Til middagen i dag ble det en flaske med kjellertemperert The Red MacGregor fra Orkney Brewery. Den holder 5% på en 500ml flaske. Ganske kort fortalt var det en flaske med et aldeles utmerket øl. Det er neste så jeg må dra til Orkenøyene en gang. Det gir nesten en déja vye fra dengang da jeg smakte på et øl fra Shetlandsøyene (Sjolmet Stout). Akkurat dette ølet var oppkalt etter Rob Roy (Røde Robert), og det minnet meg kanskje mest om andre røde øl fra de britiske øyer.

Nåvel. The Red MacGregor kommer uten ettergjæring. Etiketten avslører ingen sære ingredienser. Ølet er mørkt med masse skum som også holder en relativt mørk farge, men uten å bli ekstrem. Skummet prunes ned etterhver, men forsvinner ikke helt, og etterlater seg bitte lite grann mer enn et snev av blonder på innsiden av glasset. Fargen er dyp maghognyrød, eller kanskje et sted mellom rød te og mørk rubinrød, det er i alle fall sterke og klare toner av rødt. Ølet er klart. Appearence=4.

Aromaen er deilig, og førsteinntrykket mitt var en porter, men uten at det var en porter allikevel. Fremst i aromaen er nok malt, tett etterfulgt av noe røykaktig - Magni mente det kunne være hickory, og det kan nok sikkert stemmer, selv om jeg ikke er noen stor fan av hickory. Aroma=8.

Smaken er fyldig og balansert, Magni gav den en nokså treffende beskrivelse av at den minnet om grillmat. Jo, jeg er ikke uenig i det - for det er røyk og malt og grilling og noe kjøttaktig eller "meaty" i den. Det må være et ypperlig øl til en biff! Jeg synes den var herlig, og Magni var enig med meg, fordi hun sukker over at det ikke gikk an å få tak i slikt øl her i Norge (vi hadde denne med fra Skottland). Jeg syntes å sanse noe nøtteaktig, og i alle fall noe fruktig eller bæraktig. Flavour=9.

Dette ølet er ikke speielt bittert, men det er til gjengjeld ganske søtt - men uten å bli noen søtsuppe. Det har en respektabel utvikling på tunga, fra nesten melkeaktig via fløteaktig til halvpisket krem - det er er slett ikke så ille! Palate=4.

Alt i alt var dette et av de bedre ølene som jeg har smakt på svært lenge, og jeg vil gi Overall=17, og selv det er ikke å gå for høyt - ... hmmm, selv om det er mulig at jeg bare er underforet på godt øl for tiden. Det gir Total=43, og det er vel kanskje litt vel høyt for denne? Menmen, det er en god øl som jeg gjerne drikker igjen.

Et av ølene som kom på polet denne lørdagen er Anchor Porter fra legendariske Anchor Brewing Company i San Fransisco. Den holder 5,6 prosent i en 355ml flaske - det er vel en eksportversjon, tenker jeg.

Den har en dyp kastanjebrun farge, uklar, men uten bunnfall på flaksa, dette er nok eksportversjonen som så definitivt ikke er et levende øl. Skummet holder seg helt ok, det er til og med tilløp til blonder. Det beste med skummet er en mellombrun farge, helt i stil med en kraftig portern, bare så synd at vi så skjelden ser det slik.

Aromaen er preget av malt og kaffe, men også med et svakt krydderpreg. Den har en avrundet mildhet og innbydenhet som jeg har smakt før ... men hvorhen. Tro om det ikke er kombinasjonen av Nøgne Ø batch 100 og Youngs Luxury Double Chocolate Stout som den minner litt om. Jeg tror det må være duften av røstet malt.

Smaken er kraftig, Mye kaffe, malt, brentsmak og en viss søthet i munnen - men det er langt fra et søtt øl, slik som enkelte andre portere kan være. Gir en fløtefølelse, men har temmelig lite karbondiosyd. Noe fruktighet og - tror jeg - noe sitrusaktig i smaken.

Ettersmaken har komponenter av brentsmak, bitterhet og malt, og kanskje også en svak tørrhet et stykke ute i ettersmaken. Den sitter temmelig så lenge og er selvbevisst, markant og aldri så lite ubehøvlet - men absolutt sjarmerende.

Det er et ypperlig øl, og så absolutt noe jeg vil smake på igjen. Det er såvidt ikke noe lyst sommerøl, men kanskje heller en "winter-warmer" ... en øl for en kald vinterkveld når snøstormen suser rundt hushjørnene og du sitter foran peisen.

I dag kom juleølet på tapp hos Trondhjem mikrobryggeri. Jeg var selvfølgelig nede og smakte. Likte jeg det? Ja. Var det himmelsk? Tja, egentlig ikke. Var det interessant? Javisst! Hos TMB er jo ølet et levende produkt, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen av dette fremover mot jul.

Først, fargen var kastanjenøttfarget, relativt dyp brun med sterke toner av rødt. Ølet var uklart - endel mer enn bare tåket. Det gikk raskt å tappe, hadde greitt nok med skum, men uten at det hverken lå lenge eller etterlot seg mye blonder.

Når det gjelder smak og aroma, så tror jeg at jeg må være forkjølt, for det var egentlig ikke så mye av det. Det er den eneste forklaringen jeg kan komme på, egentlig. Jeg stusset litt på om det var krydret, men bryggeren var der nede, og han sa at den ikke inneholdt noe krydder. Likevel, det var et snev av julestemning der. Ikke ingefær, kanel, nellik, kardemomme ... men allikevel noe som jeg ikke kunne plassere. Velvel. Det var endel maltsmak.

Ølet var litt svak på kullsyre, så det var nesten litt glatt og "slick" i munnen, kanskje til og med en tanke dovent. Men dette er vel noe som ordner seg etterhvert som det blir litt mer ettergjæring på tanken, håper jeg. Styrken var det i alle fall ikke noe å si på, for den lå på et sted mellom 7 og 8 prosent, visstnok i klasse G. Styrken gav meg også visse deja-vues av belgisk sterkøl av klostertypen, ikke så mye fordi dette var et øl av den kategorien - langt ifra! - men fordi den delte en viss smak om ofte sniker seg inn i sterkt øl.

Alt i alt, så var det slett ikke ubehagelig. Det er faktisk et av de bedre ølene de har der akkurat nå. Med noen runder til med smaking, så tenker jeg at jeg har bedre grunnlag for å si noe om dette ølet.