Om øl og bryggerier og øl-historie og sånt ...

«  Kommende bryggerier 2012   |  Bloggen erklæres OL-fri sone  »

2012-08-03

Da sterkølet ble innlagt

1. mars 1993 ble sterkølet - dvs øl over 4,7% abv - lagt inn på Polet uten senere å bli utskrevet. Dette var kortversjonen av hva som skjedde. Det har vært mumlet om konspirasjoner, men hva skjedde egentlig på bakrommet - om noe? Jeg har gravet i gamle utgaver av Aftenposten, og her er en tidslinje konstruert utfra artikler og leserinnlegg.

Her må det huskes at Aftenposten er enslags Høyre-avis, og Høyre var helt klart imot innleggelsen på Polet, så er det noe sted eventuelle konspriasjoner og dirty-play skulle luftes ut, burde det være nettopp i Aftenposten.

Her er et knippe artikler:

  • 17. april 1991. Det meldes at EF-domstolen har kommet til at øl og vin er konkurrerende produkter, og at de derfor må sidestilles. Med andre ord, om man kan selge øl på 7%, må man også kunne selge vin på 7% med de samme betingelser, skatter og salgskanaler. Frem til da var all (druebasert) vin på Polet og alt (maltbasert) øl i butikk, og ølet fikk ikke lov til å være sterkere enn 7% abv. Med andre ord, skulle man fortsette å ha sterkøl i butikk, måtte også butikkene få selge vin av samme styrke.

  • 7. oktober 1992. I en artikkel Aftenposten avslører Geir Salvesen at man opererer med ulik argumentasjon for ulike målgrupper ifm at sterkølet skal inn på Polet. Ifølge ham skal EF «lures» til å tro at man trekker inn sterkølet på Polet - samtidig som man beholder Vinmonopolet som salgsmonopol - med en ren sosialpolitisk argumentasjon. Men på bakrommet er visstnok det hensynet til å få KrFs støtte til EØS-avtalen som teller, snarere enn reelle sosialpolitiske grunner. Ap kunne akseptere svakvin i butikker, men KrF vil ikke ha det.

  • 20. november 1992. Bryggeriforeningen og Foreningen for norske øl- og mineralvannutsalg (NØMV) er intervjuet og advarer om at overføringen av sterkølet til Polet vil kunne føre til at mange av landets 1800 ølutsalg kan måtte legge ned, spesielt blant de 160 spesialutsalg for øl. Rett nok utgjør sterkølet bare 4-5% av produksjonen, men for spesialbutikkene for øl utgjør salget av sterkøl 20% eller mer. Styremedlem i NØMV Leif Haavind refererer til at i hans egen spesialforretning - Ølspesialisten i Drammen - utgjør sterkølet 55% av omsetningen og er bærebjelken. Han påpeker dessuten at det ikke er noe sosialpolitisk i dette: «De som påstår at det er unge og sosialklienter som kjøper sterkølet, har i alle fall ikke rett når det gjelder min forretning. Prisen er så høy for de sterkeste ølsortene at det er uinteressant for dem som bare er ute etter å få seg en rus. Kjøperne er i hovedsak voksne mennesker som har glede av å prøve forskjellige øl for smakens skyld.»

  • 26. november 1992. Tidligere bestyrer i Vinmonopolet, Bjarne Berg, har et leserinnlegg der han kaller muligheten for at sterkøl tas inn på Polet for et «bastart-opplegg» som «vettuge mennesker som ennå bor i dette landet» må få stoppet. Det er imidlertid ikke ølet han brenner for, men Polets verdighet: «Tross pappvin er det ennå en viss stil over vin- og brennevinsomsetningen her til lands. I fall ølet kommer inn skal jeg garantere at dette får en brå slutt.» ... fordi det vil skje en forsimpling i butikkene.

  • 12. desember 1992. Kommentar om at juleølet vil komme på Polet etter at Stortinget dagen i forveien hadde vedtatt at sterkøl bare skulle kunne selges på Polet. Det ble også referert til påstander fra politikere fra Sp og Høyre om at KrF hadde inngått en hestehandel med Ap om å få ut sterkølet fra daglighandelen mot å støtte EØS-avtalen - noe som KrF selvfølgelig benektet og pekte på at dette var avholdsbevegelsens seier.

  • 14. mars 1993 (to uker etter innføringen). Det meldes om at salget av sterkøl nesten har stoppet helt opp, og butikksjefen i Klingenberggaten kaller salgsvolumet «bagatellmessig». Det var spådd at det skulle halveres, men allerede så tidlig så det ut til å bli større reduksjon enn som så.

Så med andre ord, produkter kan ikke ha ulike regler basert på råvarenes opphav. Eller kan de egentlig det? Her virker det som om jussen spriker. Det er ikke så lenge siden rusbrusen effektivt sett ble dyttet ut av butikkhyllene ved at de ble ilagt spritavgifter i stedet for de lavere øl/vin-avgifter. Men om vi skulle tatt argumentasjonen fra 1992 på alvor, så burde det ikke være mulig å forskjellsbehandle et øl på 4,7% og en rusbrus på 4,7%.

KrF var redde for at det skulle dukke opp vinhandlere på annethvert hjørne. Det var med andre ord ikke sterkølet de var ute etter å få sterkere restriksjoner på. Det var kuet nok som var det - det kunne for eksempel ikke vises synlig i butikken, men måtte dekkes til som om de var porno, nesten som tobakk idag. Salgsvolumet var lite, skatten var forholdsmessig høy og enhver som ønsket mest fyll for penga kjøpte noe annet, som pils. Med andre ord, det var ikke sterkølet som var noe problem, det var visjonen om svakvin i butikker som skremte KrF.

Et moment som ikke nevnt i disse avisartiklene og leserbrevene er at styrkebegrensningnen på ølet også var tvilsom. Og om man skulle tillate øl over 7%, så ville man raskt få noe belgisk sterkøl som bare hadde aksentuert overlappet i styrke mellom øl og vin. Dermed ville man endt opp med å måtte velge om supersterkølet over 7% skulle på Polet eller om vanlig vin skulle kunne selges i butikk.

Det ville ikke forbause meg om KrF og Ap hestehandlet litt her, men jeg ser ikke helt at dette er politisk hestehandel utover det som er ganske så normalt. Det burde ikke overraske noen at KrF ville velge å vingeklippe sterkølet uten grunn fremfor å risikere at vinen fikk bredere distribusjon. Derfor er det nok ikke rom for konspirasjonsteorier her.

 

Legg igjen en kommentar



(obligatorisk)

(valgfri, bruk gjerne http://... eller mailto:...)

(optional)


Hvor mye er to pluss tre - med bokstaver?
Lagre navn og E-postadresse for meg til neste gang

«  Kommende bryggerier 2012   |  Bloggen erklæres OL-fri sone  »