Anders myser på livets særere sider

2007-02-13

Funderinger over amerikansk øl

Til middag i dag laget jeg amerikanske hamburgere, ikke sørgelighetene à la MacDonalds, men slik du får dem på en ekte amerikansk diner. Jeg tenkte at det kanskje kunne være greitt å servere lys amerikansk lager, og Millers Genuine Draft og Budweiser var det eneste jeg fikk tak i.

Det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan det endte? Opp mot en godt krydret hamburger med flere kraftige sauser, så var det ikke store forskjellen mellom disse ølene og rent vann. Vel-vel, vann er jo også godt til mat...

Jeg ble sittende å studere etikettene. Slike øl-etiketter har sin egen ikonologi - de skal for eksempel helst dekoreres med fremstillinger av bygg og humleplanter. Jeg har ennå ikke sett en lys amerikansk lager som har brukt ris- eller maisplanter i dekorasjonene sine, til tross for at slikt ofte brukes i produksjonen. Dersom du spør dem, så vil de benekte at ris og mais er mindreverdig i forhold til byggmalt, og de vil sikkert komme trekkende med argumenter om smaksnøytralitet, letthet osv.

Men dersom man analyserer deres grafiske profil, så ses lett at stolthet over ris og mais ikke akkurat får et fremtredende uttrykk. Millers Genuine Draft er f.eks. laget av «the finest malted barley, selected cereal grains, and choicest hops». Hmmm, hva menes med «selected cereal grains»? Jo, det er visst hva vi andre kaller mais. At det i det hele tatt er mais i, kan kun leses i liten skrift, vertikalt på kanten av etiketten under den tyske varedeklarasjonen. På andre språk er det nærmeste man kommer «maltsukkersirup».

Det minner meg om en artikkel jeg leste om amerikansk vin, der uttrykk som «Founder's special vintage reserve» godt kunne være trykket på hver eneste flaske fra en produsent, og følgelig var der mer som dekor enn som produktopplysning. Jeg forestiller meg at en fransk vinbonde hadde blitt hakket ihjel av sine yrkesfrender om han hadde forsøkt seg på noe lignende. På amerikanske ølflasker ser det ut til at «finest», «choicest» og «selected» er fyllekalk som ikke er meningsbærende.

Eller hva med «genuine» som er prominent plassert på begge disse flaskene - som forøvrig begge er brygget i EU. Finnes det «Miller False Draft Beer»? Forresten, hvordan kan et flaskeøl være «draft». Det er et uttrykk jeg forbinder med tappetårn, og ølpumper. Men det er kanskje en gråsonetolkning i retning fatøl, slik at det blir «draft» om det har vært pumpet inn og ut av en lagertank i tre?

Budweiser har herlig påstand på etikettene sine: «Our exclusive Beechwood Aging produces a taste, a smoothness and a drinkability you will find in no other beer at any price.» For det første er det som om jeg skulle påstå at mine maleriske evner (jeg har knappest noen) er unike og ikke kan reproduseres av noen andre. Det er sant, men fullstendig intetsigende med hensyn til kvalitet.

Dernest er det trolig en nøkkel at «Beechwood Aging» skrives med store forbokstaver. Det betyr at det er et egenavn, og dermed refererende, men ikke nødvendigvis beskrivende for noe som helst. Hadde de skrevet «beechwood aging» kunne man forventet at det hadde noe med bøk og modning å gjøre, men «Beechwood Aging» kan strengt tatt være hva som helst.

