Anders myser på livets særere sider

2007-12-17

Norge fikk et bryggeri mindre

Natt til søndag ble Norge ett aktivt bryggeri fattigere. Da brant Nekolai Pøbb og Cafe ned til grunnen. Om det er et lite lyspunkt i dette, så er det at eierne lover at det skal bygges opp igjen og bli større og bedre.

Jeg kom meg aldri dit, selv om Olav var der flere ganger og fortalte ekstatisk om stedet og ølet deres. Det var en tidligere norgesmester som visstnok brygget der, og selv om jeg ikke har noen oversikt over ølstilene deres, så brygget de i alle fall endel øl i lagerstil - men langt fra noen eurolager. Jeg hadde planlagt å dra dit mange ganger, men det strandet gjerne på å faktisk ta seg sammen, samt at kommunikasjonsmidlene dit ikke akkurat var overutbygd.

I Adressa sies det at møteplassen i bygda brant ned. Det tror jeg på. Nekolai var kanskje det minst kommersielle av brewpubene i Norge. Der andre aller helst hadde ønsket å kunne reklamere grenseløst, der hadde Nekolai (AFAIK) ikke engang en webside eller epostadresse. Du fikk heller ringe, eller stikke innom om det var noe. Det er slike steder som ikke er på jakt etter ekstern ølturisme, men som heller har fokuset sitt rettet mot lokalmiljøet. Dermed blir også savnet størst lokalt.

Men samtidig har slike lokale puber en helt egen atmosfære - og for Nekolais del, også et eget øl. Vi får håpe at forsikringen dekker gjenoppbygging og at vi får tilbake en brewpub i ny drakt. Som nevnt var bryggingen av øl til Nekolai nærmest en lokal hemmelighet, men jeg håper virkelig at de fortsetter (og helst utvider) bryggingen. Jeg lover at jeg skal besøke stedet - helst på åpningsdagen.


 

Åpent brev til Vinmonopolet

AS Vinmonopolet
Att: Adm dir Kai G Henriksen
Postboks 1944 Vika
0125 Oslo

Kjære Kai,

Det er jul og sesong for å skrive ønskelister, og siden så mange gode ting har kommet fra deres retning de siste årene, så drister jeg meg frempå med en liste over juleønsker. Julenissen virker veldig stresset i høysesongen sin, og sant og si blir jeg stadig mer skuffet over leveringsdyktigheten hans. Så i år forsøker jeg å sende en liste til polet i stedet for til Nordpolen.

Jeg garanterer at jeg har vært snill i hele 2007. Her er lista mi:

  1. Nulltoleranse for opp-ned-lagring. Jeg håper at dere kan begynne å klassifisere ølflasker med gjærsedimenter i flasketuten som defekte. Det skjer når flaskene har vært lagret opp-ned, noe som øyensynlig er en vanlig praksis for å fylle kassene under transport. Slike flasker burde vært sendt tilbake til importør, distributør eller hvem-som-har-gjort-det, så får de takle problemene med retur. Sålenge dere setter disse flaskene i hyllene og later som ingenting, så vil en eller annen utvitende stakkar kjøpe dem. Dermed slipper synderne skadefritt unna, og vi får aldri en slutt på elendigheten.

  2. Solskjerming av polene. Jeg har langt fra oversikt over alle polene, men de som er i Trondheimsområdet er rimelig godt solskjermet - faktisk så godt at jeg mistenker at dere tar dette med i planleggingen av nye pol. Vi har imidlertid ett unntak, som er polet på Solsiden, og det er sikkert flere ellers i landet. Kan dere gjøre noe med dette, for jeg er ikke bekvem med å kjøpe øl på «solskinnsflasker», spesielt ikke når de er blanke eller grønne, og de har et lite støvlag forteller at de har stått der en stund. Sol er for sommer, strender og Sørland, ikke for øllagring.

  3. Nemsom håndtering. Hvorfor må man ved strekkodeavlesning holde en flaske horisontalt og vifte frenetisk med den så ølet skvulper frem og tilbake i flaska? Nøgne Ø gikk endog til det skritt å plassere strekkoden «riktig» vei på etiketten, men likevel opplever vi mange blant betjeningen på polene gir ølflaskene en ekstra, ufrivillig gym-time som et farvel på vei gjennom kassa. Såvidt jeg vet kan strekkodeleserne lese etiketter i alle vinkler, og jeg ønsker meg at bevisstheten om dette når ut til alle ekspeditørene. (Heldigvis er dere ikke så ille som dagligvarebutikkene, for der legger de ofte flaskene ned og lar dem trille ned samlebåndet - jeg får vondt i hjerterøttene bare ved tanken.)

  4. Ingen lagring i skråhyller. Jeg er klar over at vin visstnok skal lagres liggende - hvorfor vet jeg ikke. Kanskje det er for å holde korken våt, men jeg er ingen vin-kjenner. Derimot ser jeg ingen fordeler, bare ulemper, ved å lagre øl liggende eller skråstilt. Jeg ønsker meg at dere tar en gjennomgang av lokalene deres, og bruker tilstrekkelige midler på å omstille hyllene så ølet kan lagres stående. Jeg synes å huske at dere har lovet dette tidligere, men vi er visst ikke helt i mål på dette.

  5. Jämtlands Bryggeri inn på polet. Joda, jeg vet at dette er utenfor din makt å innfri, men alle juleønskelister får lov å inneholde noen ønsker litt hinsides det realistiske. De er dyktige til å brygge og dessuten er det jo «nesten» et norsk bryggeri, og det er litt langt å kjøre fire timer til Sverige for å få tak i det. Please?

  6. Skjerming av øl for lysrør. Poenget er at UV-stråling fra lysrørene (liksom fra sola) ødelegger ølet ved at det bryter ned stoffene fra humla. Det er spesielt ille for øl i klare og grønne flasker. Jeg ønsker at dere belyser ølhyllene enten med lysrør som ikke har UV-stråling (hvis noe slikt finnes), med vanlige glødelamper, eller at dere skjermer disse hyllene med UV-filtre.

  7. Øke statusen for øl. Det er vanskelig å lese prislista til polet uten å tolke det som en statusliste. Først kommer rødvin, så hvitvin og deretter rosévin. Videre kommer muserende vin, dessertvin, sterkvin, og deretter kommer brennevinene, hvorpå følger alkoholfri produkter og aller, aller sist kommer ølet. Jeg har forståelse for at øl var noe som ble pådyttet Vinmonopolet av politikerne i hine hårde dage, men la det være snøen som smeltet og rant i havet i fjor. Øl synes å være en attpåklatt som mentalt aldri helt er blitt sluppet inn i varmen på polet. Jeg ønsker meg at dere oppgraderer statusen til øl, så det rykker én seksjon fremover i katalogen og passerer alkoholfri vin.

  8. Totalansvar for øl. Vi er i den ulykkelige situasjon at polgrensa på 4,75% kutter ølet på midten, og avskjærer spesialbutikkene for øl fra mesteparten av det interessante, sterke ølet, samtidig som det avskjærer polet fra volummarkedet på den lyse og svake pilsneren. Det er en tap-tap-situasjon. Det virker som konsekvensen er at ingen vil eller kan ta et helhjertet ansvar for øl. På polet har dere jo alkoholfri produkter, hvorfor kan dere ikke også ta inn øl på 4,7% og lavere i konkurranse med andre butikker?

  9. Opplæring av betjeningen. Jeg vet at dere har opplæringsprogrammer, og jeg har ofte benyttet meg av betjeningens kompetanse på vin og brennevin. Men det virker som om kompetansen blir tynn og hullete når temaet er øl. Og ærlig talt: mye av det jeg har hørt betjeningen si om øl er kort og godt tull. Kunne dere tatt et ordentlig krafttak for å bringe kunnskapsnivået opp på samme nivå som for vin?

  10. Flere partivarer. Polet er strukturert og strømlinjeformet og systematisk og alt sånt, og jeg forstår at det er ekstra arbeid med små partier. Likevel, de små partiene er ofte de mest interessante. Jeg ser stadig ordet «partivare» brukt om vin og brennevin. Kunne vi ikke få flere partivarer for øl? Det vil også hjelpe de små bryggeriene, som lettere da kan produsere ett parti, fremfor å måtte levere en jevn og stabil forsyning. Ta heller litt mer betalt for det, men gi oss partivarer.

Forøvrig ønskes dere en god jul og et godt nytt år!

Forventningsfullt,
Anders Christensen
(ølentusiast)


 
Liggende vinflasker - lagt inn av Tollef Fog Heen - 12/16/2007 14:15:50
Vinflasker skal lagres liggende for å unngå at korken tørker ut. Dette begynner å bli mindre viktig nå som mange viner kommer med skrukork eller plastkork, men tidligere var det svært viktig. Dersom korken tørker ut vil det lett komme luft til og man får eddik i stedet for vin.
<3 - lagt inn av Odd Rune - 12/18/2007 09:46:13
Much love :)

2007-12-15

Ølturen til Praha - del 3, tordag formiddag

Denne dagen startet vi for fullt den øl-seriøse delen av turen. Vi begynte i kjelleren på Novomestský Pivovar, som er en av brewpubene i byen. Som de fleste andre stedene synes det også her å råde agorafobi, for den eneste måten en tsjekker kan skalere opp en pub, synes å være å lage flere rom. Å lage en oversiktlig pub med store rom er visst ikke en opsjon. Kanskje er det en rammebetingelse som den alderskomne bygningsmassen dikterer. En pub strekker seg ofte over flere etasjer, og hver etasje har vanligvis flere rom. Kanskje er denne allergien for den sentraliserte og oversiktlige megapuben medvirkende til tsjekkiske servitørers dårlige rykte som uoppmerksomme og trege? Og kanskje er den den kaotiske planløsningen for pubene beslektet med den kaotiske byplan som er så typisk for Praha.

Novomestský er litt som Peppes. Her har noen med rikelig tilgang på skruer og en pervers forkjærlighet for Black-and-Decker gått berserk. Gjenstander av mange slag er skrudd opp på hyller, vegger og i taket. Det er subjektivt hvor godt slikt fungerer som dekorasjon, og jeg hører til de som mener denslags bør utøves med en viss beskjedenhet. Om man på død og liv skal gjøre det, så er det et stort pluss om gjenstandene man drysser utover har en tilhørighet til eieren, lokalet eller virksomheten der. Humleranker fungerer langt bedre enn gresskar, bare for å ta to konkrete eksempler fra Novomestsky.

Av øl har de en lys og en mørk - som er minimumsutvalget for et tsjekkisk bryggeri. Deres lyse svetlý var uklar med lyst skum og hadde en frisk smak med citruspreg. Generelt var det et godt lyst øl. Jeg likte bedre deres mørke tmavý, som var uklar, maltrik, kraftig og med litt brentsmak - et øl med mange smaker og god balanse mellom dem.

Etterpå gikk vi på Literarny Club, som vi hadde funnet i Camras utmerkede guidebok om øl og Praha og resten av Tsjekkia. Stedet var ikke så lett å finne, for det lå langt inne i en arkade. Det er kanskje mest av alt en bokhandel og kafé. De serverte øl fra Politica, men de hadde bare deres kvasnicové på tapp da vi var der. Den var lys, litt uklar med lyst skum og generelt en god pilsner. Det er en ny trend at man selger ufiltrert øl, som kalles kvasnicové, der «kvas» betyr noe med gjær, og er i slekt med den russiske drikken «kvass». Og mens vi er inne på kvass, denne puben hadde faktisk russisk Ochakovo Kvass på boks, hvilket betydde at jeg måtte prøve. Det var en cola-mørk og søt tørstedrikk på ca 1%abv. Mest av alt minnet den meg om noe som kunne gjæret videre, men det skal ikke stikkes under en stol at den hadde en krydderaktig friskhet som gjorde den til et attraktivt alternativ til cola.

Turen gikk så til Pivovarsky Dum, som er en brewpub som ligger i det som jeg antar er bryggeriforeningens hus (dum betyr hus). Denne puben drives av de samme som driver Pivovarsky Klub, og de brygger for dem. Vi startet med deres Tmavé som fikk meg til å klatre til store litterære høyder i loggen min. Det er et nesten sort brygg med masse maltaktig fylde, litt sødme, noe kaffe og en herlig kremaktig skumtopp. Dersom jeg kommer tilbake til Praha, så skal jeg smake på den igjen. Bryggeriets lyse Svetlý var mer lik en vanlig pilsner, men langt fra noen lett «eurolager», for den var både fyldig og humlerik.

Etter dette gikk turen til seks spesialøl som de brygget med ulike smakstilsetninger: nesleøl, hveteøl, kirsebærøl, bananøl, kaffeøl og chilliøl. Det er kanskje litt underlig å gruppere hveteøl sammen med de andre, for utenfor Tsjekkia er det intet uvanlig øl, men det er mitt inntrykk at hveteøl er relativt nytt (eller reintrodusert) i Tsjekkia, og så dyrt som utenlandsk øl er, er det kanskje ikke helt bak mål å gruppere det med de andre sære ølene? For å gjøre en lang historie kort, så var hveteølet et typisk hveteøl, chilliølet smakte normalt til du sluttet å drikke i ett minutt, bananølet smakte som om noen hadde lekt med estere på lab'en, kirsebærølet ble for syrlig for meg, nesleølet hadde en interessant urteaktig skarphet og gressgrønn farge, og kaffeølet var en fyldig porter med en eksplosjon av kaffe i smak og to kaffebønner flytende oppå skummet.

Som man kan lese mellom linjene var det ikke alle av disse ølene som i mine øyne var like vellykkede, men utforskertrangen bak dem bør applauderes, for generelt er tsjekkisk øl godt men kanskje litt kjedelig. Kvaliteten følger tradisjonen og variasjonen ligger i nyansene, og dette er i motsetning til for eksempel USA, der ølet til stadig når mer ekstreme ytterligheter, slik at det som var ekstremølet for ti år siden idag avfeies som grått og kjedelig. Tsjekkia er landet der du kan hygge deg over utallige variasjoner over to-tre tema. Dette er to ulike måter å forholde seg til verden: utadvendt ekstremisme på upløyd mark eller innadvendt perfeksjonisme over et kjent tema. Personlig kan jeg glede meg over begge deler.

 

2007-12-12

Ved sekstiden skulle vi møte CS'ere i Praha, og gå på pub med dem. For de som ikke vet det, betyr CS «couchsurfing», hvilket betyr at man inviterer andre CS'ere til å låne en sofa eller tilsvarende, samtidig som man selv kanskje får låne én når man er ute og reiser. Idéen er at om man reiser billig så kan man reise lengre, og underveis treffer man lokalbefolkning og vise versa. Magni og jeg har nettopp kastet oss på det, og selv om vi bodde på hotell i Praha (nok 100 pr natt for en to-roms hjørnesuite :-), så hadde vi trigget lokale CS'ere til å tromme sammen til en øl-tur denne kvelden.

CS'ere er nok av natur ad hoc-mennesker som tar det meste på sparket. Av de åtte andre som dukket opp, bodde den ene halvparten i Praha, mens den andre halvparten stort sett hadde slått seg ned der på ubestemt tid. Det er også et temmelig kosmopolitisk miljø, og bare én av dem var selv tsjekker.

Først dro vi til Pivovarsky Klub, som betyr bryggeriklubben, og er et etablissement av den typen som dessverre er ulovlig i Norge. De er samtidig ølbutikk og pub. Veggene er fulle av hyller med ølflasker, og dersom du ser noe du liker, så peker du på det og får det servert. I tillegg har de seks øl på tapp. De er visstnok også et bryggeri, men det er å strekke begrepene litt. De har et aldeles nydelig 40-liters mikrobryggeri i kobber, og det kan medlemmene brygge på. For meg virket det funksjonabelt men uoppkoblet, og kommentarer jeg har lest er at det er en litt upraktisk ordning, så det står mest til skue i vinduet.

Som nevnt er CS'ere ad hoc-mennesker, så ingen hadde bestilt plass, og dermed fikk jeg en innføring i tjekkisk pub-protokoll: En pub blir aldri helt full, på samme måte som en tannpastatube aldri blir helt tom. Det er bare et spørsmål om vilje, fleksibilitet og litt kreativitet. Mange av bordene på pubene er lange, nettopp for at flere grupper om nødvendig kan dele ett bord. Fremgangsmåten er at noen (i vårt tilfelle tjekkeren) parlamenterer med servitøren, som kikker rundt og deretter parlamenterer med folkene på et bord, som konsoliderer seg på en bordende, og hokus-pokus, det er ledig plass.

Jeg brukte kvelden på å løse verdensproblemer med de andre, så det ble ikke noen notater - så jeg må basere meg på Magnis notater på dette besøket. Vi hadde en Primator Weizen, Harold Bronze 14° Polotmavy Speciál, Protirin Prachenska Perla 14°, Gottschalk Klasten Special, Konrad Svetly Special og Stepan Klasicky Svetly. Puhhhh, det var de seks de hadde på tapp. La meg hoppe over beskrivelsen av dem, og heller gi et lite kurs i klassifisering av tsjekkisk øl. Jeg har allerede nevnt Plato-angivelsen, som fremdeles er utbredt. Parallellt med den har de en inndeling i ølklasser: opp t.o.m. 7,9°P kalles ølet lehké, fra 8° t.o.m. 10,9° kalles det výcepní, fra 11°P opp t.o.m. 12,9°P kalles det lezák. Fra 13°P og oppover kalles det speciál. Betegnelsen lezák er egnet til forvirring, for det betyr lagerøl, og selv om nesten alt ølet er undergjæret lagerøl, så brukes denne betegnelsen altså også om en subklasse med bestemt stryke. Likeledes betyr výcepní fattappet øl, selv om mesteparten av ølet i alle klasser er nettopp det.

Et tredje klassifiseringssystem går på mørkhet og farge, der svetlý lezák er lys (tenk pilsner) og tmavý lezák er mørk (tenk bayer/bokk) og midt i mellom finnes en halvmørk polotmavý lezák (tenk bayer). I tillegg brukes tidvis granát (tenk granatepler) eller tilsvarende fargebesrkivelser som betegnelse. Alt dette settes så sammen til et beskrivende navn på hvert enkelt øl, og bare for å komplisere er styrken i °P ofte oppgitt i bokstaver i stedet for tall. Eller man kan kalle ølet noe helt annet.

Kvelden forløp gemyttelig og livlig, som den skal gjøre på en tsjekkisk pub. Svensken oppdaget til sin store lykke at de hadde Kopparberg, en fyr i naboselskapet veltet en halvliter utover bordet og spanderte øl på alle, russerne i vårt selskap beklaget seg over Potin, portugiseren var lei seg over at han bare kunne reise til steder hvor de hadde Internett, for webhostingsenmannsselskapet hans krevde at han måtte svare kunder når-som-helst. Tsjekkeren var på jakt etter godt betalt sesongarbeid så han kunne legge seg opp penger til å reise resten av året. Alt sammen ble akompagnert av mye støy og skåling.

Etterpå dro vi til U Fleku. Praha er et lite mareritt å finne frem i, for ikke bare er gatenettet uregulært, gatene skifter ofte retning slik at man blir helt forvirret i hodet. Selv de lokale fant ikke frem til puben før jeg fisket opp et kart og en adresse fra guideboka. På U Fleku var det fullt, og til tross for at de vissnok har plass til 1200 gjester (alt i autentiske innredede små rom) så klarte vi ikke å parlamentere med servitørene til å skape ledig plass til ti gjester til.

En plan B ble lagt: Vi kunne dra på The Globe. Det er en pub av en type som var veldig populær da amerikanerne begynte å frekventere Praha etter jernteppets fall. Etterhvert som resten av Praha har fått engelske menyer og slikt, så har disse amerikanske klubbene forsvunnet, men The Globe fantes fortsatt. Det var som å tre ut av Praha og inn i en annen verden - dels er det en engelskspråklig bokhandel, dels er det engelske aviser og tidsskrifter for gjennomlesning, dels er det utenlandsk øl, dels er det servitører som snakker fulle, engelske setninger, og dels er det en stemning som ikke aspirerer til å gi inntrykk av en 1800-talls ølhall. På mange måter var The Globe så diametralt motsatt av de andre ølstedene i Praha, at det var nødvendig å gå dit for å få satt resten av pubene i perspektiv.

Litt mer om dette med engelsk. Dersom du snakker godt engelsk, så kan du formodentlig få en bedre jobb enn som servitør. Med unntak av The Globe, så kan jeg ikke huske å ha møtt en servitør som snakket hva jeg vil kalle god engelsk. Mange av dem forstod tydeligvis endel engelsk, og endel av dem kunne du tvinge enkeltord og setningsdeler ut av, men en tsjekkisk servitør som bablet løs på forståelig engelsk virket som forbudt av naturlovene. Dog, man kommer jo langt med tegnspråk, peking i menyer en lommeparlør og slikt.

Noe annet som ble tydeliggjort på The Globe, var hvor dyrt utenlandsk øl var. Mens en tsjekkisk halvliter typisk koster 20-30 lokale kroner (tre tsjekkiske kroner tilsvarer en norsk krone), så kostet en 33cl Corona hele 80 kroner. For tsjekkere er denslags landsveisrøveri, men med så mye godt innenlandsk øl som de har, trenger ingen å kjøpe meksikanske kopiprodukter om ikke det er for å vise for allverden at en har for mye penger. Den høyeste ølprisen jeg så, var på flyplassen - etter sikkerhetssjekken - der de tok 135 kroner for en halvliter Pilsner Urquell, hele 5-6 ganger hva en normal pub tar. Men for å sette det hele i perspektiv, er det allikevel «bare» 40 norske kroner.

Jeg holdt forresten på å gjøre en dødssynd på The Globe. Jeg holdt på å reise meg med en kommentar om at jeg måtte ha mer øl. CS-svensken trev tak i meg og fikk meg ned igjen. Man bestiller aldri øl ved baren i Tsjekkia. Det er som å anklage servitørene for sendrektighet - noe man ikke gjør, samme hvor somlete de egentlig er. Det man gjør, er å drikke opp sin eksisterende øl og vente til de kommer for å hente glasset. De er flinke til å fjerne tomt servise og tomme glass. Mer enn én gang plukket de opp et glass med den halve munnfullen øl som jeg hadde tenkt å drikke som referanse når jeg hadde kommet halvveis ned i neste øl. Det nytter ikke å klage, det er bare å smile og erverve et nytt handlingsmønster - lære heter det visst på fagspråket.

På The Globe smakte vi på Harold Black Lager, Harold Granát Lager og Gambrinus Lager. Jeg må tilstå at også her tok det sosiale aspektet over for ølsmakingsinstinktet, så jeg har ingen notater fra besøket. Lista over har jeg laget ved å snylte på Magnis notater. Men det aller beste på The Globe var crêpes med syltetøy og rømme. Nam-nam! De var bare himmelske, og om jeg ikke drar tilbake til Tsjekkia for å smake øl, så skal jeg i alle fall tilbake for å smake på pannekakene på The Globe.

 
- lagt inn av Arnt Richard Johansen - 12/15/2007 19:15:03
Puh, jeg var en stund redd for at du var havnet i Counterstrike-miljøet.

2007-12-09

Stiftelsesmøte for ny ølklubb

Under finner dere annonseringen for oppstartmøte for en ølklubb i Trondheim. Møtet er i morgen (mandag 10 desember) klokken 19.00 på Den Gode Nabo. Jeg håper vi sees!

Selv om Trondheim har flere ølklubber, er de alle temmelig lukkede, sosiale vennelag. Vi ønsker å starte en ølklubb i Trondheim, der medlemskap er åpent for alle som glade i godt og variert øl, og der ølkultur, ølmangfold og ansvarlig nytelse av øl står i fokus. Vi ser for oss at medlemsaktiviteter - ved siden av sosiale sammenkomster på byens beste puber - vil inkludere ølturer, ekskursjoner, foredrag, smakinger, osv, samt at vi ønsker en organisasjon som kan arbeide for interessene og forbrukerrettighetene til oss som er glade i godt øl.

Vi trommer sammen til oppstartsmøte mandag 10 desember 2007 klokken 19:00 hos Den Gode Nabo og håper at så mange interessenter som mulig har anledning til å komme.

Forslag til dagsorden for møtet er:

  1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
  2. Valg av ordstyrer
  3. Valg av referent
  4. Oppstartsgruppa fremlegger forslag til lover
  5. Debatt om ølklubbens formål/medlemaktiviteter
  6. Debatt om forslaget til lover
  7. Avklaring av navn
  8. Konkretisering av oppgaver for interimstyre
  9. Legging av omtrentlig tidsplan for videre oppstart
  10. Valg av interimstyre

Med hilsen Oppstartsgruppa,
      Leif Olav Jøsang
      Morten Kvam
      Arve M Lervik
      Anders Christensen


 
XyDtcQnFNyJcZvtMnX - lagt inn av Josie - 2011/6/12 16:25:49
That's a mold-breaker. Great tihinkng!
zGRjQYOLBZ - lagt inn av uhcpycbta - 2011/6/13 14:07:25
euRBfM , [url=http://ihisoqeowqgs.com/]ihisoqeowqgs[/url], [link=http://nkoikbacuupv.com/]nkoikbacuupv[/link], http://xszngyjwgoxx.com/

Flere nye mikrobryggerier?

Øl er i vekst, og spesielt er mikrobrygging i vekst, parallelt med konseptene om kortreist mat, økologisk bærbarhet, små batcher, ekstreme øltyper, osv osv. Jeg spådde engang at vi ville få flere nye bryggerier i løpet av 2007, og siden fasiten nærmer seg, så har jeg sjekket om det har dukket opp noen bryggeriet som jeg ennå ikke var klar. Her er en liste over noen initiativer i ulik grad av ferdigstillelse:

  • Moen gård i Stjørdal starter vissnok opp med kurs om maltølbrygging med smaking av både øl og mat som passer. Dette er gården til Bjarne Vestmo, som er mannen bak Norsk maltøltidende. Dessverre er denne elektroniske infokilden nå tilsynelatende borte, men det virker som han planlegger å bygge den i i de nye websidene til gården. Det kan virke som om dette blir enda ett av turistkonseptene med gårdsbesøk i gruppe med ølsmaking, men kanskje de tar det enda litt lengre? Det er lov å håpe. Dette blir etter min regning det tiende kommersielle bryggeriet i Trøndelag - dersom man regner med stort og smått. Status: Seriøst.

  • Espedalen Fjellbryggeri på Ruten fjellstue i Espedalen (som strekker seg nordover fra Gausdalen ved Lillehammer) ble presentert i lokalavisa Gausdøl'n. Ifølge denne artikkelen har de bevilling for servering av egenprodusert øl til egne gjester, samt at de er i ferd med å innrede en traktorgarasje til mikrobryggeri. Dette kan bli et spennende bryggeri. De skal visstnok lage «pilsnerøl, juleøl og de lyse og mørke ale-sorter». Status: Noe til sommeren?

  • Lilland gård og konferansesender på Tou hadde planer om å produsere eget øl for servering i lokalene, men en artikkel fra 2005 lister i alle fall at man har ambisjoner om det. Det finnes også et cognac-museum her, så det er vel en eller annen lokal propell her. Selv om det kan ta noen år, så skal man aldri undervurdere en lokal propell med ambisjoner. Status: Lov å håpe.

  • Flisstad bakeri og bryggeri i Hedalen er et annet mulig bryggeri. Det står ingenting på websidene deres om ølbrygging eller -salg, men navnet burde være en indikator. De holder til i et gammelt bakeri, men sålangt jeg har brakt på det rene har de aldri vært noe bryggeri der, så det er neppe bare en nostalgisk navngivning. Jeg har ingenting mer om dette mulige bryggeriet, det er registrert som et enkeltmannsforetak og brygging nevnes ikke i noen av beskrivelsene. Men det er lov å håpe at det bak det ligger ambisjon om å starte lokal ølproduksjon. Status: tja?

  • Arnfinn Engen i Rennebu er presentert i Rennebunytt som en som arbeider med å få igang brygging av maltøl. I artikkelen på side 5 har Roger Løe - tidligere brygger ved Trondhjem mikrobryggeri - oppsøkt ham ifm EU-prosjektet Søke gammelt - skape nytt. Det er et prosjekt som fokuserer på å skape aktivitet på landsbygda basert på gamle mattradisjoner. Status: muligens et godt stykke igjen?

  • Fram-Sønju ved Hokksund har websider der det presenterer kurs i brygging av maltøl. Imidlertid er det ingenting som tyder på at de vil ta det videre og starte produksjon av øl, men jeg tar dem med i lista her, det er i det minste interessant som kurssted. Status: neppe.

Det virker som de fleste nye bryggeriene som er på vei er varianter av gårdsbryggerier, og det er mindre ny-aktivitet blant mikrobryggerier og brewpubs.


 
Bryggerikaia - lagt inn av Gustav - 12/10/2007 12:37:55
Jeg kan også melde at Bryggerikaia i Bodø ser ut til å ha fått tak i ny brygger og kommer i gang med eget øl igjen "snart".
rOPjsCpihId - lagt inn av vpzjtade - 2011/6/12 14:13:01
onzy8s , [url=http://pwzefocsblfr.com/]pwzefocsblfr[/url], [link=http://aqridlijvnma.com/]aqridlijvnma[/link], http://uqxtfjrmtndm.com/
lByzHJiJ - lagt inn av kingrugbyman - 2011/6/14 02:04:57
health insurance statistics >:))) accutane 8417

En invasjon av Chelsea-supportere

Da jeg kom på TMB tidlig på onsdag for halvannen uke siden var det fullt av Chelsea-supportere. De hadde chartret et fly fra Gatwick for å komme seg på fotballkampen mot Rosenborg. TMB er jo ikke så lett å snuble over, der den ligger i en bakgate, så jeg spurte dem hvordan de hadde funnet frem. «Enkelt,» sa de og dro frem et fillete kart som jeg gjenkjente som turistkontorets reklamefinansierte gratiskart: «Vi fikk dette utdelt allerede på flyet.»

