanted to be sure not to overlook simple experimental possibilities, so I took some bottles of beer, ginger ale, and soda water into my laboratory, warmed them as much as I dared, and opened them with and without a radioactive source nearby. There was no aparent gross difference in the way they foamed. Water, of course, turns out to be just the wrong substance to use in a bubble chamber because it has a large surface tension and a high critical pressure.

Glaser beskriver også motivasjonen sin for eksperimentene tidligere i samme forelesning: først og fremst ønsket han noe som var i en labil tilstand, slik at en passerende partikkel ville trigge en observerbar reaksjon. Han valgte bort gasser fordi en tilstrekkelig tetthet ville kreve høyt trykk, og han valgte bort faste stoffer fordi han ønsket en tilbakestillingstid på noen få sekunder. Han valgte derfor å bruke en væske der gassdannelse langs partikkelbanen (gjennom koking) dersom den var "superheated", ville være resultatet når en partikkel passerte igjennom. Alt dette er relevant og greit, og det er ikke noe behov for øl her.

Jeg er ingen fysiker, men jeg antar at øl var interessant i denne sammenhengen fordi det passerer en kritisk grense når flaska åpnes og karbondioksid "spontant" bobler ut. Jeg tolker det dithen at eksperimentene med øl ble gjort på varm, men ikke "superheated" væske.

Det er også en annen kilde der Glaser selv uttaler seg om akkurat dette. Sommeren 2006 var det en serie forelesninger på Berkeley Lab ifm dens 75-årsjubileet. En av foreleserne var nettopp Glaser. På forhånd hadde Berkeley Lab annonsert dette foredraget i sin internavis - Berkeley Lab View - måneden før med blant annet følgende beskrivelse:

He will discuss how, inspired by bubbles in a glass of beer, he invented the bubble chamber and detected cosmic-ray muons.

During his talk, Donald Glaser put an end to the rumor that bubbles in beer inspired him to create the bubble chamber, which allows physicists to track electrically charged particles, and which won Glaser the 1960 Nobel Prize. However, he did consider using beer at one point, Glaser said. [...] His experiments with beer left nothing but a stench in the room and raised a few eyebrows, he said. Instead, he filled the tubes with diethyl ether.