Til sist, utsagnet «Our exclusive Beechwood Aging» gir meg bilder av en mørk, støvete og spindelsvevfull kjeller der gamle majestetiske, svart-muggete bøkefat ligger på rekke og rad. Men det er nok ikke helt slik. Denne prosessen foregår på stålfat, der spon av bøk er spredd utover bunnen. Jaja, men det blir vel også litt bøketresmak av det? Njæ, ikke helt. Bøkeveden vaskes i godt i natron i forkant, nettopp for at det ikke skal avgi smak. Den brukes for å hjelpe ølet til å bli raskere klart, ved at gjæren fester seg til på overflaten av bøkeveden. Hjelper det modningen? Tja, kanskje ved å ha et tynt lag med gjær på en stor overflate, siden det gir større eksponering av ølet overfor gjæren - men det er ikke treets smak som spiller inn. Jeg er heller ikke sikker på hva som gjør prosessen eksklusiv, for den har vært brukt lenge og er fremdeles utbredt i Tyskland. Kanskje har de en patent på en mindre del av prosessen? Dog, det høres fint ut med «our exclusive [process]».

Den virkelig morsomt forvirrende uttalelsen er: «We know of no brand produced by any other brewer which costs so much to brew and age.» Hvordan kan de hevde en slik tilsynelatende blatant løgn? Snubletråden er at den naive, umiddelbare tolkningen er at de hevder at ølet deres er dyrt og eksklusivt og kostbart å lage. (Og likevel er det blant de billigere i butikkene, hmmm...) Men sett at det som de egentlig sier er: Vi kjenner ikke til noe annet ølmerke som det totalt betales mer for i fabrikklokaler, råvarer, lønn, reklame etc. Andre øl kan nok koste mer pr liter, men ikke mer pr ølmerke. Målt på denne idiotiske måten, er ØlveØl fra Ølve på Egge antageligvis en milliard ganger rimeligere enn Budweiser. Er det et meningsfylt utsagn om kvalitet? Nei.

Jeg beklager, men når etikettene blir fylt opp med plussord uten forpliktende mening, med forvridde formuleringer som kun er egnet til mistolkning, med bekvemmelige fortielser og insinuerende symbolbruk, så mister jeg respekten for produktet. Det er mulig at denslags markedsføringsknep virket på 40- og 50-tallet, men jeg tror de har gått ut på dato.

2007-02-10

En «ny» brewpub i Trøndelag

Så kom jeg frem på telefonen og fikk verifisert mistanken min: TMB er ikke eneste brewpub i Trøndelag. I Selva i Agdenes kommune finnes «Nekolai Pøbb og Kafe», men det er feil å kalle det en «ny» pub, for det ser ut til at de har vært i drift siden sommeren 2004, med bevilling for tilvirkning hele tiden. Jeg snakket med dem på telefonen forleden, og de kunne bekrefte at de brygget for salg i egen pub. Jeg oppfatter at de er en typisk lokal-pub, og at de derfor ikke har brydd seg med internettsider eller annen utadrettet informasjon. Jeg fant referanse til dem på websidene til «Fremtiden i våre hender» i Trøndelag, der de ble karakterisert som: «Økologisk gårdsbruk med pub. Hjemmelagde hamburgere og sjølbrygget øl.»

Hvilke øl de har varierer. Jeg tror de kan klassifiseres som en brewpub med ett enkelt sesong- eller gjesteøl. Da jeg ringte, hadde de mørk lager, men det virket som om de satset på ingen eller små tidsgliper mellom de enkelte batchene. Formodentlig har de også andre øl i tillegg. Kvaliteten skulle være ivaretatt ved at en tidligere norgesmester i hjemmebrygging bor like i nærheten og hjelper til - jeg tror vi da snakker om noen fra Selven og Vassbygden ølbryggerlaug.

Skal jeg dit ut? Ja, selvfølgelig. Men det er ikke et område med verdens best utbygde kollektivtransport. Området er ikke spesielt overbefolket, og de fleste bussene ser ut til å være skolebusser som går på tider som er krøkkete for et pub-besøk. Derfor er det mulig at et besøk må kombineres med overnatting på et nærliggende motell - men jeg skal spare dere for de siste dagers neddykking i logistikken. Olav, en arbeidskollega av meg, har ektefelle som kommer derifra, og de besøker Agdenes relativt ofte. Han er selv øl-interessert, og har lovet å rekognosere. Mer info kommer etterhvert. (Merk at denne beskrivelsen er kun bygget på få og tildels upresise data, og at jeg ennå ikke har vært der.)