Pubbesøket var tydeligvis organisert. At Three Lions var godt besøkt var ingen bombe, for de har spesialisert seg på fotballpublikum og er i stor grad drevet med britisk barpersonell. Men at de også flommet inn på TMB og Naboen kan bare skyldes planmessig organisering fra norske Chelsea-supportere.

Nysgjerrigheten min tvang meg til å spørre om hvordan de likte ølet. Kortfattet var synspunktene deres:

  1. Det var dyrt ... men det visste vi jo fra før.

  2. Juleølet med sine 7,5% syntes de var sterkt. Britisk øl er jo kjent for å være generelt nokså svakt, og det sterke juleølet på TMB fikk dem til å smile veldig bredt samt å mumle at dette ølet måtte de være forsiktig for ikke å gå glipp av Kampen. Smaken var de ikke helt bekvemme med. Ølet hadde noe uvant i seg. Jeg nevnte at jeg synes den har noen belgiske toner, og de kastet seg ut i mimring om øl de hadde smakt før kamper i Belgia og konkluderte med at det nok kunne stemme.

  3. De hadde tidligere på dagen smakt på Hansa og Dahls, men de virket ikke imponerte. De mente at det sikkert var en greit nok pilsner, men det var ikke skikkelig øl i deres øyne. De sa det forsiktig for ikke å fornærme, men det var tydelig at disse pilsnerne ikke oppfylte deres ønsker.

  4. De fleste andre ølene på TMB var gode og greie og slikt, men de hadde noe fremmedarttet mente de - noe langt ute i smaken når de svelget. Jeg foreslo at det kunne være at TMB brygger i amerikansk stil snarere enn engelsk stil. «Ja, det stemmer» nærmest ropte en av dem. «Akkurat sånn smakte ølet da vi var i Las Vegas.» Jeg lot være å spørre om Chelsea hadde spilt der, men det var tydelig at amerikanske humletypene som hyppig brukes på TMB falt noe uvant for engelske ganer.

  5. Men så kom de til TMB Pale Ale, og dermed sluttet de å lete. Den smakte visst akkurat slik som kjente hjemmefra. Jeg vet at TMB bruker ulike humletyper, og tidvis bytter litt også. Formodentlig bruker de engelske humletyper fra Kent til Pale Ale?

Etter hva jeg er blitt fortalt var de også på Den gode nabo. Der bidro de til å gjøre betydelige innhugg i fatet med Nøgne Ø God Jul. Det er med tvende sinn jeg tenker på det - rett nok er øl ferskvare og ølet var dem vel unt, men det hadde vært gildt om vi hadde fått beholde akkurat det fatet litt lengre.

Da kampen nærmet seg forsvant de alle til Lerkendal stadion. Chelsea vant 4-0 over Rosenborg den kvelden, og kanskje var seieren delvis båret frem av Chelseasupportere i topp humør etter å ha tanket opp på TMBs og NØs juleøl?


 

2007-11-15

Den 7. november dro Magni og jeg til Praha på en liten høstferie. For noen betyr slikt bruer, teatre, slott og pittoreske gater, men for oss betyr det øl og mikrobryggerier. Jeg vil i denne og noen følgende artikler fortelle om turen og Praha. Dessverre har jeg valgt Latin-1 som tegnsett på bloggen, så jeg får ikke alle aksentene korrekt (Anders dasker seg i hodet med en ISO-10646-spesifikasjon i etterpåklokskapens forklarende lys og vurderer å konvertere alt). Derfor blir det bare med de tegnene jeg får til. Sorry...

Etter reise og hotellinnsjekking var det umiddelbart tid for første pub. Vi bodde på Kamenická-gaten i Letná-området rett nord for sentrum, over Voltava. Som første pub valgte vi Svijanský Rytír som ligger i en bakgate et par kvartaler unna hotellet. Den hadde både godt øl og god mat, lovet guidebøkene.

Vi ble raskt skuffet, maten begrenset seg til baguetter og ølet var Staropramen pilsner og granát. Sistnevnte hadde til alt overmål stått litt for lenge på tapp, mens førstnevnte var en grei nok pils. Maten var ikke allverden, men det meste smaker godt når man er sulten. Puben var forsåvidt grei, kanskje litt bule-aktig, og med en håndfull gjester som så både lokale og faste ut, en større samling brennevin i gilde, glorete farge, og en billig variant av generisk inventar. Men likevel, det var ikke et slikt sted vi hadde utholdt 3 trange og klamme flytimer for å besøke. Skuffet noterte vi oss behovet for å sende en korreksjon til guidebokforfatteren - et forsett vi makulerte da vi kom ut på gata og oppdaget at vi hadde gått inn i galt hus. Typisk for Praha er at pubene er mange og små, så pub-døra og pub-skiltet gjerne kan tilhøre ulike puber om de er mer enn ti meter fra hverandre. Senere oppdaget vi også at stedet vi hadde gått på - Café U Baru - lå i et gammelt bryggerilokale. Ølhistorie finnes nesten overalt i Praha.

Vel ... vi skulle på Svijanský Rytír, og det gjorde vi. Der var langt mer klasse over sakene, med gode menyer og slikt. Det virket heller som en restaurant med godt øl, enn en pub med god mat. Så ble det middag en halvtime etter lunsjen, da. I det hele tatt var vi sjeldne sultne på denne turen. Ølet på puben var fra Pivovar Svijany, som er et bryggeri helt nord i Tjekkia, i byen Prísovice. Det var noe som gikk igjen: Puben som solgte et litt uvanlig øl kunne være oppkalt etter bryggeriet, uten at jeg er helt sikker på om dette formelt var «tied» pubs.

Første øl vi smakte var Svijanská Knezna 13° - et mørkt og godt øl som for min gana lå et sted mellom en bokkøl og en kraftig bayer. Den holdt 5,2%. Dette med prosenter og grader er forresten nokså forvirrende i Tjekkia. Tidligere pleide de universelt å oppgi styrke i grader Plato, som egentlig angir sukkerkonsentrasjonen i vørteren før den gjærer. Dermed er det en viss sammenheng mellom °P og %abv, for jo sterkere sukkerkonsentrasjon, jo større potensiale for alkohol. På den annen side, jo fyldigere, mørkere og søtere et øl er, jo mindre av sukkeret har blitt omdannet til alkohol. Derfor kan et lyst, tørt og lett øl på 12°P være sterkere enn et mørkt, søtt og fyldig øl på 13°P. Bedre blir det ikke av at tjekkerne ofte skriver 12°P som 12%, og da er det underforstått at det ikke er %abv (alcohol by volume), men prosenten på sukkeropplysningen i vørteren. Forvirret? I gamle dager var systemet med angivelse i Plato visstnok enerådende i Tsjekkia, men med EU-tilpassing har noen bryggerier forlatt det til fordel for angivelse i %abv.

Puben hadde også Svijanský Máz 11° - en grei og lett pilsner; Svijanský Rytír - en litt kraftigere pilsner; og Svijanský Kníze 13° - som kanskje ligger opp mot det vi ville kalle eksport i Norge, eller «gulløl» som bryggeriforeningen forsøkte seg med. Det er typisk for Tsjekkia: bryggeriene har et produktspekter av flere pilsnere i litt forskjellig styrke. Det siste ølet vi smakte her var Svijanske kvasnikové, som er et ufiltrert øl: et fyldig øl med uklar, gyllen farge og smak av gjær, fruktighet (appelsin?) og en viss skarphet.

Vi dro så inn til byen med trikk. Persontransport i Praha har tre nivåer: noen-og-tyve trikkelinjer gjennom i sentrum og ut til de nærmeste forstedene, undergrunnsbaner for rask masseforflytning mellom sentrum og forstedene, og busser som et spredenett fra undergrunnstasjoner og endestasjonene for trikkelinjene. Systemet er både genialt og fungerende. Sjelden ventet vi mer enn 10 minutter, vanligvis var det nok med ett trikkebytte på én tur, og de fleste stedene lå innenfor 200 meter av en trikkeholdeplass. En tredagersbillett kostet tilsvarende 3-4 bussturer i Trondheim, men sørg for å ha et godt diagram over linjesystemet og et godt bykart som viser alle holdeplasser.

Vårt første mål i sentrum var puben U Pinkasu. Denne er spesiell fordi historien forteller at det er den aller første som serverte pilsnerøl. Eieren hadde hørt om det nye ølet fra Pilsen, og han fikk fremskaffet noen fat gjennom venner. Ølet falt i smak hos både kunder og hos verten, og puben har alltid siden servert dette ølet. Jeg hadde bange anelser om at jeg ville finne en turistinfisert posh pub - dels fordi puben har en slik forhistorie, dels fordi den ligger i en sidegate like ved der to store handlegater møtes, Na prikope og Vaclavske nemesti, dels fordi Pilsner Urquell ikke akkurat er noe bakgårdsfirma i våre dager, og dels fordi jeg hadde sett den beskrevet som oppusset etter at den tidligere hadde forfallt til en nedslitt, brun bule. Heldigvis tok jeg feil. Puben var akkurat så bortgjemt at turistene ikke fant den, og prisene akkurat så lave at lokalbefolkningen fremdeles frekventerte den.

Det ville være løgn å si at utvalget på U Pinkasu var stort - de hadde ett øl på tapp, og det er Pilsner Urquell. Dette var noe som stadig gjentok seg. De fleste pubene serverte øl fra ett bryggeri, og ingenting annet - for en nordmann var det nesten som hjemme. De serverer forresten en upasteurisert Pilsner Urquell her - det er en trend som har begynt å bre seg i Tsjekkia, men så vidt jeg vet er denne varianten ikke tilgjengelig annetsteds. Ølet var forsåvidt godt, det var fyldigere enn vi er vant til hjemme, og skummet er imponerende tykt. Dette var gjennomgående for de fleste av pilsnerne vi smakte: til sammenlikning ble den norske pilsneren tynn og vannaktig og med uimponerende skum. Ja, skummet på en god tjekkisk pilsner kunne på det beste konkurrere med en respektabel stout.

Ølet på U Pinkasu etterlot ikke noe varmt og varig minne, og når jeg sjekker notatene våre, så ser jeg at vi beskriver den som grei, god, klar, gyllen, fyldig, tørr, frisk, litt syrlig, bitter, humleaktig og med aprikosaktig fruktighet. Magni kommenterer også at det var vanskelig å fange opp duften gjennom all tobakksrøyken, et problem som vi skulle erfare flere ganger på turen. Denne puben solgte altså upasteurisert Urquell, men i ettertid er jeg usikker på om det var hva vi fikk, eller om de hadde to øl, en «vanlig» pasteurisert, og en upasteurisert for spesielt interesserte. Den virket i alle fall ikke fundamentalt forskjellig fra andre pilsnere.

I ettertid ser jeg på web at puben visstnok også har et annet øl, men det så vi egentlig ikke noe til - kanskje vi ikke så godt nok etter. Det er et annet gjennomgangstema i reisen, for tsjekkiske ølsteder var ikke akkurat flinke til å sette øl-juvelene sine i rampelyset, og ingen skal beskylde tsjekkerne for å være pågående selgere.

 

2007-10-19

Når frisyren er viktigere enn ølet

Så sitter jeg fanget på en Gradermoen-pub. «Fanget» fordi utvalget av puber og øl bak sikkerhetskontrollen ikke er klodens bredeste. Men Guinness er da et sikkert valg, er det ikke?

Ikke på Gardermoden, tydeligvis. Den guin-nissen jeg fikk her var mistenkelig lys og gjennomsiktlig, og brakte tankene i retning av en half-n-half. Dessuten var den bitter i retning av det harske og manglet den sedvanlige fløyelsfløtemykheten.

Det bragte tankene i retning av en fundering over hvorfor enkelte puber synes det er viktigere med logoer og frisyrer og designmøbler og kuul musikk og fancy dekketøy og alt slikt, mens man tilsynelatende er både uvitende om og uinteressert i ølkvalitet. Det blir bare innpakning og ikkeno innhold.

Nei, det er ikke kritikk av hverken ølmerket eller bryggeriet som importerer det, for jeg tror ikke feilen ligger der - annet enn at de kanskje burde hatt flere og strengere kontroller av pubene.

Jeg burde jo klage, men førticentiliteren er allerede drukket opp. Selv dårlig øl er interessant, nettopp fordi det er dårlig, og uten rester av bevismateriale har jeg vel en dårlig sak. Jaja, neste gang.

 
Garderøl - lagt inn av Vidar Larsen - 10/19/2007 18:24:24
Tror du var skikkelig uheldig her. Nå har jeg av egen erfaring observert at det er vanskelig å få variert øl i Oslo-området. Men jeg klarte å få en fin Guinness på Gardermoen, med en liten kløver tegnet i skummet :) De hadde tilogmed bokkøl på flaske, så stedet var ikke helt ubrukelig. Og 0.6l pils. Bedre lykke neste gang.

2007-09-18

Blogge på engelsk eller norsk?

Jeg vurderer å skifte til å blogge på englsk, av flere grunner:
  • Det gir flere potensielle lesere, men det betyr også at jeg må vinkle innleggene mot et internasjonalt publikum. et vil blant annet si mer kontekst når jeg beskriver norske forhold.

  • Temaene børkanskje være litt mindre fokusert mot norske forhold, nettopp fordi det kanskje ikke er av like stor interesse for internasjonale lesere som for et rent norsk publikum.

  • Det gjør det også enklere å klippe og lime materiale fra øl-boka jeg knotter på, og som er i engelsk språkdrakt.

Hva mener dere, engelsk eller norsk?
 
- lagt inn av Arnt Richard Johansen - 9/18/2007 18:01:37
Da vil jeg se noe du har skrevet på engelsk først. Du har en _meget_ stilsikker språkføring på norsk, som er en fryd å lese. Men tatt i betraktning at de fleste nordmenn skriver dårligere engelsk enn de tror (meg selv inkludert), er jeg redd noe av vitaliteten i prosaen din kan gå tapt i utenlandsk språkdrakt.
- lagt inn av Knut Albert - 9/18/2007 20:06:31
Jeg synes du skal fortsette å bloge på norsk. Det er ingen andre som gjør den joben du gjør med å holde oversikt over alt som rører seg der ute i de norske bryggerimiljøene. Jeg har av og til vurdert å skifte den andre veien, men jeg er blitt for opphengt i det engelskspråklige konseptet. Det gir en del tilbakemeldinger fra hele verden, o det setter jeg selvfølgelig pris på. på. Det kommer til syvende og sist ut an på hva du vil bloge om. Stjørdalsøl er det vel greiest å omtale på norsk, enelsk cask ale kan man med fordel diskutere på engelsk.
- lagt inn av Martin - 9/18/2007 20:55:27
Jag är en trogen läsare av din blogg och jag tycker den är bra som den är. Jag läser också en rad engelskspråkiga bloggar, men jag märker att jag inte följar dem lika intensivt som det fåtal skandinaviska bloggar som finns.
Best på norsk - lagt inn av Håvard - 9/19/2007 16:10:25
Med fare for å gå i AOL-kategorien så synes jeg du bør fortsette å skrive på norsk, da jeg tror det bl.a. vil gi best kontroll med spissfindige formuleringer og syrlige kommentarer. Enkelte av oss setter pris på det :)
- lagt inn av Lars Marius - 9/21/2007 10:10:12
Jeg liker norsken din, og det norske fokuset uten masse forklaringer for utlendinger. Så rent egoistisk sett ville jeg nok foretrekke at du fortsatte på norsk. Men det er ingen tvil om at du har flere potensielle lesere på engelsk.
Norsk! - lagt inn av Frodo - 10/6/2007 01:00:48
Når jeg leser det du skriver får jeg assosiasjoner til både Knut Borge og Per Egil Hegge. Du har et godt språk; - jeg tror det er mye vanskeligere å uttrykke samme snert, kraft og karakter på engelsk. Dersom du ønsker å nå et bredere publikum kan du kanskje vurdere to blogger?
- lagt inn av Stine - 12/14/2007 10:18:50
Hei! Jeg blogger på engelsk, og det går fint det, men du får en helt annen "leserskare" Kanskje en # 2 blogg, hvor du oversetter, eller du kan kanskje begynne med å oversette noen artikler og legge inn etter den norske versjonen. (Du kan jo "begrave" den engelske i arkivet ditt og linke til den også) Fall ihvertfall ikke for fristelsen å legge inn et oversettelsesprogram - de jeg har sett gir helt hårreisende resultater - alle veier!

Er Nøgne Ø blitt et dameøl?

Ad omveier (nei, ikke hos tannlegen) kommer jeg tidvis i kontakt med KK - tidsskriftet som tidligere het «Kvinner og klær». De har tydeligvis oppdaget Nøgne Ø og ølet deres. En notis viste bilde av Brown Ale og beskrev det under merkelappen «dameøl». Jeg mangler viktige kvalifikasjoner for å etterprøve vurderingen. Men jeg husker at dette var et av de første ølene fra Nøgne Ø som Magni fullstendig falt for.

Men det var ikke bare smaken som har falt i KKs smak. Det er også et tidsskrift som med fokus på design, og de har begynt å bruke flasker fra Nøgne Ø som rekvisitter i ulike interiørbilder. Nøgne Ø har jo et selvbevisst, stilsikkert og litt minimalistisk design på etiketter og flasker. Hos KK hadde faktisk den nye gusjegrønne etiketten på bitteren falt i smak, for bitter var sammen med Brown Ale-rødt smakfullt brukt til å kontrastere fargene på gardiner og kjøkkenmaskiner.

Det er enda et skritt i rett retning, antar jeg. Og det er verd å huske at det ikke er six-pack-en med Ringnes-bokser som Nøgne Ø dytter bort, men vinflasker.

 
- lagt inn av Erik Dahl - 9/19/2007 14:47:03
Damer er vel kjent for å ha god smak! Det er forøvrig bullshit at damer ikke liker øl, de må bare presenteres for noe annet en den sure pilsen så mange opfatter som eneste alternativ.

2007-09-15

Om "maltøl" og "stjørdalsøl"

Disse to ordene blir upresist brukt litt om hverandre - og jeg er selv tidvis skyldig i denslags. Men la meg som botsøvelse forsøke å differensiere dem.

Ordet "stjørdalsøl" betyr opprinnelig øl fra Stjørdal, innlysende nok. Ordet kan nok ha vært brukt lenge som et generisk navn på et øl fra et bestemt område. Men som et eget begrep og et ord med rett til en plass i en ordbok, tipper jeg at det er under 100 år gammelt. Poenget er jo at det ut 1800-tallet var levende øltradisjoner over hele Trøndelag.

Odd Nordland gravde dypt i kilder om ølbrygging, kilder som var samlet i første halvdel av 1900-tallet. I dag kan det virke underlig at hverken Stjørdal eller stjørdalsøl har noen utpreget plass i boka hans. I farta kan jeg faktisk ikke helt huske om det er nevnt i det hele tatt. Det er selvfølgelig ikke fordi stjørdalsølet ikke fantes eller var uvesentlig, men antakelig fordi det selv på et såpass sent tidspunkt som 1960-tallet fremdeles ikke var blitt noe eksepsjonelt.

Det er derfor jeg mistenker at ordet "stjørdalsøl" først i etterkrigstiden også har fått en betydning som en øltype, og ikke bare som et generisk ord for øl fra Stjørdal.

Stjørdalingene selv synes helst å bruke begrepet "maltøl", ikke "stjørdalsøl". "Maltøl" er et bredere begrep, og brukes så vidt jeg vet om tradisjonelt gårdbrygget øl i hele Trøndelag. Det er et ord som tilsynelatende er enkelt å forstå, men som i virkeligheten er mer komplekst.

Ordet "maltøl" høres ut som smør på flesk, for øl er jo laget av malt. Nøkkelen til den problemstillingen ligger trolig i en eldre definisjon av "øl" som noe videre enn en ren malt-drikk. Etymologer har postulert at øl opprinnelig var et navn for en honning-basert drikk, som gradvis ble dreiet i retning av malt som basis. En passasje i Astrid Riddervolds bok "Drikkeskikker" viser det: Betegnelsen øl har også flere steder vært brukt på andre former for alkoholholdig drikke som enebærøl, sirupsøl, mysuøl [av melk]. Disse siste er ikke basert på gjæring av maltet korn, men nytter andre råstoffer slik navnene viser.

Slik jeg oppfatter bruken av ordet, er pilsen fra E.C.Dahls ikke "maltøl", enda den visselig er brygget på malt (og sikkert innenfor renhetsloven). På den annen side synes det som maltølet som brygges på gårdene ofte kan inneholde endel sukker for å få opp styrken. Det høres bakvendt ut, ikke sant? Svaret er at i Trøndelag er "maltøl" et ord som refererer til tradisjonelt brygget gårdsøl.

Dermed er "stjørdalsøl" et maltøl (i betydningen gitt over) fra Stjørdal. Men samtidig har det også uformelt blitt navnet på øltype slik den tradisjonelt brygges i Stjørdal, og der det fremste kjennetegnet er sterk røyksmak. Da jeg nylig hjemmebrygget et røykøl av tysk type, utbrøt et par som prøvesmakte det: "Har du begynt å brygge stjørdalsøl?". Det hadde jeg selvfølgelig ikke, og et ekte stjørdalsøl er langt mer enn bare røyksmak, men det illustrerer begrepsforvirringen.

Om ikke stjørdalingene passer seg, kommer noen og begynner å selge "stjørdalsøl" som er brygget annetsteds. De burde tenke på å få beskyttet produktbetegnelsen stjørdalsøl etter EUs regler, slik at det er betingelser på hvor og hvordan det kan brygges.

 
- lagt inn av Lars Marius Garshol - 9/16/2007 17:53:28
En interessant artikkel, men det hadde vært fint å få vite mer om Stjørdalsølet. Hvordan smaker Stjørdalsøl? (Røkt, ja, men det er vel mer ved det?) Hvordan brygges det? Hvem lager det i dag? Osv. :)
- lagt inn av Anders Christensen - 9/17/2007 22:34:58
Jeg tror den beste websiden finnes på http://home.online.no/~gretafs/maltol/ som har noe som heter Norsk Maltøltidende. Det ser ikke helt oppdatert ut, men har veldig mye relevant info fra en person som står midt oppi bryggingen av maltøl i Stjørdal.
- lagt inn av Knut Albert - 9/18/2007 20:12:45
Det ser ut som det er noen sider på vei opp her: http://www.vestmo.com/index.htm
Smak - lagt inn av Gustav - 9/20/2007 16:20:27
Maltøl/Stjørdalsøl ser ut omtrent som en porter. Det smaker malt, røyk og litt brent. Forholdsvis mye restsødme. Det er nesten ikke kullsyre i ølet og det serveres vanligvis godt over kjøleskaptemperatur. Som Anders antyder, så er ikke pils i nærheten av et maltøl :-)
- lagt inn av Reimund - 9/29/2007 15:18:19
Sitter nå og melter i Soinnhuset vårt. Klokken 7 i dag ble ferdiggrodd korn lagt på kjerringa for melting (tørking). Været er ideelt: 15 grader, litt vind, og skyfritt. Det ligger til rette for et godt malt. Dette skal vi brygge av til jul. Her i gata brygges det omkring 700 liter øl forste helga i desember. Det er den rette tiden for å få et godt øl til jul. Det er sant som det sies i teksten at det brygges mye øl av malt rundt om i landet, men det er som regel ikke tørket på den måten vi gjør det her i Stjørdal. Det må litt røyksmak til for at det skal være skikkelig maltøl. I morgen kveld er ca 125 kg malt klart til brygging. Det ser lovende ut.

2007-09-10

Ringnes-kommentarer som falt noen tungt for brystet?

Natt til søndag kom det en kommentar til et innlegg som jeg skrev på bloggen min 5. mai i år. Jeg nevner det eksplisitt her, siden det neppe er så mange som graver bakover for å se etter kommentarer på gamle innlegg.

Kommentaren innleder med: Å si at Carlsberg/ringnes ikke har bidratt med å bedre utvalget i Norge... vel da vet du ikke hva du snakker om. Der tar du skrekkelig feil. Deretter går forfatteren over til å liste en lang rekke med øl fra Ringnes. Dette er formodentlig et tilsvar på hva jeg skrev: Ringnes har ikke akkurat ledet an i utvidelse av utvalg. Snarere tvert om, de siste årene har deres våteste drømmer øyensynlig vært å legge ned lokale bryggerier og redusere antall varianter. Jeg går så over til å beskrive hvordan dette er i ferd med å endre seg.

Siden kommentaren kommer anonymt, har jeg ikke noen bedre måte å svare på enn å komme med mitt tilsvar som åpent svar på bloggen. Det eneste vedkommende har gjort for å identifisere seg er å navngi seg som "knut" (nei, det er neppe Knut Albert) uten noen link eller epostadresse.

Jeg står ved det jeg skrev, og jeg har vanskelig for å se at Ringnes har ledet an i å bedre ølutvalget i Norge de siste årene. Nå er "de siste årene" et noe vagt begrep, men la oss konkretisere det til tiden etter 2000. Selv de tre siste årene - som er hva innskriveren selv setter som tidsramme - er slett ikke Ringnes det første jeg tenker på dersom noen sier "ølutvalg". Dessuten har jeg en magefølelse som hardnakket insisterer på at Verden-Rundt-serien dels handler om å okkupere hylleplass i butikker og puber, og dels handler om å kunne reklamere for tvilling-produktet i den alkoholfri Munkholm Horisont-serien. Men hva vet vel jeg om det ...

Man skal være temmelig Ringnes-patriotisk for å hevde at Ringnes har ledet an i utvalgsøkningen. Og bare for å si eksplisitt det jeg tror og håper og tror de fleste leserne av bloggen har fått med seg: Jeg synes ikke ørten typer lys pilsner er et bredt utvalg. Utvalg er når man har ulike øltyper og øl som smaker vesentlig ulikt. Utvalg er ikke et stort antall øl av samme type og lignende smaksbilde.

Også andre setning i sitatet mitt står jeg ved, for jeg mener at Ringnes har vært blant sinkene i den utviklingen av ølutvalg som vi har sett i tiden etter 2000 - ja også de tre siste årene. At knut mener jeg der tar "skrekkelig feil" får heller være hans problem. Interessant er det også at vi ikke ser ut til å være uenige i fakta, bare i vurderinger.

Ellers synes jeg å lese ut av kommentaren et argument at Tou og Nordlandspils er lokale merker som fortsatt består og som Ringnes/Carlsberg satser på. Sålangt jeg har oppfattet, så har Ringnes lagt disse bryggeriene ned, og det eneste som er "lokalt" ved disse produktene, ligger vel i retorikken på etikettene? Det virker rett og slett forunderlig å trekke disse frem som eksempler på at Ringnes satser på det lokale.

Men jeg vil gjerne samtidig komme med en oppfordring til deg, knut. Hva om du identifiserte deg - gjerne via email til meg. Det er flere ting jeg merker meg ved kommentaren din: måten du svarer på, tonen i kommentaren, for ikke å si lista med over ølmerker, typografien som lyser klipp-og-lim, samt den hintingen om at du vet hva som kommer i serien "House of Beer". Du skulle vel ikke tilfeldigvis være ansatt hos Ringnes eller tilknyttet dem på en eller annen måte? Jeg ville bli både skuffet og overrasket om folk hos eller i tilknytning til Ringnes anonymt la inn lista over produktspekteret sitt via bloggens mulighet for kommentarer.

Faktisk kommer jeg til å redigere bort produktlista - i første omgang i alle fall til du har identifisert deg, og det er klarlagt at du ikke har noe med Ringnes å gjøre. Kommentarene er ment å være en mulighet for nettopp kommentarer, ikke som arena for produktinfo fra leverandører, og jeg ønsker å kjøre med god margin på min tolkning av det skillet. Jeg tar selvfølgelig vare på en kopi, og de som ønsker det kan få se originalversjonen av kommentaren, send meg i så fall epost.

 
Ringnes og det norske ølmarkedet - lagt inn av Erik Dahl - 9/11/2007 10:16:22
Det er ikke noe vi ølentusiaster ønsker mer enn å se et stort og variert ølutvalg her i landet. Men for å tilføre og opprettholde dette er vi avhengige av en rekke lokale mindre aktører. Det er jo ren logikk og sunn markedsøkonomi at en stor sentralisert aktør ønsker å treffe flest mulig med mest mulig nøytrale produkter. Det mange av de små aktørene står for er en idealisme og et ønske om å tilby noe mer spesielt uten å ha like mye press på seg til å skaffe store markedsandeler. Klart det må gå rundt, men det er enklere å få det til å gå rundt når hele bryggeriet koster under en million og staben består av 2-5 personer. Dette er småskalaprodusenter som står for mangfoldet, vi hadde aldri hatt IPA, Amber, Porter, Wit etc. av den typen f.eks. Nøgne Ø og Haandbryggeriet tilbyr om det var et stort konsern som hadde brygget dem. Salgstallene er jo så små at de knapt vises i statistikken over hva som omsettes her i landet. Når så disse pionerene i norsk målestokk klarer å skape en viss interesse for det man omtaler som spesialøl kommer så de store bryggeriene med sine tolkninger av samme øltyper, men ingen kan vel med hånden på hjertet si at det vi har sett fra Ringnes og Aass med flere blir noe annet enn forsiktige forsøk.

Jeg synes allikevel at det er gunstig at de store bryggeriene tilbyr øl som er med på å skape interesse for at det finnes mer enn pils. På samme måte som at det er de små aktørene som har skapt interessen i utgangspunktet for at i det hele tatt de store våger å forsøke seg på dette. Dette er en sirkel som vi forbrukere tjener på med hensyn til utvalg. Sett på denne måten bidrar også Ringnes noe til den norske øl floraen, men naturligvis med helt andre motiver enn våre mikrobryggerier. De ser på blant annet Danmark og har sett at de små begynner å ta markedsandeler fra de store. Carlsberg har også kastet seg på spesialøl markede gjennom egne merker og import, mye av dette er også blitt svært bra. Men også her ser vi at deres innsats er proporsjonal med en allerede stor og etablert interesse for spesialøl. De store følger med for å ikke miste markedsandeler og når dette viser seg å være fornuftig satsing våger de seg forsiktig videre. Jeg er glad for dette og vet at forbrukere flest er en treg og tung masse å vende bort fra det kjente og trygge. De store er med å påvirker massene til å våge seg på litt andre øltyper som ikke blir for mye nytt på en gang. Så langt er jeg enig, men å omtale Ringnes som innovative og pådrivere blir helt feil. De følger etter i allerede opptråkkede spor med enklere og mer tilpassede produkter.

