Anders myser på livets særere sider

2005-10-25

Rapport fra felten

Trondheim Mikrobryggeri skiftet brygger for knapt et par måneder siden, og nå tror jeg de har syklet gjennom alle ølene slik at det bare er øl brygget av den nye bryggeren - Roger - i stedet for av den gamle - Marco Hacker. Derfor er det kanskje på sin plass med en gjennomgang av ølene deres. Dessverre hadde de hverken porter eller idag. De hadde nettopp gått tom for porter, og det duftet klart av at de tidligere på dagen hadde brygget årets juleøl. Lovende!

IPA-en var blitt markant mye mer bitter. Den har tidligere ikke vært av de mest ekstreme, nesten så en ekte hop-head (don't count me in) ikke ville kalt det en IPA overhodet. Nå var den helt klart blitt bitrere, nesten på grensen mot harskhet. Jeg synes det dominerte ølet for mye, men det er smak og behag. Den hadde også en klar smak og aroma av humle også, men alt dette er jo in-style for en IPA. Jeg skal ikke rakke ned på det som tross alt er en akseptert stil, bare si at det ikke er min stil. Den er under alle omstendigheter absolutt verd en smak, om ikke annet for å smake en markant IPA.

Så var det Trondhjemspilsen. Det er et øl jeg aldri har hatt noe godt forhold til. For det første har jeg et dårlig forhold til pils generelt, og i tillegg synes jeg at TMB har en veldig varierende pils, både i stil og kvalitet. Denne gangen var den mellom strå og gyllen med endel skum - mest fordi den var litt gazzy og boblene regenererte nytt skum hele tiden, med brukbart med bobler. Smaken hadde komponenter av både frukt og citrus, kanskje appelsin? Det var korn i den, og den var temmelig syrlig. Ettersmaken hadde komponenter av brenthet. Jeg vet ikke hva som var mest out-of-style, men det slo meg ikke som en typisk pils. Selv om den ikke var min favoritt, så var den absolutt drikkendes.

Pale Ale har nettopp endret type, der den gamle oppskriften og varebeholdningen ble omdøpt til 'VSOP' - forøvrig en øl som akkurat nå nettopp var gått ut og (vil jeg tro) neppe kommer tilbake. For dagens pale var fargen fin og kobberfarget, skikkelig nydelig med en ekstrem brillians og glassklarhet. Det var mye humle i bådearoma og smak, og jeg syntes den var svakt søt? Likevel, det var ikke et øl som virkelig flesket til. Den var god, og den var bra og den var fin ... men jeg klarte ikke helt å bestemme meg for om den bare var velbalansert eller om den snarere var sjelløs. Jeg må nok smake et par ganger til på denne i ulike sammenhenger før jeg kan felle en dom.

Men bitteren var herlig. Her var en øl med en forbilledlig skumtopp, og tykke lag med blonder på glasset og med markante ringer a la Guinness. Den hadde en fin dyp rødlig kobberfarge og svakt tåke. Bare skummet i seg selv er et eget måltid på dette ølet, og det blir liggende som tykk kremdott - meget imponerende. Men så tar den også sin tid å tappe, da. Det er masse kaffe og sjokolade i aromaen, det får meg til å tenke på mokkabønner. I tillegg er det korn og brenthet i smak, og spesielt i ettersmak som har en markant bitterhet. Akkurat i overgangen til ettersmaken er det en deilig friskhet. Dersom jeg skal kritisere, så blir det bitterheten, som jeg ikke helt blir venner med. Jeg vet ikke hvorfra den kommer. Andrew insisterer at det er en bitterhet som kommer fra brent korn, og det er mulig at han har rett. I alle fall er den markant bitter, og det kan jo ikke være out-of-style for en øl som heter 'bitter'? Den kan anbefales, og er absolutt beste i kveld.