Velkommen hit - lagt inn av Anders B. - 2/15/2007 11:11:38
Ja, du får være velkommen utover. Jeg har ved flere anledninger vært på Nekolai, men jeg må innrømme at jeg enda har til gode å smake på det sjølbryggede ølet. Det serveres selvfølgelig alternativt øl også. Det at det er lite kolektivtransport i Ytre Agdenes er i allefall sikkert. Drosje er jo alltid et alternativ, men det blir fort for dyrt igjen. Når det gjelder steder å overnatte, så er heller ikke utvalget stort, men personlig vil jeg anbefale deg å holde deg langt unna "Selva kro og motell" som ligger rett på den andre siden av veien av Nekolai. Jeg har enda ikke snakket med noen som har positive erfaringer å bringe tilbake derifra. Et annet alternativ er en av de flere campingplassene som befinner seg i området rundt, men om de er åpne nå på vinters tid er jeg ikke sikker på, men det skal jo gå an å finne ut. Velkommen hit skal du i allefall være
Request for: Nekolai Pøbb & Cafe - lagt inn av Ric ONeill - 1/30/2008 01:19:00
Hello! My name is Ric ONeill and I ABSOLUTELY LOVE BEER!!! For the past 15 years, I have been collecting anything & everything that is related to Beer (or Cider, Mead, Wine or Sake). My bottle collection alone is more than 3000 bottles (but I have run out of room for any more bottles). I would appreciate it very much if you could kindly send me any of the following items for my collection: • Beer Bottle Labels • Beer Coasters/Mats • Business Cards • (anything else that you would like to send to me) If you are willing to send any of these items, please send them to the following address: Ric ONeill 111 Equestrian Lane Schwenksville, PA 19473-1854 U.S.A. Cheers! Ric P.S.: If you cannot send me labels by mail/post, I would appreciate it if you could send to me (via email) digital copies of your labels and/or coasters. If I receive enough responses, I am seriously considering having a book published for labels & coasters of the world! Thanks again!!!
Collector - lagt inn av Jiri Kunc - 5/28/2008 14:59:34
Dear Sirs, I am a collector of beer labels and beer mats. I Should appreciate to owe in my collection this material concerning your brewery. I am well aware of the fact that you shall have received plenty of requirements. Neverthless,your positive understanding expressed in the form of enrichment of my collection representing also your brewery. Many thanks for your comprehension in advance. My address: Jiri Kunc Mladoboleslavska 667 29421 Bela pod Bezdezem Czech Republic

Storm i et pilsnerglass

For tiden er det Bylarm i Trondheim, med masse ståk og ståhei, men en bestemt liten øl-krangel er verd å kommentere. Deler av arrangementet foregår på Svartlamoen, som er en bydel med mange anarkister, gamle husokkupanter og en del kollektiver. Selv om konfrontasjonsnivået med kommunen var høyt for noen år tilbake, så har støvet stort sett lagt seg, og det virker som partene har funnet løsninger og gjensidig respekt og har begynt å samarbeide. Svartlamoen er blitt en bydel som ikke bare blir offisielt tolerert, men som også setter et spesielt og viktig preg på byen. Det er ikke helt som Christiania, men så er heller ikke Trondheim helt som København.

Under Bylarm brygget det opp til ny konfrontasjon, denne gang med Ringnes, som har en flerårig avtale med Bylarm om enerett til servering av øl. Lamonittene er ihuga ... jeg hadde nær sagt lokalpatrioter, men det gir feil nyanser. De legger stor vekt på ideen om lokalsamfunnet som primærarena, og som nærmere, viktigere og ektere enn storsamfunnet og bedrifter fra langtvekkistan. Og Svartlamoen er bokstavelig talt bare et litt langt steinkast fra E. C. Dahls bryggeri.