Det mest negative med Ringnes og diverse andre bryggerier sin satsing på spesialøl er når de tungt markedsfører nok en serie lyse pils som spesialøl. Her bruker man begreper som øl fra hele verden og andre store ord, mens produktene er så identiske med allerede eksisterende produkter at den jevne forbruker ikke ser poenget i ”disse nye spesialølene”. Til syvende og sist dreier mye seg om å skaffe seg synlig hylleplass i butikkene. Så når Knut sier at det er forbrukerne selv som har valgt bort Frydenlund så er det kanskje Ringnes som i konkuranse med seg selv har lansert for mange produkter i samme varegruppe at salget går ned til under streken og nok et produkt må terminenes. Om ikke alle de nye pilstypene var lansert og Ringnes hadde satset på kraftige humlet og overgjærede produkter tviler jeg sterkt på at det var Frydenlund det ville gått på bekostning av. Selv produkt utviklerne hos Ringnes har ønsker om å lansere mer spennende produkter enn nye pils, men de har andre hensyn å ta. Slik er det bare og man må virkelig ha sovet i timen for å virkelig tro at det er Ringnes som presser frem nye ølvaner her i landet. Men forbruker mønsteret har snudd og Ringnes kommer til være med å bidra på sin måte de også så lenge vårt forbruks mønster er i endring. Men det er fortsatt de andre som står for det mer risikable nybrottsarbeidet. Vi står i stor takk til disse idealistene.
Erik Dahl

Sinker - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/12/2007 11:31:56
Jeg skal være litt kortere enn Erik, (fint om du legger inn et avsnitt eller to Erik, det blir så mye lettere å lese da)

Ringnes og Hansa må sies å være de største sinkene i klassen. Hansa kanskje i ennå større grad enn Ringnes. At Knut påstår at Ringnes ikke er en sinke for stå for hans regning, men jeg vil våge å påstå at et slikt utsagn vitner om svært liten peiling på ølsorter og ølmarkedet i Norge. Såsant Knut ikke er ansatt i Ringnes da, som Anders ser som en mulighet. I så fall reflekterer jo disse meningene hva Ringnes har gjort for det norske ølmarkedet de siste (ti)årene. Hilsen Yngvar. (som gjerne tar en debatt på dette med både Knut, Ringnes, Hansa eller hvem det nå måtte være.)

- lagt inn av Erik Dahl - 9/12/2007 16:09:49
Bare for å svare Yngvar's innlegg. Jeg skriver med avsnitt, men de forsvinner når det postes her av ukjent grunn.
avsnitt - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/12/2007 21:09:55
Erik: Hvis ikke Anders mener noe annet, prøv med
to ganger for å lage avsnitt. Det er html-koden for avsnitt, (eller noe sånt) og fungerer ihvertfall på Ratebeer for å lage avsnitt. Vil tro blog-softwaren til Anders fungerer på en liknende måte.
avsnitt II - lagt inn av Yngvar Ørebek - 9/13/2007 11:17:38
Steike å klønete av meg.
< br > må du bruke, uten mellomrom.
avsnitt i kommentarer - lagt inn av Anders Christensen - 9/13/2007 15:47:23
Jeg er ikke sikker på om
fungerer, for jeg tror det skrives om slik at det kommer frem som tekst og ikke som markup (men det vil jo denne kommentaren vise). Jeg skal se om jeg ikke kan få fikset så den mest basale HTML-en kan brukes.
Øhhh oops - lagt inn av Anders Christensen - 9/13/2007 15:50:09
Eh, det virket visst allikevel. Jaja. Gjør som Yngvar skrev, og bruk BR mellom større og mindre enn. Jeg skal oppdatere litt i teksten på kommentarsidene og evt sette det inn i innlegget til Erik.
HVor ble det av Knut? - lagt inn av Erik Dahl - 9/18/2007 09:04:38
Avsnitt eller ei, jeg savner en tilbakemelding fra Knut. Han innleder til en debatt med sin argumentasjon, men jeg savner en oppfølging når det kommer frem andre meninger. Det er liksom det som er en debatt. Kom igjen, vis at du klarer å stå for dine meninger!
- lagt inn av Gustav - 9/20/2007 16:30:52
Det finnes et forholdsvis lite, men interessant, marked for noe annet enn lys lager. Det har Ringnes tydeligvis fått med seg og ønsker å gjøre noe med. Det synes jeg er bra.

Så er spørsmålet hav de skal gjøre... De kan selvfølgelig, som jeg tror noen ønsker, trekke seg litt tilbake og gi bort markedsandeler til andre. Neppe en aktuell løsning for Ringnes, og jeg anklager dem ikke for å la være. Derimot kommer de med en del produkter som er "annerledes". Det synes jeg er bra, og adskillig bedre enn at hyllene fylles med kun pils.

At vi har et marked preget av få og store aktører er ikke unikt for øl. Du kan jo ta en liten runde i en større dagligvarebutikk og se hvor mye som kommer fra små og uavhengige aktører. I tillegg til noen flasker Nøgne Ø får du kanskje med deg en ost eller to, men der slutter det omtrent. Er det Ringnes eller Norgesgruppen sin feil?

Norges ølmarked - lagt inn av Øldrikker - 9/24/2007 17:22:49
Hei! Takker først for interessant lesning, det er mye bra som står i bloggen din (som jeg tilfeldigvis kom forbi) Leste med interesse debatten rundt norske makroølprodusenter generelt og Ringnes spesielt. Ikke så rart at det fort blir fokus på Ringnes, de har jo omlag 55-60% markedsandel av alt øl i Norge. Norsk øltradisjon handler om undergjærede pilsnertyper, det er slik alle større bryggerier har lagt opp sin produksjon. Når så flere "lokale" bryggerier havner under hhcv Ringnes og Hansa og disse igjen lager omtrent det samme produktet alle sammen (bortsett fra flaske(boks), og Norge kun består av 4,7 millioner innbyggere sier det seg selv over tid at man får det som økonomene kaller suboptimalisering. For mange enheter rundt omkring lager det samme produktet når man heller kunne holdt produksjonen på et par steder med dertil egned logistikk. Det som skjer er jo at mange bryggerier i Norge i dag rett og slett lider av kraftig overkapasitet, dvs. at de produserer ikke varer i "åpningstiden", linjene står ubrukte. Dette betyr nedleggelse av mindre bryggerier og mer strømlinjeformet produksjon. Det er viktig å huske på at vi som nevnt kun er 4,7 millioner innbyggere i Norge, omtrent en tredjedel av London. Dette gjør desverre at veldig mye spennende øl aldri vil få noe særlig fotfeste i Norge. Markedene blir for små ift kostnadene det er å lage det (eller hente det fra utlandet). I tillegg er vi nedsyltet av avgifter, vi kan ikke kommunisere noe rundt øl i Norge, og vi har en grense på 4,7% på all alkohol som selges i dagligvarebutikkene. Det gjør at man må på polet, som solgte ca 700 000 liter øl i fjor, omtrent like mye som en stor dagligvarebutikk i Norge. Det jeg prøver å si er at forholdene i liten grad ligger til rette for å utvikle ølkultur i Norge (utover for entusiastene). De store bryggeriene kan ikke hive seg på "hobbyprosjekter" a la Handbryggeriet (for å være litt slem). De kan sikkert lage produktene, men det vil ta så mye tid, kapasitet og koste så mye at man vil effektivt tape penger på dette ift å produsere en ny pall med Ringnes eller Tuborg som nordmenn tross alt drikker mest av. Når det gjelder Ringnes har de jo prøvd med vekslende hell vil jeg si, og langt mer enn Hansa som stort sett har lansert skvip og vokser pga prisreduksjoner. Weissen deres er god til å være butikklasse (men folk kjøper den visstnok ikke), noen mørkere lagere gir litt dybde i sortimentet og de har enkelte gode øl her og der. Dog vil Ringnes aldri bli slik som Nøgne Ø, det er heller ikke noe poeng å sammenligne dem. Der Ringnes er en Toyota (for folk flest), er Nøgne Ø kanskje en Jaguar (dyrt og for de spesielt interesserte) Jeg vet endel om Ringnes og jeg vet også at de har sett på "spesialøl"/overgjærede øl, men funnet både markedene for små og variantene for kompliserte ift makrostørrelsen de må ha. Dessuten handler det meste i Norges ølmarked om å kjøre inn kostnadseffektive varianter til butikkjedene som stadig skal ha mer igjen fra sine leverandører (gjelder ikke bare øl, men alt annet også) Avslutningsvis vil jeg si at Ringnes ihvertfall har prøvd i det minste i de siste årene. Selv om LITE øl og tilsvarende ikke er særlig spennende for ølkjennere, er det nok slik at mange nordmenn synes det er supert med et lettdrikkelig øl du blir like full av men med færre kalorier. Sikkert derfor såpass mange kjøper dem også. Men å gjøre narr av Ringnes fordi de ikke lager øl av samme kvalitet som Nøgne Ø synes jeg egentlig ikke har noe for seg. De har begge, på hver sin måte, fullstendig forskjellige tilnærming til det markedet de opererer i (som sjelden er det samme)
Tull og tøys - lagt inn av Yngvar Ørebek - 10/18/2007 18:39:29
Dette går først og fremst til Øldrikker: At Ringnes ikke skulle kunne lage noe mer spennende enn kjipe og halvkjipe lagerøl, fordi det er for dyrt og lite salgbart er bare sludder. Danmark har vel ca 800 000 flere innbyggere enn oss, og der var Carlsberg en av de første som begynte med det såkalte "spesialølet". De hadde riktignok 4-5 brewpubs, og Brøckhouse var startet opp, noe importøl fantes også, men Carlsberg med sin Semper Ardens serie klarte å gi spesialølet oppmerksomhet og salg. Selvfølgelig spiller også litt kultur inn, som feks ølforbruk og at det er mer normalt med øl/alkohol til maten, de hadde også en stadig sterkere forbrukerorganisasjon i Danske Ølentusiaster, men Carlsberg gjorde masse på egenhånd. Genistreken der var nok først og fremst å kombinere øl og mat, trekke inn profilerte kokker og restauranter, lage det litt eksklusivt, og ikke minst kjøre tungt mot pressen. Og ikke minst, de laget bra øl. Ikke alle var vellykket på egen hånd, men parret med den riktige maten så funket det big time.
Og nei, jeg gjør ikke narr av Ringnes, de er for dyktige til å gjøres narr av, men det er kjipt å se på at de bare vil brygge "jentetiss". Det er jo godt mulig at det skyldes styring fra København, hva vet jeg, men direkte spennende og verdt å kjøpe igjen, det er det ihvertfall ikke.

For å kjøre videre på bil-analogien, så tror jeg mesteparten av ølet til Ringnes faller inn i Lada-kategorien, mens noen, feks Julebokk, helt klart er i Toyota-land. Så skal jeg heller være enig i at mesteparten av NØ-ølet havner i Jaguar, Bentely eller Rolls-Royce klassen. Forskjellen på meg og deg er bare at jeg ser det fra nytelses-vinkelen, og ikke fra salgbarhetsvinkelen. ;-)
Til slutt, bare for å understreke at jeg overhodet ikke hater Ringnes: Måtte de lenge, lenge leve, og få lov til å kjøre sitt eget løp uten å bli styrt for mye fra utbytte-hungrige eiere.

Skål!

Forskjeller - lagt inn av Øldrikker - 11/24/2007 12:53:43
Mye bra i Danmark, ingen tvil om det. Vesentlige forskjeller er dog at i Danmark kan man selge de spennende øltypene i enhver butikk, i Norge kan de kun selges på polet. I Danmark kan man sette flaskene frem i barene og oppfordre til kjøp, i Norge må man gjemme de bort i kjøleskap og la kundene selv finne ut at de har lyst på en spesialøl I Danmark kan man gi rabatter på øl og spesialtilbud, i Norge er det ikke lov å selge øl på tilbud I Danmark kan man reklamere for øl og lage mye oppmerksomhet rundt variantene, i Norge får du bøter og dommer mot deg ved å gjøre det samme. I Danmark har ikke butikkjedene samme makt som i Norge, og det er heller ikke så mye spennende spesialøl under 4,7% desverre. I Danmark er det lite avgifter på øl, i Norge er dette et helt eget kapittel for seg selv. Produsenter, som Ringnes, skulle mer enn gjerne hatt mulighet til å selge spesialøl, men det er desverre latterlig mange rammebetingelser i dette landet som gjør at folk flest heller drikker pils og hjemmebrent.

2007-09-01

Øl-oasen i Skorovas

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Skjenkestova i Skorovas, for jeg har med interesse fulgt med på epost-nyhetsbrevet deres som til stadighet har fortalt om nye ølslag de fører.

De har over 80 ulike ølslag (og masse akevittsorter), noe som er særdeles respektabelt etter norske forhold, men når man tar med at summen av antall fastboende i 2-3 mils omkrets rundt Skjenkestova sannsynligvis er under 80, så er dette ganske oppsiktsvekkende godt utvalg. Riktignok er det mange som bruker husene i Skorovas som hytter, men lell ...

Utvalget var altså bra, selv om alt der var mer eller mindre kjent fra andre steder i Norge. Slikt er tross alt ikke til å unngå, når man har et system der alt utenlandsk øl kanaliseres gjennom noen få, store importører. Et annet positivt poeng var ølmenyene, som var forbilledlig satt opp. Rett nok har Cardinal gode ølmenyer eller info-permer om ølene de selger, men Skjenkestova lå nok noen hestehoder foran etter min magefølelse.

Det var også med stor glede jeg registrerte at de aller fleste besøkende ikke bare var åpne for, men faktisk innstilt på å forsøke nye ølslag. Det virket som det var svært lite lys pilsner som ble solgt denne kvelden. Ja, jeg tror ikke jeg har vært noen pub i Norge der mindre andel av salgsvolumet var lys pilsner. Kanskje det er slik at om du går på en pub som er kjent for sitt utvalg, så er man også litt mer åpen for å forsøke noe litt annerledes?

Et annet stort gledespunkt denne kvelden var at jeg begynte å fremføre min vanlige elegi over hvor synd det er at Jämtlands bryggeris øl ikke er å oppdrive i Norge, så svarte pubens innehaver, Inge Staldvik, at det var et øl han hadde lyst til å importere, og som han allerede ville ha importert, dersom de ikke hadde vært så mye byråkratisk papirsøl rundt det. Endelig noen som forsøker å gjøre noe med Jämtlands i Norge! Utmerket! Det var nære på at jeg kastet meg rundt halsen på ham og gav ham en klem. Det var tydelig at det var ekte ølglede som hadde fått ham til å åpne denne puben, og sikkert tilsvarende kjærlighet til hjemstedet som hadde fått ham til å legge den til et sted som markedsøkonomer ville kalt 'galskap'. Takk og pris at noen går på tvers av 'fornuften' og viser at det ikke bare er mulig, men også bærekraftig.

Lokalene var fine og funksjonelle, ikke så store, men til gjengjeld intime og stemningsfulle. Men som jeg tidligere har skrevet, så er det ikke først og fremst lokalene som skaper et utmerket skjenkested. Det som virkelig betyr noe, er betjeningen og gjestene i fellesskap. Dette var et godt eksempel på en ekte naboskapspub, en pub der du på godt og vondt ikke kan smyge deg inn og stikke deg bort i en krok. Om du forsøker det, så kommer det noen og drar deg med i fellesskapet. Og slik skal også alkoholkonsum foregå: ikke i ensomhet i en krok, men i sosialt fellesskap.

Puben er åpen bare en og annen lørdag, men et stort vareutvalg gir ikke kvalitetsproblemer sålenge man oppbevarer drikkevarene riktig, og pubeieren ikke har noe imot at det binder opp litt penger i varebeholdning. Servering fra fat blir selvfølgelig vanskeligere, men pytt sann, jeg kan leve godt med bare flaskeøl.

Vi tre fra Trondheim var kanskje de som hadde reist lengst denne dagen, men jeg fikk inntrykk av at det var mange som kombinerte helge-hytteturen med et pub-besøk (eller omvendt). Og det var visst mange som delte på transport og som sikkert hadde reist et stykke. Siden ingen av oss tre ønsket å ofre seg som sjåfør, så hadde vi med telt og overnattet. Det var en lang tur for oss, faktisk like lang som om vi hadde reist til Östersund, og derfor blir det nok ikke hver helg vi drar dit. Men tilbake, det vil vi.

 

2007-08-13

Ølve på Egge bryggeri er visstnok solgt

Dette er ifølge en sidekommentar i en reiserapport (se side 24) for et følge som blant annet besøkte dette bryggeriet. De besøkte ulike bryggerier i Trøndelag i begynnelsen av mai, deriblant Ølve på Egge. Tilsvarende reiserapport står i nyhetsbrevet til Mære landbruksskole, som såvidt jeg vet bare finnes i papirversjon.

Ifølge denne sidekommentaren, er altså bryggeriet solgt fra Magne Bjerkem til fem familier. I Brønnøysundregisteret ble endringen registrert 12. juni i år, og ny adresse er Vestre Elnan i Sør-Beitstad. Utfra navnene i styre og ledelse (slik det er registrert i Brønnøysund), ser det ikke ut til at Magne Bjerkem eller familien på farsgården hans er med videre i bryggeriet.

Beitstad er også stedet der et annet bryggeri nettopp har sett dagens lys: Yttervik gård, men det ser så absolutt ut til å være et annet initiativ enn videreføringen av Ølve på Egge. Daglig leder for Ølve på Egge er nå Haakon Kvam, men jeg vet ikke om det er noen forbindelse til Steinar Kvam, som er i startgropa på å opprette et gårdsbryggeri på Kvamstrøa på Inderøy. Formodentlig er det ikke det, siden svenskene som er nevnt over besøkte begge disse to stedene. Av en eller annen grunn står fremdeles Bjerkem-familien registrert som eiere av selskapet, men det er muligens bare treghet i systemet, siden reiserapportene eksplisitt sier solgt.

Hva betyr dette så for ølet fra Ølve på Egge? Jeg vet ikke. Det høres ut som om noen andre tar over. Forhåpentligvis vil de videreføre bryggeriet og tapping på flaske, for salg fra fat på bestemte gårder til lukkede lag er veldig lite tilgjengelig for oss vanlige øl-entusiaster. Kommer det til å endre på øltyper? Aner ikke, men jeg håper ikke det, for de siste flaskene med ØlveØl som jeg har smakt er en av mine favoritter. Jeg tror dette ølet har endret endel karakter siden det først ble sluppet på Vikingfestivalen på Egge for noen år siden.

Ett av styremedlemmene for Ølve på Egge er ifølge websidene til Bygdasentralen i Beitstad er tilknyttet noe som heter Kukkudal Maltøllaug. Jeg har ikke funnet noe mer info om dette lauget, men det er kanskje en indikasjon på at bryggeriet vil fortsette å brygge i tradisjonell stil?

De har allerede installert seg i nye lokaler i Sør-Beitstad, der de brygger i kjelleren på en trønderlån. Både den svenske delegasjonen og en beskrivelse på RateBeer (let frem til Cinnamongirls beskrivelse fra 29. juli) har referert til dette.

 
Ølve på egge Bryggeri AS - lagt inn av Haakon Kvam - 9/30/2007 21:05:20
Det stemmer at bryggeriet er solgt og flyttet til Sør-Beitstad. Konseptet og ølet videreføres på samme måte.

Vi satser på en økning i produksjonen slik at ølet forhåpentlig blir tilgjengelig på flere steder.
Haakon Kvam

zfdfsd5 - lagt inn av 2moons dil - 2009/8/24 07:11:13
This is my first time comment at your blog. Good recommended website.

2007-06-27

Å Fydda!!

I kveld var det Magnis tur til å plukke og servere en flaske fra ølkjelleren, og det var med litt skepsis jeg så at det var lyst og klart øl. Fargen var strå til gyllen, skummet var nesten hvitt. Nåja, det trenger jo ikke å være ille av den grunn. Aroma var søtlig-fruktig med mye citrus, og fikk meg til å rynke øyenbrynene, om ikke også på nesa.

Jeg kom halvveis i første slurk da jeg utbrøt et «Fydda!!». Dette var noe av det verste jeg har smakt. Det var en søtkvalmende kunstig smak med både citrus og banan og mye annet, samtidig som den hadde en svak surhet og snev av tannpasta. Det minnet meg kanskje mest om oppvaskvann av den typen der oppvasksåpa til alles lettelse øverdøver det verste.

Elendigheten var polsk og het Imbirowe Classic Gingers Beer, og den kan på alle plan frarådes. Magni hadde funnet den sammen med cider på butikken - for så vidt ikke en spinngal plassering - og kjøpt den siden den var navngitt som øl. Det hele kommer i en spygrønn 33cl flaske - og sjelden har flaskefargen vært bedre valgt. Den er merket med 4,1% ABV men også 11,8% «by weight», og begge kan ikke være sant, så etiketten ljuger.

Det den ikke hadde i kvalitet, tok den i det minste igjen i kvantitet på ingrediser - for den hadde E-stoffer og fargestoffer (som må ha vært sparsomt brukt), aromastoffer og sukker i like former. Det er slike moderende heksebrygg som får en til å sende milde og varme tanker til Renhetsloven.

Vi drakk ikke opp.

 

2007-06-26

En salutt på fødselsdagen

Forleden hadde jeg fødselsdag, og det ble feiret på lørdag. som salutt valgte vi å «sende opp» to flasker av den typen som Steinar og jeg brygget, og som spredte seg ut over kontoret til Andrew Iversen da vi litt ondsinnet overbeviste ham om å åpne en flaske der.

Denne gangen tok jeg visse forholdsregler, og den ble åpnet på plenen, med regnjakke, tykke arbeidshansker, hette og beskyttelsesbriller. Jeg kan bevitne at det var futt i flaska. Da korken på første kom fri, ble den dyttet med så stor kraft inn i hånda at det gjorde vondt ... gjennom de tykkhudede arbeidshanskene. Jeg siktet ikke rett opp - av naturlige grunner, men mener at med ca 45 graders vinkel, så skjøt jeg strålen av øl og bunnfall ca 6-7 meter bortover i horisontal retning.

Her er en film, og under er gitt noen bilder.


Her står jeg og er litt skeptisk før første oppskytning. Vil det bli et lite poff eller noe spektakulært? Vil flaska revne? Vil jeg få det hele i over meg?


Første oppskytning. Her klarte jeg ikke å få korken fort nok av, så litt av spruten gikk i korken og hanskene og slikt. Fin, samlet stråle.


Andre oppskytning, fin stråle, men det er tatt litt tidligere i prosessen, så det er ikke fullt så imponerende.


Flaska var nesten helt tom etterpå, det var bare litt tyktflytende grums igjen, det er så vidt mulig å se det dryppe noe fra tuten. Den «dråpen» var vel nesten det eneste som var igjen på flaska etter åpning.

Til slutt vil jeg gi skryt til de flaskene som Nøgne Ø bruker. Jeg tror det er nye, tyske panteflasker. Det er nok andre flasker som ikke ville tålt trykket, men disse flaskene har holdt. De er ønskeflasker for enhver hjemmebrygger. Takk til Bjørn Ove for bildene, og Magni for filmen.

La meg til slutt nevne at dette ikke var ment som et realistisk øl. Vi laget en batch der vi hadde problemer med filtreringen, og så dyttet vi restene på noen flasker under mottoet «se hva som skjer». Jeg bare nevner det, for etter det forrige innlegget har flere utvist forsiktighet i omgang med flasker som vi har brygget. Det er ingen grunn til det. Helt sant!

 

2007-06-22

Yttervik gard, enda et bryggeri

Her kommer dagens tilskudd til lista over nye trønderske bryggerier (eller rettere sagt lista over trønderske bryggerier som jeg har snublet over). Yttervik Gard har servering av øl som de selv brygger. Utfra hjemmesidene kan man lese at de sluttet med planteproduksjon og satt igjen med et digert drivhus. Derav kom ideen om lage det om til et serveringslokale med mat og selvbrygget øl. Hjemmesidene er SHdir-safe, og dermed ikke så veldig informative, men de gir et visst innblikk i bryggeaktiviteten. Litt mer finnes på en webside for Steinkjer Næringsselskap.

Selv kaller de det et housebrewery, som er en betegnelse jeg ikke tidligere har sett. Dersom man skal presse dem inn i velbrukte betegnelser, så bør det heller bli gårdsbryggeri, i tillegg til mikrobryggeri og håndverksbryggeri. Det er ennå uvisst for meg om de serverer generelt eller bare til lukkede lag.

Det virker som de har flere typer øl, hvorav noen er smakssatt med urter - timian er nevnt. Dermed er det mulig at de går inn i markedet med tradisjonelle urteøl, eller gruit-øl. Det finnes en hel rekke med slike humleerstatninger, og på det området er vel Nils von Hofsten den store autoriteten. Etter at humla hadde vunnet frem, var det ifølge ham ganske få urter som ble brukt i konkurranse med humle, de aller fleste ble brukt i mangel på humle, og ølene de gav stod lavere i kurs. Men dersom humle er målet, så blir intet annet helt det samme.

Heldigvis har vi kommet så langt at det er blitt inn med øl som er smakssatt med annet enn humle, og akkurat det markedet kan det virke som om Yttervik gard sikter seg inn på. Det kan vise seg å være lurt, for det er nok få turister som tar den helt store omveien for å smake en IPA eller en pilsner. Men tradisjonelt norsk øl av den typen som ikke lages (eller kan lages) autentisk noe annet sted - det er en opplevelse som kan dra tilreisende fra både ut- og innland.

 

Inderøy Gårdsbryggeri

Her kommer de nye bryggeriene som perler på en snor. Ikke før ble jeg oppmerksom på Qdulla, så snubler jeg over Inderøy Gårdsbryggeri. De ble stiftet som et DA i mars/april, og formålet med selskapet er produksjon og handel med øl. Dette virker virkelig lovende. De fikk i mai bevilling fra kommunen for salg av (butikkstyrke) øl fra utsalg ved bryggeriet.

Jeg har veldig lite informasjon om dette bryggeriet, og har selvfølgelig startet og spørre og grave. Men det kan virke som de er i en veldig tidlig fase av prosessen med å opparbeide et nytt bryggeri. Jeg skal komme tilbake med mer info når og hvis jeg finner den.

 

2007-06-20

Qdulla er et hotell-øl

Nylig snublet jeg over referanser til et nord-trøndersk øl ved navn Qdulla - et øl som for meg til da var ukjent. Det viser seg at det er et øl som brygges i Snåsa, og er sterkt knyttet til Snåsa hotell.

Vi har sett hotell-ølene før, Mo Laksegard og Sogndalstrand kulturhotell er hjemlige eksempler. Det er gjerne ett eller maks to typer som brygges, og de er kun tilgjengelige for hotellets gjester, og gjerne ikke på permanent basis. Jeg foreslår «hotøll» som navn på denne klassen øl, som en sammentrekning av «hotell» og «øl».

Qdulla ble forøvrig brukt da sjøormen i Snåsavannet ble døpt Kudulla. Navnene kommer av Kudulleren eller Kudulen, som er et gammelt navn for Snåsavannet. Bryggeriet bruker da også denne sjøormen i logoen sin.

Hva vet jeg så om dette ølet? Tja, nesten ingenting. En artikkel sier at det brygges på gjær fra Belgia, uten at det bør tolkes som at ølet er i belgisk stil. Litt mer data er referert til i en artikkel i Trønder-avisa, der det betegnes som en lokalt produsert pilsner. Det blir der beskrevet som «fyldig, ganske mørkt, skummende og har mye smak», og det er jo lovende, selv om den som uttaler det neppe er helt uhildet. I denne artikkelen har de også bilde som viser ølet, etiketterte flasker, små ølkasser med logo, t-skjorter osv. Magefølelsen min er at dette er langt mer enn et engangsbrygg fra en lokal propell, og at vi snakker om et lokalt, langsiktig initiativ for å skape arbeidsplasser, og dermed et nytt mikrobryggeri på den norske øl-himmelen.

Ølet har tidligere blitt presentert på et produktpanel på Mære landbruksskole i mars i år, der det ble presentert som hjemmelaget øl. Jeg er usikker på om dette er en del av prosjektet «Søke gammelt - skape nytt» som tar sikte på å trekke frem gamle mattradisjoner for å skape aktivitet. Mære er i alle fall sentrale i dette prosjektet, men ølet som det her er snakk om virket ikke som typisk tradisjonsmat.

Så er det bare å finne frem ruteplanene og se hvordan man kommer seg til Snåsa for å smake på dette ølet.

 
- lagt inn av B. Berg - 7/26/2007 12:21:29
Er spent på dette ølet sjøl, fikk i hende to utgaver av Qdulla-øl i fjor-høst, en pilsner-variant og en som må være en slags hvete-øl eller "weiss bier". Sistnevnte erindrer jeg som litt alá mack's hveteøl iallefall, veldig friskt og lett. Førstnevnte husker jeg kun som en, eh.. pils. Må sjekke disse ut bedre uansett (ølet ble ikke akkurat drukket under en "øl-smaker-session", for å si det sånn). Har førøvrig ikke sett ølet i butikk enda, fikk det rett fra "bryggeriet". Men det kommer vel, spennende med lokale øl iallefall!

2007-05-08

«It's raining breweries, hallelujah!»