En annen øl som ikke akkurat overdøvet naboene sine var Amber. Den har en ypperlig kastanjefarge og holder et tynt men jevnt og vedvarende skum som gir brukbare blonder. Denne er mild og ble drukket etter de andre ... men jeg syntes den nok hadde lite aroma. Noe fruktighet mente jeg å kunne kjenne, og endel bitterhet og brenthet fant jeg i smaken. Den var svakt tørr og med noen mokka, tror jeg. Den er grei nok, men den utmerker seg liksom ikke blant sine langt mer selvsikre og fremtredne søsken. Dette er også en øl som fortjener litt mer smaking for å se om det er uoppdagede kvalitet som gjemmer seg bak førsteinntrykket.

Til slutt var den stout'en. Det er alltid stout'en til slutt, og den tåler det! Den er dyp vinrød, nesten mot rødlig tjæreaktig svart. Den har skum som holder seg lenge, lenge, lenge, men idag ble det etterhvert litt 'storboblet'. Den har en syrlighet i aroma, sammen med sjokolade og røyk. Tilsammen er det meget bra. Konsistensen er et sted mellom fløte og krem. Det er godt med blonder. Smaken har syrlighet, bitterhet, tørrhet og endel kaffe. Det er masse smak. Et stort øl med mange overganger mellom ulike smaker. Det er imidlertid en ting jeg har å utsette på det. Den har en viss bismak akkurat i overgangen til ettersmaken. Jeg vet ikke hvor den kommer fra men har smakt den flere ganger tidligere på TMB, både i stout og i andre øl. Jeg liker den ikke - men la ikke det hindre deg, Det er et godt øl, og det er vel kanskje heller min smak som er problemet.

- lagt inn av Magni -
Eg drakk Amber, India Pale Ale og Bitter i kveld. Amberen var den klart beste, rund og fin. IPAen var grei, og bitteren var...veldig bitter. I motsetnad til deg skjønner eg godt kor bitterheiten kjem frå, det ville faktisk vere skuffande om ein bitter ikkje hadde bitterheit... Stouten var derimot altfor bitter, synes eg. Den bitre smaken kom spesielt godt fram i kombinasjon med vaniljeis - det var godt, men bittersmaken vart litt for framtredande lell. Skal forsøke med Porter neste gong og sjå om det kjem litt nærare NØs Havrestout (som ikkje er bitter).
- lagt inn av André -
*savne microbryggeriet litt*

2005-10-12

Blogging 'fra' Skottland

Magni og jeg var i Skottland for et par uker siden. Jeg skulle selvfølgelig har myst på livet og lokalbefolkningen og blogget om det der og da. Men jeg hadde forbannet meg på at jeg skulle 'reise lett' og da var en bærbar i bagasjen ikke aktuelt. Kanskje neste gang. Det nest beste var å ta noen notater og spre skottlandsbloggingen ut over ukene denne høsten. Og det har jeg tenkt til å gjøre.

En ting som slo meg var hvordan de tappet øl. Fra Trondheim Mikrobryggeri og andre steder her i Norge er vi vant til at man en øl som skummer mye, den trenger lang tid for å tappes. Man heller eller øser ikke av skummet.

Jeg så aldri noen gjøre dette i Skottland. I stedet fylte de bare glasset opp så skummet rant over, og stoppet når det var en fingerbredd eller to med skum øverst i glasset. Vi besøkte mange puber, hvorav flere var CAMRA local-pub-of-the-year, og de gjorde det likedan overalt. Jeg stusset på dette, og dersom noen kan komme opp med en god forklaring, så tar jeg mer enn gjerne imot den. En mulig forklaring er selvfølgelig at øl er billigere og at det skattes og/eller betales etter hvor mange glass de tapper, ikke etter hvor mange liter de tapper. En annen forklaring er at de har dårligere tid. Men de forklaringene er liksom ikke helt troverdige i mine øyne.

Skummet er av det mest smaksrike i ølet. Boblene - spesielt når de er små - har en diger overflate, og drar med seg proteiner og alskens annet opp til overflaten. Dersom man skummer av ølskummet, så tror jeg man mister en komponent. Men jeg vet ikke. Er det noen som kan oppklare dette for meg?