Derfor satte de hardt mot hardt, og sa at dersom de ikke fikk servere Dahls, så ville de heller la være å servere øl. I utgangspunktet skulle man tro at dette var uproblematisk for Ringnes, siden de eier E. C. Dahls, og det jo burde være uvesentlig hvilke produkter de håver inn pengene på. Men dette dreier seg om merkevarebygging for Ringnes, og om lokal tilhørighet, solidaritet og kortreist mat for svartlamonittene. Riktignok produserer E. C. Dahls bryggeri både Dahlspilsen og Ringnespilsen, så forskjellen ligger hovedsaklig i følelser og varemerker og prinsipper «og sånnt».

Heldigvis tok Ringnes til vettet og lot dem servere Dahls. Så god og populær viste denne løsningen seg å være, at Dahlspilsen dagen etter også ble tilgjengelig på de andre serveringsstedene under Bylarm. Var det en viktig seier? Tja, for de som sloss for den var den vel det, og symboleffekten er helt klart der. Men hadde det ikke vært for at Ringnes produserer begge pilsnerne, så hadde det neppe vært mulig, og saken ville endt som i Tromsø, der Bylarm ikke fikk selge Mack, eller som på Lerkendal stadion, der Rosenborg serverer Hansa. Selv klarer jeg ikke å forstå hvorfor øl så monomant skal tolkes som pilsner av ett eller annet bestemt merke.

Plakaten som forsvant (litt brennkvikt)

Sosial- og helsedirektoret har innskjerpet reklameforbudet overfor bryggeriene, og selv om man kan være uenig i sak, så er det et klart signal om en streng tolkning av reglene. Lokalt i Trondheim har også kommunen midlertidig tatt bevillingen fra Ultra for to uker, hvilket viser vilje til å sette hardt mot hardt også på det lokale planet.

Stor var derfor forbauselsen min da jeg kom inn i en større trondheimsk dagligvarebutikk og fikk se at de hadde hengende oppslag som jeg umiddelbart oppfattet som reklame (selv om det i en mer objektiv verden ville blitt kalt produktinformasjon). Det var en laminert plakat i ca A3-format fra distributøren. (La meg få lov til å være litt vag med detaljene, for jeg er ikke ute etter å henge ut den konkrete butikken.) I tillegg til bilde av ølet i naturlig størrelse og masse beskrivende tekst, så stod det også distributørens firmalogo og -info, deriblant brukernavn og passord til de beskyttete delene av websidene deres. Plakaten stod like ved hylla med det aktuelle ølet.

Da jeg kom hjem, ringte jeg butikken, og fikk snakke med assisterende butikksjef. Jeg forklarte situasjonen, og spurte om de hadde en politikk for skillet mellom reklame og produktinformasjon for alkoholholdige drikker. Han svarte akkurat så vagt at jeg forstod at de hadde de ikke, samtidig som lyden av tape som brutalt ble rivet av lød i bakgrunnen. Han sa temmelig tydelig at dette ikke skulle henge i butikken, og at dette ikke var kvalitetssikret av ham. Han sa at han ikke visste hvem som hadde hengt det opp - men at det uansett var en tabbe.

Han antydet at det kanskje var distributøren som stod bak. Det er jo gjerne slik at distributørene selv setter varene på hyllene. Dersom det er tilfelle, så er det uttrykk for en praksis som må være temmelig geografisk utbredt, i alle fall innen hver enkelt region. Jeg har sett en tilsvarende plakat fra samme distributør i akkurat denne butikken før jul, men da forsvant den av seg selv før jeg fikk tatt saken opp. Dersom dette faktisk er distributøren, så burde det også finnes plakater i andre butikker.