Her kommer enda ett. Nordmørsbrygg, som har hanglet og hanglet og hanglet i lange tider er visst på vei til de aktivt bryggende. Det skal bli et mikrobryggeri på noe som heter Tahitibrygga, i alle fall ifølge en artikkel i Tidens Krav. Jeg vet ikke om det er et spisested, slik at de blir en brewpub, men jeg tror ikke det. Noe som heter Dødeladen er også involvert. Det er formodentlig en café. Jeg kjenner ikke til disse stedene, men kanskje noen med lokalkunnskap kan utdype det?

Utvalget blir noe de kaller tahiti-øl, samt deres profilartikkel gjennom mange år: bacalao-øl. Begge to er beskrivet som mørke øl. Nordmørsbrygg har tidligere hatt en rekke ulike brygg, så vi kan vel se frem til at de nå brygger øl også utover de to beskrevne typene. Dog tror jeg det stort sett har vært undergjæret øl, så la oss ikke forvente de ekstremt store sprellene. Er det noen som kan korrigere meg på dette eller utfylle opplysningene?

Dermed er vel tiden med ørkenvandringen og lisensbrygging hos Trio og andre over, for de evige optimistene på Nordmøre. De har visstnok bare vært sporadisk i handelen de siste 5-6 årene. At de nå kommer tilbake, er gledelig, bare gledelig.

 
Tahiti/Kristiansund - lagt inn av Arve M Lervik - 5/10/2007 13:11:00
Tahiti er det lokale navnet på øya Innlandet i Kristiansund (en av de tre øyene byen ligger på). Dødeladen Cafe og Kultursenter er "utestedet" på denne øya (ligger på brygga), der primus motor Frode Alnæs (Dance with a Stranger) holder til.

Her kommer pekere til enda et nytt mikrobryggeri. Det er Dalane Brygghus i sentrum av Egersund - der de allerede har Berentsen. De skal brygge tre typer øl, og uttaler til Dalane Tidende at det blir en pils, en ale og en classic (hva det nå enn er). De har visjoner om 100.000 liter, som er ca 2000 liter i uka, noe som slett ikke er lite. Lovende er det også at de ikke har tenkt til å ende opp som fotballpub og at de har tenkt å fokusere på kultur og gode matopplevelser. Dette er som musikk i mine ører! Og det beste er at de snart er på banen: de håper selv at de er operative til Visefestvalen i Egersund, dvs 5-8. juli i år; men om det ikke går, så skal de i alle fall være operative i løpet av sommeren.

Det eneste ergelige er at jeg snublet over Damgård og alkoholfremstilling og Egersund da jeg lette på nettet etter nye bryggerier i januar, men jeg klarte ikke å koble navnet til annet enn eiendomsselskaper og skipspropeller - før jeg snublet over nevnte artikkel i Dalane Tidende. De har ennå ikke fått websider, men ser ut til å planlegge å komme opp på dalane-brygghus.no (evt uten bindestrek).

Så blir det vel en tur til Egersund (og Stavanger!) når jeg er på Sørlandet i sommer, da. Det blir vel tog, tenker jeg. Det er faktisk blitt temmelig så mange små bryggerier nedover Sørlandsstripa. Det er egentlig ganske overraskende, siden dette var ett av de stedene der avholdsbevegelsen stod sterkest.

 

2007-05-07

Enda ett nytt bryggeriinitiativ

Både Lofotposten og Nordlys har skrevet om det: Odd Nicolaysen fra Bøstad i Vestvågøy i Lofoten går med planer om et ambisiøst lite håndverksbryggeri. Det skal brygges maltøl og mjød, og det skal brennes maltøl til whisky. Vi gleder oss til dette kommer på lufta, selv om det nok kan ta en stund!

Bryggingen ser ut til å være knyttet opp mot ulike turistprosjekter, ett som heter Lofotr, og som har vikinger som tema. Det andre prosjektet heter Vill Vest med tema sitt fra Det Ville Westen, og det er der whiskyen kommer inn.

For øl og mjød høres dette historisk ambisiøst ut. Det er vel ingen som helt vet hvordan vikingene brygget ølet sitt. Ølet ble neppe brygget med humle, og om man tenker å brygge med gruit, så finnes det nok kilder, men kanskje ikke veldig sikre og entydige.

Whisky er et langt lerret å bleke. Den whiskyen som ble drukket i det ville westen var vel ikke akkurat kvalitetssprit, og når vi tenker på amerikansk whisky idag, så tenker vi på Kentucky og Tennessee og sour mash og slikt. Det er veldig forskjellig fra skotsk whisky, som har ridd på en motebølge siste 10-15 årene. En utfordring med produksjon av whisky er at den skal fatlagres. Skotsk whisky må teknisk sett lagres i minst tre år, men i praksis lagres den oftest 10 år eller mer. Satt på spissen: skottene destillerer en forferdelig, fuselbefengt rå-sprit som først blir drikkendes etter lang lagring på fat.

I Lofoten har de et valg - det skal mot, investeringsvilje og tålmodighet til å lage dusinvis av fat med sprit som man ikke helt vet blir vellykket før om 6-8 år. Sånn sett er det enklere med øl, for der har en raskere produksjonssykler.

Uansett, jeg blir glad og opprømt når jeg hører og leser om noen som vil vekke til live gamle øl-tradisjoner. Det er ingenting galt med bryggerier som brygger i engelsk eller tysk stil, men vi har også en norsk øltradisjon som nesten helt ble modernisert bort til fordel for storskaladriften med undergjæring. Der er det mye å øse av. Initiativet i Lofoten har mye felles med Flåm turistsenters planer som Norske Ølbrev fortalte om i mars, og jeg gleder meg til etterhvert å se resultatene av dem begge.

 

2007-05-05

Utvidelse av øl-utvalget

Utfra hva jeg erfarer, så kommer House of Beer til Norge. Dette er ikke en pub eller noe slikt, men et distribusjonssystem for øl der Carlsberg-konsernet er primus motor - enten ved at de eier bryggeriene eller har en eller annen slags avtale om distribusjon. Dermed skulle det bli mange nye tilgjengelige øl gjennom Ringnes i Norge.

Ringnes har ikke akkurat ledet an i utvidelse av utvalg. Snarere tvert om, de siste årene har deres våteste drømmer øyensynlig vært å legge ned lokale bryggerier og redusere antall varianter. Men det er innenfor øl-bransjen som i mange andre bransjer: det er de små som er smidige, og som har antenner til å plukke opp nye trender; mens det er de store som er etterdilterne.

Vi har allerede sett noen nyere takter fra Ringnes i det siste. Introduksjonen av seriene Verden Rundt og Horisont skapte kanskje ikke noen jordskjelv blant øl-entusiaster, men det var da et slags skritt mot bredere utvalg. Dessuten virker det ikke som de har planer om legge ned flere produksjonssteder. Noen få øl fra Carlsberg-systemet importeres, der Jacobsen-serien kanskje står fremst.

Med House of beer kan dette endre seg drastisk. På de danske sidene til House of Beer er det listet over sytti øl. Noen av disse er riktignok tilgjengelige fra før på det norske markedet, så det øker ikke utvalget fullt så mye. (Rent bortsett fra at det presser de eksisterende distributørene til å finne nye øl for å tette hullene når distribusjonen av disse flyttes til Ringnes.)

Dersom hele utvalget til House of Beer blir tatt inn til Norge, så får vi Brooklyn, Nørrebro, GB, Kongens Bryghus, Christoffel og mange andre. Imidlertid er ikke det sikkert, siden de tyskspråklige sidene beregnet for Sveits har et langt snevrere utvalg. Men det er jo lov å håpe.

Norids domenedatabase kan nemlig fortelle at Ringnes registrerte domenet houseofbeer.no i november i fjor. Med innskjerpelsen av praktiseringen av reglene for bryggerienes «reklame» (les: produktinfo) på internett som kom like etter, så blir det vel ikke mye relevant info som kan plasseres på disse websidene. Kanskje har de bare registert det rent defensivt for at ingen andre skal okkupere sidene? De har også registrert houseofbeverages.no, men uten at det synes å være et internasjonalt navn.

Ellers kan det nevnes at på websidene til www.ringnesgress.no ligger det endel informasjon, også om øl .... hmm, er det et uskikkelig lite bryggeri som har glemt å fjerne websidene med ølinfo, mon-tro? Det er litt gammel info og tildels testsider som ligger der, det mest interessante er at de også har info om vin! Men siden det er gammel info, så var kanskje det noe de tenkte på en gang i tiden og nå har lagt på is. Men hva betyr ringnesgress!? Er det «Ringnes' websider på gress»?

 
Tvisyn - lagt inn av Knut Albert - 5/6/2007 21:43:24
Jo, jeg vil gjerne ha både Brooklyn og Nørrebro-øl til Norge. På den annen side burde Konkurransetilsynet se på hvordan Carlsberg strammer grepet i Norge....
Langt på vei enig - lagt inn av Anders Christensen - 5/6/2007 23:16:40
Enig, og jeg synes at Carlsbergs grep om Norge føles litt klamt. Dog, har ikke Brooklyn, Nørrebro og de andre gått inn i avtaler med Carlsberg om distribusjon? Og vi er vel fremdeles langt unna en situasjon der man trenger en boikott av Carlsberg-systemet.
Du tar feil - lagt inn av knut - 9/9/2007 00:49:29
Hei Å si at Carlsberg/ringnes ikke har bidratt med å bedre utvalget i Norge... vel da vet du ikke hva du snakker om. Der tar du skrekkelig feil. Det er de siste 3 årene lansert en rekke nye produketer fra Ringnes for å øke utvalget. Vel noen av produktene har ikke slått helt ann og blitt sannert men noen har kommet for å bli. Kan nevne dem her: (***liste over 9 ølprodukter***) Samt en rekke juleøl. (***liste over tre ølprodukter/serier***). itillegg til dette en hel rekke alkoholfrie varianter Når det gjelder House of Beer får du nok se dette framover. Men desverre er alkoholprosenten for høy på disse produktene til at de kommer inn i dagligvaren. De kommer på polet og på Restauranter. I dagligvaren hittill har det kommet (***liste over tre utenlandske øl***). Mer kommer... men høyst sannsynlig på polet eller restaurantene... Lokale merker er faktisk noe Carlsberg satser på, Dahls, Tau, Nordlandspils og Arendal som er lokale merker består fortsatt. Desverre har du rett angående Frydenlund Pils, men det er forbrukern som har valgt bort dette desverre.
Slettet lister over produkter - lagt inn av Anders Christensen - 9/10/2007 00:41:33
Jeg har slettet noen lister over produkter i foregående kommentar, og byttet det ut med en overordnet beskrivelse av hva som er fjernet - i parants. Se nytt innlegg pr 10 september 2007 for mer info.

2007-05-04

The more macho the bar ....

Michael Jackson sa visstnok en gang at The more macho the bar, the wimpier the beer - i alle fall i ifølge boka til Ken Wells.

Det som fikk meg til å tenke på dette sitatet var nyheten om at Motörhead kommer til SteinkjerFestivalen i august - og Trønder-Avisa hadde fått nyss om hvordan frontfiguren Lemmy Kilmister ønsket å bli forsynt med øl.

Var det en Imperial Stout så svart som arvesynden selv? Nei. Var det kanskje Black Wych Stout fra Wychwood? Nope. Var da kanskje en saftig Young's Old Nick barley wine. Njet. Kanskje en rebellsk Franklin Anarchy Ale? Neida. Men kanskje det var noe belgisk ... Satan Red, Delirium Tremens eller Lucifer? Nei, nei, og atter nei.

Det han ønsket seg var Millers Genuine Draft. Det lyse amerikanske lagerølet med de artige skrukorkene. Dette illustrerer et persepsjonsgap. At lager er macho mens stout er nerdete, virker på meg som like bakvendt som om 2CV skulle være macho mens Hummer Humvee er for pysete. Men her, som på så mange andre områder, er jeg tydeligvis ikke i kontakt med «øldrikkere flest».

Og så tilbake til St. Michael, for han holdt på å bli lynsjet da han uttalte det overstående sitatet - det var visst til og med i Australia. Og det er ikke et land hvor man bør bli misoppfattet som å spøke med macho mannfolk og ølet deres.

 
- lagt inn av grove - 5/4/2007 20:41:46
Dette kalles "The Beer Paradox" (ølparadokset). Forøvrig godt beskrevet her (et ellers underlig nettsted): http://www.arthurshall.com/x_2006_beer_paradox.shtml

2007-05-02

Saken er visst i boks

Den siste tiden har det vært en eksplosjon av øl på boks. Nå hører jeg med blant dem som begeistres av mer og fler øltyper. Men problemet er at vi oversvømmes av øl på boks som slett ikke øker og sprer utvalget.

Den lokale ølsjappa mi har alltid forsøkt å ha et bredt utvalg, også av norske øl. De har vanligvis kommet på flaske, men i det siste har stadig flere av flaskeølene blitt erstattet av bokser. Og samtidig har det dukket opp nye øl - på bokser - dels øl de ikke tidligere tok inn, dels øl med nye navn.

Overgangen til bokser betyr for det første at størrelsen på pakningen går fra 33cl til 50cl, uten at volum eller vekt økes nevneverdig, men la meg ikke komme inn på avholdsfolkenes bekymringer. Jeg klarer meg vanligvis med 33cl flasker når jeg skal smake pilsnerølet fra de norske, tradisjonelle bryggeriene. Det trengs sjelden mer.

De nye sortene som kommer har også særegenheter. Jeg tror bryggeriene har markedsføringsdroider som sitter og tenker på nye navn som ølet kan markedsføres under. Og boksenes store, 360° flate må jo friste langt mer enn de små papiretikettene på flaskene. Jeg ser for meg at de sitter i "creative sessions" og vrir hodene sine for å finne ut hva slags situasjoner man drikker øl, og så "target'er" de den "opplevelsen". Folk drikker øl når de griller... ah, det må lages et Grilløl. Øl drikkes til fotballkampen... altså kommer et Supporterøl. Folk tar med seg øl ut i skjærgården... vips, et Skjærgårdsøl. (Førøvrig et ord som har alle de tre norske tegnene i seg, sammen med "blåbærsyltetøy" ... sorry, det var en digresjon.)

Snart ser vi vel Sjekkeølet, Gravølet, Rølpeølet, Lønningspilsen, Bryllupsølet, Strandølet og så videre. Det jeg ikke evner å forstå, er hvorfor lage så mange øl når smaken på det nærmeste er lik? I min bransje er det en gyllen markedsføringsregel: ikke konkurrér med deg selv, ikke lag produkter som spiser markedsandeler fra deg selv. Men disse nisjeproduktene virker jo å være skreddersydd for å spise nisjemarkeder fra de tradisjonelle, generelle pilsnerne.

Kanskje vet de hva de holder på med, for lange utdanninger og digre budsjetter burde sette dem i stand til å forstå markedsføring langt bedre enn meg. Men det SER i alle fall ut som de skyter på blink med avsagd hagle i håp om at enkelte hagl treffer. Det vil si, dersom du lager mange nok produktprofiler, så tilsier de store talls lov at en og annen blir suksess. Men det er neppe på grunn av ølet, men heller på grunn av innpakningen, og det gir ingen god smak i munnen. Eller som det heter på godt norsk: "same shit, new wrapping".

Men EN ting er i alle fall bra med alle disse boksene: de står ikke og godgjør seg i lysstoffrørene på supermarkedene. Det er da noe.

 
Bransjen... - lagt inn av PO - 5/3/2007 10:04:18
Det er da litt som 17 forskjellige varianter/smaker av Farris? Det er mulig drikkevarebransjen bare liker å konkurrere med seg selv...
- lagt inn av Magni - 5/4/2007 14:05:20
Eg liker fuge-s foran -øl. Skjærgård-søl er nok bra. Litt i samme gata som pils-piss. (Fredagshumor, ja)

2007-05-01

Alle gode ting må ha sin ende

Det sies at alle gode ting dessverre må ha sin ende. Så også med fatet med Nøgne Ø Imperial Stout som forrige uke ble servert på Naboens. Jeg tror det var tirsdagen at det ble koblet på. Etter flere besøk og smakninger, så drakk jeg i forgårs kveld det som må ha vært en av de aller siste halvliterne.

Den var ufattelig mørk. Jeg lyste med en lysdiodelykt direkte på øletglasset, og det bare slukte alt lyset. Helt kullsvart. Anchor Porter var lys i fargen når vi sammenlignet, men Limfjordsporteren var ikke så langt unna. Skummet var brunt, nesten mørkebrunt, men konsistensen var mykere og finere enn jeg har sett på andre øl. Det var ikke mengden av skum, men det hvor tett og fint det var, som var særegent. Det minnet meg mest om skummet som i starten dannes i under kokingen av et brygg med mørke malttyper: mørkebrun, glatt, saftig og fløyelsmyk.

Aromaen var preget av sjokolade - masse mørk sjokolade, i avstemt balanse med maltaroma. Smaken var ren og klar, mye kaffe og sjokolade, og så var det bitterhet der, ikke bare humlebitterhet, men også en kornbitterhet, og bitterheten satt igjen veldig, veldig lenge. Med 9% er dette et sterkt øl, men det var ikke plaget av noen alkoholdunst. Det var ingen kvalmende søthet som er så vanlige på mange sterke øl. Såsnart en munnfull forsvant innover leppene, lurte jeg på om jeg kanskje burde ha brukt kniv og gaffel for dette ølet, for førsteinntrykket av hver slurk var et ekstremt fyldig øl. Men likevel, underveis var det som om det smeltet på tunga og og gled fløyelsmykt ned. Det var selvfølgelig lite kullsyre i ølet, men det er tross alt bare slik det skal være, og det er høyst i overensstemmelse med denne typen øl.

Det er et øl med mye brente kornslag - det er noe man ikke trenger å lese etiketter for å innse. Øl som har "mye av alt" er gjerne ekstreme på mange og ofte uforutsigbare måter, men dette ølet smakte likevel ikke ekstremt. Jeg forsøkte det sammen med et par andre øl med farge, styrke og selvbevissthet, men de kom forferdelig til kort. Jeg vet det høres rart ut, men begge de to ølene jeg nevnte over smakte i varierende grad av kjemisk lim når de ble smakt mot dette fat-ølet. Neida, det var ikke noe galt med dem, men å drikke to eller tre øl i parallell er en ubarmhjertig måte å avsløre styrker og svakheter, og den testen overlevde dette ølet.

Det er mulig at hemmeligheten er at det er levende øl fra håndpumpe - isåfall er jeg nå ugjenkallelig frelst som real-ale-fan. Ølet hadde i alle fall ikke vondt av denne tappemetoden, og det holdt seg hele perioden, med minimal utvikling i fruktighet.

Mot slutten av glasset hadde temperaturen passert 25°C, for varmen fra hendene mine hadde presset det opp over innetemperaturen. Men selv det var en temperatur som ølet tålte. Dette er et hel-kvelds-øl, og ikke bare kan det vare en hel kveld, men det fortjener å få en hel kveld til å vise seg frem på, og man trenger en hel kveld for å komme til bunns i kompleksiteten.

 
Kommer det nye? - lagt inn av Knut Solem - 5/2/2007 09:52:51
Kommer det nye på cask med det samme, eller venter de?
Det er litt usikkert - lagt inn av Anders Christensen - 5/2/2007 10:45:23
Såvidt jeg vet har de ikke noe fat stående klart, men det virker som de jobber for å få tak i nye, både fra norske håndtverksbryggerier og britiske bryggerier av real ale.
- lagt inn av Steinar Hamre - 5/3/2007 04:56:37
NØ Imperial Stout var ektremt god, ja. Du husker at vi sammenlignet det med #100? Synes det er en god sammenligning, to mørke øl fra samme bryggeri, omtrent samme styrke, men så totalt forskjelige. #100 kjenner du riktignok alkoholsmak i, men og masse andre smaker. Den *prøver* å skli ut så mye som mulig på alle mulige måter. ... Teste grensene for hvor langt det er mulig å gå uten å bli for sær. Imperial Stout er kontrasten som ikke har behov for å vise seg fram, men bare være god og avbalansert. Masse smaker, men du blir sittende å lete etter de, isteden for å overstrømmes. Må vel komme meg på en real-ale-tur til England for å smake mer på forbildene til NØs Imperial Stout.
- lagt inn av Knut Albert - 5/3/2007 10:41:57
Du finner ikke så mye imperial stout i England, dessverre, det måtte da være fra Meantime i Greenwich. Det brygges mer av slikt i Danmark og Sverige, og selvfølgelig i USA.

2007-04-29

Franklin - en øl- eller vinmann?

Universalgeniet Benjamin Franklin er ofte blitt gitt farskapet til et sitat som går omtrent som så:
Beer is proof that God loves us and wants us to be happy.
Dessverre er det nok et feilsitat. Da jeg drev og samlet sitater for noen måneder siden, så var dette sitatet altfor fristende til å la være. Men det var aldri gitt med noen annen kilde enn bare «Benjamin Franklin». Han har vært opphav til ganske mange munnhell, men ingen av samlingene hadde akkurat dette uttrykket.

Så snublet jeg over en epostliste der S M Colowick, en bibliotekar hadde løst gåten for nær to år siden, etter forespørsel fra en kunde, og som publiserte det på epostlista Stumpers-L 10. juli 2005. Æres den som æres bør! Jeg mener at Wikiquote også refererte til dette.

Så for et par dager siden snublet jeg over noen som påpekte dette, og da jeg sjekket på Google, så var det 1340 treff på det korrigerte sitatet (mot 88000 treff på det forfalskede øl-sitatet). Det er interessant å se at Internett fremdeles kan få informasjon til formelig å eksplodere (når den først bare blir oppdaget, da) - det er i seg selv en hyllest til Internett og blogger og epostlister.

Trolig var det en øl-nyter som ikke klarte å dy seg, og bare måtte justere litt på sitatet. Colowick skrev at hun fant det brukt så tidlig som 1992, så det er mulig at det ikke var lenge før dette at sitatet ble diktet opp. Det hadde vært interessant om noen kom frem og bekjente sin skyld - og i mangel av det, kan vi more oss med å forsøke å spore opp den tidligste dokumenterte gjengivelsen av dette sitatet. Jeg har allerede en bestemt forfatter mistenkt, men la meg ikke buse ut med navn. (13ac653ce1d5d783b22dc61ed594f85d)

Akkurat nå har vin-nyterne en søt liten hevn, siden det ekte sitatet refererer til win, og dermed Benjamin Franklin nå er «deres».

Og for ordens skyld, her kommer det korrekte sitatet, som er et utdrag fra et brev som Franklin skrev til André Morellet:

Behold the rain which descends from heaven upon our vineyards; there it enters the roots of the vines, to be changed into wine; a constant proof that God loves us, and loves to see us happy.

 
Korrigeringer - lagt inn av Anders Christensen - 4/29/2007 23:50:31
Tidligste (for meg) kjente bruk av dette sitatet er 14. juli 1995 på en news-gruppe. Og nyheten om det har kommet over de siste månedene, så det har ikke helt eksplodert i løpet av et par dager.

2007-04-23

Gratulerer med dagen, Renhetsloven!

Idag for 491 år siden ble den bayerske Renhetsloven av 1516 underskrevet i Ingolstadt. Man kan like den eller man kan mislike den, men man kan vanskelig ignorere den og betydningen den har hatt for utviklingen av ølet, spesielt de siste 150 årene parallelt med at undergjæring har lagt ølverdenen for sine føtter.

Jeg hører til dem som ikke synes det så farlig med litt havre, sukker eller frukt i ølet. Var dette det eneste som samvittighetsløse bryggere puttet i ølet sitt, så ville vi ikke hatt så stort behov for en Renhetslov. Men jeg har lest litt om klagene på det bayerske ølet i senmiddelalderen, og jeg har lest klagene på den engelske porteren fra midten av 1700-tallet og hundre år utover. Jeg har sett mange øloppskrifter der man uten blygsel bytter ut gode råstoffer med alskens kreative erstatninger, tildels direkte farlige stoffer. Noen av disse erstatningsølene kan kanskje kategoriseres under spesialøl, men mye er kort og godt ynkelige og billige forsøk på å etterligne et produkt laget av kvalitetsvarer.

Og akkurat det skal Renhetsloven ha. Den trekker opp en linje og sier på sin nesten fundamentalistiske måte «hit, men ikke lengre». Javisst finnes det mye godt, ja utmerket øl som faller utenfor, men samtidig er det dessto mer av det verste blant øl som faller utenfor. Den garanterer ikke for godt øl eller gode råvarer eller god brygging, for den garanterer kun for gode råvaretyper - ikke de eneste gode råvaretypene, men bare gode råvaretyper.

At den nå juridisk er for historie å regne, kan være vel så bra. For den lever videre i hodene til bryggere og øldrikkere - og hver gang bryggeren føler lysten til å gripe til kreative ingredienser må han gjøre et valg: innenfor Renhetsloven eller utenfor Renhetsloven. Valget kan være vanskelig, men det er sjelden komplisert.

Gratulerer med dagen!

 

En pub-crawl i Trondheim

Tirsdag arrangerte vi en pub-crawl i Trondheim. Det var noe som slo ned som en "god idé", og så sa vi "det gjør vi, dere". Det det var gøy! Vi startet klokken 17:00 på første av fem puber, med en time på hver pub.

Først ut var Trondhjem Mikrobryggeri, blant annet fordi vi vet at de også har utmerket mat der. TMB er jo en institusjon i seg selv. Det er lett å bli bortskjemt der, for TMB har en stabilt god kvalitet, og dermed forsvinner litt av den barnlige gleden over å oppleve noe nytt og spennende, eller i det minste lettelsen over at en dårlig periode har opphørt. Selv sesong-ølene har etterhvert blitt veldig forutsigbare på TMB, men egentlig skal vi bare være glade over det, for det er et luksusproblem. Puben er lys og luftig, det er hyggelig og kunnskapsrikt personale. Alt er bra der ... men den har kanskje blitt litt trendy det siste året. Jeg har inntrykk at en stadig økende andel av kundene kommer fordi dette er det "rette" ølet å drikke, ikke fordi det er et øl de nødvendigvis setter pris på. Dog, det er vanskelig å si at det er feil vei. Men tidlig en tirsdagskveld er det fremdeles romslig der, og vi fikk en utmerket start på pub-crawl'en.

Neste pub ut var Lille London, som er en litt underlig pub. Utenfra virker den liten, men inni er den diger, for den strekker seg langt innover i bygget og over to etasjer. Designet er gjennomgående i tungt, mørkt tre à la victoriansk pub-stil, med mange utsiringer og tallrike londonske rekvisitter. Det generelle inntrykket er noe slitt, men likevel ikke slitent. Men, er dette egentlig London? De har ikke ett eneste londonsk øl - ikke noe Youngs eller Fullers - det nærmeste man kommer er Newcastle Brown Ale på flaske og et par irske øl på fat. Og så hadde de en irriterende tendens til å serveres flaskeøl uten glass... dvs for drikking direkte fra flaska. Jaja, det var vel den ene servitøren. Takbjelkene så ut til å romme luftekanaler - kanskje ikke helt genuint, men i alle fall praktisk. Puben har både sin sjarme og sin stil, det er bare at det er mismatch mellom designet og stilen, tror jeg. Det er så definitivt en «local pub», og den har stemning og trofaste kunder - ja til og med egen øl-klubb - men det er ikke interiøret som skaper stemningen der, det er kundene. Vi ble sittende under en collage av britiske og londonske øl-etiketter, og det holdt oss i ånde i nesten hele timen ... vi er nokså enkle, sånn sett.

Så bar det avsted til neste pub: Three Lions. Det er så absolutt en pub med sjel ... engelsk sjel. Sjæfen der har tidligere drevet frem to utmerkede puber i Trondheim, for ikke å nevne puber han har drevet ellers rundt om i verden. Hvordan endte han i Trondheim? Vel det var en trondhjemspike involvert, selvfølgelig. Der hvor temapuber panisk har skrudd opp mer eller mindre tilfeldige rekvisitter fra området de forestiller å hente inspriasjonen sin fra, der svever Three Lions i mål med upretensiøs ekthet. På bjelkene i taket er skrudd opp plakettene med kampresultatet for landskamper med England, inklusive hvem som scoret. Jeg tror de lages sermonielt etter hver kamp. Når det er landskamp med det engelske landslaget, da står ikke innehaveren - Dougie - i baren. Da sitter han i stedet fremst foran den største storskjermen, og hans innlevelse er nesten verd et besøk i seg selv, også for oss som ikke har så stort forhold til fotball. Det er en sportspub, men tross alt en ekte sportspub. Her er en drakter med signaturer fra hele supporterklubber rundt om i Norge, de har sikkert varmet opp på Three Lions før en kamp på Lerkendal. Her er et innrammet engelsk flagg med signaturer, og ikke minst, her er flere vaskekte britiske bartendere. Da vi kom dit var det over en time til en viktig kamp, men knapt nok hadde vi satt foten innenfor før det begynte å fylles med fans i sine respektive klubbers drakter, og hvilken stemning som fylte lokalet og løftet taket - selv lenge før kampstart? Utvalgsmessig er det også en positiv opplevelse, dels med lokale sorter og dels med hva du kunne finne i en britisk pub.

Så kom vi oss videre til Krambua, der stemningen var langt mer avmålt og kjølig. Jeg tror det var den herlige mangelen på bakgrunnsmusikk som gjorde det. Dette er en pub for gamle radikalere i alle aldre og av alle avskygninger. Også denne puben er lys og åpen. Jeg skal være forsiktig med å felle noen endelig dom over en pub etter så begrenset kontakt, men det føltes som om dette var en litt elitistisk pub; ikke det at gjestene tror de er bedre enn andre, det er kanskje heller at de føltes som om de visste det. Her ble forøvrig Andrew nostalgisk, for i forgangne tider var dette puben han reparerte på. De åpnet så tidlig, og hadde en akkurat passelig porsjon med egg, bacon, poteter og annet som trengtes før man tuslet hjem etter en kveld og natt og tidlig morgenstund på byen. Selv om menyen hadde endret seg med årene, så var maten her upåklagelig.

Til slutt ende vi på Den Gode Nabo der de hadde et nyåpnet fat med levende Nøgne Ø Porter - fra håndpumpe. Også på Naboens var det livlig, spesielt for en tirsdagskveld. Dette er en pub som har utvidet repetoiret sitt, både i øltyper og i kundegrupper. Spesielt har de klart å tiltrekke seg grupper med utlendinger som møtes der. Det å gå mellom bordene der på en livlig kveld er som å snurre sakte på tuning-hjulet til en gammel Radionette. Det ene språket tuner inn så snart den forrige har tunet ut. Her er britisk engelsk, nederlandsk, italiensk, tysk, skotsk engelsk osv. Og de ser ut til stadig å komme tilbake - kanskje er det de mange nasjonale øltypene som lokker? Interiøret bærer nok litt preg av antikviteter-spikret-på-veggen, men det har vært slik i årevis, og det har blitt endel av tapetet. Jeg legger i alle fall ikke lengre merke til det. Skjønt, det er en av de gamle bryggene langs Nidelva, så det er det lite som klarer å overdøve bygningens egen sjarm og skakkhet. Selv om en pub har andre kvaliteter enn bare utvalg, så er utvalg lett å måle. Og etter den målestokken kniver Naboens med en håndfull andre puber om medaljeplassene i Norge.

Vi trodde vi bare skulle på fem ulike puber i løpet av fem timer, men egentlig var vi innom fem forskjellige og helt ulike verdener. Det (og ølet) gav mersmak, og disse pubvandringene blir det flere av.

 

2007-04-17

Renhetsloven (1516-2005)

Man regner at den ble født 23. april 1516, men det var etter alle definisjoner en lang, støyende og smertefull fødsel. I 1351 forbød Erfurt brygging på annet enn malt og humle. I 1434 påla Weisensee sine bryggere bare å bruke vann, malt og humle. Det samme gjorde München i 1447 og 1478. Påleggene er mange og ble gjentatt ofte - en god indikasjon på at de generelt ikke ble fulgt.

Jordmor var Wilhelm von Wittelsbach, også kjent som hertug Wilhelm IV av Bayern, med tilnavnet "den standhaftige" - i dag ville vi vel kanskje heller sagt den kompromissløse. Han roterer vel heftig i sin katolske himmel om han vet at det var underskriften på denne lovteksten i 1516 han skulle bli mest kjent for. Jeg vil tro at det var motstanden mot reformasjonen og Bayerns udelelighet som var hans hjertesaker.

Så fulgte en lang barndom og ungdom. Ulike nabostater ønsket den velkommen, men det ble stort sett med Bayern og omegn. Gjær og hvete ble tatt inn i varmen.

Virkelig sus i serken fikk Renhetsloven ikke før på 1800-tallet. Og med utbredelsen av det undergjærede øl (det bayerske øl, som det ble kalt hos oss) ble tankegangen spredd til store deler av verden. Kanskje skal sosialistene ha litt av "æren" for det, selv om det var ganske så ubevisst. Revolusjonsforsøket i Bayern i det hete året 1848 ble slått hardt ned på, og mange av de tyske bryggerinavnene som etterhvert dukket opp i USA startet nok som politiske flyktninger med lite annet enn kunnskap om brygging i kofferten.

Innen Tyskland fikk den nok utbredelse, men samtidig ble den utvannet med kompromisser, eller skal vi si "sukret"? En periode var det flere sett med Renhetslover, en for Tyskland og en enda strengere for Bayern.

I 1906 var det endelig seier, og Renhetsloven fikk råde over hele det tyske keiserdømmet, inklusive Namibia, der den fremdeles uformelt holdes høyt i ære - som motstykke til sør-afrikanerne med sine britiske og nederlandske øl-aner.

Utenlands var Renhetsloven often, selv om jo var Bayern som var dens ene rette hjem. Da prins Otto von Wittelsbach i 1832 ble utpekt som konge av Grekenland - så hadde han Renhetsloven med i bagasjen. Avleggeren han plantet i gresk rettsvesen slo nok rot, men ble aldri noe stort og særlig robust tre der nede i middelhavsklimaet, inntil den i 1984 brutalt og sermoniløst ble hugget ned som et offer for EU-tilpassingen. Også i Norge fikk den rotfeste, helt frem til EU-tilpassingen i 1994.

Noen livskriser møtte Renhetsloven - la oss ikke legge skjul på at det til tider stod om livet. I 1919 var Tyskland et kaos etter nederlaget i første verdenskrig. Da Weimar-republikken skulle opprettes, så det stygt ut for Renhetsloven, men bayerne sviktet ikke sin ektefødte, og de satte ultimatum om at Renhetsloven skulle gjelde hele Tyskland for at de ville bli med. Resten av Tyskland var kanskje ikke så vanskelige å be, men det var en rørende støtte.

En repetisjon av dette fikk vi etter andre verdenskrig, da Tyskland igjen lå i kaos og en ny republikk skulle opprettes. Det ble to republikker, og Bayern ble med i Forbundsrepublikken Tyskland, kjent som Vest-Tyskland blant venner. En betingelse for det medlemskapet var at Renhetsloven skulle råde i hele Vest-Tyskland. Vi kan selvfølgelig fundere på realiteten i en egen bayersk republikk i 1952 - forårsaket utelukkende av uenighet om hvordan øl skal brygges. Det er ikke sikkert at seierherrene i vest - England, Frankrike og USA (samt også noen vantro og sukkerglade belgiere!) ville hatt forståelse for det. Men igjen var det i det minste rørende at bayerne husket på sin Renhetslov.

Men i øst - blant kommunistene der bak jernteppet - spredte vantroen seg, for i Øst-Tyskland kokte de sammen de rene fire ingrediensene med sukker og andre ting, og kalte det øl. Dette lovet ikke bra. Magien var liksom borte og fiender begynte å konspirere om Renhetslovens død.

Første runde startet i 1981, og sytingen ble brakt frem av det franske Brasserie du Pêcheur. De klaget over at de ikke kunne selge brygget sitt under merkelappen "øl" i Tyskland. Saken bølget frem og tilbake i rettsvesenet, men dommen falt 12. mars 1987, da franskmennene vant, og "alt" kunne selges som øl. De påstod at Renhetsloven ikke hadde noe med beskyttelse av forbrukerne å gjøre, for alle de "forbudte" ingrediensene var jo lovlige i andre matvarer, og ikke-ølet kunne selges under andre navn enn øl. Så om tyskerne beskyttet øl-drikkerne fra reelle farer med Renhetsloven, så utsatte de befolkningen for de samme farer i andre sammenhenger. Man kunne ikke forby det sukkeret i ølet som man ellers drysset rikelig på slikkeriene. Og så sa de at forøvrig var vel de fleste enige i at alkoholen er den absolutt mest skadelige ingrediensen i øl uansett hvordan man regner det.

Det var en komplett skandale. Selv ikke Pasteur kunne i sine villeste drømmer ha ønsket seg et utfall som dette. Men Bayern viste nok en gang sin trofasthet: selvstendighet og utmelding av EU ble foreslått. Dersom de snodige sveitserne kunne klare seg alene, så kunne vel bayerne også. Men realismen var nok ikke helt med dette forslaget. Olje ble helt på vannet, og vann (ikke det samme!) ble helt på bålet - og man kom til et kompromiss. Dersom brygg ble importert, så kunne det kalles "øl", men dersom det var tyskbrygget, så kunne det kun kalles "øl" dersom det også var brygget etter renhetsloven. Ro og orden var gjenopprettet, bortsett fra at de stygge skår i gleden ved alle disse importerte brygg som befengte butikkhyllene og som fikk kalle seg "øl".

Siste spiker i likkista kom innenfra, fra det tidligere Øst-Tyskland. Der var tolkningen av Renhetsloven blitt gjort gjeldende etter sammenslåingen. Helmut Fritsche, som eide Klosterbraueri Neuzelle ønsket å selge sitt sukker-brygg som øl. Etter en lang kamp fikk han medhold i februar 2005, etter at saken hadde fått andre utfall i lavere rettsinstanser. Dermed ble det vel satt endelig sluttstrek for Renhetsloven i det formelle lovverket. Men det er et liv etter "døden" også for lover, for mange bryggerier fortsetter å smykke seg med at de overholder denne loven. Og hvem vet, kanskje den står opp fra de døde ved en senere anledning?

 
Fin oppsummering - lagt inn av Knut Albert - 4/18/2007 10:01:36
Vi lever vel i og for seg bra uten renhetslov, det var vel en bekvem skjerming av det norske markedet også. Den kommer neppe tilbake, men en lov som satte krav om hvor ølet er brygget og med hvilke ingredienser, ville jeg satt pris på. For nå vet vi slett ikke hvem som brygger på ris og sukkervann og hvem som holder de bayerske dyder i hevd.

2007-04-16

Hva sier egentlig Renhetsloven?

Ifm at Renhetsloven fyller 491 år mandag 23 april, så skriver jeg en serie med bloginnlegg om den. Her kommer første del.

Alle har vel hørt om den tyske Renhetsloven, og mang en ølflaske har etiketter som stolt forteller at innholdet er i henhold til denne loven fra 1516. Men hva sier den egentlig? Det skal jeg forsøke å besvare her.

La oss starte med det enkleste: faktaene. Loven ble underskrevet 23. april 1516 i Ingolstadt i Bayern av hertug Wilhelm IV. Det er ikke noen lang tekst, og det er kun en enkelt, nesten tilfeldig innkastet setning som har gitt Renhetsloven sitt mytiske omdømme:

Wir wöllen auch sonderlichhen das füran allenthalben in unsern Stetten, Märckthen, und auff dem Lannde, zü kainem Pier, merer stückh, dann allain Gersten, Hopffen, und wasser, genomen und gepraucht sölle werden.
For det aller første, rettskrivningen kan faktisk variere i denne loven, for dette var ikke et dokument som ble trykket opp, det ble kopiert for hånd, og formodentlig har de ulike kopiskriverne brukt sin egen variant og forkortelser - delvis etter eget forgodtbefinnende og delvis etter hvor mye plass som er igjen på linja. Men ordlyden skulle dog være den samme.

Det aller første som vi kan slå fast, er at det kun er tre ingredienser som er nevnt: bygg, humle og vann. Akkurat dette er det veldig mye forvirring om, sannsynligvis fordi senere lovtekster justerte lista over akseptabelt innhold. Det står ingenting om hvete - trolig med hensikt - og det står ingenting om gjær - trolig fordi det strengt tatt ikke ble oppfattet som en ingrediens, eller at det var innlysende at det måtte være med.

At det står "Pier" i stedet for "Bier" er neppe en skrivefeil, for det finnes andre dokumenter på gammel tysk som staver dette med "P". Det er fristende å koble det mot slavisk "pivo", men akkurat denne etymologiske megakrangelen skal jeg ikke våge meg inn på her.

Merk også at det står bygg, ikke maltet bygg. Så faktisk er brygg som bruker ristet bygg (Guinness?) innenfor Renhetsloven av 1516, selv om dette i senere utgaver ble forbudt.

Jeg skal i senere bloginnlegg komme tilbake til mulig motivasjoner for innføring og videreføring av Renhetsloven, men det er på sin plass å påpeke at den ikke het "Renhetsloven", men Wie das Pier sommer vn winter auf dem Land sol geschenckt vnd praüen werden. Selve navnet Renhetsloven kommer langt senere - siste halvdel av 1800-tallet om jeg ikke husker feil. Lovens tittel avslører også en annen ting: dette er en lov om omhandler mye annet enn ingredienser til brygging. Først og fremst omhandler loven maksimalpriser for ølet, med differensiering blant annet for by og landsbygd, og for sommer og vinter, samt litt spesialregler for videresalg. Og så er det trusselen om inndragning for de som overtrer loven. Alt i alt er det hovedsaklig en lov om prissetting, ikke en lov om ingredienser. Så la oss ta loven på ordet ...

Siden så mange bryggerier påstår at de følger Renhetsloven av 1516, la oss se litt på hva det betyr for prisene deres. I Renhetsloven står det at fra Jørgensdag (23. april) til Mikkelsmess (29. september) kan ikke en "mass" øl koste mer enn to "pfennig". Det er mulig at man her burde justere litt for overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender, men la oss se bort fra det.

Nå er det litt vrient å tolke hvor stor en "mass" er, for de ulike tyske statene hadde varierende størrelser og navn på målene - og ikke minst har disse endret seg over tid. Likevel, en gjennomgang av ulike gamle tabeller over mål og vekt synes å tyde på at en bayersk "Mass" var like over literen. Dette målet har vært brukt på mengder ned til 8dl og opp til halvannen til to liter. Men la oss holde oss til en liter, for det er jo også kompatibelt med at dette var en serveringsstørrelse.

Så trenger vi å anslå hva en bayersk pfennig var verd anno 1516. Det gamle systemet er ikke så enkelt, og her er jeg på tynn is. I 1566 ble en riksdaler i det tysk-romerske keiserriket satt til ca 30 gram sølv, og la meg anta at vekten av denne sølvmynten i Bayern 50 år før dette ikke var så ekstremt forskjellig. Denne riksdaleren var verd halvannen riksgulden, som igjen bestod av 240 pfennig. Altså er en pfennig lik 1/360 av en riksdaler, som gir ca 0,08 gram sølv. Siden sølv er sølv, så sjekker vi med dagens sølvpris. Ifølge Internett har 0,08 gram en verdi av 21 øre, så en liter med øl burde koste maks 42 øre.

Det vil si at halvliteren burde koste 21 øre for oss forbrukere, dersom bryggeriene faktisk var bokstavtro når de på flaskene sine stolt utbasunerer sin overholdelse av Renhetsloven. For man tuller jo ikke med Renhetsloven, gjør man? Det er mulig de kan hevde at ølet deres er brygget i henhold til Renhetsloven, men ikke nødvendigvis solgt etter Renhetsloven, slik som Hansa bayer ser ut til å gjøre. Eller at de peker på Renhetsloven uten å angi noen årstall, slik som Seidel pils gjør. Men for CB pilsner er det neppe noen unnskyldning, for de skriver "Etter Renhetsloven av 1516" på etikketten.

Billig pils i Kristiansand i sommer?

 

2007-03-28

tekniske grunner.

Men endelig har de klart å få koblet levende øl på disse pumpene. I kveld satte de på Nøgne Ø #100. Vi var samlet noen stykker for å smake, og stemningen vokste seg himmelhøy. Prisen var hakesleppende lav til Norge å være - jeg har betalt mer for lys, utenlandsk lager enn hva vi betalte for dette ølet. Det er ikke første gang jeg har smakt Nøgne Ø fra fat, for de serverte en Pale Ale (som kanskje heller burde hett en dobbelt IPA) fra egen bardisk på Nytelsesfestivalen i Grimstad for et par år siden.

Men i kveld fikk jeg det fra håndpumpe - ekte britisk håndpumpe. Jeg har ikke sett dem i bruk før i Norge, men jeg skal ikke utelukke at de ikke finnes andre steder. Puben hadde Nøgne Ø Porter Brown ale på håndpumpa i forrige uke, og det sies at en Trondheimsstrandet brite bokstavelig talt gråt da han fikk servert porteren sin brown ale fra håndpumpe.

Nå håper jeg bare at jeg ikke går glipp av et fat mens jeg er på påskeferie - det ville være ironisk å reise til en ølglissen påskeferie i Arendal samtidig med at de satte f.eks. en Imperial Stout på håndpumpe i Trondheim. For mens Nøgne Ø brygges på en utfylling i Nidelva ved Arendal, så står Naboens på pæler i Nidelva i Trondheim, og dermed kan det vel knappest tenkes noe mer passende sted å nyte ølet.

 
Misunnelig - lagt inn av Knut Albert - 3/28/2007 09:25:45
MEns her i Oslo er det lite å skryte av. Jeg får satse på et Trondheimsbesøk om ikke så lenge!
Men Oslo da? - lagt inn av Lars Marius Garshol - 3/28/2007 09:26:55
Dette er jo flott for dere som bor i Trondheim, men for oss som bor i Oslo er det vanskelig å ikke bli misunnelig. Nå får man altså ordentlig utvalg i både Stavanger og Trondheim, mens i Oslo kan vi se langt etter dette. På tide at noen gjør noe med dette...
Arendal i påska - lagt inn av Erik - 3/29/2007 08:11:30
Ring meg gjerne i løpet av påska når dere er i Arendal! Erik Venner av Nøgne Ø

2007-03-14

De famler fremdeles i blinde

Gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet, er det ikke? Selv for avholdsbevegelsen.

Her i Norge sier vel regelverket at det ikke er lov å bundle flasker og bokser i "sixpacks" for å sikre seg at man kjøpe seks (dvs ikke dele dem opp i enkeltflasker) når man egentlig bare ville ha én. Jeg har aldri sett dem spesifisere pris for en "sixpack", og det er sikkert en god og lovpålagt grunn til det.

I New Mexico er de også ute etter å redusere misbruket, men der velger de motsatt vei. En lov som er vedtatt i delstatsforsamlingen krever at det ikke skal selges øl i enkeltpakninger fra dagligvarebutikker - for da er det så lett å kjøpe en enkelt boks, drikke den og så sette seg i bilen og kjøre i beruset tilstand. Samtidig skal det også bli forbudt å selge nedkjølt øl fra dagligvarebutikker. Loven må fremdeles igjennom delstatssenatet før den blir gjeldende lov, men det gjør den trolig. Visstnok har andre stater tilsvarende lover.

Det finnes andre eksempler på rare lover og regler som peker "hver sin vei". Et annet eksempel er det årvisse forbudet i Maine mot alt øl som har etiketter som tolkes som attraktive for barn eller som kan tolkes som ubluferdighet.

Det er to problemer her. For det første blir ikke (avholds)myndighetene enige om målet: er det å få ned misbruket, eller er det å få ned forbruket. For mange avholdsfolk er det vel knapt nyanseforskjell på disse, men alle som har vært på noen fester vet at det er stor forskjell.

Dernest, om målet er avklart, så virker det som man ofte famler i blinde når det gjelder virkemidler ... høyere skatter fører til mer smugling; strengere straff for smugling gjør miljøet hardere så det blir proft og hensynsløst; holdningskampanjer kan nok justere på holdninger, men er virkningsløse når de forsøker å gå helt på tverke av det målgruppa virkelig mener og tror.

Jaja, langtidsvarslet mitt at det meste kommer til å fortsette som tidligere de neste tretti-år.

 
Totalforbruk - lagt inn av Gustav - 3/14/2007 23:23:51
Argumentet er vel at det er en sammenheng mellom totalforbruk og misbruk. Jeg vil anbefale f.eks. websidene til Alkokutt for å se argumentasjonene til avholdsbevegelsen, men vær forberedt på litt manglende kildekritikk fra den kanten. Forøvrig er Alkokutt en organisasjon jeg misliker sterkt, ikke minst på grunn av deres særdeles dårlige evne til å skille snørr og bart. Eventuelt bruk og misbruk.
- lagt inn av grove - 3/15/2007 08:03:48
Det er mye som kan sies om dette emnet, og det er nok ingen tvil om at den offentlige debatten som foregår er ganske ensporet. Jeg synes det lukter kronikk eller kommentar i Aftenposten av dette innlegget ditt. Det ville nok føre til ordskifter i lang tid framover isåfall. Mye jobb riktignok, og sikkert slitsomt, men interessant kunne det jo være. :)
Alkoholpolitikk - lagt inn av Knut Albert Solem - 3/15/2007 08:39:42
Det er et generelt problem at de som har styrt forvaltningen av den norske alkoholpolitikken i stor grad har vært avholdsfolk med et ideologisk engasjement i saken. Det har nok skapt en mer firkantet behandling enn det som hadde vært tilfelle om man hadde tatt et tilfeldig sett saksbehandlere fra andre deler av statsapparatet. Man kunne jo se for seg at man fylte opp Landsbruksdepartementet med militante vegetarianere - det ville nok gitt morsomme utslag. Da ølmonopoler og tørrlagte kommuner var vanlig i Norge, var det enkelte steder krav om at man bestilte øl, ikke i sixpacks, men i kasser. Resonnementet var set samme som nevnt ovenfor, det ble i alle fall ikke spontan nytelse av en enkeltflaske pils. Ungdommen ble tvunget til å planlegge helgefylla på en mer strukturert måte. Og markedet ble lagt for gauking av sprit, både hjemmeprodusert og smuglet. Jeg ser Hansa har en "partypack" ute i butikkene nå, som har én pris for hele kartongen. Jeg tror den har 12 bokser. Det kunne jo være noe for SHdir å ta opp, hvis de ikke var så opptatt med å jage småfisker. Og ellers skal vel Ringnes snart skryte av markedsandelene sine igjen, så nå har de startet ny runde med priskrig med lavere priser på lavkarbo og pils i RIMI-butikkene.

2007-03-08

Idag er det 13 juli ...

OK, så motsier kalenderen meg, men det føles som om det er 13. juli idag, og at det er 14. juli i morgen, med storm på Bastillen og revolusjon og greier. Det vil si, øl-revolusjon og pub-revolusjon, ikke blodige, politiske revolusjoner.

For å komme litt mer ned på jorda: det er mange tegn som tyder på at ting går 'rett' vei, og at vi står foran store omveltninger i ølmarkedet og pub-bransjen. La oss ta et knippe fra siste uke:

  • Jeg kommer nettopp fra Naboens, der de før helga tok inn et godt dusin med midlertidige øl utenfor de vanlige importølene - hovedsaklig belgisk, men litt britisk og amerikansk også. Bare det at en importør tar inn små partier for en kortere periode er i seg selv helt nytt, og det lover godt for fremtidens utvalg. Det kunne neppe ha skjedd for et par år siden.

  • Da jeg var der på torsdag, hadde Nederlandsk-klubben i Trondheim sitt månedlige møte. Da vi var der i kveld, var det en stor gjeng med tyskere i ett hjørne, og masse briter i et annet. Blant tyskerne spottet Magni bibliotekaren fra hjemstedet sitt 4-5 mil syd for Trondheim. Selv med norske øl-priser møtes utlendinger på de stedene som har utvalg, og de reiser langt for å finne ølet de vil drikke sammen med likesinnede. Fremtiden ligger hos de pubene som klarer å skape stemning blant (og forhold mellom) kundene sine; det er kort og godt ikke nok å selge billig øl og håpe at alkoholen skaper stemningen.

  • Mars-nummeret av Camras "What's Brewing" kom i går. De har endel tall fra spørreundersøkelser foran det kommende forbudet mot røyking i England. Jeg siterer skamløst: av de som trolig vil bestille en "real ale" er 75% ikke-røykere, mens det er 57% og 58% for henholdsvis lager og rusbrus. Blant de som sier at de kommer til å besøke puber oftere etter røykeforbudet, er 20% "real ale"-drikkere. Man kan mene mangt og mye om røykeforbudet, men det vil gi en løft til salget av "real ale" i England.

  • Litt lengre ut i "What's Brewing" står en annen statistikk, der det sies at seks av ti ønsker lokale øl. Det er ikke nødvendigvis det samme som "real ale", men det betyr at et flertall tenker på noe mer enn bare prisen på ølet. Samtidig virker det som det er en dreining over fra lokalt øl fordi "det er ølet vårres", til lokalt øl fordi det er "kortreist mat, og mer troverdig mat".

  • Noe av det mest interessante jeg gjør, er å sitte i baren og observere og lytte. Det er mange i de tidlige tyve-årene som kommer inn og flotter seg med ølkunnskap. Det er ikke alltid at det de sier er korrekt, men det er tydelig at det er "in" å mene noe om spesielle øl, at det gir status å drikke de rette ølene.

  • Jeg er overbevist om at det er kun et tidsspørsmål før de mest kvalitetsbevisste og breddefokuserte pubene i Norge uformelt går sammen om å komme over de hindrene som er lagt ut for dem. Hindrene er egentlig lagt ut for å få ned alkoholforbruket, men det rammer mest den kvalitetsbevisste delen av markedet, ikke bermen som bare skal drikke seg fulle for færrest antall kroner. Puber som er lokalisert i hver sin av de store byene i Norge konkurrerer ikke med hverandre, og det gir mening at de samarbeider om slikt som bestilling av spesialøl, utveksling av juridisk erfaring, import av fatøl osv.

  • Siste nummer (4/07) av nyhetsbrevet fra Norøl melder at den danske butikkjeden Irma for de ca 6 første ukene av året har salget av spesialøl krøpet så vidt over 50%, mens andelen av billigøl er nede på 1,8%. I dette salget står de danske mikrobryggeriene for 20% av dette ølsalget. Det er bare å konstatere at dette er som musikk ... fremtidsrettet musikk.
Fremtiden er lys, og snart bikker markedet over fra å være "bare pils, med litt annet øl for særingene", til å bli "ølbredde, med pils for de som insisterer på å leve i fortiden". OK, jeg skal ikke vedde hus og hjem på at det plent vil skje i morgen, men jeg tror vi ser en eksponensiell utvikling, der ikke bare antallet spennende øl øker, men hastigheten de fases inn med øker, og aksellerasjonen øker osv.
 
Samarbeid mellom puber - lagt inn av Knut Albert - 3/8/2007 12:41:13
Jeg håper du har rett. Det kan gjøre det lettere mht importert fatøl - spesielt fra England, Danmark og Sverige. Det kan gjøre livet enklere for småimportører, for eksempel Mjødimporten som har obskure tyske øl som de strever med å få ut. Og det kan gjøre det hensiktsmessig med direkteimport. Et tilsvarende samarbeid mellom mikrobryggeriene hadde heller ikke vært så dumt - at de utvekslet noen fat nå og da hadde vel gått an?

2007-03-07

Lenge siden sist

Det er en god stund siden jeg har blogget om øl. Det har bare blitt slik, dels fordi vi har hatt salg av leilighet, og dels fordi jeg har ytterligere fordypet meg i bokprosjektet om øl. Jeg har skrevet på den over ett år med varierende intensitet, men det er først i det siste at det har løsnet litt. For spøk pleier jeg å si at det er et tyve-års-prosjekt, så det er nitten år igjen ... :-)

Jeg tenkte at jeg kunne blogge litt parallelt med ting jeg skriver om i boka. Det blir nødvendigvis ikke sitat, siden boka skrives på engelsk og jeg har valgt å holde bloggen på norsk.

La meg starte med en avlivning av en ølmyte: det at Donald Glaser skulle ha fått sin inspirasjon til boblekammeret mens han satt med en kald og boblende øl i hånda. Dette er en myte som ofte er gjengitt, til og med på websider hos UC Berkeley og til og med hos Berkeley Lab - der han jobbet og/eller jobber.

Men når man graver seg ned i kildene, så finner vi følgende i hans Nobelforlesning ifra 1960:

It should be remarked parenthetially that before making these detailed calculations and experiments [with diethyl ether], I wanted to be sure not to overlook simple experimental possibilities, so I took some bottles of beer, ginger ale, and soda water into my laboratory, warmed them as much as I dared, and opened them with and without a radioactive source nearby. There was no aparent gross difference in the way they foamed. Water, of course, turns out to be just the wrong substance to use in a bubble chamber because it has a large surface tension and a high critical pressure.
Slik jeg forstår det, ønsket han å se om radioaktivteten trigget flere bobler - slik som bobler oppstår rundt urenheter og ved ujevnheter i glasset. Kritisk temperatur er den temperaturen der stoffet ikke lengre er i væskeform, uansett trykk. For vann er det 374°C.

Glaser beskriver også motivasjonen sin for eksperimentene tidligere i samme forelesning: først og fremst ønsket han noe som var i en labil tilstand, slik at en passerende partikkel ville trigge en observerbar reaksjon. Han valgte bort gasser fordi en tilstrekkelig tetthet ville kreve høyt trykk, og han valgte bort faste stoffer fordi han ønsket en tilbakestillingstid på noen få sekunder. Han valgte derfor å bruke en væske der gassdannelse langs partikkelbanen (gjennom koking) dersom den var "superheated", ville være resultatet når en partikkel passerte igjennom. Alt dette er relevant og greit, og det er ikke noe behov for øl her.

Jeg er ingen fysiker, men jeg antar at øl var interessant i denne sammenhengen fordi det passerer en kritisk grense når flaska åpnes og karbondioksid "spontant" bobler ut. Jeg tolker det dithen at eksperimentene med øl ble gjort på varm, men ikke "superheated" væske.

Det er også en annen kilde der Glaser selv uttaler seg om akkurat dette. Sommeren 2006 var det en serie forelesninger på Berkeley Lab ifm dens 75-årsjubileet. En av foreleserne var nettopp Glaser. På forhånd hadde Berkeley Lab annonsert dette foredraget i sin internavis - Berkeley Lab View - måneden før med blant annet følgende beskrivelse:

He will discuss how, inspired by bubbles in a glass of beer, he invented the bubble chamber and detected cosmic-ray muons.
Man skulle tro at dette er noe som trumfer de fleste andre kilder, men i julinummeret er det et review av foredraget hans, og vi kan kanskje sanse en viss slukørethet hos journalisten:
During his talk, Donald Glaser put an end to the rumor that bubbles in beer inspired him to create the bubble chamber, which allows physicists to track electrically charged particles, and which won Glaser the 1960 Nobel Prize. However, he did consider using beer at one point, Glaser said. [...] His experiments with beer left nothing but a stench in the room and raised a few eyebrows, he said. Instead, he filled the tubes with diethyl ether.
Det gjenstår fremdeles et lite spørsmål om hvorfor han valgte øl (og ingefærøl og "farris"), og kanskje var det en øl som satte ham på dette? Men en kald, boblende øl inspirerte ham ikke til boblekammeret og en Nobelpris. Jeg får følge Andrews råd og sende en email til Glaser for å få oppklart de gjenstående uklarhetene.
 