Uansett, dersom du ser slike plakater, så si ifra til betjeningen, helst til butikksjefen. Selv om de initielt reagerer vettskremt, så er det tross alt bedre at vi som kunder påpeker det, enn at en eller annen i offisielt ærend påpeker det. Og la meg være litt overtydelig, jeg synes slik produktinformasjon burde vært lovlig, men det kan være forskjell på hvordan loven burde være og hvordan den faktisk er.

2007-02-02

Nytt øl fra Ringnes

I butikken idag snublet jeg over Ringnes Bayersk Lager på boks. Vel jeg av de som prøver alle øl minst en gang, så den endte i handlekurva. Det virket lovende at de reklamerte med «brygget med brent malt». Skulle vi endelig se det første mørke butikkølet fra Ringnes på veldig lenge?

Jeg trengte vel ikke å hisse opp forventningene. Visst er den mørkere enn vanlig norsk pils, men det er en overdrivelse å kalle den mørk. Kanskje kobber eller rav er riktigere. Og så synes jeg den smakte litt salt. Skummet var uimponerende, til tross for rikelig mengde i starten og et nyrenset glass. I tillegg til at de har flesket litt til på fargen, så har de også tatt godt i med humle. Det er et stykke igjen til et IPA-nivå, men det er lenge siden jeg har smakt så mye bitterhet i et norsk industribrygg i butikklasse. Jeg undres på om ikke det er for mye bitterhet for en bayersk lager. Typemålet for ølet er altså en bayersk lager, og ikke en tradisjonell norsk bayer. Kanskje jeg tar mye feil nå, men jeg sitter igjen med inntrykket av at de kanskje ønsket å sikte på en IPA, men ikke ville krysse grensa fra lager til overgjæring. Det er ikke noe dårlig øl, men heller ikke noe å danse gledestrålende rundt i stua for.

Den minnet meg kanskje litt om Nunavut (men mer bitter), som i likhet med Bayersk Lager kom i serien «Ringnes verden rundt» med tema fra ulike steder i verden. Kanskje det er ment som en arvtaker for Nunavut, eller som et enda litt lengre steg ut i den store ølverdenen. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne serien må være rent tap for Ringnes, kanskje med unntak av nettopp Nunavut og Weiss. Etter at de har solgt et par bokser eller flasker til alle oss som «bare må» smake på et øl fordi det er nytt, så har jeg vanskelig for å se at det er så mange som kjøper produkter som Guajiro eller Akairyu. Det er forøvrig lenge siden sist jeg så markedsførere komme opp med navn som skulle være bevisst vanskelig å huske, men i tvillingparene med øl butikkstyrke og alkoholfritt, så har de gjort akkurat det for de alkoholholdige ølene. Det ligger nok en tanke bak, skulle jeg tro.

Så var det etiketten, et våpenskjold med flammer bak --- og er det et par horn jeg ser der på toppen av våpenskjoldet? Hvor har jeg sett dette før? ... tenke ... aha, er ikke dette hvordan Jämtlands Hell har sine etiketter? Litt sjekking viste at det var temmelig mange like elementer, men ikke nok til at det var for mange.

Dersom jeg skal summere opp, så er dette ikke negativt, men heller ikke grunnvollskakende positivt. Hvor mange flere varianter av lys-ish lager skal vi oppleve i Verden rundt-serien før vi ser noe fundamentalt annerledes. «The answer is blowin' in the wind», ville vel Bob ha sunget.

Mer spesialøl fra Ringnes - lagt inn av Gustav - 2/4/2007 19:56:48
I helgens Dagens Næringsliv (lørdagsutgaven 3. februar 2007) så var det på baksida et halvsides intervju med en eller annen leder i Ringnes om spesialøl. Dessverre er avisa nå i søpla, så det blir etter hukommelsen. De skulle ihvertfall komme med flere spesialøl for å møte konkurransen fra mikrobryggeriene, Hansa og import. Prognosene var at dette segmentet i løpet av noen år kunne bli så mye som 20% av ølkonsumet.