2007-02-13

Funderinger over amerikansk øl

Til middag i dag laget jeg amerikanske hamburgere, ikke sørgelighetene à la MacDonalds, men slik du får dem på en ekte amerikansk diner. Jeg tenkte at det kanskje kunne være greitt å servere lys amerikansk lager, og Millers Genuine Draft og Budweiser var det eneste jeg fikk tak i.

Det er kanskje ikke så vanskelig å gjette hvordan det endte? Opp mot en godt krydret hamburger med flere kraftige sauser, så var det ikke store forskjellen mellom disse ølene og rent vann. Vel-vel, vann er jo også godt til mat...

Jeg ble sittende å studere etikettene. Slike øl-etiketter har sin egen ikonologi - de skal for eksempel helst dekoreres med fremstillinger av bygg og humleplanter. Jeg har ennå ikke sett en lys amerikansk lager som har brukt ris- eller maisplanter i dekorasjonene sine, til tross for at slikt ofte brukes i produksjonen. Dersom du spør dem, så vil de benekte at ris og mais er mindreverdig i forhold til byggmalt, og de vil sikkert komme trekkende med argumenter om smaksnøytralitet, letthet osv.

Men dersom man analyserer deres grafiske profil, så ses lett at stolthet over ris og mais ikke akkurat får et fremtredende uttrykk. Millers Genuine Draft er f.eks. laget av «the finest malted barley, selected cereal grains, and choicest hops». Hmmm, hva menes med «selected cereal grains»? Jo, det er visst hva vi andre kaller mais. At det i det hele tatt er mais i, kan kun leses i liten skrift, vertikalt på kanten av etiketten under den tyske varedeklarasjonen. På andre språk er det nærmeste man kommer «maltsukkersirup».

Det minner meg om en artikkel jeg leste om amerikansk vin, der uttrykk som «Founder's special vintage reserve» godt kunne være trykket på hver eneste flaske fra en produsent, og følgelig var der mer som dekor enn som produktopplysning. Jeg forestiller meg at en fransk vinbonde hadde blitt hakket ihjel av sine yrkesfrender om han hadde forsøkt seg på noe lignende. På amerikanske ølflasker ser det ut til at «finest», «choicest» og «selected» er fyllekalk som ikke er meningsbærende.

Eller hva med «genuine» som er prominent plassert på begge disse flaskene - som forøvrig begge er brygget i EU. Finnes det «Miller False Draft Beer»? Forresten, hvordan kan et flaskeøl være «draft». Det er et uttrykk jeg forbinder med tappetårn, og ølpumper. Men det er kanskje en gråsonetolkning i retning fatøl, slik at det blir «draft» om det har vært pumpet inn og ut av en lagertank i tre?

Budweiser har herlig påstand på etikettene sine: «Our exclusive Beechwood Aging produces a taste, a smoothness and a drinkability you will find in no other beer at any price.» For det første er det som om jeg skulle påstå at mine maleriske evner (jeg har knappest noen) er unike og ikke kan reproduseres av noen andre. Det er sant, men fullstendig intetsigende med hensyn til kvalitet.

Dernest er det trolig en nøkkel at «Beechwood Aging» skrives med store forbokstaver. Det betyr at det er et egenavn, og dermed refererende, men ikke nødvendigvis beskrivende for noe som helst. Hadde de skrevet «beechwood aging» kunne man forventet at det hadde noe med bøk og modning å gjøre, men «Beechwood Aging» kan strengt tatt være hva som helst.

Til sist, utsagnet «Our exclusive Beechwood Aging» gir meg bilder av en mørk, støvete og spindelsvevfull kjeller der gamle majestetiske, svart-muggete bøkefat ligger på rekke og rad. Men det er nok ikke helt slik. Denne prosessen foregår på stålfat, der spon av bøk er spredd utover bunnen. Jaja, men det blir vel også litt bøketresmak av det? Njæ, ikke helt. Bøkeveden vaskes i godt i natron i forkant, nettopp for at det ikke skal avgi smak. Den brukes for å hjelpe ølet til å bli raskere klart, ved at gjæren fester seg til på overflaten av bøkeveden. Hjelper det modningen? Tja, kanskje ved å ha et tynt lag med gjær på en stor overflate, siden det gir større eksponering av ølet overfor gjæren - men det er ikke treets smak som spiller inn. Jeg er heller ikke sikker på hva som gjør prosessen eksklusiv, for den har vært brukt lenge og er fremdeles utbredt i Tyskland. Kanskje har de en patent på en mindre del av prosessen? Dog, det høres fint ut med «our exclusive [process]».

Den virkelig morsomt forvirrende uttalelsen er: «We know of no brand produced by any other brewer which costs so much to brew and age.» Hvordan kan de hevde en slik tilsynelatende blatant løgn? Snubletråden er at den naive, umiddelbare tolkningen er at de hevder at ølet deres er dyrt og eksklusivt og kostbart å lage. (Og likevel er det blant de billigere i butikkene, hmmm...) Men sett at det som de egentlig sier er: Vi kjenner ikke til noe annet ølmerke som det totalt betales mer for i fabrikklokaler, råvarer, lønn, reklame etc. Andre øl kan nok koste mer pr liter, men ikke mer pr ølmerke. Målt på denne idiotiske måten, er ØlveØl fra Ølve på Egge antageligvis en milliard ganger rimeligere enn Budweiser. Er det et meningsfylt utsagn om kvalitet? Nei.

Jeg beklager, men når etikettene blir fylt opp med plussord uten forpliktende mening, med forvridde formuleringer som kun er egnet til mistolkning, med bekvemmelige fortielser og insinuerende symbolbruk, så mister jeg respekten for produktet. Det er mulig at denslags markedsføringsknep virket på 40- og 50-tallet, men jeg tror de har gått ut på dato.

 

2007-02-10

En «ny» brewpub i Trøndelag

Så kom jeg frem på telefonen og fikk verifisert mistanken min: TMB er ikke eneste brewpub i Trøndelag. I Selva i Agdenes kommune finnes «Nekolai Pøbb og Kafe», men det er feil å kalle det en «ny» pub, for det ser ut til at de har vært i drift siden sommeren 2004, med bevilling for tilvirkning hele tiden. Jeg snakket med dem på telefonen forleden, og de kunne bekrefte at de brygget for salg i egen pub. Jeg oppfatter at de er en typisk lokal-pub, og at de derfor ikke har brydd seg med internettsider eller annen utadrettet informasjon. Jeg fant referanse til dem på websidene til «Fremtiden i våre hender» i Trøndelag, der de ble karakterisert som: «Økologisk gårdsbruk med pub. Hjemmelagde hamburgere og sjølbrygget øl.»

Hvilke øl de har varierer. Jeg tror de kan klassifiseres som en brewpub med ett enkelt sesong- eller gjesteøl. Da jeg ringte, hadde de mørk lager, men det virket som om de satset på ingen eller små tidsgliper mellom de enkelte batchene. Formodentlig har de også andre øl i tillegg. Kvaliteten skulle være ivaretatt ved at en tidligere norgesmester i hjemmebrygging bor like i nærheten og hjelper til - jeg tror vi da snakker om noen fra Selven og Vassbygden ølbryggerlaug.

Skal jeg dit ut? Ja, selvfølgelig. Men det er ikke et område med verdens best utbygde kollektivtransport. Området er ikke spesielt overbefolket, og de fleste bussene ser ut til å være skolebusser som går på tider som er krøkkete for et pub-besøk. Derfor er det mulig at et besøk må kombineres med overnatting på et nærliggende motell - men jeg skal spare dere for de siste dagers neddykking i logistikken. Olav, en arbeidskollega av meg, har ektefelle som kommer derifra, og de besøker Agdenes relativt ofte. Han er selv øl-interessert, og har lovet å rekognosere. Mer info kommer etterhvert. (Merk at denne beskrivelsen er kun bygget på få og tildels upresise data, og at jeg ennå ikke har vært der.)

 
Velkommen hit - lagt inn av Anders B. - 2/15/2007 11:11:38
Ja, du får være velkommen utover. Jeg har ved flere anledninger vært på Nekolai, men jeg må innrømme at jeg enda har til gode å smake på det sjølbryggede ølet. Det serveres selvfølgelig alternativt øl også. Det at det er lite kolektivtransport i Ytre Agdenes er i allefall sikkert. Drosje er jo alltid et alternativ, men det blir fort for dyrt igjen. Når det gjelder steder å overnatte, så er heller ikke utvalget stort, men personlig vil jeg anbefale deg å holde deg langt unna "Selva kro og motell" som ligger rett på den andre siden av veien av Nekolai. Jeg har enda ikke snakket med noen som har positive erfaringer å bringe tilbake derifra. Et annet alternativ er en av de flere campingplassene som befinner seg i området rundt, men om de er åpne nå på vinters tid er jeg ikke sikker på, men det skal jo gå an å finne ut. Velkommen hit skal du i allefall være
Request for: Nekolai Pøbb & Cafe - lagt inn av Ric ONeill - 1/30/2008 01:19:00
Hello! My name is Ric ONeill and I ABSOLUTELY LOVE BEER!!! For the past 15 years, I have been collecting anything & everything that is related to Beer (or Cider, Mead, Wine or Sake). My bottle collection alone is more than 3000 bottles (but I have run out of room for any more bottles). I would appreciate it very much if you could kindly send me any of the following items for my collection: • Beer Bottle Labels • Beer Coasters/Mats • Business Cards • (anything else that you would like to send to me) If you are willing to send any of these items, please send them to the following address: Ric ONeill 111 Equestrian Lane Schwenksville, PA 19473-1854 U.S.A. Cheers! Ric P.S.: If you cannot send me labels by mail/post, I would appreciate it if you could send to me (via email) digital copies of your labels and/or coasters. If I receive enough responses, I am seriously considering having a book published for labels & coasters of the world! Thanks again!!!
Collector - lagt inn av Jiri Kunc - 5/28/2008 14:59:34
Dear Sirs, I am a collector of beer labels and beer mats. I Should appreciate to owe in my collection this material concerning your brewery. I am well aware of the fact that you shall have received plenty of requirements. Neverthless,your positive understanding expressed in the form of enrichment of my collection representing also your brewery. Many thanks for your comprehension in advance. My address: Jiri Kunc Mladoboleslavska 667 29421 Bela pod Bezdezem Czech Republic

Storm i et pilsnerglass

For tiden er det Bylarm i Trondheim, med masse ståk og ståhei, men en bestemt liten øl-krangel er verd å kommentere. Deler av arrangementet foregår på Svartlamoen, som er en bydel med mange anarkister, gamle husokkupanter og en del kollektiver. Selv om konfrontasjonsnivået med kommunen var høyt for noen år tilbake, så har støvet stort sett lagt seg, og det virker som partene har funnet løsninger og gjensidig respekt og har begynt å samarbeide. Svartlamoen er blitt en bydel som ikke bare blir offisielt tolerert, men som også setter et spesielt og viktig preg på byen. Det er ikke helt som Christiania, men så er heller ikke Trondheim helt som København.

Under Bylarm brygget det opp til ny konfrontasjon, denne gang med Ringnes, som har en flerårig avtale med Bylarm om enerett til servering av øl. Lamonittene er ihuga ... jeg hadde nær sagt lokalpatrioter, men det gir feil nyanser. De legger stor vekt på ideen om lokalsamfunnet som primærarena, og som nærmere, viktigere og ektere enn storsamfunnet og bedrifter fra langtvekkistan. Og Svartlamoen er bokstavelig talt bare et litt langt steinkast fra E. C. Dahls bryggeri.

Derfor satte de hardt mot hardt, og sa at dersom de ikke fikk servere Dahls, så ville de heller la være å servere øl. I utgangspunktet skulle man tro at dette var uproblematisk for Ringnes, siden de eier E. C. Dahls, og det jo burde være uvesentlig hvilke produkter de håver inn pengene på. Men dette dreier seg om merkevarebygging for Ringnes, og om lokal tilhørighet, solidaritet og kortreist mat for svartlamonittene. Riktignok produserer E. C. Dahls bryggeri både Dahlspilsen og Ringnespilsen, så forskjellen ligger hovedsaklig i følelser og varemerker og prinsipper «og sånnt».

Heldigvis tok Ringnes til vettet og lot dem servere Dahls. Så god og populær viste denne løsningen seg å være, at Dahlspilsen dagen etter også ble tilgjengelig på de andre serveringsstedene under Bylarm. Var det en viktig seier? Tja, for de som sloss for den var den vel det, og symboleffekten er helt klart der. Men hadde det ikke vært for at Ringnes produserer begge pilsnerne, så hadde det neppe vært mulig, og saken ville endt som i Tromsø, der Bylarm ikke fikk selge Mack, eller som på Lerkendal stadion, der Rosenborg serverer Hansa. Selv klarer jeg ikke å forstå hvorfor øl så monomant skal tolkes som pilsner av ett eller annet bestemt merke.

 

Plakaten som forsvant (litt brennkvikt)

Sosial- og helsedirektoret har innskjerpet reklameforbudet overfor bryggeriene, og selv om man kan være uenig i sak, så er det et klart signal om en streng tolkning av reglene. Lokalt i Trondheim har også kommunen midlertidig tatt bevillingen fra Ultra for to uker, hvilket viser vilje til å sette hardt mot hardt også på det lokale planet.

Stor var derfor forbauselsen min da jeg kom inn i en større trondheimsk dagligvarebutikk og fikk se at de hadde hengende oppslag som jeg umiddelbart oppfattet som reklame (selv om det i en mer objektiv verden ville blitt kalt produktinformasjon). Det var en laminert plakat i ca A3-format fra distributøren. (La meg få lov til å være litt vag med detaljene, for jeg er ikke ute etter å henge ut den konkrete butikken.) I tillegg til bilde av ølet i naturlig størrelse og masse beskrivende tekst, så stod det også distributørens firmalogo og -info, deriblant brukernavn og passord til de beskyttete delene av websidene deres. Plakaten stod like ved hylla med det aktuelle ølet.

Da jeg kom hjem, ringte jeg butikken, og fikk snakke med assisterende butikksjef. Jeg forklarte situasjonen, og spurte om de hadde en politikk for skillet mellom reklame og produktinformasjon for alkoholholdige drikker. Han svarte akkurat så vagt at jeg forstod at de hadde de ikke, samtidig som lyden av tape som brutalt ble rivet av lød i bakgrunnen. Han sa temmelig tydelig at dette ikke skulle henge i butikken, og at dette ikke var kvalitetssikret av ham. Han sa at han ikke visste hvem som hadde hengt det opp - men at det uansett var en tabbe.

Han antydet at det kanskje var distributøren som stod bak. Det er jo gjerne slik at distributørene selv setter varene på hyllene. Dersom det er tilfelle, så er det uttrykk for en praksis som må være temmelig geografisk utbredt, i alle fall innen hver enkelt region. Jeg har sett en tilsvarende plakat fra samme distributør i akkurat denne butikken før jul, men da forsvant den av seg selv før jeg fikk tatt saken opp. Dersom dette faktisk er distributøren, så burde det også finnes plakater i andre butikker.

Uansett, dersom du ser slike plakater, så si ifra til betjeningen, helst til butikksjefen. Selv om de initielt reagerer vettskremt, så er det tross alt bedre at vi som kunder påpeker det, enn at en eller annen i offisielt ærend påpeker det. Og la meg være litt overtydelig, jeg synes slik produktinformasjon burde vært lovlig, men det kan være forskjell på hvordan loven burde være og hvordan den faktisk er.

 

2007-02-03

Nytt øl fra Ringnes

I butikken idag snublet jeg over Ringnes Bayersk Lager på boks. Vel jeg av de som prøver alle øl minst en gang, så den endte i handlekurva. Det virket lovende at de reklamerte med «brygget med brent malt». Skulle vi endelig se det første mørke butikkølet fra Ringnes på veldig lenge?

Jeg trengte vel ikke å hisse opp forventningene. Visst er den mørkere enn vanlig norsk pils, men det er en overdrivelse å kalle den mørk. Kanskje kobber eller rav er riktigere. Og så synes jeg den smakte litt salt. Skummet var uimponerende, til tross for rikelig mengde i starten og et nyrenset glass. I tillegg til at de har flesket litt til på fargen, så har de også tatt godt i med humle. Det er et stykke igjen til et IPA-nivå, men det er lenge siden jeg har smakt så mye bitterhet i et norsk industribrygg i butikklasse. Jeg undres på om ikke det er for mye bitterhet for en bayersk lager. Typemålet for ølet er altså en bayersk lager, og ikke en tradisjonell norsk bayer. Kanskje jeg tar mye feil nå, men jeg sitter igjen med inntrykket av at de kanskje ønsket å sikte på en IPA, men ikke ville krysse grensa fra lager til overgjæring. Det er ikke noe dårlig øl, men heller ikke noe å danse gledestrålende rundt i stua for.

Den minnet meg kanskje litt om Nunavut (men mer bitter), som i likhet med Bayersk Lager kom i serien «Ringnes verden rundt» med tema fra ulike steder i verden. Kanskje det er ment som en arvtaker for Nunavut, eller som et enda litt lengre steg ut i den store ølverdenen. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne serien må være rent tap for Ringnes, kanskje med unntak av nettopp Nunavut og Weiss. Etter at de har solgt et par bokser eller flasker til alle oss som «bare må» smake på et øl fordi det er nytt, så har jeg vanskelig for å se at det er så mange som kjøper produkter som Guajiro eller Akairyu. Det er forøvrig lenge siden sist jeg så markedsførere komme opp med navn som skulle være bevisst vanskelig å huske, men i tvillingparene med øl butikkstyrke og alkoholfritt, så har de gjort akkurat det for de alkoholholdige ølene. Det ligger nok en tanke bak, skulle jeg tro.

Så var det etiketten, et våpenskjold med flammer bak --- og er det et par horn jeg ser der på toppen av våpenskjoldet? Hvor har jeg sett dette før? ... tenke ... aha, er ikke dette hvordan Jämtlands Hell har sine etiketter? Litt sjekking viste at det var temmelig mange like elementer, men ikke nok til at det var for mange.

Dersom jeg skal summere opp, så er dette ikke negativt, men heller ikke grunnvollskakende positivt. Hvor mange flere varianter av lys-ish lager skal vi oppleve i Verden rundt-serien før vi ser noe fundamentalt annerledes. «The answer is blowin' in the wind», ville vel Bob ha sunget.

 
Mer spesialøl fra Ringnes - lagt inn av Gustav - 2/4/2007 19:56:48
I helgens Dagens Næringsliv (lørdagsutgaven 3. februar 2007) så var det på baksida et halvsides intervju med en eller annen leder i Ringnes om spesialøl. Dessverre er avisa nå i søpla, så det blir etter hukommelsen. De skulle ihvertfall komme med flere spesialøl for å møte konkurransen fra mikrobryggeriene, Hansa og import. Prognosene var at dette segmentet i løpet av noen år kunne bli så mye som 20% av ølkonsumet.

2007-01-29

Mulige nye bryggerier (og ikke-bryggerier)

Jeg har drevet litt undersøkelser omkring mulige nye bryggerier, basert på leting på web. Her er hva jeg har funnet, og her har jeg tatt med selv endel blindspor (faktisk flest blindspor). Jeg har med vilje holdt meg borte fra bryggerier jeg kjente til eller hadde hørt om eller sett omtalt tidligere.
  • Christiania Bryggerier Henschien synes ikke å drive med brygging, men har registrert eller forsøkt å registere en rekke gamle bryggerilogoer og -etiketter fra 1800-tallet som varemerker. Det er noen år siden nå, og det kan virke som initiativet (uansett mål) har rent ut i sanden. Omtrent samtidig registerte Ringnes «Christiania Bryggeri» som varemerke, noe som kanskje var et defensivt trekk for å unngå at dette varemerket falt i hendene på noen andre, Ringnes mistet jo Lundetangen etter å ha vist null interesse for det en lang periode. Status: neppe.

  • Trollpils Magnus Holla Sivertsen har adresse på en studentby i Trondheim. Utover enkeltmannsforetaket art, har jeg ikke klart å finne noe om brygging knyttet til dette. På mail svarte han at planen var å ta over markedet når Dahls en eller annen gang la inn årene - hvilket hørtes temmelig ambisiøst ut. Status: ikke hold pusten.

  • Kalfarets kultur fokuserer på mangt og mye, men ifm alkohol ser de ut til å begrense seg til sider. Status: feil banehalvdel.

  • Trønderbryggeriet brygger ikke selv, til tross for navnet. De har hovedsaklig fokusert på utleie og vedlikehold av tappetårn og annet utstyr til barsektoren og enkeltfester. I den sektoren kan det virke som om de har en temmelig høy aktivitet, men jeg vil tro at vi ikke kommer til å se dem brygge selv. Status: misvisende navngivning.

  • Fjordbryggeriet på Fjellgården Gjæra i Norddal er et lite gårdsbryggeri som fikk bevilling for brygging og utskjenkning. De ble presentert på Norge Rundt julaften 2006 (se NRKs websider for opptak), og utfra hva jeg kunne se, så brygget de etter tradisjonelle metoder og med gammelt utstyr. Det virker som de kun serverer til lukkede lag på organiserte turer. Status: i drift, men omfang uvisst.

  • Nordlandsmalt i Bodø står oppført under produksjon av øl, men det er formodentlig som produsent av råstoffer til øl-produksjon, ikke som produsent av øl. Status: bare råstoffleverandør.

  • Restaurant Biff'n i Skien er registerert på samme person som står bra Lundetangen bryggeri i nyere tid. Han er en mann med endel jern i ilden, men er vel først og fremst restauranteier, med blant annet Bryggeriet Pizza og Biff (muligens at det er denne restauranten som går under klengenavnet Biffen?). Restaurant Biff'n er registerert under produksjon av øl for andre selskaper og virksomheter, og det høres kanskje ut som en brewpub (eller -restaurant) var påtenkt. Registeringen er gammel, og tanken er sannsynligvis inaktiv. Status: på is?

  • Horten bryggeri er registrert under produksjon av øl selv om de sluttet med ølproduksjon i 1970. Det er formodentlig bare av sentimentale grunner, for så langt jeg kan bringe på det rene, så er de et rent eiendomsselskap. Status: has-been.

  • North Western Company er et anonymt navn, men det har nettopp skiftet navn fra Chakra Breweries Norway - firmaet bak et øl som er blitt omtalt i ikke akkurat smigrende vendinger i det siste. Der Chakra var registrert under reiseartikler og lærvarer, er North Western registrert også under produksjon av øl. Det er kanskje en indikasjon på at vi kommer til å se flere øl fra den kanten? Dog, dersom vi ekstrapolerer historikken, så blir det trolig import eller lisensbrygg fra dette firmaet. Status: neppe egen brygging.

  • Belysningskompaniet i Kristiansand er - tross navnet - registert under produsjon av øl. Det ser ut til at dette firmaet tidligere har hett «Sørlandsbryggeriet», og det er mer i tråd med registeringen. At vi har hørt lite til dem, og at de har skiftet navn bort fra noe som har med øl er vel indikasjoner på at vi neppe får se noe brygging fra disse. Status: neppe.

  • Martins pub på Lillestrøm søkte sommeren 2006 om bevilling for tilvirkning og servering (ved siden av andre, kommersielle øl), og har tydeligvis fundert på det samme tidligere. Øyensynlig var det snakk om en pub uten matservering, med batcher på 200 liter med estimat på 50 batcher i året i tillegg til øl kjøpt fra grossist. Søknaden ble avslått, blant annet fordi bryggingen av kommunen ikke ble oppfattet som et helhetlig konsept. Status: noen etapper igjen.

  • Nekolai Pøbb og Kafé fikk i 2004 bevilling frem til sommeren 2008 på tilvirkling av øl både over og under 4,75%. Fremtiden i våre hender i Trøndelag refererer til at de faktisk selger selvbrygget øl (men bruker det feilstavede navnet Nekolaj Pøbb og Cafe). Jeg har ikke kunnet verifisere det, men skal følge opp tråden. Status: lovende.

  • Bryggerhuset Gausland i Rogaland har fått bevillig for tilvirkning av øl fra 2003 og utover, men serverer kun til lukkede selskaper. Se bryggerhuset-gausland.no. Pr email har jeg fått vite at de har brygget noen ganger i små batcher, men det virker ikke som om de har et kontinuerlig tilbud. Status: brygger, men bare tidvis.

  • Damgaard Holding AS i Egersund har muligens et ølbryggeri på trappene, men jeg er usikker på om dette er i tilknytning til eller i konkurranse med Berentsen (dvs Egersund Mineralvandfabrik). De ser ut til å være knyttet til en bedrift for skipsutstyr, men holdingselskapet har kanskje ytterligere aktiviteter på trappene? Status: aner ikke.

  • Egge Gård ser ut til å ha fått en tilvirkningsbevilling, men siden de allerede produserer eplemost, så er det formodenlig cider de ønsker å produsere, ikke øl. Status: sider, ikke øl.

  • Leeland Gård i Iveland har profilert seg på jakt, med utleie av hytter. På nettsidene deres nevnes det i forbifarten at servering av maltøl til sluttede selskaper er en del av konseptet rundt hytteutleien. Status: sannsynlig.

Vel, det var en lang liste, og selv om jeg ikke har full kunnskap om alle på lista, så kan det tenkes at andre kan plukke opp løse tråder og nøste videre.
 
Solid arbeid! - lagt inn av Knut Albert - 1/30/2007 09:55:16
Hvis det var en egen SKUP-pris for ølbloggere, hadde du herved vært nominert. Det kan hende markedet for mikroysterier begynner å bli mettet, og at man nå satser på øl og sider. (Personlig tror jeg ikke det potensielle sidermarkedet i Norge er særlig stort, men jeg håper jeg tar feil!) Jeg har mest sans for Egge gård, der du kan få dem til å komme og brøye og strø - og samtidig få dem til å ta med en kasse sider. Det kalelr ejg full servicepakke!

Nett-razzia fra Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir, tidligere Rusmiddeldirektoratet) har nylig gått bredt ut mot norske bryggerier med fokus på nettsidene deres. Det som mange oppfatter som produktinformasjon, blir av dem behandlet som reklame, og reklame er jo forbudt. Dette gjelder mange. I alle fall følgende ser ut til å ha fått henvendelse fra SHdir (utfra postjournalen deres), med et krav om tilbakemelding innen 15 februar.
Ringnes (19/1)
P Ltz Aass (19/1)
Lervig Aktiebryggeri (17/1)
Storms chem laboratorium (12/1)
Atna Bryggeri (12/1)
Nordkapp Mikrobryggeri (22/12)
Hardanger Saft- og Siderfabrikk (22/12)
Kalfarets Kultur (22/12)
Farmen Gårdsbryggeri(31/10)
Selv om det her er mest bryggerier, så er det et par som skiller seg litt ut fra de andre. Noen lager andre ting enn øl, men det er alkoholpolitisk ikke fundamentalt forskjellig. Storm lager barprodukter og essenser. Utfra datoene virker det som om det er de minste som er kontaktet først, mens «storfisken» Ringnes først er kontaktet 19 januar. Vi ser også at de har arbeidet seg gjennom bryggeriene, og tatt noen om gangen.

Den som kanskje skiller seg mest ut, er Farmen - og det har vært en diskusjon om dem på forumene til både bryggeri.net og Norbrygg.

Det spesielle med Farmen er at det er en hobby-hjemmebrygger som har laget hjemmesider for bryggingen, med proft utseende. Ikke noen tapebiter med uleselig håndskrift på deres flasker, nei - men pene, trykte etiketter med søtt og forseggjort design. Har SHdir bommet og trodd Farmen var en kommersiell leverandør. Nei - den forklaringen rimer ikke helt. Såvidt jeg kan se, har alle de andre som er blitt advart fått sine bevillingsnummer oppgitt. De har ikke bare «snublet» over en side og sendt brev til første og beste adresse med krav om endring av sidene. Direktoratet har sannsynligvis gått systematisk igjennom registeret sitt over bevillingsinnehavere og sjekket deres hjemmesider.

Det er også noe annet som gjør at Farmen skiller seg ut fra de andre: tidsaspektet. De fleste bryggeriene ser ut til å ha fått brevene sine fra SHdir utover fra desember, men for Farmen er det listet tre brev i brevjournalen (søk etter «Farmen» i postjournalen). Det første er datert i midten av oktober, og synes å være en forespørsel til Farmen om tilvirkningsbevilling (NB: alle brev er merket «Fra», trykk på «bestill» for å få frem hvorvidt de faktisk er «fra» eller «til»). De to siste er fra slutten av samme måned, og det siste av dem ser ut til å omhandle reklame for alkoholholdig drikk, formodentlig med henvisning til websidene. SHdir startet hjemmeside-razziaen knappe to måneder etter at spørsmålet tilsynelatende kom opp i en brevveksling med et hobbybryggeri med lekre websider. Timingen kan kanskje tyde på at nett-razziaen ble trigget av brevvekslingen mellom SHdir og Farmen, snarere enn at Farmen var ett av mange bryggerier som ble mål for razziaen.

Men tilbake til nett-razziaen. Den trenger ikke å være noe ragnarokk for mikrobryggeriene, tvert imot. Millimetertolkningen til SHdir er kanskje i tråd med lovens og forskriftenes bokstav, men samtidig setter det søkelyset på hvor overmodent en endring og oppdatering av dette regelverket er - og det er politikernes bord. Gårdsmat, kort-reist mat, lokalproduksjon, tradisjonelle varer osv er på vei inn, og et tungrodd regelverk helper bare de store og sterke ved å hindre de små og sårbare. Dersom EU-tilpasning skal ha troverdighet, så må vi snart se en tilnærming til det fremherskende regelverket i EU mht alkohol, og ikke en panisk tviholding på forelda strukturer i håp om å beholde dem for evig og alltid.

Er jeg for alkoholreklame? Vel, jeg er ikke spesielt glad i reklame i det hele tatt, og det gjelder også alkoholreklame i like stor grad som annen reklame. Derimot er jeg for produktinformasjon, dvs den informasjonen som du selv kan oppsøke, som ikke hopper på deg fra «avisbilag» og utendørs reklametavler. Jeg kan i farten ikke huske å ha sett ett eneste norsk bryggeri ligge på feil side av gråsonelinja mellom reklame og produktinformasjon, og dersom bryggeriene har brutt reglene, så må reglene endres.

 
Forlsag fra Venstre - lagt inn av Knut Albert - 1/30/2007 09:59:37
TV2-nyhetene hadde et nyhetsinnslag fra Hardanger forleden, der det ble påpekt at all dekningen av øl og vin i avisene samt polets informasjon gjør det til en grov forskjellsbehandling at man ikke kan legge ut forholdsvis nøktern produktinformasjon på nettet. (En annen sak er jo at norske forbruekre lett finner informasjon på utenlandske nettsider, også på nordiske språk.) Fire av Venstres representanter har levert et forslag til endring av alkohollovgivningen på dette punktet, så får vi se om det kommer noe ut av det.
- lagt inn av Magni - 1/30/2007 23:34:18
Her er framlegget frå Venstre: http://www.venstre.no/vev/hovedsiden/arkiv/S00B01A04
MQXZySHEzRKy - lagt inn av tosmfyoi - 2011/6/12 10:03:54
eoEgui <a href="http://uuhovbvcujrj.com/">uuhovbvcujrj</a>
fMDWMHTWZZuMWO - lagt inn av joviwtjpwy - 2011/6/13 11:03:40
GgEiXF , [url=http://aivjxjgyaeom.com/]aivjxjgyaeom[/url], [link=http://nvsfleeavenm.com/]nvsfleeavenm[/link], http://niehivxbqjxq.com/

2007-01-24

Hurra, vi er blitt villa-eiere

Magni og meg har fått tilslaget på en villa. Der blir det hjemmebryggeri i kjelleren, privatbar på loftet og svale boder for lagring av øl. Det hele ble feiret på en nærliggende pub med Ølve på Egge ØlveØl og JubileumsØl, Midtfyns Ale, Youngs Special London Ale, og Nøgne Ø Imperial brown Ale (delt med Magni!!), og en god porsjon skisser og planlegging. Jeg kommer tilbake til dette etterhvert.
 
- lagt inn av Møll - 1/24/2007 14:06:45
Jammen, gi oss URL til prospektet, da! Teaser...
- lagt inn av Magni - 1/25/2007 23:52:59
http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=9195227
Villa - lagt inn av Yngvar - 2/1/2007 13:28:01
Grattis!

Et hundeliv

Ok, så dere har sikkert allerede sett det, men en nederlender har startet med et spesialøl for hunder. Det er uten alkohol. Se her. Ja, det måtte vel komme.

Hunder tåler visst forresten ikke endel ting som vi mennesker tåler (og sikkert også omvendt). Det sies at de blir dårlige av kakao, og at også humlerestene etter koking ved brygging kan drepe en hund. At enkelte hundeiere faller for alskens sære ting til sine kjeledegger, det er egentlig gammelt nytt. Jeg tror jeg har sett vannseng for hunder, bløtkake for hunde-fødselsdagsselskap, julenissedrakt for hunder osv. Har jeg skrevet meg litt langt unna øl nå?

 

2007-01-23

Første nummer av Beeradvocate

Idag kom første nummer av Beeradvocate i posten. Det må være over ett år siden jeg startet abonnementet. Det var med åpne øyne og en god magefølelse jeg gikk inn på et abonnement for et tidskrift som ville komme i det som dengang var fjern fremtid. Og ventetiden har vært verd det.

Det er et elegant tidsskrift - selv annonsene er forseggjorte, og det aner meg at mange annonsører må ha blitt filtrert bort på grunn av undermåls design. Artiklene virker interessante (selv om jeg ikke har fått tid til å lese dem alle). På overflaten kan det virke som ett av disse bladene med masse form og lite innhold, men ved nærmere ettersyn ser det ut til å gå langt tilstrekkelig i dybden. Personene bak tidsskriftet - brødrene Ahlström - har i mange år drevet beeradvocate.com, der mye godt redaksjonelt stoff har dukket opp i tillegg til ølnyheter, intervjuer, reviews osv. Ja, det finnes andre, som ratebeer.com, men Beeradvocate er allikevel noe mer, synes jeg.

Som brødrene selv påpeker i sin første leder, så finnes det få gode, månedlige tidskrifter for øl-forbrukere. Det finnes flere for hjemmebryggere, for kommersielle bryggere, men ingen (ifølge dem) for de rene forbrukerne av øl. Det er kanskje en litt sterk påstand, men allikevel heller ikke veldig langt unna en viss sannhet. Vi må se bort ifra andre språk enn engelsk, Camras utgivelser (i UK) og f.eks Ale Street News (seks nummer pr år) - og da er det ingen overflod igjen.

Uansett stiller Beeradvocate i en egen klasse pga design, og den minner meg om tidlige nummer av Wired. La oss håpe at den blir like nyskapende og spennende. På den negative siden kan anføres at det nesten utelukkende handler om amerikanske forhold, og at transporttiden gjør at vi i Norge ligger et helt nummer etter USA, men akkurat nå skal ikke det ødelegge gleden.

 
- lagt inn av grove - 1/23/2007 09:45:07
Interessant. Jeg fikk selv det første nummeret i posten i går, så det kan virke som om forsendelsene er god synkroniserte. Jeg er enig i det du skriver om kvaliteten på magasinet og det gjennomførte designet. Det gjenstår å lese flesteparten av artikkelene, men førsteintrykket er utvilsomt positivt. USD 19.95 (per år resten av livet) er heller ikke så ille for et årsabonnement. :)
Beer World - lagt inn av stig holm - 1/23/2007 20:31:02
magasinet "Beer Wold" (UK) blir også utgitt 6 ganger i året - fokuserer ikke bare på UK.
Tja - lagt inn av Knut Albert - 1/26/2007 13:25:26
Fine bilder, særlig i annonsene, og en kjempeflott kalender. Man jeg synes ikke det var noe særlig i artiklene som fikk meg til å bli klokere.

2007-01-22

R.I.P. Baatbryggeriet

Vi visste at de slet, at de mistet lokalene - men vi håpet at de skulle skaffe nye; at de solgte bryggeutstyret - men vi håpet at det var for å kjøpe nytt og større anlegg. Det var oppmuntrende at websidene deres inneholdt positive nyheter datert desember 2006, men da det ble påpekt at disse nyhetene refererte til ting som skulle skje tidlig i 2006, så kunne det virke som det var feildateringer. Jeg sendte en mail for å få det avklart, og svaret var svært konkret og nedslående:
Baatbryggeriet ble avsluttet i september 2006, den formelle nedleggelsesdatoen er 06.01.2007. Utstyret er solgt.
Baatbryggeriet var tidlig ute, og var blant de første etter Nøgne Ø med flaskemodnet øl i Norge. De holdt det gående ganske lenge, og jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv for at jeg aldri fikk somlet meg til å besøke dem. Det er ganske typisk, er det ikke, man går rundt og tenker på det, men så blir det liksom aldri noe av. Jeg får heller forsøke å ta litt mer initiativ i andre tenke-på-saker.

Båtbryggeriet hadde to øl, en Styrbord (pale ale) og en Babord (brown ale), beskrivende nok med grønn og rød flaskekapsel. Såvidt jeg vet, så drev de det på ren og skjær innsatsvilje og lite lønn, med arbeid i helger og på kvelder, noe som ikke er helt uvanlig i mikrobryggeribransjen, både i Norge og ellers. Vi får håpe at de i det minste fikk mye glede av arbeidet.

De fokuserte på nærmiljøet sitt, og gikk således andre veier enn de andre mikrobryggeriene som produserte på flaske. Der andre har fått betydelig eksport, både ut av landet og ut av sin lokale region, der var det Molde og Vestnes som deres fokusområde. Det er kanskje et poeng å ta med seg, at markedet for mikrobrygget øl er såpass glissent, at man må ha et stort nedslagsområde og god distribusjon for å kunne drive godt. Alternativet er å satse på lokalpatriotisme, men selv det er vel ingen sikker oppskrift.

Vel, farvel til Baatbryggeriet ...

 

2007-01-20

Ølsalget stengt på Ultra i to uker

I går var det et sørgelig syn som møtte meg på Ultra - butikken som har det dsidert beste utvalget av butikkøl i Trondheim. I kontroller i april hadde det blitt avslørt at seks kunder hadde forsynt seg med øl etter kl 18.00. Saksbehandlingen hadde vært treg, men nå var altså straffen klar og soningen påbegynt: forbud mot ølsalg i to uker.

Dette kommer parallelt med andre saker der Trondheim kommune viser muskler overfor de som satser på at det er enklere å få tilgivelse enn tillatelse. I byggebransjen har det i høst vært flere saker der entreprenører er blitt tvunget til å følge regelverkets bokstav i stedet for ulike kreative tolkninger. I en sak måtte et betydelig antall beboere på ubestemt tid flytte fra av sine nye leiligheter til hotell. At man kontrollerer at reglene overholdes og følger opp brudd på dem er positivt, for da gis ikke fordeler til de useriøse aktørene som egentlig ikke bryr seg. Og dermed blir det bedre levevilkår for de seriøse.

Jeg stusser litt over at Ultra er den første og den eneste som dette har skjedd for. Forrige slik sak var visst i 2004, så det skjer ikke ofte. Men antagelig har Ultra vært blant de første som ble kontrollert, og så har de andre butikkene sett virkeligheten i hvitøyet og haste-bedret seg.

Utfra avisdekningen av saken er i alle fall et punkt blitt avklart. Det er lov til å betale for øl etter klokken seks, bare det er hentet i hyllene før klokken seks. Dette var mye av årsaken til problemet, for en kunde kunne komme i kasse fem over seks med en flaske øl og si at han plukket den i hylla ti minutter før. For betjeningen i kassa er jo dette umulig å sjekke, og når ølseksjonen ble «stengt» ved å legge et teppe over kassene, så var det bare et tidsspørsmål før noen benyttet seg av det. Ultra har omorganisert ved å flytte ølet inn i en alkove eller et avlukke som kan stenges av med låsbart gitter. Og de skal ha ros for informasjonen, for de har ikke forsøkt å bortforklare eller underslå hva som har skjedd. Butikker som fremdeles bruker teppemetoden har formodentlig en selvpålagt tidsgrense for å ta ølet gjennom kassa.

Inntil videre får vi stå og riste i gitteret og sikle på godsakene et par uker. En liten lettelse er det at Smart Club i Trondheim også har begynt å føre Nøgne Ø, og at ca ti ulike øltyper fra Nøgne Ø nå er tilgjengelige på Naboens. Ja, og så har man jo hamstret litt til heimen, så det skal vel gå greitt.

 

2007-01-19

Ølve på Egge - endelig i Trondheim

Idag ble Ølve på Egge endelig tilgjengelig i Trondheim. Jeg hadde fått et tips om det ville komme inn på Naboens, og dukket opp like etter arbeidstid. Jeg ble ikke skuffet. De hadde to av ølene deres: ØlveØl og Jubileumsbrygget for 150-års-jubileet for Steinkjer.

Jeg smakte første gang på ØlveØl da det ble sluppet på Vikingefestivalen på Egge (sommeren 2004?). ØlveØlet har endret seg en del siden den gang, synes jeg. Da måtte bryggeren visstnok kompromisse med «damene» som krevde mindre bitterhet på ølet. Fargen var også lysere, synes jeg å huske. Idag gav dette ølet nærmest en følelse av porter. Ja, det var nok einerlòg i den, men det var noe tilbaketrukket i smak. Den hadde en dyp brunlig burgunderaktig rødfarge, med brentsmak og kanskje litt kornsmak. Jeg likte den.

Jubileumsølet deres var temmelig annerledes. Det var langt lysere, nesten pilsnergyllent, men med en disighet. Det var ikke så veldig mye CO2 i det, men det var allikevel en friskhet - som trolig kom av rikelige mengder med einerlòg - og langt mer enn i Ølveølet, virket det som. Egentlig lå denne ganske tett opp til hvordan jeg husker det opprinnelige Ølveølet. Det var ikke spesifisert noen ingredienser på etiketten, og kanskje det var gjort for å slippe å bytte etiketter dersom oppskriften endres. Men det gjorde at det var umulig å se at dette var et øl med einerlòg. Jeg tror allikevel ikke at det bare var noe jeg innbilte meg, for det var en temmelig tydelig og markant smak. Hvor ellers ville man finne et kommersielt øl som var så speselt brygget, uten at det var nevnt på etiketten? De fleste bryggeriene ville gjøre slikt til et hoved-salgspunkt, men Ølve på Egge er ikke kommersiell på den måten. Velvel.

Jeg tror disse ølene har stort potensiale, men det virker altså som om bryggeren ikke føler noe behov for å dytte ølet på stadig flere og nye forbrukere. Dermed blir det en nytelse for de innvidde - de som er vet hvor det kan fås tak i og som kjenner ølets kvaliteter, og jeg kan egentlig leve med det.

 

Lunsj med George ...

Han het visst bare George ... i alle fall var det det hva som stod på visittkortet hans. Jeg traff ham over en øl på Trondhjem mikrobryggeri der vi var med felles kolleger fra NTNU. Jeg spurte ham hva han mente om ølet, og det var tydelig at det var noe spesielt da han svarte «There's no flaws in this beer». Det er slikt en proff svarer - diplomatisk, men korrekt, og med fokus på type-riktighet. Jeg måtte bare spørre og grave mer, og det viste seg at George var en tidligere (og tidlig) brygger hos Oslo Mikrobryggeri.

Hva gjorde han så ved NTNU? Vel, han var post.doc ved den gamle Maskinavdelingen, og om to uker skal han flytte sydover for å jobbe hos et større oljeselskap. Jeg klarte å overtale vår felles kollega til å hanke ham inn på en lunsj for å få vite mer om den tidlige historien til OMB og spesielt Steameren. Jeg har et par kolleger som brukte å kjøpe den på fat på en bestemt pub i Trondheim på 90-tallet, og som fremdeles fabler om akkurat dette ølet. Han fortalte om Steameren, og hvordan den endret karakter da de skiftet lokaler og utstyr, slik at de måtte brygge etter litt andre teknikker. Han fortalte om hvordan de tørrhumlet, om Moss bryggeri, om mikrobryggeriet på Studenten og masse annet interessant fra de moderende mikrobryggerienes barndom i Norge, og ikke minst om mikrobryggeri-bransjen i California.

Det store spørsmålet er: kommer han til å brygge mer Steamer? Tja, selve navnet er faktisk beskyttet (varemerke?). Det er mulig at «Steam Beer» ikke er beskyttet, men «Steamer» er visst det. (De to ølene er visst forøvrig ikke spesielt beslektet.) For tiden hadde han visst mest hjemmebrygging i tankene, men dersom vi i kommende år ser noe nytt bryggeri i Skiens-traktene, så blir jeg ikke overrasket om George Johnson er delaktig. Vi får håpe.

 
Savn - lagt inn av Frodo - 1/21/2007 10:20:44
Spennende, jeg savner også Steamer fra OMB. Det hadde vært stort dersom den kunne gjenoppstå. En periode var den også å få på flaske. Jeg husker fremdeles siste gang jeg kjøpte den på den lokale spesialforretningen for øl, det må ha vært rundt 1998. Da var innehaveren oppgitt over OMB, han mente de var grådige på pris. I utsalg havnet den rundt 24 kr for en 0.33 flaske, noe som gjorde den bortimot uselgelig til de store massene dengang...

2007-01-14

365beer.com - en øl om dagen

Magni har begynt å blogge om øl på livejournal, der øl-delbloggene til henne og flere andre er samlet i et «community» som heter 365beer, der idéen er at man skal smake på og blogge kortfattet om minst ett øl hver dag. Et ypperlig tiltak - jeg er fristet til å kaste meg på, for selv om jeg papirlogger de fleste øl jeg smaker, er det ganske få av dem som kommer ut i elektronisk form.
 
- lagt inn av Knut Albert - 1/15/2007 13:44:47
Du kan jo få bli med oss på ratebeer også!
Ratebeer - lagt inn av Yngvar - 1/15/2007 22:13:54
Knut Albert da, har du ikke sett Anders på RB? Det er ikke så mange han har lagt inn, men har har da begynt.

Westvleteren? I Trondheim!?

Jeg var nær på å få smakt Westvleteren - kåret til verdens beste øl - for noen få år siden, da Magni og jeg var på en ukes ferie i Gent i Belgia. Formiddagene bestod av muséer ispedd litt øl. Ettermiddagene var mye det samme, med unntak av muséene. Vi hadde blinket ut en pub som hadde Westvleteren, men det var så sent på kvelden, og vi var allerede så godt i farta, at det syntes bespottende å kaste seg på det der-og-da, osv. Men neste formiddag ... da skulle vi tilbake.

Men neste dag startet Gentse Feesten, som er et digert marked, og byen flommet over av folk, gjøglere, boder og alt annet som hører til. Normalt er slikt et lykketreff under en ferie. Det fløt av ølsalg og midlertidige pissoarer overalt, og for å kunne betjene alle, hadde mange puber redusert vareutvalget, også puben vi hadde blinket ut. Bummer! Akkurat da var vi nokså slukørete.

Omtrent likedan følte jeg det da jeg på fredagen satt i baren på Naboens og pratet med Klas, en annen ølhund i Trondheim. «Visste du at de har solgt Westvleteren i Trondheim?» spurte han. «Hææ?!» svarte jeg dypt vantro. Men det viser seg at en av byen mer urbane puber (tenk rødvin og samfunnsvitere) også fører et rimelig trappistøl, selv om det varierer hvilket de fører. Ved en anledning i 2006 hadde Clas satt i baren og spottet en flaske trappistøl uten merkelapp - og ganske riktig, akkurat da var det Westvleteren som var trappistølet deres. Prisen var standardprisen deres for trappistøl: 84,-. Nei, de visste nok ikke helt hva de solgte, og Klas kunne sikkert ha kranglet på den prisen, siden flaska «manglet» etikett - men man skal jo ikke tyne lykken for hardt.

Nå har ikke jeg tilstrekkelig vill fantasi til tenke en hendelsesrekke som gjør at en flaske Westvleteren ender på billigsalg i en Trondheimsbar. Men minst ett sted på veien må noen ha gjort en enorm vurderingsfeil i vanvare eller ren uvitenhet. Forøvrig, de hadde visst bare en flaske, så det er dessverre for sent å løpe dit nå. Men jeg sier ikke hva puben heter før jeg har vært innom og sjekket selv.

Update: Rettet en pinlig skrivefeil i navnet på ølet, som selvfølgelig skal skrives med W.

 
Hold oss oppdatert! - lagt inn av Knut Albert - 1/14/2007 13:32:11
Det er interessant å få vite hvordan de importerer ølet også, om de får det direkte fra en utenlandsk grossist.
Gent - lagt inn av Erik and Lisa - 1/14/2007 13:52:45
Hyggelig dere akurat skulle ha besøkt byen Gent. En sterkt undervurdert by i turist og øl-sammenheng. Ofte satt i skyggen av Brugge, som nesten fremstår som en Hollywood kullisse om sommeren. Men på den andre side er det det autentiske som er positivt med Gent. Forresten så kommer min mor og dermed halve slekta mi fra Gent, så jeg er vel ikke helt nøytral i min betraktning. Kanskje vi møtes en dag over et glass Westmalle i denne byen? Erik Hyggelig dere akkurat skulle ha besøkt byen Gent. En sterkt undervurdert by i turist og øl-sammenheng. Ofte satt i skyggen av Brugge, som nesten fremstår som en Hollywood kullisse om sommeren. Men på den andre side er det autentiske som er positivt med Gent. Forresten så kommer min mor og dermed halve slekta mi fra Gent, så jeg er vel ikke helt nøytral i min betraktning. Kanskje vi møtes en dag over et glass Westmalle i denne byen? Erik PS! Forumet vårt på http://venneravno.com/forum3/ er operativt igjen, så kom gjerne innom for en øl prat!
Sikkert et (u)lykkestilfelle - lagt inn av Anders Christensen - 1/14/2007 14:27:56
Jeg vil tro at Vestvleteren ikke ble importert bevisst, men at den dukket gjennom et sært sammentreff av forhold som ikke kommer til å gjenoppstå. Men dersom jeg ser den der, så skal jeg skrike høyt opp (men først etter å ha forsynt meg!!)
Gent og Brugge - lagt inn av Anders Christensen - 1/14/2007 14:37:07
Jeg er 100% enig i at Gent er hyggeligere enn Brugge. Sistnevnte drukner i turister, og det finnes bare fire typer butikker der: de har alle turister som målgruppe, og selger henholdvis sjokolade, blonder, globeliner og vafler. Alle fire selger postkort og fotofilm (ok, det var en overdrivelse, men det føltes sånn). I motsetning drukner turistene nesten i Gent, så du merker dem nesten ikke, og den har mange ikke-turist-butikker og -steder. Forøvrig, Het Waterhuis aan te Bierkant var puben der jeg først fikk smaken på godt øl, ifm reiser for et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Universitetet i Gent på midten av 90-tallet.
Westvleteren - lagt inn av Marijke - 1/14/2007 15:15:33
Det heter Westvleteren med W. Det er vel ikke for mye forlangt å stave navnet på en av verdens mest kjente øl rett når man skriver en blogg om øl?
Oops - lagt inn av Anders Christensen - 1/14/2007 16:40:22
Visst heter det Westvleteren med W. *rødme* Skal rette det opp, takk for korrigeringen.
"Hemmelig" utested - lagt inn av Steinar - 1/17/2007 23:56:30
Mistenker at du forsøker å drive desinformasjon mhp hvilken Trondheimspub det var snakk om. Jeg forbinder den plassen med helt andre ting enn rødvin og samfunnsvitere. Derimot har de et ganske akseptabelt utvalg av noen andre ting du er interessert i....

2007-01-11

En kort (men god) pubrunde

Jeg hadde ikke vært på puber siden før jul, så da anledningen bød seg i kveld, dro jeg først til TMB og deretter til Naboens. Førstnevnte var stappfull allerede tidlig på kvelden - ikke med statsansatte lønningspilsere som først antatt, men med heller med studenter som skulle feire tilbakekomsten etter juleferien. Det ble en stout og en pale ale, hvorav den første holdt må-tilbake-snart-nivå.

På Naboens var det også mye folk, men færre studenter og flere thirty/forty-somethings. Her fikk jeg smakt på den nye Barley Brew fra danske Gourmetbryggeriet. Den kommer på en 66cl flaske og holder 10,5%, så den er nærmere en flaske vin enn en halvliter pils. Det sies at den kommer på polet til lørdag. Den er søt, maltrik, med pepperbitt og lakris, og alkoholisk med vinkarakter. Jeg vil ikke nøle med å karakterisere den under typen barley wine. Det er et øl som egner seg som en all-nighter på en pubkveld (og som tåler å drikkes over en hel kveld) og som får deg til å føle deg snill og positiv. Anbefalingen på flaska om servering ved sju grader bør ignoreres!

Noe av det morsomme med puber, er å sitte i baren og følge med på livet. Jeg har all mulig respekt for dyktig barpersonell, for selv om de tidvis kan ha rolige dager, så er det mange dager da de løper som piska skinn. Dette var en slik kveld. Noen hadde latt ytterdøra til rommet med fatene stå åpent, og i kulden hadde fatene blitt kaldere enn kjøleren, slik at kjøleren varmet opp ølet som kom fra fatene. Det genererte masse skum i nesten alt ølet som var på tapp - et sant mareritt for en bartender på en travel dag, men de taklet det med beundringsverdig ro og profesjonalitet.

Som sagt er det morsomt å sitte i baren og følge barlivet. Det er morsomt å lytte til hva andre bestiller, spesielt når utvalget er som på Naboens. Det er morsomt å lytte til hva bartenderne anbefaler når kundene ber om «noe mørkt» eller «noe spesielt». Det er svarene på slike spørsmål som skiller en ypperlig fra en bartender som «kun» er god; og Naboens har bartendere som kan svare meget bra. Sist men ikke minst er det sosialt å sitte i baren, for det dukker alltids opp interessante personer. I kveld hadde jeg en lang diskusjon om bøker og øl med en antikvar fra Oslo, og han hadde flere tips til bøker om ølhistorie som jeg skal kontakte ham for og følge opp over helga. Jeg gleder meg til det!

 
- lagt inn av Yngvar - 1/12/2007 21:45:34
Barley Brew kommer på polet ja, men prisen på 76 kr for en 66cl flaske er jo helt håpløs... Er forresten tilgjengelig fra lørdag 13/1.

2007-01-10

Hvordan sammenlikne prisnivåer mellom puber?

Parallelt med trekkfuglene om våren, kommer avisenes oversikter over hvilke puber som den billigste utepilsen. For oss som liker variasjon, er disse prisoversiktene nesten verdiløse, for de fokuserer alltid på billigste fatøl.

Men går det ikke an å lage en annen prissammenlikning? En som tar hensyn til at puber gjerne ikke har det samme utvalget, og at utvalget mellom to tilfeldige puber ikke engang trenger å overlappe? Ja, jeg tror det, og jeg skal forsøke å skissere en fremgangsmåte for hvordan dette kan gjøres. Verdien av dette ville være både å få gode prislister over hva ulike øl koster i de enkelte pubene (som en glissen prismatrise), og dernest, å få en indeks over kostnadsnivå, slik at man kan f.eks. si at pub A har et prisnivå som er 22% høyere enn pub B - selv om de har relativt få øl felles.

Første trinn er å samle grunnlagsmateriale, som kort og godt er priser på øl. Det enkleste er å holde seg til flaskeøl, for der er det enklere å verifisere at man ikke sammenlikner epler og pærer mht volum og øltype. Dog, det er ingenting i denne metoden som tilsier at man ikke kan bruke det for også fatøl. Rådataene for prisene er nyttige i seg selv, dels som et skjema over hvilke puber som har hvilke øl og dels for å se hvor man får den billigste ølet av en bestemt type.

Neste trinn er vanskeligere, og jeg har ikke en ferdig algoritme. Det som følger under er et førsteutkast, som jeg vil diskutere med noen som kan statistikk bedre enn meg. Ideen er at man kun kan sammenlikne puber for øl som er felles, og i for disse er det trivielt lett å rangere dem etter pris. Disse pub-rangeringene for hver øltype resulterer så i at en pub har en prisrangering for hvert øl det har felles med minst en annen pub. For hver pub aggregeres så rangeringene, kanskje vektet slik at øl som mange andre puber også har, teller mer enn øl som få andre puber har. Man kommer da ut med et tall for hver pub, og disse kan normaliseres slik at polet (som i denne sammenhengen også er en 'pub' eller rettere sagt utsalg) kommer ut som 1,00. En pub som mot formodning holder priser som jevnt ligger litt under pol-prisnivået, kommer da ut med f.eks. 0,95, mens en pub som ligger godt over polprisnivået kommer ut som f.eks. 1,89. Dersom man viser det i en graf, kan x-aksen være rangeringen, og y-aksen representere utvalget, og de billige pubene med godt utvalg ender i en felles kvaderant.

Siden polprisene er like over hele landet, er det også mulig å sammenlikne puber i ulike byer, selv om det gjøres av to forskjellige person - bare de bruker samme algoritme. Det er også mulig å sammenlikne prisnivået i to puber som ikke har noen øltyper felles, gitt at de hver har øltyper felles med en tredje pub (eller rekke av puber).

Det morsomme er at man til og med kan regne ut prisnivået på utenlandske puber med dette systemet - så sant de har noen øl som er felles (direkte eller via andre puber i samme landet) med norske puber. Her må man være litt forsiktige, for norske øl burde være dyrere i utlandet enn i Norge, pga transport, og dersom det kun er norske øl som brukes for å relatere de utenlandske pubene til norske puber, så ville man da få et tilsynelatende høyere prisnivå for de utenlandske pubene. Tilsvarende ville det være lavere dersom man sammenliknet med lokale øl fra det landet, så det beste er vel å få en miks av ulike øl, og spesielt øl som kommer fra et tredjeland.

Man kan også bruke en slik utregning i motsatt retning, slik at en pubeier kan besvare spørsmålet: hvordan skal jeg prise dette ølet i forhold til mitt nåværende prisnivå. Dersom man først har samlet inn dataene, er det også mulig å skrelle bort moms og alkoholavgift, og dermed regne prisnivå på det gjenværende.

Hva er så ulempene? Tja, det krever en del datainnsamling og litt utregninger. Dessuten regner det bare relative priser, og det sier lite om prisnivået generelt. Anta at alle puber som førte et bestemt øl doblet prisen over natta. Det ville ikke ha noen innvirkning på denne prisindeksen. Det vil si at denne indeksen kun forteller hvorvidt en pub har høye eller lave priser i forhold til andre puber.

Er det måter å jukse på? Vel, man kan jo ta inn øl som ingen andre har, og prise dem hvor høyt man måtte ønske, for sålenge det ikke er noen andre å sammenlikne med, blir prisen på dette øl irrelevant for prisindeksen. Men i det øyeblikket en annen pub tar inn samme ølet, gir det seg utslag. En annen ulempe er at en brewpub aldri kan komme med på denne statistikken, for den selger kun øl som er tilgjengelig der og bare der, og dermed er det umulig å sammenlikne.

Høres noe slikt nyttig ut? Jeg trenger å konferere med noen matematikere og statistikere (gjerne over en øl eller to). Det finnes også ferdige modeller som kanskje kan brukes. Videre er det en diger innsats som trengs på å samle inn data (for ikke å si holde data oppdatert). Men jeg er på gale tanker, eller har dette en mulig nytteverdi?

 
Restaurantanmeldelser - lagt inn av Gustav - 1/14/2007 16:47:32
Restaurantanmeldelser brukes som regel sammenligning med polprisen for å si noe om prisnivå på vin på restauranter, så det burde jo fungere for øl også. For øl som ikke er på polet så kan man sammeligne med listepris fra distributør. Nytteverdi? Tja... Hvor ofte har du latt være å besøke en pub med det ølutvalget og den stemningen du vil ha fordi du tror det er en pub med litt billigere øl litt lenger nedi gata?

2007-01-09

Da jeg kjøpte boka, trodde jeg det var en blanding av pubguide og reiseskildring. Den er det også, men den er så mye, mye mer. Først og fremst er det en personlig bok. Den er selvutleverende, og venner og bekjente får også gjennomgå. Man skulle tro det ble kjedelig, men Ian Marchant puster liv i det.

Er pub-beskrivelsene gode? Ja og nei. Den er ubrukelig som en pubguide, for Marchant beskriver pubene supersubjektivt, basert på korte enkeltbesøk. For eksempel, her er puben på Isle of Jura med den dritings og fyllesjuke bartenderen - han som la ut det ene skjellsordet etter det andre om bareieren - alt sammen gjengitt ordrett i boka. Fotografiet av fyren er til og med gjengitt i boka. Det er neppe store sjanser for at du treffer ham på den puben i fremtiden. En pub kan roses for et godt måltid mat mens alle andre aspekter glemmes. En annen pub kan gis strykkarakter for noe helt irrelevant.

Men stilen passer meg utmerket, for dersom jeg ønsker meg en pub-guide, så går jeg til CAMRA. Marchant har i stedet skrevet en guide til britiske puber generelt, til britisk pub-liv og til britisk pub-kultur. Han har godt og godt skrevet en knakende god bok om pubens historie og posisjon i det moderende Storbritannia - kamuflert som en blanding av reiseskildring og pub-guide.

Og her må det legges til at det ikke er en bok utelukkende om øl, for her beskrives også andre britiske drikker: cider, gin, skotsk whisky, og enda litt til. Og det er heller ikke bare puber som beskrives: han besøker en tvilsom brennevinssjappe med skuddsikkert glass, en hjemmebrenner oppe i åsen, en kirke som deler ut gratis øl til veifarende utfra et legat fra 1132. Og i all utleveringen av seg selv, sin famile og sine venner - så er det et gjennomgående tema som etterhvert utkrystalliserer seg: briters sosiale forhold til alkohol.

Det er en annerledes pub-guide, men den kan på det sterkeste anbefales. Hadde den vært en ren reiseskildning og pubguide, så hadde jeg sikkert lagt den fra meg etter den noen-og-tyvende puben. Det er en fornøyelig bok, en engasjert bok, en alvorlig bok, en rett-på-sak-bok og fremfor alt en vidunderlig bok med mange løse referanser som leseren selv kan nøste opp. Et råd, les den sammen med et godt kart over Storbritannia, for den mangler boka.

 
Tillegg - lagt inn av Anders Christensen - 1/10/2007 00:19:56
Glemte å nevne at boka har enkelte brutale fakta-feil om drikkevarer, så som at whisky må være lagret minst åtte år på fat, og at destilleringen forårsaker røyk i «pagodene» på destilleriene. Det er noen enda pinligere øl-relaterte feil også, men det overlates til kommende lesere :-) Poenget er imidlertid at dette IKKE er en bok man leser for å lære om øl og annen drikke, det er en bok man leser for å lære om briters forhold til alkohol i de sosiale rammene av en pub eller lignende.
Litt for lang - lagt inn av Knut Albert - 1/10/2007 10:40:02
Denne er verdt å anskaffe seg for alle øl-interesserte.Jeg synes blandingen av selvopplevde betraktninger og gjenfortalte anekdoter fungerer bra i begynnelsen av boken, men forfatteren går litt tom mot slutten. Han har på en måte gått tom for vitser, og da går det litt mer trått!

2007-01-08

Enda tre øl ...

Enda tre øl på samme kvelden? Jaaa, Magni er blitt litt streng, og har satt ned foten for nye ølkjøp før vi får drukket opp det gamle. Egentlig er det fornuftig, for det er mye av det som er i ferd med å gå ut på dato. Selv om det meste ølet holder seg utover holdbarhetsdato om det oppbevares pent, så er det ikke noe poeng å ruge på flaskene til de blir dårlige.

Goose Island IPA er tilbake på polet etter lengre tids fravær. Det som trolig skjedde, var at bryggeriet i Chicago skiftet distributør i USA, og dermed ble de tilgjengelig i alle 50 stater gjennom samme distribusjonsnettet som også distribuerer Budweiser (uten sammenlikning forøvrig). Tidligere hadde de en langt mindre distribusjon innen USA. Det var sikkert et riktig valg for bryggeriet, men det førte til at distribusjonskanalen til Norge så ut til å tørke ut. Jeg hadde nært gitt opp håpet om å se dette ølet igjen på polet, da jeg nylig snublet over det.

Ølet er gyllent og sløret med lyst skum. Det er sterkt bittert, nesten grapefruitskall-aktig med masse humlearoma. Fylden er god også. Dersom man liker denne humla - som jeg gjør i ikke altfor store porsjoner - så er det et meget godt øl.

Wychwood Bah Humbug! Christmas Ale er et øl som har vært fast julegjest i noen år nå. Jeg er av tvende sinn mht til dette ølet. Det minner meg for mye om smør og smørkarameller. Utseende er greit med rødbrun juleaktig farge og hvitt skum, og det er masse juleaktig krydder og sødme og fruktighet og alt annet som bør være i et juleøl, men jeg synes det er for mye smørkarameller. Joda, jeg vet at det skal være slik i enkelte engelske øl, men jeg klarer ikke å få det til å bli min favoritt. Jeg vet at det er mye annet godt av smak bakenfor, men det tar overhånd og dominerer smaksbildet for meg. Det er ikke ølet det er noe galt med, det er bare meg :-) Magni, derimot, kjente toffee, sjokolade, karameller, tørket frukt, nøtter rosiner - ja en hel liten julegodtepose. Men jeg klarer ikke å holde kustus på min nese overfor dette ølet. Jaja.

Shipyard Pumpkinhead Ale er et fruktøl, og det merkes at det er noe der. Førsteinntrykket er vinøst, andreinntrykket er fruktighet eller rabarbra-aktig, og det setter øvrige inntrykk fra dette ølet i bakgrunnen. Så slo det meg: det er som gulrotkake med glassur! Gulrot er kanskje ikke hva de har hatt i ølet, men det sies at gulrot og gresskar kan «erstatte hverandre» i et nødstilfelle under matlagning, og det tror jeg på etter å ha smakt dette ølet. Det føles litt eksotisk med et gresskarøl, men i USA har dette lange tradisjoner. Fargen er klar og gyllen. Kanskje det kunne passet til en gulrotkake? Det må jeg prøve en gang, men inntil videre står ikke dette ølet eller denne øltypen øverst på innkjøpslistene.

 
Gresskar - lagt inn av Yngvar - 1/12/2007 20:43:30
Har også prøvd gresskar-øl, men skjønner ikke helt fascinasjonen (mange) amerikanere har for dette. Har du kjøpt flaska i utlandet?
Kjøpt i Sverige - lagt inn av Anders Christensen - 1/14/2007 14:19:34
Jeg tror den ble kjøpt i Sverige, for etiketten tyder i alle fall på det.

Tre lyse øl på en kveld

Først ut var Eggenberg Svetly Lezak som er et øl som nylig har vendt tilbake til polene igjen etter lengre tids fravær. Vel, de fjernet aldri merkelappene, men jeg tror ikke ølet har vært å få tak i siden tidlig i 2006. Jeg synes å huske at jeg tok det opp med importøren eller distributøren på vinmessa i Trondheim i høst, men jeg ser nå at ølet kommer via Strag, og det var ikke dem jeg snakket med. Fra den daværende importøren fikk jeg bare vage svar om hvorfor dette ølet ikke var å få på polet, og at de hadde noen problemer, som forble uspesifiserte samme hvor mye jeg fisket. Jaja. Nå er ølet tilbake, selv om det nå er blitt merket som 'utgått av sortimentet' på polets websider. Men i kjent pol-såpe-stil er det ølet som har kommet tilbake merket med best-før satt til 23 november 2006, som nærmest er før det i det hele tatt kom ut i hyllene. La oss håpe at det kun gjelder de flaskene som er ute i Trondheim, for det er visst rundt 1200 flasker ute i polsystemet.

Ølet er gyllent og krystallklart, men uten at det var imponerende skum på det. Aroma var sterkt fruktig - fersken eller kanskje plommer eller aprikoser. Det var egentlig et underlig øl, spesielt til å være en lager. Det hadde fin fylde og var mykt i munnen, nesten litt for imøtekommende. Rundheten i smaken kolliderer nesten med bitterheten i tvinger seg frem i ettersmaken. Kanskje var det et tilløp til salt? Dog, aroma blir fullstendig dominert av det fruktige, nesten til grensen av det kvalmende. Det er vanskelig å si om det var en skadd flaske, for jeg har ikke smakt det før, og det er mange øl som smaker underlig. Men jeg har lyst til å smake en til - jeg må bare finne noen med en annen datostempling.

Neste øl var en Bass Pale Ale, som er en av de store historiske og velkjente merkene. Den var hakket mørkere enn forrige, og mer brunlig, nesten som en svært lys kastanjebrun. Det var sparsomt med skum her også (er det glassene mine?). Ølet har en bra fylde uten å bli for ekstrem i noen retning. Det hadde en fin tørr ettersmak, fruktighet og passelig, men slett ikke for mye bitterhet, maltrikt, leskende - kort og godt et øl med god balanse. Det er ett av de ølene som er så vanskelig å beskrive, fordi de ligger å balanserer så fint mellom mange ulike smaker - derfor er det vanligvis ikke nok med bare en smaksrunde, det må flere til. Alt er så mye enklere med f.eks. en Mongozo Coconut Beer, for den smaker det samme - dvs Bounty uten sjokolade - hver gang. Men Bass Pale Ale og dens like er langt mer interessante.

Et av de lovende, nye bryggeriene i Sverige er Nils Oscar, og Nils Oscars Farm Ale er deres variant av et gammelsdags gårdsøl. Jeg fikk ikke fra etiketten med meg hva slags øl, for øl ble jo brukt til mange ulike formål - er det tørsteslukkeren til arbeidet? Er det festølet? Er det matølet? Fargen er et sted mellom orange og brunt. Fylden er det ikke noe å si på, for den skummer opp i munnen og fyller opp - men deretter blir liksom ikke forventningene helt innfridd lengre. Det er et lite CO2-bitt, og den har en bitter-tørrhet som ikke falt i min smak. Nå må det sies at flaska var gått ut på dato, men jeg trodde ikke det skulle være et problem. Men etter at den ble varmere, ség det inn en svak papp-smak, så kanskje det var et problem med datostempling allikevel. Jeg bør skaffe en ny flaske ... Likevel, jeg synes det var mye bra med dette ølet,

 
Eggenberg - lagt inn av Magni - 1/10/2007 01:06:34
Det ser ut som "Eggenberg Light Lager" er eit reint eksport-produkt, nesten noko Eggenberg ikkje vedkjenner seg. Eg forsøkte finne ein direktelink til det til ein blogentry om det, men klarte det ikkje - det næraste eg kom var Premium lager, eller svetlý lezák. Etiketten er iallfall ganske lik. (Ved nærare ettersyn står det svetlý lezák, pivo med lita, anonym skrift bakpå etiketten - som med unntak av firmanamn og innhaldsnemning er på engelsk.)
- lagt inn av magni - 1/10/2007 01:08:23
Kan du slenge på ei åtvaring om at man ikkje skal bruke html? :-p
Eksportversjon og HTML - lagt inn av Anders Christensen - 1/10/2007 07:50:59
Ja enig i at det er en vestligrettet eksportversjon de har laget - dersom man ser på etiketten. Angående HTML, så har jeg pleid å rette opp kodene i de kommentarene som har html innebygget (som i ditt nå nettopp), men jeg er enig i at det burde stå der.

2007-01-07

Spådommer

Det sier at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden - men i virkeligheten er det lett å spå, det som er vanskelig, er å treffe. Jeg skal ikke la det hindre meg, for her kommer noen spådommer om øl-Norge frem til neste årsskifte.
  1. I løpet av 2007 kommer minst ett mikrobryggeri til å legge inn årene. Nei, jeg har ikke noen inside informasjon om dette, og jeg har ingen bestemte i tankene - det er bare blitt så mange av dem, at det virker sannsynlig at vi snart begynner å se noen av dem også forsvinne.

  2. I løpet av 2007 kommer vi til å få seks nye bryggerier. Det kan bli litt vanskelig å telle dem, for oppstarten av et bryggeri er like lite noe som skjer skjer på en bestemt dato som at Rom ble bygget på en dag. Likevel, på den offentlige radaren ved årsskiftet om ett år tror jeg det kommer til å være seks bryggerier som ikke er der idag.

  3. Vi kommer til å se den første norske puben med en virkelig håndpumpe som tapper ekte, levende øl - dvs «real ale» fra håndpumpe. Jeg har formeninger om hvor og når, og jeg tror det kommer i år.

  4. Vi kommer til å se det aller første norske klasse-C-ølet. Da de nye klassene kom, endte lettøl i klasse B og pils/bayer i klasse D. Politikerne ville (men torde ikke) la det sterkeste som skulle selges i butikk være klasse C - som i Sverige, men takket store protester ble det ikke slik. Med gjenskapingen av mange ulike øltyper, så kommer vi snart til å få et øl laget i Norge, som skal være såvidt svakt, altså i klasse C. Jeg tror det blir i 2007.

  5. Vi kommer til å se en ytterligere liberalisering av lover og vedtekter rundt alkohol og øl, men uten at skattesatsene senkes særlig i 2007. Disse satsene kommer til å synke, men ikke i kommende år, tror jeg.

  6. I de største byene kommer ølutsalget til å gjøre sitt inntog. Dette har til nå stort sett vært forbeholdt steder der avholds- og mørkemenn regjerer. Ordet ølutsalg har en (ufortjent) dårlig klang, nettopp fordi det impliserer at vanlige dagligvareforretninger ikke kan selge øl. Sannheten er imidlertid at ølutsalgene er de eneste spesialbutikkene for øl i Norge, og nettopp derfor er ølutvalget i Norge ofte best der indremisjonen står sterkest. Jeg tror spesialbutikkene for øl også kommer til de store byene, og at vi ser dem begynne å komme i 2007.

  7. Idag har polet (på nettet) et utvalg av 118 ulike ølsorter. Jeg tror dette har øket til over 140 innen starten på 2008. Selv om polet ikke alltid virker like entusiastisk, så er ølsalget gjennom et monopol en pengemaskin som enhver markedsorientert bedrift ikke kan avhende til svenskehandelen og dagligvarenhandelen. De kommer til å snuble og slikt, men jeg tror de utvider med over 22 nye øl i 2007.

  8. Jeg vet ikke om vi kommer til å se det ferdigstilt i 2007, men jeg er overbevist om at de store industribryggeriene vil kaste seg på mikrobryggeri-treden. Det blir kanskje ikke håndtverksbrygg, men jeg tror vi vil se at de produserer på egne merker - ikke som en spesiell batch på industrianlegget sitt, men som flere, mindre batcher av spesielt øl under egne etiketter, laget på egne, små produksjonsanlegg. Mikrobryggeri-markedet er altfor lukrativt til ikke å ha noen lodd med i lotteriet. Det tar en stund å sette dette opp, men kanskje det kommer allerede i 2007.

Kommer jeg til å ta feil? Tja, sikkert i flere av disse, men det interessante er å se hva man tar feil i, hva man får rett i, og hva man ikke tenkte på.

Fortsettelse følger januar 2008 ...

 
Ganske enig - lagt inn av Knut Albert - 1/8/2007 11:03:49
1. Enig. Jeg tror bryggeritettheten er for stor i enkelte, særlig om man ikke er i stand til å dele på anlegg for flasketapping eller har en pub med et minimum av kunder som kan spasere hjem. (Det betyr ikke nødvendigvis fastboende, man kan jo godt tenke seg bryggeripuber i Trysil eller i Vestfold som har sesong deler av året.)Det er ellers bryggerier som har hanglet en stund - jeg vet ikke om Båtbryggeriet eksisterer ennå?

2. Lillehammer er så vidt jeg vet i gang, Små Vesener i Valdres er vel også snart klar til lansering. Hvor ellers? Hvis man kan drive en bryggeripub i Moss og i Bodø, kan man vel gjøre det på 20-30 andre steder også? Det kunne godt vært et mikrobryggeri til i Oslo også, gjerne øst for Akerselva.Jeg vil gjerne ha mer konkret informasjon i den grad du har det!

3. Cardinal i Stavanger har vel allerede hatt noen cask-kvelder med øl fra Nøgne ø, og det er vel der det er størst sjanse for at det blir noe fast. Jeg har noen tanker om hvordan en optimal ølpub i Oslo (optimal med dagens rammebetingelser) kunne være, det har jeg tenkt å blogge om snart, kanskje i dag. Oslo ligger geografisk gunstig til....

4. Ringnes har jo prøvd seg her, med et produkt jeg tror de kalte "Bright", og Grans har vel også noe slikt i sitt utvalg. Jeg tror man skal konsentrere seg om å brygge bedre lettøl mht lys lager med lavere alkohol. Jeg tror imidlertid det kunne være en ide å brygge et mørkere, mer smaksrikt øl i mer alkoholsvak utgave. Her finnes det engelske øl, inkludert noen brygget i spesialutgave for det svenske markedet, som kan være en inspirasjon.

5. Hvis LO bråker litt mer om handelslekkasje, tap av bryggeriarbeidsplasser i Trondheim etc, kan det hende avgiftene settes ned noe i 2008-budsjettet. Men det er like mye avansen som er problemet. Se på prisforskjellene hos Centra på kvalitetsøl fra hhv Tyskland og England, med ulike importører med ulik profil. Spennvidden er fra 33 til 50 kroner for en halvlitersflaske. Han som selger for 33 har jeg snakket med, og han mener butikken har en svært hyggelig avanse på hans øl også! Når det gjelder annen liberalisering har jeg også noen taknker som jeg kommer tilbake til. Også her skjer det ting i Sverige som kan overføres.

6. Gjerne det. Og hva med polutsalg i de største byene spesialisert på øl? Med prøvesalg av nye øltyper før de lanseres i full skala? Skal vi skrive til den nye direktøren?

7. Salget av sterkøl er nokså konstant, så jeg er redd dette er optimistisk. Men polet har lovet at de "hemmelige" listene skal bli lettere tilgjengelige slik at småskala produsenter og importører blir like synlige som de store. Det jeg hadde øsnket mer var at de beste av de små svenske bryggeriene, Nils Oscar og Jämtland for å nevne to, ble tilgjengelig på polet. (Jeg synes det er besynderlig at ikke noen geskjeftig pubinnehaver i Trondheim har importert noen kasser fra Jämtland, forresten!)

8. Mack har jo fusket litt med mindre batcher av spesialbrygg. Aass distribuerer Haandbryggeriet. Jeg ser ikke helt for meg Ringnes i den rollen med den profilen de har i dag. Kanskje det blir Hansa/Borg?

Noen presiseringer - lagt inn av Anders Christensen - 1/8/2007 18:50:25
1. Under «Diverse» på Baatbryggeriets hjemmesider er det ferske nyheter fra desember, blant annet om at de skifter til 50cl flasker, så jeg er overbevist om at de fremdeles er oppegående. 2. Lillehammer og Små Vesen er allerede inne på radaren, og jeg tror det kommer seks nye som vi ikke i dag har hørt om - men kanskje de ikke kommer lengre i løpet av 2007 enn hva Små Vesen er idag. Jeg har ikke spesifikk informasjon om noen nye - dette er bare en ren spådom. 3. Ble NØ servert fra ekte håndpumpe på Cardinal - dvs at man bokstavelig talt pumper opp ølet ved å dra i pumpa, nesten som en gammeldags vannpost? 4. Ja, sannelig, Grans Lyst Øl holder 3,7% og er fra 2006. Men jeg fant ikke noe fra Ringnes. La oss si første norske overgjærede klasse-C-øl. Enig i at britiske øl f.o.m. WWI kan være en utfordring. 8. Her tenker jeg ikke på at de brygger litt spesielle øl på dagens utstyr, men at de erverver nytt utstyr som de starter mikrobrygging på.

En ikke-spådom er at Jämtlands fremdeles ikke blir tilgjengelig i Norge i 2007, samt at ekte Stjørdalsøl heller ikke i 2007 kommer i salg. Disse to siste håper jeg at jeg tar feil på.

Håper du har rett - lagt inn av Gustav - 1/8/2007 21:40:11
Jeg ville ikke bli overrasket om det kommer mer enn 6 bryggerier. Ikke om det kommer færre heller egentlig, men 6 høres ut som et greit gjettemål. Når det gjelder øl i klasse C så er det vel kommentert, men jeg tviler på at du kommer til å få se overgjæret C-øl. Ølutsalg setter vel en del kommunale vedtekter stopp for, ihvertfall var det slik sist jeg sjekket i Trondheim. Skal noe slikt komme så tror jeg entusiaster må starte det, jeg tror dessverre ikke det kommersielt grunnlag for noe slikt. Vinmonopolet har sagt at de skal satse på spesialutsalg (av samme type som Valkendorfsgate i Bergen) og noen som satser spesielt på øl høres mer sannsynlig ut i mine ører. Når det gjelder ekte stjørdalsøls så er det vel litt mye som mangler ja, men før eller siden burde noen gjøre det.
Nye bryggerier - lagt inn av Knut Albert - 1/10/2007 10:49:22
Det er etterpåklokskap å påpeke at Ringnes kunne etablert noe i de galme Schous- eller Frydenlund-lokalene, men de kunne jo satset på noe i det siste bryggeriet de nedla i Oslo, glimrende lokalisert på det nytrendye Grünerløkka.
Håndbrygget indistriøl - lagt inn av Erik - 1/10/2007 17:15:08
Angående punkt 8 så har Hansa allerede etabelt et eget mikrobrygeri mitt i Bergen sentrum. 3 øl tror jeg er brygget til nå, men ikke lansert for allmenheten enda. Tror det er en pils/lager et hveteøl og en porter. Ikke alt for dristig start, men kan bli interesant. Hveteølet er noe vel forsiktig har jeg hørt, nesten vanskelig å skille fra lageren.
Baatbryggeriet - lagt inn av Yngvar - 1/12/2007 20:53:23
Hver gang jeg prøver sida til Baatbryggeriet kommer det bare opp en blank side, men når jeg prøvde gooooogle nå, så fant jeg en link som virket, til og med med siste nyhet fra desember 2006. Det står riktignok at det ikke vil gå så lang tid inn i 2006 (!) før de nye flaskene vil bli å se, men det er forhåpentligvis bare en feiltasting.
Tid for oppsummering - lagt inn av Yngvar - 12/28/2007 10:47:08
Ikke alle spådommene slo til, for noen av dem må en jo si "heldigvis"!
zfdfsd5 - lagt inn av 2moons dil - 2009/8/24 07:17:24
This is my first time comment at your blog. Good recommended website.

2007-01-02

Dårlig start på året

Jeg var på Vinmonopolet på City Lade idag. Det er den filialen som har hatt øl stående i skråstilte kasser. Neida, de hadde ikke rettet på det. Da jeg var innom før jul hadde de til og med juleøl fra HaandBryggeriet stående i skråstilte kasser (se bilde under fra tidlig desember).

Jeg kontaktet betjeningen i forbindelse med noe annet, og svaret jeg fikk var iblandet kommentarer om at øl solgte så lite, og at det bare ble stående, og at det var bare for spesielt interesserte osv. Jeg fikk ikke inntrykk av at øl ble sett på som noe annet enn masse bry og prakk til liten nytte.

Så spurte jeg om de hadde vurdert å fjerne skråkassene på nederste hylle i ølseksjonen? Nja ... det var ikke så lett å endre på hyllene, sa han mens han holdt på å montere opp igjen hylleseksjoner etter at de hadde vasket under dem. «Men det er jo bare å ta ut en tre-kasse fra hver av tre hylleseksjoner?» Tja ... alle varene måtte stå på sitt bestemte sted, og da kunne man ikke flytte på noe. «Jammen, dere skal ikke flytte mellom hyllene, men bare endre på måten ølet står på én og samme hylle.»

Det var nå blitt tydelig at jeg ikke kom til å gi meg, så «Sjefen» ble budsendt. Jeg frembar forespørselen min for ham, og det første han sa var at bunnfall ikke var noe problem fordi de hadde så stor gjennomstrømning på varene. Det var ren og skjær høflighet som hindret meg i å påpeke at hans underordnede nettopp hadde stått og beklaget seg over at øl ikke solgte og at de visstnok stort sett bare returnerte det når det gikk ut på dato. I ettertid har jeg stusset på om han kanskje oppfattet bunnfall som en defekt og ikke som en egenskap som enkelte øl skal ha. Etterhvert følte jeg meg som fra en tulling fra en annen planet mens jeg stod der og forklarte dette med sedimentering av bunnfall og viktigheten av at flaskene stod loddrett - mens jeg følte det som om megetsigende blikk ble vekslet mellom betjeningen. Jeg skal ikke påstå at det ordrett ble sagt at «dette har ingen klaget på før», men det var slik jeg opplevde det(*). Øystein Svendsen skrev at han fikk løfte fra øl-ansvarlig hos Vinmonopolet i november om at alle filialer skulle få beskjed om hvordan ølet skulle plasseres, men noe slikt pålegg hadde tydeligvis ikke blitt oppfattet på dette polet.

Nåja, også sjefen forstod vel at han ikke ble kvitt meg så lett. Han sa at de skulle rådspørre distributøren. Jeg innså at man kan kun håndtere et visst antall vindmøller på én dag, og fant det tilrådelig å takke for meg og komme meg derifra.

Nå skal vi vel ikke skjære alle pol over en kam, og heller ikke alle ansatte på et bestemt pol - men det er den typen erfaringer som ikke akkurat øker lysten for meg som «særlig interessert» til å handle ølet mitt på det polet. Og da blir det vel en selvoppfyllende profeti at øl ikke selger på det polet. Forøvrig har jeg konkludert med at for håndverksøl fra polet må man uansett regne inn en lagringsperiode hjemme for å bøte på evt hjerterå behandling den har fått underveis - jeg har sett hvordan polet har levert ut belgisk, flaskemodnet øl opp-ned i kassene mellom de andre ølflaskene, for å få plass nok.

(*) Uttrykket «dette har ingen klaget på før» er kampropet for alle selgere og tjenesteytere som egentlig ønsker å si at det eneste problemet sannsynligvis er kunden selv. Det er også en ypperlig måte å sikre seg at man ikke får mer problemer med (eller salg til) kunden.

 
Nytt øl - lagt inn av Arve M Lervik - 1/3/2007 18:00:10
At polet bryr seg om varene de selger er å overdrive (jfr. en sak i vinter der polet ødela tusenvis av liter vin ved å plassere dem under spotlights o.l.). Ellers en liten gladnyhet for ølhunder i januar - danske Gourmet Bryggeriets 'Barley Brew' (10,5%, 76kr, 66cl) kommer på polet 13.januar.
pol - lagt inn av Yngvar - 1/5/2007 21:32:40
Polet... AAAAAAAAArgh!

2007-01-01

Skotsk bartre-øl

Vi ser en «revival» av gamle øltradisjoner, der man leter bakover i historien, og gjenskaper øltyper som egentlig er utdødde. Det er ikke noe uvanlig i dette, for både IPA og Wit har vel vært igjennom en slik oppstandelse. Men etterhvert kommer det en god del særere øl på markedet. Det er vel bare å bifalle denne typen av anvendt øl-arkeologi.

Ett slikt øl er Alba Scots Pine Ale fra Heather Ales. Dette bryggeriet er berømt for å ha vekt til live det skotske lyngølet (derav navnet på bryggeriet). Akkurat det er en historie som er blitt temmelig berømt, og som forårsaket både forskning og artikler, for lyngen som ølet ble laget av har også et aktivt rusgivende stoff, så man risikerer å bli rusa ikke bare på alkohol. (Men ta det med ro, de har sikret at dette stoffet ikke kommer med i ølet som selges!) Men tilbake til Scots Pine Ale. Det er mørkt ravfarget, litt disig, og med vaniljefarget skum. Sålenge det holdt seg rundt kjellertemperert var det ikke mye bartre-duft der, men etterhvert som innholdet i glasset ble mindre og varmere, så kom den sigende. Underlig var det at bartre-følelsen endret seg med de ulike fasene i en slurk, først var det mest bar, deretter var det en litt underlig, treaktig mouthfeel, og etterhvert kom kvaen, men da først i ettersmaken.

Et annet poeng som jeg tror jeg har sett på øl som er smakstilsatt med bartre-avkok, er at de får noen artige lyseffekter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive dem - som når sola skinner på et rom som er fullt av sigarrøyk? Jeg skal forsøke å fotografere det engang. Det synes i alle fall som det bare er disse spesielle ølene som har denne effekten.

Uten bartre-tilsetningen, så ville jeg si det var en ale, og kanskje er navnet et slags ordspill «Scots P(h)ine Ale» ... Det er et fyldig og smooth øl, og fikk meg til å tenke på Caledonian 80,-. Helt initielt var det et snev av sjokolade. Det var brygget med skuddene fra skotsk furu (Pinus alba) og fra gran. Råvarene var «høstet» i mai 1998, og ølet hadde en holdbarhet til august 2007, så det indikerer vel at det var en moden flaske jeg drakk.

Ifølge etiketten er dette en øltype som var vanlig å brygge i det skotske høylandet helt frem til slutten av 1800-tallet. Utfra det lille jeg har kunne lese og tolke meg til, så synes det som om dette ølet er i familie med mange av de norske gårdsølene som bruker einer på lignende måte. Dette understøttes ved at etiketten påstår på at det var vikingene som brakte denne øltypen til Skotland - tja, slike utsagn tar jeg ofte med en klype salt, men her kan det godt stemme.